LOs organisasjonsprogram

Transkript

1 LOs organisasjonsprogram

2 LOs organisasjonsprogram Innhold 1. Hvorfor organisasjonsprogram? 2. Arbeidsmarked og fagbevegelse. Internasjonale tendenser Europa Norden Norge 3. Organisatorisk status Positiv medlemsutvikling, men svekket organisasjonsgrad 4. Rekrutteringsutfordringer og prioriteringer Offentlig sektor Staten Kommunene Spekter Privat tjenesteytende sektor Industri, bygg og anlegg Arbeidstakere med høyere utdanning Framvoksende yrkesgrupper og yrkesidentitet Arbeid er nøkkelen til integrering Innleie Medlemsbevegelser, gjennomstrømning og medlemsservice LOs ungdomsarbeid Lærlinger Elever Studenter Samarbeid med arbeiderbevegelsens ungdomsorganisasjoner Tillitsvalgtes utfordringer Tillitsvalgtskolering AOF Kompetansetillitsvalgte Sørmarka Pensjonister LOfavør. Trygghet i privatlivet

3 5. LOs lokale og regionale arbeid LOs distriktskontorer Lokalorganisasjonene Fylkeskonferansene 6. Framtida skaper vi nå. Organisasjonsutvikling 1. Hvorfor organisasjonsprogram? Landsorganisasjonen i Norges (LOs) organisasjonsprogram er et overordnet og retningsgivende dokument med fokus på tverrfaglige utfordringer og prioriteringer i rekrutterings- og organisasjonsarbeidet i LO og forbundene i kommende kongressperiode. LOs organisatoriske hovedmål er å styrke vår posisjon som den ledende arbeidstakerorganisasjonen i Norge. Dette er en forutsetning for at brede lønnstakergrupper kan oppnå en rimelig andel av verdiskapningen og at det føres en politikk for utjevning mellom gruppene i samfunnet. LO er bygget opp av landsomfattende fagforbund. LO skal arbeide for at forbundene blir ledet etter felles retningslinjer. I dette ligger det også et ansvar for samordning av felles prioriteringer og tiltak på det organisatoriske området. Forbundenes størrelse og struktur varierer. Men hovedgrunnlaget for forbundenes og LOs arbeid er tusener av lokale fagforeninger, klubber, avdelinger og ca tillitsvalgte. LO er også en del av den faglige og politiske arbeiderbevegelsen, sammen med en rekke andre organisasjoner. LO har et aktivt engasjement og eieransvar i Sørmarka Studie- og konferansesenter, Norsk Folkehjelp, Framfylkingen, Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole Ringsaker, Folkets Hus Landsforbund, Forskningsstiftelsen FAFO, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF). LO har også strategiske eierinteresser i Amedia, Sparebank1-gruppen og Sparebank1-Oslo og Akershus. LO har et formalisert fagligpolitisk samarbeid med Arbeiderpartiet. LO samarbeider også med AUF og har ulike former for kontakt og samarbeid med arbeiderbevegelsen for øvrig samt andre faglige hovedorganisasjoner. I noen sammenhenger samarbeider vi med alliansepartnere utenfor arbeiderbevegelsen, når det er hensiktsmessig. Det er summen av vårt arbeid med forhandlinger, vårt samfunnspolitiske engasjement og vårt organisasjonsarbeid som gjør LO i stand til å øve innflytelse for medlemmene. LO ønsker likestilling mellom kjønnene og vil ha dette perspektivet som en grunnleggende premiss i alt vårt arbeid.

4 Med bakgrunn i organisasjonsprogrammet utarbeider LO årlige handlingsplaner og budsjett som konkretiserer prioriteringer og tiltak for det enkelte år. Tilsvarende gir programmet et grunnlag det enkelte forbund for sine organisatoriske prioriteringer. 2. Arbeidsmarked og fagbevegelse. Internasjonale tendenser Europa Arbeidsmarkedet i Europa preges av økonomisk stagnasjon, massearbeidsløshet og at verdiskapningen mest kommer eierne til gode. Den økonomiske krisen gjør situasjonen for europeisk fagbevegelse svært krevende. Lønnsmottakere flest opplever press mot lønninger og nedskjæring på sosiale ytelser. Dette bidrar til en voksende underklasse av arbeidere i Europa. I ganske mange europeiske land er arbeiderne dekket av tariffavtale. Men organisasjonsgraden 1 er gjennomgående mye svakere. Dermed får man ikke den brede legitimitet som fagbevegelsen, særlig i Norden, har opparbeidet. Organisasjonsgraden i Europa har i gjennomsnitt gått ned ca. 5 prosentenheter fra 2000 til Dette er tankevekkende for europeisk fagbevegelse. For vår del er dette en spore til innsats for å videreutvikle den posisjon vi har bygget opp ved ytterligere å styrke organisasjonsgraden.. Organisasjonsgrader i pst 2010 Utvikling i pst (2010) Overenskomstdekning i pst 2007 Finland Sverige Danmark Kypros Norge Belgia Malta Luxemburg Italia Andelen fagorganiserte i prosent av totalt antall sysselsatte.

5 Irland Romania 33 Slovenia Østerrike UK Hellas Nederland Bulgaria Tyskland Portugal Tsjekkia Ungarn Slovakia Spania Polen Latvia Estland Litauen 9 12 Frankrike EU i snitt 23-5 Kilder: ETUI 2012 OECD 2012 Rapport fra utvalget om Social dumping. Dansk LO februar 2011 Norden De nordiske landene klarer seg gjennomgående noe bedre i den internasjonale økonomiske krisa enn hva tilfellet er i Europa for øvrig, men arbeidsløsheten har tiltatt hos våre naboer. I alle nordiske land har antall

6 industriarbeidsplasser sunket, mens det er jobbtilvekst for personell med lav formell kompetanse i områder hvor det er en lav grad av fagorganisering. Disse jobbene besettes i stor grad av arbeidsinnvandrere. I Norden har organisasjonsgraden på arbeidstakersiden lenge vært høyest i verden. Dette er fortsatt tilfellet selv om organisasjonsgraden har sunket merkbart i Danmark, Finland og Sverige i perioden Norge har tradisjonelt ligget lavere enn de øvrige nordiske, men har hatt en mer stabil grad av fagorganisering på 2000-tallet. Forskjellen mellom Norge og de øvrige nordiske landene, med hensyn til organisasjonsgrad, har med spesielle forhold å gjøre. I Finland, Sverige og Danmark har fagbevegelsen ansvar for driften av arbeidsledighetskasser (a-kasser) 3. Dette har medført økt organisasjonsgrad. I Sverige har myndighetene forverret vilkårene for medlemskap i a-kassen. Konsekvensen har blitt at de som tjener mye har fått mindre i avgift og de som tjener minst har fått størst avgiftsøkning. Mange arbeidstakere har derfor valgt medlemskap i a-kassen på bekostning av medlemskap i fagbevegelsen. I Finland og Danmark er det utviklet nye typer a-kasser som konkurrerer på pris. Dette har bidratt til at organisasjonsgraden har gått ned også i disse landene. I Norge har ikke fagbevegelsen ansvar for a-kasser og blir dermed ikke organisatorisk berørt av slike forhold. En annen faktor har med organisasjonsstrategi og utdanningsnivå å gjøre. I de øvrige nordiske land spiller utdanningsnivå en rolle for fordelingen mellom hovedorganisasjonene. Det eksisterer en form for fordeling av medlemmer mellom hovedorganisasjonene om hvilke grupper som hører til i den enkelte hovedorganisasjon. I praksis innebærer dette at arbeidstakere med høyere utdanning blir organisert utenfor LO-områdene i våre naboland. I Norge betyr ikke utdanningsnivå så mye, fordi vi ikke har noen slik fordeling. Felles for LOene i de nordiske land er at de har tapt terreng i forhold til konkurrerende hovedorganisasjoner. I Finland og Sverige har særlig akademikerne vunnet terreng. I Danmark har alle tapt noe, men LO mest. I Norge har utviklingen vært ganske stabil. Tross dette er våre nordiske naboland og søsterorganisasjoner fortsatt verdensledende. Norge og norsk LO er en like suveren ener blant fagbevegelser som ikke har ansvar for a- kasser. 4 Yrkesaktive medlemmer i 1000, unntatt selvstendig næringsdrivende, studenter og pensjonister. For Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert 2 OECD En slik ordning finnes også i Belgia, hvor organisasjonsgraden også er høy. 4 Med et unntak for Kypros, hvor den samlede befolkningen er mindre en norsk LO s medlemstall og således ikke naturlig å sammenligne med.

7 Danmark1 LO (1.1 året etter) FTF AC Ideologisk alternative Frittstående forøvrig Totalt Lønnstakere og arbeidsledige Finland2 SAK AKAVA STTK Lønnstakere og arbeidsledige Norge LO AF YS Unio Akademikerne Frittstående Lønnstakere Sverige LO TCO SACO Frittstående Lønnstakere og

8 arbeidsledige og 1994 i stedet for 1985 og i stedet for 1995 Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25Danmark 2011:FAOS Norge Det norske arbeidsmarkedet skiller seg fra det europeiske, dels også fra det nordiske. Vi har høyere yrkesdeltakelse, sterkere lønnsvekst og bedre fordeling enn praktisk talt alle andre land. Det er mye mer vanlig at folk trives på jobb enn at de mistrives. Vi har et velfungerende trepartssamarbeid og LOs innflytelse er betydelig. Dette gir oss et meget godt utgangspunkt. Samtidig har vi også klare utfordringer. I deler av arbeidsmarkedet finner vi underbetaling, sosial dumping, midlertidige arbeidsavtaler og innleid arbeidskraft. Innvandrere er mye utsatt for slike forhold. Vi opplever en økende grad av langtidssykefravær og utstøting i flere sektorer. Mange ønsker full jobb, men får bare deltid. Slike forhold undergraver det organiserte arbeidsliv, som betyr så mye for å kunne leve trygge og verdige liv. Det pågår også en endring i samfunnet, hvor etterspørselen etter tjenester øker i takt med økende materiell velstand. Slike forhold gjør det mer krevende å organisere. Forskning 5 underbygger at et velorganisert arbeidsliv ikke bare bidrar til utjevning, men også til omstilling og produktivitet. Derfor er det så viktig at norsk fagbevegelse klarer å styrke sin stilling i arbeidsmarkedet. 3. Organisatorisk status Positiv medlemsutvikling, men svekket organisasjonsgrad LOs 22 medlemsforbund hadde ved utgangen av 2012, totalt medlemmer 6. Av disse er 51,5 prosent kvinner og 48,5 prosent menn. I kongressperioden har vi hatt en netto økning i medlemstallet på Tabell 1 viser medlemsutviklingen i LO og de andre hovedorganisasjonene. 5 NOU 2009:10 Fordelingsutvalget, vedlegg 3, Bjørnstad. R (2005) Institutions. Markets and unemploymentunderstanding unemployment in the modern economy. Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO. 6 Disse tallene viser samlet medlemsmengde, og omfatter både yrkesaktive, pensjonister og studenter. 7 Fra 2 kvartal 2009 til per 4 kvartal 2012.

9 LO YS Unio AF Akademikerne Frittstående SUM Tabell 1. Hovedorganisasjonenes samlede medlemstall Kilde: Fafo/SSB Det beste uttrykket for stillingen i arbeidsmarkedet får vi ved å se på utviklingen blant de som er yrkesaktive. Utviklingen har her vært relativt stabil over lengre tid. Når sysselsettingen øker sterkt innebærer dette at organisasjonsgraden (antall organiserte i prosent av antall yrkesaktive) svekkes. Andelen organiserte falt sterkt etter Fra 2000 har fallet bremset opp, men det er fortsatt en viss svekkelse. Når medlemstallene går markant oppover og vi fortsatt registrerer en liten nedgang i organisasjonsgraden, har det åpenbart sammenheng med den sterke sysselsettingsveksten. Fra 2004 til 2011 har vi fått over flere arbeidsplasser i Norge. Med åpningen av et større europeisk arbeidsmarked i 2004, fikk vi en kraftig økning i arbeidsinnvandringen. Innvandrerne står for om lag 60 prosent av sysselsettingsveksten etter den tid. Samlet LO Andre ,2 28,6 24, ,9 27,7 25, ,4 26,7 24, ,0 26,6 25, ,1 26,5 25, ,8 26,2 25,6

10 4. Rekrutteringsutfordringer og prioriteringer Det finnes uorganiserte i alle bransjer og yrker, selv om omfanget varierer. Det er forskjellige grunner til at folk ikke er organisert. Det er viktig å ha bevissthet om dette, slik at rekrutteringsarbeidet stadig kan forbedres. LO vil understøtte forbundenes rekrutteringsstrategier og sammen med forbundene videreutvikle det tverrfaglige rekrutteringsarbeidet. Spesiell fokus må rettes inn på områder med lav organisasjonsgrad og der hvor LO står svakt. Uorganiserte i bedrifter med tariffavtale og tillitsvalgte representerer et stort potensial. Koordineringsutvalget for verving og medlemsservice, organisasjonskonferanser med mer, er fora for erfaringsutveksling og felles planlegging mellom forbundene og LO. Uorganiserte arbeidstakere etter bransje per Fast ansatte, elever, studenter og andre som ikke regner seg som hovedsakelig yrkesaktive er ikke tatt med. Anslag for antall personer AKU 2012 Alle yrker I alt Industri, olje og bergverk Bygg og anlegg, el og kraft Varehandel Hotell og restaurantdrift Transport og lagring Forretningsmessig tjenesteyting* Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, finansiell tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon Helse, sosiale tjenester og undervisning i privat regi Kommunal sektor Statlig sektor Annet N *Renholdstjenester, vakttjenester, utleie av arbeidskraft med mer. Kilde: Fafo 2013 Organisasjonsgrad i alt, og fordelt på LO og andre organisasjoner er anslag foreløpige tall (april 2012) Kilde: Nergaard.K:Fafo

11 Samlet LO Andre ,2 28,6 24, ,9 27,7 25, ,4 26,7 24, ,0 26,6 25, ,1 26,5 25, ,6 26,2 25, ,6 26,1 25,5 26,1 LO YS 48,4 5 9,9 4 6,5 FS Unio Akademikerne Ikke organiserte LO- forbundene har vel halvdelen av de organiserte yrkesaktive (50,7 prosent per 2012) Offentlig sektor Offentlig sektor representerer ca. 30 prosent av sysselsettingen i Norge. Offentlig sektor ivaretar viktige samfunnsoppgaver og bidrar til verdiskapningen som velferdsprodusent. Innenfor offentlig sektor er organisasjonsgraden høy og LO organiserer flest, men de øvrige hovedorganisasjonene vokser litt raskere enn LO, samlet sett. I offentlig sektor er organisasjonsgraden hos arbeidstakere med høyere utdanning markant større enn arbeidstakere med lavere formell kompetanse. 9 Flere LO-forbund har medlemmer både i stat, kommune og Spekterområdet. Staten Det statlige tariffområdet kjennetegnes av høyt utdanningsnivå. Få stillinger blir utlyst uten krav til 3-årig høyskole eller universitetsutdanning.

12 Organisasjonsgraden i staten er høy, det er få uorganiserte arbeidstakere. LO gir den beste garantien for solidariske løsninger og har bred tillit fordi vi tar helhetsansvar og har samfunnspolitisk innflytelse. De yrkesfaglige aktiviteter er styrket de senere årene. Samtidig har vi utfordringer knyttet til rekruttering, siden en del våre konkurrenter hovedsakelig satser på å være rendyrkede profesjonsforbund. Det skaper identitet, men ikke nødvendigvis avgjørende innflytelse. Norges Offisersforbund, Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund, Fellesorganisasjonen med flere viser at det er mulig å lykkes med begge deler, selv om det krever mer. Det er viktig å jobbe bevisst for å styrke posisjonen i staten ved å bygge videre på gode tillitsvalgte, bred innflytelse og evne til å løfte mange grupper, slik Norsk Tjenestemannslag (NTL) gjør. Nøkkelen til framgang, både for profesjonsforbund og forbund som organiserer vertikalt, er å verve flere under utdanning og som nytilsatte. Jernbanesektoren er inne i en periode med gjenopprusting etter at den hadde fått et betydelig etterslep på vedlikehold med videre. Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund har tett opp mot 100 prosent organisering og framstår meget godt rustet til å bidra i den utvikling som skal skje framover. Kommunene I kommunesektoren står LO og forbundene sterkt. Noe av forklaringen skyldes utbyggingen av velferd, med økt sysselsetting i kommunene. Men det er bare en del av forklaringen Fellesorganisasjonen (FO) har mangedoblet sitt medlemstall de siste 20 årene. Det har også å gjøre med en svært bevisst politikk for rekruttering av studenter. Fagforbundet har hatt en kraftig vekst de senere år og er LOs klart største forbund. I skolesektoren har vi ikke den ledende posisjonen, men Skolenes Landsforbund (SL) er i framgang. Dessuten har vi samhandlingsmuligheter mellom LO-forbundene i sektoren, som kan gi innflytelse. Høy prioritet på rekruttering og evnen til å kombinere felleskapsstyrke og yrkesidentitet har bidratt til framgangen. På lik linje med staten opplever kommunene økt bruk av private tjenester og virksomhetsoverdragelser til det private. Viktigheten av innflytelse og å kunne være en del av den medarbeiderinitierte omstilling i kommunene, gir et godt rekrutteringsgrunnlag. En utfordring i rekrutteringsarbeidet er utbredelsen av deltid, spesielt blant kvinner. Spekter Spekter har utgangspunkt i virksomheter som er blitt skilt ut fra staten og etablert som selskap, og organiserer hovedsakelig store og mellomstore virksomheter. Mange LO-forbund har medlemmer i Spekterområdet. LO står sterkt i flere av disse virksomhetene, men vi har, for eksempel i helseforetakene som er et tungt område, ikke en dominerende forhandlingsposisjon. Dette har også konsekvenser for vår innflytelse. LO må understøtte forbundenes strategier og sammen må vi jobbe langsiktig for å styrke vår posisjon. I dette området handler det både om å profilere vår satsing overfor arbeidstakere med høyere utdanning, slik Fagforbundet har demonstrert med sin verving av sykepleiere, og rekruttere flere av våre tradisjonelle medlemsgrupper, som renholdere med flere. Det er flere medlemsgrupper i Spekterområdet som kan komme bedre ut med LO-medlemskap. Privat tjenesteytende sektor

13 Privat tjenesteytende sektor sto i 2007 for 46 prosent av sysselsettingen og omlag 40 prosent av verdiskapningen. Sektoren favner mange og forskjellige bransjer og yrkesgrupper. Sektoren kan deles inn i tre hovedområder: Varehandel (detalj- og engroshandel) Reiseliv (hotell, restaurant og opplevelsesnæringer) Andre tjenester, herunder renhold, reiseliv, transport, IKT, kultur, idrett, velvære med flere. I det følgende omtales noen av disse områdene. Varehandelen sysselsetter personer. Kjønnsfordelingen er jevn selv om menn dominerer i engroshandelen og kvinner i detaljhandelen. Åpningstid, sikkerhet, lovgivning og kompetanse er sentrale tema. Endrede kundepreferanser, nye og avanserte logistikkløsninger, nye betalingsløsninger, sentralisering, kjededannelser økende grad av franchiseorganisering preger bransjen. Arbeidstakernes utfordring i varehandelen knytter seg til åpningstider og arbeidstid (nattarbeid), utstrakt deltidsarbeid, garantilønnsordninger, formalkompetanse versus realkompetanse og ulike driftsformer. Disse utfordringene blir særlig krevende når organisasjonsgraden er svak. Handel og Kontor har maktet å løfte lavtlønte grupper til nivåer som er utenkelig i andre land. Likevel er utfordringene så store at hele fagbevegelsen må stille seg bak et arbeid for å bedre organiseringen i servicesektoren. Reiselivssektoren sysselsetter ca personer. Sektoren omfatter blant annet overnatting, servering, reisearrangører, opplevelser, kultur og persontransport. I enkelte kommuner kan så mye som over 30 prosent arbeide innenfor reiseliv. Sektoren er preget av et stort innslag av deltid og sesongarbeid. Arbeid for å øke helårs arbeidsplasser vil være en sentral satsning. Organiseringen av sektoren medfører også tydelige utfordringer i arbeidet med å rekruttere nye medlemmer og ivareta eksisterende medlemmer. Renhold omfatter ca renholdere i Norge, de fleste i privat sektor. Her er organisasjonsgraden lav. Mange i renholdsbransjen har lav formell kompetanse. Mange har minoritetsbakgrunn. I tillegg finnes det en del useriøse arbeidsgivere som benytter seg av sosial dumping, svart arbeid og papirløse for å utføre arbeidet. Bransjen preges av høy turnover, mangel på tillitsvalgte og klubber. Den nye ordningen med regionale verneombud innen renhold kan bli et godt bidrag til å skape ryddigere forhold for bransjen. Å organisere innen renholdsbransjen er i mange tilfelle som å starte fagbevegelse fra grunnen av. Det er et viktig og ressurskrevende arbeid som særlig Norsk Arbeidsmannsforbund utfører her. Men også dette området må forstås som en felles oppgave for fagbevegelsen. Vaktsektoren er et voksende arbeidsmarked både i offentlig og privat sektor. Sektoren er kjennetegnet av høy organisasjonsgrad. Mye positivt har skjedd etter at man fikk innført fagbrev med eget lønnstillegg, egen vekterskole og godkjenningsordning for vektere. Det må imidlertid arbeides videre for å øke statusen til vekteryrket. Transportsektoren har også vært preget av store endringer gjennom mange år. Innenfor persontransport har anbud og liberalisering ført til færre og større selskap, konserndannelse, men en mer oppsplittet lokal struktur

14 ved at flere selskap har anbud innenfor samme region. Innen godstransport er det i dag noen få store nasjonale selskaper og flere store og små internasjonale aktører som dominerer innenfor terminal- og lagervirksomhet. I de største virksomhetene i transportsektoren er organisasjonsgraden høy. Den største utfordringen er at det innenfor veitransportsektoren finnes svært mange små, både nasjonale og internasjonale, virksomheter som opererer uten hensyn til etablerte standarder i Norge. Østeuropeiske vogntog med sommerdekk på norske vinterveier, illustrerer problemene. En annen utfordring er knyttet til at ansatte ofte arbeider alene og er svært mobile. Det gjør arbeidet med rekruttering krevende for Norsk Transportarbeiderforbund, som ofte må rekruttere på utradisjonelle arenaer som veikroer, ferger og så videre. Også i taxinæringen er organisasjonsgraden lav. IKT-bransjen har liten tradisjon for fagorganisering. En kartlegging fra EL & IT Forbundet viser at det er ca sysselsatte i bransjen, mens kun 10 prosent av disse er organisert. Potensialet er altså stort. Også i denne bransjen er spørsmål knyttet til identitet viktig. Trolig er det på dette punkt noe av nøkkelen til bredere organisering ligger. Kultur og idrett er også en voksende og mangfoldig sektor. Musikernes Fellesorganisasjon og Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon bidrar til den profesjonalisering man ser i disse områdene og forbundene vokser jevnt og trutt. Industri, bygg og anlegg Industrien og anleggssektoren har historisk vært preget av store virksomheter hvor LO- forbundene har hatt et godt fotfeste. På 1980 tallet kom en kraftig nedgang i industrien, med tap av arbeidsplasser. Utviklingen har siden vært preget av store omstillingsprosesser og fornyelse. Vi har en meget effektiv og i stor grad høyteknologibasert industri med mange små og mellomstore virksomheter. Det har vært mye utskilling av virksomhet og utfordringene med sosial dumping har blitt stadig større. Forbundene har maktet å omstille seg uten å tape posisjon i forhold til konkurrentene. I dag har for eksempel Fellesforbundet tariffavtaler i over virksomheter med fem eller færre ansatte. Den økende andelen mindre virksomheter gir utfordringer i forhold til organisering og skolering. Det er et reelt problem at mange av virkemidlene som forbundene og LO har fått politisk gjennomslag for, for eksempel i kampen mot sosial dumping, i liten grad blir brukt av tillitsvalgte lokalt. Dette er en utfordring som gjelder alle bransjer. Bygg- og anleggsbransjen er sårbar for konjunktursvingninger. I de siste årene har det vært høy aktivitet. Med unntak av en kort nedgangsperiode etter finanskrisa høsten 2008, har aktiviteten i byggebransjen vært jevnt voksende de siste 15 årene. De fleste bedriftene er enfaglige og innrettet mot et lokalt marked. 90 prosent av bedriftene har under 10 ansatte, men til sammen arbeider bare 40 prosent i disse bedriftene. Faktisk arbeider det flere i bedrifter med over 20 ansatte (43 prosent). Selv om mange bedrifter tilhører riksdekkende konsern eller kjeder, er rekruttering og organisasjonsutvikling utfordrende i en slik fragmentert bransje. Alt for mange små bedrifter er uten tariffavtale. For å løse ut det store rekrutteringspotensialet trengs systematisk oppfølging av klubbene samt at tillitsvalgtsamarbeidet innen konsernene styrkes. Det er en generell utfordring i industri, bygg og anlegg å styrke rekrutteringen på funksjonærsiden.

15 I deler av industrien og bygg- og anleggsbransjen er det en sterk tilstrømning av arbeidsinnvandrere og utstrakt bruk av innleid arbeidskraft. Dette gir en utfordrende situasjon med tanke på organisering og rekruttering. Arbeidstakere med høyere utdanning Arbeidstakere med høyere utdanning er en voksende gruppe. Over tid har det blitt langt flere med høyere utdanning i arbeidslivet. Antall lønnstakere med høyere utdanning har økt med fra 1978 til i dag. 37 prosent av alle lønnstakere har fullført en form for høyere utdanning. 10 Nærmere arbeidstakere i Norge har høyere utdanning og ifølge framskrivninger vil dette tallet fortsette å stige. Arbeidsstyrken med utdanning fra universitet og høyskole er anslått å vokse med ca personer fra 2004 til Kort høyere utdanning er utdanning med inntil fire års varighet på universitets- og høgskolenivå. Lang høyere utdanning er utdanning med en varighet på mer enn fire år. Organisasjonsgraden er tradisjonelt høyere blant disse gruppene og de organiserer seg tidlig, mange i studietiden og i sin første jobb. LO når ut til disse gruppene i en viss grad men har stort potensial til å være et synligere og tydeligere alternativ. Derfor vil LO i samarbeid med forbundene i løpet av kongressperioden gjøre seg synlig på alle landets høyskoler og universitet. LO må ha en langsiktig intensjon om å bli størst innen alle bransjer og sektorer og være det naturlige førstevalget for unge på vei ut i arbeidslivet. LO og forbundene har et eget utvalg for rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning. Her sitter representanter fra de forbund som har medlemmer i målgruppen. Det utarbeides en egen handlingsplan som evalueres årlig. Organisering - arbeidstakere med høyere utdanning AKU LO YS Unio 26 Akademikerne 8 16 Frittstående Uorganisert Framvoksende yrkesgrupper og yrkesidentitet Innenfor alle sektorer finner vi enkeltgrupper av arbeidstakere som har en sterk og klar yrkesidentitet. Yrkestilhørighet og yrkesfellesskap er ofte mer avgjørende for arbeidstakernes valg av organisasjon, enn

16 konkrete lønns- og arbeidsforhold. Dette forteller oss noe vesentlig om identitet, som vi må legge vekt på i vår egen organisasjonsutvikling og vårt rekrutteringsarbeidet. LO Finans 12, som er en samarbeidsplattform for LO-forbund med medlemmer i finansbransjen, ble etablert for å gi forbundene en tydeligere identitetsmarkør og et bedre fotfeste i finanssektoren. LO Finans samarbeider om et felles blad for medlemmene, samarbeider i lønnsforhandlinger og arrangerer felles konferanser. Initiativet har bidratt bedre synliggjøring av de LO-organiserte i finansbransjen. Sju forbund 13 har gjort et utredningsarbeid som har som mål å etablere LO Ingeniør. Dette for å nå ut til en voksende yrkesgruppe og danne en plattform for samarbeid på tvers av forbund. LO Ingeniør gjennomføres som et 2-3-årig prøveprosjekt og evalueres i løpet av kongressperioden Enkelte grupper finner ikke umiddelbart en naturlig plass i dagens organisasjonsmønster i LO-familien. Det gjelder for eksempel ca selvstendig næringsdrivende som jobber for egen regning og risiko. Det er ulike motivasjoner for å velge en karriere som selvstendig. En del jobber selvstendig mesteparten av yrkeskarrieren, mens mange også går tilbake til faste stillinger, eller veksler mellom disse posisjonene. Skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende er ikke så tydelig som før. LO kan ikke tilby selvstendige tariffavtale og spesielt ikke i tilfeller hvor de har egne ansatte. 14 Derimot viser erfaring fra de forbundene i LO som allerede har en del selvstendige som medlemmer, at ulike typer medlemsbistand er verdifull for dem, selv om innholdet er mer begrenset enn hva som er vanlig i fagbevegelsen. I dag er det særlig Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) og Norsk Manuellterapeutforening (NMF) som har erfaring med selvstendig næringsdrivende som medlemmer. Denne erfaringen man kan man bygge videre på. Det skjer kontinuerlig endringer i organisasjonsmarkedet. Generelt har vi et godt utgangspunkt for å møte alle disse endringene. Ingen kan konkurrere med LOs innflytelse. LO har en åpen og fleksibel holdning til spørsmålet om organisering, også profesjonsorganisering. LO og forbundene blir vurdert som trygge og profesjonelle både for personer, grupper og forbund som ser etter nye organisatoriske løsninger. Arbeid er nøkkelen til integrering Gjennomgående har innvandrere en klart svakere posisjon i arbeidsmarkedet enn nordmenn. Å få arbeid er en avgjørende start, men utfordringene for innvandrere er ikke løst bare ved det. Innvandrere opplever oftere utestengning fra fellesskap med kollegaer, mobbing og usynliggjøring. De er tre ganger så ofte utsatt for ulykker. 15 Høyt utdannede innvandrere arbeider i yrker som ikke krever utdanning.diskrimineringen 16 av utenlandske arbeidssøkere er reell, og bunner i stor grad i usikkerhet og ensporede oppfatninger av hva og hvem innvandrere kan være. Å velge innvandrere som tillitsvalgte kan være et bidrag til bedre integrering. Innvandrere kan bidra til å styrke og vitalisere vårt organisatoriske arbeid. Våre rekrutteringsstrategier må ta høyde for at innvandrere er de som best kjenner innvandreres situasjon og derved har best forutsetning for å trekke flere innvandrere med i det faglige arbeidet. Det må derfor legges vekt på variert og strukturert jobbing med rekruttering av innvandrere.

17 Organisasjonsgraden blant innvandrere er om lag 15 prosent lavere, enn for arbeidstakerne generelt. 17 Dette kan blant annet forklares ved at de har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet, som for eksempel mer midlertidig ansettelser. Organisasjonsgraden blant minoritetskvinner fra ikke-vestlige land steg fra 36 prosent i 1996 til 41 prosent i Mange innvandrere organiserer seg, men få er aktive eller har tillitsverv. Fagbevegelsen har en stor utfordring både i forhold til å styrke innvandrernes posisjon på arbeidsmarkedet og å inkludere innvandrere i organisasjonsarbeidet. Samtidig er dette også en utfordring for innvandrerne selv. LO vil i samarbeid med forbundene legge til rette for rekruttering og skolering for fagorganiserte innvandrere både som arbeidstakere og tillitsvalgte og delta på aktuelle arenaer hvor innvandrere møtes. Tillitsvalgte bør få bedre kunnskap om diskriminering ved ansettelser og i arbeidslivet generelt. Antidiskrimineringsarbeidet bør derfor inn i egnede kurs i forbundene. Innleie Innenfor en rekke bransjer har det vært en rask vekst i bemanningsbransjen og bruken av innleid arbeidskraft. LO er opptatt av å bremse og reversere denne utviklingen for å sikre at hovedregelen forblir faste ansettelser. Gjennom de nye tariffbestemmelsene som kom inn i overenskomstene i privat sektor i 2012, kan innleide nå omfattes av samme overenskomst som er gjeldende i innleiebedriften. Det kan gi et bedre grunnlag for at tillitsvalgte i innleiebedriften kan drive et rekrutteringsarbeid. Bemanningsforetak kan bli bundet av flere overenskomster. For å bygge fungerende organisasjoner bør det legges til rette for LO-klubber i de bedriftene der dette er aktuelt. Fellesforbundet, som først fikk gjennomslag for det viktige prinsippet om likebehandling, spiller også en sentral rolle i arbeidet med å informere og skolere LO-fellesskapet i vårt felles utfordring knyttet til innleie. LO sentralt og i fylkene vil bidra til å samordne forbundenes arbeid med organisering i innleiebedriftene og tilrettelegge møter og konferanser for å utveksle erfaringer, slik at oppgaven med å sikre innleide vikarer samme lønn og arbeidsvilkår som de ansatte i disse bedriftene blir mest mulig effektiv. Medlemsbevegelser, gjennomstrømning og medlemsservice En felles utfordring for alle forbund er arbeidet med medlemsbevegelser. Dette handler i stor grad om medlemskapsendringer som frafall som følge av jobbskifte. Mange er ikke oppmerksomme på at de mister rettigheter og forsikringer i slike sammenhenger. Arbeidet med å begrense medlemslekkasje må ha høy prioritet. Tabellen kan illustrere denne utfordringen: Vi har et høyt antall tapte/slettede, som hovedsakelig er medlemskap som opphører i forbindelse med jobbskifte. Erfaring fra prosjekter i flere forbund viser at systematisk oppfølging av disse fører til at prosent av de tapte/slettede gjenoppretter sitt medlemskap. Arbeidet med service ovenfor medlemmene, som de opplever som enkle relevante og gode løsninger, vil bli vektlagt i perioden. Førstelinjetjenesten, det vil si medlemsavdelinger, servicetorg, resepsjoner og sentralbord som daglig tar imot henvendelser fra medlemmene har nøkkelposisjoner i denne sammenheng. LOs organisasjonsavdeling får mellom 7000 og slike henvendelser årlig. I tillegg kommer Sommerpatruljen og

18 sommerpatruljetelefonen. Hvor mange henvendelser som kommer til fagbevegelsen totalt sett finnes det ingen samlet oversikt over, men det er åpenbart store mengder. Disse henvendelsene viser at en betydelig del av rekrutteringen til fagbevegelsen er personer som selv tar initiativ til medlemskap. Å møte alle disse på en god måte, er et viktig bidrag til medlemsvekst. De som jobber med medlemsservice og medlemskartotek innehar mye realkompetanse. Det er av stor betydning at denne gruppen medarbeidere er godt skolert, trygge i jobben og har fullmakter. Det samme gjelder alle som utvikler medlemsportalene til forbundenes hjemmesider. Her kan medlemmene selv foreta endringer i medlemsstatus, som navn- og adresseendringer, kontingenttrekk, medlemsinformasjon, oppdatering av forsikringsstatus med mer. I dag løses dette på forskjellige måter og erfaringsutveksling mellom forbundene vil være en sentral oppgave for LO. Sammen med LOfavør vil en utvikle medlemsservicen slik at forbundene etter avtale kan få bistand til ringe medlemmer som har kommet på restanselisten for ubetalt kontingent. Enkle overføringsskjemaer for medlemskap mellom forbundene må videreutvikles. Kvaliteten på servicen påvirker medlemmer og potensielle medlemmers valg av organisasjon. Dette er bakgrunnen for at alle tiltak må innrettes slik at medlemmer ikke faller ut eller går til andre organisasjoner. Å intensivere samhandlingen mellom forbundene om medlemsbevegelse og medlemsservice vil være en vinnvinn situasjon for alle. I tillegg vet vi at fornøyde medlemmer også rekrutterer nye til organisasjonen. LO vil koordinere og tilrettelegge for møter for erfaringsutveksling, og bedre systemene for overføring av medlemmer mellom forbundene. LO vil også arbeide sammen med forbundene om utvikling av et enklere innmeldingssystem som knyttes opp mot forbundenes egne hjemmesider. LOs ungdomsarbeid LOs ungdomsarbeid har tre formål: Å ivareta unge medlemmers interesser i arbeidslivet ved å løfte saker som bidrar til bedre vilkår for ungdom, gjennomføre tiltak som rekrutterer og skolerer ungdom til engasjement i fagbevegelsen og gi unge grunnlag for å ta verv i egen organisasjon. Forbundenes ungdomsarbeid koordineres i LOs sentrale ungdomsutvalg og LOs ungdomsutvalg i hvert fylke. LOs ungdomsutvalg arbeider ut fra mandat og retningslinjer fastsatt av LOs sekretariat. Ungdomsarbeidsløsheten er skremmende høy i mange land. LO aksepterer ikke ungdomsarbeidsløshet og vil bidra til stor yrkesdeltakelse blant unge ved å jobbe fagligpolitisk for å sikre arbeidsplasser, styrke NAV og føre

19 en politikk for god utdanning. Skal LO og forbundene lykkes i dette arbeidet, må vi samtidig arbeide aktivt med rekruttering av ungdom og styrke den samlete innsatsen for arbeid til ungdom. En sterk fagbevegelse i framtida forutsetter seriøs og langsiktig satsing på organisering, skolering og gi ungdom muligheten til å bli valgt i egen organisasjon. Felles ungdomsskolering er vesentlig for rekruttering og skolering av medlemmer og framtidige tillitsvalgte og står derfor sentralt i LOs ungdomsarbeid. LO utvikler i samarbeid med forbundene og AOF en firetrinns felles ungdomsskolering. Ungdomsarbeidet vil i kongressperioden gjennom aktive tiltak fremme rekruttering av unge medlemmer og skape grunnlag for framtidige tillitsvalgte. Vi vil bidra til rekruttering som gjenspeiler Norges befolkning. LO er en flerkulturell organisasjon og det er viktig at aktiviteter og informasjonsmateriell i ungdomsarbeidet appellerer til alle unge medlemmer. Hovedavtalen LO NHO åpner for at det kan velges ungdomstillitsvalgte på arbeidsplassene. Dette bidrar til vitalisering av det lokale tillitsvalgtarbeidet og er kilde til framtidig rekruttering av tillitsvalgte til andre oppgaver i organisasjonen. Det er viktig at både rekrutteringen til ungdomstillitsvalgtrollen og oppfølging og skolering av de ungdomstillitsvalgte, prioriteres av forbundene. LO og forbundene vil derfor jobbe for at ungdomstillitsvalgte får plass i alle hovedavtaler LO er part i. LOs sommerpatrulje er LO og forbundenes årlige profilerings- og rekrutteringsaksjon. Patruljen er samtidig en viktig skoleringsarena for unge fagorganiserte og framtidige tillitsvalgte. Formålet er å øke oppslutningen om fagbevegelsen blant ungdom og bidra til at ungdom får en positiv opplevelse av arbeidslivet og kunnskap om av arbeidslivets regler. Det oppdages stadig lovbrudd hos mange arbeidsgivere. LOs sommerpatrulje har en viktig rolle å spille for å ivareta unge arbeidstakeres interesser. LO vil videreutvikle profilerings- og rekrutteringspotensialet til Sommerpatruljen. Forbundene har et særlig ansvar for å prioritere ressurser slik at patruljen sikres bred og solid deltakelse. Lærlinger Lærlingene er framtidens fagarbeidere. Det er til en hver tid ca lærlinger i arbeidslivet innenfor ca. 220 fag og yrker. Det er viktig å skape forståelse for at lærlinger er en del av det ordinære arbeidslivet og har behov for beskyttelse og det sosiale fellesskap medlemskapet gir. Både skoleinformasjon, lærlingpatruljer, kurs og konferanser gjennomføres i mange fylker. LO vil legge tilrette for satsning på rekruttering av lærlinger. Det skal videreutvikles informasjonsmateriell rettet mot både lærlinger og tillitsvalgte med informasjon om fagopplæring og viktigheten av å rekruttere lærlinger. Elever En viktig aktivitet i LOs ungdomsarbeid er skolebesøk på videregående skoler, hvor ungdom blir kjent med fagbevegelsens rolle og oppgaver. Dette kan i mange tilfelle være det eneste møte med fagbevegelsen som elever får i sin skoletid. Skolebesøk bidrar til økt rekruttering av framtidige lærlinger og ordinære medlemmer. LO og forbundene samarbeider lokalt om gjennomføring av besøk på videregående skoler.

20 Studenter Formålet med LOs student- og elevmedlemskap er å gi faglig bistand når de er i deltidsarbeid, og skape en tilhørighet til forbundet deres utdanning er rettet mot. Samtidig skal medlemskapet tilrettelegge for faglig skolering, slik at LO og forbundene kan rekruttere dyktige tillitsvalgte. Søkerandelen til høyere utdanning økte med 6.6 prosent mellom 2011 og 2012, og ¾ av arbeidstakere med høyere utdanning valgte sin arbeidstakerorganisasjon i studietiden 19. Studenter har ofte flere jobber samtidig, og mange arbeidsplasser er uten tillitsvalgte eller klubb. Samtidig er de den gruppen som oftest får jobb gjennom vikarbyrå 20. Disse forholdene sett i sammenheng med at studenter selv, vurderer terskelen for organisering som høy i sin deltidsjobb 21, gjør rekrutteringsarbeidet krevende for forbundene og LO. Dette tilsier en strategi der vi oppsøker utdanningsinstitusjonene, og arbeider solidarisk med rekruttering. LOs studentservice på fagskoler, høyskoler og universiteter gjør det mulig å samkjøre forbundenes aktiviteter. Både rekruttering, medlemsservice og informasjon må gjenspeile hovedårsakene til hvorfor studenter organiserer seg. Satsningen mot høyere utdanning bør reflekteres i den generelle tillitsvalgtskoleringen, og LOs og forbundenes ansatte bør ha gode kunnskaper om medlemskapets funksjon og innhold. For de forbundene som har en egen studentorganisering, er det naturlig at denne profileres gjennom studentmedlemskapet og LOs aktivitet. LO skal i den neste kongressperioden fortsette å være en tydelig politisk aktør i samfunnsdebatten, hvor studenters generelle livssituasjon og faglige utfordringer skal være sentrale. Å bygge videre på den troverdigheten LO har opparbeidet seg blant organiserte, så vel som potensielle studentmedlemmer 22 er viktig. LO vil derfor tilrettelegge for møteplasser hvor man setter studentpolitikk på dagsorden, for eksempel LOs studentpolitiske konferanse. Samtidig må det legges til rette for samarbeid og felles aktiviteter mellom LO og forbundene og studentorganisasjoner som Norsk Studentorganisasjon (NSO), Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) og Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) Samarbeid med arbeiderbevegelsens ungdomsorganisasjoner LOs ungdomsarbeid har tradisjonelt omfattet deltakelse på leirer, skoleringer og andre arrangementer i arbeiderbevegelsen. På denne måten bidrar en til å utvikle arbeiderbevegelsens kultur og politikk. LOs ungdomsarbeid vil i kongressperioden jobbe for et mer systematisk samarbeid med Norsk Folkehjelp, Framfylkingen, AOF, AUF, Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og FAFO for å styrke arbeiderbevegelsens ungdomsarbeid. Tillitsvalgtes utfordringer Tillitsvalgte i alle bransjer kan oppleve tøffe utfordringer. Samtidig har tillitsvalgte i noen sektorer knapphet på tid i forhold til å utføre oppgavene. Vår linje er at hovedavtalens bestemmelse om nødvendig tid til tillitsvalgtarbeid må etterleves. Det er viktig å ha mulighet til å få mange med, slik at klubbene er sterke og representative. Dette er også et pluss for samarbeidsforholdene i arbeidslivet og dermed virksomhetenes

21 resultater. Vi må skape større forståelse og aksept i arbeidslivet for at tid til tillitsvalgtarbeid respekteres både som en avtalefestet rett og som en positiv produktivitetsfaktor i et moderne arbeidsliv. I dag har LO og forbundene totalt sett ca tillitsvalgte. Dette er en reell oppgang sammenliknet med år tilbake. Tillitsvalgte bruker mest tid på saker som angår arbeidsmiljø og lite tid på verving av nye medlemmer. Det siste representerer en positiv utfordring som må vies mye oppmerksomhet framover. Kilde: Fafo-rapport 2012: 40 Tillitsvalgtes hverdag Tillitsvalgtskolering Kurs og skolering skal gi tillitsvalgte nødvendige kunnskaper, ferdigheter og trygghet til å utføre oppgavene sine. De tillitsvalgte gjør en jobb for medlemmene og mange sier at de lærer mye av vervet. Samtidig nøler mange med å ta verv fordi de er engstelige for at de ikke kan nok. Tilbud om tillitsvalgtskolering hjelper nye tillitsvalgte i deres arbeid og gir mer erfarne tillitsvalgte faglig videreutvikling. Hovedregelen er at forbundene tar hånd om den forbundsvise skolering, mens AOF og LO tilrettelegger felles kurs som for eksempel toppskolering og felles ungdomskurs på regionalt og nasjonalt nivå. Den forbundsvise opplæringen er viktig for å bygge kompetanse og forbundsidentitet. De bidrar til læring i arbeidsfellesskap hvor problemstillinger og erfaringsbakgrunn er relativt likeartet. Disse kursene er nødvendig for å sikre skoleringstilbud til bredden av aktive medlemmer. Etter omleggingen av OU-fondet i privat sektor ( ) har det blitt flere deltakere på forbundskurs. I statlig og kommunal sektor er det også meget solid forbundsvis aktivitet. Fellesskoleringen er også betydelig utviklet, selv om omfanget av den kan og bør bli større. MoTo fellesskolering utgjorde kun 3,5 prosent av fondsmidlene i 2011 og det ble brukt 7,8 prosent totalt av fondsmidlene til toppskolering og MoTo kurs. Felleskurs bidrar til å utvikle felleskap i fagbevegelsen. Folk treffes på tvers av forbundsgrensene og lærer og inspirerer hverandre. Ideer utvikles lettere når folk med forskjellige erfaringer møtes. For å sikre ytterligere styrking av fellesskolering i kongressperioden må det etableres et forpliktende samarbeid for prioritering og koordinering mellom LO, AOF og forbundene. Tillitsvalgskoleringen bør fortsatt legge vekt på formidling av arbeiderbevegelsens historie. Arbeidet med å digitalisere gamle arbeiderfilmer er kommet ganske langt. I tida framover er det en oppgave å gjøre disse mer tilgjengelig på nye plattformer. LO, AOF og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek arbeider med å bygge opp en base med forelesere som kan formidle arbeiderbevegelsens historie. Det er økende etterspørsel etter denne type kunnskap i hele arbeiderbevegelsen. AOF

22 AOF må ha en sentral rolle i fellesskoleringen, men AOF kan ikke gjøre jobben alene. Forbundene må aktivt gå inn for at felleskurs kan gjennomføres. Såfremt det er hensiktsmessig bør AOF være den foretrukne leverandøren av kurs og konferanser til forbundene og LO. Det er ønskelig, og i samsvar med AOFs strategi, at AOFs lokalavdelinger tilrettelegger for fellesskolering lokalt. Det er en sterk sammenheng mellom AOF som opplæringspartner for medlems- og tillitsvalgtopplæring og AOFs store engasjement innenfor fag- og yrkesopplæring. Gjennom samspillet med fagbevegelsen lokalt, AOFs arbeid innen medlems- og tillitsvalgtskolering, kultur, og ikke minst engasjement i arbeid med grunnleggende ferdigheter, møter AOF mange av fagbevegelsens egne medlemmer som ikke nødvendigvis står først i køen og krever mer utdanning. AOF tilbyr fleksibel og tilpasset opplæring i tett samarbeid med arbeidslivet og har tilgang på en unik, men undervurdert læringsarena; arbeidsplassen. AOFs satsing i arbeidslivet går fra å skolere medlemmer, tillitsvalgte og verneombud for å styrke arbeidsplassdemokratiet, lære opp og sette i gang kompetansetillitsvalgte for å jobbe med LO-medlemmenes kompetansebehov i bedriften til å være en kompetansepartner og tilbyder av opplæring i basisferdigheter, teori til fagprøve og fagskoleutdanning i stadig flere fag. Denne satsingen gjøres i nær samarbeid med forbundene og kommer LOs medlemmer til gode. AOF er også arbeiderbevegelsens kulturorganisasjon og bidrar til å forvalte og utvikle arbeiderkultur. Arbeidsmiljø er et viktig område og tillitsvalgte bruker mye av sin tid på saker som angår arbeidsmiljø. Det bør legges til rette for en god samhandling mellom verneombud og tillitsvalgte, og relevante opplæringstiltak og møtefora for disse gruppene må vurderes. Kompetansetillitsvalgte LO fortsetter arbeidet med utbredelsen av kompetansetillitsvalgte for å oppnå mer demokratisk tilgang på livslang læring for alle. Arbeidet vil skje gjennom et nylig etablert prosjektsamarbeid med AOF som prosjektleder og med prosjektgruppe fra LO og forbundene. Siktemålet er å legge til rette for opplæring av kompetansetillitsvalgte og utvikle nettverk mellom kompetansetillitsvalgte, forbundene og AOF. Dialogen med eksterne samarbeidende organisasjoner og arbeidsgivere om forankring av rollen vil fortsette. Sørmarka Sørmarka er LOs kurs- og konferansesenter og betyr mye for kurs- og skoleringsvirksomheten i hele fag- og arbeiderbevegelsen. Det er gjennomført en rekke omstillinger på Sørmarka i de senere år. Bygningene og anlegget er opprustet. Driften er klart forbedret og Sørmarka framstår i dag som et meget bra sted for fagbevegelsens kurs- og konferanseaktiviteter. Grunnlaget for Sørmarkas eksistens er at vi bruker stedet. I samarbeid med AOF, forbundene og LO skal Sørmarka være bevegelsens foretrukne sted for å avvikle sentrale kurs og konferanser, samt lokale kurs i det sentrale østlandsområdet, et sted for læring.

23 Pensjonister Grensene mellom å være pensjonist og yrkesaktiv endres som følge av pensjonsreformen. LO vil være aktive i diskusjonene om pensjonisters vilkår og i sterkere grad medvirke til engasjement i Norsk Pensjonistforbund. Noen forbund velger pensjonisttillitsvalgte med definerte oppgaver. I andre sammenhenger har pensjonister ordinære tillitsverv i kraft av erfaring. Pensjonistene er således en viktig ressurs i det frivillige organisasjonsarbeidet. Et viktig element i LOs pensjonistarbeid er samarbeidet med Norsk Pensjonistforbund i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene. Fagforbundets pensjonister er kollektivt tilmeldt Norsk Pensjonistforbund. På denne måten er Fagforbundet også med å påvirke Pensjonistforbundets politikk. LOfavør. Trygghet i privatlivet I perioden var det et overordnet mål å videreutvikle LOfavør til å bli et viktigere verktøy i forbundenes rekrutterings- og medlemslojalitetsbygging. Det forutsetter at medlemmene får god tilgang på informasjon om fordelene de har gjennom sitt medlemskap. Alle informasjonskanaler skal benyttes, både forbundenes egne, eksterne tjenester og sosiale medier. Undersøkelser i 2012 viser at medlemmene ønsker økt tilgang til informasjon. Arbeidet med å gjøre LOfavør til det mest kjente fordelskonseptet blant LOs medlemmer skal fortsette. I kongressperioden skal økt kunnskap om fordelsprogrammets innhold prioriteres. Gjennom å benytte LOfavør skal medlemmene oppleve at trygghet i privatlivet er LOfavørs bærebjelke. Medlemmene skal oppleve fordelene som enkle, relevante, attraktive og med god kvalitet. LO og forbundene eier og drifter LOfavør gjennom Fellesutvalget. LO skal sørge for at alle utvalg har nødvendige sekretærfunksjoner og nødvendige ressurser til å dekke opp LOfavør- administrasjonens arbeid. Det skal utarbeides en strategiplan for Fellesutvalgets arbeid i kongressperioden Tilbakemeldingene i medlemsundersøkelsen fra 2012 skal vektlegges i dette arbeidet. LOfavør skal fortsatt være et selvbærende og selvfinansierende. For å nå disse målene må LOfavør ha aktive og seriøse leverandører som leverer kvalitet og konkurransedyktige produkter, hvor hensyn til etiske retningslinjer og miljø blir ivaretatt. I perioden skal tilbudene videreutvikles for samhandling med forbundene i arbeidet med blant annet medlemslekkasje. Her blir det viktig å bygge og utnytte felles kompetanse slik at fagbevegelsen samlet sett styrker kontakten med medlemmene og gir relevant og enkel informasjon. Det må derfor tilrettelegges for kvalitet på alle informasjonstiltak til bruk i forbundene. I tillegg vil arbeidet med å videreutvikle støttefunksjonene med innbetalinger av kollektive ordninger for forbund, fagforeninger og klubber, bli prioritert. Medlemskortene til forbundene og prosedyrer rundt utsendelser vil bli gjennomgått.