Nr. 2/ årgang 29. No livnar det i lundar, no lauvast det i li

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2/2009 www.ringreven.no årgang 29. No livnar det i lundar, no lauvast det i li"

Transkript

1 Medlemsbladet for forsøksringen din RINGREVEN Nr. 2/ årgang 29 Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA Begynn med det som er nødvendig, fortsett med det som er mulig, og plutselig greier du det umulige. Smånytt Mobil nummer og e-post For å kunne yte best mulig service til alle våre medlemmer, vil vi sette pris på at du sender oss en e-post med ditt mobil nummer (ikke kona eller barna sitt) slik at vi kan oppdatere vårt medlemsregister. Vi sender ut info om markdager/ markvandringer og andre påminninger på SMS. Har vi epost adressen din er det også lettere å sende deg ulik informasjon. Biogass i Landbruket Foredragene som ble presentert på Biogasskonferansen på Tingvoll 1.april er lagt ut på under Småsamfunnsprosjektet. Enda mer lønnsomt med økologisk kornproduksjon. Omlegging bør starte i år. Se side 38 Bladet er gjeve ut av Landbruk Nordvest BA No livnar det i lundar, no lauvast det i li Innhald Landbruk Nordvest... 2 Styret i Landbruk Nordvest... 3 Rådgjevarkorpset... 4 Kløver sikrer kvaliteten... 8 Spar 15 kg N pr dekar... 9 Ta med rapp og kvitkløver Spreieteknikker for møkk Møkkaspreiing, valg av metode.. 12 God surfôrkvalitet Erter som dekksæd i attlegg Hykor raisvingel Raisvingel/raigras - forsøk Heilgrøde, aktuelt hjå oss? Heilgrøde tankar frå indre Sunnmøre Grasnøkkel Beiteskader av hjort Tiltak mot beiteskader av hjort Ugrassprøyting i korn Sprøytestrategi i bygg i Ugrasmiddel i eng og beite Ugrasmiddel i gjenlegg Tidlige byggsorter og VIPS Soppbekjempelse i bygg Utviklingsprøving av soppmidler 38 Legg om til økoøogisk korn økotips Breie maskiner langs vegen C-sertifikat sprengning slutt? Kven kan kjøre traktor? Treflistalle Lufting av økologisk storfe Gode bringebær frå Nordmøre Valg av bringebærsort Gråskimmel i jordbær Utprøving av AEC Leplanting Bærekraft Siv, eit aukande problem Jordbruk og klimagasser Nytt fra landbruksavdelingen Landbruket i ny fylkesplan... 67

2 Landbruk Nordvest Tekst Turid Leirvoll Øverås Fra 1. januar 2009 er fusjonen mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest oppe og går. Stiftingsmøtet ble holdt i Molde 31. mars. I praksis har sammenslutninga vært effektiv fra nyttår. Aktørene i sammenslåingsprosessen har lagt bak seg en lang og intensiv periode med forberedelser og forhandlinger før den nye organisasjonen nå er en realitet. En viktig grunn for å gjøre dette er at alle de opprinnelige virksomhetene i all hovedsak har arbeidet mot samme målgruppe og hatt de samme bøndene som medlemmer. Det er gjennomført en demokratisk prosess med medarbeidere, styrearbeid og årsmøteforhandlinger fram til et endelig vedtak i stiftingsmøtet. Den nye organisasjonen får navnet Landbruk Nordvest BA. Bondens førstevalg Landbruk Nordvest BA har som målsetting å bli førstevalget for alle bønder som trenger driftstjenester og faglige råd. Landbruk Nordvest har en stab av medarbeidere med lang erfaring i å tjene landbruket. Vi går nå sammen for å fornye og videreutvikle tjenestene til beste for bøndene i Møre og Romsdal. Vi har som langsiktig mål å kunne tilby våre tjenester i hele fylket. Desentralisert modell Vi videreutvikler det beste i hver organisasjon og vil skape en ny komplett tjenestetilbyder for deg som bonde. Vi blir lett tilgjengelig i en desentralisert modell og kan spille på en brei organisasjon for å oppfylle medlemmenes behov. Ingen av de opprinnelige kontorene blir nedlagt, og du vil stort sett finne de samme medarbeiderne som du kjenner fra før. Våre ansatte ligger i forkant av den rivende utviklingen som landbruket er inne i. Alle vil gjøre sitt ytterste for å ha gode løsninger tilgjengelig enten det gjelder rådgiving i jordog plantekultur eller behov for avløsertjenester. Utvider tjenestetilbudet Vi er også i full gang med å bygge opp flere tjenester under samme paraply. Det pågår for eksempel drøftinger for å kunne tilby en uavhengig rådgiving i bygningsteknikk. Ganske snart skal vi også være i stand til å tilby klauvskjæring koordinert gjennom Landbruk Nordvest. En stor del av virksomheten er prosjektbasert. Bygdeutvikling er en arena der vi vil ha kompetanse og være en aktør. For tiden er Landbruk Nordvest vertskap for flere store satsinger som f.eks Matmangfold, Treflistalle m.fl. Etableringa av Landbruk Nordvest åpner for en dynamisk utviklingsarena i landbrukets tjeneste. Små endringer i avløsertjenestene Det er ikke bare rådgivere fra Forsøksringene og Landbrukstjenestene som får ny organisering. Vi har også til sammen ca 2000 avløsere i våre systemer. Disse følger med inn i den nye organisasjonen og får formelt sett Landbruk Nordvest som sin arbeidsgiver. Fra 2009 har Landbrukstjenestene ansvaret for Landbruksvikarordningen som også inngår i dette. Ellers blir det ikke store endringer i opplegget med formidlig og organisering av avløsertjenestene. Målsettinga er å bli enda bedre på rekruttering og å bedre kompetansen til avløserne. Den største endringa er at vi samler all lønnskjøring og regnskapsføring. Vi regner med en lønnsomsetning på til sammen opp til 40 millioner. Primæroppgaver ivaretas En omorganisering som dette er resursskrevende. Samtidig må vi også ha fokus på den daglige drift a slik at primæroppgavene blir ivaretatt. Vi understreker at dette er en ønsket utvikling fra våre eiere som i lang tid har pekt på at det er for mange organisasjoner i landbruket og har støttet en rasjonalisering og effektivisering på dette feltet. Selve prosessen er et treårig prosjekt der kostnaden blir delt mellom bøndene/medlemmene og Møre og Romsdal Fylke. 2

3 Styret i Landbruk Nordvest Tekst: Gerd Gunnerød Dem 31. mars var det stiftingsmøte for Landbruk Nordvest BA. Landbruk Nordvest BA er resultatet av sammenslutningen av Landbruksrådgiving NordVest, Ytre Nordmøre og Romsdal forsøksring, Indre Sunnmøre forsøksring, Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Averøy Avløserlag og Søre Sunnmøre landbrukstenester. Styret består av en representant fra hver av de 6 tidligere organisasjonene samt 2 representanter fra de ansatte. John Helde er valgt til styreleder for 1 år. Han driver med mjølk sammen med kona Linda i Vistdal i Nesset. John var styreleder i LTNR fram til sammenslutningen. Han har styreerfaring bondelag lokalt og på fylket og fra samvirkeorg. John er 49 år, og har 4 sønner. Gunnhild Overvoll fra Stranda ble valgt til nestleder for 1 år. Hun kommer fra ISF. Gunnhild har vært ringleder i Søre Sunnmøre forsøksring og jordbruks -og næringssjef i Stranda. Gunnhild driver gard med mjølk, kjøtt og sau sammen med mannen Reidar. Hun er 38 år og har 1 barn. Per Bjarne Skarstein fra Volda var styreleder i SSLT og er valgt for 2 år i styret. Han driver med mjølk i samdrift. Har jobbet som avløser og vært leder i Volda avløserlag.nå arbeider han fulltid som regnskapsfører hos Lannerholm Invest AS. Han er 31 år, samboer med Linda og har 4 barn. Svein Skar var styremedlem i LNV. Han driver med mjølk og kjøtt i Aure. Han har vært leder i produsentlaget, leder i Nordre Nordmøre forsøksring. Har kjørt tankbil for TINE i 10 år. Svein elsker jobben som bonde og har tru på framtida! Svein er 46 år, gift med Jorunn og har 4 døtre. Sverre Heggset representerer de ansatte på rådgiving i styret. Sverre har vært ringleder i YRNF siden Han er svært jaktinteressert, er 51 år, gift med Linda og har 2 jenter. Ivar Aae var leder i Averøy avløserlag. Han driver samdrift aleine. Ivar er svært aktiv i bondelagsarbeid og deltok aktivt under timeglassaksjonen. Ivar har vært kirketjener i mange år, er 40 år, gift og har 4 barn. Knut Strand er medlem i YRNF. Han er mjølkeprodusent i Eide. Knut har arbeidet i YRNF i 4 år og har erfaring som fagkonsulent på landbrukskontor i flere kommuner gjennom 10 år. Han er leder i produsentlaget. Tone Lindseth representerer de ansatte i tjenesteavdelingen i styret. Hun har arbeidet Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal siden 2002 hovedsakelig med lønn og personal. Hun har ellers en allsidig arbeidserfaring. Tone er gift med Bernt Omar. 3

4 Landbruk Nordvest avdeling rådgjeving; ein kort presentasjon av rådgjevarkorpset. Tekst Jon Geirmund Lied, ansvarleg rådgjeving Landbruk Nordvest Den 31.mars vart det avhalde skipingsmøte for Landbruk Nordvest. Med denne samanslutninga av landbrukstenester og forsøksringar i Møre og Romsdal har bøndene i fylket etablert ein organisasjon som skal gje eit fylkesdekkande tilbod med tenesteformidling og rådgjeving. Gjennom samanslutninga har ein no heile rådgjevarkorpset til disposisjon for medlemmane, sjølv om det framleis truleg vil vere slik at dei fleste vil henvende seg til næraste avdelings kontor. Vi vil i denne artikkelen presentere rådgjevar - korpset i Landbruk Nordvest, samt nokre tankar om korleis desse vil vere disponible for medlemmane. Korleis skal rådgjevarkorpset arbeide? Med ein ny organisasjon på plass er det naturleg å vurdere korleis ressursane kan nyttast til beste for medlemmane. I dag består avdeling rådgjeving av 9 medarbeidarar i til saman 7,4 årsverk. Desse personane skal halde fram med same kontorstadene som dei hadde før samanslutninga. Inntil vidare skal dei også i stor grad halde fram med dei same arbeidsoppgåvene som dei har hatt. Nokre umiddelbare endringar vil det likevel bli. For det første så vil medlemmane kunne ringe direkte til den av rådgjevarane ein ynskjer kontakt med uavhengig av geografisk tilknyting. Dessutan vil grensene mellom dei gamle organisasjonane vere borte; rådgjevarane arbeider der det er behov for dei. Til dømes kan førespurnader frå Romsdalen bli dekt opp med personell frå kontoret i Valldal. Vi ser elles for oss at kvar rådgjevar skal ha ansvar for at medlemmane i nærare definerte geografiske område får dekt ein del basistenester. Når medlemmane har behov for kontakt vedrørande basistenester er det tanken at dei tek kontakt med sin primærrådgjevar. I tillegg til å ha ansvar for basistenester i sine område, skal kvar enkelt rådgjevar ha fagleg Rådgjevar Kontorstad Tlfnr. Basistenestedistrikt Spisskompetanse Mobil Nils Eldar Linge Valldal Sunnmøre, søndre Bringebær, jordbær, moreller, frukt Romsdal Harald Gjedrem Valldal Sunnmøre, søndre Grovfor, sauekjøtproduksjon, jordbær, Romsdal Jon G. Lied Valldal Sunnmøre Grovfor, grove grønsaker, etablerer og bedriftsrådgjeving, SMIL, jordkultur, økologisk Sverre Heggset Elnesvågen Ytre Romsdal, ytre Grovfor, korn, jordkultur, mekanisering, Nordmøre Gerd Gunnerød Sunndalsøra Indre Romsdal, indre Nordmøre Grovfor, ammeku, storfekjøt SMIL Maud Grøtta Sunndalsøra/ Tingvoll Indre og midtre Nordmøre Grovfor, økologisk, bringebær, bedriftsrådgjeving Olav I Edvardsen Smøla Nordre Nordmøre, indre Nordmøre Grovfor, plantevern, grove grønsaker, bedriftsrådgjeving SMIL Ivar Bakken Sunndalsøra Potet Arnar Lycke (frå august 2009) Elnesvågen Ytre og midtre Romsdal, ytre og midtre Nordmøre Stein Brubæk Sunndalsøra Møre og Romsdal Prosjektleder Matmangfald i Møre og Romsdal, småskala matproduksjon, bedriftsrådgiving Grovfor, økologisk, SMIL etablerar og bedriftsrådgjeving, bruksutbygging 4

5 ansvar for eitt eller fleire spisskompetanse - område. Innan spisskompetanseområda kan medlemmane ta kontakt direkte med den aktuelle rådgjevaren. Nedanfor har eg sett opp ein oversikt over rådgjevarkorpset, samt ein del opplysningar om desse og korleis vi tenkjer oss at avdeling rådgjeving skal fungere i ein startfase. Kva med søre Sunnmøre? Vi har i dag ikkje rådgjevarar knytt til avdelingskontoret i Volda. Inntil vidare vil derfor rådgjevingsaktivitetar i dette området bli dekt frå avdelingskontoret i Valldal. Dessutan vil dei tilsette i avdeling tenester (Morten og Gunn Eli) sjølvsagt stille opp så langt dei rekk. Men dersom det melder seg behov vil vi, så snart det er grunnlag for det, tilsette rådgjevarkompetanse også der. Vi reknar at det trengst eit rådgjevarårsverk pr 200 medlemmar. Vi vil, dersom det blir behov for det, satse på å opprette ei 50% rådgjevarstilling i Volda for kvar 100 medlemmar på søre Sunnmøre som ynskjer rådgjevingstenester frå Landbruk Nordvest. I dag har også Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre tilbod om rådgjevingstenester i denne regionen. Denne organisasjonen har fått tilbod om å vere med i Landbruk Nordvest, men har førebels takka nei. Vi håper og trur at også Norsk landbruksrådgiving Sunnmøre vil slutte seg til Landbruk Nordvest så snart som mogeleg. Inntil så skjer ser vi det som naturleg å ha eit nært og godt samarbeid også med Norsk landbruksrådgiving, Sunnmøre. Kva med indre Nordmøre? På indre Nordmøre ser vi også at det kan bli behov for fleire tilsette. Vi har i dag ei stilling på Sunndalsøra ståande vakant. Inntil vidare vil denne ikkje bli lyst ut. Vi vil vurdere situasjonen igjen så snart den nye organisasjonen har sett seg. 5

6 Tilskot til bygdemobilisering - søk innan 01. mai 2009 Vil du jobbe for ny giv i bygda? Hoppid.no vil invitere lag og organisasjonar til å søke om støtte til bygdemobilisering. Bygdemobiliseringa er ein del av satsinga på småsamfunn i hoppid.no Målet med bygdemobilisering er å utvikle livskraftige lokalsamfunn der folk trivast, og ungdom finn ei attraktiv framtid. Det vert i år lagt særleg vekt på arbeid med entreprenørskap og næringsutvikling, men også trivsels- og tilflyttingstiltak bør vere ein del av søknaden. Eit godt samarbeid med kommunen er viktig. Les meir på eller ta kontakt med Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga (Eivind Ryste, , eivind.vartdal.ryste@mrfylke.no). Søknad må sendast innan 01. mai 2008, om landbruksforvaltninga i kommunen, til: Møre og Romsdal fylke, Landbruksavdelinga, 6404 Molde 6

7 7

8 Kløver gir god kvalitet på fôr og mjølk Tekst Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Fôringsforsøk med rød- eller hvitkløver i blanding med gras har vist at slikt fôr gir god avling og god fôrkvalitet. - I økologisk mjølkeproduksjon gir godt grovfôr mulighet for å oppfylle kravet om 100 % økologisk fôr og dermed langt på vei erstatte kraftfôret i fôrrasjonen, sier forsker Håvard Steinshamn I økologisk landbruk er kløver i enga nødvendig, både som nitrogensamler og for å gi et proteinrikt grovfôr. Rødkløver er mest brukt, men innblanding av blant annet hvitkløver blir tilrådd, for å få større allsidighet i enga og ikke minst hvis arealet både skal høstes og beites. Lite forskning er imidlertid gjort på hvitkløver som slåttevekst i Norge. I økologisk landbruk er det ikke ønskelig med mye kraftfôr til drøvtyggere. Fôret skal dessuten være 100 % økologisk til slike dyr, og økologisk kraftfôr er kostbart. God kvalitet på grovfôret er derfor svært viktig i økologisk drift. Hyppigere slått kan gi bedre grovfôr, noe som hvitkløver tåler bedre enn rødkløver. Interessen for stoffer med mulig gunstig helseeffekt i ulike matvarer er økende. Innholdet av slike stoffer i melk blir nå undersøkt. Andel beite og annet grovfôr har vist seg å ha betydning for innholdet av blant annet gunstige fettsyrer. Innhold av kløver i grovfôret kan også ha betydning for mengden av andre gunstige innholdsstoffer. Fôringsforsøk med NRF-kyr 48 NRF-kyr i forsøksfjøset på Ås deltok i det toårige forsøket. Forskerne ville undersøke om det var forskjell i avling og kvalitet på fôr og melk med enten hvit- eller rødkløver i blanding med gras, og hvilken effekt fôring med og uten kraftfôr hadde på mjølkemengde og -kvalitet. Kalvingene var konsentrert til høstmånedene. Fôringsforsøket omfattet grovfôr fra 2. og 3.slått. Grovfôret bestod av timotei, engsvingel og flerårig raigras. I tillegg inneholdt det enten hvitkløver (sortene Milkanova og Sonja) eller rødkløver (sortene Bjursele og Nordi). Dyra ble inndelt i 2 grupper, etter hva slags kløver det var i fôret. På tvers av dette var kyrne også delt i to grupper, som enten fikk opp til 10 kg kraftfôr per dag i topplaktasjonen, eller bare fikk grovfôr. Gode resultater med både rød- og hvitkløver i grovfôret Resultatene fra forsøket viste at det ikke var forskjell på grovfôret med henholdsvis hviteller rødkløver med hensyn til avlingsnivå, surfôrkvalitet eller fôropptak. Det var heller ikke forskjell i melkeytelsen hos de to gruppene som fikk silofôr med henholdsvis hvit- og rødkløver i blanding med gras. Resultatene viser altså at hvitkløver egner seg godt som slåttevekst, også i Norge. Kyrne som fikk kraftfôr melket i snitt ca 6 kg mer per dag enn kyrne som bare fikk grovfôr. For hver kg ekstra kraftfôr økte produksjonen av melk ca 0,9 kg om dagen. Fett- og proteininnholdet i melka var også høyere med kraftfôr i fôrrasjonen, mens innholdet av urea var lavere, enn i melka fra kyrne som bare fikk grovfôr. -Vi så ingen negative virkninger på dyras helse og reproduksjon av fôrrasjonen uten kraftfôr. Mjølkeproduksjon uten kraftfôr kan være et alternativ, også for høstbære kyr. Hvor aktuelt dette er, avhenger nødvendigvis av prisen på kraftfôr i forhold til prisen på melk, sier Håvard Steinshamn, forsker ved Bioforsk Økologisk. 8

9 Kvitkløver i grasblandinga gav noe høyere proteininnhold i melka, sammenlignet med rødkløver. Derimot gav rødkløver i fôret høyere andel av flerumetta fettsyrer og lavere forholdstall mellom fettsyrene Omega 6 og Omega 3, noe som gir en gunstigere sammensetning av fettsyrene med tanke på eventuelle helseeffekter hos dem som drikker melka. Planteøstrogener i melka Innholdet av planteøstrogener i melka ble også undersøkt i forsøket. Forskning har vist at slike stoffer kan virke forebyggende på bryst- og prostatakreft, hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet og plager i forbindelse med overgangsalder hos kvinner. Mye kunnskap fins om innholdet av planteøstrogener i vegetabiler, men lite er kjent om innholdet i animalske produkter Isoflavonoider og lignaner er blant planteøstrogenene som fins i grovfôr. Det rødkløverbaserte surfôret gav et mye større opptak av isoflanoider og et høyere innhold av disse stoffene i melka fra dyra som fikk slikt fôr, sammenlignet med fôret med hvitkløver og melka fra dyra som fikk det hvitkløverbaserte fôret. Det motsatte var tilfelle for lignaner. Kraftfôr i fôrrasjonen reduserte opptaket av de fleste planteøstrogenene sammenlignet med opptaket hos kyr som bare fikk grovfôr og reduserte innholdet i melka tilsvarende. Innholdet av lignaner i melka økte imidlertid med kraftfôr i forhold til bare grovfôr i rasjonen. Rødkløver i fôret kan derfor være gunstig for å øke innholdet av planteøstrogener i melka dersom disse stoffene viser seg å ha gunstige helseffekter. -Innholdet av stoffer i melk som anses å ha helsemessig gunstig effekt kan kanskje virke lite aktuelt for mange mjølkeprodusenter. Men med økt fokus på helseeffekter av mat vil betydningen av et høyt innhold av slike stoffer i melka bli stadig større i tida framover, noe som igjen kan få betydning for melkeprisen til produsent, avslutter Steinshamn. Spar 15 kg N pr daa Tekst:Maud Grøtta Luften du puster i inneholder 78 % nitrogen. Hvorfor betale i dyre dommer for noe du får helt gratis? Sats på kløveren Ved å spare på nitrogenet fra handelsgjødsel vil kløveren få gode forhold i enga. Bakterier på kløverrøttene henter nitrogenet fra lufta i jorda. Kløverplanta får tilgang til dette nitrogenet ved å holde bakteriene med energi. Grasplantene får tilgang til dette nitrogenet når kløverrøttene dør og blir brutt ned. 15 kg N i frodig eng I ei frodig eng med god avling og mye kløver er det realistisk at det vil fikseres kg nitrogen. På Nordmøre er det målt nitrogenfiksering i eng på 25 kg pr daa, men vi kan ikke rekne dette som vanlig. I ei eng med forholdsvis lite kløver blir det kanskje ikke fiksert mer enn 3-5 kg nitrogen pr daa. Direktesåing Har du ikke kløver i enga di? Kløver egner seg godt til direktesåing. Stikkordet for suksess er jordkontakt. Du må sørge for at frøet får kontakt med jord. Gå ut på enga og se ned. Ser du jord? Da er det bare å strø ut og tromle g frø pr daa er nok. Bruk ei blanding av rød og kvit kløver. Er det tett grasdekke må det noe maskinell behandling til. Dette kan være å bruke ei direktesåmaskin, rett og slett. Eller å rispe/harve med det du har tilgjengelig, så og tromle. Istedenfor tromling kan du bruke beitedyr til å tråkke frøet ned. Hvis du sår tidlig på våren mens jorda er skikkelig våt kan tromling være unødvendig. Men da vil såing med traktor føre til store ødeleggelser. Ta fram den såmaskina som skal henge på magen! Husk å stille inn for minimal frømengde. Godt klimatiltak Ved å bruke mindre industrielt framstilt nitrogengjødsel reduserer du utslipp av klimagasser. Produksjon og transport av gjødsla gir utslipp av store mengder CO 2 og lystgass. Altså to fluer i et smekk. Du sparer penger, godt for miljøet. 9

10 La rapp og kvitkløver delta i konkurransen Tekst Maud Grøtta Rapp og kvitkløver sprer seg med utløpere. De konkurrerer med ugraset om ledige plasser i enga. Derfor er de gode å ha i eng til slått likesåvel som i eng til beite. I frøblandinger til beite eller til kombinasjon slått og beite er det vanlig å ha med rapp og kvitkløver. Disse artene tåler godt å bli beita. Også i eng til slått, som du ønsker skal vare noen år, er det en god strategi å ta med rapp og kvitkløver i frøblandinga. Lager nye planter Begge disse artene sprer seg med utløpere. Rappen har krypende jordstengler som lager nye planter. Kvitkløveren har en liggende stilk som lager nye planter. Slik har disse artene evnen til å spre seg i enga. Konkurrerer med ugraset Når ei plante i enga dør, blir det en ledig plass. Frø i øverste jordlaget kan da spire og gi ei plante som tar over den ledige plassen. Dette kan være ville arter som er mer eller mindre velkomne i enga, eller det kan være frø som du har sådd. Ville arter som formerer seg vegetativt vil også gjerne ha denne plassen. Rapp og kvitkløver vil være med og konkurrere om disse ledige plassene. Det er dermed ikke sagt at de alltid vil vinne konkurransen, men hvis de ikke deltar kan de i hvert fall ikke ta plassen! Passer til hyppig slått Rapp og kvitkløver tåler godt å bli høsta mange ganger. På garder der man ønsker å lage grovfôr med høg energikonsentrasjon vil man slå enga i et tidlig utviklingsstadium. Hvis dette gjøres både til første og andre slått vil det gå hardt utover timoteiplantene og rødkløverplantene. Det blir ledige plasser i enga. I et sånt høsteregime vil rapp og kvitkløver greie seg bra og sørge for plantedekke og avling etter hvert som de andre artene går ut. Sein etablering Rapp etablerer seg seint og gir lite avling i gjenleggsåret og første engår. Derfor er det viktig at andre arter som gir stor avling i ung eng: timotei, engsvingel og rødkløver er med i frøblandinga. Hvis man har et kortvarig vekstskifte og planlegger at enga skal vare i bare to år, er det ikke nødvendig å ha med rapp i frøblandinga. Hvis enga skal vare i bare to år, og det ikke skal tas mer enn to høstinger, trenger heller ikke kvitkløver være med. Rapp gir god avling og god fôrkvalitet Ved hyppig slått kan eng med mye rapp gi større avling enn timoteieng allerede fra andre eller tredje engår fordi timoteien går ut. Engrapp er også mer varig enn engsvingel og kan gi avlinger som er like store fra tredje engår. Det skulle altså ikke være noen grunn til å la være å ha med rapp fordi den gir lite avling, unntatt i svært kortvarig eng. Fôrkvaliteten er omtrent som for engsvingel. Også sammen med raigras Raigras tåler hyppig slått og gir godt fôr. Raigras busker seg godt og vokser raskt. Det konkurrerer derfor godt med andre planter i bestandet. Raigras er derfor noe å satse på for den som vil ha høg energikonsentrasjon i grovfôret. Raigras kan ikke spre seg vegetativt og det kan ha usikker overvintring. Derfor er det en god strategi å ha med rapp selv om raigras også er med. Kvitkløver passer utmerket sammen med raigras. Kilder: --Bjørn Grønnerød Eng- og beitedyrking, notater til forelesninger. NLH. -Lars Nesheim, Jørn Brønstad & Birger Volden. Engrappsortar til slått og beiting, rettleiingsprøving av engrapp. Grønn forskning 6 (48) ISBN Tor Lunnan, Mats Höglind, Anne Kjersti Bakken. Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng. Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7). Side Håvard Steinshamn, pers.med. 10

11 Betre kunnskap om spreieteknikkar for husdyrgjødsel Tekst: Gerd Gunnerød Bakgrunnen for prosjektet Miljøvennleg spreieteknikk, som stripespreiar og nedfellar, er til no lite brukt her i landet. Ei støtteordning for slik spreiing og sterk auke i prisen på handelsgjødsel, har ført til stor interesse blant bøndene for miljøvennleg spreiing. Slikt utstyr er meir kostbart enn tradisjonelt spreieutstyr, og det passar truleg ikkje så godt i enkelte distrikt, med små og bratte skifte. Norsk Landbruksrådgiving er innvilga tilskot frå Statens Landbruksforvaltning til eit eittårig prosjekt med føremål å få oppdatert kunnskap om spreieteknikkar for husdyrgjødsel ut til bøndene. Landbruk Nordvest vil delta med eit felt Fræna/Eide. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad i Norsk landbruksrådgiving er prosjektleiar, og i tillegg til arbeid i lokale NLR-einingar legges det opp til samarbeid med Bioforsk Midt- Norge, Agromiljø AS, Høgskolen i Hedmark avd Blæstad og Århus Universitet i Danmark. Kva vil prosjektet arbeide med? I dette eittårige prosjektet vil det verte utarbeidd informasjonsmateriell om bruk av nye spreieteknikkar for husdyrgjødsel,. Det vert også lagt vekt på å syne verknader av utstyret i enkle demonstrasjonsopplegg på markdagar. I prosjektet vil ein leggje vekt på dei økonomiske effektane, samt på driftstekniske løysingar. Det skal hentast inn og systematiserast kunnskap om spreiing og utnytting av husdyrgjødsel frå Noreg, Sverige og Danmark. Kunnskapen skal samlast til eit kurs- og informasjonsopplegg om miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel. Vi vil m.a. bearbeide og tilpasse rådgjevingsprogram for kostnadseffektiv og miljøvennleg spreiing, basert på eksisterande verkty hjå Forsøksringen Agder og frå Sverige/Danmark. Landbruk Nordvest deltek Prosjektet vil dekke 8 distrikt som geografisk område til 8 forsøksringar/einingar i Norsk Landbruksrådgiving. Områda er vald ut frå deltaking i pilotprosjektet med tilskot til miljøvenleg spreiing og i eit pågåande forskings prosjekt med såing av grasfrø saman med husdyrgjødsel. Desse er: Agder, Jæren, Sogn og Fjordane, Landbruk Nordvest, Trøndelag, Hedmark, Hallingdal og Sør-Gudbrandsdal. I kvar forsøksring skal ein arrangere markdagar og leggje ut demonstrasjonsopplegg. Vi legg vårt felt til Fræna/Eide. Dette grunngjer vi med at vi har hatt felt med våtsåing hjå Konrad Våbenø i Surnadal i 2007 (sjå Ringreven 2/2008) og hjå Ole Løkra/ Arnfinn Lislien i Rauma i 2008 (bilete til venstre syner arbeid med våtsåingfeltet sist i mai 2008) 11

12 Møkkaspreiing, valg av metode? Tekst Olav Inge Edvardsen Skjematisk framstilling over mulige tap ved spredning av møkk. Prosentene vil variere med klima, sprede og lagringsmetode, nedbør m.m. Økonomisk lønnsomt å investere i dyrt utstyr for å få bedre N-utnytting? hvis du har et OK system i dag.. Skal en fortsette med å breispre møkka, eller lønner det seg å gå over til stripespreiing eller nedfelling? Og hva med bruk av slepeslange? Gjødselprisene har føket i været, og dermed verdien av møkka. Sol, varme og vind gjør at mye nitrogen (N) fordamper som gass (ammoniakk, NH 3 ). Dette er et økonomisk tap, og er i tillegg ugunstig for miljøet. Tapet er størst for blautgjødsel uten vassinnblanding. Tilsetting av vatn gjør at møkka ikke henger fast på graset (gunstig med hensyn på feilgjæring og sporer) og renner raskt ned i jorda hvor N-tapet er lite. Blautgjødsel av storfe (ca. 7 % ts) inneholder ca 4 kg total-n. Litt over 50 % (ca 2,2 kg N) av dette er lettløselig (NH 4 -N), som kan tapes til luft. Den andre knappe halvparten er sterkere bundet til det organiske materialet, og må brytes ned i jorda før det kan nyttes av plantene. Bruker du møkk år etter år kan du rekne ca. 0,2 kg N pr. tonn i form av ettervirkning fra året før. Utnyttinga av N er avhengig av værforhold, spreiemetode og vassinnblanding. I tillegg tapes noe under lagring, ventilering og utvasking. Utnyttinga av fosfor (P) og kalium (K) i møkka er derimot uavhengig av disse faktorene. 1 Lønnsomt å blande inn vatn? 1 kg økt N-virkning i møkka er verdt mellom kroner avhengig av om du supplerer med billigste N-gjødsel eller fullgjødsel. Vi rekner også at om du breisprer møkka under normale forhold (ikke for varmt og tørt), får du ca 1 kg N pr. tonn møkk. Hvis du har 1000 m 3 blautgjødsel og vil halvblande med vatn, får du plutselig 2000 m 3 å kjøre ut. Vi kan rekne med at du har fått dobla N-virkninga di, fra 1000 kg N til 2000 kg N (du halverer N-tapet til lufta). Du har altså hatt en økonomisk gevinst på mellom kroner. Om du skal leie noen til å kjøre ut 1000 m 3 møkk (med vogn) må du sannsynligvis betale minst det doble i utkjøring som det du har spart i økt N-effekt. Sitat frå Ringleder Jan Karstein Henriksen i Forsøksringen Agder, Bondevennen : Med åpen silo hjemme og lang transport - avstand, vil det faktisk lønne seg å bygge tak over siloen for å unngå vann. Åpen silo nær store jordareal er derimot meget aktuelt der mellomtransport kan skje med ufortynna gjødsel, og spredninga kan foregå med effektivt slepeslangeutstyr. Slangespreiing? Slangespreiing har en voldsom kapasitet i forhold til alle andre metoder. Du må opp i ei tankvogn på ca. 30 m 3 om du skal klare å konkurrere med slangespreiing i effekt. Den største hindringa med slangespreiing er arronderinga, da flere og flere har leiejord rundt omkring. Men, samarbeid med kolleger og faste/mobile gjødsellager (siloer?) skaper muligheter for kreativitet! Jordpakking er en anna svært viktig faktor som slår gunstig ut for slangespreiing. Her kan du bruke en lett traktor, og du kan velge breispreiing eller stripespreiing som er lett utstyr. Dette, i motsetning til store og svært tunge vogner som krever stor trekkraft og setter spor både i overflata, og ikke minst pakking nede i jorda (under plog-djupna). Breispreiing, stripespreiing eller nedfelling? I tabell 1 har jeg prøvd å skissere N-tap og 12

13 Tabell 1. Skjematisk framstilling over mulig innsparing av handelsgjødsel ved å gå fra breispreiing av storfegjødsel (7 % ts) og over til stripespreiing eller nedfelling. 2 gjødslinger (3 + 2 tonn) og 100 dekar grasmark Det er stor forskjell i pris pr. kg N avhengig av type handelsgjødsel. Husk at du må bruke svovelholdig gjødsel på våren (importgjødsel har ofte lite svovel) kr 30,00 økonomiske utslag ved valg av spreiesystem. N-tapa varierer som sagt sterkt på bakgrunn av vær og føre, under, og like etter spreiing. Jeg har tatt utgangspunkt i 100 dekar som er gjødsla 2 ganger med tonn blautgjødsel storfe under gjennomsnittlig møkkaspreiingsvær Du kan spare inn ca kr i gjødselutgifter ved å stripespre 100 dekar istedet for breispreiing, og ytterligere kr (sum kr) ved å gå på nedfelling pr. 100 dekar. Hvis du bruker fullgjødsel (med høg N-pris) sammen med møkk, blir innsparinga ca 50 % høgere. Er det svært varmt og tørt, blir innsparinga større ved å bytte ut breispreiing til fordel for stripespreiing eller nedfelling. Motsatt under fuktige forhold. Nedfelling har mindre kapasitet enn breispreiing og stripespreiing, og krever (særlig med vogn) stor traktor og dertil dieselforbruk. En fordel med nedfelling og stripespreiing er at du kan spre ut gjødsla når graset er kommet litt langt. Dette tilsier at du skal gjødsle ganske store areal for å forsvare å kutte ut breispreiing hvis du har et system som fungerer godt i dag. Nyttbart N 100 dekar, 5 tonn + rein N-gjødsel (Kr. 13,50/kg N Pris pr kg Nitrogen, mars 2009 Nedfelling = mer ugras? Det har vært lite/ikke noe fokus på ugrasvirkning av nedfelling av husdyrgjødsel. Min (foreløpige udokumenterte) påstand er at ved å lage sår i plantedekke/jorda med nedfelling, vil du få opp en god del jord, og ugrasfrø som ligger i jorda vil få lystilgang, og begynne å spire. På ett dekar lager du 4 km sår i plantedekket ved 25 cm avstand mellom labbene. DGI lager ikkje sammenhengende sår, men skyter punktvise sår i jorda. Konklusjon Breispreiing av møkk i fuktig, kjølig vær er beste og billigste metode. Uten framtidig tilskudd (fra og med 2010?) til nedfelling, er det svært vanskelig å få lønnsomhet med dette utstyret, hvis du da ikke sprer møkk på svært store areal (entreprenør). Slangespreiing har enorm kapasitet, så vær kreativ og tenk løsninger med hensyn på arrondering og lager. Bland inn vatn bare så mye at du sprer godt ut møkka hvis du bruker vogn. Med slepeslange og stor kapasitet er regnestykket et annet. 28, dekar, 5 tonn + Fullgjødsel (Kr. 20,-/kg N) Breispr. 1,0 kg 0 0 Stripespr. 1,3 kg + kr kr Nedfelling 1,5 kg + kr kr kr 25,00 kr 20,00 kr 20,65 19,47 23,01 24,24 18,70 kr 15,00 kr 13,52 15,19 kr 10,00 9,30 kr 5,00 kr 0,00 Farstad (2% S) Farstad (2% S) Farstad Amm.nitrat (34,4% N) Fullgj Fullgj Se + Na Fullgj Fullgj Kalksalpeter (15,5% N) Opti-NS (4% S) 365,00 320,00 479,00 497,00 509,00 504,00 320,00 410,00 430,00 13

14 14

15 God surfôrkvalitet Tekst Ivar Bakken God surfôrkvalitet er avhengig av at du gjer det meste rett både i våronna og under slåtten. Både husdyrgjødsel og jord inneheld mange smørsyrebakteriar og sporar. Derfor er det viktig at det ikkje blir husdyrgjødsel og jord med graset inn under hausting, og at ein lagar forhold som gir god gjæring og luftfritt miljø under lagringa. Unngå gjødsel og jord Da må du i våronna ha fokus på å sørgje for jamn og slett overflate på enga, på å spreie husdyrgjødsla tidleg og på ein slik måte at det ikkje er møkk på graset når det blir hausta. Under haustinga er det bra å hauste til rett tid og få rask, jamn og god fortørking. I tillegg er det viktig å vera effektiv slik at ein får inn mest muleg gras på kortast muleg tid, brukar rett type og mengde ensileringsmiddel, får pakka (pressa) graset godt og sørgja for heilt lufttett lagring. Figur 1: Vanlege grasstrengar til venstre og 2 breispreidde til høgre. Breispredd gras tørkar mykje raskare enn i streng. Sukkerinnhaldet aukar faktisk under fortørkinga i slike breispredde strengar når det berre er nok lys. 16 viktige punkt: 1. God pløgsle/steinplukking/slodding/harving og etablering i gjenleggsåret er avgjerande. Grunnlaget for god eng blir lagt i gjenlegget. Særleg viktig er det å få til ei god pløgsle som etterpå blir planert med ein 3-branna slodd som er minst like brei som slåmaskina. 2. Rett sorts- og artsval i høve til klima og hausteintensitet. a. I eit to-slåttesystem fungerer dei vanlege silofrøblandingane (timotei, engsvingel og kløver) godt. b. Ved meir intensiv hausting, kan ein, der vinteren ikkje er for hard, nytte ei blanding med mange sortar fleirårig raigras, gjerne med raisvingel og kvitkløver og. Hugs at fleirårig raigras skal vera kort når vinteren kjem (pussing eller beiting). c. Der raigraset ikkje overvintrar, må ein ved intensiv hausting ha med engrapp i silofrøblandinga. Nyare forsøk viser at engrapp konkurrerer godt i avlingsmengde og fôrkvalitet når ein haustar ofte, og at engrappen tek over etter kvart som timoteien går ut. Timotei tåler som kjent dårleg hyppige haustingar. 3. Det er den som har lang nok vekstsesong for tre slåttar, og stort nok arealgrunnlag, som skal satse på tidlegare hausting og fleire slåttar for å oppnå høg energiverdi på fôret. Ein oppnår om lag same avlingsmengda ved tre slåttar som ved to slåttar. Likevel treng ein meir areal, fordi dyra et mykje meir grovfôr når graset er slege tidleg. 4. Reparer og jamn ut engoverflata om våren. Store, tunge og breie maskiner har ført med seg eit behov for ein ny arbeidsoperasjon om våren. Ein må jamne og reparere skadar i enga (gjerne så inn fleirårig raigras der svart jord er synleg). Hjulspor og liknande kan trykkast flatt med ein rull med stor diameter når jorda er lagleg for det om våren. 5. Gjødslingsstyrken må tilpassast til hausteintensiteten. Normal nitrogengjødsling for to haustingar på mineraljord kan vera kilo N per dekar. Dersom ein skal hauste tre gongar kan rette nitrogengjødslinga på same staden 15

16 Figur 2: Slått med frontmontert slåmaskin og spreiing med ei enkel kombirive gjer at ein slepp å køyre på graset under slåtten. Metoden gir ei god spreiing av graset. Forsøk har vist at det går. Figur 3: Det er stor interesse for tre-trinns hausting. Det andre trinnet er samanrakinga som bør skje når tørrstoffinnhaldet er ca 30 %. Graset fortset å tørke ganske raskt etter at det er raka saman ved ca 30 % TS. vera kilo N per daa. Dette er viktig. Når ein slår tidleg får ein ikkje same uttynninga av nitrogenet i plantene. Derfor vil sterk gjødsling da kunne gje for høg PBV og dermed for høg urea i mjølk. 6. Rett haustetidspunkt Skyting er per definisjon tida når ein ser halve akset på minst halvparten av skota. a. Rett haustetid i eit toslåttesystem kan (for den med lite areal) vera ei veke etter skyting for førsteslåtten og at ein tek andreslåtten i ein finvêrsperiode i første halvdel av august. NB! I tørt og varmt vêr skjer utviklinga i graset svært raskt, og du kjem fort i tidsnød! b. Rett haustetid i eit treslåttesystem kan vera å ta førsteslåtten i ein finvêrsperiode om lag ved skyting. Slå da andreslåtten når du får finvêr mellom 500 og 600 døgngrader etter førsteslåtten. Dersom ein ikkje har nådd 500 døgngrader innan 20. juli bør ein, til dømes på Nord-Vestlandet, da slå andreslåtten så snart vêret tillet det. Dette er viktig for å få ta tredjeslåtten i månadsskiftet august/september. 7. Sjekk kva for skifte som er komne lengst i utviklinga av graset. Vanlegvis er sandjord før myrjord, sørvendt før nordvendt o.s.b. Vanlegvis skyt og gammelenga med engsvingel og engrapp før nyenga med mykje timotei. Planlegg hausterekkjefølgja etter slike observasjonar. 8. Stubbhøgde helst over 10 centimetar. Høg stubbhøgde reduserer faren for forureining av fôret (sporar) og gir raskare gjenvekst. Når graset i tillegg blir liggjande på ein høg stubb, tørkar det raskare og ein treng ikkje senke pickupen/riva så lågt for å oppnå god opplukking av graset. 9. Start slåtten om formiddagen etter at morgondoggen har tørka vekk. Fukt på overflata tørkar raskast bort når graset står på rot. 10. Finvêr under slåtten betyr meir for fôrkvaliteten enn noko lågare energiverdi på grunn av utsett slått. 11. Fortørking er viktig for å få høgt grovfôropptak (og høgare kapasitet på grunn av mindre transport av vatn). a. Fortørk gjerne til 30 prosent tørrstoff (TS) ved legging i silo, men pass da på å få kutta godt, helst ned mot 2 centimetar. b. Gras til rundball kan gjerne fortørkast til 50 prosent TS, men pass da på å bruke mange lag plast av god kvalitet, gjerne med 66 prosent overlapping (forsøk tyder på at 66 prosent overlapping og 6 lag er tettare enn 50 prosent overlapping og 8 lag). c. God fortørking er med og reduserer faren for både feilgjæring og for sterk gjæring. Det er nok dette som gir auka fôropptak. d. Fortørking er absolutt nødvendig ved ensilering av raigras og raisvingel om ein vil ha smakeleg fôr. 12. Rask fortørking er viktig. a. Rask fortørking oppnår ein best ved tretrinns hausting. Slått med breispreiing, samanraking ved 30 prosent TS (for å unngå dryssetap) og 16

17 Figur 4: Når graset blir pressa i rundball kan ein gjerne fortørke til ca 50 % tørrstoffinnhald. Da er det viktig å sørgje for å tette godt med fleire lag med plast. For lagring i silo bør ein nøye seg med % TS. Da er det viktig å kutte godt, trappe hardt og lagre heilt lufttett. opplukking med egna utstyr når ønska TS-innhald er oppnådd. b. Rask fortørking av breispreidd gras aukar sukkerinnhaldet i fôret. c. Tretrinns hausting aukar haustekapasiteten mykje og reduserer arbeidsbehovet både til transport og utfôring. 13. Jamn godt og pakk ofte, og i tynne sjikt, med tungt utstyr. Med hyppig pakking i tynne sjikt (maks centimeter mellom kvar pakking) blir pakkinga god, og tungt utstyr gir ytterlegare garanti for godt resultat. 14. Bruk av eit syremiddel med mest muleg maursyre, og i rett mengde, aukar fôrkvaliteten opp til eit TS-innhald på 30 prosent. Over dette TS-nivået kan eit mugghindrande middel vera ei god forsikring, men det aller viktigaste da er å pakke godt og absolutt lufttett. 15. Doseringa av ensileringsmiddel må skje heile tida, og vera nøyaktig. a. På slaghaustar og finsnittar fungerer det meste godt. b. På pickuputstyr skal dysene plasserast etter pickupen, der graset er i bevegelse i rommet. c. Det må der vera minst to dyser som har brei nok stråle, slik at dei til saman dekkjer heile breidda. d. Doseringspumpa må gje høgt nok trykk til å gje både lik mengde og jamn stråle heile tida. Dessverre er det ikkje alle som gjer det! 16. Dersom det kjem regn i slege gras bør det vendast så snart vêret er bra. Da får ein lufta det opp att slik at det tørkar mykje betre. God fortørking er med og reduserer faren for både feilgjæring og for sterk gjæring og dette gir auka fôropptak. Foto: Ivar Bakken 17

18 Erter som dekksæd i grasattlegg Tekst Johannes Folkestad, Bioforsk Vest Fureneset Figur 1. Avlingsmengde for feltet på Sunnmøre i 2005, og for Sunnmøre og Hordaland i Erfaringane frå feltutprøvinga syner at det er fullt mogeleg å lykkast med bruk av erter som dekkvekst ved attlegg. Ved god etablering aukar avlingsmengd og kvalitet. Resultatet kan likevel svinge mykje då faktorar som jordtype, jordarbeiding og vêrlag vil verke sterkt inn på kor vidt ein vil lykkast med ertedyrkinga og etablering av attlegget. Utprøvinga er gjennomført i perioden Målet er å undersøke om ein kan oppnå større sjølvforsyning av konsentrert grovfôr ved å nytte erter som dekkvekst i attlegg ved økologisk produksjon. Prosjektet er eit samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving (NL, tidlegare Landbrukets forsøksringar, LFR), i Hordaland og på Indre Sunnmøre, Fylkesmannen si Landbruksavdeling i Hordaland og Møre og Romsdal, samt Bioforsk Vest Fureneset. Felta har vore plassert hjå vertar på Sunnmøre og på Voss i Hordaland. NL har hatt ansvar for felta. Ved attlegg vart det sådd 3 kg økologisk engfrøblanding og 3 kg havre på alle utprøvings areala. I tillegg vart det sådd 0 kg, 10 kg eller 20 kg erter på areala. Ved hausting vart det teke prøvar frå rundball og analysert for proteininnhald og gjæringskvalitet. Ensil 1 vart nytta som ensileringsmiddel. Store variasjonar mellom år I 2005 på Sunnmøre fekk ein sjå potensialet som ligg i bruk av erter i grasattlegg med omsyn til avling og kvalitet. Med god etablering og vekst gav areala med erter/gras ei meiravling på 21 % når det var sådd 10 kg erter/da i tilegg til engfrøblanding og 49 % avlingsauke ved bruk av 20 kg erter/da om ein samanliknar med grasattlegget utan erter. I 2008 er avlingstala vesentleg lågare enn for 2005 (sjå figur 1). Sommaren 2008 var i periodar svært varm og tørr og på Sunnmøre registrerte ein tørkeskader på ertene som har medført låg avling. Nitrogen ved biologisk N-fiksering Erta si evne til N-fiksering er ein viktig faktor for å skaffe proteinrikt fôr som igjen gjev god mjølkeproduksjon og høgre proteininnhald i mjølka sjølv ved moderat gjødsling. Mengda protein i avlinga avheng av avlingsmengd, N- fiksering, gjødslingsmengd og slåttetidspunkt. Om ein tar utgangspunkt i tala frå 2005 der ein hadde god etablering og avling, så kan ein gje eit overslag over kor mykje nitrogen erteplanta har skaffa. N fix = 805 (avling) x 0,65 (mengde erter%) x 0,026 (% N i erta)= 13,6 kg N per/da. Ein ser at ved såing av 20 kg erter så har ein fått fiksert om lag 14 kg N/da. Om ein reknar ein snittpris på 15 kr per kg N for innkjøpt N- gjødsel (konvensjonelle bruk), så vil ein kunne spare 204 kr per dekar i gjødselkostnad i eksempelet over. I 2008 var kostnaden for ertefrø 12 kr per kg og frøkostnad ved 20 kg erter/da vert då 240 kr. Ved god etablering vil N-effekten slik omlag dekke inn frøkostnaden, medan auken i fôrkvalitet trekker reknestykket i positiv retning. Tabell 1 syner data frå kvalitetsanalysen av fôret for feltsesongen Avlingsmengde (kg ts/daa) Avling Kg ts/daa Avling kg ts/daa Avling kg ts/daa Hordaland 2008 Sunnmøre 2008 Sunnmøre kg erter 10 kg erter 20 kg erter Positiv innverknad på fôrkvaliteten På Voss vart attlegget med erter i 2008 hausta seint (87 veksedøgn), noko som gav redusert fôreiningskonsentrasjon (FEm) og eit lågare innhald av protein og aminosyrer (AAT). Tala syner likevel at erter gjev positiv innverknad på kvalitet trass i sein hausting. På Sunnmøre i 2005 og i 2008 vart det hausta ved avsluttande blomstring (70 og 76 veksedøgn). I 2005 gav feltet på Sunnmøre for 0 kg, 10 kg og 20 kg erter ein fôreiningskonsentrasjon (FEm) på høvesvis, 0,78, 0,85, og 0,88, som om lag svarar til FEm-verdiane for 2008 (sjå tabell 1.) 18

19 I Ringreven 2/20008 kan du lese om resultata frå feltet i Velledalen i Ser ein på proteininnhaldet i graset som er hausta på Sunnmøre i 2008 så har ertene bidrege til ein auke frå 14,3 til 15,2% for areala med 20 kg erter/daa (frå 8% til 13,5% i Hor.). Ved mjølkeproduksjon er det tilrådd ein svakt positiv proteinbalanse i vomma (PBV). Eit proteininnhald på 14% (av ts) vil gje ein PBVverdi på om lag 0. I 2008 har bruk av erteheilsæd såleis bidrege til ein PBV-verdi som reduserer trongen for kraftfôr. Vidare er fiberinnhaldet lågt (NDF 40-48%) og meltegraden av fôret høgare. Når det gjeld gjærings-kvalitet så gav erteheilsædet ikkje negative utslag. Generelt var det noko kraftig gjæring grunna dårleg fortørking (ts kring 22-24%), men ingen eller svært lågt innhald av smørsyre. Rundballar med erter hadde generelt høgare fôropptaksindeks enn rundballar utan erteheilsæd. Etablering av erteattlegget Bruk av10 kg erter/daa vil ofte gje ei tilfredsstillande etablering av erteheilsædet i attlegget. Bruk av større mengder erter (15 eller 20 kg) vil kunne gje betre tilslag, t.d. ved ulageleg ver, men frøkostnaden vil då gjerne harving, eller ein kan tromle om såbedet er laust. Med tidleg hausting og stråstive ertesortar som Athos, Javlo og Faust, er det tilrådeleg å vurdere attlegg utan korn. Gjødsling med 1-3 tonn sauegjødsel eller 2-3 tonn storfegjødsel avhengig av vassinnhald kan vere høveleg. Haustinga bør skje ved avsluttande blomstring, med store erter i dei nedste belgane, men før ertene blir harde (ca veksedøgn). Ein bør ha 1-2 døgn fortørke og auke mengda med ensileringsmiddel noko samanlikna med ensilering av reint grasattlegg. Ertefôret bør brukast som tilleggs-/appetittfôr då fôret aleine kan ha for lite struktur til å sikre god vomfunksjon. Avlingsnivå, kva kan ein vente? Utprøvinga i Agder har gjeve avlingar på om lag 550 kg ts/daa ved hausting i juli, og kg ts/daa ved 2. slått i september. I forsøka på Vestlandet har avlinga svinga ein del, men ei bruttoavling kring kg ts/daa er realistisk ved ein slått i juli/august. Låg avling ( kg ts/daa) har ein opplevd i år der ein har hatt plage med fugl, eller dårlege vêrtilhøve. Kg erter i attlegget FEm/kg ts Hordaland (Voss) 2008 protein % av ts AAT g/kg ts NDF % av ts Meltingsgrad. % av ts 0 0, , Kg erter i attlegget FEm/kg ts 0,73 13, Indre Sunnmøre 2008 protein % av ts AAT g/kg ts NDF % av ts Meltingsgrad. % av ts 0 0,76 14,3 73,0 59,2 63,6 10 0,87 15,5 80,1 48,6 71,1 20 0,85 15,2 78,9 45,7 70,3 Tabell 1. Kvalitetsanalyse frå feltforsøka 2008 ved bruk av 0, 10 eller 20 kg erter ved attlegg. Haustetida var 87 veksedøgn i Hordaland, og 70 på Sunnmøre. overskygge vinsten ein får i form av avling og kvalitetsauke. I forsøka har ein nytta 3 kg korn i attlegget. Kornet har stor spirekraft, spirer raskt og gjev skygging mot ugras og støtte for erteplanta. Kornet kan likevel verke negativt inn på fôrkvaliteten. I eit tilsvarande forsøk av forsøksringen i Agder, fann ein at selv innblanding av så lite som 2-3kg bygg /daa har gitt sterkt redusert fôrverdi og anbefales ikke. Erter/(korn) må såast eller harvast ned til 5-6cm djupne. Grasblandinga kan ein så direkte etter Oppsummering Utprøvinga syner at det er fullt mogeleg å lykkast med bruk av erteheilsæd som dekkvekst ved attlegg. Det er likevel knytt ein del usikkerheit til bruk av erter, og resultata som ein fekk i rekordåret 2005 fordrar at både vêrtilhøva og forarbeidet er godt. På Vestlandet har ein mykje ulageleg jord som aleine, eller ilag med dårleg vêrtilhøve vil kunne gje dårleg etablering, gode tilhøve for ugras, legde og vanskelege forhold ved slått. Under slike tilhøve er det fare for at gras/erteattlegget vert glissent med påfølgjande låge avlingar og ugrasproblem ôg i engåra. For å lykkast er det viktig å så straks jorda er lageleg. Ved tidleg etablering har ein større fleksibilitet med omsyn til haustetidspunkt, og faren er mindre for at ein lyt hauste under våte forhold med sjanse for sundkøyring av attlegget. Har ein gode areal, t.d. godt drenert mineraljord, og ein fôringssituasjon som ikkje gjer det for tungvint å nytte ertegrønfôret, så kan det vere verdt å vurdere såing av erter som dekkvekst ved fornying av enga til våren. I ein tidlegare artikkel har ein peika på ein del generelle utfordringar og fordelar med omsyn til bruk av erter ved attlegg. Vestlandsk Landbruk nr. 12, Denne artikkelen er tidligere publisert i Vestlandsk landbruk 2/

20 Hykor raisvingel Tekst Liv Østrem, Bioforsk Vest Fureneset Hykor skyt tidleg, er det ingen grunn til å utsetja slåtten i påvente av meir aks. Gjenveksten er berre blad, dvs. ein kort stengel og nokre få, lange blad som kan bli over halvmeteren lange. Desse blada legg seg oppå kvarandre og gjer lite av seg i høgda. Mange blir overraska når ein startar haustinga og erfarer at avlinga er større enn ho ser ut. Sidan gjenveksten ikkje viser aks i det heile og avlinga ikkje ser stor ut, er det greitt å telja veker mellom slåttane. Det bør ikkje gå meir enn 5-6 veker mellom slåttane for Hykor raisvingel. I førsteslåtten set Hykor svært få aks samanlikna med raisvingelsort av raigrastype (til høgre). Hykor raisvingel kan nyttast som rein sort eller i blanding med andre sortar. Unntaket er timotei som vil gå fort ut i lag med Hykor. Sorten overvintrar godt og startar veksten tidleg om våren. Førsteslåtten har få aks som skyt tidleg og den raske gjenveksten er kun blad. Stor avling og tidleg slått gjer at det ikkje bør gå meir enn 5-6 veker mellom slåttane, både for å utnytta det store gjenvekstpotensialet og for å oppnå ein akseptabel fôrkvalitet. Såing Hykor spirer seinare enn sortar av fleirårig raigras, som dei fleste samanliknar med, og unntaksvis har nokre erfart at det har vore vanskeleg å få god etablering av Hykor. Slike tilbakemeldingar har kome ved bruk av frø frå same frøparti som har gitt rask etablering, noko som tilseier at sein spiring kjem av faktorar knytt til såinga. Frøet av Hykor raisvingel er lite, kanskje halvparten så stort som av vanleg nytta sortar av fleirårig raigras. Det er difor viktig å ikkje så djupare enn 1-2 cm, som er generelt tilrådd sådjupne for grasfrø. Ein annan faktor kan vera at jorda har vore for kald, eventuelt ein kombinasjon mellom for djup såing og kald jord. Tidleg utvikling og bladgjenvekst Hykor er ein kryssing mellom strandsvingel og italiensk raigras, men sorten ligg nær strandsvingel i vekst og utvikling gjennom sesongen. I førsteslåtten set Hykor svært få aks samanlikna med t.d. fleirårig raigras, og sidan Tre slåttar Hykor må haustast minst tre gonger. Veksten startar svært tidleg og utviklar seg raskt fram mot skyting som er eit par dagar før Napoleon fleirårig raigras og opptil halvannan veke før Grindstad timotei. Med 5-6 veker mellom slåttane kan ein ta tredjeslåtten i månadsskiftet august / september og dermed unngå den våtaste haustperioden. Tilliks med den raske veksten om våren, er også gjenveksten svært rask. Ein bør difor gjødsla tidleg om våren, og etter slått bør husdyrgjødsla køyrast ut innan 3-4 dagar for å unngå at ein gjødslar i godt vakse gras. Den raske gjenveksten gjer også at ein bør tenkja seg litt om dersom ein t.d. skal hausta eit lass om dagen for fersk fôring. Ein kan lett koma i den situasjonen at før ein har avslutta teigen, er gjenveksten i det partiet ein hausta først, kome for langt for gjødsling. Haustvekst I einskilde år vil ein måtta ta ein fjerde slått eller beiting av Hykor, som i Den varme sommaren og hausten gjorde at ein fekk mykje nitrogen frigjeve og dermed også god grasvekst i september, som måtte haustast. Året før hadde ein den motsette situasjonen der veksten om lag stansa opp frå slutten av august grunna kaldt og vått vér. Slike årsskilnader må ein rekna med, og det er desto viktigare å planleggja å ta ein tredjeslått i august. Beiting, fersk fôring og silofôr Hykor toler godt mange slåttar eller beiting. Ein må ta omsyn til den tidlege veksten om våren og den raske gjenveksten slik at dyra kjem utpå medan graset er i beitelengde, dvs. max 15 cm langt. Andre grasartar og sortar kan tola høgre 20

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôring med lite grovfôr til geit 1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019 Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Foto: NLR Årsmøte i NLR Sogn og Fjordane, 14. mars 2014 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset Kva skal eg snakke om? Resultat frå spørjeundersøking Resultat frå

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010 Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?

Detaljer

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire

Detaljer

Eksamen. 19. mai LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 19. mai LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19. mai 2017 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi www.norsok.no Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi OPPSUMMERING FRA GÅRDSSTUDIE I MØRE OG ROMSDAL 2017 NORSØK FAGINFO 4/2017 Norsk senter for økologisk landbruk

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011 Postboks 181, 6701 Måløy Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr 7 10. juni 2011 Innhald: Ensilering av gras Kvalitetsprognose

Detaljer

Hva viser dataene oss?

Hva viser dataene oss? Hva viser dataene oss? Spennet på deltakerne i Rogaland Variasjon grovfôrpris, pris per FEm 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer Brukskostnad: vedlikehold, drivstoff, slitasje, tilbehør Effektivitet: (mann + maskin) *

Detaljer

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang 474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Nytt om korn, frø og grovfôr

Nytt om korn, frø og grovfôr Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Godt fôr gir mjølk, - og pengar

Godt fôr gir mjølk, - og pengar Godt fôr gir mjølk, - og pengar Det er artig å driva gard, men det krev pengar. Pengar til fjøs og til maskiner og litt til oss sjølve. Pengar får me i hovudsak frå å selga mjølk. Kua kan gje oss mykje

Detaljer

VOLLASETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA I SUNNDAL VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer