Hold dampen oppe! Lærerveiledning til Den kulturelle skolesekken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hold dampen oppe! Lærerveiledning til Den kulturelle skolesekken"

Transkript

1 Hold dampen oppe! Lærerveiledning til Den kulturelle skolesekken

2 Hold dampen oppe den industrielle revolusjon, oppfinnelser og samfunnsendringer. 2 DEL 1 Praktisk orientering: Mål: Vi ønsker med dette opplegget å gi 8. klassingene i Vest-Agder en innføring i Den industrielle revolusjon og hvordan endringer ute i verden også førte til endringer lokalt. Dette vil vi gjøre ved å se på hvilke oppfinnelser som var viktige i denne perioden og hvordan disse var med på å endre samfunnet og livet til menneskene. Metode: Konservator fra Vest-Agder-museet vil i løpet av en skoletime ha et opplegg i klasserom der elevene får en innføring i den industrielle revolusjon i England og hvilke oppfinnelser som sto sentralt. Deretter vil starten på Norge som en industrinasjon bli berørt, og det vil bli eksemplifisert gjennom lokale virksomheter. Jernbanen og tekstilindustrien var to viktige faktorer for industriutviklingen, både i England og i Norge. De lokale eksemplene som berøres vil derfor være Setesdalsbanen og Sjølingstad Uldvarefabrik. Knyttet til dette gir vi en innføring i dampmaskinens oppbygging og virkemåte. Det vil være en oppgave der elevene skal forsøke å fyre opp en dampmaskin. Det kan være en fordel om elevene i forkant av konservators besøk på skolen har hatt en gjennomgang av aktuelle pensum i lærebøkene. Eventuelt om deler av denne lærerveiledningen benyttes enten i forkant eller etterkant av besøket. DEL 2 Den industrielle revolusjon og framveksten av ny teknologi Fra 1700-tallet og utover vokste det i Europa etter hvert fram flere fabrikker hvor man kunne masseprodusere ulike produkter. Landbruket hadde blitt effektivisert, og derfor ble det behov for færre landarbeidere. Mange flyttet inn til de voksende byene. Maten ble billigere, pengene varte lenger og folk hadde råd til å gifte seg. Det medførte sterk befolkningsvekst. I byene ble det dermed god tilgang på arbeidere til fabrikkene. I England, hvor utviklingen gikk raskest, hadde man god tilgang på råvarer fra hele verden. Man hadde nok av kull i egne gruver, og det fantes rike mennesker som ønsket å investere pengene sine i store bedrifter. Fabrikker ble i de fleste tilfeller lagt på steder hvor man kunne utnytte vannkraft. Men det var ikke alltid tilgangen på vann var tilstrekkelig. Vannkraft ble benyttet til mange tunge arbeidsoppgaver, blant annet til å male korn. Maleri: A Mill at Gillingham in Dorset av John Constable.

3 For å produsere jevnt var man avhengig av sikker tilgang på energi. Flere forsøkte derfor å utnytte alternative energikilder. Tidlig på 1700-tallet hadde man kommet fram til dampmaskiner som ble brukt til å pumpe vann ut av gruveganger. Problemet var at disse maskinene ofte gikk i stykker. Blant annet var sylinderne laget av messing, og det hendte at disse eksploderte. 3 Thomas Newcomen, en smed fra England, utbedret dette ved å lage en stor sylinder av jern. Men maskinen brukte fortsatt mye energi uten at effekten var særlig stor. Tegning av Thomas Newcomens dampmaskin. Illustrasjon fra JPG James Watt tok midt på tallet utgangspunkt i Newcomens dampmaskin, og gjorde forbedringer. Han fikk tilgang på et hardere og smidigere jern, og han kunne benytte en teknikk til å bore sylinderne svært nøyaktig. I 1780-årene fant han en måte å overføre stempelets opp- og nedbevegelse til en sirkelbevegelse. Endelig hadde man en maskin som virkelig kunne konkurrere med vannkraft. Modell av Watts dampmaskin, foto: Nicolás Pérez, hentet fra: r_watt_etsiim.jpg

4 De store bedriftene var avhengige av å få råvarer til fabrikkene og å sende de ferdige produktene ut til kjøpere. Transportmetodene måtte forbedres. England var det landet hvor utviklingen gikk raskest. Der satset private investorer på å bygge ut veiene ved hjelp av bompenger, og det ble laget et omfattende kanalsystem. 4 Sluse ved Gauxholme, på Rochdale-kanalen i England. Dette var en av flere kanaler som ble bygget for å transportere kull til fabrikkene i Manchester. Som en konsekvens av utbygde kanaler sank prisen på kull betydelig. Illustrasjonen er hentet fra: 73.jpg Men transportutviklingen tok et kjempesteg da man fikk dampmaskiner som kunne bevege seg. Det viste seg at jernbanen var både billigere og raskere å bruke. Store ressurser ble satt inn for å utnytte denne muligheten. Jernbanen: Det første og enkleste lokomotivet for skinnelagt bane ble bygget av Richard Trevithick i De tidligste jernbanene hadde lokomotiver som dro vogner nedoverbakke, men måtte ha drahjelp av hester og stasjonære dampmaskiner i oppoverbakke. I 1825 ble den første banen med lokomotivdrift åpnet mellom Darlington og Stockton i England. Det var George Stephenson som først var i stand til å utvikle et lokomotiv som virkelig var godt nok til å bruke som trekkraft på egenhånd. Manchester var den første store fabrikkbyen i verden, og der var det helt nødvendig å sørge for effektiv transport ut til havnebyen Liverpool. Det ble utlyst en konkurranse hvor oppgaven gikk ut på å utvikle et lokomotiv som alene kunne trekke toget på denne strekningen. George og sønnen Robert vant konkurransen. Lokomotivet fikk navnet The Rocket. Illustrasjon av the Rocket, the Mechanics Magazine (1829) Illustrasjonen er hentet fra: -Lpl/NY-LplConexn04b.htm Dette lokomotivet ble utgangspunktet for all videre utvikling av lokomotiver. I de følgende 40 år vokste lokomotivene egentlig bare i størrelse. Fra 1880-årene og utover ble det gjort nye teknologiske forbedringer.

5 5 Her vises en illustrasjon av et amerikansk lokomotiv fra Det har en rekke teknologiske forbedringer i forhold til Stephensons The Rocket, blant annet er det utstyrt med transportør av kull fra tender-vogna og en såkalt overheter av dampen. Illustrasjon: R.A. Booty. Jernbanen i Norge: I Norge stod den første offentlige jernbanen, hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll, ferdig i Det var handelsstanden i Kristiania som ønsket jernbane. De ønsket å konkurrere med trelasthandlerne i Østfold. Disse kunne fløte tømmeret fra sagbrukene og helt ned til utskipningshanene, mens handelsmennene i Kristiania måtte kjøre trelasten over land fra sagbrukene ved Øyeren og Eidsvoll til havna i Kristiania. I tillegg var det et ønske om å øke handel i dette området. Der den planlagte jernbanen skulle gå, lå ¼ av jordeiendommene i landet. I tillegg en rekke sagbruk, glassverk, spikerverk, ett nikkelverk og en rekke brennerier 1. Men planene om jernbane møtte motstand. Først og fremst blant bøndene i området den skulle gå gjennom, og som hadde gode inntekter på kjøring fra sagbruk til utskipningshavner. Motstanden kom også fordi det var engelske investorer som ønsket å igangsette arbeidet. Men vedtaket ble gjort og arbeidet med byggingen kom i gang i Lokomotivene, kunnskap om jernbanebygging kom fra England, og kapitalen ble anskaffet ved engelsk og norsk aksjekapital, blant annet fra staten. Hovedbanen var formelt en privatbane fram til 1926, da ble den en del av Norges Statsbaner. I årene mellom 1862 og 1883 åpnet man en rekke mer eller mindre løsrevne banestrekninger i hele Sør-Norge. Etter 1883 ble det et opphold i den offentlige utbyggingen av jernbanen, mens det ble bygget en rekke baner i privat regi. Men fra 1890 kom den offentlige jernbanebyggingen i gang igjen, og store deler av det jernbanenettet vi har i dag ble bygget ut i første halvdel av 1900-tallet. Lokomotivene som ble tatt i bruk fra 1854 var engelske. Det første norskbygde lokomotivet ble bygget ved Nidelven fabrikker i Trondheim i 1861, dessverre ingen suksess og ble utrangert i Bygging av lokomotiver i Norge skjøt først fart ved A/S Thunes mek. Værksted og A/S Hamar Jernstøberi og Mek. Verksted rundt Lokomotivene ble bygget både etter utenlandske og egne tegninger. De største damplokomotivene som ble bygget i Norge er av den såkalte Dovregubben-typen. Setesdalsbanens lokomotiver er bygget i England og Norge. Lokomotivene er små og lette, tilpasset vår trasé, med mange og krappe kurver og sterk stigning. 1 S 127 Pryser

6 Tekstilindustrien: Gjensidighet mellom nyvinninger innen spinning og veving Den industrielle revolusjon startet i England på midten av 1700-tallet. I Norge skjøt industrialiseringa for alvor fart i andre halvdel av 1800-tallet. England var et land som hadde opplevd stor befolkningsvekst, og behovet for stoffer og klær var stort. Særlig stort var behovet for klær til hæren. England var stadig i krig i koloniene sine i Afrika, og alle soldatene trengte klær. Flere steder ble derfor folk engasjert som spinnere og vevere. Fortsatt ble dette gjort med karder, rokker og håndvever. Det var hele tiden et ønske om å effektivisere de ulike prosessene slik at garn og stoffer kunne produseres raskere og rimeligere. Den første viktige nyvinninga kom hos veverne da den flyvende skyttel ble oppfunnet i Vevinga gikk fortere, og nå fikk spinnerne et problem. De klarte ikke å holde følge med veverne. Dermed måtte det nyvinninger til også på spinnefronten. Spinning Jenny, oppfunnet av James Hargreave i Bildet er fra Den første Spinning Jenny hadde kun 8 spoler Spinning Jenny effektiviserte spinninga og nå kunne garnet leveres raskere til veverne. Enkelte mente imidlertid at spinninga kunne gå enda fortere. Deriblant Richard Arkwright fra Preston i England. Han utviklet en ny spinnemaskin som produserte en langt sterkere tråd enn Spinning Jenny. Spinning Jenny ble drevet med håndkraft, men denne nye maskinen var for tung til å sveive for hånd. Arkwright plasserte den i stedet i et stort hus i Nottingham hvor den ble drevet av hester. Maskinen fungerte bra, men hestene brukte mye plass, de trengte mat og ble fort slitne. Dermed måtte Arkwright og samarbeidspartnere tenke nytt. Arbeidsledighet De kom fram til at fossekraft kunne drive maskinen i stedet for muskelkraft. Maskinen ble flyttet til Cromford hvor detvar ei elv med godt fall. Der ble det installert vannhjul til å drive maskinen som så fikk navnet Water Frame. Tidligere hadde altså spinnerne sittet hjemme i husene sine med en rokk og senere en spinning jenny som de drev selv. De første mekaniske vevstolene kom i Alle maskinene, spinnemaskiner, kardemaskiner, vever etc ble hele tida forbedra slik at produksjonen ble bedre og raskere. Nå måtte de flytte seg ut av husene og inn i det som ble fabrikker. Den industrielle revolusjon var i gang, produksjonen hadde blitt flyttet fra hjemmene til fabrikkene.

7 I begynnelsen av 1700-tallet var det kappestrid mellom spinnerne og veverne. Det gjaldt for spinnerne å skaffe nok garn vil vevstolene. Særlig fikk veverne et stort forsprang da flygeskyttelen ble oppfunnet i Oppfinnelsen gjorde at vevingen gikk dobbelt så fort som før. Ti spinnere måtte til for å lage garn til èn vever. Det ble satt opp premie til den som kunne lage en spinnemaskin. Spinning Jenny fra 1760-årene var en forbedret og kunne lage 8 tråder på en gang. Senere ble tallet på spindler økt, og før 1800 hadde man maskiner med 200 spindler. Spinning Jenny var så enkel å bruke at det ikke trengtes noen utdanning til å passe den. Arbeidet ble overtatt av ufaglærte. Med en Spinning Jenny kunne en ufaglært lage mange ganger så mye garn som en utlært spinner kunne før. Det ble stor arbeidsløshet blant spinnerne som i sin fortvilelse stormet oppfinnerens hus og tvang ham til å rømme for å redde livet. De forbedrede spinnemaskinene Water-Frame og The Mule gjorde at produksjonen av bomullsgarn ble enda større enn før. Det ble gode tider for veverne, mens arbeidsløsheten blant spinnerne ble enda større. Spinnemaskinen sammen med den mekaniske vevstolen gjorde det mulig å øke produksjonen innen bomullsindustrien. Bomullsvarer ble Englands viktigste utførselsartikkel, og i 1830 utgjorde de omtrent halvparten av hele Englands eksport. Samtidig som produksjonen steg til det mangedobbelte, kunne prisene settes ned til en brøkdel av det de tidligere hadde vært. Èn mann ved èn maskin kunne lage mange hundre ganger så mye varer som en håndverker tidligere. De lavere prisene gjorde at stadig flere kunne kjøpe de nye varene. I 1870 framstilte maskinene i Storbritannia så mye garn at det måtte 40 millioner mennesker til for å spinne det samme garnet for hånd. Dette forteller hvilken effektivisering som ble forårsaket av den tekniske og industrielle utviklingen som var skjedd i de siste 140 årene. Effektivisering forårsaket arbeidsledighet på kort sikt, men ga samlet flere arbeidsplasser og sterkere konkurransekraft på lengre sikt. 7 Jacquardveven I veveriet på Sjølingstad er det to typer vevstoler, jacquardvevstoler og skaftevevstoler. På skaftevevstolene veves ensfargede, stripete og rutete stoffer (bekledningsstoffer og pledd). På Jacquardvevstolene kan man derimot veve stoffer med langt mer kompliserte mønster enn på skaftevevstolene. Kompliserte mønstre ble tidligere laget på vevstoler hvor renningstråder ble løftet manuelt. Dette måtte det flere personer til for å utføre. Derfor ble slike stoffer kostbare og bare benyttet av de aller mest velstående. I 1801 oppfant franskmannen Louis Jacquard prinsippet med hullkort til å styre prosessen med å løfte hvilke som helst av renningstrådene i en vev. Mange medhjelpere i vevingen ble overflødige og forsøkte å hindre bruken av det nye prinsippet ved å kaste tresko (fransk: sabot) i drivverket. Dermed fikk vi begrepet sabotasje. Hullkort til Jacquardvev som i dag er på Sjølingstad uldvarefabrik. Foto Anita Nilsen

8 Jacquardveven er faktisk forløperen til datamaskiner og den digitale teknikken med hull eller ikke hull, en eller null. 8 Forutsetninger for industrireising Sjølingstad Uldvarefabrik blir grunnlagt I Norge startet industrialiseringa for alvor i andre halvdel av 1800-tallet. Sjølingstad Uldvarefabrik ble etablert i For å starte opp industri både i England, og senere også her i Norge, måtte viktige forutsetninger være på plass: Kapital For å kunne oppføre bygninger, anskaffe maskiner og lønne ansatte var det helt vesentlig å ha kapital, eller penger. I slutten av 1800-tallet var Norge kommet langt i overgangen fra natural- (vare-) til pengehushold. Handel ble gjort opp i penger istedenfor varer. Sjølingstad Uldvarefabrik ble organisert som et aksjeselskap. Fabrikkens grunnlegger, August Hoven, reiste rundt i distriktet og fikk folk til å kjøpe aksjer i fabrikken. Dermed fikk han kapital til å starte opp bedriften. Kraft Den industrielle revolusjon er kjennetegnet ved at muskelkraft ble erstattet av damp- eller vannkraft. Dampmaskinen var oppfunnet i England allerede i 1712, men ble gjenoppfunnet av James Watt i Maskinene ble stadig forbedret og brukt til ulike formål, slik også i Norge. I år 1900 var bare en forsvinnende liten del av vannkraftressursene i Norge tatt i bruk som kraftkilde. Og det meste ble brukt direkte som mekanisk energi. Bare i enkelte tilfeller var man begynt å framstille elektrisitet. På Sjølingstad ble fra starten vannkraft benyttet sammen med en dampmaskin. Bekken og vannfallet bak fabrikken er årsaken til plasseringen akkurat her. Den skaffet kraft til å drive en vannturbin som igjen drev fabrikkens maskiner. I tillegg drev den en dynamo som omdannet den mekaniske energien fra vannturbinen til elektrisitet som gav produksjonslokalene elektrisk lys. Fabrikken fikk full elektrisk drift fra egen kraftstasjon i Kunnskap Skolevesenet var bedret på slutten av 1800-tallet. De fleste hadde alminnelige grunnkunnskaper for videre læring. Skolevesenet var i rask utvikling. Kunnskapen ble utnyttet bl.a. i industrien. Det var rift om fagfolk, og slike ble hentet inn fra lange avstander. Grunnleggeren av Sjølingstad Uldvarefabrik var utdannet lærer. Han hadde også erfaring med industri, men måtte hente inn kompetanse fra flere steder for å kunne starte opp fabrikken. Han tok kontakt med andre ullvarefabrikker og fikk også tak i ansatte med kunnskap derfra. Råvarer Systematisk avlsarbeid gav bl.a. saueraser med lengre og tykkere ull. Sauehold var utbredt i hele landet. Det var god tilgang på ull i jordbruksområdene i landsdelen. Men det ble også kjøpt inn større partier ull fra Rogaland, og i tillegg ble engelsk, australsk og søramerikansk ull innkjøpt ved behov. Arbeidskraft På 1800-tallet begynte folk å leve lenger enn før. Flere barn nådde voksen alder slik at de selv funne få barn. Og flere voksne ble gamle før de døde. Folketallet økte samtidig med at landbruket ble effektivisert. Dermed var et økende antall mennesker ledige til annen virksomhet. Mange tok arbeid i industrien, men mange dro også til Amerika for å finne arbeid. Bebyggelsen som var på Sjølingstad, var gårdene som ligger oppe i lia. Fabrikken trengte mange arbeidere. Det var ikke mange nok fra de nærmeste gårdene. Derfor måtte det hentes arbeidskraft fra bygdene lenger unna, særlig fra Lyngdal og områdene oppover Lyngdalen. De tilreisende arbeiderne var i stor grad kvinner, og de fikk bo i hybelhuset Våningen. Ettersom årene gikk, vokste samfunnet på Sjølingstad seg større, og da ble det lettere å hente arbeidskraft fra bygda.

9 Marked Pengeøkonomien blant folk gjorde det mulig å handle varer uten varebytte. Handel kunne slik gå enklere. Hjemmeproduksjon av tekstiler var sterkt redusert, og velstanden økende. Det var marked for fabrikkproduserte tekstiler. Det var få ullvarefabrikker på Sørlandet på denne tida, behovet for ullstoffer var stort, og kjøpekraften var til stede. Fabrikken startet produksjonen og utviklet ganske raskt et omfattende salgsapparat. Infrastruktur Norge utviklet seg sterkt på 1800-tallet. Kommunikasjonsmidler, bank og forsikring ble utviklet og forbedret. Risikoen var stor ved å starte uten forsikringsordning på investeringene. Og banken var viktig for å kunne utvikle virksomheten og ekspandere. Veien til Sjølingstad og Romedal var anlagt i 1880-årene. Det var mulig å transportere byggematerialer, maskiner og råvarer til bygda og ferdige varer ut til kundene. Telefonselskap var etablert i Mandal i 1892, og linje ble straks bestilt til fabrikken. Dermed kunne fabrikken på en enkel måte holde kontakt med mer sentrale strøk. I Mandal fantes også banker og forsikringsselskaper. 9 Med disse forutsetningene på plass kunne fabrikken bygges og produksjonen settes i gang. Første fabrikkbygg var i tre og lå bak de nå fremste murbygningene. Gradvis ble fabrikken utvidet, og bygningene som ligger her ble oppført. I takt med fabrikken vokste også fabrikksamfunnet. Sjølingstad uldvarefabrik som museum: Sjølingstad Uldvarefabrik var i drift fram til Etter stort oppslag i avisen og vurdering av Norsk kulturråd, ble det tatt lokalt initiativ til å starte arbeid med å bevare fabrikken. Ideen var å skape en levende museumsfabrikk hvor hele produksjonsprosessen fra råull til ferdige stoffer kunne presenteres for publikum. Omvising for skolebarn i den gamle museumsfabrikken. Foto Anita Nilsen Museumsfabrikken åpnet for publikum i 1989, og den gamle ullvarefabrikken drives nå videre som museum på en helt autentisk måte. Gamle og tradisjonelle produkter blir framstilt i de gamle fabrikkbygningene, med strøm fra den gamle kraftstasjonen og på de gamle maskinene. Dette gjøres etter de gamle reseptene (den gamle framgangsmåten) som er nedtegnet fra gammelt eller som er blitt muntlig overlevert fra de gamle arbeiderne. Den gamle teknikken er ført videre i form av handlingsboren kunnskap til nytte og opplevelse for publikum og til nedtegnelse for framtidige generasjoner. Sjølingstad Uldvarefabrik er ett av Riksantikvarens 11 prioriterte nasjonale industriminner. Setesdalsbanens historie Ferdsel i Setesdalen og Agder-distriktet før jernbanen kom På 1800-tallet var det vanskelig å reise rundt i landsdelen vår. Særlig problematisk var det for de som bodde i innlandet. Agderfylkene har høye fjell og dype daler som måtte passeres og det tok lang tid å komme seg fram. Noen steder kunne man følge

10 vassdragene, men som oftest måtte folk klare seg med såkalte kløvveier og rideveier. Kjørekarer fraktet nødvendige varer og post mellom dalen og byen. 10 En hest med kjerre på en smal og dårlig vei i Setesdal, mellom 1880 og 1890, nord for Homme. Stort bedre var ikke veiene i Setesdal før langt inn på 1900-tallet. Fotograf: Axel Lindahl. Eier: Norsk Folkemuseum. Ute ved kysten var det enklere å reise, der kunne man bruke sjøveien for å frakte folk og varer. Steder der det bodde mye folk var det ofte mange stier og småveier. Et jevnt tråkk av mennesker og dyr gjennom tidenes løp gjorde at veien lagde seg selv. Fram til 1830-årene var det lite bygging av veier. Og dette var ikke breie veier som vi kjenner i dag, men ofte grus- og kjerreveier med svært dårlig standard. Mye av transporten gikk på elvene. Det gikk båter blant annet på Byglandsfjorden, på Kilefjorden, på Venneslafjorden, og mellom Kvarstein og Kristiansand. På 1880-tallet begynte det også å gå faste dampbåter på disse strekningene. D/S Dølen ligger ved Byglandsfjorden brygge. Før Setesdalsbanen kom gikk denne båten på Kilefjorden, og ble flytta opp til Byglandsfjorden i Fotograf: Karsten Larsen, ukjent dato. Handel med Kristiansand har alltid vært viktig. Først fordi det kun var lov å selge sine varer i Kristiansand, ettersom at Kristiansand hadde kjøpstadstatus 2. Når handelen ble sluppet fri og produsentene stod fritt til å selge varene sine hvor de ønsket, ble det viktig for Kristiansand som havneby at handelen gikk via byen. Økt konkurranse mellom alle småbyene i Agder-fylkene, gjorde at Kristiansand måtte finne en måte å gjøre det lettere å levere varer til byen. 2 En kjøpstad var et bysamfunn med privilegier som ga byborgerne monopol på handel og annen næring.

11 Et alternativ var å bygge bedre veier. Et annet og mer effektivt alternativ var å knytte området rundt byen til Kristiansand ved hjelp av en jernbane. 11 Godstog på havna i Kristiansand ca Foto Blazek. Fra Vest-Agder-museet Kristiansands fotosamling Vedtaket og byggingen På 1860-tallet vokste tanken fram med å bygge jernbane fra Kristiansand og oppover mot Setesdal. Mange mente det ville bli for dyrt. Men sagbruk, industri og muligheter for å bygge ut vannkraftverk ville skape gode inntekter, påsto de som var for banen. De ble også inspirert av den jernbanefeberen som samtidig herjet landet. Norges første jernbane viste seg å være en stor suksess, det var oppgangstider i økonomien, og folk så lyst på framtida. 8. juli 1890 bestemte Stortinget seg for å bygge Setesdalsbanen mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Allerede et år etter begynte arbeidet med å bygge banen. Kong Oscar II tok det første spadestikket 21. juli. Kong Oscar II tar første spadestikk på Setesdalsbanen ved Brønnstykket i Kristiansand 21. juli Dette var en stor begivenhet, og mye folk møtte opp. Fotograf: Ukjent På det meste arbeidet det over 700 mann med å bygge banen. Hvem var disse som bygget Setesdalsbanen? Flere av var fra Setesdal og sidedalene. Men det kom også flere svensker og andre profesjonelle jernbanearbeidere hit fra andre deler av landet. Slusken eller rallaren ble disse kalt som dro fra anlegg til anlegg. Mange dro videre da anleggstiden var omme.

12 Likevel, da Setesdalsbanen skulle ansette banepersonell, ble flere rekruttert blant anleggsarbeiderne og disse ble bofaste i området. 12 Banearbeidere ved Vrengen. Bildet er tatt i forbindelse med arbeid etter at deler av banen hadde rast ut. Fotograf ukjent Bygginga av Kvarstein Bro i Vennesla, antakeligvis i Som du ser på bildet arbeidet det mange mennesker med å bygge banen. Ofte ble de kalt rallarer eller slusker. Fotograf: Ferdinand Køhn. Det meste av arbeidet ble gjort for hånd. Banen ble til sammen 78 kilometer lang, og kosta 4,6 millioner kroner å bygge. Dette var mange penger i den tida, men allikevel ble den en ganske billig bane. De valgte å bygge den smalsporet, det vil si at avstanden mellom de to skinnene, sporvidden, var 1067 millimeter. En del andre baner ble bygget med normalspor, 1435 millimeter mellom skinnene. En smalsporet bane kunne ha flere svinger, eller kurver, og da slapp man å bygge fullt så mange tunneler. Dermed ble banen rimeligere. Det ble bygget 9 stasjonsbygninger til åpningen av banen i Kristiansand stasjon ble bygget i mur, på grunn av alle bybrannene som hadde vært tidligere. Dette bildet er tatt før Fotograf: Ukjent Det er mye som må bygges til en jernbane. Ikke bare selve sporet, med sine tunneler, broer, fyllinger og skjæringer, men det trengs også stasjonsbygninger, vanntårn, kullskur, verksted, lokomotivstall, godshus og så videre. Og ikke minst: lokomotiver og vogner.

13 Banen ble offisielt åpnet 26. november I Kristiansand var det fest, alle skoler hadde fri og folk hadde pyntet seg og heist flagg. Høytstående mennesker, med statsminister Hagerup i spissen, fulgte med toget, som stoppet på hver stasjon helt fram til Byglandsfjord. 13 Driftstida Fram til 1920 gikk banen med et lite overskudd hvert år. Flere og flere brukte banen til transport av mennesker og gods. Setesdalsbanen var spesielt viktig for utviklingen av industrien i dalen. Papirfabrikken Hunsfos Fabrikker, aluminiumsverket Vigeland Brug, nikkelgruvene i Evje, alle sagbrukene, og feltspaten man brøt ut av fjellet i Iveland og Evje fikk med banen gode transportmuligheter. (Feltspat ble brukt når man produserte glass og porselen). Alle brukte jernbanen som transportør av varer og råstoffer. I tillegg var banen svært viktig for transport av tønnestav. Tønnestav er tilskjært materiale som ble brukt til å lage tønner. 70 % av landets produksjon av tønnestav i og -30-årene kom fra Hægeland i Vennesla. Tog med tømmervogner var et vanlig syn i hele driftstida til banen. Her på vei sydover ved Paulen Bro i Fotograf: Ukjent I tillegg var militærleiren på Evjemoen en viktig kunde, og under anleggene til alle kraftstasjonene langs elva Otra ble banen brukt som transportør av ansatte og nødvendig byggematerialer. Banen var med på å øke lønnsomheten for bedriftene, og de måtte ta inn flere folk. På den måten ble det flere arbeidsplasser i distriktet, både på bedriftene, men også på selve banen. Banen trengte folk til å kjøre lokomotiver, være konduktører, selge billetter, vedlikeholdsarbeid og så videre. Setesdalsbanen skapte arbeidsplasser. Her klipper overkonduktør Kåre Helgeland billettene til noen soldater. Fotograf: Ukjent Fra 1920-tallet og utover i -30-årene var det nedgangstider, også for Setesdalsbanen. Bedriftene fikk ikke solgt så mye som før, og mange måtte kutte ned på produksjonen. Dette gjorde også at det ble mindre trafikk på Setesdalsbanen. På 30-tallet fikk man også en nyvinning som gjorde at passasjertallene gikk oppover igjen.

14 Setesdalsbanen fikk overtatt noen motorvogner, drevet på bensin. Disse var mye billigere i drift, de lagde mindre lyd, og ikke minst, de lagde mindre røyk. 14 Motorvogntog på Hornnes stasjon. Fotograf: Ukjent Sørlandsbanens inntog Allerede i 1870-årene snakket folk om å bygge jernbaner som knyttet hele landet sammen. Dette ville blant annet gjelde en jernbane mellom Kristiansand og Oslo. Men det skulle ta lang tid før arbeidet med banen begynte. I 1912 startet anlegget ved Kongsberg, og i 1938 ble Sørlandsbanen åpnet til Kristiansand. På åpninga av Sørlandsbanen til Kristiansand i 21. juni 1938, var det mange som møtte opp på Kristiansand stasjon. Fotograf: ukjent Sørlandsbanen førte til at Grovane stasjon i Vennesla ble et jernbaneknutepunkt. Siden Setesdalsbanen var smalsporet og Sørlandsbanen var normalsporet, ble Grovane endestasjon for Setesdalsbanen, og i tillegg en sporbruddstasjon. Det betydde at alt av passasjerer og gods på Setesdalsbanen måtte bytte tog, hvis de skulle videre til Oslo eller Kristiansand. Det ble også bygget et eget verksted for Setesdalsbanen, og eget kullskur, svingskive og andre nødvendige ting for å drive jernbane. Det kom også et eget omlastingsområde for all gods. Et helt nytt jernbaneområd e måtte bygges da Grovane stasjon ble endestasjon for Setesdalsbanen. Dette er et versiktsbilde fra mars 1938.

15 Nedleggelse 15 Utover i 1950-årene slet banen med store underskudd. Trafikken ble redusert, lokomotiver og vogner var gamle, slitte og umoderne. Lastebiler tok over mye av trafikken ettersom veiene ble bedre og bedre. I tillegg gjorde all omlasting av gods og mennesker at ting tok lengre tid, og kostet mer. Noen ville bygge om banen til normalspor, andre ville forlenge den opp til Bergensbanen. Det var allikevel få som mente dette ville lønne seg. 12. januar 1960 vedtok Stortinget å legge ned Setesdalsbanen. Siste toget gikk 2. september Siste tog på Byglandsfjord stasjon. Fotograf: Ukjent Banen som museum Det gikk ikke lang tid før det ble snakk om å verne deler av banen for å starte et museum. Det var to dansker som hadde reist med banen i driftstida som sto i bresjen for det. I 1964 ble Setesdalsbanens Hobbyklubb stiftet, og samme år ble det igjen kjørt damptog på en 5 km lang strekning mellom Grovane og Beihølen i Vennesla. Setesdalsbanen er blitt et godt besøkt museum. Foto: Even Nielsen Fra å være en hobby for noen ildsjeler har Setesdalsbanen blitt et profesjonelt museum, og er i dag del av Vest-Agder-museet. Museet får økonomisk støtte fra både kommune, fylke og stat. Setesdalsbanen har i årene som museum gjennomført store prosjekter som tilbakeføring og gjenoppbygging av banen til Røyknes stasjon, oppbygging og restaurering av Grovane stasjon, og restaurering av lokomotiver og vogner. I dag har Vest-Agder-museet Setesdalsbanen syv stillinger, og omtrent 35 frivillige rekruttert fra Setesdalsbanens Venner som står for store deler av togkjøringen. DEL 3 Dampmaskinen Fellesnevner for Setesdalsbanen og Sjølingstad Uldvarefabrik er dampmaskinen. I det påfølgende skal vi se nærmere på dampmaskinen og hvordan den virker:

16 Hvordan lage damp? For å produsere damp er man helt avhengig av vann og brennstoff. 16 Som brennstoff på Setesdalsbanens lokomotiver benyttes kun kull, men lokomotiver kan også fyres med olje og til og med ved. Det er ofte tilgjengeligheten på brennstoff som har bestemt hva man har valgt å bruke. Fyrbøteren har ansvaret for å fyre opp lokomotivet og må starte arbeidet ca 4 timer før avgang. Her brenner det lystig inne i fyrkassa. Foto: Gunhild Aaby Norge hadde egne kullgruver og ikke tilgang på olje, følgelig ble kull valgt. Under verdenskrigene, da kull ble vanskelig tilgjengelig, ble man tvunget til å ta i bruk vedfyring. Vannet på Setesdalsbanens lok blir enten sugd opp ved hjelp av en såkalt ejektor fra elver, eller fylles på fra et vanntårn, som får vannet sitt fra Otra. For at noe skal brenne godt må man i tillegg ha tilførsel av luft. Og for at dampen skal kunne utnyttes må vann og damp holdes i en tank som kan utsettes for trykk. Vannet i rundkjelen fordamper ved hjelp av varme fra fyrkasse og kjelerør. Illustrasjonen er hentet fra m Et lokomotiv må fyres opp forsiktig. Materialet lokomotivet er bygget opp av tåler ikke belastningen av for rask oppvarming. Derfor starter vi å fyre med ved, som har en lavere brennvarme enn kull. Det tar i gjennomsnitt 4 timer fra man antenner veden i fyrkassen til man kan starte og kjøre med lokomotivet. Når det er passe varmt, legges kull inn i den innvendige fyrkassen. Kullet plasseres på en rist og forbrenner der. Av den varmen som oppstår på risten overføres en del til fyrkassens vegger ved strålevarme fra flammene og en del ved at varme røykgasser kommer i berøring med fyrkasse og kjelerør. Varmen varmer opp vannet så det fordamper. Forbrenningsgassene suges gjennom kjelerørene over i røykskapet og føres videre gjennom skorsteinen. Både den innvendige fyrkassen og kjelerørene er omgitt av vann. En kjele må alltid ha tilstrekkelig med vann, og det er derfor store vanntanker på

17 begge sidene av lokomotivene på Setesdalsbanen. Lokomotivføreren kan lese av på to instrumenter hvor høyt vannivået er, og må slippe på mer vann dersom nivået synker 17 Illustrasjonen viser hvordan kjele og sylinder henger sammen. (Egen illustrasjon) Brannen får tilstrekkelig luft ved at det dras inn luft fra undersiden av risten (riststavene) der kullet brenner. Dampen som er brukt i sylinderen kalles avløpsdamp. Denne føres gjennom et blåstrør inn i røykskapet. Avløpsdampen føres videre ut gjennom skorsteinen og danner et undertrykk som suger forbrenningsgasser fra fyrkassen gjennom kjelerørene over i røykskapet og trekkes med av avløpsdampen opp gjennom skorsteinen. Ny luft vil da strømme etter fra undersiden av risten. Vannet som ligger rundt kjelerørene og fyrkassen fordamper og dampen stiger og legger seg over vannspeilet i rundkjelen. Dom/damphatt På kjelen er det laget en forhøyning, som omtales som damphatt eller dom. Dit stiger den tørreste dampen opp. En kjele i bevegelse vil alltid føre til skvulping, og det er derfor viktig at man har en slik forhøyning for å unngå at man får vann inn i damprøret. Lokføreren kan så, ved hjelp av et håndtak i førerhytta, åpne opp en ventil og føre damp fra damphatten/domen gjennom et damprør til sylinderen. Foto Anita Nilsen Hvordan kraften fra dampen får lokomotivet til å bevege seg Når det er produsert damp skal denne utnyttes til å sette lokomotivet i bevegelse. Dampen kommer gjennom damprøret inn i sleidskapet og slippes inn på den ene siden av stempelet. Der trykker den stempelet over mot den andre siden, samtidig som den brukte dampen på den andre siden av stempelet løper ut ved avløpsrøret. Når stemplet flytter seg fra sylinderens ene ende til den andre, overføres denne bevegelse gjennom stempelstangen, veivstangen og til veivtappen i drivhjulet som derved drives rundt.

18 Slippes nå ny damp på stempelets motsatte side, mens den allerede brukte damp slippes ut, beveges stemplet tilbake og drivhjulet fortsetter å bevege seg rundt. 18 Illustrasjonen viser hvordan dampen kommer inn i sylinderen, og hvordan stempelet ( piston ) er knyttet til en stempelstang ( pistonrod ). Det rød er frisk damp som kommer fra damphatten/domen. Det blå er forbrukt damp, som går ut gjennom blåstrøret til røykskapet og opp gjennom skorsteinen. Slide valve kalles sleide på norsk, og denne beveger seg fram og tilbake, for slik å styre damp inn på den ene eller andre siden av stempelet. Illustrasjonen er hentet fra: Kilder: Bergh, Trond, Jernbanen i Norge 1854, bind I, Nye spor og nye muligheter , Vigmostad & Bjørke AS, Bergen, 2004 Eliassen, Trond NSB Damplokomotiver Lærebok for lokomotivpersonalet ved Norges Statsbaner, Arbeidernes Aktietrykkeri, Oslo, 1954 Fugelsøy, Magne Dette for Landet velsignede Transportmiddel Landsverneplan for jernbanen. Jernbaneverket 2010 Lund, Erik, Historie 8, Innblikk, Aschehoug, Oslo, 1997 Skjønsberg, Harald, Historie 8, Underveis, Gyldendal, Oslo, 1997 Sørensen, Hans Co. (red.), Guide Setesdalsbanen, Stiftelsen Setesdalsbanen, 2001 Olsen, Roar (red.), Fra gamp til damp, Setesdalsbanen de første hundre år, Stiftelsen Setesdalsbanen, 1996 Nilsen, Judith Seland m fl. Fra Ull til ferdige stoffer Lærerveiledning Vest- Agder-museet Sjølingstad 2008 En del av illustrasjonene er hentet fra følgende internettsider: Setesdalsbanens hjemmeside Norsk Jernbanemuseum Watts dampmaskin: a_naughton/steam%20engine%20page.htm Hvordan dampmaskinen virker. Ulike animasjoner Lærerveiledningen er utarbeidet av Bjørn Fredrik Drangsholt. Oppdatert og supplert av Thorunn Lunde. Pryser, Tore Norsk historie Samlaget 1999

FRA GAMP TIL DAMP Setesdalsbanen i mer enn hundre år

FRA GAMP TIL DAMP Setesdalsbanen i mer enn hundre år FRA GAMP TIL DAMP Setesdalsbanen i mer enn hundre år Lærerveiledning til Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken Fra gamp til damp. Setesdalsbanen og den industrielle revolusjon DEL 1 Praktisk

Detaljer

Fra gamp til damp Setesdalsbanen og den industrielle revolusjon

Fra gamp til damp Setesdalsbanen og den industrielle revolusjon Fra gamp til damp Setesdalsbanen og den industrielle revolusjon Lærerveiledning for skoleopplegg i Den kulturelle skolesekk Skoleåret 2011/2012 Produsert av Vest-Agder-museet Setesdalsbanen Fra gamp til

Detaljer

Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon

Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon FRA ULL TIL FERDIGE STOFFER Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon Et tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder utviklet av Vest-Agder-museet Sjølingstad Uldvarefabrik Lærerveiledning

Detaljer

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år.

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen

Detaljer

Vest-Agder-museet IKS:

Vest-Agder-museet IKS: Vest-Agder-museet Vest-Agder-museet IKS: Kommunene 50% og fylkeskommunen 50% 45 ansatte 42 mill. i årlig omsetning 250 000 historiske fotografier 99 antikvariske bygninger 15 000 m² bygningsmasse 70 000

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Det er vakkert på Krøderen..

Det er vakkert på Krøderen.. Det er vakkert på Krøderen.. Jeg skal knytte noen linjer mellom gammel og ny tid når det gjelder jernbanen og dens betydning for Krøderen med omegn. Bildene jeg har brukt er hentet fra: Krødsherad i bilder,

Detaljer

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand 30 juni 2012: G- Sport Holmestrand Marathon lanserte idag i 2013 klassevinner medalje I gull, sølv og bronze for hvert av løpene i G- Sport

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSSAK 05/14 ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013. Går til Representantskapets medlemmer. Representantskapsmøte 2. april 2014

REPRESENTANTSKAPSSAK 05/14 ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013. Går til Representantskapets medlemmer. Representantskapsmøte 2. april 2014 REPRESENTANTSKAPSSAK 05/14 ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Går til Representantskapets medlemmer Representantskapsmøte 2. april 2014 Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby og John Olsen

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby, John Olsen m.fl.

Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby, John Olsen m.fl. REPRESENTANTSKAPSSAK 04/15 ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2014 Går til Representantskapets medlemmer Styremøte 12. mars 2015 Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby, John Olsen m.fl. Saksfremlegg

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Restaureringsprospekt. Lokomotiv type XXI nr 5

Restaureringsprospekt. Lokomotiv type XXI nr 5 Restaureringsprospekt Lokomotiv type XXI nr 5 Utarbeidet av Hans Petter Furuborg 2000 Innholdsfortegnelse Generell historikk over damplokomotivene ved Setesdalsbanen * Driftstiden * Hobbytiden * De 4 tidsepokene

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Erfaringsbasert språkopplæring

Erfaringsbasert språkopplæring Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Vedlegg til Erfaringsbasert språkopplæring Egen bok spor 1 Delprosjekt Forarbeid Teksthefte Arbeidsoppgaver Grete Gystad Tordis Vandvik

Detaljer

Skoleinformasjon. «Fra hverdagskorn til verdenshus» Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen. Museene i Akershus

Skoleinformasjon. «Fra hverdagskorn til verdenshus» Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen. Museene i Akershus Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen «Fra hverdagskorn til verdenshus» Skoleinformasjon Kontaktperson: Museumslektor Anne Gustafson, tlf. 93 46 20 80 1. Innledning med mål for opplegget

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen Folk vil ta toget, hvorfor vil ikke regjeringen satse? Gjøvikbanen i dag Det vil gi: Miljøgevinst

Detaljer

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Historisk satsing på Jernbane i Trøndelag. Fantastiske muligheter hvis vi gjør de rette valgene. Valgene vil få store konsekvenser for samferdsel,

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

MATEMATIKKOPPGAVER TIL PROSJEKTET

MATEMATIKKOPPGAVER TIL PROSJEKTET MTEMTIKKOPPGVER TIL PROSJEKTET Disse flotte oppgaven har sin egen historie. Elevene hadde før prosjektet arbeidet med tema vei-fart-tid. Det var en del av prosjektforberedelsene i klassen. Under selve

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord. Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny

Detaljer

LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE

LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE: Gjennom den første lærepengen vil elevene få en forklaring på hvorfor vi bruker penger og hvorfor prisene stiger. Du vil kunne gi dem

Detaljer

Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby, John Olsen m.fl.

Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby, John Olsen m.fl. STYRESAK 03/15 ÅRSMELDING 2014 INKL. REGNSKAP Går til Styrets medlemmer Styremøte 26. februar 2015 Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby, John Olsen m.fl. Saksfremlegg Vedlagt saksframlegget

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Høsttur til Kiruna med Harstad historielag

Høsttur til Kiruna med Harstad historielag Høsttur til Kiruna med Harstad historielag Det var en fornøyd gjeng på 26 personer som kom heim søndag den 25.august. Det hadde vært en minnerik og opplevelsesfylt helg med komfortabel skyss, passelig

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Saksfremlegg Vedlegg Regnskapsrapporter (9 stk.) pr. 31. juli 2013 for alle avdelingene i VAM og for

Saksfremlegg Vedlegg Regnskapsrapporter (9 stk.) pr. 31. juli 2013 for alle avdelingene i VAM og for STYRESAK 31/13 REGNSKAP PR. 31. JULI 2013 Går til Styrets medlemmer Styremøte 24. september 2013 Saksbehandler Janne Baugerød og Gro Eikeland Saksfremlegg Vedlegg Regnskapsrapporter (9 stk.) pr. 31. juli

Detaljer

STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 STYRET... 3 REPRESENTANTSKAPET... 3 ADMINISTRASJON OG PERSONALE... 4 MILJØ/ULYKKER... 4 ØKONOMI... 5 BANE...

STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 STYRET... 3 REPRESENTANTSKAPET... 3 ADMINISTRASJON OG PERSONALE... 4 MILJØ/ULYKKER... 4 ØKONOMI... 5 BANE... Årsmelding 2002 STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 STYRET... 3 REPRESENTANTSKAPET... 3 ADMINISTRASJON OG PERSONALE... 4 MILJØ/ULYKKER... 4 ØKONOMI... 5 BANE... 6 Baneforlengelsen... 6 Røyknes stasjon... 6

Detaljer

STYRESAK 25/14 ORIENTERINGER FRA DRIFTEN. Går til Styrets medlemmer. Styremøte 15. mai 2014. Saksbehandler VAM, adm. Saksfremlegg

STYRESAK 25/14 ORIENTERINGER FRA DRIFTEN. Går til Styrets medlemmer. Styremøte 15. mai 2014. Saksbehandler VAM, adm. Saksfremlegg STYRESAK 25/14 ORIENTERINGER FRA DRIFTEN Går til Styrets medlemmer Styremøte 15. mai 2014 Saksbehandler VAM, adm. Saksfremlegg 1. Utstillingen "I fyr og flamme" åpnet i byens nye Rådhuskvartal 8. februar.

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Diesel Tuning Module Teknikk

Diesel Tuning Module Teknikk HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Velkommen til Krøderbanen!

Velkommen til Krøderbanen! Velkommen til Krøderbanen! Sikkerhet og veterantog Selv om Krøderbanen er et museum, er det ordentlige, store tog vi kjører med. Av hensyn til egen og andres sikkerhet ber vi om at følgende forsiktighetsregler

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Setesdalsbanen, Ein kraftkar i si tid

Setesdalsbanen, Ein kraftkar i si tid Setesdalsbanen, Ein kraftkar i si tid Mange av bygdene oppover Otra-dalføret hadde lenge, utover på sytten og attenhundretalet, nokså vanskelege vegar utover mot kysten. Di lenger oppover dalen ein kom,

Detaljer

DAMPSKIB PÅ MJØSA. DS Jernbarden. DS Dronningen POSTSTEDER I OPPLAND FYLKE. Arne Korshavn

DAMPSKIB PÅ MJØSA. DS Jernbarden. DS Dronningen POSTSTEDER I OPPLAND FYLKE. Arne Korshavn DS Jernbarden 1841 1875 Jernbarden var landets første jernskip. Jernbarden ble satt inn i fast rute på Mjøsa fra våren 1841. Den gikk i sesongen mai november. De første årene gikk den bare to ganger i

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Fornyelse av den norske jernbanen Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Informere om dagens infrastruktur ved å bruke signalsystemer som eksempel Kort

Detaljer

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no 2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

England frem til den industrielle revolusjonen

England frem til den industrielle revolusjonen England frem til den industrielle revolusjonen Konflikt Konge - parlament Konflikt helt fra 1200-tallet Magna Carta (det store frihetsbrevet) Gav adelen rettigheter mot kongelig makt Overhuset - høyadel/biskoper

Detaljer

STYRESAK 10/14 ÅRSMELDING 2013 INKL. REGNSKAP. Går til Styrets medlemmer. Styremøte 25. februar 2014

STYRESAK 10/14 ÅRSMELDING 2013 INKL. REGNSKAP. Går til Styrets medlemmer. Styremøte 25. februar 2014 STYRESAK 10/14 ÅRSMELDING 2013 INKL. REGNSKAP Går til Styrets medlemmer Styremøte 25. februar 2014 Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby og John Olsen Saksfremlegg Vedlagt saksframlegget

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie.

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Veteraner fra Årdalstangen samlet for å minnes gamle dager. Lubny, Poltava i Ukraina høsten 2000. Vasilij Rudyk er nr. 2 fra venstre.

Detaljer

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Ny rørgate til Hammeren kraftverk Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Lucia-dagen 13. desember i 1892 13. desember i 1892 skjer noe som kommer til å forandre

Detaljer

Historisk vandring fra Katterat stasjon, via nedre Hundalen og videre til gamle Haugfjell stasjon.

Historisk vandring fra Katterat stasjon, via nedre Hundalen og videre til gamle Haugfjell stasjon. Katterat stasjon. Opprinnelig ble det anlagt fire møtestasjonen mellom Riksgrensen og Narvik: Djupvik (nedlagt 1925), Strømsnes, Sildvik (nå Rombak) og Hundalen (nå Katterat) for at trafikken med lastede

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Høstrapport 2015. Rapport over uønskede hendelser og avvik ved jernbanedriften på Setesdalsbanen. Sesongen 2015

Høstrapport 2015. Rapport over uønskede hendelser og avvik ved jernbanedriften på Setesdalsbanen. Sesongen 2015 Høstrapport 2015 Rapport over uønskede hendelser og avvik ved jernbanedriften på Setesdalsbanen Sesongen 2015 09.11.2015 Innhold Innledning... 2 Uønskede hendelser... 3 18. oktober 2014 Togmelding ført

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Bergensbanen med Skinnelangs

Bergensbanen med Skinnelangs Bergensbanen med Skinnelangs Foto: Axel Lindahl (Norsk Folkemuseum) Bli med i mål på Erlends eventyr langs Bergensbanen fra Roa til Bergen 22. til 23. august 2014 www.skinnelangs.no Bli med og feire at

Detaljer

Rapport: London 3 2015

Rapport: London 3 2015 Rapport: London 3 2015 Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2014 ble det søkt om penger til restaurering av London 3 i Ny-Ålesund. Bygningen måtte både heves, restaureres utvendig

Detaljer

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift

Detaljer

Den industrielle revolusjonen

Den industrielle revolusjonen Elevene skal kunne > gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen kapittel 1 Rekonstruksjon av en av James Watts dampmaskiner James Watt (1736 1819) konstruerte denne dampmaskinen i 1781.

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

2012 Mer på skinner!

2012 Mer på skinner! 2012 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Vedlegg til saken Regnskapsrapporter (10 stk.) pr. 31. august 2014 for alle avdelingene i VAM og for fagseksjonen og administrasjonen.

Vedlegg til saken Regnskapsrapporter (10 stk.) pr. 31. august 2014 for alle avdelingene i VAM og for fagseksjonen og administrasjonen. STYRESAK 45/14 REGNSKAP PR. 31. AUGUST 2014 Går til Styrets medlemmer Styremøte 9. oktober 2014 Saksbehandler Janne Baugerød og Gro Eikeland Vedlegg til saken Regnskapsrapporter (10 stk.) pr. 31. august

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER Kefallinia, også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya fikk navnet sitt fra

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl Godspotensial på eksisterende jernbaner Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016. www.norsk-bergverksmuseum.no

SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016. www.norsk-bergverksmuseum.no SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016 www.norsk-bergverksmuseum.no SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016 Kongsberg Sølvverk er Norges største bergverk gjennom tidene. Denne fascinerende historien kan oppleves på Kongsberg

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl Godspotensial på jernbane Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema i dag» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Denne var i bruk som byens brannstasjon frem til 1986, da brannvesenet ble flyttet til en ny og moderne brannstasjon i Torridalsveien 39.

Denne var i bruk som byens brannstasjon frem til 1986, da brannvesenet ble flyttet til en ny og moderne brannstasjon i Torridalsveien 39. I 1862 ble det i Christiansand, som den andre byen i Norge, opprettet et fast brannkorps med heltidsansatte brannfolk. Den første tiden hadde korpset opphold i ulike midlertidige lokaler rundt byens torg.

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Kort fra A/S Norske Shells historie

Kort fra A/S Norske Shells historie Kort fra A/S Norske Shells historie Shell ble etablert i Norge i oktober 1912 under Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap (NEMAK). Inntil da hadde Shells produkter blitt markedsført i Norge av Indian

Detaljer