Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker november 2010 Runar Hatlestad

Transkript

1 Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker november 2010 Runar Hatlestad

2 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter Det ble vedtatt at det skal utføres dybdeanalyser av alle dødsulykker fra og med 1. januar 2005 Etter en prøveperiode UG Rykker ut, sammensatt av personell fra distr og trafikkstasjoner, vakt Tilkalles av politiet ved alvorlige ulykker, ikke alltid tilkalt ved sykkelulykker. UAG Presenterer analysene for distr og region Foreslår tiltak Rapporter: ulykke -> Rgion -> Nasjonal Har passert 1000 stk

3 Temaanalyser Lære mer av analysene Startet 2009 Tungbiler Sykkel Sør i 2010 Arbeid på og langs veg Kan en temaanalyse gi andre svar enn analyse av enkeltulykker? Dette har blitt en stor samling av kunnskap Kunnskapen fra analysene lite kjent i org Ønske om å lære mer Satte i gang temaanalysene for å prøve å hente ut mer kunnskap om spesielle temer Sør: Gruppe best av: Vest: Sør:

4 Rapporten Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Hensikt, bakgrunn og mandat Nasjonale mål og føringer for sykkel Dagens kunnskaper om sykkelulykker Datagrunnlag og ulykkesforståelse Fremgangsmåte og analyseresultater Mulige årsakssammenhenger Mulige systemforbedringer Innspill til videre arbeid med temaanalyser og dybdeanalyser Slik er rapporten blitt seende ut Den har følgende oppbygging Jeg skal prate litt om de forskjellige kapitlene

5 Hensikt 1. Økt kunnskap om risiko knyttet til sykling 2. Metodeutvikling av dybdeanalysearbeidet Mener det er for lite kunnskap om sykling i organisasjonen. Dette kommer også tydelig fram i UAG-rapportene. Lite/dårlig dekning av sykkel som kjøretøy. Metodeutvikling:

6 Datamaterialet Datakilder: Forskning og STRAKS ulykkesregister (bakteppe), fokusgruppeintervju (hypoteser) og UAG-rapporter (33 stk) med datagrunnlag (empiri) Styrker: + Mange vegdetaljer (som andre ikke ser) Svakheter: - Bilperspektiv på sykkelulykker: mer opplysninger om bilfører og kjøretøy enn syklist og sykkel - Mye ulykke lite vegsystem Organisatoriske svakheter lite studert (regelverk, systemer, prosesser, samarbeid, kvalitetssikring) Datamaterialet: 33 stk UAG rapporter I den samme perioden: 3000 STRAKS ulykker

7 Fokusgruppeintervju okt 2009 Deltakere: TØI, SL, NCF, Oslo politidistrikt, Ullevål sykehus, Sandefjord kommune, Trygg Trafikk og Statens vegvesen Viktigste sikkerhetsutfordringer: 1. Systemskifter 2. Kryssutforming 3. Manglende vegskulder 4. Opplæring av bilførere og syklister 5. Samspill i trafikken 6. Sikre eksisterende sykkelvegnett 7. Mangelfullt vedlikehold 8. Planleggerkompetanse Systemskifter: Overgang mellom 2 løsninger Viktige elementer i systemet Kryssutforming: Her er det viktig med god sikt. God sikt er grunnlaget for at det skal gå bra. Det er lettere å forholde seg til andre når en ser dem i god tid. Manglende vegskulder: Dårlig plass til syklister og også gående langs vegene Samspill: Lære trafikantene hvordan de skal opptre Sikre: Sette det i stand, utbedre, ta bort fellene Vedlikehold: Hvorfor ska GS-vegen framstå som dårligere og mindre tiltalende enn kjørevegen? Kompetanse: Her står det planleggerkompetanse, men vimå vel også ta med en større del av egen organisasjon.

8 Nasjonale mål for sykling o NTP : Fordoble andelen sykkelreiser o Planlegge sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk i byene o Utfordring: Mer sykling + nullvisjonen o Løsning: Gjøre det både mer attraktivt og sikrere å sykle Fordobling, fordeler: Helse miljø, framkommelighet USA: Helseutgifter pga fedme: 147 milliarder dollar Helseeffekten av sykling, nye undersøkelser kr 16 pr km. Mage sykler, men ikke så mange til/fra jobben som trenings; venter de på bedre forhold?? Sammenhengende nett: Viktig for framkommeligheten, sikre egne arealer Utfordringen: Mer sykling samtidig som antall ulykker skal gå ned. -> Det må bli sikrere å sykle. O-visjonen: Bilde av ønsket framtid hvor ingen blir drept eller livsvarig skadd i trafikken. Gjelder også syklister. O-visjonen bygger på 3 pilarer: Etikk: Alle er unike og uerstattelige. Det er uakseptabelt at mennesker mister livet i vegtrafikken. Vitenskap: Kunnskap om menneskenes tåleevne, analyser av ulykker, utforming av anlegg Ansvar: Myndigheter og brukere må ta felles ansvar.

9 Dagens situasjon: Sykkelanarki Tiltak i etterkant av vegløsninger for biltrafikken (usammenhengende anlegg, systemskifter) Fysisk og juridisk tilrettelagt for sykling over alt I begge retninger på ensidige anlegg Mange typer syklister med ulike behov (framkommelighet, sikkerhet, avkopling, trening) Syklister er trafikkens vann og renner ut der det er ledig plass Usammenhengende anlegg: Dette kan være både GS-veger, sykkelfelt fortau, bred skulder blandet trafikk Systemskifter: Disse er nødvendige men må begrenses mest mulig og utformes godt og hensiktsmessig. Typisk bør det være en type anlegg i sentrum, uten systemskifter. Fysisk tilrettelagt kan kanskje diskuteres. De beste fysiske forholdene finner en vel i kjørebanen. Slett, få kanter mv På fortau, gang- og sykkelveg og i kjørebanen Mange typer syklister: Vi kan ikke tilfredsstille alle med ett anlegg. De har også forskjellig oppfatning av sikkerhet trygghet og framkommelighet. Eks: Noen sykler istedenfor å gå, de kan kanskje bruke fortauet? Andre sykler istedenfor å kjøre; Disse ør kanskje sykle i vegen i blandet trafikk eller i sykkelfelt. Trafikkens vann: Også bilister benytter snarveier. Hvorfor er det nødvendig med bommer på GS-veger og stengte veger? Kjøring over grøfter og busslommer for å komme til parallell veg/gs-veg.

10 Trafikantgruppers skadefrekvens! Da knytter det seg vel også størst usikkerhet til tallene for syklister. Det spekuleres mye i hvor stor underrapporteringen er, fra 3-4 ganger og opp til mer enn 10 ganger

11 Drepte og hardt skadde trafikanter fordelt på trafikantgrupper ! Skadde og drepte syklister pr år: 730 Hardt skadde: 67 og drepte:

12 Drepte og hardt skadde syklister fordelt på regioner ( ) X En forklaring på at ulykkesbildet mellom sør og vest endrer seg når man ser på skadegrad i stedet for ulykker, kan være at Region sør er relativt urbanisert uten å ha de største byene. Det kan bety at det sykles relativt mye i mindre byer og tettsteder med fartsgrenser 50 og 60, noe som kan føre til mange alvorlige kryssulykker.

13 Drepte og hardt skadde syklister fordelt på ulykkestyper og fartsgrenser

14 Drepte og hardt skadde syklister fordelt på fem års aldersintervaller i Norge Drepte syklister: Unge og gamle

15 Framgangsmåte i temaanalysen To trinn: Gjennomgang av hver enkelt dødsulykke på nytt med nye spørsmål Finne fellestrekk og bestemte kombinasjoner av medvirkende faktorer (hypotesedanning) Legde nye spørsmål Disse skulle supplere ulykkesanalysene, ikke erstatte dem Alle rapportene ble gjennomgått i fellesskap med de nye spørsmålene Faktadel, vurderingsdel Personrelaterte forhold Lokale forhold på ulykkesstedet Forhold ved vegsystemet Logisk/lettlest Faktorer som bidro til feiltolking Iht HB og beste praksis Årsakssammenhenger: Trenger multivariate regresjonsanalyser Ikke rom for dette i denne analysen Sett litt på : Sikt, kompleksitet og vikeplikt Sammenfall alle 11 Her er det muligheter for ytterliger tudier.

16 211% 178% 682% 293% Tredelt: Personrelaterte forhold ved trafikantene, lokale forhold på ulykkesstedet og bakenforliggende forhold ved vegsystemet Summen av alle prosentene blir flere hundre, 667. Det skyldes at det ble identifisert flere risikofaktorer ved hver ulykke. Vi har prøvd å se litt på sammenfall av forskjellige risikofaktorer. Men dette lå ikke innenfor vårt mandat. Her er det imidlertid muligheter for videre studier.

17 Hyppigst forekommende risikofaktorer Totalt 33 ulykker Vikeplikt ikke overholdt: Komplisert og uforutsigbart: Dårlig sikt: Eldre syklister (65+): Uheldig utformet kryss: Sykkelhjelm kunne ha reddet liv: Uklart regelverk: Uheldig utformet avkjørsel: Blindsoner i tunge kjøretøy: Mangelfullt vedlikehold: 21 ulykker 20 ulykker 19 ulykker 12 ulykker 10 ulykker 10 ulykker 9 ulykker 6 ulykker 6 ulykker 6 ulykker Kryss: 8 av 11 kryss har uheldig utforming Eldre: 12 av 33 var eldre. Ellers 5% -> Høy alvorlighetsgrad Vikeplikt: 21 av 33 ikke overholdt Hjelm: 27 av 33 ikke brukt. Kunne hjulpet i 10. Sikt: 19 av 33 dårlig sikt Blindsoner: 6 av 9 med store. Ellers 4% ->Spesielt kritisk for gående og syklende Barn: 5 av 33 var barn. Ellers 30%->Lav alvorlighetsgrad

18 Hovedproblemstillinger Sikt Kryss og kryssingspunkter Mange sykkelløsninger Rettigheter/plikter Ulike syklister Blindsoner Arbeid på/langs veg Samfunnet har etter hvert fått et rart syn på biler. Ellers i samfunnet er det de som utgjør en fare som pålegges restriksjoner. I trafikken er det de myke som pålegges restriksjonene. I ulykkesomtaler brukes ofte syklist, fotgjenger ellign mens det som regel nevnes bil. Ved å bruke bil tar man bort ansvaret fra den som egentlig er ansvarlig for bilens bevegelser. Også ansvaret for at bilistene skal se trafikken rundt seg er tatt fra dem. De myke trafikantene pålegges/ oppfordres til å benytte refleks, helst vester mv for å synes. Ansvaret for å få med seg det som skjer langs vegen må jo ligge på bilførerne. Dere har jo også laget en film om blindsoner. Blindsoner er sjåførens ansvar, ikke de myke trafikantenes. Hvor mange bilister slakker på farten hvis de ser eldre som ferdes langs vegen?

19 Hovedproblemstillinger Frisikt Her er kravene i håndbøkene. De fleste syklister oppfatter dette som for lite Skal en bil som kommer kjørende i km /t er det behov for en sikttrekant på 20 x 20 m.

20 Hovedproblemstillinger Kryss og kryssingspunkter Vikeplikt ikke oppfattet (vanskelig/uklart regelverk) eller overholdt (siktforhold, utforming, lysforhold, blindsoner) Mange sykkelløsninger Uforutsigbar sykkelatferd, komplisert trafikkbilde og mange konflikter Klargjøre syklistens rettigheter og plikter: Sykling på fortau, i gangfelt, på grønn mann? Ta areal fra kjørebanen til sykkelfelt og bokser? Påby og kontrollere refleksvest og lys?

21 Hovedproblemstillinger Ulike syklister Barn Eldre Trening Hverdag Turist Transport Arbeid på/langs veg Brede avkjørsler Mye tungbiltrafikk Dårlig sikt Dårlig kurvatur Blindsoner Store kjøretøyer Typer syklister: Ofte delt inn som transport, skole, fritid unge, eldre Dette er en inndeling som ikke har de samme kriteriene. Noen ganger ser man på hva den syklende skal og andre ganger på alder mv. Alle ser på SFT som viktig Men det er forskjellig hvordan gruppene vektlegger de forskjellige delene. Noen setter framkommelighet øverst osv Alle ønsker seg vel sikkerhet, men sikkerhet oppfattes forskjellig. Risiko: Større aksept for selvpålagt enn fra for eksempel ras Blindsoner: Ansvaret for blindsonene må ligge på fører av kjøretøyet. Det er føreren som bestemmer over kjøretøyet. Arbeid langs veg: Midlertidige avkjørsler Begrensningene må legges på anleggstrafikken Sikre gode forhold ved passering, også for bilene. Bygge avkjørsler ferdig som første punkt

22 Mulige systemforbedringer Fullgode løsninger Enhetlig og forutsigbart Løsning tilpasset fartsnivå eller omvendt Tosidige løsninger Entydige vikepliktsforhold God sikt for kompensere for vanskelige vikepliktsforhold Planlegge fullverdige løsninger for syklende (og gående) på linje med andre (kjørende) Redusere behovet for å krysse kjørebanen; sammenhengende, helst tosidig sykkelløsning Klargjøre vikepliktsforhold i kryss og avkjørsler (informasjon og utforming) Bedre siktforholdene for å kompensere for vanskelige vikepliktsforhold i kryss Avklare regler for sykling i gangfelt

23 Sykkelløsninger Sentrum Sykkelfelt Blandet trafikk Randsone Atskilt Tosidig Utenfor tettbebyggelse Ensidig GS Skulder Blandet trafikk Risikovurdering av valg av ruter, kryssingspunkter Mer ensartede og forutsigbare sykkelanlegg med ett systemskifte mellom sentrum og randsone Sykling i vegbanen i sentrum (30/40 km/t), på GS-veger (med eller uten fortau) i randsonen (50/60/70/80 km/t) og på vegskulder på landsbygda

24 Innspill Flere temaanalyser Nye spørsmål Alle involverte trafikanter beskrives Lokale forhold Vegsystem Systemfeil Kompetanseheving For eksempel fotgjengere i gangfelt Nye spørsmål for å få til nærmere vurderinger av vegsystem og organisatoriske svakheter Beskrive alle aktørers atferd, analysere svakheter også ved kjøretøyene. Hvordan de opplever systemet mv Kompetanseheving innen dybdeanalyser

25 Vegarbeidsulykker Hensikt med temaanalysen Kartlegge omfanget av vegarbeidsulykker og medvirkende faktorer til dem

26 Vegarbeidsulykker Trafikkulykker som skjer i områder hvor det foregår planlagt arbeid på eller ved vegen og hvor det er en sammenheng mellom vegarbeidet og ulykken. Store og små veganlegg, byggearbeid ved vegen, vedlikeholds- og driftsoppgaver

27 Datagrunnlag Fokusgruppeintervju med eksperter (entreprenører, byggeledere, skiltmyndighet, politi, VTS ) Dybdeanalyserapporter med underlag (1060 stk), hvorav 23 dødsulykker relatert til vegarbeid ble funnet Region nord: 1 ulykke Region midt: 2 ulykker Region vest: 5 ulykker Region øst: 4 ulykker Region sør: 11 ulykker Ikke sikker på om alle er funnet

28 Metode Grundig gjennomgang av alle ulykkene på nytt rapporter, bilder, avhør osv Nytt analyseskjema med hovedvekt på Hvordan trafikantene opplever situasjonen Bakenforliggende organisatoriske forklaringer Presentasjon av resultater Tradisjonell oppsummering av fellestrekk Historiefortellinger

29 Særtrekk ved vegarbeidsulykkene med tilsammen 23 drepte 12 gående eller syklende (52 % mot 17 % i alle dødsulykker) 5 var under 16 år (22 % mot 4 % i alle dødsulykker) 15 tunge kjøretøy involvert (65 % mot 17 % i alle dødsulykker)

30 Trafikantatferd Få grove trafikantfeil : 1 ruspåvirket fører 2 kjørte svært fort Vanlige trafikantfeil: Uoppmerksomhet Feiltolkning Vegarbeidsulykker er normalatferdsulykker

31 Identifiserte sikkerhetsproblemer lokale forhold Mangelfull utforming av vegarbeidsområdet Uheldig utforming av avkjørsler (5) Mangelfull tilrettelegging for gående og syklende (5) Vegbelysningen fjernet (2) Mangelfull arbeidsvarsling, optisk leding og sikring i 2/3 av ulykkene manglende markering av trafikkomlegging manglende varsling og sikring av skjulte farer manglende oppdatering av planer manglende tung sikring mot vann

32 Identifiserte sikkerhetsproblemer - organisatoriske forhold Manglende trafikantperspektiv Ved omlegging av kjøremønster Ved skjulte farer som burde vært varslet (der det ikke pågår aktivt vegarbeid ) Ved sikring (av trafikanter, ikke arbeidere) Byggherrens rolle og ansvar For planlegging og tilsyn av varsling og sikring For vegens tilstand under vegarbeid (trafikantenes sikkerhet) Statens vegvesens ansvar Når andre enn SVV er byggherre

33 Farlig kombinasjon av forhold Lite brukervennlig utforming av anleggsområder + tunge anleggskjøretøy med store blindsoner + førere som primært skal utføre en jobb og ikke være trafikant

34 Ulykkeshistorier For å illustrere typiske sikkerhetsproblemer Trafikantperspektiv Forklare ulykker, ikke fordele skyld Anonymiserte, men reelle ulykker

35 Uklart kjøremønster og manglende sikring mot vann

36 Uklart kjøremønster ved omlegging av veg

37 Dårlig tilrettelegging av anleggsområde og mangelfull sikring av myke trafikanter

38 Uklart kjøremønster i anleggsperioden ved reoppmerking av 3-feltsveg

39 Forflytning av motorredskap i bygater

40 Manglende oppfølging av manglende rekkverk

41 Rettslige etterspill Utførende: 5 dommer, 1 frikjennelse og 1 pågående rettssak 7 henleggelser Førere av anleggskjøretøy dømt for uaktsomhet (selv om de ikke kan påvirke forhold som belysning, fartsgrense, varsling og sikring, utforming av avkjørsler ) Oppdragsgiver: 1 kjent foretaksstraff 1 frikjennelse for grov uaktsomhet (men påpekt uaktsomhet)

42 Oppfølging av analysen Sette TS på dagsorden ifm vegarbeid (i tillegg til HMS) Forbedre rutiner (SHA-plan, arbeidsvarsling og avkjørsler) Tettere samarbeid (byggherre skiltmyndighet) Krav og eksempler i Håndbok 051 Arbeidsvarsling Avklare byggherrens rolle og ansvar Kompetanseheving Kontinuerlig registrering og analyse av vegarbeidsulykker

43 Viktigste tiltak: Risikovurdering av anleggsarbeidet Gjennomføre byggherrens overordnede risikovurdering med et trafikantperspektiv Avdekke farer og utfordringer i anleggsperioden Stille krav i konkurransegrunnlaget (letter oppfølgingen av entreprenøren etterpå) Grunnlag for arbeidsvarslingsplan Framgangsmåte: Del av SHA (Risken)? Del av YM? Egen metode/prosess (som E18 Gulli Langåker)?

44 Anleggsarbeidet på E18 Gulli -Langåker Mål: Ikke flere ulykker i anleggsperioden enn før (1 pr mnd) Ingen skal bli drept eller hardt skadd Følges opp månedlig i anleggsperioden 27 av 31 foreslåtte tiltak etter risikovurderingene er innarbeidet i konkurransegrunnlaget Sammenhengende rekkverk mellom trafikken og anleggsarbeidet Ingen avkjørsler fra E18 Belysning, sikring av kraner, 70 km/t, info-galge etc

45 Er det klart hvem som har ansvaret? For utforming av anleggsområdet (snuplass, sikt, belysning)? For midlertidige avkjørsler? Tilrettelegging for gående og syklende? For godkjenning når arbeidet endrer karakter? Når SVV er byggherre? Når kommunen eller andre er byggherre? Det er uklart. Ny arbeidsvarslingshåndbok skjerper ansvaret for byggherrens ansvar. Endret på slutten bla pga denne rapporten.

46 Sykkelglede Slutt På tross av det vi har vært igjennom her er det allikevel mange som forbinder sykling med glede. Sanseinntrykkene blir mye tydeligere når en sykler. Man får tid til å tenke over ting, klarnet hodet før jobben begynner og renset hodet på veg fra jobb. En rekker over litt, en tur på 8 12 mil bringer deg litt rundt. Her fra torvet i Petra på Mallorca, hvor mange hundre sylister er innom for lunch.