Saksliste Vedtakssaker 14/17 Godkjenning av protokoll 3 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget 15 16/17 Læringsmiljøseminar 2017/ Orienteri

Transkript

1 Møtebok: Læringsmiljøutvalget ( ) Læringsmiljøutvalget Dato: Sted: Nesna Notat: 1

2 Saksliste Vedtakssaker 14/17 Godkjenning av protokoll 3 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget 15 16/17 Læringsmiljøseminar 2017/ Orienteringssaker 6/17 Studiebarometer /17 Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet 38 8/17 Ros og ris per 19. mai /17 Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet 47 10/17 Seminar om psykososialt læringsmiljø og mobbing i høyere utdanning 51 11/17 Orienteringssaker - LMU

3 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Godkjenning av protokoll Arkivsak-dok. Saksansvarlig Saksbehandler 15/ Kevin H. Holmli Thorbjørn Aakre Saksgang Møtedato GODKJENNING AV PROTOKOLL Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget godkjenner protokoll fra møtet

4 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Godkjenning av protokoll Vedlegg: Møteprotokoll

5 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll MØTEPROTOKOLL Læringsmiljøutvalget Dato: Sted: Arkivsak: kl. 10:00 Skype 15/02683 Tilstede: Kevin Hovdahl Holmli, Hanne Solheim Hansen, Tomm Sandmoe, Kirsti Grøtan, Oda Oldertrøen, Victoria Adelein Molland, Thor Ivar Brandsvikhaug, Kine Lyngås Møtende varamedlemmer: Forfall: Odd Asbjørn Halseth, Frode Soelberg Andre: Anders Moe, Hilde Iren Hardy, Margrethe Solli, Øystein Strømsnes Protokollfører: Katrine Bruvold SAKSKART Side Vedtakssaker 9/17 15/ Godkjenning av protokoll 3 10/17 15/ Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet 4 11/17 15/ Kompetansedeling for studenters suksess 5 12/17 15/ Status- hvordan skal LMU jobbe? 6 1 5

6 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll /17 15/ SHoT- analyse Orienteringssaker 4/17 15/ Orientering om "Første semester" 8 5/17 15/ Ros og ris per 28. mars Verdal, møteleder 2 6

7 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll /17 Godkjenning av protokoll Behandlet av 1 Læringsmiljøutvalget Møtedato Saknr 9/17 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget godkjenner protokoll fra møtet 10. mars Møtebehandling Votering Enstemmig Vedtak Læringsmiljøutvalget godkjenner protokoll fra møtet 10. mars

8 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll /17 Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet Behandlet av Læringsmiljøutvalget Møtedato Saknr 10/17 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget vedtar handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet. Møtebehandling Kevin Hovdahl Holmli tok en gjennomgang. Det ble påpekt flere punkter som måtte endres. Tomm:pkt 2.1 endres. Pkt 2.1. endres: fjern alle studiesteder. Votering Enstemmig. Vedtak Læringsmiljøutvalget vedtar handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet med de endringer som er foreslått i møte. 4 8

9 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll /17 Kompetansedeling for studenters suksess Behandlet av Læringsmiljøutvalget Møtedato Saknr 11/17 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Møtebehandling Hanne Solheim Hansen informerte om prosjektet. Kevin Hovdahl Holmli supplerte med opplysninger om hvordan det første møtet foregikk. Votering Enstemmig. Vedtak Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. 5 9

10 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll /17 Status- hvordan skal LMU jobbe? Behandlet av Læringsmiljøutvalget Møtedato Saknr 12/17 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Møtebehandling Kevin informerte om hva som ble bestemt på forrige møte i læringsmiljøutvalget. Arbeidsutvalget har hatt et møte siden 10. mars. Det er blitt undersøkt med andre institusjoner hvordan de har valgt å organisere læringsmiljøutvalg etter en fusjonsprosess. De fleste institusjoner jobber med dette og har tanker og planer hvordan læringsmiljøarbeid skal organiseres. Ved fysiske møter er det ønskelig med orientering og omvisning på hvert enkelt studiested. Observatører kalles inn til hvert møte. Votering Enstemmig. Vedtak Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. 6 10

11 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll /17 SHoT- analyse 2018 Behandlet av Læringsmiljøutvalget Møtedato Saknr 13/17 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Møtebehandling SHoT- undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Kevin informerte om ShoTundersøkelsen som tidligere har blitt gjennomført ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Kirsti Grøtan mente dette var et stort løft. Alle studenter ble forespurt på forrige undersøkelse og det var enighet om at det er hensiktsmessig å gjøre dette nå også. Votering Enstemmig. Vedtak Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. 7 11

12 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll /17 Orientering om «Første semester» Behandlet av Læringsmiljøutvalget Møtedato Saknr 4/17 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering Møtebehandling Øystein Strømsnes informerte om «Første semester» prosjektet i Bodø. Påpekte at dette er en viktig jobb og prosjektet kom i gang i Bodø våren 2015 i form av en prosjektstilling. Hensikten med prosjektet er å tilrettelegge for at studenter kan bli kjent med hverandre og fordrer et godt samarbeid mellom samskipnad og universitetet. Studentveileder er inne og jobber med prosjektet. Største tiltak har vært å samles på tvers. Man blir inspirert av hverandre og får et tettere samarbeid mellom fakultet og studentforening. Erfaringer som er gjort er at samarbeid funker. Selv om man ser positive ringvirkninger, har man en lang vei å gå. Klasserommet en viktig sosialiseringsfaktor, man må forankre prosjektet i faglig ledelse. Første semester er et sårbart prosjekt, det må forankres høyere opp. Kirsti Grøtan informerte om «Første semester» fra Levanger. Det viktigste med prsojektet er samarbeidet. Endring som må til er at det forankres i læringsmiljøutvalget og det må forankres på hvert studiested. Man har på levanger erfaring med sosiale arrangement med blant annet faste strikke og spillekvelder, quiz, ulike kurs, temakvelder på studentkro. Man opplever lite samarbeid med fag da det er anskelig å dra de med. Studieveiledere er også med på Levanger. Biblioteket i Bodø har også erfaring med studenter første semester. De arrangerer amacing race hvor man løser oppgaver i biblioteket. Hensikten er å lære seg bruk av biblioteket. Det er gor erfaring med dette og bør implementeres på andre studiesteder.spill er kjøpt inn. Margrethe Solli orienterte om hvordan studietjenesten kan bistå inn mot dette prosjektet. Hanne Solheim Hansen kom med nytt forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget ber arbeidsutvalget sikre at vi får etablert et samarbeid mellom studentorganisasjon, StudentiNord og Nord universitet slik at «Første semester» forankres i læringsmiljøutvalget. Votering: Enstemmig. 8 12

13 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll Vedtak: Læringsmiljøutvalget ber arbeidsutvalget sikre at vi får etablert et samarbeid mellom studentorganisasjon, StudentiNord og Nord universitet slik at «Første semester» forankres i læringsmiljøutvalget. 9 13

14 14/17 Godkjenning av protokoll - 15/ Godkjenning av protokoll : Møteprotokoll /17 Ris og ros Behandlet av Læringsmiljøutvalget Møtedato Saknr 5/17 Møtebehandling Thorbjørn Aakre presenterte hvordan ris og ros fungerer på Nord universitets studentside. Enighet om at siden må oppdateres og synliggjøres. Det kom forslag om en postkasse på hvert Campus, men studietjenesten mener det er viktig at denne form for tilbakemelding digitaliseres. Det burde finnes en samleoversikt over hvilke kanaler studenter kan komme med ros&ris. Votering Enstemmig. Vedtak Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering

15 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Budsjett Læringsmiljøutvalget Arkivsak-dok. Saksansvarlig Saksbehandler 15/ Kevin Hovdahl Holmli Margrethe Mørkved Solli Thorbjørn Aakre Saksgang Møtedato BUDSJETT LÆRINGSMILJØUTVALGET Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget vedtar fremlagte budsjett med de endringer som framkom i møtet. 15

16 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Budsjett Læringsmiljøutvalget Saksframstilling Bakgrunn Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Nord universitet har for inneværende år kr ,- til disposisjon. Av disse er kr ,- øremerket til å dekke reiseutgifter til studenter og møtekostnader i forbindelse med arbeid i LMU. De resterende kr ,- avsatt til å dekke ulike tiltak. Det er videre avsatt kr ,- som skal dekke honorarene til studentrepresentanter i LMU, Utdanningsutvalget og Klagenemnda. Det forventes at ansatte som sitter i LMU får dekke sine kostnader gjennom eget fakultet eller egen avdeling. Drøfting Læringsmiljøutvalget er et lovpålagt utvalgt som har til oppgave å sikre studentene har et godt fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt og pedagogisk læringsmiljø. Våren 2017 har LMU utviklet en egen handlingsplan for perioden med en rekke ulike tiltak innenfor de nevnte områdene. Budsjettet for 2017 skal bidra til å understøtte vedtatte handlingsplan. Forslaget til budsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettet for 2016: Tiltak Skoleringshelg studenttillitsvalgte Utredning leksolog Studieteknikkurs, studenter med lese- og skrivevansker Deltakelse LMU-konferanse oktober 2017 i Trondheim Reiser & Bevertning Frie midler Til sammen Budsjett ,15.000,25.000,10.000, ,15.000, ,- Budsjett ,15.000,25.000, , , ,- Vurdering av tiltakene i handlingsplanen for LMU i forhold til budsjett for 2017: Det fysiske læringsmiljøet: Alle tiltakene bør dekkes av Nord universitet. Det psykososiale læringsmiljøet: 1. semester, sosial inkludering av studenter i deltidsutdanninger og utvikle møteplasser som bidrar til sosial inkludering er tiltaksområder som kan være aktuelle for LMU å støtte. Det organisatoriske læringsmiljøet: Tiltakene bør dekkes av Nord universitet bortsett fra deltakelse på relevante konferanser, f.eks. LMU-konferansen som er lagt inn i budsjettet. Det digitale læringsmiljøet: Tiltakene bør dekkes av Nord universitet. Det pedagogiske læringsmiljøet: Tiltakene bør dekkes av Nord universitet. Det kan dukke opp tiltak som ikke er spesifisert i handlingsplanen. Dekning av kostnader til disse kan eventuelt hentes fra posten «Frie midler». Budsjettpost 5 «Reiser og bevertning» er først og fremst ment å dekke studentenes reisekostnader i forbindelse med møter samt bevertning på møter. Posten kan også dekke reisekostnader for studenter i forbindelse med deltakelse på kurs/konferanser som er relevant for LMU-arbeidet. 16

17 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Budsjett Læringsmiljøutvalget Utvalget inviteres til å diskutere og å komme med innspill til hvordan budsjettmidlene skal disponeres. Vedlegg: Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet //

18 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet pdf 18

19 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet pdf 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter ved Nord universitet. Planen er del av universitetets kvalitetssystem. Styret ved Nord universitet har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø og utvalget er et lovpålagt og rådgivende organ for universitetsstyret og ledelsen ved institusjonen og fakultetene. Handlingsplanen skal brukes aktivt i universitetet for å skape et godt læringsmiljø der studenter deltar aktivt både faglig og sosialt. 1.2 Overordnet målsetting «Nord universitet skal ha aktive studenter både faglig og sosialt» - (Mål/Visjon) For å oppnå målsettingen må Nord universitet skape et universelt utformet læringsmiljø hvor man har plass til alle. Dette skal gjenspeiles i hele universitetets virksomhet slik at dens ordinære løsninger fungerer for alle studenter. Dersom en student har behov som ikke dekkes gjennom de ordinære løsninger, må universitetet tilrettelegge for de individuelle behovene og fremme tiltak som bidrar til at studentene lykkes og trives. Dette setter krav til alle ansatte innen undervisning, veiledning, ulike støttefunksjoner og administrasjon om å bidra til å tilrettelegge studiet og oppholdet for alle studenter. Videre krever oppnåelsen av en slik målsetting at alle studenter inkluderer alle og deltar aktivt med å skape gode læringssituasjoner for seg selv og sine medstudenter. 1.3 Styringsdokumenter I henhold til UHL 4-3 er LMU en viktig aktør som skal bidra i arbeidet med utvikling av et inkluderende læringsmiljø. LMUs hovedoppdrag er å bidra til at lovens bestemmelser i UHL 4-3 ledd 1 og 2 blir ivaretatt. Ledd 1 og 2 beskriver styrets ansvar for å legge til rette et godt studiemiljø, god studentvelferd og forsvarlig fysisk- og psykisk arbeidsmiljø ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Ledd 3 beskriver rammene for LMUs oppgaver og mandat slik: Bidra til at bestemmelsene nevnt i første og andre ledd blir gjennomført. Delta i planlegging av læringsmiljøtiltak. Nøye følge utviklingen i saker som angår studentenes sikkerhet og velferd. Holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studentene vedrørende læringsmiljøet. Gi uttalelser om forhold vedrørende studentenes læringsmiljø. Gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Rapportere direkte til styret. Sørge for årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet til styret. Eventuelt å utføre andre oppgaver gitt av styret. Ledd 5 beskriver institusjonens ansvar for individuell tilrettelegging slik: «Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. 19

20 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet pdf Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium». I tillegg finnes det en rekke lover, dokumenter og regelverk som regulerer studentene sitt læringsmiljø. Disse er blant annet: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov om planlegging og byggesaksbehandling Norge universelt utformet 2025 Læringsmiljøhåndboken 1.4 Aktører i arbeidet med læringsmiljøet ved Nord universitet Av bestemmelsene i Lov om universiteter og høgskoler 4-3 om læringsmiljø går det fram at universitetsstyret, i samarbeid med studentsamskipnaden, skal legge forholdene til rette for et godt læringsmiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. I tillegg til dette vil Studentorganisasjonen Nord (SON) være en naturlig pådriver og samarbeidspartner i det studentsosiale perspektivet. Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Nord universitet har et spesielt ansvar for å følge opp denne handlingsplanen og føre tilsyn med at studenter med behov for tilrettelegging får god tilrettelegging under studieoppholdet her. 1.5 Individuell tilrettelegging Informasjon om rettigheter og muligheter for studenter med behov for individuell tilrettelegging skal være lett tilgjengelig på Nord universitet sin hjemmeside Her vil man også finne kontaktinformasjon til tilretteleggingstjenesten. Tilretteleggingstjenesten skal til enhver tid ha en oppdatert liste med eksempler på mulige tilretteleggingstiltak. Denne skal også være tilgjengelig på 20

21 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet pdf 2. Tiltak for et godt læringsmiljø 2.1 Fysisk læringsmiljø Fysisk læringsmiljø omhandler utforming og bruk av bygninger og fysiske omgivelser slik at det lager gode rammer for læring og læringsaktiviteter hos alle studenter. Nord universitet skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle studenter. Tiltak Kartlegge behov for utvidede åpningstider på alle studiested og synliggjøre disse Sørge for god og oversiktlig skilting og informasjon i alle bygg tilknyttet universitetet Kartlegge graden av universell utforming på universitetet og finne hvor det eventuelt må gjøres konkrete tiltak Kontrollere at inneklima og luftkvalitet er tilfredsstillende på alle studiesteder Sørge for at det finnes universelt utformet studentboliger på alle studiesteder Sikre at studenter blir med tidlig i campusutviklingsprosjekter Ansvar Leder eiendomsdrift/eiendomssjef Leder eiendomsdrift/eiendomssjef Leder eiendomsdrift/eiendomssjef Tid Høst 2017 Våren 2017 og kontinuerlig Leder eiendomsdrift/eiendomssjef Nord studentsamskipnad Leder eiendomsdrift 2.2 Psykososialt læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø omhandler mellommenneskelige forhold i og rundt læringsprosessene. Det berører trivsel og samhandling mellom studenter og ansatte, og i mellom studentene. Tiltak Utvikle og evaluere «Første semester» med tanke på implementering i hele Nord universitet. Jobbe for økt sosial inkludering av studenter i deltidsutdanning, med spesielt fokus på studiestart. Legge til rette for studentaktivitet gjennom å gi tilgang på lokaler, teknisk utstyr, biblioteksfasiliteter, møteplasser, programvare, møterom og kontorer. Delta i SHOT-undersøkelsen 2018 og følge opp med tiltak i henhold til resultatet av undersøkelsen Være en pådriver for at det utvikles en ruspolicy for studenter Jobbe for, og bidra til, at læringsmiljøet oppleves som inkluderende, åpent og favner mangfoldet i studentmassen. Studentorganisasjonen, studentforeningene, studentsamskipnaden og fakultetene skal sammen arbeide for å videreutvikle møteplasser og tiltak som bidrar til god sosial integrering Ansvar Læringsmiljøutvalget, Prorektor for utdanning, Nord studentsamskipnad Læringsmiljøutvalget, Prorektor for utdanning, Studentorganisasjonen Direktør for infrastruktur og digitalisering Tid Nord studentsamskipnad, Studiesjef 2017/2018 Læringsmiljøutvalget Våren 2017 Læringsmiljøutvalget / fakultetene Studentorganisasjonen, Nord Studentsamskipnad og fakultetene 21

22 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet pdf gjennom fadderuke oppstartsarrangementer, ulike sosiale tiltak, kurs og lignende. Sørge for digitale selvhjelpsressurser innen informasjonskompetanse Universitetsbiblioteket 2.3 Organisatorisk læringsmiljø Organisatorisk læringsmiljø omhandler systemer for tilbakemelding og medvirkning, slik at utvalget sikrer studentenes innflytelse og medvirkning i organisasjons- og endringsprosesser som har innvirkning på studentenes totale læringsmiljø. Tiltak Følge opp arbeidet med, samt være en pådriver for å synliggjøre, «Ros og Ris» som ivaretar tilbakemeldinger på alle forhold knyttet til studentenes læringsmiljø Være tilgjengelig dersom studenter eller ansatte ønsker LMU s tilstedeværelse på samlinger/møter for å eventuelt løfte saker til LMU. Regelmessig evaluere tilretteleggingstilbudene i universitetet og gi status til LMU på disse. Samtidig sørge for at presis informasjon om tilrettelegging, tiltak som tilbys og søknadsprosess finnes på universitetets nettside. Være pådriver for et aktivt samarbeid mellom Nord universitet og Nord studentsamskipnad for å utvikle et godt studentliv Det må sikres tilstrekkelige ressurser for tilretteleggingstjenesten sånn at man kan gi god oppfølging av studentene som trenger det, i tillegg til informasjonstiltak ovenfor studenter og ansatte. Sikre at evaluering av studier og læringsmiljøet blir gjennomført på en tilfredsstillende måte og at LMU får evalueringene. Sikre gode rutiner for informasjonsflyt mellom universitetet, studentsamskipnaden og studentorganisasjonen. Evaluere LMUs rolle og struktur og vurdere tiltak for å styrke arbeidet med læringsmiljøet Jobbe for at det blir opprettet tilbud om studentombud for studenter på Nord universitet. Studentombudet skal være en uavhengig bistandsinstans for universitetets studenter, i saker som angår deres relasjon til universitet. Delta på relevante læringsmiljøundersøkelser, studentundersøkelser og evalueringer som kan gi LMU viktig informasjon fra studentene Ansvar Læringsmiljøutvalget Tid Arbeidsutvalget Tilretteleggingstjenesten, studiesjef, prorektor Læringsmiljøutvalget Prorektor for utdanning Studiesjef Årlig Prorektor for utdanning Læringsmiljøutvalget Halvårlig Læringsmiljøutvalget 2017/2018 Studiesjef 22

23 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet pdf Synliggjøre LMU i form av deltagelse på aktuelle konferanser, seminarer og gjøre utvalget kjent blant studenter og tilsatte. Læringsmiljøutvalget 2.4 Digitalt læringsmiljø Digitalt læringsmiljø omhandler bruk og videreutvikling av digital og bygningsmessig infrastruktur som støtte for studentenes læring og bruk av teknologi i utforming av digitale læringsressurser og læringsplattformer. Tiltak Sørge for at læringsmiljøperspektivet er i fokus under digitaliseringsprosesser. Eksempelvis god sammenheng mellom undervisningsmetoder, pensum, vurderingsformer og emneevalueringer. De digitale læringsplattformene (LMS) skal utformes slik at de blir mest mulig lesbare og brukervennlige for alle studenter. Stimulere til økt bruk av digitale verktøy i undervisningen. En slik bruk vil kunne bidra til økt læringsutbytte hos alle grupper studenter. I tillegg vil studenter med særlige utfordringer kunne få tilgang til det digitale innholdet i ettertid for bearbeiding av læringsinntrykkene. Sørge for at Nord universitet har oppdaterte nettsider med relevant informasjon på engelsk og samisk. Det bør i større grad legges opp til digital tilrettelegging som et viktig virkemiddel i studentenes læring. Dette er også et viktig ledd i tilretteleggingen av studier spesielt tilpasset fjernstudenter. Studentene skal sikres tilgang til kvalitetssikringssystemet for utdanning Sikre tilrettelegging av digital infrastruktur slik at studentene kan studere uavhengig av sted Ansvar Fakultetene Tid Fakultetene / KOLT / universitetsbiblioteket Læringsmiljøutvalget / fakultetene / KOLT Kommunikasjonssjef IKT-sjef / fakultetene Prorektor for utdanning IKT-sjef 2.5 Pedagogisk læringsmiljø Pedagogisk læringsmiljø omhandler rammene for den pedagogiske aktiviteten som påvirker studentenes læring. Dette berører utforming av mål, innhold, aktiviteter og vurderinger, men avgrenses mot kvalitetsvurdering av den enkelte læringsaktivitet. Alle skal kunne ta del i undervisningen og ha et best mulig utbytte av denne. De faglig ansvarlige har ansvar for å arbeide aktivt med tilrettelegging av undervisningen innenfor sine studieområder. Tiltak Være pådriver for universell utforming av læring gjennom varierte undervisningsmetoder som sikrer kvalitet i utdanningen Sørge for at ansatte på universitetet har god FoU og formidlingskompetanse Ansvar Læringsmiljøutvalget / Prorektor for utdanning Tid Dekaner / studiesjef 23

24 15/17 Budsjett Læringsmiljøutvalget - 15/ Budsjett Læringsmiljøutvalget : Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet pdf Sørge for at universitetet har et likeverdig tilbud for alle studenter med behov for tilrettelegging, uavhengig av studie og/eller studiested. Informere om handlingsplanen og ansvarsområdet til studieledere og fagansatte Tilretteleggingstjenesten skal ha en oversikt over mulige tiltak og hjelpemidler og skal sammen med fagansvarlig bidra til at studentenes behov for tilrettelegging ivaretas Uoppfordret bruk av mikrofon i alle auditorier og rom der slikt utstyr finnes Være pådriver for at universitetet tilrettelegger for at studenter kan møtes på tvers av studie og årskull. Tilretteleggingstjenesten / fakultet Dekaner / studiesjef Årlig Tilretteleggingstjenesten Faglærere I undervisningen Læringsmiljøutvalget, fakultetene og Nord studentsamskipnad 24

25 16/17 Læringsmiljøseminar 2017/ / Læringsmiljøseminar 2017/2018 : Læringsmiljøseminar 2017/2018 Arkivsak-dok. Saksansvarlig Saksbehandler 15/ Kevin Hovdahl Holmli Kevin Hovdahl Holmli Saksgang Møtedato LÆRINGSMILJØSEMINAR 2017/2018 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget ønsker å avholde et seminar om læringsmiljø. Dato, tema, målgruppe og organisering bestemmes i møtet. 25

26 16/17 Læringsmiljøseminar 2017/ / Læringsmiljøseminar 2017/2018 : Læringsmiljøseminar 2017/2018 Saksframstilling Bakgrunn I «Handlingsplan for læringsmiljøet ved Nord universitet» står det blant annet at LMU skal gjøre utvalget kjent blant studenter og ansatte. I tillegg er det en rekke punkter i handlingsplanen som omhandler tema som sosial inkludering, åpenhet, mangfold, synliggjøring mm. Arbeidsutvalget for LMU har derfor et ønske om å arrangere et læringsmiljøseminar i løpet av studieåret 2017/2018 hvor vi samler både studenter og ansatte for å jobbe med et tema knyttet til læringsmiljøet. Vi ønsker at utvalget i møtet diskuterer og kommer frem til en dato for seminaret og hvilket eller hvilke tema seminaret skal belyse, samt definere målgruppen for seminaret. Deretter må utvalget se på organiseringen av seminaret og peke ut ansvarlige for planleggingen. 26

27 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometer 2016 Arkivsak-dok. Saksansvarlig Saksbehandler 15/ Kevin H. Holmli Thorbjørn Aakre Saksgang Møtedato STUDIEBAROMETER 2016 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. 27

28 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometer 2016 Saksframstilling Bakgrunn I vedlegget presenteres resultatene fra studiebarometer 2016 med særlig vekt på områder knyttet til læringsmiljø. Seniorrådgiver Jørn Magne Hansen vil presentere hovedfunn i møtet. Vedlegg: Studiebarometeret 2016_LMU 28

29 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Studiebarometeret 2016 NOKUT gjennomfører hver høst en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår omtrent 1800 studieprogrammer. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. Alle studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram og studenter i femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger kan delta. I 2016 deltok om lag studenter som utgjør omtrent 45 % av alle som fikk tilsendt spørreskjemaet. 861 studenter besvarte undersøkelsen ved Nord universitet, dette utgjør omtrent 38% av alle som fikk tilsendt skjema. Det er til dels store forskjeller fakultetene imellom mht til svarinngang. FAKULTET Profesjonshøgskolen Fakultet for samfunnsvitenskap ANTALL Handelshøgskolen Avdeling for næring, samfunn og natur Avdeling for lærerutdanning Avdeling for helsefag Fakultet for biovitenskap og akvakultur PROSENT % 23 % % 56 % 46 % 48 % 50 % MERK AT DETTE ER DEN GAMLE FAKULTETFORDELINGEN Spørreundersøkelsen Studentene blir spurt om deres oppfatninger av ulike kvalitetsdimensjoner, for eksempel undervisning og veiledning, studie- og læringsmiljø, arbeidslivsrelevans og læringsutbytte. Det blir også spurt også om deres engasjement, studieinnsats og motivasjon. Spørsmålene er rettet mot studieprogramnivå, ikke emne- eller institusjonsnivå. Spørreundersøkelsen stiller de samme spørsmålene til alle studenter, uavhengig av type studieprogram. Det tar minutter å besvare skjemaet. Undersøkelsen kan besvares på bokmål, nynorsk, engelsk eller samisk. Gjennomføring ved Nord universitet For å øke svarprosenten fra tidligere år, ble det igangsatt tiltak: Spre gjennom følgende informasjonskanaler: o Facebook (1000 følgere) o Fronter (8000 følgere) o Snapchat (3500 følgere) o Nettside Sørge for at hver studentforening sprer informasjonen til sine tillitsvalgte som tar det videre til aktuelle kull. DATO AKTIVITET Plakater sendt til alle studiesteder/campus Informasjon legges ut i alle Fronterrom Nyhetssak på Nord.no Tillitsvalgte i 2.klassene orienterer sine klasser/årstrinn. Utsendelse av spørreskjemaet til studentene Undersøkelsen stengt 29

30 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Hovedtrekk/funn Generell tilfredshet: Det store bildet er at studenter ved Nord universitet er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Totalt sier 73 % av studentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med den overordnede tilfredsheten med studieprogrammet. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnitt på 77%. Som tidligere år er studentene mest fornøyde med studieprogrammets arbeidslivsrelevans, fulgt av studieprogrammets evne til å inspirere. Studentene er fremdeles minst fornøyde med mulighetene deres til medvirkning og med flere aspekter av undervisning og veiledning. De 3 enkeltspørsmålene med høyest vurdering: Hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,4 Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,3 Gir gode jobbmuligheter 4,2 De 3 enkelt spørsmålene med lavest vurdering: Hvor tilfreds er du med: Studentenes mulighet for å påvirkeinnhold og opplegg i studieprogrammet 3,0 Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 3,0 Eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid 3,0 Generell tilfredshet fordelt på fakultetsnivå: NASJONALT SNITT FAKULTET/STUDIEPROGRAM Avdeling for helsefag Avdeling for lærerutdanning Avdeling for næring, samfunn og natur Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen Profesjonshøgskolen NORD 4,4 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,6 4,5 4,5 4,4 4,4 4,5 4,5 4,5 4,1 Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på -0,3 Avvik 4,3 4,3 4,1-0,4-0,2-0,4-0,6-0,7-0,5-0,7-0,5 30

31 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Undervisning og veiledning Studenter er mest tilfreds med Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum), og mindre tilfreds med antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid Undervisning og veiledning Hvor tilfreds er du med: Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeid ditt Den faglige veiledningen Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) sektor 2016-Nord 3,2 3,4 3,4 3,4 3,1 3,4 3,4 Studie- og læringsmiljø Studenter er mest tilfreds med biblioteket og bibliotekstjenester og minst tilfreds med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid, IKT-tjenester, studieadministrasjonen og utstyr og hjelpemidler i undervisningen Studie- og læringsmiljø Hvor tilfreds er du med: Bibliotek og bibliotekstjenester Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc-tilgang) Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Studieadministrasjon og informasjon Utstyr og hjelpemidler i undervisningen sektor 2016-Nord 4,1 4,1 Medvirkning Studenter er stabilt minst tilfreds med mulighetene deres for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og med hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Studentene er mer tilfreds med det lokale studentdemokratiet, men det bør muligens påpeker at akkurat dette spørsmålet har et stort andel vet ikke. Det kan hende at studentene ikke kjenner til det lokale studentdemokratiet, eller til arbeidet det lokale studentdemokratiet gjør. Medvirkning Hvor tilfreds er du med: Det lokale studentdemokratiet (med studentdemokrati mener vi fagutvalg, tillitsvalgte og studentparlament o.l.) Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet sektor 3,2 3, Nord 3,0 3,0 31

32 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Inspirasjon: Studentene er rimelig tilfreds med studieprogrammets evne til å inspirere, og hvorvidt studieprogrammet er faglig utfordrende scorer høyest. Inspirasjon. I hvilken grad mener du: Bidrar til min motivasjon for studieinnsats Er stimulerende Er faglig utfordrende sektor 2016-Nord 4,3 4,2 Arbeidslivsrelevans Helt fra den første utsendelsen av Studiebarometeret har studentene vært mest fornøyd med arbeidslivsrelevansen av studieprogrammet sitt. Studentene opplever at studieprogrammet sitt i stor grad er relevant for aktuelleyrkesområder, at det gir gode jobbmuligheter, kunnskap og ferdigheter (kompetanse) som er viktig i arbeidslivet. Det er også det området der Nord universitet konsekvent scorer høyere en sektorsnittet. Relevans for arbeidslivet. I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Er relevant for aktuelle yrkesområder Gir gode jobbmuligheter Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet Har godt samarbeid med arbeidslivet sektor 2016-Nord 4,3 4,2 4,3 4,4 4,3 4,4 Eksamens- og vurderingsformer: Når det gjelder eksamens- og vurderingsformer, mener studentene at eksamen i betraktelig grad handler om sentrale deler av lærestoffet og krever forståelse og resonnement. I litt mindre grad mener de at eksamens- og vurderingsformer krever at du tenker kreativt eller nytt. Eksamens- og vurderingsformer. I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderings hittil i studieprogrammet ditt: Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) Krevde forståelse og resonnement Oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning Krevde at du tenkte kreativt/nytt Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver sektor 4, Nord 4,1 4,2 32

33 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Læringsutbytte: Innen indeksen om læringsutbytte ser vi noe spredning i tilfredshet mellom de ulike spørsmålene. Studentene er klart mest tilfreds med deres evne til å jobbe selvstendig og samarbeidsevnen deres. De er minst tilfreds med deres egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid og med kunnskapen deres om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Eget læringsutbytte. Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Teoretisk kunnskap Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter Evne til refleksjon og kritisk tenking Samarbeidsevne Muntlig kommunikasjonsevne Skriftlig kommunikasjonsevne Evne til å tenke nytt Evne til å jobbe selvstendig sektor 2016-Nord 3,4 3,3 3,1 3,0 4,1 4,1 Enkeltpørsmålene i undersøkelsen er gruppert i hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål innenfor et overordnet tema. NASJONALT NORD Forventninger Eget engasjement Eget læringsutbytte Eksamens- og vurderingsformer 4,1 4,2 Relevans for arbeidslivet Studieprogrammets evne til å inspirere 3,3 3,2 Medvirkning Studie- og læringsmiljø 3,4 Undervisning og Veiledning 0 0,5 1 1,5 2 2, ,5 33

34 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Indekser fordelt på sted Indekser: Indeksene er beregnet som gjennomsnitt av relevante variabler (se oversikt under). Missingverdier på disse variablene utelatt i beregningene av indekser. Svarkategorien "Vet ikke" (merket 9999) er også utelatt i beregningene av indekser. Rekkefølgen i opplistingen under er lik rekkefølgen i spørreskjemaet. Indeks_undveil: A_faglar_engasj_2a A_faglar_forst_2b A_larstoffdekn_2c A_anttilbake_2f A_tilbakemeld_2d A_oppfolging_2e (Spørsmål 2f er nytt i indeksen i 2016) Indeks_miljø: A_sosmiljstud_3a A_fagmiljstud_3b A_lokaler_3c A_utst_hjlpmidl_3d A_biblio_3e A_IKT_tilg_3f A_studfagmilj_3g A_adminfo_3h Indeks_medvirk: A_studpavirk_4a A_kritoppfolg_4b A_studdemo_4c Indeks_engasj: A_engasj_5a A_utford_5b A_motivert_studiepgm_11b erstattet tidligere spørsmål 5c) (Spørsmål 11b er nytt i indeksen i 2016 og har Indeks_relevans: A_relevans_yrke_7a A_relevans_jobbmul_7b A_relevans_kompetanse_7e A_relevans_samarbliv_7f (Spørsmål e og f er nye i indeksen i 2016, disse har erstattet tidligere spørsmål 7c og 7d) Indeks_eksamen: A_eksamen_sentralt_8a A_eksamen_forstaelse_8b A_eksamen_refleksjon_8c A_eksamen_kreativt_8d A_eksamen_flereemner_8e Indeks_læringsu: A_teorfagkun_9a A_metforskkun_9b A_egnerf_forsk_9c A_spesif_ferd_9d A_reflek_krit_9e A_samarb_evn_9f A_selvst_evn_9g A_mun_komm_9h A_skr_komm_9i A_tenke_nytt_9j Indeks_forvent: A_forvent_klare_28a A_forvent_forberedt_28a A_forvent_aktivt_28a A_forvent_ambisjoner_28a (Spørsmålene er nye i Indeksen vises ikke i portalen) Indeks_digital: A_digital_hverdag_31a A_digital_samarb_31b A_digital_frihet_31c A_digital_pensum_31d A_digital_arbinnsats_31e A_digital_strukturert_31f A_digital_kreativt_31g A_digital_kvaliteten_31h (Spørsmålene er nye i Indeksen vises ikke i portalen) Snitt Snitt Snitt av Snitt av av Snitt av Snitt av Snitt av Snitt av Snitt av Radetiketter Undervisning Læringsmiljø Engasjement Praksis relevans eksamen læringsutbytte forventninger digital BODØ 3,3 3,4 4,1 LEVANGER 4,5 MO I RANA 3,1 3,4 3,3 4,3 NAMSOS 4,7 4,1 NESNA 3,4 4,2 4,1 SAMLINGSBASERT 3,2 4,5 4,1 4,4 SANDNESSJØEN 2,7 3,4 4,6 4,2 STEINKJER TROMSØ 4,2 4,2 3,1 VESTERÅLEN 3,2 Totalsum 3,4 4,2 NASJONALT SNITT 4,1 34

35 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Indeks læringsmiljø fordelt ned på enkelspørsmål, stedfordelt. Hvor tilfreds er du med: - Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet Hvor tilfreds er du med: - Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Hvor tilfreds er du med: - Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Hvor tilfreds er du med: Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Indeks læringsmiljø Gjennomsnitt Gjennomsnitt av Gjennomsnitt av Gjennomsnitt av av Gjennomsnitt Radetiketter A_sosmiljstud_3a A_fagmiljstud_3b A_studfagmilj_3g A_lokaler_3c av Indeks_miljo BODØ LEVANGER 3,4 MO I RANA 4,1 4,1 NAMSOS 3,1 NESNA 4,3 SAMLINGSBASERT SANDNESSJØEN 2,8 3,3 2,5 2,7 STEINKJER TROMSØ 4,4 4,2 4,5 VESTERÅLEN Totalsum Hvor tilfreds er du med: - Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Hvor tilfreds er du med: - IKTHvor tilfreds er du tjenester (f.eks. med: - Bibliotek læringsplattformer, og programvare og bibliotekstjenester pc-tilgang) Hvor tilfreds er du med: Studieadministrasjon Indeks og informasjon læringsmiljø Gjennomsnitt av Gjennomsnitt av Gjennomsnitt av Gjennomsnitt av Radetiketter A_utst_hjlpmidl_3d A_biblio_3e A_IKT_tilg_3f A_adminfo_3h BODØ 4,2 LEVANGER 4,1 MO I RANA 3,4 4,2 3,0 NAMSOS NESNA 3,3 3,0 3,0 SAMLINGSBASERT 4,4 SANDNESSJØEN 2,7 3,3 1,9 STEINKJER 3,3 TROMSØ 3,3 3,3 VESTERÅLEN 3,1 3,3 Totalsum 4,1 3,2 2,6 1,8 Gjennomsnitt av Indeks_miljo 2,7 35

36 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Fakultetsvis fordelinger over hovedområder Fakultet/Avdeling HELSE LU NSN FBA FSV HHN PHS NORD Forventninger 3,4 Internasjonalisering 1,7 1,6 2,4 2,9 2,1 2,3 1,6 2,0 Eget engasjement Eksamens- og vurderingsformer Eget læringsutbytte 3,4 Relevans for arbeidslivet 4,7 4,2 4,4 4,2 Studie- og læringsmiljø Studieprogrammets evne til å inspirere Undervisning og Veiledning Medvirking 3,3 3,4 3,0 3,4 3,4 3,4 3,2 3,4 3,4 3,0 3,0 3,1 3,2 Generell tilfredshet fakultets- og programfordelt NASJONALT SNITT FAKULTET/STUDIEPROGRAM 4,4 4,1 Jeg går på det Jeg er, alt i alt, tilfreds studieprogrammet jeg med studieprogrammet helst vil gå på jeg går på Avdeling for helsefag 4,6 4,3 Farmasi, bachelorgradsstudium Farmasi, bachelorgradsstudium, deltid Sykepleie, bachelorgradsstudium - Levanger Sykepleie, bachelorgradsstudium - Namsos Vernepleie, bachelorgradsstudium 4,3 4,9 4,7 4,5 4,6 4,4 4,8 4,2 4,4 Avdeling for lærerutdanning 4,5 4,3 Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, bachelorgradsstudium Barnehagelærerutdanning, bachelorgradsstudium Grunnskolelærerutdanning for trinn, 240 stp Grunnskolelærerutdanning for trinn, deltid, 240 stp Grunnskolelærerutdanning for trinn, 240 stp Idrettssvitenskap, bachelorgradsstudium Kroppsøvings- og idrettsvitenskap, mastergradsstudium Musikk - faglærerutdanning, bachelorgradsstudium 4,9 4,6 4,9 4,7 4,2 4,3 4,2 4,8 4,2 4,5 4,7 4,1 4,2 Avdeling for næring, samfunn og natur 4,5 4,1 Husdyrfag - velferd og produksjon, bachelorgradsstudium Multimedieteknologi, bachelorgradsstudium Naturforvaltning, bachelorgradsstudium Regnskap, bachelorgradsstudium Spill og opplevelsesteknologi, bachelorgradsstudium Utmarksforvaltning, bachelorgradsstudium Økonomi og administrasjon, bachelorgradsstudium 4,8 4,3 5,0 4,7 4,3 4,8 4,7 4,6 4,1 4,4 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 4,4 Bachelor i biologi Bachelor i dyrepleie Bachelor i havbruksdrift og ledelse 4,5 4,1 3,4 36

37 6/17 Studiebarometer / Studiebarometer 2016 : Studiebarometeret 2016_LMU Bachelor i internasjonal markedsføring Joint Bachelor Degree in Animal Science 4,1 4,8 4,3 Fakultet for samfunnsvitenskap 4,4 Bachelor i barnevern Bachelor i barnevern (Vesterålen) Bachelor i Human Resource Management (HRM) Bachelor i journalistikk Bachelor i nordområdestudier Bachelor i sosialt arbeid Lektorutdanning i samfunnsfag Master i samfunnsvitenskap Master in Social Science 4,7 4,1 4,3 4,6 4,4 4,6 5,0 4,8 3,2 3,0 4,4 4,2 4,4 Handelshøgskolen 4,5 Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og ledelse Bachelor i økonomi og ledelse, Mo i Rana Bachelorgradsstudium i informasjonssystemer Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse - erfaringsbasert MBA i ledelse MBA i teknologiledelse MBA, Bodø MBA, Tromsø MBA, Vesterålen Siviløkonom / Master of Science in Business Siviløkonom / Master of Science in Business, 3+2 år 4,7 4,4 4,6 4,8 4,6 4,6 4,5 5,0 4,5 4,5 4,4 4,4 3,4 3,1 2,8 4,1 4,1 4,2 4,2 4,3 Profesjonshøgskolen 4,5 Bachelor arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Bachelor barnehagelærerutdanning Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie, 4-årig nett- og samlingsbasert Bachelor i sykepleie, 4-årig nett- og samlingsbasert (praksisområde Vesterålen) Grunnskolelærerutdanning trinn Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn Master i klinisk sykepleie Master i logopedi 5,0 4,7 4,3 4,6 4,6 4,4 4,9 4,2 5,0 4,3 4,6 3,0 3,2 4,3 Sykepleierutdanning, samlingsbasert 4,9 NORD 4,5 37

38 7/17 Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet - 15/ Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet : Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet Arkivsak-dok. Saksansvarlig Saksbehandler 15/ Kevin H. Holmli Kevin H. Holmli Saksgang Møtedato HVORDAN STARTE ARBEIDET MED RUSPOLICY VED NORD UNIVERSITET Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. 38

39 7/17 Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet - 15/ Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet : Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet Saksframstilling Bakgrunn Læringsmiljøutvalget ved Nord universitet har i sin handlingsplan for læringsmiljø fastslått at man ønsker å være en pådriver for at det utvikles en ruspolicy ved Nord universitet. Når man skal etablere en ruspolicy er det viktig at alle vet hva man snakker om og at man inkluderer hele organisasjonen i prosessen. I følge Kunnskapsdepartementet er rusmiddelforebyggende arbeid blant studenter en del av arbeidet med læringsmiljøet. Ruspolicy, eller kjøreregler for rus, er et virkemiddel som er godt utprøvd i arbeidslivet, og som de fleste svenske læresteder bruker. Som arbeidsgiver har de fleste norske læresteder allerede retningslinjer for rus som omfatter ansatte. Erfaring tilsier at ruspolicyen får størst oppslutning når både ansatte og studenter er omfattet av de samme retningslinjene, fremfor to ulike. Lærestedene har ansvar for å skape et trygt og inkluderende arbeids- og læringsmiljø for ansatte og studenter. Det er hjemlet i Universitets- og høgskoleloven og Arbeidsmiljøloven. I Norge er det en nasjonal målsetting at studentene ved høgskoler og universiteter bør være omfattet av en generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk, på lik linje med ansatte. Det rusforebyggende arbeidet må ses på som del av arbeidet med å skape et godt arbeids- og læringsmiljø for ansatte og studenter. En vanlig måte å forankret arbeidet på er å utvikle en felles ruspolicy og deretter å bli enige om noen kjøreregler som skal gjelde i organisasjonen. En ruspolicy signaliserer institusjonens verdier og holdninger, samt sentrale prinsipper når det gjelder bruk av rusmidler ved institusjonen. Det er et overordnet verdidokument. Formålet med ruspolicy er å sende tydelige signaler ut i organisasjonen om: Hvilke verdier og holdninger som skal prege lærestedet og virksomheten når det gjelder bruk av rusmidler Hvem som omfattes av bestemmelsene Hvilket ansvar og rolle det forventes at ledere, ansatte og studenter skal ha når det gjelder å bry seg om og å si ifra Hvilket system og apparat som er etablert for å bistå ansatte og studenter med rusproblemer Hvilke kjøreregler eller retningslinjene som gjelder; hvem, gjør hva, hvorfor og hvordan. Rusforebyggende arbeid handler om å skape en trygg og inkluderende kultur hvor ansatte og studenter bryr seg om hverandre, hvor alle tar ansvar for å si ifra dersom kollegaer eller medstudenter har rusproblemer, og hvor de som selv har problemer opplever det trygt å be om hjelp og støtte. Det handler om å utvikle en kultur hvor alle ledere bidrar til å gjøre policy og kjøreregler kjent, hvor de bidrar til at den etterleves blant ansatte og studenter, og hvor ledere ser det som en del av sitt ansvar å sørge for at ansatte og studenter med rusproblemer får relevant oppfølging. Ruspolicyen og kjørereglene er viktige elementer i lærestedets kvalitetssikring, læringsmiljø og studiepolitikk, personalpolitikk og helse, miljø og sikkerhetsarbeid. I dette ligger et ansvar 39

40 7/17 Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet - 15/ Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet : Hvordan starte arbeidet med ruspolicy ved Nord universitet for å sikre at ansatte, studenter og ledere i praksis kjenner til hvilke verdier og holdninger som gjelder for bruk av rusmidler ved lærestedet, og at de rutinene og systemene som beskriver de ulike aktørers ansvar og oppgaver for å gi hjelp og bistand, er etablert og godt kjent i organisasjonen. 40

41 8/17 Ros og ris per 19. mai / Ros og ris per 19. mai 2017 : Ros og ris per 19. mai 2017 Arkivsak-dok. Saksansvarlig Saksbehandler 15/ Kevin Hovdahl Holmli Thorbjørn Aakre Saksgang Møtedato ROS OG RIS PER 19. MAI 2017 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering 41

42 8/17 Ros og ris per 19. mai / Ros og ris per 19. mai 2017 : Ros og ris per 19. mai 2017 Sammendrag Vedlagte oversikt viser status på ros og ris per 19. mai 2017 Vedlegg: Ros og ris per 19. mai

43 8/17 Ros og ris per 19. mai / Ros og ris per 19. mai 2017 : Oversikt over Ros og ris per pdf Ros og ris 2017 Nord universitet Nr Melding 1 Hei, Jeg lurer igjen på hvor det blir av studentambassadørene på Nord sine nettsider? Jeg stilte samme spørsmål for ca ett år siden, fikk da beskjed om at dette skulle oppdateres snart (!). Har fremdeles ikke klart å finne frem til studentambassadørene, så spørsmålet er om de er glemt eller om jeg ikke klarer å lete godt nok? Forslag til løsning Svar Melder Ansvarlig Mottatt Frist Besvart Status De tidligere institusjonene Universitet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde ulik innretning på sine studentambassadørordninger. Student Komm.enh Lukket Student Drift Lukket Tidligere HiNT hadde en egen studentambassadør for hver av de flerårige grunnutdanningene (bachelor og kandidatutdanning). Nord universitet praktiserer nå en ordning der hver studentambassadør er ambassadør for hele universitetet. Blant studentambassadørene er det studenter fra en rekke utdanninger, men vi har for mange studier til at alle kunne ha «hver sin» studentambassadør. Oppgavene studentbassadørene skal utføre, er også i stor grad for hele universitetet, og det er nødvendig at studentambassadørene har god kjennskap til hele universitetet. Studentambassadørene er valgt ut etter søknad og intervju, og har vært gjennom tre dager med opplæring. Noen av studentambassadørene har vært omtalt i studiebrosjyre, og andre i nyhetsartikkel på nord.no. Vi har ikke presentert alle 35 studentambassadørene på nord.no. I vår evaluering av studentambassadørordningen vil vi gå nærmere inn på hvordan de ulike elementene har fungert i , og eventuelt gjøre tilpasninger til Vi på masterlesesalen til FSV i andre etg. ser at driftsavdelingen har hengt opp en plakat vedrørende støy fra alarmene i gangen ved vårt rom. Det er jo svært beklagelig om ansatte føler seg krenket av lydene fra kortleserne i gangen. 1) Bytt til kodelås på dørene i denne gangen. Hei. Det er fint om dere prøver å unngå at kortleserne står og piper fordi dere setter opp dørene. 43

44 8/17 Ros og ris per 19. mai / Ros og ris per 19. mai 2017 : Oversikt over Ros og ris per pdf 3 Dette beklager vi sterkt. Videre så vil jeg bare kommentere at interkontoret, masterlesesalen (2035) og børsrommet har til tider en ganske stram lukt. Det virker som om søppelbøttene tømmes vilkårlig og stank møter deg i det du åpner døren. Det å bruke disse rommene på kveldstid og i helgene er problematisk grunnet mangelen på oksygen i rommene. Den enkleste løsningen for oss har vært å holde dørene åpne for å slippe til luft. Vi har en slags luftepumpe på masterlesesalen som fungerer som en slags kulde og støygenerator. 2) Tøm søppelbøttene med jevne mellomrom. Hei! Jeg har to spørsmål - det ene gjelder en promo-video som er laget for å markedsføre studier på Nesna. Jeg er kanskje ikke så flink til å lete i den digitale verdenen, men lurer på hvor denne videoen finnes på både Nord universitet sin hjemmeside, og også på StudentiNord? Det andre spørsmålet vil sannsynligvis oppfattes fra dette hold som flisespikkeri; men under 'Besøksadresser' på Nord.no står Nesna oppført som om dette ikke er et hovedsted for campus i Nord universitet - dette er villedende. En promovideo som skal markedsføre ett av studiestedene i Nord universitet bør synliggjøres på hjemmesiden til både universitetet og StudentiNord. Jeg regner med at det er i hele universitetets interesse at også Nesna får synliggjort sitt særpreg, særlig med tanke på at vi faktisk er en institusjon, og ikke er konkurrerende innad i organisasjonen, men tvert imot supplerer og kompletterer hverandre på de ulike studiestedene. De tre hovedcampusene/studiestedene under 'Besøksadresser'bør stå sammen og etter hverandre, som Bodø, Levanger og Nesna - deretter bør de andre stedene hvor vi har aktivitet ramses opp. Slik vil det gå fram hvem som er hovedpartene i denne fusjonen. 3) Vurder tiltak for å bedre luftkvaliteten i rommene. Når det gjelder luftkvaliteten i rommene,så viser gjevnlige målinger at både temperatur og kvalitet på luften er i orden så lenge ventilasjonsanlegget kjører. Nå er det derimot slik at ventilasjonsanlegget kun kjører i normal arbeidstid og ikke på kveldstid og i helger. Siden ventilasjonsanlegget dekker hele afløyen blir det derfor svært kostbart å kjøre anlegget kontinuerlig bare for å ventilere 2-3 rom. Det som vi eventuelt skal se nærmere på er avfallshåndteringen f. eks.hyppigere tømminger eller om det kan etableres et miljøtorg i nærheten slik at avfallet flyttes ut av rommene. Før avviksmeldingen ble mottatt av webgruppen, svarte jeg på en intern epost sendt ut på Nesna fra vedkommende. Avsender av avviksmeldingen virket til å være fornøyd med svaret. Ansatt Komm Hun fikk svar på sitt spørsmålet sitt om video slik via intern epost: Både lang og kort versjon av denne filmen kommer ut på YouTube og Vimeo i løpet av dagen, håper jeg. Jeg har ikke hatt tid å laste disse opp før. Filmene kan foreløpig ses her: Kort versjon: Lang versjon: På Nord.no legger vi ikke ut filmer uten at de er en del av en nyhetssak. Dette siden vi har kanaler slik som Facebook, YouTube og Vimeo. Ellers kan jeg nevne at kortversjonen som ligger på Nords Facebook-side har en rekkevidde per akkurat nå på nesten mennesker. Dette er veldig veldig bra. Det er blant de aller best profilerte videoene i Nord universitets historie. Det er ikke over enda, videoen fortsetter å få mange visninger. 44 Lukket

45 8/17 Ros og ris per 19. mai / Ros og ris per 19. mai 2017 : Oversikt over Ros og ris per pdf Hva StudentiNord gjør, må de svare for selv. Denne videoen er produsert for og av Velg Nesna-prosjektet. Hverken Nord eller StudentiNord har eierskapet til videoen. I praksis er dette kommunen (les: Nesna kommune). På andre delen av spørsmålet, om besøksadresse, har hun ikke fått direkte svar. Men Nesna står oppført på lik linje med alle andre studiesteder under «kontakt oss». Hvorvidt Nesna er et, slik hun formulerer det, «hovedsted for campus i Nord universitet», må andre ta stilling til. Siden «Kontakt oss» som inneholder besøksadresser forholder seg til at Høgskolen i Nesna først ble lagt inn under UiN, og så ble UiN/HiNe slått sammen med HiNT. 4 Jeg går nå et samlingsbasert studium, KFK norsk 2 for lærere 30 st.p. ved Nord Universitet Bodø. Dette studiet er satt opp med 6 samlinger a 3 dager i alt. Disse dagene har jeg permisjon uten lønn fra jobben min. Det medfører trekk i lønn for meg, og det medfører vikarer for elevene mine. I dag ble vår undervisning avbrutt klokka 11 på grunn av terrorøvelse. Jeg har forståelse for behovet for en slik terrorøvelse, men det er IKKE greit når det rammer slik det gjør. Prosentvis er dette mye av undervisningstida vår. Når det legges til onsdag, er det midt i samlingsperioden vår som går fra tirsdag til torsdag. For min del reiser jeg et stykke, og jeg kan ikke reise fram og tilbake og kun være her tirsdag og torsdag. Jeg lurer nå på hvordan Nord Universitet tenker å kompensere for dette? Det at det fra lærerne side legges ut oppgaver på fronter er noe til hjelp, men kompenser ikke alt vi taper. For nå: kompensasjon for tapt lønn for i dag. Når det ble som det ble, var dagen i dag omtrent meningsløs sett fra vår side. For senere: For slike studiesamlinger bør dere finne alternativt sted for undervisning den aktuelle dagen dersom det skal gjennomføres lignende øvelser seinere. Det rammer ekstra hardt samlingsbaserte studier med få undervisningsdager på relativt mange studiepoeng. Alternativt: legg det til en annen ukedag, eksempelvis mandag eller fredag og flytt evt på samlinger som faller på disse dagene. Dette var EKSTREMT uheldig! Først og fremst må vi beklage den uheldige opplevelsen du hadde som student ved Nord universitet i Bodø. En slik omfattende øvelse er en viktig del av beredskapen det legges opp til i vårt samfunn. Når det er sagt, så var det ingen andre enn selve øvingsledelsen som var klar over omfanget og hvilke momenter som inngikk i selve øvelsen (skyting, roping o.l.). Nord universitet visste at mange studenter ville få sin undervisning forstyrret, men ikke nøyaktig hvilke. I stedet for å stoppe opp og stenge campus for studenter, valgte en derfor å gjennomføre de allerede planlagte undervisningsaktivitetene. Student FLU Vi tar din kritikk til etterretning og beklager det inntrufne, men vi kan dessverre ikke kompensere økonomisk for dette. I den grad det er mulig, vil vi forsøke å flytte fremtidige samlinger slik at de ikke kolliderer med denne type øvelser, men ber om forståelse for at dette kan være vanskelig da studiekalenderen og datoene for samlingene 45 Lukket

46 8/17 Ros og ris per 19. mai / Ros og ris per 19. mai 2017 : Oversikt over Ros og ris per pdf fastsettes på en tidligere tidspunkt enn selve kriseøvelsen. 5 Det er dumt at tidligere eksamensoppgaver ikke er tilgjengelig for oss studenter. Ønsker at de kommer tilbake. Få tilbake eksamensoppgavene så fort som mulig. Tidligere HiNT hadde en ordning der gamle eksamensoppgaver var samlet på en nettside som var tilgjengelig for studentene. Etter fusjonen er denne nettsiden lagt ned, uten at det er opprettet ny løsning. Vi jobber med saken, men en ny løsning vil nok ikke komme på plass tidsnok for denne eksamensperioden. Jeg anbefale deg derfor om å ta kontakt med faglærer og be om at gamle eksamensoppgaver legges i Fronter, slik at de blir tilgjengelig for studentene. Student Levanger Student Bodø Lukket Vi beklager dette, men slik er situasjonen akkurat nå. 6 Vi som sitter på handelshøgskolens Masterkontor i Torggården vil gi en stor ros til vaskedamen som var her idag. Vi er kjempefornøyd over at vaskedamen brukte vann og vasket gulvene og bordene skikkelig idag! Vi er veldig glade og setter stor pris på at hun gjør jobben sin skikkelig slik at det blir trivelig for oss å være her! Fint om dere setter pris på jobben hun gjør og gir hun tilbakemeldingen. Dette er forøvrig ikke en av vaskerene som pleier å være her. Bruk av vann og skikkelig vask hver uke er et positivt tiltak for arbeidsmiljøet! Åpen 46

47 9/17 Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet - 15/ Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet : Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet Arkivsak-dok. Saksansvarlig Saksbehandler 15/ Kevin Hovdahl Holmli Thorbjørn Aakre Saksgang Møtedato KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSKVALITET Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. 47

48 9/17 Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet - 15/ Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet : Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet Saksframstilling Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av kvalitetssikringssystem for Nord universitet blir det utviklet et nytt system for å ivareta og forbedre utdanningskvaliteten. Det nye systemet bygger på de godkjente kvalitetssikringssystemene fra de tidligere tre utdanningsinstitusjonene. I arbeidet er innspillene fra «Kvalitetsmeldingen» Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, vektlagt. Læringsmiljøutvalget har en viktig rolle i kvalitetsarbeidet. I pkt. 2 i utvalgets mandat heter det: 2. Roller, funksjoner og oppgaver Læringsmiljøutvalget skal være forankret i Nord universitetets system for kvalitetssikring av utdanning. I kvalitetssikringssystemet for utdanning skal det stå hvilke roller, ansvar og oppgaver ulike deler av organisasjonen har når det gjelder læringsmiljøet, slik at enhetene kan rapportere på læringsmiljøet som en del av kvalitetsmeldingen. Disse rapportene skal behandles i LMU, slik at utvalget kan påvirke sentrale organisasjons- og endringsprosesser, og videre prioriteringer av det som berører studentenes læringsmiljø. Læringsmiljøutvalget skal sikres god informasjon om læringsmiljøet og være en pådriver for et forbedret læringsmiljø. Dette skjer gjennom: Innsikt via kvalitetssikringssystemet og tilbakemeldinger fra enhetene Data fra læringsmiljøundersøkelsen og andre studentundersøkelser Innspill og deltagelse fra fakulteter Innspill fra studentorganer Rapporter fra tilbakemeldings- og avvikssystemet når det gjelder læringsmiljø og HMS-avvik som gjelder studentenes læringsmiljø. Egne saker tatt opp i møter i utvalget. LMU skal bidra til at styret, i samarbeid med Nord studentsamskipnad, legger forholdene til rette for et godt lærings-, studiemiljø og samarbeider for å bedre studentvelferden ved alle campus. LMU rapporterer til styret i en egen årlig rapport om Nord universitets helhetlige arbeid med læringsmiljø. Rapportering vedrørende avvik, klager, pålegg og resultater fra student- og læringsmiljøundersøkelser skal inngå i LMUs årsrapport til styret. LMU skal gi uttalelser vedrørende klager på læringsmiljøet. Dette skal skje gjennom innsyn i studentenes avviksog tilbakemeldingssystem, eller via tilbakemeldingen fra fakultetene (kontrollør- og observatørrolle). LMU skal få innsikt i klager og avvik som ikke lukkes på overordnet nivå, eller gjentakende klagesaker. En statusrapportering på klagesaker tas inn i årsrapporten. LMU skal aktivt delta i planleggingen av universitetets arbeid med utvikling av et inkluderende, mangfoldig og universelt utformet læringsmiljø (pådriver og premissleverandørrolle). LMU skal nøye følge utviklingen i spørsmål som har med studentenes helse, sikkerhet og velferd å gjøre. LMU skal utarbeide en 3-årig handlingsplan for arbeidet med læringsmiljøet på Nord universitet. Formålet er å sikre alle studentene kvalitetssikrede tilbud og tjenester, ved at læringsmiljøet blir utformet etter prinsippet for universell utforming og slik at Nord universitet har gode systemer for individuell tilrettelegging der hvor det er nødvendig. LMU skal årlig prioritere hovedarbeidsområder på bakgrunn av tilgjengelig informasjon, studentenes behov, universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. 48

49 9/17 Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet - 15/ Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet : Kvalitetssikringssystem for utdanningskvalitet LMU skal årlig gi innspill til budsjettet og komme med anbefalinger ovenfor styret hvordan Nord universitet skal disponere avsatte midler til større læringsmiljøtiltak. LMU kan etter styrets bestemmelse få ansvar for å bevilge midler til mindre læringsmiljøtiltak. LMU skal informere studenter og ansatte om sitt læringsmiljøarbeid, blant annet gjennom egne nettsider for utvalget. LMU skal involveres i alle overordnede kartlegginger og evalueringer som vedrører studentenes totale læringsmiljø. Involvering skjer i form av innspill til konkret innhold i undersøkelser som gjennomføres av Nord universitet og nære samarbeidspartnere, samt behandling og oppfølging av lokale og nasjonale undersøkelser. Drøfting Kvalitetssikringssystemet er ikke ferdig og det er heller ikke vedtatt at det skal være utformet slik det nå framstår. Nedenfor presenteres derfor en skisse over systemet så langt det er kommet. Vi bygger systemet rundt følgende figur: Figur: Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder De fire «pilene» innen læringsbanen beskriver selve studieforløpet til en student. Studieløpet bygger på institusjonens kunnskapsbase. I tillegg vil kvaliteten på utdanningene bli preget både direkte og indirekte av kvalitetsområdene som ligger «rundt» selve utdanningene. Kvalitetsområdene er i figuren fremstilt gjennom de lyseblå boksene. Læringsmiljøet har fått en egen «boks». Med læringsmiljø menes her summen av alle forhold som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap. Eksempelvis er dette forhold som er av betydning for studentenes fysiske og psykiske helse, og det at de trives. Institusjonens utdanningsfaglige kompetanse og hvorvidt studentene involveres i og får eierskap til læring, er også faktorer som bidrar til et godt og inkluderende læringsmiljø. Vi kan derfor si at alle kvalitetsområdene er viktige for læringsmiljøet, også hvorvidt studentdemokratiet fungerer og har bred deltakelse fra alle studentgrupper. De fysiske omgivelsene bidrar til å gi studentene gode rammer som gjør at de kan konsentrere seg om studiene. Omgivelsene virker også inn på mulighetene for å gi FoU-basert utdanning og opplæring og bruk av andre undervisnings- og vurderingsformer enn klasseromsundervisning. I kvalitetssikringssystemet vil det bli vektlagt å beskrive Nord universitets aktiviteter som faller inn under denne kategorien. Som f.eks. dette: 49