Personalavdelingen 2009 Sluttrapport utarbeidet av: prosjektleder Martha Haaland - Bratland jordmor Hilde Hertzenberg
|
|
- Elias Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Personalavdelingen 2009 Sluttrapport utarbeidet av: prosjektleder Martha Haaland - Bratland jordmor Hilde Hertzenberg
2 Innhold Sammendrag... 3 Konklusjon:... 5 Innledning... 7 Prosjektets målsetting... 7 Organisering av prosjektet... 8 Gjennomføring av prosjektet... 8 Samtaler mellom den gravide, leder og jordmor... 9 Erfaringer fra prosjekttiden Effekt av forhandlingsutvalgets vedtak Resultater sett opp mot målsetting Objektmål Effektmål Fraværsstatistikk Konklusjon:... 16
3 Prosent Sluttrapport for prosjekt Gravid og i arbeid- GIA Sammendrag Vi har tro på prosjektet og tror det å ha en jordmor i en slik funksjon vil være et viktig forebyggende tiltak. Vi håper tiltaket fortsetter. Og takker jordmor Hilde for en flott innsats og godt samarbeid Sitat fra en virksomhet i omsorg. Prosjektet Gravid og i arbeid er nå avsluttet, der arbeidet med jordmor, den gravide og leder har vært i aktiv funksjon fra til og med En målsetting i prosjektet var å redusere fraværet for gravide i svangerskapsperioden, med gjennomsnittlig 2,7 uker, fra 13.7 uker til 11 uker. Dette har vist seg å være vanskelig å måle, fordi fraværssystemet ikke har egen kode for registering av gravide arbeidstakere. Vi kan allikevel se nedgang i aldersgruppene som er i fertile alder Fraværstatistikk, kvinner kvinner 10,7 10, kvinner 12,8 12,3 11,3 alle - kvinner 10,9 10,9 10,5 Som vist i figuren over, er fraværet for kvinner redusert med 6,5 % (0,7 prosentpoeng) for aldersgruppen 20 40, og med 11,7 % (1, 5 prosentpoeng) for aldersgruppen Alle kvinner har i samme periode en reduksjon på 3,6 % (0,4 prosentpoeng) I en spørreundersøkelse til virksomhetene fikk vi entydig tilbakemelding om at de gravide stod lenger i jobb, men i gradert stilling. Tallene vi innhentet før prosjektet startet gav inntrykk av at de gravide var enten 50 % eller 100 % sykemeldt. Prosjektet har medført at den gravide har blitt innvilget svangerskapspenger i stedet for sykepenger. Konsekvensen for den gravide er at dersom hun blir syk etter fødsel, vil hun ha fulle rettigheter til sykepenger. Fredrikstad kommune får refundert alle utgifter fra dag en ved svangerskapspenger. Denne automatikken gjelder ikke ved sykmelding. Arbeidsgiver må ved sykmelding søke om fritak for sykepenger av arbeidsgiverperioden for den enkelte gravide. I tillegg må legen kryss av sykmeldingen av fraværet er relatert til svangerskapet. Dette blir ikke alltid blir gjort.
4 Kostnadsberegning for sykefravær: Det er tatt utgangspunkt i KS modell for utregning av: Hva er kostnaden for arbeidsgiver av en persons sykefravær? Utgangspunkt: 100 % stilling: Årslønn kr Totale kostnader inkludert sosialutgifter er kr , og av den utgiften vil ikke kommunen få refundert kr fra NAV. Fravær i aldersgruppen år er for 2006 på 12.8 % av 276 årsverk = 35 årsverk Utgifter for kommunen er på: Kr x 35 = Fravær i aldersgruppen er for 2008 på 11,3 % av 276 årsverk = 31 årsverk Utgifter for kommune er: Kr x 31 = Kostnader for kommunen som ikke blir refundert ved en reduksjon av fravær på 1,5 prosentpoeng er: = kr Tilbakemeldingene fra virksomhetene vedrørende fravær under svangerskapet, viser en klar dreining fra å ha et fravær på 100 %, til at gradert fravær. Viktig at arbeidsgiver får beholde den ansattes kompetanse lengst mulig, samtidig viktig for arbeidstakere å få tilrettelagt slik at hun kan stå lengst mulig i jobb En annen målsetting i prosjektet var: Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide o Bidra til god informasjon om muligheter for tilrettelegging o o Bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for den gravide Bidra til at kommunen etablerer et godt system med trekantsamtaler mellom gravid, leder og jordmor Vi har gjennom evalueringskjemaer til virksomhetsledere og gravide fått følgende tilbakemeldinger Tilbakemelding fra virksomhetslederne 1. Bidrar jordmor gjennom trekantsamtaler til at tilrettelegging for den gravide blir bedre enn hva den ellers ville vært? Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad Opplever du at din virksomhet gjennom deltakelse i prosjektet har fått større kunnskap om muligheter for tilrettelegging for gravide? Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad
5 Tilbakemelding fra de gravide: 3. Hvordan har du opplevd å bli ivaretatt av nærmeste leder? Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad Hvordan har du opplevd å bli ivaretatt av jordmor gjennom dette prosjektet? Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad Opplever du at du gjennom deltakelse i prosjektet har fått større kunnskap om muligheter for tilrettelegging for gravide? Ikke det hele tatt I liten grad I stor grad I svært stor grad Konklusjon: Prosjektgruppen er av den oppfatning at det kan gjøres mye godt arbeid ved at kommunen videreføre prosjektet som en del av den ordinære drift. Det vil på sikt være et bidrag til å redusere fraværet og beholde kompetansen i virksomhetene lengre. Tiltaket med trekantsamtaler mellom leder, jordmor og den gravide oppleves av alle som et nyttig virkemiddel. Evalueringen viser at jo tidligere i svangerskapet jordmor kommer inn i trekantsamtaler, desto bedre blir resultatet for en ser muligheter i stedet for problemer. Områder prosjektgruppen mener har fremdeles stort utviklingspotensiale er: 1. Informasjon om tilbudet til virksomhetene og de gravide Det er ønskelig å utarbeide informsjonsbrosjyre til ledere og gravide om tilbudet. 2. Holdningsendringer blant ledere og ansatte Det er viktig med dialog både gjennom trekantsamtaler samt informasjon til alle ansatte i virksomhetene. 3. Mulighet til å se løsninger på tvers av virksomhetene Jordmor vil være en viktig bidragsyter i at hun utvikler et kjennskap/nettverk til alle virksomheter i sin jobb og hennes overføringsbidrag fra en virksomhet til en annen vil være av stor betydning for løsninger på tvers av virksomhetene. 4. Forhandlingsutvalgets vedtak Beholde grunnlønn og variable tillegg ved overgang fra kveld/natt til dag stilling videreføres som en permanent ordning. 5. Det bør vurderes hvordan kommunen kan kompensere utgifter som pr i dag er finansiert gjennom tilretteleggingstilskudd fra NAV. Dette tilretteleggingstilskuddet er pr i dag et tilskudd gjennom IA-avtalen som utløper
6 Jordmor har i prosjektperioden vært tilsatt i 40 % noe som bør videreføres etter prosjektgruppens oppfatning. Det er for prosjektgruppen side også et ønske om å utvide stillingen til 50 %. Argumentasjonen for en utvidelse er at prosjektet har kun omhandlet Omsorg- og oppvekstseksjonen. Dersom Fredrikstad kommune velger å innføre stilling for jordmor som en ordinær driftsoppgave, vil det oppfatte alle gravide i kommunen. Etter formel utviklet av dr Ebba Wergeland, vil Fredrikstad kommune ha rundt 110 gravide pr år i sin tjeneste. Lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter til 40 % stilling vil være kr Lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter til 50 % stilling vil være kr Det er naturlig at jordmor stillingen organiseres under HMS - avdelingen
7 Innledning Fredrikstad kommune har gjennom IA avtalen og Kvalitetskommuneprogrammet Innsatskommune sykefravær satt fokus på sykefravær og gjennom dette opprettet delprosjekt, GIA. En analyse av fraværet for 2006 i kommunen, viste at fraværeret for kvinner i aldersgruppen var urimelig høyt, 12.8 Det ble gjennom styringsgruppen for PIA Plan for inkluderende arbeidsliv besluttet å starte et prosjekt med fokus på gravide arbeidstakere. Hovedfokus i prosjektet skulle være å tilrettelegge arbeidssituasjonen slik at gravide kunne stå lenger i arbeid, og dermed redusere sykefraværet. I prosjektet skulle det ansettes en jordmor. Jordmor skulle bidra til trekantsamtaler mellom leder, gravid og jordmor. Modellen som kommunen valgte, var utarbeidet ved Hålogaland fylkessykehus, avdeling Harstad. Det ble foretatt en kartlegging der det ble bedt om en manuell tilbakemelding om fravær fra virksomhetene, der sykmeldt fravær ble registrert. Kartleggingen viste at den gravide var fraværende i 100 % av stillingen gjennomsnittlig 13,7 uker i svangerskapsperioden.. Oppdelt etter type virksomhet fikk vi følgene resultat. Type virksomhet Antall gravide Fravær i uker Gjennomsnitt sykemeldt i uker Sykehjem ,8 Åpen omsorg ,3 Skole Barnehage 5 58,8 11,7 Boveiledning Annet Fredrikstad kommune ,3 13,7 Vi hadde en kartlegging av 90 gravide med nedkomst i Vi fikk tilbakemelding fra 30. Et av spørsmålene i den undersøkelsen, var om de hadde fått tilrettelagt arbeidssituasjon under graviditeten. 43 % (13 personer) hadde ikke fått noe tilrettelegging. Flere påpekte at de syntes det var vanskelig å foreslå en tilrettelegging selv, fordi de opplevde at det førte til merbelastning for kollegaene. Virksomhetene meldte sin interesse fra å delta i prosjektet og 12 virksomheter ble valgt ut. Det ble tilsatt jordmor i 30 % stilling. Organisatorisk ble hun tilsatt i kommunens HMS avdeling. Prosjektets målsetting Resultatmål/Objektmål Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide Sykefraværet blant de gravide i prosjektet skal reduseres med 2,7 uker til gjennomsnittlig 11 uker sykefravær før nedkomstid Effektmål Bidra til god informasjon om muligheter for tilrettelegging Bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for den gravide Bidra til at kommunen etablerer et godt system med trekantsamtaler mellom gravid, leder og jordmor Bidra til at fraværet til gravide reduseres
8 Det ble fremmet sak for forhandlingsutvalget om at gravide arbeidstakere skulle få beholde grunnlønn og variable tillegg dersom de gikk over fra kveld- og natt stillinger til ledige stillinger på dagtid som en del av tilretteleggingen. Det ble arrangert et Kick off seminar der prosjektleder Kathrine K. Thoresen fra Harstad sykehus deltok med sine erfaringer fra tilsvarende prosjekt. Informasjon om prosjektet og presentasjon av jordmor Hilde Hertzenberg ble lagt ut på kommunens intranett side FREKIT og i kommuneavisen Plankebæreren. Organisering av prosjektet Prosjektet startet opp februar 2007 og ble avsluttet Prosjektet startet med en kartleggingsfase fra mars til august. Fra september 2007 startet jordmoren sin utøvende funksjon med samtaler mellom leder, gravide og jordmor. Prosjektet Gravid og i arbeid har vært organisert som et underprosjekt av Plan for inkluderende arbeidsliv - PIA Prosjektgruppen for PIA har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av personalkonsulent fra oppvekst, Liv Smedbakken, personalkonsulent fra omsorg, Hilde Berg Jensen, representant fra NAV arbeidslivsenter rådgiver Wenche Abrahamsen, Mette Eriksen fra oktober 2007, bedriftslege Astrid Rutherford til vår 2008, personalkonsulent fra personalavdelingen Tove Kolstad Solberg og prosjektleder Martha C Haaland- Bratland. Jordmor Hilde Hertzenberg tiltrådde prosjektgruppen fra Prosjektet har vært finansiert med egne midler samt tilskudd fra NAV. NAV har bidratt med: Lønnsutgifter for jordmor kr Styrking av bemanning kr Hjelpeutstyr, stoler m. m kr Gjennomføring av prosjektet For å sikre at jordmor hadde tilstrekkelig kunnskaper måtte hun bruke noe tid for å sette seg inn i lover, regler og muligheter. Hun satte seg inn i det som hadde vært gjort om tilrettelegging for gravide og eventuelle miljøfaktorer, som den gravide kunne møte på en arbeidsplass i Fredrikstad kommune. Hun tilegnet seg også kunnskaper om IA-arbeid og var på besøk hos NAVs fylkeskontor og fikk opplæring i bruk av svangerskapspenger og tilretteleggingsmidler som et hjelpemiddel i arbeidet rundt den gravide. Sammen med Dr. Astrid Rutherfort ved HMS-avdelingen, utviklet hun en oppfølgingsplan tilpasset oppfølging av de gravide. Allerede på kick-off seminaret kom de første henvendelsene, så jordmor kom raskt i gang. Informasjon om prosjektet og presentasjon av jordmor Hilde Hertzenberg som nytt tilskudd til HMSavdelingen, ble lagt ut på kommunens intranettside FREKIT og i kommuneavisen Plankebæreren. Ett resultat var at det ganske raskt kom henvendelser fra virksomheter utenfor prosjektet som hadde gravide arbeidstakere, og ønsket bistand. Jordmor valgte å gi disse virksomhetene og gravide støtte, da det var tid til det i rammen som var bestemt i prosjektet, og det ikke var så mange gravide i de valgte virksomhetene. Rundt nyttår 2008 var det klart at jordmor møtte mange flere gravide utenfor prosjektet enn det var i prosjektet.
9 Jordmor orienterte om hvordan hun brukte tiden sin på hvert møte i prosjektgruppen. Etter hvert stilte hun også spørsmål om å kunne utvide prosjektet til hele Oppvekst- og omsorgssektoren for å kunne møte flest mulig av de gravide i kommunen under prosjektperioden. Fra 1. mars 2008 ble jordmors stilling utvidet til 40 %, og målgruppen for prosjektet ble hele oppvekstog omsorgssektoren. Jordmor har gjennom hele 2008 arbeidet for å gi tilbud til alle gravide og virksomheter som kontaktet prosjektet og ønsket bistand. Det innebærer at også virksomheter som Kemnerkontoret, Sosialtjenesten, Renhold og Sentralkjøkkenet har fått bistand i sitt arbeid med å tilrettelegge for sine gravide. Arbeidsdagen for jordmor startet med å lese og svare på henvendelser før hun reiste ut til avtaler ved virksomhetene. De fleste dagene hadde mellom 5 og 8 slike besøk, hvert besøk ble beregnet til ca en time med kjøring. Det har blitt lite tid til kontorarbeid, men de aller fleste som ønsket bistand har fått det uten for lang ventetid. Og på den måten har ca 90 kvinner blitt en del av prosjektet i løpet av prosjekttiden. Prosjektet gravid og i jobb er i teorien veldig bra. Negativt er det at jordmor er vanskelig å få tak i. Undertegnede ga opp å få kontakt et par ganger. Har jordmor muligens for liten stillingsprosent? Samtaler mellom den gravide, leder og jordmor Trekantsamtaler har ved tidligere prosjekter vært brukt med hell og det var bestemt at dette skulle også være ett av virkemidlene GIA prosjektet. Det skulle gjennomføres tre samtaler med hver gravid og leder i løpet av svangerskapet. 1. En samtale tidlig i svangerskapet for å informere om rettigheter og plikter, kartlegge eventuelle miljøfaktorer og for raskt å komme i gang med eventuell tilrettelegging 2. Neste samtale midt i svangerskapet for å evaluere tiltakene og vurdere forandringer, eventuelle ytterligere tiltak 3. Så en samtale mot slutten for å følge tettere opp når graviditeten påvirker arbeidsevnen ytterligere Som et resultat av samtalene ble det fylt ut en individuell oppfølgingsplan, der man skrev ned tiltak og planlagt oppfølging. Dette fungerte som en slags kontrakt mellom den gravide og lederen. Jordmor som nøytral part skrev oppfølgingsplanen, leder og den gravide undertegnet. Oppfølgingsplanen ble lagt i den gravides personalmappe. Den gravide ble oppfordret til å informere fastlege og/eller jordmor som foretok svangerskapskontrollen Hver samtale hadde selvfølgelig hovedfokus på den gravide og hennes arbeidsevne i forhold til graviditeten og arbeidsoppgavene som hun var forventet å skulle utføre. I tillegg var det fokus på: Informasjon til gravid og leder om prosjektet Informasjon om den gravide og leders rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven 4-1, 4-2, 4-3, 4-4., 4-5 og 4-6, 2-1 og Forskrift om forplantningsevne Informasjon om det normale svangerskap og sannsynlig utvikling, for å avmystifisere svangerskapet Informasjon om trygderettigheter (sykepenger/svangerskapspenger) Vurdering av den enkeltes arbeidsplass og arbeidsoppgaver Gjennomgang av den enkeltes svangerskap og eventuelle plager, å vurdere aktuelle tilretteleggingsmuligheter for at den gravide skal kunne stå i arbeid lengst mulig Evaluere igangsatte tiltak, og eventuelt å tilføre nye Et viktig mål for jordmor var at både den gravide og leder skulle være trygge på de avtalene som ble gjort, og at den gravide skulle føle seg ivaretatt.
10 Hadde stor nytte av prosjektet, fikk satt graviditeten i fokus ikke som sykdom, men som tilstand. Positivt! De fleste lederne som deltok i prosjektet viste stor vilje og evne til å tilrettelegge arbeidet, men følte seg usikre på om arbeidet kunne være til skade for den gravide eller barnet. De syns også det var vanskelig å stille krav til den gravide. Jordmor fungerte derfor som hjelp og støtte til begge parter. Hun kunne vurdere den gravides arbeidsevne ut fra medisinske kunnskaper og erfaring, og dermed trygge begge parter i forhold til sikkerheten. Ofte var det også jordmor som kom med konkrete forslag til tilrettelegging. Det handlet ofte om å tenke nytt, vurdere innarbeidete rutiner og å dele opp oppgaver. Ofte var det ikke store forandringer som skulle til før den gravide følte seg ivaretatt. De fleste gravide og lederne manglet kunnskaper om rettigheter når det gjelder sykepenger og svangerskapspenger. Jordmor brukte derfor deler av første møte til å sikre at denne kunnskapen fantes hos begge parter. Det var også viktig å stadfeste hvordan de kunne forbygge sykdom og plager hos den gravide. Jordmor brukte derfor også tid på å vurdere behov for hjelpemidler knyttet opp mot arbeidsbelastninger og forbygging av plager. Erfaringer fra prosjekttiden Som en konsekvens av prosjektet der det har vært fokus på kvinners rettigheter i svangerskapet, har det vært vurdert hvilken stønadsytelse som er den korrekte for kvinnen. Dersom arbeidets art og påvirkning kan medføre en fare for barnet, eller at det ikke fins muligheter for tilrettelegging fra arbeidsgiver, er det svangerskapspenger som er den rette ytelsen. Sykepenger skal ytes dersom den gravide er syk. Når kvinnen får ytelse av svangerskapspenger, mister hun ikke rettigheter i forhold til sykepenger dersom hun selv blir syk etter fødselen. Økonomisk er det ingen forskjell på ytelsen for kvinnen. For arbeidsgiver betyr det at alle utgifter blir refundert av Folketrygden, der er ingen arbeidsgiverperioder. Feriepenger blir også refundert i samme grad som om kvinnen skulle vært sykemeldt. Fraværet der ytelsen svangerskapspenger blir gitt, vises ikke i fraværsstatestikken. Tabellen nedenfor viser antall kvinner som mottar svangerskapspenger Det var et viktig fokus å bruke de rette trygdeordningene når jordmor skulle være med å tilrettelegge for de gravide. Jordmor i prosjektet tok ikke ansvar for helseundersøkelse, men brukte likevel en del av samtalen til å sikre kvinnens tilstand. Gravide som hadde diagnoser eller beskrev symptomer som kunne tyde på sykdom, ble bedt om å kontakte lege. Til gravide som ønsket å arbeide, men kunne se begrensninger i egen yteevne ut fra sin tilstand og arbeidets art ble svangerskapspenger skrevet ut i den prosent det ikke lot seg gjøre å tilrettelegge arbeidet tilfredstillende for den gravide og /eller virksomheten. Begrensningene kunne være veldig forskjellige ut fra arbeidsplassens funksjon, men begrunnelsene var ofte; For lite, eller for dårlig søvn Vanskelig å omstille seg fra natt, kveld til dag Mye støy Lite rom for hvile Tungt arbeid, stor fysisk belastning Psykisk slitsomt arbeid Utagerende brukere Jordmor gjorde tidlig erfaringer på at grunnleggende tilrettelegging av arbeidet for gravide i kommunen ofte ikke var tenkt på. I åpen omsorg hvor de fleste kjører kommunens biler i arbeidet sitt, var det ikke tilgjengelig egne bilbelter for de gravide. Dette ble kjøpt inn relativt raskt, og jordmor
11 anbefalte i tillegg skliputer for å gjøre det enklere for de gravide å komme seg inn og ut av bil. I informasjonen som ble gitt under samtalene ble det lagt vekt på at denne bevegelsen kan irritere og skape smerter i bekken og nedre ryggparti og det er derfor viktig å bruke hjelpemidler og gjøre bevegelsene på en riktig måte, for å forebygge problemer. I noen barnehager var det gjennomtenkt med hjelpemidler i garderobe og stellesituasjoner som letter belastning på rygg og hofter. Der var også både ledelse og ansatte bevisste på riktig bruk av egen kropp, og tilrettelegging ved hjelp av hjelpemidler. I andre barnehager satte jordmor fokus på dette i samtalene for å bevisstgjøre leder og den gravide for å forebygge problemer. Rygg og hofteproblematikk går ofte igjen i samtalene og er derfor viktig å ha fokus på. I den sammenheng så jordmor at det ofte manglet et egnet sitteredskap for de gravide som kunne brukes både i arbeids- og hvilesituasjoner. Det ble derfor på de fleste virksomhetene kjøpt inn en arbeids- og hvilestol som sikret en riktig stilling for bekkenet og minsket påkjenningene ved arbeid i sittende stilling. Tilbakemeldingene fra kvinnene var veldig god Jeg syns det var veldig positivt å få tilrettelagt stol slik at dagene på arbeid har vært mye enklere samt at det har vært veldig godt å kunne jobbe i en stillings % som har passet min funksjonsevne uten å være syk. Jeg hadde klart vært sykemeldt i denne perioden og antakelig ikke holdt så lenge i arbeid hvis ikke det hadde vært for dette prosjektet På en del arbeidsplasser var det vanskelig å finne nye eller andre arbeidsoppgaver som en del av tilretteleggingen. Da var det naturlig å se på tilstedeværelsen som en del av tilrettelegging. Det vil si at den gravide gjorde det samme arbeidet, men i mindre mengder. Virksomheten og arbeidets art og organisering avgjorde da vilke muligheter som var. I barnehage arbeidet de gravide som regel hver dag, men med kortere dager. I åpen omsorg, boveiledning, sykehjem og omsorgsboliger er kortere dager som regel ingen mulighet. Der var det naturlig å legge inn hviledager i turnus, der de var helt borte fra jobb. Mulighetene for å finne nye, andre arbeidsoppgaver viste seg å henge sammen med utdannelse. Det var lettere å tilrettelegge arbeidsoppgaver for sykepleiere, vernepleiere og førskolelærere enn for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og miljøarbeidere. Det var også lettere å finne gode tilrettelegginger for arbeidstagere i full eller stor stillingsbrøk enn for de som eier eks 20 % og arbeider i ekstravakter for eksempel opp mot 70 %. De som er ansatt i små stillinger og arbeider mye ekstra, er avhengige av å være i stand til å ta ekstravakter for å opprettholde økonomien. Svangerskapspenger kan skrives fra %, og kan derfor ikke brukes til de med de minste stillingene. Disse gravide ender derfor ofte opp med sykemelding for å sikre økonomien i permisjonstiden. Effekt av forhandlingsutvalgets vedtak. Forhandlingsutvalget vedtok i forbindelse med prosjektet at de gravide skulle beholde variable tillegg ved overgang fra kveld/nattstillinger til ordinære dagvaktstillinger. Vedtaket har ført til at gravide har hatt mulighet til å benytte tiltaket om å endre arbeidstid fra kveld/natt til ordinær dagtid. Det er få arbeidstakere som har benyttet seg av tiltaket i sin helhet. Dette tiltaket har mer blitt benyttet ved enkelte vakter som enten har vært vakante eller der andre arbeidstakere hadde fravær. Fra natt/kveld til dag vil den økonomiske kostnaden være: Kveldstillegget for en kveld utgjør kr 54 x 5 = kr 270. Nattillegget for en nattevakt utgjør: kr 54 x 7,25 = kr 391,50 Kveld og nattilllegg utgjør i gjennomsnitt kr 2000 i 100 % stilling i ordinær turnus pr måned Kveld og nattillgget utgjør i gjennomsnitt kr 7200 i 100 % stilling der det er kun vakter på kveld og natt pr måned.
12 Virksomhetsledere innen omsorgssektoren har påpekt at det bør være en selvfølge at de gravide får beholde ubekvemstillegget. Alternativet er at den gravide får sykmelding fordi det lønner seg økonomisk. Har mye og si for da blir det ikke et spørsmål om økonomi og valget mellom å sykemelde seg Stor betydning for den gravides økonomi. Det at de blir møtt med fleksibilitet på den måten er nok et viktig tiltak for å beholde den gravide i jobb lenger For at dette tiltaket skal ha en god effekt, må dialogen mellom leder og gravide komme i gang tidligst mulig fordi da kan virksomhetsleder ha mulighet til å plassere inn gravide i ordinær stilling ved ledighet eller annet fravær. Viktig at alle snakker om tilrettelegging, hva er viktig å tenke på, før problemene oppstår. Motivasjon fra den gravide sin side, hva kan hun gjøre, hva er det viktig at hun deltar i Det er også viktig at det jobbes med holdninger i personalgruppen, et eksempel viser at noen ønsker kanskje å skifte arbeidstid i en periode. Annen organisering er at dagvakter blir frigitt og vikarer tar kveld og natt. Det er muligheter for en organisering innen virksomhetene men det er da av vesentlig betydning at virksomhetsleder får informasjon om graviditeten på et tidligst mulig tidpunkt. Et annet resultat av dette tiltaket er at den gravide vet hun har muligheten til å gå over til dag/kveldsarbeid, og det medfører at hun står lengre i egen stilling. Resultater sett opp mot målsetting Objektmål Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide Tilbakemeldingen fra virksomhetene sier at de i stor grad eller i svært stor grad opplever at virksomheten gjennom deltakelse i prosjektet har fått større kunnskap om muligheter for tilrettelegging for de gravide. Ja, jeg har lært masse både å finne kreative løsninger og å godta når vi ikke kan tilrettelegge mer Mer bevisstgjorte på ansvar og muligheter for tilrettelegging for ansatte under graviditeten De gravide bekrefter som virksomhetene at de i stor grad eller i svært stor grad har fått større kunnskaper i gjennom prosjektet. Jeg følte meg godt ivaretatt på arbeidsplassen og av den kommunale jordmoren. Jeg var ikke til hinder på arbeidsplassen selv om jeg gikk gravid. Maksimal støtte. Veldig positivt Har fått inntrykk av at det er mer godvilje til tilrettelegging pga prosjektet. Tror ikke jeg hadde tenkt på muligheten for svangerskapspenger, men tatt opp tema sykemelding med fastlegen min. Til tross for at jeg ikke var syk Jeg syns dette har vært et flott prosjekt jeg håper fortsetter. Dette er en god erfaring og god hjelp
13 Sykefraværet blant de gravide i prosjektet skal reduseres med 2,7 uker til gjennomsnittlig 11 uker sykefravær før nedkomsttid Dette har vist seg vanskelig å måle med tallmaterialet vi har. Tallene fra 2006 viser at de fleste når de hadde fravær var enten 50 % eller 100 % sykemeldt. Som en viktig del av tilretteleggingen har det blitt brukt svangerskapspenger i små brøker for å legge inn hvilepauser i turnuser. På den andre siden har enkelte vært tilstede i 10 % for ikke å miste kontakten med arbeidsstedet i for lang periode. Effektmål Bidra til god informasjon om muligheter for tilrettelegging For å kunne se muligheter for tilrettelegging må man kjenne og forstå de forskjellige arbeidsplassene og arbeidsoppgavene, uten å være bundet av innarbeidet arbeidsmønster. Jordmor har bred arbeidserfaring og kunne sette seg inn i de fleste arbeidplassene hun møtte. I tillegg var det enklere å foreslå alternative tilrettelgginger når man kom utenfra. Stille spørsmål ved innarbeidete rutiner. Flott tiltak av kommunen å ha jordmor som kan hjelpe/tilrettelegge arbeidssituasjonen. Blir en trygghet, godt å bli hørt og få råd Ser muligheter for andre løsninger enn de vi til vanlig tilrettelegger for Jordmor er flink til å se kombinasjonsløsninger Bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for den gravide Mange gravide gir uttrykk for at de har følt seg trygge. Trekantsamtalene og den individuelle oppfølgingsplanen som ble utfylt ved hver samtale bidro jo til dette. Informasjonen som jordmor la vekt på om den gravides situasjon og forventet utvikling, tok også ansvaret litt vekk fra den gravide og over på graviditeten i forhold til arbeidsevne for eksempel. Veldig fornøyd med prosjektet.trygt å føle at en blir ivaretatt. Kunne tengt meg noe alenetid med jordmor uten arbeidsgiver tilstede Utrolig bra prosjekt som gjorde at jeg klarte å være i jobb nesten fram til permisjon. Tilrettelagt turnus og arbeidsoppgaver + velvilje fra leder og ansatte var veldig bra Bidra til at kommunen etablerer et godt system med trekantsamtaler mellom gravid, leder og jordmor Det har blitt gjennomført trekantsamtaler ved så godt som alle kontaktene. Ved noen tilfeller har samtalene blitt gjennomført med den gravide og jordmor uten leder, men dialogen oppover i systemet har vært tilstede og informasjon videreført. Jordmor har gitt den gravide en trygghet og arbeidsgiver en støtte til hva som er mulig å tilrettelegge Trekantsamtaler verdifulle for alle parter, økt forståelse og innsikt i hverandres utfordringer både i hht tilrettelegging, fravær, deltakelse i arbeidet og at en frisk gravid greit kan være på arbeidsplassen. Samtidig kan ikke tilrettelegging gå for mye utover andre ansatte noen må utføre de tyngre oppgavene. Jordmors kompetanse har gitt alle økt trygghet Bidra til at fraværet til gravide reduseres Tallmaterialet viser noe nedgang i fraværet blant de gravide. Dersom prosjektperioden hadde vært lenger enn 1 år og 4 måneder kunne nok resultatene vært ennå mer entydige. Når det gjelder gravide og tilstedeværelse på arbeid, handler dette mye om holdninger og erfaringer. Arbeidsplasser som har hatt en kultur som gjør at graviditet er ensbetydende med at man ikke er i arbeid, trenger tid på å snu slike forventninger. Forventningene ligger ikke bare i de gravide, men også deres kollegaer og ledelsen.
14 Ja særs viktig med dette tiltaket da gravide var 100 % sykemeldt til å komme tilbake i stilling redusert 50 % Informasjon om muligheter til tilretteleggeing hindret 100 % sykemelding Har nå 6 gravide og vi opplever at virksomheten sammen med den gravide og jordmor tilrettelegger må en slik måte at det er HÅP at de står helt eller delvis fram til permisjon
15 Prosent Prosent Sluttrapport for prosjekt Gravid og i arbeid- GIA Fraværsstatistikk kvinner 10,7 10,9 10, kvinner 12,8 12,3 11,3 alle - kvinner 10,9 10,9 10,5 Antall årsverk i kommunen gjennomsnitt menn og kvinner 9,6 9,6 8, gjennomsnitt menn og kvinner 10,5 10,4 10,0 Alle gjennomsnitt menn og kvinner 9,9 9,9 9,6 alle -gjennomsnitt 9,9 9,9 9, Fraværstatistikk, kvinner kvinner 10,7 10, kvinner 12,8 12,3 11,3 alle - kvinner 10,9 10,9 10, ,5 10 9,5 Fraværstatistikk, alle 9 8,5 8 7, gjennomsnitt 9,6 9,6 8, gjennomsnitt 10,5 10,4 10 alle -gjennomsnitt 9,9 9,9 9,6
16 Kostnadsberegning for sykefravær: Det er tatt utgangspunkt i KS modell for utregning av: Hva er kostnaden for arbeidsgiver av en persons sykefravær? Utgangspunkt: 100 % stilling: Årslønn kr Totale kostnader inkludert sosialutgifter er kr , og av den utgiften vil ikke kommunen få refundert kr fra NAV. Fravær i aldersgruppen, kvinner år er for 2006 på 12.8 % av 276 årsverk = 35 årsverk Utgifter for kommunen er på: Kr x 35 = Fravær i aldersgruppen, kvinner er for 2008 på 11,3 % av 276 årsverk = 31 årsverk Utgifter for kommune: Kr x 31 = Kostnader for kommunen som ikke blir refundert ved en reduksjon av fravær på 1,5 prosentpoeng er: = kr Fravær i aldersgruppen kvinner, er for 2006 på 10,7 % av 1068 årsverk = 114 årsverk Utgifter for kommune er på kr x 114 = kr Fravær i aldersgruppen kvinner er for 2008 på 10 % av 1068 årsverk = 106 Utgifter for kommunen: kr x 106 = kr Kostnader for kommunen som ikke blir refundert ved en reduksjon av fravær på 0,7 % er: = kr Vi vil påpeke at utgifter til lønn for vikar kommer i tillegg. Konklusjon: Prosjektgruppen er av den oppfatning at det kan gjøres mye godt arbeid ved at kommunen videreføre prosjektet som en del av den ordinære drift. Det vil på sikt være et bidrag til å redusere fraværet og beholde kompetansen i virksomhetene lengre. Tiltaket med trekantsamtaler mellom leder, jordmor og den gravide oppleves av alle som et nyttig virkemiddel. Evalueringen viser at jo tidligere i svangerskapet jordmor kommer inn i trekantsamtaler, desto bedre blir resultatet for en ser muligheter i stedet for problemer. Områder prosjektgruppen mener fremdeles har stort utviklingspotensiale er: 1 Informasjon om tilbudet til virksomhetene og de gravide Det er ønskelig å utarbeide informsjonsbrosjyre til ledere og gravide om tilbudet. 2 Holdningsendringer blant ledere og ansatte Det er viktig med dialog både gjennom trekantsamtaler samt informasjon til alle ansatte i virksomhetene. 3 Mulighet til å se løsninger på tvers av virksomhetene Jordmor vil være en viktig bidragsyter i at hun utvikler et kjennskap/nettverk til alle virksomheter i sin jobb og hennes overføringsbidrag fra en virksomhet til en annen vil være av stor betydning for løsninger på tvers av virksomhetene. 4 Forhandlingsutvalgets vedtak Beholde grunnlønn og variable tillegg ved overgang fra kveld/natt til dag stilling videreføres som en permanent ordning.
17 5 Det bør vurderes hvordan kommunen kan kompensere utgifter som pr i dag er finansiert gjennom tilretteleggingstilskudd fra NAV. Dette tilretteleggingstilskuddet er pr i dag et tilskudd gjennom IA-avtalen som utløper Jordmor har i prosjektperioden vært tilsatt i 40 % noe som bør videreføres etter prosjektgruppens oppfatning. Det er for prosjektgruppen side også et ønske om å utvide stillingen til 50 %. Argumentasjonen for en utvidelse er at prosjektet har kun omhandlet Omsorg- og oppvekstseksjonen. Dersom Fredrikstad kommune velger å innføre stilling for jordmor som en ordinær driftsoppgave, vil det oppfatte alle gravide i kommunen. Etter formel utviklet av dr Ebba Wergeland, vil Fredrikstad kommune ha rundt 110 gravide pr år i sin tjeneste. Lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter til 40 % stilling vil være kr Lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter til 50 % stilling vil være kr Det er naturlig at jordmor stillingen organiseres under HMS - avdelingen
GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda?
GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda? Sluttrapport Gravid og i arbeid GIA Resultatmål Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide Sykefraværet
DetaljerGravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no
Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper
DetaljerHva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?
Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til
DetaljerTiltak for å redusere sykefraværet. Gravid og i arbeid. Seniortiltak
Tiltak for å redusere sykefraværet Gravid og i arbeid Seniortiltak Gravid og i arbeid i Nøtterøy kommune 1310 Hvorfor tiltak? Lederforum Bolkesjø våren 2007 ønsker å øke nærværet blant gravide Omfang,
DetaljerSluttrapport for prosjekt gravide arbeidstakere ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Tynset
Sluttrapport for prosjekt gravide arbeidstakere ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Tynset 1 Om prosjektet... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.3 Mål for prosjektet... 3 1.4 Deltagere
DetaljerLøtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av
Sammen om en bedre kommune Løtenmodellen En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Samarbeid mellom ansatt, leder, NAV og lege Økt lederkompetanse Bruk av avventende sykmelding Forebyggende arbeid
DetaljerOppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere
Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere Fokus på tiltak og veien videre St.Olavs Hospital Arbeidsmiljøavdelingen 2012 Bedriftsykepleier/jordmor Bjørg Sørvik Innhold Historikk
DetaljerEr det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?
Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost
DetaljerSør-Troms HMS-Tjeneste 60 år i 2010.
Sør-Troms HMS-Tjeneste 60 år i 2010. Har fokus på ivaretakelsen av og tilrettelegging for gravide arbeidstakere i våre 115 medlemsbedrifter. Prosjekt fra 2008 2009 Gravid og i Arbeid. 85 % reduksjon av
DetaljerRett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.
RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,
DetaljerTett og tidlig sykefraværsoppfølging i Holmestrand og Sande kommuner
Tett og tidlig sykefraværsoppfølging i Holmestrand og Sande kommuner Arbeidsplassen Arbeidsplassen er den viktigste arena for forebygging og oppfølging av sykefravær. Arbeidsgiver og ansatt plikter å medvirke
Detaljer1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen
øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune
DetaljerTilrettelegging og oppfølging av sykmeldte
Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember
DetaljerDitt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge
Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte
DetaljerRoller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge
Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013
DetaljerRådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland
Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter
DetaljerGjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.
Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. november 2011 Hva vet vi virker Rutiner er kjent og følges Rollene
DetaljerMØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.
Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres
DetaljerRetningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF
Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt
DetaljerArbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!
DetaljerTilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt
Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging
DetaljerStor interesse for forsøket
Litt om oss Tinn Kommune ligger i øvre Telemark Det er i underkant av seks tusen innbyggere Vi har 559 faste årsverk ansatt i kommunen Forsøket med 365 dagers egenmelding er på et sykehjem med 96 ansatte
DetaljerOverordnede retningslinjer for sykefraværsoppfølging
Overordnede retningslinjer for sykefraværsoppfølging 1 GENERELT OM SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Helse Stavanger HF er en IA-bedrift. Det skal så langt som mulig legges til rette for at arbeidstakere
DetaljerHÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune
Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
DetaljerTilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser
Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for
DetaljerOppfølging i tidlig fase. Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker?
Oppfølging i tidlig fase Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker? Refleksjonsoppgave: Les gjennom oppfølgingsplanen. På hvilken måte er innholdet i denne planen et godt verktøy i oppfølgingsarbeidet? Tenk
DetaljerSLUTTRAPPORT GRAVID OG I JOBB
SLUTTRAPPORT GRAVID OG I JOBB Januar 2012 1 I N N H O L D side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn for prosjektet 4 3. Prosjektets måloppnåelse 5 3.1 Målsetting for gravide ansatte i Sande kommune 6 4. Gjennomføring
DetaljerYrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger
Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger Rikshospitalet, 16.10.2009 Ebba Wergeland Arbeidstilsynet Gravides fraværsbehov Ca. 60 000 fødsler i Norge per år Ca. 75% av mødrene er yrkesaktive
DetaljerTilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver
Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler
DetaljerEr du syk og ikke kan møte på jobb skal du:
Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god
DetaljerERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1
ERFARINGSSEMINAR 2015 Aktivitetskravet Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold NAV, 04.06.2015 Side 1 1. Juli 2004 Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet
DetaljerNAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet
NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er
DetaljerRutine for oppfølging av sykefravær i Porsanger kommune
Rutine for oppfølging av sykefravær i Porsanger kommune Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalget og Administrasjonsutvalget 26. februar 2019 Sykefraværsrutine Porsanger kommune Formålet med denne sykefraværsrutinen
DetaljerFastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte
Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?
DetaljerVIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV
VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.
DetaljerKe ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK
Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger
DetaljerRUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD
RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den
DetaljerInkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening
Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette
DetaljerArbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers
DetaljerForankring og prosess
Forankring og prosess Prosjektledersamling Thon hotel Vettre, Asker Steinar Hannevig prosjektleder Prosjektet samhandling NAV, lege og arbeidsgiver Prosjekt samhandling lege, arbeidsgiver og NAV oppdragsgiver:
DetaljerMed forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.
Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK
DetaljerSamarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter
Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt
DetaljerEndringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud
Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller
DetaljerEr sykdom oppsigelsesgrunn? Tillitsvalgtes rolle i slike saker. Opplæringskonferanse Fagernes 30.05.2013
Er sykdom oppsigelsesgrunn? Tillitsvalgtes rolle i slike saker Opplæringskonferanse Fagernes 30.05.2013 Case: Et medlems ringer deg og forteller at hun har fått brev fra arbeidsgiver. Bakgrunnen for brevet
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy
NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen
Detaljer6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?
Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar
DetaljerOppfølging av sykmeldte nytt regelverk
Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"
DetaljerInkluderende arbeidsliv
Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet
DetaljerSykefraværsoppfølging og virkemidler
Sykefraværsoppfølging og virkemidler Renholdskonferansen 2017 15.06.17 // Idun H Høydalsvik Sykefraværet i Norge Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % (legemeldt) i 4. kvartal 2016 Hordaland
DetaljerHvordan virker gradert sykmelding?
Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent
DetaljerHandlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse
Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt
DetaljerRutine for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere
Rutine for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere Alta kommune Fagområde HMS Tema Oppfølging av sykemeldte Sektor/ avdeling/ virksomhet Alle Kvalitetssystem IK-HMS Pers. Avd W.N Utstedt av/ dato 04.07.
DetaljerSamarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv
Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerIA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer
DetaljerSamhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.
Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN
DetaljerRaskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar
Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere
DetaljerForskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen
Forskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen Formålet med tilretteleggingstilskuddet Stimulere og støtte oppunder
DetaljerArbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker
Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte
DetaljerRutiner for oppfølging av sykemeldte
Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver
Detaljerestudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018
estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Sykefravær...6 2.1 Definisjon av sykefravær og
DetaljerAnsatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal
Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns
DetaljerSykefravær og oppfølging - MEF 11. april Kursleder Atle Torp Juridisk rådgiver HR & Personal Infotjenester AS
Sykefravær og oppfølging - MEF 11. april 2019 Kursleder Atle Torp Juridisk rådgiver HR & Personal Infotjenester AS FAGLEVERANDØR SIDEN 1985 VI SETTER LEDERE OG MEDARBEIDERE I STAND TIL Å GJØRE JOBBEN SIN
DetaljerTreparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen
Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent
DetaljerSluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»
Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat
DetaljerRutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det
Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Revidert Administrasjonsutvalget 28.1.2016 (Sak 2/16, Esa sak:15/2314). Innholdsfortegnelse
DetaljerTilrettelegging og oppfølging av sykmeldte
Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember
DetaljerIA Inkluderende Arbeidsliv. Kolbjørn Sandsdalen NAV Arbeidslivssenter Telemark
IA Inkluderende Arbeidsliv Kolbjørn Sandsdalen NAV Arbeidslivssenter Telemark Inkluderende arbeidsliv - et systematisk arbeid IA har som mål å gi plass til alle som kan og vil arbeide Alle norske bedrifter
DetaljerGRAVID OG I ARBEID Et pilotprosjekt i regi av Sør-Troms HMS-Tjeneste
GRAVID OG I ARBEID Et pilotprosjekt i regi av Sør-Troms HMS-Tjeneste Ekstern sluttrapport september 2009 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 5 1.1 PROSJEKTETS MÅL... 5 1.1.1 Effektmål... 5 1.1.2 Resultatmål...
DetaljerSjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten
Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet
DetaljerHOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR
HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?
DetaljerRutiner for oppfølging av sykemeldte
Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 3.12.2014 Revidert 8.3.2016 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen
DetaljerHvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø,
Hvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø, 10.04.2018 Lise Lien, Fafo Sykefravær Sykelønnsordningen Kjønnsdelt
DetaljerEn samtale om arbeidsmuligheter
I A - F U N K S J O N S V U R D E R I N G En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det forutsetter gode rutiner og verktøy
DetaljerMOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo
MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag
DetaljerEVALUERING AV IA-AVTALEN
EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig
DetaljerDisposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon
Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon C-kurs 7. mars 2012 Radisson Blu, Gardermoen Rådgiver Liv Marit Fagerli Jus og arbeidsliv Disposisjon 1) Mens legen er gravid
DetaljerSLUTTRAPPORT BETA-PROSJEKTET
FREDRIKSTAD KOMMUNE SLUTTRAPPORT BETA-PROSJEKTET Sluttrapport utarbeidet av prosjektleder Liv Smedbakken SAMMENDRAG Bakgrunn Fredrikstad er blant 12 utvalgte kommuner i Kvalitetskommuneprogrammet Innsatskommune
DetaljerGRAVID PÅ JOBB. Tilrettelegger for gravide, arbeidsgivere og tillitsvalgte/hovedvernombud (HVO)
GRAVID PÅ JOBB Tilrettelegger for gravide, arbeidsgivere og tillitsvalgte/hovedvernombud (HVO) HMS-veileder, januar 2018 Innledning EL og IT Forbundet får årlig flere henvendelser fra medlemmer som er
DetaljerPresentasjon for Norkorn 25. mars 2010
Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for
DetaljerBedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse
Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan
DetaljerFunksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009
Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og
DetaljerSaman for ein betre kommune
Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen
DetaljerSeniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune
Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,
DetaljerRutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det
Forslag Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Innholdsfortegnelse Retningslinjene følger arbeidsmiljøloven og IA-avtalen
DetaljerIA-handlingsmål - I henhold til gjeldende HMS plan
IA-handlingsmål - I henhold til gjeldende HMS plan Delmål 1 Tilstedeværelse 94% nærvær Kommentarer / beskrivelse / hvordan nå målsetting Forebygge Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt blir sykmeldt * Kartlegging
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake
PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.
ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven
DetaljerBedre når du er. hver dag
Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten
DetaljerPersonalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014
Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014 Utfordring For å kunne finansiere alderspensjon, helsetjenester og eldreomsorg,
DetaljerHandlingsplan inkluderende arbeidsliv. Sarpsborg kommune 26.06.02-31.12.09. Revidert 23.03.09.
Handlingsplan inkluderende arbeidsliv Sarpsborg kommune 26.06.02-31.12.09 Revidert 23.03.09. Handlingsplan inkluderende arbeidsliv Sarpsborg kommune 1.0 Handlingsplan for samarbeidsavtale om et mer inkluderende
DetaljerIA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING
IA skolen dag 2 NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING Tema: Hvordan drive systematisk og målrettet personaloppfølging? Hvordan legge til rette for medarbeidere
DetaljerMANDAL KOMMUNE TILLITSPROSJEKTET
Mandal kommune MANDAL KOMMUNE TILLITSPROSJEKTET v/prosjektleder Siren Vetnes Johannessen Mandal kommune Mandal er Norges sydligste by Ca 14.500 innbyggere Kystby med en del sjørettet næring Sykkel by 1059
DetaljerVikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014
Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.
DetaljerRetningslinjer for oppfølging av sykemeldte
Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Gjeldende fra 1.5.2012 Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Side 1 av 5 Innhold Innledning... 3 Henvisninger... 3 Generelt... 3 Lokale retningslinjer...
DetaljerFUNKSJONSVURDERING. Bransjestandard Revidert januar 2018
FUNKSJONSVURDERING Bransjestandard Revidert januar 2018 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og er forlenget til ut 2018.
DetaljerSaksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.
Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:
Detaljer