Rana kommune. Kommuneplan for Rana

Transkript

1 Rana kommune Kommuneplan for Rana Strategisk del Frodige Rana regionalt senter for vekst og utvikling Vedtatt av Rana kommunestyre 22.mai 2007

2 Forord: Kommuneplanens strategiske del er det langsiktige politiske styringsdokumentet som peker ut retningen for ønsket utvikling. De øvrige politiske styringsdokumentene tar utgangspunkt i forutsetningene for den langsiktige utviklingsretningen, samtidig som behovene for kortsiktig fleksibilitet ivaretas i de årlige planprosessene. Utgangspunktet for planprosessen har vært et ønske om å mobilisere bredt for samarbeid og handling gjennom å utvikle felles visjoner og mål og definere innsatsområder og felles strategier for å realisere langsiktige mål om vekst og utvikling i Rana. Dette er så tenkt fulgt opp gjennom et Utviklingsprogram Rana som rulleres årlig. Tjenesteområdene realiserer kommuneplanen gjennom økonomiplan/budsjett, virksomhetsplanene og styringskortene. Dette til forskjell fra satsingsområdene knyttet til samfunnsutviklerrollen der vi ikke uten videre kan avlede ansvar for oppfølging. Her dreier det seg om strategiske satsinger hvor politikerne som en del av kommuneplanprosessen må gi signaler om prioriteringer. Det innebærer klare valg hvor det er politisk enighet om langsiktige mål det gjelder å skape størst mulig konsensus i utenrikspolitikken! Det er kombinasjonen mellom langsiktig skritt for skritt utvikling og samtidig mulighet for fleksibilitet fra år til år, som gir oss muligheten for å være en dynamisk og handlekraftig kommuneorganisasjon. For å få denne planen til å fungere som et overordnet styringsdokument, må strategien gjennomføres ved -beskrivelsene i planen operasjonaliseres via et eget Utviklingsprogram Rana. Prosessen rundt dette programmet må gjennomføres med bred involvering og inngå som del av årshjulet og være koordinert i forhold til økonomiplan og budsjett. Kommuneplanen skal også være et aktivt dokument og brukes som utgangspunktet for øvrige planer og prioriteringer. Kommunestyret valgte under sluttbehandlinga 22.mai 2007 å gi en presisering av hvilke områder som skal ha hovedfokus i første del av planperioden. Denne er tatt inn etter forordet i planen. Mo i Rana, 21.juni 2007 Ole Petter Rundhaug Ass. rådmann 0

3 Kommunestyrets presisering - K.sak 20/07 22.mai 2007: Planen med de justeringer som er foretatt legges til grunn for dette arbeidet. Kommunestyret vil spesielt peke på: - Mo i Rana motor for regional vekst og utvikling. - Mo i Rana er landsdelens tredje største by - Mo i Rana er det industrielle sentrum nord for Dovre For å fylle denne oppgaven vil kommunestyret spesielt trekke fram følgende utfordringer fra kommuneplanens strategiske del: Fungere som et logistikksentrum for næringslivet i regionen gjennom å utvikle gode transportløsninger for gods og persontransport hvor utvikling av gode terminalløsninger mellom veg. Jernbane og sjø tilrettelegges. Vi må utvikle ei flyplassløsning som gir næringsaktører rask og rimelig kontakt med omverden, som tilrettelegger for utvikling av reiseliv og som gjør regionene attraktivt for etablering og bosettingsalternativ. Arbeidet for Polarsirkelen Lufthavnutvikling vil ha ei sentral rolle sammen med terminalutvikling for gods. Å bli det regionale sentrum gjennom en kombinasjon av ekspansiv handel, utvikle Mo sentrum med forsterket urbanitet gjennom byliv, kulturell smeltedigel gjennom vertskap for Nordland Teater og Aarjelsamien Tetaere, festivaler, kulturhus og opplevelser gjennom badeland, idrettsanlegg m.m. Vi må utvikle Mo i Rana som landsdelens tredje største by og fortette sentrum, våge spennende arkitektoniske utfordringer. Realisering av kulturhus må virkeliggjøres tidlig i perioden. For at Mo i Rana skal ha utvikling må vi være attraktiv som bosettingsalternativ for ungdom. Vi må gi den oppvoksende generasjon gode opplevelser i ungdomstida, i skole- og fritid. Vi må utvikle studietilbud som gjør at noen velger Mo i Rana som studiested. Et samlokalisert kunnskapssenter med høgskole-, universitets- og annen voksenopplæring må ha høgeste prioritet. Mo i Rana er et av de industrielle sentra i Norge. Vi må utvikle en industri som teknologisk og miljømessig er verdensledende. Det innebærer også at vi må makte å løse lokale og globale utfordringer på miljøsida som gjør oss til ledende. Vi skal ha fravær av forurensing - en ren fjord, ei luft til å puste trygt i og en teknologi vi kan selge til verden hvor vi er best på miljø. Rana skal være foregangskommune på klima og ren energi. Vi skal være fjernvarmebyen som utvider bruk og tilknyttingsplikt, vi skal finne gode miljøløsninger utafor konsesjonsområdet for fjernvarme ( utvikling av fornybare energikilder, pellets m.m.). Mo i Rana skal leve opp til byen, med urbane opplevelser, i friluftskommunen med nærhet til vakker natur fra fjell til hav. Vi skal gjøre distriktet vårt kjent, fra Helgelandskystens øyrike til grotter, isbre og fjellopplevelser som det gode alternativ 1

4 mellom by og natur. Den regionale satsing, med raushet og romslighet styrker Mo i Rana og Nord-Helgeland. Å realisere besøkssenteret innebærer at vi løfter oss utdanningsmessig og styrker realfagskompetansen i industriklusteret Mo i Rana, styrker reiselivsutviklinga og bidrar til at vi etablerer oss som kultursentrum. Rana skal være dristig på nyskaping, på å utvikle strategier. Vi er eneste kommune i landsdelen som har vedtatt å bli modellkommune. Vi er tatt inn i Kvalitetskommuneprogrammet. Vi har vunnet pris i prosjekt for bostedsløse. Vi ligger i tet for å bli pilotkommune for Helsepark. Rana kommune skal våge å gå nye veier, rive ned gjerder og skape framtid. Å stimulere til engasjement og mobilisering av innbyggerne til å delta i samfunnsutviklinga. Dette vil gi lokalsamfunnet en positiv drivkraft. Det er viktig å etablere nærmiljøutvalg i alle kretsene i kommunen. 2

5 1. INNLEDNING UTFORDRINGER OG ENDRINGER NASJONALE OG FYLKESKOMMUNALE STYRINGSSIGNALER PLANFORUTSETNINGER FRAMTIDSPERSPEKTIV OG VISJON FOKUSOMRÅDE ØKONOMI INNSATSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN STRATEGIER FOR SAMFUNNSUTVIKLING STRATEGI FOR MILJØ- OG KULTURMINNEVERN OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING STRATEGIER FOR AREALUTVIKLING STRATEGIER FOR NÆRINGSUTVIKLING STRATEGI FOR NYSKAPING STRATEGI FOR KUNNSKAP STRATEGI FOR TJENESTER OG LIVSKVALITET STRATEGIER FOR MO I RANA SOM REGIONSENTER STRATEGIER FOR BY- OG BYDELSUTVIKLING STRATEGIER FOR INFRASTRUKTUR STRATEGIER FOR SAMFUNNSSIKKERHET ARBEIDSGIVERPOLITIKK - ORGANISASJON OG LEDELSE

6 1. INNLEDNING Kommuneplanens strategiske del, eller samfunnsdelen om en vil, er utarbeidet i et generasjonsperspektiv og skal i prinsippet rulleres hvert 4.år, og dermed vedtas av hvert nytt kommunestyre. Planen angir overordnede mål og strategier for fokusområder som berører kommunen i forhold til samfunns-, areal- og tjenesteutvikling. Kommunen har en samfunnsrolle som går utover rollen som produsent av tjenester, forvalter av et nasjonalt lovverk og rollen som iverksetter av statlig politikk. De seneste årene har kommunenes samfunnsrolle i vid forstand blitt gjenstand for økt oppmerksomhet. Dette beror bl.a. på at moderniseringsarbeidet i kommunene i stor grad har fokusert på effektivisering av tjenesteproduksjonen. Rollen som består i å fremme helhetlig utvikling av lokalsamfunnet, har blitt skjøvet noe mer i bakgrunnen. Via prosessen som er gjennomført ved denne rulleringen har vi bl.a. utviklet en vekstvisjon med et mål om mennesker i Rana på lengre sikt og hovedutfordringen er å identifisere satsingsområder og virkemidler for å få til en slik ønsket utvikling. Rana kommune har tradisjonelt hatt en sterkt tjenestefokus og via tilbakemeldinger fra brukere og i sammenligningen med andre kommuner framgår det at vi har et høyt tjenestenivå og god kvalitet på våre tjenester. Samtidig er styringssystemet utviklet via rammefinansiering og stor grad av delegasjon slik at administrasjonen har nødvendige fullmakter for å utvikle tjenestene. Derfor er vi i denne planen rettet søkelyset mot hvordan kommunen kan styrke sin samfunnsrolle både ved å utvikle medvirkning/ lokaldemokrati og å stimulere til nye former for lokale partnerskap og samarbeid. Via planen er det også et mål å avlede nødvendige strukturelle endringer som er nødvendig for å understøtte de strategiske mål som her trekkes opp. Utviklingen skal ivareta bærekraft i vid betydning slik at en ikke forbruker framtidige generasjoners ressurser og muligheter. Dette inngår som en sentral del av planforutsetningene. Planens visjon og verdigrunnlag er resultatet av en prosess ledet av gruppelederne hvor ulike eksterne aktører og strategisk ledergruppe har deltatt. Verdiene forutsettes å være styrende for samfunnsutviklingen i Rana kommune. Gjennom en bred medvirkningsprosess er det utviklet forslag til mål- og strategier for Ranasamfunnet. Mål- og strategier for arealdelen av kommuneplanen er hentet fra arealdelen som ble vedtatt i Planen gjelder for en 12 års periode med rullering hvert 4. år. Som ledd i arbeidet med kommuneplanens strategiske del er det utarbeidet noen Strateginotat som belyser plangrunnlaget og gir et bilde av nåsituasjonen og utfordringene som ligger foran oss. 4

7 2. UTFORDRINGER OG ENDRINGER 2.1. Befolkningsendringer på N-Helgeland Innbyggere pr Nesna Hemnes Rana Rødøy Lurøy Træna Totalt Regionen har samlet hatt nedgang i folketallet fra Rana har hatt en svak vekst siden 1990 da folketallet var i kommunen. Som N-Norges 3.største by har ikke Mo i Rana fått del i den sterke veksten som byer som Bodø, Tromsø og Alta har opplevd. N-Norges andel av den totale befolkning i Norge falt fra 11,5 % i 1982 til 10,2 % i januar Ranas andel av befolkningen i N-Norge har holdt seg rimelig stabil 5,49 % i 1982 mot 5,47 % i Befolkningsendringer i Rana kommune Historikk Fordeling på aldersgrupper : RANA 1971 RANA 1996 RANA 2006 Aldersgruppe Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 0-6 år , , , år , , , år , , , år , , , år , , ,7 over 67 år , , ,0 Totalt Fødselsoverskudd og nettotilvekst Gjennomsnittstall pr. år i 5 års-perioder Periode Fødte Døde Fødselsoverskudd Nettoflytting Netto tilvekst

8 * * Gjelder en 4-årsperiode Rana kommune er inne i en utvikling med synkende fødselsoverskudd og har en svak netto befolkningstilvekst som følge av redusert netto utflytting. Robustheten i forhold til flyttebevegelser er svekket. I 2006 fikk Rana kommune en reduksjon i folketallet på 165 personer som følge av økt netto utflytting. Går en bak tallene er innflyttingen redusert laveste tall siden Befolkningsprognoser fram mot 2020 Barn og unge - yrkesaktive SSB har alternative prognoser for Rana som indikerer en totalbefolkning på i 2020 avhengig av hvilke fødsels-, døds- og flytterater som legges inn. I kommuneplanen har vi lagt inn forutsetninger om vekst som går ut over de forutsetninger som ligger inne i SSB s prognoser. På kort sikt vil utsiktene være: - Synkende andel barn og unge i aldersgruppa 0-19 år - Økning i andelen i yrkesaktiv alder - Økende andel eldre Prognose for den eldre del av befolkningen Prognoser for denne delen av befolkningen er de mest forutsigbare da flytteratene er svært lave. Alder Vekst fra år år år år år år og eldre Økning i antall eldre fra 65 til over 90 år fra Utsikter fram mot 2020 for Rana kommune: - Økning i andelen eldre, sterkest vekst blant de eldste eldre. 6

9 Befolkningspyramidene nedenfor illustrerer utviklingen: 7

10 2.4. Endringer i sysselsettingen Sysselsatte med Rana som arbeidssted : NÆRING Antall Prosent Antall Prosent Jordbruk 268 2, ,6 Skogbruk 7 0,1 11 0,1 Fiske og fangst 4 0,0 13 0,1 Fiskeoppdrett 15 0,1 21 0,2 Bergverksdrift 533 4,4 96 0,9 Fiskeforedling 28 0,2 1 0,0 Næringsmiddel jordbruk 124 1,0 82 0,7 Tekstil 9 0,1 12 0,1 Trevare 124 1, ,2 Treforedling 0 0,0 9 0,1 Grafisk 195 1, ,9 Kjemisk 424 3, ,2 Mineralsk 59 0,5 64 0,6 Metaller (1) , ,1 Verkstedindustri 207 1, ,1 Skipsverft og oljeplattform 0 0,0 7 0,1 Møbler og annen industri 73 0,6 20 0,2 Kraft og vannforsyning 62 0,5 93 0,8 Bygg og anlegg 765 6, ,8 Oljevirksomhet 0 0,0 0 0,0 Varehandel , ,6 Hotell og restaurant 377 3, ,6 Utenriks sjøfart 89 0,7 20 0,2 Innenriks transport 400 3, ,1 Post og tele 237 2, ,0 Bank og forsikring 207 1, ,4 Forretningsmessige tj , ,7 Private tjenester 380 3, ,5 Kommunale tjenester , ,6 Statlige tjenester 265 2, ,6 Total næring (1) Statistikken for endringer i antall ansatte innenfor næring gir en viss fordreining av de virkelige endringer. I 1986 ble for eksempel de ansatte på Jernverket registrert som ansatte i metallsektoren uavhengig av om de stod i produksjon, vedlikehold, kantine, renhold, transport. I 2003 er funksjonene splitta i en rekke selskap og blir nå registrert under verkstedindustri, private tjenester, innenriks transport m.m. Hovedtendenser i perioden: o Sterk nedgang i kraftkrevende-/metallurgisk og kjemisk industri o Nedgang i bergverksdrift o Nedgang i varehandel, herunder hotell- og restaurant o Nedgang i post/tele og bank/forsikring o Vekst innenfor verkstedindustrien 8

11 o Vekst innenfor forretningsmessig tjenesteyting og private tjenester o Vekst innenfor statlige og kommunale tjenester Samlet sysselsetting i Rana er redusert med ca. 800 personer i perioden. Rana-regionen (Rana/Hemnes) er redusert med ca etter 1986, fra ca i 1986 til ved utgangen av Dvs. en nedgang på ca. 7% og mesteparten har skjedd etter Reduksjonen finner vi bl.a. i industrien, bygg og anlegg, varehandel og hotell/restaurant. Sysselsettingsnedgangen er nok medvirkende til at arbeidsledigheten har ligget på 4-5% i regionen i perioden , mens den lå på 3-4% årene før. Andelen har vært synkende de 2 siste årene. 2.5 Utsiktene framover for N-Helgeland Agenda-Norut har i temarapport 9A Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord-Norge på oppdrag fra Olje- og Energidepartementet vurdert utsiktene for regionens næringsliv. Det er laget en prognose som indikerer en vekst i antall arbeidsplasser fra i 2005 til i Der hetere det bl.a.: Strukturendringene i regionens næringsliv venter en vil fortsette også i årene framover. Dette er lagt inn i sysselsettingsprognosen der en ser at en del av hovedutviklingstrekkene fra 1990-tallet er forlenget fram mot Det ventes en betydelig vekst i mer serviceorienterte næringer som forretningsmessig tjenesteyting, og privat tjenesteyting. I øvrige næringer ventes det stabil sysselsetting eller nedgang. Nedgangen er størst innenfor annen industri, fiskerirettet virksomhet og statlig virksomhet Alt i alt vokser i hht. prognosen antall arbeidsplasser i regionen med vel 4% framover til 2020, men altså med betydelige næringsmessige endringer. Det heter videre i rapporten: Mo er i dag en så stor by at den har markedsmessig grunnlag for spesialiserte tjenester. Det er derfor å vente at Mo framover vil vokse og at dette i noen grad vil skje på bekostning av utkantene i regionen. Sentraliseringen internt i regionen vil dermed trolig fortsette. Samtidig skapes imidlertid mer utviklede og funksjonelle tettsteder, og et bedre grunnlag for tilbakeflytting av regionens ungdom. 3. NASJONALE OG FYLKESKOMMUNALE STYRINGSSIGNALER 3.1. Nasjonale utfordringer for kommunesektoren De største utfordringene for kommunesektoren ligger i stigende etterspørsel og økte krav til gode og mer individuelt rettede tjenester. Økte forventninger/krav som resultat av den generelle velferdsutvikling og rettighetslovgivningens økte omfang bidrar til en slik utvikling. Innbyggernes forventninger til kommunale tjenester er samtidig i endring. Mer varighet, større fleksibilitet og bedre kvalitet forventes. I tillegg står lokaldemokratiet overfor store utfordringer med synkende valgdeltakelse. 9

12 Når kommunesektoren så langt har vært underfinansiert og inntektsrammene for de kommende år forventes stramme, vil det fortsatt være et stort behov for omstilling og nytenking Sentrale styringsdokumenter Regionalmeldingen I stortingsmedling nr. 25 ( ) Ny regionalpolitikk for ulike regioner, understreks betydningen av mellomstore og mindre regioner for bosettingsmønsteret. De langsiktige tendensene tilsier at målet om en mer balansert utvikling i bosetting der landsdelene har vekst, bare kan bli nådd gjennom en fordeling av byveksten, både gjennom storbyområdene og mellom de mellomstore regionene og mindre regionene. Tjenestetilbud, arbeidsmarked, kompetansemiljø osv. gjør at mellomstore og mindre byområder blir et lim for bosettingsmønsteret i landsdelene. De mellomstore og mindre byene bør være viktige motorer for regional utvikling i sitt omland, på samme måte som storbyområdene bør være motorer for utvikling i landsdelene. Fylkesplan for Nordland Fylkesplanen definerer følgende innsatsområder: 1. Gjennomgående perspektiv i fylkesplanen 2. Strategier for felles innsats for felles framtid 3. Strategier for å skape sterkere BAS-regioner 4. Strategier for å ta i bruk potensialet langs kysten 5. Næringslivets rammebetingelser, industri og landbruk Strategiene konkretiseres slik innenfor de enkelte innsatsområder 1. Gjennomgående perspektiv i fylkesplanen o Miljø og bærekraftig utvikling o Mennesker med funksjonshemming o Likestilling o Nordlands samiske befolkning o Internasjonalisering 2. Strategier for felles innsats for felles framtid o Økt samarbeid i Nordland o Styrke kompetansesamfunnet i Nordland o Utvikle Nordlands identitet o Bedre samferdsel i Nordland o Bruk og vern av hav og land o Bedre folkehelse o Økt internasjonalisering 1. Strategier for å skape sterke BAS-regioner o Sterkere samarbeid mellom kommunene o Bedre samferdselsløsninger 10

13 o Samarbeid om næringsutvikling og kompetanse o Sikre et godt servicetilbud o Strategier for levende småsamfunn og distrikter 2. Strategier for å ta i bruk potensialet langs kysten o Styrke kunnskap og kompetanse o Styrke samarbeidet mellom FOU-miljø og næringslivet o Styrke næringsutviklingen o Styrke reiselivsnæringen o Styrke arbeidet med ilandføring og industriell utnyttelse av gass o Styrke forvaltningen av ressurser langs kysten og i havet 3. Næringslivets rammebetingelser, industri og landbruk o Næringslivet i Nordland står overfor 3 hovedutfordringer: o Å videreutvikle bedrifter som har et utviklings- og vekstpotensiale o Å omstille eksisterende bedrifter med svakt resultat o Å sikre nyskaping gjennom kreativitet og innovasjon o Prosessindustrien i Nordland: o Utfordringen for Nordland vil være å påvirke til en ny nasjonal industripolitikk der verdier skapes og i større grad beholdes i distriktene og der naturgitte fortrinn ikke svekkes I planen fokuseres det spesielt på Fra plan til handling og handlingene konkretiseres i et eget Regionalt utviklingsprogram som rulleres årlig. 3.3 Partnerskapsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Rana kommune Det er en rammeavtale for samhandling knyttet til fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Utgangspunktet for avtalen er en felles innsats på områder som har betydning for utviklingen av Nordland som region. Formålet med avtalen kan sammenfattes slik: Gjennom forpliktende samarbeid på områder der partnerne har sammenfallende interesser, over tid bidra til å utvikle hele Nordland til en vekstkraftig region, i tråd med fylkesplanens målsettinger. 4. PLANFORUTSETNINGER - Politisk viktige momenter for hvordan vi ser framtida, og som er avgjørende for hvordan kommuneplanen utformes. - Skal sikre at kommuneplanen svarer på de utfordringer politikerne ser på som viktige og at planen i sum gir uttrykk for den overordnede politikk Rana kommune vil legge til grunn. 11

14 Befolkningsutvikling og struktur - Folketallet er i Rana idag om lag 1100 færre enn for 30 år siden. Den gang var Rana en av de kommunene i landet som hadde den yngste befolkninga. - Fødselsoverskuddet er stadig synkende og sårbarheten i forhold til flyttebevegelser øker. Synkende elevtall 0-12 år etter hvert. - En økende andel eldre vil stille særlige krav til kommunens pleie og omsorgstjenester. En del av veksten kan ivaretas ved interne omprioriteringer mellom skole og omsorg. - Økende andel i yrkesaktiv alder tilsier behov for nye arbeidsplasser for å opprettholde dagens folketall. Visjon om vekst tilsier behov for en sterk vekst i sysselsettinga. - Deler av næringslivet vil ha behov for å rekruttere nye medarbeidere etter hvert som store kull går over i pensjonistenes rekker. o Oppmerksomhet i perioden rettes mot Analyse av situasjonen befolknings- og næringsmessig. Utvikling av strategier og tiltak som kan bidra til vekst og tilflytting/tilbakeflytting - vi må gjøre oss attraktive for ungdommen og åpne for bosetting av flere flyktninger Sikring av kvalitet og omfang av tjenestetilbudet - Kommunen bruker innenfor flere tjenesteområder større ressurser enn mange sammenlignbare kommuner. Behovet for økt handlingsrom til strategiske investeringer tilsier at effektivisering av tjenesteproduksjonen må ha et hovedfokus. - Tilrettelegging for barnefamilier og ungdom anses som særlig viktig - Påvirke innbyggerne til selv å forberede sin alderdom - Behov for å utvikle tjenestetilbudet overfor de eldste eldre i befolkninga o Oppmerksomhet i perioden rettes mot: - Et systematisk utviklingsarbeid tuftet på et trepartssamarbeid som kjennetegnes av en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggerne merker en bedring. Prosessene forventes å bidra til at kommunens tjenesteproduksjon blir mest mulig kostnadseffektiv og leveres med riktig kvalitet. Det er samtidig et mål å redusere sykefraværet i Rana kommune. - Dette innebærer konkret å: 12

15 1. Videreutvikle kommunens styringssystemer med sikte på å få bedre resultatsindikatorer som en del av kommunens satsning på Balansert målstyring bla. ved å: i. etablere system for brukertilbakemeldinger på brukerrettede tjenester. ii. fortsette satsningen på måling av tjenestekvalitet gjennom deltakelse i kommunenettverkene og presentere verktøy for benchmarking (sammenligninger). iii. utarbeide system for aktivitetsbasert kostnadsoppfølging 2. Skille av forvaltning og drift Utrede konsekvensen av et funksjonelt skille av forvaltning og drift relatert til bygningsforvaltning. For de øvrige avdelinger utredes dette som en del av kommunens videre utviklingsarbeid. 3. Utrede alternativ modell for eiendomsforvaltning, heri kommunalt foretak med fokus på selvkost og vurdering av markedspris og gjengs husleie samt synliggjøring av kommunens formuesforvaltning. Demokratiutvikling o Et overordnet mål er å sikre og styrke lokaldemokratiet. Grunnlaget for folkestyret er at det er tydelige spilleregler for påvirkning og beslutning. Kvaliteten på demokratiet vurderes av mange ut fra evnen til å slippe til og hensynta de synspunkt som er i mindretall. o Stimulering av engasjement og mobilisering av innbyggerne er demokratiserende og gir lokalsamfunnet en positiv drivkraft. o Oppmerksomhet i perioden rettes mot: Rammebetingelser for deltakelse i folkevalgte organ Medvirknings- og påvirkningsretten til ulike grupper i befolkninga Barn og unges innflytelse i lag og foreninger i samfunnet Medvirknings- og påvirkningsmulighet for innbyggere med minioritetsspråklig bakgrunn Åpenhet og innsyn Å stimulere til etablering av nærmiljøutvalg i de ulike kretsene Økologisk bærekraft o Utviklingen i Rana settes inn i en global sammenheng og vurderes ut fra internasjonale forpliktelser og vår oppfatning av hva som gir bærekraft i egen kommune o Et overordnet mål er å overlate naturkvalitetene fra generasjon til generasjon uten at disse er forringet eller valgmulighetene er redusert. På noen områder vil det være behov for en snuoperasjon for å nå dette grunnleggende verdimålet 13

16 o At samfunnsutviklinga sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner o At aktivitetene i kommunen og våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt, slik at ressursforbruket og miljøbelastninga reduseres. o Oppmerksomhet i perioden rettes mot: Strategiplan for Rana kommunes interne LA21-virksomhet Sikre naturverdiene gjennom arealplanlegging på overordnet og detaljert nivå. Sikre biologisk mangfold gjennom arealplanlegging og god grønnstruktur Redusere energiforbruk og utslipp gjennom planlegging og prosjektrammer. Sosial- og kulturell bærekraft o En god samfunnsutvikling over tid forutsetter at innbyggerne gis like muligheter til å velge sine liv. Dette tilsier at spesielt barn og unges valg i minst mulig grad skal begrenses ut fra foresattes livssituasjon og egne ressurser. Siden målet er like muligheter, må det aksepteres at ulikt utgangspunkt tilsier ulik ressursinnsats. o Oppmerksomhet i perioden rettes mot: Sikre lik tilgang til samfunnet gjennom universiell utforming Sikre kulturarven gjennom vern og bruk Styrke folkehelsa ved å tilrettelegge for en fysisk aktiv befolkning Sikre gode bomiljø gjennom sosial boligbygging Utvikle mangfold i kulturlivet, som sikrer mulighet til deltakelse for alle Nærmiljøutvikling Økonomisk bærekraft o Bærekraft forutsetter langsiktighet, derfor er det avgjørende at dagens økonomiske disponeringer ikke reduserer muligheten morgendagens folkevalgte har til å sikre grunnleggende samfunnsverdier o All planlegging skal skje med utgangspunkt i at Ranas økonomiske handlefrihet på lang sikt ikke forandres i særlig grad. Eventuell ressursøkning ventes å knyttes til statlige reformer eller satsingsområder. o Oppmerksomhet i perioden rettes mot: Bedre utnyttelsen av eget inntektsgrunnlag Ikke øke lånegjelden pr. innbygger i perioden Vedlikeholde verdien av kommunens bygg og anlegg Styrke evnen til å møte uforutsette endringer. Mål om netto driftsresultat hvert år på 3 %. Skape næringsgrunnlag for framtidige velferdstjenester Samfunnssikkerhet o Kommunen har to sentrale oppgaver for å utvikle et sikkert samfunn 14

17 Arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå, samt konsekvenser av slike hendelser Håndtere uønskede hendelser og kriser/krig for i størst mulig grad redusere konsekvensene av disse. o Oppmerksomhet i perioden rettes mot: Planlagt beredskap mot de mest aktuelle kriser og uønskede hendelser via et eget planverk. Nødvendige beredskapsmessige hensyn ved all kommunal planlegging, utbygging og drift. Risikoreduserende tiltak mot miljøskader skal prioriteres. Raskt kunne iverksette tiltak når en krise har oppstått 5. FRAMTIDSPERSPEKTIV OG VISJON Visjonen for Rana FRODIGE RANA - MOTOR FOR REGIONAL VEKST OG UTVIKLING Rana skal bli et sted preget av nyskaping, vekst og utvikling. Det skal det legges opp til en politikk for nærings- og samfunnsutvikling som gir flere arbeidsplasser og et økt antall innbyggere visjonen er 5000 flere innbyggere i løpet av de nærmeste 20 år. Rana skal bli et attraktivt og akseptert regionsenter som bidrar til en positiv utvikling på N- Helgeland vekst i regionen styrker Rana som senter. Utvikle det gjensidige samspill. Mennesket og dets forhold til miljøet skal stå i sentrum i en bærekraftig utvikling. Det skal tilrettelegges for mangfoldig kulturell virksomhet og opplevelser som styrker samhold og fellesskap på en inkluderende og positiv måte. Kunnskap om lokalhistorie og ivaretakelse av kulturminner skal gi identitet og tilhørighet. Befolkningen skal føle seg trygge, de skal trives og det skal være gode muligheter for livslang læring. Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Rana skal fremstå som et moderne, trivelig og attraktivt flerkulturelt samfunn. Innbyggerne skal ha tillit til servicevennlige Rana kommune som tjenesteprodusent, samfunnsutvikler og forvalter av et åpent, levende og engasjerende lokaldemokrati. Brukere av kommunale tjenester skal vite hva som kan forventes av omfang, kvalitet og innhold. Rana kommune skal med effektiv ressursanvendelse produsere og levere gode tjenestetilbud, og være konkurransedyktig i produksjon av offentlige tjenester. 15

18 Visjonen for byen Mo i Rana Visjon: Mo i Rana - byen du blir glad i Begrepet glad i kan gi to betydninger - man blir glad og man blir glad i glade ranværinger i løpet av 20 år Et av 3 store regionsenter i Nord- Norge Nord-Norges 3. største by Identitet Polarsirkelbyen - stedstilhørighet og produkt Regionsenter - angir størrelse og betydning Herunder gis det romslighet til å velge hvilke identiteter som passer den enkelte: Idrett, friluft, motor, kultur, teknologi-industri. Vårt verdigrunnlag baseres på begrepene: Rana - Raus og Romslig Glad i er et positivt ladet begrep som gir mulighet for å trigge, skape aktiviteter og innhold som bygger opp under visjonen Utfordring: Å profilere og markedsføre Mo i Rana som by urbane kvaliteter lite kjent. Følgende virkemidler må vurderes: Fra landkommune til bykommune endring av kommunenummer (1806)? Fra kommunestyre til bystyre? Er vår logo/vårt kommunevåpen dekkende? (gulfargen mineraler/bergverk og grønnfargen skog/frodige daler) Verdigrunnlag Rana kommunes virksomhet skal bygge på verdier, holdninger og atferd som bidrar til et godt arbeidsmiljø, god samhandling og kommunikasjon. Det skal være verdier som fremmer trygghet, trivsel og læring. Slike verdier er blant annet: åpenhet, imøtekommenhet, ærlighet, sannhet, ansvarlighet, lojalitet, vennlighet og toleranse. Rana kommune skal sette innbyggerne i sentrum, og de skal behandles skikkelig og likeverdig. Utgangspunkt for omsorgsarbeid skal være å gi hjelp til selvhjelp så langt dette er mulig. På den måten skal vi fremme menneskeverd med selvstendighet, selvrespekt og frihet til å foreta egne valg. 6. FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Kommunesektoren har store utfordringer i forhold til stigende etterspørsel og økte krav til gode og individuelt rettede tjenester. Etterspørselen etter mange kommunale tjenester er større enn tilbudet. Stadig flere oppgaver blir også pålagt kommunesektoren for eksempel gjennom rettighetslovgivning uten at ressurstilgangen blir endret tilsvarende. Kommunen må også håndtere et økonomisk etterslep etter reformer som ikkje har vært tilstrekkelig finansiert fra statlig hold. Resultatet av økt aktivitet uten tilsvarende økning i ressurstilgangen er at kommuen går med underskudd og at det ikke er midler igjen på disposisjonsfond.. Dette fører igjen til en begrenset evne til å møte framtidige endringar i inntektsnivået. De økte overføringane i

19 har bidratt til bedre balanse mellom inntekter og utgifter, men vi har fortsatt et omstillingsbehov for å sikre et nødvendig handlingsrom. Begrunnelsen for dette er behovet for å fiansiere investeringar, møte uforutsette utgifter og bedre mulighetene for å drive utviklingsarbeid og strategisk virksomhet. Utfordringer Sammenheng økonomi og befolkningsstruktur reduksjon rammetilskudd - Synkende elevtall - Økende andel eldre Dagens prioriteringer innenfor tjenesteutvikling - Prioriteringer og trender - Forholdet drift og investeringer - Balansere mellom tjenester og samfunnsutvikling Strategier Bedre utnyttelse av eget inntektsgrunnlag Ikke økt lånegjeld pr. innbygger i perioden Vedlikeholde verdien av kommunens bygg og anlegg Styrke evnen til å møte uforutsette endringer. Mål om netto driftsresultat hvert år på 3 %. Skape næringsgrunnlag for framtidige velferdstjenester 7. INNSATSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Ståsted N-Helgelandsregionen har i dag vel innbyggere, fordelt på 6 kommuner. Bosettingen har vært stabil med en svak oppadgående tendens på 1990-tallet og vekst fram til Det har foregått en forskyvning mellom aldersgrupper, særlig gjelder dette aldersgruppen år, som har vist betydelig nedgang Alle kommunene opplever synkende fødselstall og en økende andel eldre. SSB s prognose framover viser at denne forskyvningen fortsetter med synkende fødselstall som resultat gitt at ikke innflyttingen øker. Totalt ventes befolkningen i regionen å øke, men omfordelingen mellom kommunene forventes å fortsette med samme trend. Hvis SSB s prognose slår inn, vil Rana kommune ha et folketall i 2020 på Kommunen ønsker i sitt planarbeid å legge ambisjonsnivået høyere enn dette og legger inn forutsetninger om økt tilflytting av personer i aldergeuppa år. Mo i Rana er en så stor by at den har markedsgrunnlag for spesialiserte tjenester og det er forventninger at dette skal bidra til framtidig vekst. Strategiske overordnede mål: o Det skal langsiktig legges til rette for en vekst i befolkninga opp til i løpet av de nærmeste 20 år. o Tilrettelegge for å tiltrekke seg og beholde unge i etableringsfasen, og med høy kompetanse 17

20 o skape en levende kommune med større mangfold og positiv identitet o skape mer estetiske bymiljø som bedre profilerer byen og kommunens fortrinn o involvere og ansvarliggjøre gjennom dialoger og prosesser internt og eksternt o skape ny virksomhet med utgangspunkt i et samspill mellom næring, kultur og utdanning o ivareta og utvikle Ranas fortrinn innenfor kulturarv og samtidskultur o Styrke nyetablering av kunnskapsbasert næringsvirksomhet o Finne nye former for samspill mellom kultur og næring o Styrke Ranasamfunnets profil og identitet Strategiske grep: o Utvikle og gjennomføre strategier innenfor områder som: o Samfunnsutvikling o Miljø og bærekraft o Næringsutvikling o Nyskaping o Kunnskap o Tjenester og livskvalitet o Mo i Rana som regionsenter o By- og bydelsutvikling o Infrastruktur o Organisasjon og ledelse 8. STRATEGIER FOR SAMFUNNSUTVIKLING Ståsted En samfunnsaktiv kommune er en kommune som bruker sin mulighet til å drive lokal samfunnsutvikling med hele lokalsamfunnet som oppdragsgiver og partner. Alle kommuner er i prinsippet samfunnsaktive, men engasjementet i forhold til å drive aktiv samfunnsutvikling varierer. Begrepet er valgt for å markere at et bevisst og gjennomgående samfunnsperspektiv ikke er noen selvfølge i praksis, verken som tjenesteprodusent og lovforvalter eller som ansvarlig for plan- og utviklingsoppgaver. En offensiv samfunnsutviklerrolle dreier seg først og fremst om å utvikle helhetlig og langsiktige strategier for kommunesamfunnet. Dette gjøres ut fra de mulighetene som kommunen selv definerer med sikte på å være i forkant av problemer som kan oppstå. I denne rollen vil det i praksis være forskjeller mellom kommuner som i hovedsak knytter utviklingsarbeidet til kommuneplanarbeidet og de som arbeider mer nettverksorientert med samarbeidspartnere. Det er også forskjeller på i hvilken grad en prøver å integrere utviklingsarbeid og tjenesteyting. Rana kommune forutsetter at en skal være nettverksorientert når en skal gå fra plan til handling. Dialog og partnerskap ses på som viktige metoder/verktøy. 18