Innhald. Blodkultur Når, kvifor og korleis? Blodkultur. Indikasjon. Prøvetaking. Taking av blodkultur utanfor sjukehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhald. Blodkultur Når, kvifor og korleis? Blodkultur. Indikasjon. Prøvetaking. Taking av blodkultur utanfor sjukehus"

Transkript

1 Innhald Blodkultur Når, kvifor og korleis? NITO preanalyse, Bergen, Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling, Helse Førde Innleiing Eksisterande rutinar Diskusjon omkring ulike forhold Definisjonar Blodkultursystem Tal flasker/blodvolum/«timing» Ureining Funn i blodkultur nasjonalt og lokalt Tek vi for mange blodkulturar? Indikasjonar Særlege forhold Mistanke om CVK assosiert sepsis Bruk av blodkulturmedium til andre formål Sopp fungemi 2 Blodkultur Viktigaste mikrobiologiske analyse blodkulturflasker pr. år i Helse Førde Sepsis pasientar har høg mortalitet Totalt: > 10 % Septisk sjokk > 40 % Resultat av blodkultur kan vere svært viktig for diagnostikk, behandling og prognose Hovudutfordringar Sensitivitet: Falsk negative Spesifisitet: Falsk positive blodkulturar pga ureining med hudflora Tid til resultat Indikasjon Vaksne Mistanke om klinisk signifikant bakteriemi eller fungemi. Mistanke om septikemi eller bakteriell meningitt. Feber av ukjent årsak. Barn Som for vaksne. Merk: Det kan lønne seg å ha ei liberal haldning til indikasjon for blodkultur. Utvikling av septisk sjokk hos barn kan ofte vere svært rask. 3 4 Prøvetaking To separate venepunksjonar. Av større barn (> 12 år) og vaksne takast 2 blodkulturflasker pr. venepunksjon(eit sett), først ei aerob deretter ei anaerob til slutt evt. andre blodprøvar. Til mindre barn og nyfødde tilrår ein å nytte særskilte barneflasker. Ein tek her rutinemessig ei flaske pr. venepunksjon. Ved spesifikk mistanke om kateterrelatert sepsis, kan ein ta eitt blodkultursett frå perifer vene og eitt sett frå kateteret. Tidspunkt for prøvetaking: Blodkulturar takast så snart som mogleg etter symptomdebut. Ved endokarditt tilrådast å ta 3 sett initialt (her kan 2 sett takast frå to ulike innstikk på eitt tidspunkt, og det siste 1 2 timar seinare). Taking av blodkultur utanfor sjukehus Ved mistanke om akutt, alvorleg sepsis der det er aktuelt å starte med antibiotikabehandling før pasienten kjem til sjukehus, til dømes meningokokksepsis eller nekrotiserande fasciitt, bør det takast blodkultur (1 2 flasker). Blodkulturen sendast med pasienten til sjukehuset. Barneflasker eignar seg godt til dette. Blir også meir aktuelt ettersom sjukeheimane har meir alvorleg sjuke pasientar 5 6 1

2 Praktisk taking av blodkultur Bruk hanskar. Etter palpasjon: Prøvetakingsstad og gummimembranen på blodkulturflaske desinfiserast grundig med korhexidinsprit (0,5% klorhexidin i 70% etanol). Desinfeksjonsmiddelet skal tørke i minimum 30 sekund. Etter desinfeksjonen bør venepunkturstaden ikkje palperast. Om dette likevel er nødvendig, desinfiserast fingertuppen. Praktisk taking av blodkultur, forts. Merking: Flaskene merkast med romartal for å angi kva blodkultursett dette er. Obs: Unngå å skade eller dekke til strekkoden på flaskeetiketten med klistrelappar eller liknande. Oppbevaring før transport Ståande, i romtemperatur. Skal ikkje nedkjølast. 7 8 Arbeid i laboratoriet Blodkultur instrumentet inkuberer ved 35 o C under «vogging» av flaskene Automatisk avlesing av CO2 innhald, kvart 10. minutt. Dersom auke i CO2: Algoritme som gir alarm. Negativ blodkultur: Neg. svar etter 5 døgn. Ved positivt utslag i blodkulturflaske Direkte identifikasjon frå flaska Direkte Gram preparat og/eller Acridin orange Direkte MALDITOF MS Tentativ diagnose Direkte resistensbestemming frå flaska Fenotypisk: Førebels svar neste dag Ringast rekvirent Må alltid kontrollerast, då ikkje utført på standardisert måte Genotypisk (PCR): Svar same dag. Kun enkelte lab. Kun enkelte resistensmekanismar Utsæd på faste medier Deretter konvensjonell identifikasjon og resistensbestemming 9 10 Blodkulturar ved mindre sjukehus utan mikrobiologisk avdeling Aktuelt med små utgåver av same blodkulturinstrument Når flaggar positivt, sender flaskene uopna til mikrobiologisk avdeling OK på kvardagar, problematisk spesielt i langhelger. Utfordring med nedkjøling om vinteren Stor innsats har ikkje gitt vesentleg gevinst; iskalde flasker ved mottak. Usikker betydning. Definisjonar Bakteriemi At der er bakteriar i blodbanen Intermitterande bakteriemi Vanlegaste form. Etter manipulering av infisert vev, etter instrumentering av slimhinner, skopiar, tannbehandling, eller ved bakterielle infeksjonar som pneumoni, artritt, osteomyelitt og meningitt Kontinuerleg bakteriemi Ved persisterande intravaskulær infeksjon (endokarditt, endaretritt, suppurativ tromboflebitt, infisert aneurisme)

3 Sepsis = «Blodforgiftning» Ulike definisjonar opp gjennom tida 1990 talet: SIRS kriteria Sepsis: SIRS + infeksjon 2016: SOFA skår Sepsis: >=2 poeng auke i SOFA skår SIRS Annane D, Bellissant E, Cavaillon J M: Septic shock. The Lancet 2005, 365(9453): Nye sepsisdefinisjonar frå oktober Ulike blodkultursystem biomerieux Tidlegare Flasker med buljong, oftast laga av laboratoriet sjølv, seinare kommersielle, evt. med agarslide Manuell avlesing av kvar flaske No To dominerande kommersielle leverandørar, inkl. flasker og inkubator/automatisk deteksjon av vekst biomerieux: BactAlert Becton Dickinson: Bactec Isolator (ikkje i Noreg) Lysis/sentrifugering: Direkte utsæd av blod; mogleggjer kvantitering 17 Bact/Alert 3D Bact/Alert Virtuo 18 3

4 Bactec 9240 Becton Dickinson Bactec FX Dyrkingsmedier Våre blodkulturflasker inneheld «resin» og SPS som til ein viss grad nøytraliserer antibiotika i prøva. Dei to aktuelle blodkultursystema i Noreg har likeverdige dyrkingsmedier Kun få blodkulturar med anaerobe bakteriar Tilrår likevel rutinemessig aerob + anaerob flaske Dei fleste aerobe (=fakultativt anaerobe) vekst også anaerobt Tal blodkulturar Sensitivitet aukar med tal blodkulturar, men flatar ut ved 2 3 blodkultursett Konklusjon, tal blodkulturar Som eit kompromiss mellom rimeleg sensitivitet og kostnad angir dei fleste retningsliner 2 sett à 2 flasker som rutine Ved særleg sterk mistanke kan ein ta ein ny serie innan første døgn (men før evt. antibiotika). Prøvar utover dette har ingen verdi Lee A, Mirrett S, Reller LB, Weinstein MP: Detection of Bloodstream Infections in Adults: How Many Blood Cultures Are Needed? Journal of Clinical Microbiology 2007, 45(11): Blodvolum Sensitiviteten aukar med blodvolum 3% auka sensitivitet pr. ml auke i blodvolum ved låge volum Ca 20 ml blod pr. sett er optimalt Tidlegare flasker hadde lågare volum Noverande praksis gir ml pr sett

5 Timing i høve til febertoppar I prinsippet kjem frysningar/febertoppar 1 2 timar etter bakteriemi. Riedel S, Bourbeau P, Swartz B, Brecher S, Carroll KC, Stamper PD, Dunne WM, McCardle T, Walk N, Fiebelkorn K, Sewell D, Richter SS, Beekmann S, Doern GV. Timing of specimen collection for blood cultures from febrile patients with bacteremia. J Clin Microbiol. 2008;46(4):1381 We evaluated the timing of blood culture collection in relation to temperature elevations in 1,436 patients with bacteremia and fungemia. The likelihood of documenting bloodstream infections was not significantly enhanced by collecting blood specimens for culture at the time that patients experienced temperature spikes. Timing samtidig eller med tidsintervall? Tidlegare tok ein blodkultur med 1 2 timars intervall for å fange opp intermitterande bakteriemi Studiar har synt at dette ikkje gir høgare utbyte enn om ein tek 2 sett samstundes Dvs. ståande ordre om nye blodkulturar ved visse temp. har lite for seg Ureining av blodkulturar «Falsk positive» «Pseudobakteriemi» Stammar oftast frå huden ved prøvetaking Evt. iv. kateter Reduserer den positive prediktive verdi av blodkultur Kan medføre Diagnostisk tvil/feil diagnose Unødvendig/feil antibiotikabehandling Unødvendig ressursbruk for klinikk og laboratorium Ureining av blodkulturar, forts. I følgje litteraturen: Opp til 40% av positive blodkulturar kan vere falske Generelt: <3% akseptabelt (av alle blodkulturar) FSS 2014: 0,8 % av alle flasker oppfatta som ureining = 2,3% av alle tekne blodkulturseriar = 12% av alle positive flasker = 24% av alle positive blodkulturseriar = ¼ av laboratoriearbeidet med positive blodkulturar dreier seg om ureining Bakteriar som sjeldan er ureining og alltid reknast som signifikante Staphylococcus aureus Pneumokokkar Gruppe A streptokokkar Enterobacteriaceae (E. coli, Klebsiella m.v.) Haemophilus influenzae Pseudomonas aeruginosa Bacteroides Candida spp. Kan vere signifikante eller ureining: Viridans streptokokkar (alfa hemolytiske streptokokkar) Enterokokkar

6 Vanlege kontaminantar Kvite stafylokokkar Propionibacterium acnes Difteroidar (Corynebacterium spp.) Bacillus spp. Men kan vere reelle funn. Sannsynet for dette aukar dersom Vekst av same stamme i ulike innstikk Pasienten har passande klinikk Men kan vere ureining fordi om same stamme i fleire stikk Positiv blodkultur Moment som talar for ureining Typisk hudmikrobe Viktigast Vekst i kun eitt av 2 stikk Dersom alle flasker er tekne i same stikk, umogleggjer det vurderinga Tal positive flasker innanfor same sett er ikkje påliteleg indikator Tid til positivitet Usikker Førebygging av ureining av blodkulturar Prøvetakingsteknikk Desinfeksjon av huden Ikkje via i.v. kateter/veneportar Ofte kolonisert med hudflora 15 25% er kolonisert med kvite stafylokokkar Dersom må ta ei prøve gjennom kateter, bør ein i tillegg ha ei prøve gjennom intakt hud. Gjeld også for i.v. kateter som leggast inn samstundes med prøvetaking. Nøyaktig desinfeksjon av kateteropning viktig Konf. seinare om spesifikk prøvetaking for CVK relatert sepsis Førebygging av ureining, forts. Unngå å ta blodkulturar når pretest sannsyn er for positiv kultur er låg Tal ureiningar aukar proporsjonalt med tal blodkulturar NORM

7 Guidelines Blir det tatt for mange blodkulturar? Jones GR, Lowes JA. The systemic inflammatory response syndrome as a predictor of bacteraemia and outcome from sepsis. QJM. 1996;89(7): Shapiro NI,Wolfe RE,Wright SB, Moore R, Bates DW. Who needs a blood culture? a prospectively derived and validated prediction rule. J Emerg Med. 2008; 35(3): Tiltak i Førde for å redusere blodkulturtalet Februar/mars 2015: Sprengd blodkulturkapasitet (influensasesong) Fleire møte med medisinsk avdeling der vi såg gjennom litteraturen og vart samde om innskjerpa indikasjonar SIRS >=2 + div. tilleggskriterier + klinisk skjønn Hadde god effekt; færre flasker, like mange positive Men bør no reviderast pga nye sepsis kriterier Blodkultur okt. 14 juni 16 Førde Sentralsjukehus

8 Særlege problemstillingar Mistanke om CVK assosiert sepsis Sopp fungemi Bruk av blodkulturmedium til andre formål 44 Mikrobiologisk stadfesting av diagnosen kateterretalatert sepsis 1) Påvise bakteriemi Blodkultur frå perifer vene 2) Vekst av same mikrobe frå perifer vene og A) kateterspiss og/eller B) i blodkultur tatt via kateter I høgare konsentrasjon enn tatt frå perifer vene Diagnostikk ved mistanke om CVK assosiert sepsis utan å fjerne kateteret «Para» blodkultur tatt frå CVK og perifer vene Tatt samtidig Merkast med «frå CVK» og «frå perifer vene» Same blodvolum i alle flasker Setjast i blodkulturskåp samstundes Dersom vekst av same mikrobe frå begge prøvetakingsstader: Samanliknar tid til positivitet CVK prøve > 2 timar før vene prøve: Haldepunkt at sepsis er CVK assosiert Fungemi Dersom vekst kun frå prøve tatt via CVK Tyder på kolonisering av kateteret, men ikkje sepsis. Studier har tyda på at Bactec mediet har lågare sensitivitet for enkelte gjærsopp (C. glabrata), og av den grunn tilrådd særleg soppmedium ved mistanke om fungemi Indikasjon: Særleg mistanke om fungemi, som t.d. Sepsis utan respons på antibiotika Andre særlege indisier I praksis som ei 3. flaske, i tillegg til aerob og anaerob

9 Bruk av blodkulturflasker til anna enn blod Blodkulturflasker har eit godt flytande medium Mogleggjer rask inokulasjon på buljong Ulempe Kan bli kontaminert av hudflora slik som ved blodkultur. Dvs. obs nøye huddesinfeksjon Ta alltid prøvemateriale på steril kontainer i tillegg Mikroskopi Vurdering av mengd I vanleg blodkultur utgjer blodet ein del av vekstmediet. Dette manglar, slik at enkelte kresne organismar kan mistast. Obs. også desse flaskene bør rett i blodkulturskåp Døme på bruk til anna enn blod Leddvæsker Kingella kingae (viktig hos barn) Bruk av blodkulturmedium aukar utbytet vesentleg Protese infeksjonar Men biopsiar er tilrådd standard Andre sterile væsker Pleuravæske Ascites Etc Spørsmål? 9

Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Unilab700

Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Unilab700 Versjon: 6.04 Helse Bergen Lab. for klinisk biokjemi Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Dok.id.: D03974 Skrevet av: tmin, nnam Godkjennes av sjefbioingeniør Målgruppe Gyldig fra: 16.03.2017

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet

Detaljer

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption

Detaljer

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time

Detaljer

EKSTERNE KVALITETSVURDERINGER I BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI. Rapport fra strategimøte. Hovedredaktører: Jørgen Lassen og Per Sandven

EKSTERNE KVALITETSVURDERINGER I BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI. Rapport fra strategimøte. Hovedredaktører: Jørgen Lassen og Per Sandven EKSTERNE KVALITETSVURDERINGER I BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI Rapport fra strategimøte Hovedredaktører: Jørgen Lassen og Per Sandven Strategimøte nr 16, 2002 Blodkultur Redaktører: Nils Olav

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Organisering og praktisk bruk ved OUS

Organisering og praktisk bruk ved OUS Pasientnære analyser innen mikrobiologiorganisering og praktisk bruk Marie Elisabeth Vad Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling, OUS Mette Sannes Enhetsleder Infeksjonsmedisinsk laboratorium, OUS Organisering

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Bakteriekontroll av trombocytter fallgruver Mirjana Grujic Arsenovic

Bakteriekontroll av trombocytter fallgruver Mirjana Grujic Arsenovic Bakteriekontroll av trombocytter fallgruver Mirjana Grujic Arsenovic Jeg vil prate om: Septiske transfusjonsreaksjoner Forbyggende tiltak Status i Norge Hvordan gjør man det ved UNN (og hvorfor) Kliniske

Detaljer

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.)

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.) Automasjon Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.) Mikrobiologisk avdeling (SiV) Årsverk 47,8 (2012) Avdelingssjef 1 Avdelingsoverlege 1 Seksjonsleder

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder

Detaljer

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer

Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon

Detaljer

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar Informasjon Senter for laboratoriemedisin Bakteriologisk undersøkelse Endring siden forrige versjon Oppdatert oktober 2017. TB i blod: BD BACTEC erstatter BactAlert-flaske. Hp-dyrkning: Endring i tekst

Detaljer

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen En god mikrobiologisk diagnose avhenger av:

Detaljer

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking 1 Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking Overlege Gry Klouman Bekken OUS 2 Disposisjon Definisjon og inndeling av mikrober Forekomst og nytte Bakterier Normalflora vs. Sykdomsfremkallende bakterier

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett

Detaljer

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny

Detaljer

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: mai 2018 AKTIVITET DRG-poeng Noko færre inneliggande pasientar enn plan gir eit negativt avvik på 31 poeng i mai. Færre polikliniske konsultasjonar gir ikkje noko

Detaljer

KPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014

KPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014 KPU STHF Sakspresentasjon 27.05.2014 Saksliste 35/2014 Godkjenning av referat og saksliste 36/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 37/2014 Pasientskader målt ved GTT (Global Trigger

Detaljer

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Undervisning for legene på Diakonhjemmet 26.05.16 Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Grunnprinsipper

Detaljer

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan Prøvetaking fra sår Når og hvordan Når er det indisert å ta dyrkingsprøve? Hvis funnet kan ha betydning for valg av behandling Hvis systemisk antibiotikabehandling kan være aktuelt Hvis funnet kan ha betydning

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin, Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin, 03.05.18 Hvilke faktorer påvirker anibiotikaforskrivningen? «Mikrobiologiske prøver er viktig, men det er for dårlig og for sen tilgang på prøvesvar»

Detaljer

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDSKATETER BARN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK barn To ulike metoder

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: September 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) God aktivitet innanfor psykisk helsevern i perioden. Aktiviteten i døgnseksjonane er litt lågare

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS. Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet

Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS. Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet Nåværende identifikasjonsrutiner Direkte i (NALC-behandlet) prøvemateriale: Mikroskopi (auramin) PCR

Detaljer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for

Detaljer

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner PP091JAA 2008/01 Norsk *Amerikansk patentnr. 4 632 902 BRUKSOMRÅDE BACTEC Peds Plus/F Culture Vials (blodkulturflasker)

Detaljer

Sepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Sepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis Diagnostikk & behandling Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Diagnostikk Prøvetaking er avhengig av det kliniske bildet: Ved mistanke om sepsis er blodkultur taking viktigst

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Clostridium - utenom C. difficile. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern

Clostridium - utenom C. difficile. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern Clostridium - utenom C. difficile Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern NFMMs nettundervisning 12. des. 12013 En håndtein eller håndten, det vil si en håndholdt tein, også kalt håndsnelle,

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Rapportering frå verksemda per februar Vedlegg

Rapportering frå verksemda per februar Vedlegg Rapportering frå verksemda per februar 2019 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017 Hud og bløtdelsinfeksjoner Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017 Hud og bløtdelsinfeksjoner abscesser Ikke-abscederende infeksjoner Infeksjoner i fingre og tær Generelle prinsipper-1

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

Infiserte hemiproteser

Infiserte hemiproteser Infiserte hemiproteser Marianne Westberg St Olav 09.05.19 Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekiriurgi Ortopedisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus Infeksjon etter hofteprotese? Totalprotese

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: Oktober 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) God aktivitet innanfor psykisk helsevern i perioden. Aktiviteten i døgnseksjonane er litt lågare

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E. Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser Kristin M Aakre Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus Undersøkelse av biologisk variasjon kvifor er det

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: Juli 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) God aktivitet innanfor psykisk helsevern i perioden. Aktiviteten i døgnseksjonane er om lag på nivå

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: November 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) Aktivitet innanfor psykisk helsevern er lågare enn normalt i perioden. Aktiviteten i døgnseksjonane

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Screening kva er forskingsbasert?

Screening kva er forskingsbasert? Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte

Detaljer

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma Sjukehusinfeksjonar (= nosokomiale infeksjonar) helsetenesteassosierte infeksjonar (HAI) er definert som alle infeksjonar som oppstår under,

Detaljer

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012

Detaljer

Statusrapport Oktober 2015

Statusrapport Oktober 2015 Statusrapport Oktober 2015 1. Innleiing Administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal har som ein del av arbeidet med pasienttryggleik starta med prosjektet; pasienttryggleiksvisittar. Visitten er ein

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Heidi Cecilie Villmones (SIV), Didrik Vestrheim

Detaljer

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: Mars 2018 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 846 882-36

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019 1 Den er enkel å kurere på et tidlig stadium, men vanskelig å oppdage. Blir sykdommen hverken oppdaget eller kurert i begynnelsen, vil den med tiden bli lett å oppdage og vanskelig å helbrede. Fyrsten,

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Verksemdsrapport Psykisk helsevern

Verksemdsrapport Psykisk helsevern Verksemdsrapport Månad: Desember 2017 AKTIVITET for vaksne (VOP/RUS) Aktivitet innanfor psykisk helsevern er litt lågare enn plan i perioden, både for døgnpostar og poliklinikk. Beleggsprosenten på DPS

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Rapportering frå verksemda per april Vedlegg

Rapportering frå verksemda per april Vedlegg Rapportering frå verksemda per april 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring. Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Detaljer

TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE FØRDE HF FOR JANUAR 2018 DATO

TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE FØRDE HF FOR JANUAR 2018 DATO TILSYNSERING FRA HELSE FØRDE HF JANUAR 2018 08.02.2018 TEMA TILSYNSRA PPORT I A AVSLUT TA Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førebels rapport av 01.07.16 2 systemavvik, gjeldande oppstart tid behandling og

Detaljer

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi Marie Elisabeth Vad Fagbioingeniør/ Medlem av RUFMIK Seksjon for Utvikling Avdeling for Mikrobiologi Ullevål,OUS Hva mener vi med pasientnær analysering(pna)?

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 29.09.2014 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Orientering om pasienterfaringar ved norske sjukehus ARKIVSAK: 2014/790/ STYRESAK: 104/14

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 12.09.2016 SAKSHANDSAMAR: Kari Holvik Furevik SAKA GJELD: Pasienterfaringar med norske sjukehus i 2015 ARKIVSAK: 2014/2585 STYRESAK: 049/2016

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer