Litt om virkninger av EU-utvidelsen på arbeidsmarkedet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Litt om virkninger av EU-utvidelsen på arbeidsmarkedet"

Transkript

1 Nr. 04/06 Litt om virkninger av EU-utvidelsen på arbeidsmarkedet 1. Økt bevegelse 2. Flere til Norge enn til nabolandene 3. Flere blir her lenger 4. Mye useriøsitet 5. Bygg særlig utsatt; men ikke alene 6. Lønnsutvikling påvirkes 7. Tiltak virker, men har også ulemper 8. Tiltak som gjenstår? 30. mars 2006

2 Fra 1. mai 2004 ble 10 1 nye land medlem i EU og en del av EØS-området. I det følgende oppsummeres noen utviklingstrekk på arbeidsmarkedet i lys av dette og det regelverket som har vært gjeldende. Ut fra hovedideen med EØSområdets felles arbeidsmarked skulle det være fri bevegelighet over alle landegrensene uten at det stilles krav om arbeidstillatelse eller annen myndighetstgodkjennelse av lønns- og arbeidsvilkår. Det regelverk som Norge uten videre kan ha fram til 2009 ( overgangsreglene ), innebærer krav om at arbeidstakere som kommer til Norge som individuelle arbeidsinnvandrere fra de aktuelle landene skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår og som hovedregel heltidsstilling. Den nedenstående figur indikerer den store avstand i lønn mellom Norge og de nye landene. Lønnsnivå i ulike land Kr. per time Norge Sverige Finland Danmark Ungarn Tsjekkia Timelønn industriarbeidere i norske kroner Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Disse kravene gjelder ikke arbeidsinnvandring i forbindelse med tjenesteleveranser. Her kan imidlertid Norges adgang til almenngjøring av norske tariffavtaler som (også gjaldt før EU-utvidelsen) innebære krav til lønnsnivået også for disse arbeidstakerne. Overgangsreglene i Norge er mer formelt mer liberale enn de andre land (Danmark,Tyskland, Østerrike) har. I praksis oppleves Norge, i følge representanter for Solidaritet (en del av polsk fagbevegelse), som lettere tilgjengelig for polske innvandrere enn det Sverige er selv uten statlige overgangsregler. Til gjengjeld har svenskene en klart bedre avtaledekning og organisasjonsmessig kontroll på arbeidsmarkedet. Den første toårsperioden for det nye norske systemet utløper 1. mai Innen den tid må Regjeringen bestemme hvorvidt det skal videreføres. 1 Estland, Latvia, Litauen, Polen, Den tsjekkiske republikk, Slovakia, Slovenia,Ungarn, Malta og Kypros. 2

3 0. Hovedtrekk så langt Et hovedproblem er at vi ikke har noen dekkende statistikk. De registreringer som gjøres av utenlandsk arbeidskraft fra de nye EØS-landene tilsvarer i størrelsesorden knapt en prosent av arbeidsstyrken. Blant arbeidstakere i landet med arbeidstillatelse sto de nye landene for om lag halvparten i 2005 mot en fjerdedel to år tidligere. I disse tallene fanger vi bare opp en del av den faktiske tilgangen: den antatt største gruppen fra de nye landene: arbeidstakere som er kommet tjenesteveien faller utenfor (i hovedsak ansatte i utenlandske firmaer med oppdrag i Norge) enkeltmannsfirmaer registreres heller ikke blant de som får arbeidstillatelse arbeidende ektefeller eller andre familiemedlemmer til de med arbeidstillatelse registreres ikke tilfeldige arbeidsforhold på siden av regelverket telles selvsagt ikke De tallene som kan indikere en sammenlikning med andre land, viser en klart større tilstrømning til Norge enn til nabolandene. Den typiske arbeidsinnvandrer fra de nye EØS-landene synes å være en mannlig gjestearbeider 2 på kortvarige arbeidsoppdrag i byggebransjen eller i landbruket. Det har vært en viss glidning i retning av opphold med lenger varighet. Den nye arbeidsinnvandringen har ikke hatt et omfang og en varighet som har endret hovedtilstanden i arbeidsmarkedet. I totalsammenheng er en positiv effekt at problemer som ellers kunne ha oppstått med flaskehalser og kostnadspress er blitt redusert. Den andre siden av medaljen er at nedgangen i arbeidsledigheten har blitt mindre enn veksten i økonomien skulle tilsi. Virkningen for enkeltbransjer har vært tydelig. Det relative lønnsnivået i utsatte bransjer er redusert og det har også blitt et press nedover på andre arbeidsvilkår enn lønn. Denne virkningen kommer dels gjennom en generell økt tilgang på arbeidskraft som er tilbys billig etter norske forhold, dels gjennom økt innslag av useriøs og direkte regelstridig virksomhet. 2 Enten kommet tjenesteveien eller som individuell arbeidsinnvandrer. 3

4 1. ØKT BEVEGELSE Vi står overfor to ulike former for arbeidsinnvandring som i regelverket behandles ulikt. Overgangsbestemmelsene gjelder ikke arbeidstakere som er knyttet til tjenesteleveranser fra firmaer registret i hjemlandet eller for selvstendig næringsdrivende. Reglene gjelder det som i dette notatet betegnes som individuell arbeidsinnvandring og dermed de som ansettes av arbeidsgivere i Norge. Dekkende statistikk finnes bare for de som i henhold til reglene søker om arbeidstillatelse på individuelt grunnlag. Heller ikke de som kommer som familiemedlemmer må registreres med arbeidstillatelse. Statistikken er også særlig mangelfull for arbeidskraftsinnvandring knyttet til tjenesteleveranser, og den dekker selvsagt heller ikke de som tar arbeid uten å registrere seg. Et samlet inntrykk må således baseres på ulike statistikk-kilder og suppleres med annen type informasjon. Ifølge statistikken økte antallet arbeidstillatelser til personer fra nye EØS-land med 30 pst. i 2005, mens tilsvarende vekst året før var 40 pst. I de to første månedene i år var det en økning i arbeidstillatelsene på rundt 75 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Et bedre bilde på bidraget til arbeidsstyrken gir antallet personer med gyldige arbeidstillatelser, jf. figur. I gjennomsnitt for 2005 ble det registrert slike fra de nye landene, flere enn i 2004 og flere sammenliknet med i På det meste var det personer med gyldige arbeidstillatelser i Blant de som har arbeidstillatelse sto de nye landene for om lag halvparten mot en fjerdedel i Personer fra de samme landene sto for en mindre andel av den individuelle arbeidsinnvandringen til Norge i samme periode. En viktig grunn til det er at vi lenge har hatt fellesnordisk arbeidsmarked. Det innebærer at arbeidstakere fra våre nordiske naboland ikke trenger arbeidstillatelse for å arbeide i Norge. Innslaget av arbeidskraftsstrømmer mellom de nordiske landene har tidvis vært betydelig. Tall for 2003 viser feks at det var svensker som arbeidet i Norge, mens de bodde i Sverige. Disse blir verken fanget opp av UDIs tall eller som sysselsatt i SSBs arbeidskraftsundersøkelse. 4

5 Gyldige tillatelser Antall gyldige arbeidstillatelser 2004 og Nye EØS-land og i alt. Gjennomsnitt for året Nye EØS-land I alt Kilde: UDI Det er først og fremst innvandringen fra Polen som har økt. Det store flertallet har kommet for å arbeide i landbruket eller i byggebransjen. De fleste av arbeidstillatelsene er blitt gitt til menn 4. Flere familiegjenforeninger har ført til at det gradvis også er kommet flere kvinner 5, men disse jobber ofte i det uformelle arbeidsmarkedet (for eksempel svart i private husholdninger) 6. Et samlet inntrykk er en større vekst i tilknytning til tjenesteyting, særlig innen byggebransjen. Arbeidstilsynet rapporterer klar økning av antall arbeidstakere fra de nye EØS-landene på midlertidige oppdrag. En rapport fra Nordisk Ministerråd 7 peker i retning av at størstedelen av arbeidsinnvandringen har kommet i form av tjenestemobilitet. Fellesforbundet anslår at det i bygg og anlegg er rundt arbeidstakere fra Polen og de baltiske land. Av disse antas 7 av 10 å være utstasjonerte på tjenesteoppdrag for firma i hjemlandet pst. av arbeidstillatelsene ble gitt til menn i UDI har registrert 748 personer som har kommet gjennom familiegjenforeninger fra Polen i Det er en dobling fra Fafo-notat 2006: 07 Individuell arbeidsinnvandring utfordringer to år etter EU-utvidelsen. 7 Sitat: Den største delen av arbeidsinnvandringen til Norden etter utvidelsen etter alt å dømme har tatt form av tjenestemobilitet, Arbeids- og tjenestemobilitet etter EU-utvidelsen Nordiske forskjeller og fellestrekk. TemaNord 2005:566 5

6 2. FLERE TIL NORGE ENN TIL NABOLANDENE I mangelen av dekkende statistikk, må vi nytte de registreringer som faktisk gjøres som indikator for omfanget av arbeidskraftsbevegelsene til ulike land. For å få mest mulig sammenliknbare tall mellom land er det i figuren nedenfor gitt tall for innvilgede arbeidstillatelser med varighet over 3 måneder 8. For Norges del omfattes kun 40 pst. av de innvilgede arbeidstillatelsene i figuren, siden de resterende tillatelsene har varighet under tre måneder. Norge har stått for om lag halvparten av arbeidstillatelsene med varighet over tre måneder i Norden Antall innvilgede førstegangs EØS-tillatelser til arbeidstakere fra de nye EØS-landene i perioden 1. mai august 2005 Norge Sverige Danmark Finland Island Øvrige EU-8 Baltikum Polen Kilde: UDI Noen mulige årsaker til at det er registrert flere til Norge enn til nordiske naboland er: Etterspørselen etter arbeidskraft har vært sterk i Norge. De norske overgangsordningene som sikrer norsk standard på lønns- og arbeidsvilkår i kombinasjon med relativt gode rettigheter i forhold til opphold, kan ha gjort det attraktivt å ta arbeid i Norge. Særlig Fellesforbundet har jobbet aktivt for å ivareta utenlandske arbeidstakeres interesser Lønnsnivået i Norge ligger høyere enn i Sverige Norge har i mange år hatt tradisjoner for utenlandsk arbeidskraft til sesongarbeid i landbruket. Det har bidratt til at nettverket av for eksempel polakker har vært særlig godt etablert i Norge. 8 I Sverige registreres ikke arbeidsopphold med varighet under tre måneder. 6

7 3. FLERE BLIR HER LENGER Selv om størstedelen av de innvilgede førstegangsarbeidstillatelsene både i 2004 og 2005 hadde en varighet på under 3 måneder, har andelen arbeidstillatelser med lengre varighet økt noe. Sammen med en vekst i antallet fornyelser 9 representerer det en glidning mot opphold av lengre varighet, og overgang fra typisk sesongarbeid til annen sysselsetting som i større grad fordeler seg over hele året. Denne endringen avspeiles i at antallet personer med gyldige arbeidstillatelser har økt sterkere enn innvilgelsen av nye arbeidstillatelser. Vi har ikke informasjon om varighet når det gjelder tjenesteyting, men det er nærliggende å tenke seg en tendens mot lenger varighet over tid. Også en økning i antallet bosatte og familiegjenforeninger reflekterer at flere er i ferd med å integreres på mer varig basis. Normalt må en ha oppholdt seg eller ha planlagt å oppholde seg mer enn 6 måneder for å komme med i statistikken over bosatte. Tallet på bosatte fra EU-8 utgjorde rundt personer ved inngangen til 2006 mot tre år tidligere, jf. figur Bosatte førstegenerasjons-innvandrere fra EU-8, per 1. januar Polen Litauen Ungarn Latvia Estland Totalt EU- 8 Kilde: SSB og LO * Anslag: Tall for antall nettoinnflyttinger * 9 Antallet fornyelser utgjorde 48 pst. i 2005 mot 12 pst. året før. 7

8 4. MYE USERIØSITET Den økte innvandringen synes å ha senket det relative lønnsnivået i utsatte bransjer og gitt et press nedover på andre arbeidsvilkår. Dette gis nærmere omtale i neste kapitel. På den måten kan EØS-utvidelsen ha bidratt til økende sosiale forskjeller. Mens mange kan kjøpe billigere tjenester, må andre tåle dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Denne virkningen kommer dels gjennom en generell økt tilgang på arbeidskraft som tilbys billig etter norske forhold, dels gjennom økt innslag av useriøs og direkte regelstridig virksomhet. Det siste kan beskrives ved følgende tre typer hovedfenomener som vi har erfart til nå: Det er avdekket en rekke eksempler på sosial dumping ved at arbeidskraft fra de nye EØS-landene lønnes til arbeidsvilkår eller jobber under arbeidsforhold som er langt dårligere enn det som er vanlig i Norge. Problemer med sosial dumping synes først og fremst å være knyttet til tjenestevirksomhet. Arbeidstilsynet har rapportert at etaten i økende grad har støtt på problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø og arbeidsvilkår for arbeidstakere fra de nye EU-landene 10. Det gjelder særlig i bygge- og anleggsbransjen, men også innen landbruk, renhold, transport, hotell og restaurant, samt deler av industrien. Arbeidsforholdene for arbeidstakere fra de nye EU-landene er tema for tilsynet over hele landet. Tilsynets erfaringer er likevel at det fortsatt er i det sentrale Østlandsområdet at omfanget synes å være størst. I noen av tilfellene er bruddene svært grove, og forholdene for arbeidstakerne må karakteriseres som uverdige. 10 Arbeidstilsynet i Oslo gjennomfører tilsynene med allmenngjøringsforskriften som uanmeldte inspeksjoner mot i hovedsak mindre og mellomstore byggeprosjekter. I perioden 26. september 2005 til 13. januar 2006 ble det ført tilsyn med 28 virksomheter, hvorav 16 virksomheter var norske med arbeidstakere fra Polen, Estland, Litauen eller Latvia og 12 virksomheter var fra landene Polen, Estland, Litauen eller Latvia. Av de 16 norske virksomhetene det er ført tilsyn med er: - 7 virksomheter funnet i orden når det gjelder lønn og arbeidstid. - 5 virksomheter er tilsendt brev om opplysninger lønn / arbeidstid / kontrakter. Ved 2 av disse er det avdekket brudd på lønn og arbeidstidsbestemmelsene etter samtale med arbeidstakere. - 1 av virksomhetene benyttet arbeidstakere uten oppholdstillatelse og det ble avdekket brudd på arbeidstidsbestemmelsene. - 2 av virksomhetene bli anmeldt for brudd på allmenngjøringsforskriften, arbeidsmiljøloven og utlendingsloven. - 1 av virksomhetene er anmeldt for brudd på allmenngjøringsforskriften, arbeidsmiljøloven og utlendingsloven. Av de 12 utenlandske virksomhetene som det er ført tilsyn med er: - 4 meldt til politiet for brudd på allmenngjøringsforskriften og arbeidsmiljøloven. - Ved 7 av virksomhetene er det etter samtale med arbeidstakere funnet at allmenngjøringsforskriften brytes ved for lav timelønn nkr/t. Arbeidstilsynet har meldt 5 virksomheter til politiet. - 1 virksomhet besto av 7 enkeltforetak. 8

9 Markedet for arbeids- og tjenesteaktører som operer på kanten av nasjonale lover og regler er i framvekst 11. Spesielt ser vi økende problemer knyttet til vikarbyråer og markedet for inn- og utleie av arbeidskraft, der antallet firmaer som formidler arbeidskraft fra de nye EØS-landene har økt kraftig. Dette må bl.a. tilskrives at mulighetene for innsyn og kontroll er begrensede. Etter at registeret for utleiefirmaer er blitt fjernet, har det dessuten blitt vanskeligere å følge utviklingen. Virksomheten til seriøse foretak fortrenges, og det kan føre til økt press på standarder for lønns- og arbeidsvilkår i utsatte bransjer. En av de største entrepenørfirmaene i Norge meddelte nylig at det ville avslutte all bruk av leiefirma og underentrepenører fra de nye EØS-landene av frykt for å bli stående med ansvaret for ulykker og ulovlige forhold 12. Konkurransen har blitt vridd mellom ulike ansettelses- og mobilitetsformer i arbeidsmarkedet. Vi har sett en rekke eksempler på at postkassefirmaer er blitt opprettet for at arbeidstilbudet skal bli regnet som tjenesteyting for å omgå overgangsregler. Etter allmenngjøring av tariffavtaler, er det fare for framvekst av kontraktører (arbeidstakerforhold kamuflert som selvstendig næringsvirksomhet). Undersøkelser Fellesforbundet har gjort viser at en av fem enkeltmannsfirmaer i Oslofjord-regionen har hatt polsk eller baltisk adresse. 11 Bygger bl.a. på informasjon fra Arbeidstilsynet og rapport 566:2005 fra Nordisk ministerråd. 12 Fafo (2006), Statusrapport januar EU-utvidelsen og konsekvenser for arbeidsmobiliteten ti Norden. 9

10 5. BYGG SÆRLIG UTSATT; MEN IKKE ALENE Problemene vi har erfart så langt er i første rekke knyttet til visse pressområder og bransjer, spesielt i byggebransjen, men også deler av industrien, landbruket, transport, hotell- og restaurant og rengjøring. En spørreundersøkelse 13 som Fafo nylig har gjennomført indikerer at flere enn 1 av 10 virksomheter i bransjene hotell og restaurant, industri og bygg og anlegg benytter arbeidskraft fra EU-8, jf. figur. Andelen er høyest innen bygg og anlegg og lavest innen hotell og restaurant. At mye av arbeidskrafts-innvandringen har gått til bl.a. byggebransjen og hotell og restaurant har trolig sammenheng med at: Kravene til bl.a. språkferdigheter er forholdsvis lave. Det har vært lett for foretak å tjene penger gjennom sosial dumping, dels fordi det er relativt lav tariffavtaledekning, dels fordi det har tatt tid å allmenngjøre tariffavtaler. Samtidig har det vært forholdsvis lett å omgå lov og regelverk uten å bli oppdaget eller straffet. Særlig i byggenæringen har det samtidig vært høy aktivitet og dermed sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Mye innleie Av den samme Fafo-undersøkelsen går det fram at det er om lag like mange bedrifter som benytter innleide, utstasjonerte og selvstendig næringsdrivende 14 som arbeidskraft, som det er bedrifter som benytter individuelle arbeidsinnvandrere med ansettelse i virksomheten. Bygg og anlegg er den bransjen der flest bruker arbeidskraft i form av innleide, utstasjonert og selvstendige arbeidtakere, med industrien på god annen plass. 13 Daglige ledere ved 4794 virksomheter i de tre bransjene er spurt om bruk av arbeidskraft fra de nye landene. Fafo-notat 2006: Hvis innleid fra utenlandsk bemanningsfirma; er de ikke omfattet av krav til arbeidstillatelse. 10

11 Nye landsmenn eller reservearbeidskraft? Det synes som om arbeidskraften først og fremst brukes som reservearbeidskraft. Særlig gjelder det innen bygg og anlegg der over halvparten oppgir at de kun benytter arbeidskraft fra EU-8 i perioder med høy belastning. Det uttrykkes også bekymring innen bransjen for at en midlertidig økning i arbeidsinnvandringen/import av tjenester fra de nye EØS-landene som vi nå ser, bidrar til å svekke det framtidige rekrutteringsgrunnlaget. Etter at EU-utvidelsen har funnet sted har en bl.a. observert mindre interesse blant foretakene til å ta inn lærlinger. 11

12 6. LØNNSUTVIKLING PÅVIRKES Det er tegn til at lønns- og arbeidsbetingelsene i de utsatte bransjene presses. I 2005 var lønnsveksten særlig i byggebransjen, men også innen hotell og restaurant, lavere enn det en kunne forvente ut fra dagens aktivitet i bransjene. Innen byggebransjen var lønnsveksten i fjor for første gang på over ti år lavere enn for industriarbeidere. Det til tross for at produksjonsveksten har vært sterk de siste par årene 15. Den stiplede linjen i figuren antyder en normal sammenheng mellom ledighetsnivået i økonomien og lønnsveksten i byggebransjen. Som vi ser, gir 2005 et klart avvik fra den historiske hovedtendensen. Lønnsvekst Arbeidsledighet vs. lønnsvekst, , byggevirksomhet Normalt y = -1,60x + 11,29 R 2 = 0, ,2 3,4 3,6 3,8 4 4,2 4,4 4,6 4,8 5 Arbeidsledighet I lønnsstatistikken fanges naturlig nok ikke avlønning til svart arbeidskraft opp. Det er indikasjoner på økt omfang av svart arbeid innen bl.a. byggebransjen 16. Det er grunn til å tro at lønnsnivået innen den svarte delen av produksjonen ligger lavere enn for gjennomsnittet. Det er imidlertid vanskelig å slå fast hvor stor del av økningen i svart arbeid som kan tilskrives EØS-utvidelsen. I tillegg til lønn er det også tegn til at andre deler av arbeidsvilkårene presses. Det illustrerer de tallrike bruddene som avdekkes i forbindelse med bestemmelser om helse-, miljø og sikkerhet, arbeidstid mv. knyttet til bruk av arbeidskraft fra de nye EØS-landene. 15 Aktører i byggenæringen regner selv med at dagens produksjonsnivå tilsier at det er minst arbeidstakere blant utenlandske leverandører og utleiefirmaer. Fafo (2006), statusrapport januar EUutvidelsen og konsekvenser for arbeidsmobiliteten til Norden. Halvårsnotat 16 Fafo-rapport 485: Lavlønnskonkurranse og sosial dumping utfordringer for det seriøse arbeidslivet. 12

13 7. TILTAK VIRKER, MEN HAR OGSÅ ULEMPER Ut fra hovedideen om et felles arbeidsmarked skulle det være fri bevegelighet over alle landegrensene uten at det stilles andre krav til utlendinger om f. eks arbeidstillatelse enn til eget lands borgere. Overgangsreglene innebærer krav om at arbeidstakere som kommer til Norge som individuelle arbeidsinnvandrere fra de aktuelle landene skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår og som hovedregel heltidsstilling. Reglene gjelder ikke arbeidsinnvandring i forbindelse med tjenesteleveranser. Overgangsreglene i Norge er mer liberale enn i mange andre land. Hensikten er først og fremst å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår og hindre utnyttelse av velferdsordninger, ikke å bremse innvandringen. Den første toårsperioden for overgangsordningene utløper 1. mai Innen den tid må Regjeringen bestemme hvorvidt dagens overgangsbestemmelser skal videreføres i inntil tre nye år 17. Erfaringene så langt kan peke mot følgende positive utslag av systemet: Systemet bidrar til å disiplinere arbeidsgiveres ansvar i forhold til lønn og arbeidsvilkår. Det er all grunn til å tro at kravene til å framlegge kontrakt som dokumenterer lønns- og arbeidsvilkår på norsk nivå har avverget tilfeller av sosial dumping. Arbeidstilsynets innsats har styrket effekten. Det er avdekket en rekke brudd på regelverket. Det tyder på at det er et uheldig press på arbeidsvilkår knyttet til individuell innvandring. Uten overgangsbestemmelsene vil det være begrensede muligheter til å gripe inn ved sosial dumping knyttet til individuell arbeidsinnvandring. Reglenes klare krav til lønns- og arbeidsvilkår kan ha en positiv innvirkning på arbeidsmarkedet gjennom signaleffekten om hvor sterkt myndighetene prioriterer et arbeidsliv med ryddige lønns- og arbeidsvilkår. Registreringen av arbeidstillatelser er eneste direkte informasjon om innvandringsomfanget. Uten overgangsbestemmelsene er det en risiko for at en økende andel innvandrere fra de nye EØS-landene tilbys småjobber som ikke gir lønn til å leve av Etter dette er det mulig å ha overgangsbestemmelser i ytterligere 2 år, men bare dersom det kan påvises eller er risiko for alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet. 18 Det ordinære EØS-regelverket er inntil nylig blitt praktisert slik at det er blitt stilt krav om arbeid tilsvarende minst halvtids stilling for at kravet om å tjene til eget livsopphold skal være tilfredsstilt. Etter påpakning fra ESA, har norske myndigheter blitt nødt til å stille mindre strenge krav til stillingsbrøk. Det tilsier i så fall at problemer med at arbeidsinnvandrere tilbys småjobber som ikke gir lønn til å leve av, isolert sett kan bli større 13

14 Det er imidlertid et moment at behandlingen av oppholdstillatelsene etter overgangsbestemmelsene opptar ressurser i UDI og politiet 19 som i stedet kunne ha vært brukt i tilknytning til for eksempel oppfølging og kontroll med lønns- og arbeidsvilkår, eller for å redusere omfanget av svart arbeid. Reglene kan også ha utilsiktede sidevirkninger: De kan bidra til omgåelse av regelverket gjennom å definere arbeidstilbudet som tjenesteyting, der problemene med oppfølging og kontroll er enda vanskeligere enn ved individuell arbeidsinnvandring. Slike omgåelser kan for eksempel skje ved at norske oppdrags- og arbeidsgivere i stedet for å ansette polakker og baltere til norsk lønn, hyrer underleverandører med utsendte arbeidstakere, leiefirma eller selvstendige næringsdrivende fra de nye landene til hjemlig pris/lønnsnivå. Selv i bransjer der det foreligger allmenngjorte tariffavtaler, kan slik tilpasning skje siden arbeidet med kontroll og oppfølging er komplisert og ressurskrevende. Det er imidlertid grunn til å tro at en del av disse vridningsmekanismene vil finne sted også uten overgangsbestemmelser, siden det uansett vil være betydelige problemer på kontrollsiden som kan utnyttes. Overgangsbestemmelsene kan bidra til økt illegal arbeidsinnvandring. Det regnes bl.a. som en viktig konsekvens i enkelte andre land med strenge overgangsbestemmelser. De norske overgangsbestemmelsene er imidlertid moderate sammenliknet med tilsvarende bestemmelser i andre land. En viktig årsak til at norske myndigheter ønsket overgangsordninger i forbindelse med EØS-utvidelsen var frykt for press på velferdsordningene. Det har ikke vært rapportert om særlig pågang på norske velferdsordninger som følge av innvandring fra nye EØS-land. Overgangsordningene virker diskriminerende. Bestemmelsene kan oppfattes som diskriminerende ved at borgere fra de nye EØS-landene i motsetning til øvrige EØS-land må søke om arbeidstillatelse for arbeid i Norge. Men overgangsbestemmelsene kan også betraktes som en beskyttelse av likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke opplagt hvilken effekt overgangsbestemmelsene har på innvandringsomfanget. Innvandringsomfanget kan bli negativt påvirket ved at den delen av arbeidstilbudet fra de øst-europeiske landene som gjøres til dumpede lønninger bremses. På den annen side kan bestemmelsene gjennom de klare signalene om at norske lønns- og arbeidsvilkår vil gjelde, også føre til at flere enn ellers finner det attraktivt å komme til Norge. framover dersom overgangsbestemmelsene ikke videreføres. Hovedinntrykket per i dag er på den annen side at de fleste som gis oppholdstillatelse etter EØS-regelverket har arbeidstilbud tilsvarende tilnærmet fulltidsstilling % av oppholdstillatelsene innvilges av politiet. 14

15 8. TILTAK SOM GJENSTÅR? I tillegg til lovverkets krav om ordnede lønns- og arbeidsvilkår er det etter påtrykk fra LO i forbindelse med EØS-utvidelsen, blitt satt i verk en rekke tiltak for å bremse omfanget av sosial dumping: Tilsynsmyndighetene er styrket gjennom fullmakter og ressurser. Registreringskrav til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) er utvidet. Det er opprettet kontaktgruppe mellom partene i arbeidslivet for å overvåke utviklingen. Det er innført lovhjemmel for å kunne kreve ID-kort på bygg- og anleggsplasser. Det er utarbeidet informasjon på øst-europeiske språk. Flere tariffavtaler på bransje- og regionsnivå er allmenngjort 20. Det gjenstår imidlertid oppfølging av andre LO krav : Forhandlingsrett for tillitsvalgte ved bortsetting av arbeid. En godkjenningsordning for vikarbyråer (av bransjen kalt bemanningsforetak) og styrket regelverk for inn- og utleie av arbeidskraft. Byggherres overordnede ansvar for hele entreprisen på både skatt, HMS og allmenngjorte tariffavtaler. Implementering av ILO-konvensjon-94 i alle offentlige oppdrag der statlige og kommunale selskaper er dominerende eiere. Økte sanksjonsmuligheter slik som bøtelegging og stansing av firmaer som grovt bryter Arbeidsmiljølovene og lov om allmenngjøring. Sikring av tillitsvalgtes innsynsrett i arbeidsforhold og arbeidsavtaler. LO og fagbevegelsen ellers har et løpende arbeid med disse og andre tiltak, bl.a. rettet mot hovedtariffoppgjøret i vår. 20 Fellesoverenskomsten for byggfag og landsoverenskomsten for elektrofag er allmenngjort på syv landanlegg i Petroleumsvirksomheten langs kysten med virkning fra 1. desember Fellesoverenskomsten for byggfag er allemenngjort i 5 fylker i Oslofjordregionen og i Hordaland med virkning fra hhv. september og desember Landsoverenskomsten for elektrofag er allmenngjort i Oslo og Akershus fra september

Arbeidstakere som går tjenestevei

Arbeidstakere som går tjenestevei Arbeidstakere som går tjenestevei Tjenesteyting og utstasjonerte arbeidstakere i et utvidet EØS Anne Mette Ødegård Fafo Østforum 20. januar 2005 Om prosjektet Oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Individuell arbeidsinnvandring erfaringer og utfordringer to år etter EU-utvidelsen

Individuell arbeidsinnvandring erfaringer og utfordringer to år etter EU-utvidelsen Individuell arbeidsinnvandring erfaringer og utfordringer to år etter EU-utvidelsen Fafo Østforum seminar 7. mars 2006 Jon Horgen Friberg, forsker Fafo Revidert 17. mars Individuell arbeidsinnvandring

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006 Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006 Tema Presentere hovedfunn fra ny undersøkelse om norske bedrifters bruk av

Detaljer

Seriøsitet i arbeidslivet

Seriøsitet i arbeidslivet 1 Seriøsitet i arbeidslivet Innstilling fra et felles utvalg mellom LO og NHO Innstillingen avgitt 8. mars 2006 2 1. INNLEDNING I forbindelse med mellomoppgjøret i 2005 ble NHO og LO enige om å forsøke

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Tjenestemarkedet større og gråere?

Tjenestemarkedet større og gråere? Tjenestemarkedet større og gråere? Seminar i Fafo Østforum 30. august 2005 Line Eldring, Fafo Tjenester fra øst: Tegn i tiden.. 2004: Underskudd på tjenestebalansen med Europa utenfor Norden for første

Detaljer

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier ATL 10. oktober 2007 1 s mål og overordnede strategier 2.1 Overordnet mål for arbeidsmiljøet i Norge Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad

Detaljer

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst I 4. kvartal 2005 var det 9 087 lønnstakere fra de nye EU-landene som var på korttidsopphold i Norge. I tillegg har det siden 4. kvartal 2003

Detaljer

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område*

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* Nr. 6 2009 Aktuell kommentar En foreløpig stopp i arbeidsinnvandringen? Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ AKL

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ AKL Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 06/2001-2-AKL 21.03.2007 HØRING - TILTAK MOT SOSIAL DUMPING Det vises

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om? Nr 07/07 DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen 3. Hva vil vi ha informasjon om? 4. Hva sier statistikken? 5. Hva tror vi? 6. Hva gjøres for å få bedre

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet. Sosial dumping Erfaringer og utfordringer sett fra. Fafo Østforum 26.9.2006 i i Oslo VIKTIGE PRINSIPPER Utenlandske arbeidstakere skal ha samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 1 Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 2 «Alle arbeidstakere i Norge skal ha trygge og sikre arbeidsplasser og lovlige lønns-

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Hvordan vurdere svar på egenrapporteringsskjema om lønnsog arbeidsvilkår

Hvordan vurdere svar på egenrapporteringsskjema om lønnsog arbeidsvilkår Hvordan vurdere svar på egenrapporteringsskjema om lønnsog arbeidsvilkår Svar fra leverandøren på egenrapporteringsskjema vil være viktige informasjonskilder for risikovurdering. Nedenfor finner du veiledning

Detaljer

ØKT PÅGANG, NYE UTFORDRINGER? Noen konsekvenser for arbeidsinnvandringen til Norge av EU-utvidelsen i 2004

ØKT PÅGANG, NYE UTFORDRINGER? Noen konsekvenser for arbeidsinnvandringen til Norge av EU-utvidelsen i 2004 nr 16/03 ØKT PÅGANG, NYE UTFORDRINGER? Noen konsekvenser for arbeidsinnvandringen til Norge av EU-utvidelsen i 2004 1. Gradvis økning i en ganske ressurssterk gruppe 2. Regelverksendringer fra 1. mai 2004

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring EU-utvidelsen arbeidsinnvandring og kampen mot sosial dumping Innlegg fra statssekretær Kristin Ørmen Johnsen på Fellesforbundets kurs Europeisk arbeidsliv i utvikling 15.09.2003 1. Innledning Lysbilde

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum. Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005

Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum. Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005 Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005 6 lovlige migrasjonsdører til Norge Varig: Familieinnvandring Arbeidsinnvandring Humanitær innvandring Tidsbegrenset

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING

OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING Innledning Landsmøtet i Fellesforbundet i 2003 gikk inn for at Norge, som en overgangsordning,

Detaljer

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og vår innsats mot sosial dumping FAFO-konferanse torsdag 1. februar 2007 Arbeidstilsynet Vaktbikkja trengs I dag møter vi mange utfordringer i norsk arbeidsliv: For mange er utenfor! Kvinner

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1 Fagdager 5. og 6.11.2014 1 Magne Kristensen, seniorinspektør/faginspektør sosial dumping Tlf: 915 40 868 magne.kristensen@arbeidstilsynet.no www.arbeidstilsynet.no 2 Tema i dag: Litt om Lover og forskrifter

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til

Detaljer

Jon Horgen Friberg. Integrering av arbeidsinnvandrere Noen spørsmål og utfordringer i kjølvannet av EU-utvidelsen

Jon Horgen Friberg. Integrering av arbeidsinnvandrere Noen spørsmål og utfordringer i kjølvannet av EU-utvidelsen Jon Horgen Friberg Integrering av arbeidsinnvandrere Noen spørsmål og utfordringer i kjølvannet av EU-utvidelsen Jon Horgen Friberg Integrering av arbeidsinnvandrere Noen spørsmål og utfordringer i kjølvannet

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Representantforslag. S (2014-2015)

Representantforslag. S (2014-2015) Representantforslag. S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Kulturforskjeller og utfordringer. Forsvinner de useriøse? Stein Bjørndal. Seniorinspektør Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet 1 Regional organisering Direktoratet

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår Krav til entreprenører og leverandører Kontakt oss Jernbaneverkets enheter er lokalisert på flere steder i landet. For nærmere informasjon besøk våre nettsider eller ring vårt landsdekkende

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo

Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo Dagens tekst Overordnet om arbeidslivskriminalitet To utsatte bransjer: Renhold

Detaljer

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer?

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Status og planer for treparts bransjeprogram Gro Synnøve Færevåg Programleder, treparts bransjeprogram Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge - situasjonsbeskrivelse

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping Del 2 - Leders opplæring, verneombud, BHT 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid?

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Fafo Østforum 07.12.10 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Formål gjøre det enkelt å handle riktig Redusere

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Lønnsdannelse under internasjonalt press. Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004

Lønnsdannelse under internasjonalt press. Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004 Lønnsdannelse under internasjonalt press Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004 Disposisjon 1. Utgangspunkt hva er innholdet i internasjonalt press 2. Hva skjer individuell arbeidsvandring?

Detaljer

Arbeidsinnvandring fra øst

Arbeidsinnvandring fra øst Arbeidsinnvandring fra øst - Trender og utfordringer Anne Mette Ødegård, Fafo VOX, 20.10.14 EU-utvidelsene i 2004 og 2007 10 østeuropeiske stater med i EU Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia,

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Sosial dumping/arbeidslivskriminalitet Erfaringer fra samordnet innsats om akrim

Sosial dumping/arbeidslivskriminalitet Erfaringer fra samordnet innsats om akrim Sosial dumping/arbeidslivskriminalitet Erfaringer fra samordnet innsats om akrim Borghild Lekve Regiondirektør Vestlandet 08.02.2017 Mange begrep: Arbeidslivskriminalitet- hva er det? Sosial dumping Arbeidsmarkedskriminalitet

Detaljer

Halvdagskonferanse - 10 år etter østutvidelsen fokus på arbeid for et seriøst arbeidsliv. 11. juni 2014 i Folkets Hus / NOVA, Trondheim

Halvdagskonferanse - 10 år etter østutvidelsen fokus på arbeid for et seriøst arbeidsliv. 11. juni 2014 i Folkets Hus / NOVA, Trondheim Halvdagskonferanse - 10 år etter østutvidelsen fokus på arbeid for et seriøst arbeidsliv. 11. juni 2014 i Folkets Hus / NOVA, Trondheim Hotell, restaurant og reiselivsbransjen med seriøse arbeidsforhold

Detaljer

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Fafo Østforum 29.11 2007 En vanskelig tilgjengelig gruppe for forskning Finnes ingen utvalgsramme som kan brukes

Detaljer

Bruk av utenlandsk arbeidskraft

Bruk av utenlandsk arbeidskraft Februar 2009 AKTUELT Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon Bruk av utenlandsk arbeidskraft NHO Mat og Bio registrerer at bruk av utenlandsk arbeidskraft både har og ventelig vil

Detaljer

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER. Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området?

INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER. Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området? INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området? 1 Skal du rekruttere fra utlandet? Side 3: Opphold For å kunne jobbe i Norge, trenger de fleste en oppholdstillatelse

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøring av tariffavtaler Arbeids- og sosialdepartementet Allmenngjøring av tariffavtaler Eli Mette Jarbo Framtidens tariffavtaler, Fafo 30. november 2015 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v LOV-1993-06-04-58 Tariffnemnda

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse Dato:

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse Dato: EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid, Enheten for statistikk og analyse Dato: 20.02.08 2007 Arbeidstillatelser gitt til borgere av de nye EU-landene (EU12) i perioden 2004-2008 12000 Alle tillatelser

Detaljer

Arbeids - og bedriftsvandringer i det nye Europa - et foreløpig overblikk. Innledning Fafo Østforum Jon Erik Dølvik, 30.

Arbeids - og bedriftsvandringer i det nye Europa - et foreløpig overblikk. Innledning Fafo Østforum Jon Erik Dølvik, 30. Arbeids - og bedriftsvandringer i det nye Europa - et foreløpig overblikk Innledning Fafo Østforum Jon Erik Dølvik, 30. september 2004 Utvidet marked for arbeidskraft, tjenester og lokalisering endrer

Detaljer

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse.

EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid. Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse. EØS-utvidelsen Tillatelser med formål arbeid, Enheten for statistikk og analyse Dato: 20.12.07 Desember 2007 Arbeidstillatelser gitt til borgere av de nye EU-landene (EU12) i perioden 2004-2007 12000 Alle

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 3/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV LANDSOVERENSKOMSTEN FOR ELEKTROFAGENE

TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 3/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV LANDSOVERENSKOMSTEN FOR ELEKTROFAGENE TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 3/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV LANDSOVERENSKOMSTEN FOR ELEKTROFAGENE Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring

Detaljer

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016)

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet Dokument 3:15 (2015 2016) Bakgrunn Stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv; norske

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer