Næringsplan for Lenvik

Transkript

1 Næringsplan for Lenvik 1

2 Forord Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret i 2014, og dette er kommunens overordnede styringsdokument. Her er de viktigste mål og strategier for samfunnsutviklingen fastsatt. Visjonen for Lenvik kommune er: «Sammen skaper vi tiltak og trivsel». Sammen med kommunens vedtatte planstrategi danner kommuneplanens samfunnsdel utgangspunkt for arbeidet med næringsplanen for Lenvik. I dette arbeidet har Lenvik kommune invitert næringslivet til å komme med innspill gjennom en rekke møter rundt om i kommunen. Dette for at planen skulle bli best mulig, og for å sikre involvering. I kommuneplanens samfunnsdel er søkelyset rettet mot barn og unge. Det er dagens barn og unge som er framtidas voksne, og som skal sørge for bosetting og utvikling av kommunen i framtida. For at dagens unge skal kunne skape si framtid i kommunen og regionen, så er det viktig å satse på de næringsområdene der vi har vår styrke, og innenfor de områdene som har størst vekstkraft, slik at dette gir muligheter for spennende jobber i voksen alder for våre unge. Så er det viktig at ungdommene våre får kunnskap om hvilke næringsmuligheter som finnes i Lenvik og regionen, slik at de kan gjøre utdanningsvalg som kvalifiserer dem til disse mulighetene. Gjennom arbeidet med næringsplanen står dette perspektivet sentralt, og samarbeid skole næringsliv, som en del av satsingen på Barnebyen, er vektlagt. Lenvik og Midt-Troms er en sterk og spennende næringsregion, med store vekstmuligheter. Det er disse mulighetene som Lenvik kommune er opptatt av å legge til rette for gjennom mål og strategier i næringsplanen. Geir-Inge Sivertsen Margrethe Hagerupsen Irene Lange Nordahl Ordfører Rådmann Næringssjef (sign.) (sign.) (sign.) 2

3 Innhold 1. Innledning næringskraftig og sterk side Hovedfokus i næringsplanen side Sentrale områder for Lenvik side Tall for selskap i Lenvik side Utvikling i antall nyetableringer side Utvikling i verdiskaping side 8 2. Sjømatregionen Senja side Status sjømat i Senja-regionen side Verdiskaping side Antall sysselsatte side Potensiale for vekst side Drivere og ressurser i sjømatnæringen i nord side Industri og energi side Antall bedrifter og sysselsatte i Lenvik side Sentrale industribedrifter side Finnsnes som regionsenter og Lenvik som regionsenterkommune side Pendling side Kommunikasjonsmessig knutepunkt side Lenvik som kompetansearena side Finnsnes er regionens handelssenter side Samarbeid innen næringslivet i regionen side Andre viktige områder side Landbruk og industri basert på landbruk side Reiseliv side Kulturnæringer side Næringsareal og infrastruktur side Næringsarealer i sjø side Næringsarealer på land side Kaier side Bredbånd side 43 Kilder side 45 Handlingsdel næringsplan side 46 Statistikk pendling i Midt-Troms side 54 3

4 1.Innledning vekstkraft i Lenvik Lenvik kommune peker på følgende overordnede målsettinger for næringsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel: - Vokse innenfor de næringsområder hvor vi allerede har vår styrke - Nært samspill mellom kommune og næringsliv - JA-kommune for næringslivet Disse leder til følgende overordnede tiltak: - Etablere program for samarbeid skole - næringsliv som en del av satsingen på Barnebyen - Revisjon av inneværende næringsplan - Delta aktivt i utarbeidelsen av kystplan for Midt- og Sør-Troms - Forespørsler fra næringslivet skal behandles raskt og effektivt av den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Lenvik kommune vil arbeide for å opprettholde og videreutvikle næringsaktivitet knyttet til våre hovednæringer, samt legge aktivt til rette for næringsutvikling gjennom bruk av areal på sjø og land og gjennom bruk av naturressurser Hovedfokus i næringsplanen I arbeidet med næringsplanen er det lagt opp til at hovednæringene, dvs de næringene som er «motor» for Lenvik og region er gitt prioritet i arbeidet. I tilknytning til disse næringene inngår viktige faktorer, der kommunen og øvrige offentlige instanser har en viktig rolle for å bidra til økt vekstkraft, jf vedtatt planstrategi. Sentrale områder er planlegging, utbygging av infrastruktur som næringsareal på sjø og på land, kaier, bredbånd, vann og avløp og satsing på etablerere. I tillegg er forhold knyttet til samarbeid skole-næringsliv som en del av satsingen på Barnebyen, rekruttering, kompetanse videregående opplæring og høyere utdanning omtalt som viktige faktorer for næringsutvikling Sentrale områder for Lenvik kommune Sjømatnæringen: Lenvik kommune inngår i Senja-regionen som har et stort mangfold innen sjømatnæringen med smoltproduksjon og havbruk, slakteri, fiskeflåte, fiskeindustri og rekefabrikk. Flere av sjømataktørene med hovedkontor i Lenvik har aktivitet i flere av kommunene i Senjaregionen/Midt-Troms, og derfor omtales Lenvik som en del av denne regionen når det gjelder sjømatnæringen. I Senjaregionen/Midt-Troms hadde sjømatnæringen en omsetning på 3,9 milliarder kroner i 2013, der 2,3 milliarder kom fra havbruk og 1,5 milliarder kom fra den fiskeribaserte verdikjeden. Totalt var det over 800 årsverk i sjømatnæringen i regionen i 2013, og 867 sysselsatte. Av disse 402 i Lenvik. Utviklingen viser en nedgang i sysselsatte innen fiskeri, mens det er en økning innen havbruk. Verdiskapingen fra bedriftene i sjømatnæringen var over 1 milliard kroner i

5 I tillegg gir sjømatnæringen i regionen en verdiskaping på ca 1 milliard kroner i andre næringer (leverandører) for 2013, til sammen ca 2 milliarder kroner. I regionen var det havbruksnæringen som sto for over 80 % av verdiskapingen i Totalt handlet sjømatnæringen i regionen for 1,5 milliarder i Ca 9% kom fra leverandører i Midt-Troms (ca 130 millioner kroner), og SalMar Nord AS står for over 60% av disse innkjøpene. SalMar Nord AS handlet for ca 1 milliard kroner og er den aktøren som skaper mest ringvirkninger i andre næringer/leverandørnæringen, og dette er den største havbruksaktøren i regionen med en omsetning på 1,3 milliarder kroner i 2014, - med hovedkontor på Finnsnes og forretningsadresse i Tranøy. Andre sentrale sjømatbedrifter i Lenvik er: Brødrene Karlsen AS, Nord Senja Laks AS/Nord Senja Fisk AS og Stella Polaris AS. I tillegg kommer en rekke viktige bedrifter innen fiskeflåten. Sjømatnæringen har et stort potensiale for vekst, særlig innen havbruk og leverandørnæringen til havbruksnæringen. Målet framover er at Senja-regionen skal bli den ledende sjømatregionen i nord og å utvikle en sjømatklynge i regionen, der Finnsnes skal bli sjømatby. Det er derfor av sentral betydning å legge til rette for sjømatnæringen gjennom tilgang til attraktive sjøareal for verdiskaping. Oppdaterte kystsoneplaner og samarbeid mellom kommunene, som det regionale prosjektet Kystplan for Midt- og Sør-Troms, er derfor svært viktig. Industri - Finnfjord AS har med sin satsning på energigjenvinning blitt verdens mest energieffektive smelteverk. På Lenvik kommunes næringsareal ved smelteverket, planlegges Finnsnes Industripark. Planen er å tilføre industriparken miljøvennlig energi fra energigjenvinningsanlegget, og dermed bygge opp en energibasert næringsklynge på området. I tillegg planlegges utbygging og utvidelse av næringsområdet. Bare i utbyggingsfasen av det nye energigjenvinningsanlegget kjøpte Finnfjord AS varer og tjenester fra nordnorske leverandører i størrelsesorden millioner kroner. I 2013 hadde Finnfjord AS en omsetning på ca 700 millioner kroner og 130 ansatte. Finnfjord alene står for 14% av omsetning og 7% av samlet verdiskaping i Lenvik kommunene, og er dermed en svært viktig bedrift for hele regionen. Videreutvikling av Finnsnes som handelssenter skal legges til rette for gjennom byutvikling. Lenvik har en stor handels- og servicenæring, bare innenfor handel er det registrert over 300 foretak totalt i kommunen, med en samlet omsetning på om lag 1 milliard kroner. Handelsnæringa utgjøres av foretak innen detaljhandel, agentur og engroshandel. Det er ca 30 foretak med omsetning over 10 millioner kroner. Finnsnes er fylkets tredje største handelssenter, med snitthandel på over kr/ innbygger og ca 540 sysselsatte i handelsnæringa. Total omsetning innen handel om lag 1 milliard kroner. Bygg/ anleggsnæringen i Lenvik består av 260 registrerte foretak, med en samlet omsetning på over 800 millioner kroner. Bransjen består av virksomheter innen eiendomsutvikling, oppføring av bygninger, snekkervirksomhet, elektrisk installasjon, rørleggerarbeid, grunnarbeid og øvrige bygg/anleggsfag og relaterte virksomheter. Det er 23 bedrifter med omsetning over 10 millioner kroner, og 4 bedrifter med omsetning over 70 millioner kroner. 5

6 Transportnæringen er en betydelig næring i Lenvik, og utgjøres av ca 90 registrerte foretak med samlet omsetning på over 560 millioner kroner. Bransjen består av aktører innen godstransport, lager, spedisjon, havne- og kaianlegg og ulike typer persontransport. De 8 største aktørene står for 93% av samlet omsetning. De 2 største aktørene innen transport er Cominor AS (196 millioner kroner) og AS Tirb (196 millioner kroner). Reiselivet i Lenvik og Senja-regionen har hatt en positiv utvikling de senere år, og det er etablert en felles forståelse for reiselivsnæringas vekstpotensial og betydning. Oppmerksomheten rundt Senja som reisemål er økende. Det vises både gjennom økende sommertrafikk og en tydelig gryende vintertrafikk - basert på Nordlys, hval og andre naturbaserte opplevelser. Regionen har potensiale for å bli en av de fremste nordnorske reisemål. For å utløse vekst fordres bedre tilgjengelighet, opprusting av destinasjonsarbeidet og videre kapasitets- og produktutvikling. Landbruket har hatt en sterk nedgang i antall bruk i Lenvik siden 2000, mens det totale arealet dyrket jord i drift er omtrent på samme nivå. Brukene har blitt større, og nedgangen i antall bruk er størst innen melkeproduksjon. Det er høye krav til inntjening/avkastning og produksjon av «sikker» mat av høy kvalitet. Etableringen av Tromspotet/ArtNor på Silsand viser potensialet for utvikling innen industriell satsing på råvarer fra landbruket i regionen. Utvikling av kunnskap og kompetanse er sentralt for utvikling av alle de viktigste næringsområdene, og Kunnskapsparken, Studiesenteret og de videregående skolene er sentrale aktører. Lenvik kommune arbeider sammen med flere opp mot Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, for å få etablert et Campus Finnsnes. Senja Næringshage har stor betydning som tilrettelegger for gründere og kunnskapsdrevet næringsliv. I denne sammenheng pekes på samarbeid skole næringsliv der det også skal inngås et eget program, der kunnskap om næringslivet i kommunen, entreprenørskap i skolen og satsing på realfag inngår. Lenvik kommune har etablert et eget prosjekt i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og alle havbruksaktørene på Senja som skal bidra til økt kunnskap, økt interesse og økt rekruttering til havbruksnæringen overfor elevene i grunnskolen og den videregående skolen. Dette sees i sammenheng med satsing på Newtonrommet, som har egen sjømatmodul, og det planlagte visningsanlegget til SalMar Nord AS på Lysnes. Levende bygder er viktig for utvikling i Lenvik. En betydelig del av verdiskapingen innen områder som sjømat og landbruk foregår i bygdene av Lenvik. Det er derfor av sentral betydning at Lenvik kommune har et aktivt forhold til å beholde levende bygder, og å legge til rette med infrastruktur og aktive bomiljø også i disse områdene. Her bidrar aktive grendeutvalg til viktig lokalsamfunnsutvikling og større arrangement som bidrar til bolyst, som for eksempel på Gibostad, Husøy, Botnhamn, Fjordgård, Kårvikhamn og Rossfjord. Våre nære farvann inneholder noen av de antatt mest attraktive områdene med hensyn til framtidig olje- og gassvirksomhet, og gir mulighet for utvikling, og det er viktig for Lenvik og resten av regionen å legge til rette for utvikling innenfor dette området. 6

7 1.3 Tall for 2013 selskap i Lenvik (2006 i parentes) I 2013 var det registrert 2600 (2100) selskaper med totalt 4,9 (3,8) milliarder kroner i omsetning 99 (70) selskaper hadde en omsetning over 10 mill 7 selskap med over 50 ansatte. Finnfjord AS er den største bedriften med forretningsadresse i Lenvik med 700 millioner kroner i omsetning og 130 ansatte. Norges tredje største oppdrettsselskap, SalMar, har etablert sitt Nord-Norge selskap, SalMar Nord AS, med hovedkontor på Finnsnes og forretningsadresse Tranøy. SalMar Nord AS hadde i 2014 en omsetning på over 1,3 milliarder kroner og 110 ansatte. Dette er den desidert største havbruksaktøren i regionen. Kilde: Brønnøysund/ purehelp 1.4 Utvikling antall nyetableringer Antallet nyetablerte foretak har nesten doblet seg på de siste 5 årene. Dette er et tegn på stor nyskapingsevne i næringslivet. Av de 142 nye foretak i 2014 er enkeltpersonforetak innen ulike typer helse og sosialtjenester den største gruppen med ca 40 foretak. Hav- og kystfiske/sjømat får 12 nye foretak, eiendomsdrift/utvikling det samme. Utover dette fordeler etableringene seg innen bygg/anleggsfagene, handel og tjenesteyting av ulike slag. 7

8 1.5 Utvikling i verdiskaping i Lenvik og Senjaregionen Lenvik Følgende viser utvikling i verdiskaping basert på alle regnskapspliktige selskap med forretningsadresse Lenvik i perioden Samlet verdiskaping i Lenvik har økt med nesten 400 millioner kr i perioden. Finnfjord alene står for 7% av samlet verdiskaping i Lenvik kommune. Senjaregionen Følgende viser utvikling i verdiskaping basert på alle regnskapspliktige selskap med forretningsadresse i de fire Senjakommunene i perioden

9 Samlet verdiskaping i hele Senjaregionen har økt med nesten 400 millioner kr i perioden. Verdiskapingen fra bedriftene i sjømatnæringen Senjaregionen/Midt-Troms var over 1 milliard kroner i I tillegg gir sjømatnæringen i regionen en verdiskaping på ca 1 milliard kroner i andre næringer leverandørnæringen - for 2013, til sammen 2 milliarder kroner. Det var havbruksnæringen som sto for over 80 % av verdiskapingen i Totalt handlet sjømatnæringen i Midt-Troms for 1,5 milliarder i SalMar Nord AS handlet for ca 1 milliard kroner og er den aktøren som skaper mest ringvirkninger i andre næringer/leverandørnæringen. 9

10 2. Sjømatregionen Senja Senja-regionen er et viktig tyngdepunkt for sjømatnæringa i Nord-Norge, og få andre områder i landet kan vise til en så stor bredde innen sjømatnæringa. Finnsnes er et viktig knutepunkt i regionen, med stedlig representasjon av Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og en rekke private leverandører av utstyr, varer og tjenester til næringen. Over tid har Senjaregionen vært sterk innen den fiskeribaserte verdikjeden, og dette gjelder både hvitfisk og pelagisk. Sesongfiskeriene er regionens fortrinn innen fiskeri. Den senere tid har det vært en sterk vekst innen havbruksnæringen, og det er denne delen som har det største potensialet for vekst og utvikling i årene framover. Det blir derfor viktig for Senjaregionen å legge til rette for positiv utvikling i næringen gjennom tilgang på arealer i sjø og på land, satsing på infrastruktur og veier, samarbeid skolenæringsliv for å styrke rekrutteringen til næringen, samt at Finnsnes tar en nasjonal rolle innen ulike former for driftsstøtte Status sjømat i Senja-regionen Senja-regionen har en sterk flåte, der fiskebåtrederne har satset betydelig og sørget for å styrke kvotegrunnlaget for fartøyene i området gjennom å benytte strukturkvoteordningen. I alt er det registrert 193 fartøy Midt-Troms, av disse 103 i Lenvik, og det er også flere større fartøy i gruppen over 15 meter i kommunen. I alt er det 335 fiskere på blad A- og B i Midt-Troms, av disse 281 yrkesfiskere på blad B. Totalt er 202 av fiskerne i regionen - dvs om lag 60% - bosatt i Lenvik. Husøy - Brødrene Karlsen AS Antall personer med fiske som hoved- eller tilleggs yrke, og antall fiskefartøy Norge Nord-Norge Troms Midt-Troms Fiskere blad B Fiskere blad A Fiskefartøy

11 «Segla Fiskebåtrederi AS» Antall fiskere blad A og B Kommune - blad A og B ) Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Midt-Troms Totalt Troms De to rekefabrikkene som finnes i Norge har pr nå er i denne regionen, og en av disse i Lenvik Stella Polaris AS i Kårvikhamn. Selskapet har etablert Marealis AS, en bedrift innen marin bioteknologi, og som arbeider med utviklingen av et blodtrykksdempende preparat basert på rekeskall. Produktet vil etter planen lanseres i USA i løpet av 2015, og det er et mål at storskala produksjon av dette produktet skal skje i Kårvikhamn. I Lenvik er det svært viktige industri-aktører innen både fiskeri- og havbruk representert gjennom Brødrene Karlsen AS på Husøy og Nord Senja Fisk AS/Nord Senja Laks AS i Botnhamn. Brødrene Karlsen AS har aktivitet i flere av kommunene i Midt-Troms. Disse aktørene driver innen både hvitfisk og laks, og det er denne sammenhengen mellom villfanget fisk og oppdrett av laks som over tid har vært en av styrkene i sjømatregionen Senja. Senja Bioprocessing AS er etablert i Fjordgård, og har som mål å utnytte restråstoff fra sjømatnæringa. Norges tredje største oppdrettsselskap, SalMar, har etablert sitt hovedkontor for Nord-Norge på Finnsnes, SalMar Nord AS, med forretningsadresse i Tranøy. SalMar Nord AS omsatte i 2014 for om lag 1,3 milliarder kroner og er den største havbruksaktøren i området. Totalt handlet sjømatnæringen i Midt-Troms for 1,5 milliarder i Ca 9% kom fra leverandører i Midt-Troms (ca 130 millioner kroner), og SalMar Nord AS står for over 60% av disse innkjøpene. SalMar Nord AS handlet for ca 1 milliard kroner og er den aktøren som skaper mest ringvirkninger i andre næringer/leverandørnæringen. 11

12 I Troms var det 94 konsesjoner for matfiskoppdrett i 2014 fordelt på 18 aktører, herav 32 konsesjoner med produksjon i Midt-Troms. 10 av de 45 nye «grønne» konsesjonene lokaliseres i Midt-Troms, og kommer i tillegg til dagens konsesjoner. Av totalt 9 lakseslakterier i Troms er 3 lokalisert på Senja: Nord Senja Laks AS i Botnhamn, Wilsgård Fiskeoppdrett AS i Torsken og Kvalitetsfisk AS i Flakstadvåg (eid av Brødrene Karlsen AS). Samlet volum fra lakseslakteriene på Senja er tonn sløyd vekt i SalMar Nord AS benytter slakteri på Skjervøy, og de slaktet nær tonn sløyd vekt i 2014, og står for 50 % av volumet som slaktes der. SalMar Nord AS har totalt 35 konsesjoner (inkl FoU) i Troms og Finnmark. Nord Senja Laks AS/Nord Senja Fisk AS i Botnhamn Samlet sett hadde bedriftene i sjømatregionen Senja/Midt Troms en omsetning på 3,9 milliarder kroner i 2013, og havbruksnæringen har en større samlet omsetning (2,3 milliarder kroner) enn den fiskeribaserte verdikjeden i regionen (1,6 milliarder kroner). Verdien av sjømatproduksjonen i Midt-Troms var nesten 50 % av verdien av sjømatproduksjonen i Troms i Det utgjør over 17 % av verdien av sjømatproduksjon i Nord-Norge. På landsbasis utgjør dette utgjør ca. 7 % av verdien av den totale sjømatproduksjonen i Norge. Det er stor forskjell på driftsmargin mellom de ulike delene av sjømatnæringen. Høyest driftsmargin (og størst lønnsomhet) har havbruksnæringen med mellom % i Fiskeindustrien har lav eller negativ driftsmargin, mens gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge lå på 11 % i

13 2.1.1.Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskapingen fra bedriftene i sjømatnæringen og fiskeflåten i Midt-Troms (det man sitter igjen med etter å ha trukket fra kostnader til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen) i form av samlet driftsresultat overskudd - pluss lønn var over 1 milliard kroner i I tillegg gir sjømatnæringen i regionen en verdiskaping på ca 1 milliard kroner i andre næringer (leverandører) for 2013, og dette er en dobling fra året før. Av dette i overkant av 340 millioner kroner til leverandører i Nord- Norge. I Senjaregionen/Midt-Troms var det havbruksnæringen som sto for over 80 % av verdiskapingen i Foto: Roy Alapnes Antall sysselsatte i sjømatnæringen Totalt sett var det 800 årsverk i kjernevirksomheten i sjømatnæringen i Senjaregionen/Midt-Troms i 2013, og 867 sysselsatte. Sjømatnæringen i regionen genererte i tillegg ca 750 årsverk i andre næringer (ringvirkninger), herav ca 280 årsverk i Nord-Norge. Kommune: Innbyggere 3. kv. Antall sysselsatte totalt Antall sysseslsatte fiske, fangst og akvakultur Andel sysselsatte fiske, fangst og akvakultur Antall sysselsatte totalt Antall sysseslsatte fiske, fangst og akvakultur Andel sysselsatte fiske, fangst og akvakultur Berg ,9 % ,8 % Lenvik ,0 % ,2 % Torsken ,2 % ,2 % Tranøy ,2 % ,1 % Dyrøy ,9 % ,5 % Sørreisa ,5 % ,8 % Målselv ,3 % ,4 % Bardu ,2 % ,0 % Midt-Troms ,2 % ,8 % Det har blitt færre sysselsatte innenfor tradisjonell fiskeindustri inkl. fiske, mens det er akvakultur innenfor den havbruksbaserte verdikjeden som har erstattet arbeidsplassene i sjømatnæringen. I framtiden vil det skapes flest nye arbeidsplasser i den havbruksbaserte verdikjeden, og næringen har et stort potensiale for vekst, verdiskaping og sysselsetting. 13

14 2.2 Potensiale for vekst Både dagens regjering og den forrige regjeringen har som mål at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Norge har de beste forutsetninger til å nå dette målet, og har naturgitte forutsetninger for matproduksjon i havet, og det er Troms og Finnmark som har den beste forutsetningen for slik vekst. Regjeringen legger opp til en seks-dobling av dagens havbruksproduksjon fram til 2050, med årlig vekst, og legger fram en ny stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen i løpet av våren I desember 2014 ble det videre avgitt en NOU-rapport som har gjennomgått sjømatindustriens rammevilkår («Tveteråsutvalget») og denne legges ut på høring i SalMar Nord AS sitt planlagte visningsanlegg på Lysnes Med utgangspunkt i de nasjonale målsettingene for sjømatnæringen og de aktørene vi har i regionen pr i dag, så viser beregninger at sjømatnæringen i Senjaregionen/Midt-Troms vil kunne passere 10 milliarder i omsetning ekskl. leverandørleddet i Dersom alt klaffer så kan antallet arbeidsplasser i sjømatnæringen om 10 år være økt til 1600 i vår region som følge av økt vekst i havbruksnæringa og sterkt satsing på leverandørnæringen. Ringvirkningene av næringa kan være formidable: 1,6 milliarder kroner 2.3 Drivere og ressurser i sjømatnæringen i nord Sjømatnæringen i Midt-Troms ble i 2014 spurt om hva som var bedriftens viktigste flaskehalser. Samlet sett påpeker sjømatnæringen på infrastruktur som kaier, veier og bredband (de som ikke har) som flaskehalser sammen med rekruttering av personell. Havbruksnæringen peker spesifikt også på tilgang til tilstrekkelig og attraktivt sjøareal, økt kapasitet på lokaliteter og økt kapasitet på konsesjoner som viktige flaskehalser. Fiskeribedriftene peker spesifikt på tilgang til næringsarealer på land som en flaskehals. 14

15 I sektoranalysen i rapporten «Nord-Norge i verdensklasse. En mulighetsstudie» - Agenda Nord Norge - pekes det på fire sentrale ressurser som vil spille en avgjørende rolle for om mulighetsrommet kan fylles for sjømatnæringen i Disse fire ressursene er: arealer, arbeidskraft og kompetanse, infrastruktur og transport og tilgang på kapital. Tilgang på areal: Med økt tilgang til arealer vil den nordnorske havbruksnæringen vokse kraftig. Kystkommunene sitter med nøkkelen til havbruksnæringens arealtilgang. Kommunal planlegging og tilrettelegging for havbruksnæringen vil derfor være avgjørende. Det er viktig at kommunene har kompetent personell på plass for å tilrettelegge for utvikling av næringen, samt at kommunene har nødvendig kapasitet til effektivt å håndtere både planprosesser og søknader ifm arealtilgang i kystsonen. Det er også nødvendig at kommunene klarer å samarbeide på tvers over kommunegrensene. Næringen er regional, og har behov for areal i flere fjordsystem for å kunne utvikle seg videre. Arbeidskraft og kompetanse: Utdanningssystemet innen fag rettet mot marin sektor må kontinuerlig tilpasses virkeligheten og være attraktiv for "de kloke hodene og de flinke hendene". Det er nødvendig å legge vekt på å gjøre marine studier attraktive på de ulike lærestedene, og næringen selv har en betydelig oppgave på dette feltet. Med tanke på framtidig kompetansebehov melder sjømatnæringen, og særlig innenfor havbruk, om økt etterspørsel etter formell utdanning fram mot 2020 og særlig fagbrevets rolle ser ut til å styrkes. På bakgrunn av sjømatnæringens skift til etterspørsel etter formell utdanning i årene framover, sett opp mot den lave andelen elever på videregående utdanning og til dels høyere utdanning, ser det ut for at det vil oppstå et gap mellom tilbud og etterspørsel på formelt utdannet personell med spesialisering inn mot sjømatnæringen i årene framover. 15

16 Fagbrev og annen formell utdanning vil i stadig større grad etterspørres av bedriftene. Et utdanningstilbud med økt tilgang på læreplasser i havbruksnæringen er nødvendig for å kunne dekke kompetansebehovet. Det forventes en vekst i servicenæringen det vil si leveranser av tjenester som oppdrettsselskapene velger å sette ut til mer spesialiserte tjenesteleverandører. Det vokser allerede nå fram en egen serviceindustri langs kysten med spesialkompetanse inn mot havbruksnæringen. Disse vil i årene framover ha behov for faglært arbeidskraft. Det er viktig å styrke satsingen på rekruttering og utdanningstilbud innen videregående opplæring i regionen. Dette gjelder særlig «blå linje» ved Senja videregående skole, samt øvrige relevante fag. I tillegg er det av stor betydning med en tettere kobling mellom Universitetet i Tromsø og sjømatnæringen, inkl etablering av Campus Finnsnes, for å styrke utdanningen, og for å sikre relevant innretning på tilbudene. Dagens produksjon innen havbruk, nye «grønne konsesjoner», FOU konsesjoner, visningskonsesjon og undervisningskonsesjon, forventet vekst i næringa, næringsaktørenes nye driftskonsepter og Kunnskapsparken med universitetsbiblioteksfunksjoner er eksempler på de muligheter regionen gir for nye arenaer for slik FOU-virksomhet og etablering av avgrensede forskningsmiljø knyttet til drift. Her ligger alt til rette for muligheter til samlokalisering av så vel private som offentlige støttefunksjoner, som bidrag til å etablere en sjømatklynge med utgangspunkt i Kunnskapsparken Finnsnes. Disse skal bidra til kompetanseoppbygning og etablering av fagmiljøer, som i sin tur skal gi regionen et fortrinn i konkurransen om kompetent arbeidskraft. Det skal bygges nettverk og samhandles med etablerte kompetansemiljø i bl.a. Tromsø, Trondheim og Bergen. 16

17 Infrastruktur og transport: Bedre logistikk må på plass for å sikre raske leveranser av høy kvalitet. Selv om Nord-Norge og Midt-Troms har de beste forutsetningene for å erobre verdens sjømatmarkeder er avstanden til markedene stor. Det krever raskere, sikrere og mer strømlinjeformet logistikk ut av landsdelen. Oversiktskart over vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) i Midt-Troms «Sjømatveiene» må prioriteres når politiske veivalg skal tas: Fra kai, via fylkesvei til E6, fram til jernbane evt fly og ut til markedene. Dette er avgjørende viktig for vår region. Det er også viktig for at Norge skal nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Arbeid med «Midt-Troms pakken» er en viktig del av dette arbeidet. Man kan trygt konkludere med at tungtrafikken på vegene i sjømatregionen Senja/Midt-Troms er økende fra år til år. De marine næringene er spådd en årlig vekst på 4 % til 550 milliarder kroner i Når sjømatindustrien i Midt-Troms skal ta del i denne veksten, vil transportmengdene øke betydelig langs vegene. For Midt-Troms sin del kan sjømatnæringen nå en omsetning på 10 milliarder kroner i Det er en tre-dobling av omsetning/produksjon fra Sammenlignet med produksjon og antall VTE i 2012 kan man da si at transporten langs fylkesvegene i Midt-Troms og gjennom Finnsnes kan øke til ca VTE (VognTogEkvivalent) gjennom Finnsnes om 15 år. (1 VTE tilsvarer tonn fisk pr bil. En må mulitiplisere med 2 fordi bilen kjører uten last en veg.) Tilgang på kapital: I sjømatnæringen i Midt-Troms er det planlagt investeringer i sjømatnæringen på mellom 1,5 2 milliarder de neste fire årene, der hovedtyngden ligger innenfor havbruk. I dette ligger store investeringer i nye smoltanlegg, produksjonsanlegg, fôrsenter og visningsanlegg, samt investeringer knyttet til dagens produksjon innenfor havbruk, bedre kapasitetsutnyttelse i eksisterende produksjon havbruk, samt investeringer i de 10 nye «grønne konsesjonene» innen havbruk. I tillegg investeres det i samarbeid med Lenvik kommune i ny kai på Husøy, og det planlegges ny kai ved Refa og i Botnhamn. Dette er også samarbeidsprosjekt med Lenvik kommune. Det er derfor viktig å kunne reise kapital til utvikling av nye næringer som har en høyere risiko og et mer langsiktig perspektiv på inntjening. 17

18 Foto: Roy Alapnes Mål Senja-regionen skal bli den ledende sjømatregionen i Nord Norge, og regionen skal bli størst på verdiskapning innen sjømatproduksjon. Målet er å få etablert en sjømatklynge i Senjaregionen, og Finnsnes skal være sjømatbyen i nord. Hovedstrategi Målet skal nås ved å legge til rette for vekst, utvikling og innovasjon for kjernevirksomheten som drives innenfor havbruk og fiskeri. De største aktørene må ta rollen som «lokomotiv» for å utvikle en sjømatklynge i Senja-regionen, leverandørnæringen må se muligheter, bankene og Innovasjon Norge må bidra med finansiering, Universitetet i Tromsø (UiT) og forskningsmiljøene våre må være aktivt på banen sammen med sjømatnæringen. Det er derfor naturlig at UiT etablerer et Campus Finnsnes i sjømatbyen Finnsnes, og Finnsnes skal ta en nasjonal rolle innen ulike former for driftsstøtte. Lenvik kommune og kommunene i regionen skal sørge for å legge til rette for sjømatnæringen med areal i sjø, på land, sørge for infrastruktur og samarbeid mellom skole og næringsliv for å vekke interessen for sjømatnæringen blant de unge. Tiltaksområder: Tilrettelegging for areal Etter hvert som aktiviteten innenfor de havbruksbaserte næringene øker, vil det bli et større fokus på bruken av kystsonen og nødvendiggjøre arealavklaringer i kystsonen. Kystkommunene sitter med nøkkelen til havbruksnæringens arealtilgang. Kommunal planlegging, saksbehandling av arealsaker i tilknytning til sjøareal og tilrettelegging for havbruksnæringen vil derfor være avgjørende. 18

19 Kravet til den kommunale planbehandlingen og saksbehandlingen har økt betydelig de siste årene. Derfor må kommunen dimensjonere opp sitt apparat til å håndtere dette. Lenvik kommune vil styrke kapasiteten og bemanningen innenfor planlegging og saksbehandling, og sørge for at kommunen har kompetent personell på plass for å tilrettelegge for utvikling av næringen. Lenvik kommune vil sørge for at kommunen har nødvendig kapasitet til effektivt å håndtere både planprosesser og søknader i forbindelse med arealtilgang i kystsonen, samt byggesaksbehandling. Flere av sjømataktørene som har sine hovedkontor i Lenvik har aktivitet i mange kommuner, og Lenvik kommune vil derfor bidra til samarbeid på tvers av kommunegrensene for å avsette attraktive og tilstrekkelige areal for sjømatnæringen. Lenvik kommune vil videreføre samarbeidet som er i igangsatt gjennom det interkommunale arbeidet om en regional kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms. Det vises til at det foregår lignende planprosesser i regionene nord for Malangen, og Lenvik kommune vil ta initiativ til samarbeid om tilrettelegging av attraktive sjøareal til sjømatnæringen på tvers av kommunegrensene og på tvers av regiongrensene. Arbeidskraft, kompetanse og strategi for støttefunksjoner Lenvik kommune vil videreføre felles prosjekt med Ungt Entreprenørskap og havbruksaktørene på Senja som skal bidra til økt kunnskap, økt interesse og rekruttering av elever i grunnskolen og videregående skole i Lenvik og på Senja, og sees i sammenheng med Barnebyen. Dette prosjektet er knyttet sammen med Newton-rommet i Kunnskapsparken som har en egen sjømatmodul, samt det nye visningsanlegget/fôrsenteret på Lysnes som planlegges i regi av SalMar Nord. Med disse satsingene sammen med havbruksnæringen ønsker Lenvik kommune å legge til rette for økt rekruttering fra vår region inn i sjømateventyret i Senja-regionen. Lenvik kommune vil aktivt arbeide for å styrke det «blå» fagtilbudet ved Senja videregående skole, og vil arbeide for å realisere et «blått kompetansesenter» i samarbeid mellom Senja videregående skole og studiesenteret Finnsnes/Campus Finnsnes. Lenvik kommune vil tilrettelegge for et videregående skoletilbud sentralt i kommunen, som retter seg mot sjømatnæringen i samarbeid med servicenæringene og utøverne (sjømatnæringen). Dette vil være en effektiv brems for utflytting av ungdom, og et kjærkommet tilskudd for aktørene. Det må også tilrettelegges for forpliktende avtaler om lærlingeplasser og fagbrev. 19

20 Lenvik kommune vil legge til rette for språkopplæring i samarbeid med sjømatnæringen, der dette er nødvendig. For å nå posisjonen som nasjonalt ledende i verdiskapning innen sjømatnæringen, blir det nødvendig å utvikle støttefunksjonene for sjømatnæringen på Finnsnes, slik som utdanning og FoU, offentlig forvaltning og tilsyn, samt private tjenester i regionen. Lenvik kommune vil arbeide aktivt sammen med næringen for å oppnå dette. Kunnskap og kompetanse tilføres ved at UiT, Det Arktiske Universitet, er tilstede i Midt-Troms gjennom etablering av Campus Finnsnes. Gjennom en slik etablering skal det regionalt bygges opp et lærings- og kompetansemiljø, som sammen med den Senja Videregående skole, skal bidra til å dekke viktig kompetansebehov i sjømatnæringen. Infrastruktur og transport Lenvik kommune skal sammen med de øvrige kommunene i regionen arbeide aktivt med forbedret infrastruktur knyttet til samferdsel gjennom arbeidet med «Midt-Troms pakken, slik at utvikling av sjømatnæringen og «sjømatveier» får styrket prioritet nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt. Dette er viktig for å nå de nasjonale målene i sjømatpolitikken. Lenvik kommune vil arbeide videre med målrettet utbygging av havner, industriområder, bredbånd, vann- og avløp for å legge til rette for videre satsing i sjømatnæringen. Rammebetingelser Lenvik kommune skal arbeide aktivt sammen med sjømatnæringen for forbedring av rammebetingelsene for næringen. Dette gjelder for fiskeflåten, industrien og for havbruksnæringen. I dette ligger arbeid for at det samlede kvotegrunnlaget for fiskeflåten kan beholdes og økes, og at dagens struktur for mottaksanlegg opprettholdes og videreutvikles. Det skal videre arbeides målrettet for at oppdrettsaktørene i regionen får utvidelser av MTB på allerede tildelte konsesjoner og lokaliteter, samt at aktørene i regionen gis nye tildelinger av konsesjoner. Lenvik kommune skal arbeide sammen med hovedaktørene i sjømatnæringen for videre utvikling av leverandørindustrien, særlig i tilknytning til havbruksnæringen, samt næringsutvikling basert på marint råstoff og restråstoff. 20