Kundebladet. Nr Les bl.a. om: Kormiljøet i Klæbu. Banken på selvbetjening. Han samler på motorsager. Bankens årsregnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kundebladet. Nr. 1 2012. Les bl.a. om: Kormiljøet i Klæbu. Banken på selvbetjening. Han samler på motorsager. Bankens årsregnskap"

Transkript

1 Kundebladet Nr Les bl.a. om: Kormiljøet i Klæbu Banken på selvbetjening Han samler på motorsager Bankens årsregnskap for 2011

2 Kundebladet Innhold Nr Ronny Fredrik roser banken 6 Nå vurderes alternativene for ny vei 7 Euroen og euro-sonen 8 Banken på selvbetjening 10 Banken slik du møter den. Kristina Kvande denne gang 12 Kor artig de e! 15 Storskarv på besøk i Nidelva 16 Klæbuposten i fremgang 17 Oversikt over våre minibanker 18 Erik Foss samler på motorsager 20 Gode råd om forsikring og pensjon 22 Roboter på børsen 24 Tøffere for mange unge på boligmarkedet 25 Slutt for Camilla Collet 26 Årsberetning for Bruer i Klæbu: Trangfossen bru 34 Ny bil til våren? 35 Ingen skal ha passordet ditt 36 Turkart fra friluftsrådet 2

3 Banksjefens Nytt kundeblad, og samtidig virker det som om våren allerede banker på døren. Men selv om det har vært usedvanlig mildt i hele vinter, så er det ikke godt å si hvordan fortsettelsen blir. De privatøkonomiske effektene kan vi likevel allerede lese av strømregningen, som er langt mer behagelig enn samme periode i fjor. Men det er jo noen ulemper med en så varm vinter også. Og i overført betydning ser vi en del av det samme i europeisk økonomi, nok et svært turbulent lånemarked for enkeltstater gir fortsatt veldig lave renter i Europa og i Norge. Rentene er nesten historisk lave selv om Norge går på høygir, noe som betyr at det er kronekursen og ikke demping av boligprisvekst som prioriteres av Norges Bank. Men man kan som kjent ikke få både i pose og sekk over tid, så før eller siden kommer rentene til å stige en del igjen. I Europa har feberen i statsgjeldmarkedet roet seg en del, men det skyldes tiltak fra den europeiske sentralbanken med massiv tilførsel av penger og ikke en endring i gjeldsproblematikken. Hellas har nettopp vært gjennom verdens største gjelds- enige om at de fortsatt har for mye gjeld Og land som Portugal, Spania, Italia og Irland har enten for store underskudd og/eller for mye gjeld fortsatt. En ting er sikkert, innføring av eurosonen/ felles valuta har ikke akkurat vært en dene. Og personlig er jeg fortsatt blant de mange som fortsatt tror at det beste tross alle ulemper kanskje er at Hellas før eller senere går konkurs, slik at de kan starte på nytt (rett nok fra bunnen av). Årsregnskapet for 2011 er også vedlagt, og vi kan vel kort sagt si at 2011 ikke ble av våre beste år. Men slik er det i bank, vi gjenspeiler samfunnet og vi driver i en veldig konkurranseutsatt bransje. Vi hadde likevel en god vekst i kunder i fjor, og med en samlet utlånsvekst på rundt 16% betyr det at vi tok markedsandeler i Trondheimsregionen. hjørne Ikke bare tok vi markedsandeler, vi opplevde også meget sterk vekst i etterspørselen etter produkter som skadeforsikring, livsforsikring, kredittkort, debetkort, betalingstjenester osv. Relativt sett var vi en av de bankene som hadde størst etterspørselsøkning for slike produkt i 2011, og innenfor betalingstjenester var vi relativt sett den banken med aller størst økning av sammenlignbare banker. Vi ser videre at apper, sms-tjenester og lignende produkt gjør at kundene bruker oss mer og mer samlet sett, mens andelen av manuelle transaksjoner stadig synker. Det gjør igjen at vi kan bruke mer tid på kompetansebaserte tjenester og mer tid på rådgiving og tilrettelegging for våre kunder. Vi er spent på fortsettelsen, men vi tror at 2012 også blir et år hvor våre kunder øker etterspørselen av ulike skal uansett ha ulike forsikringer, kort og betalingstjenester, så hvorfor ikke velge oss? Avslutningsvis vil jeg takke alle kunder for gode relasjoner og ønske dere en God Påske, og fremsette et ønske om at resten av 2012 blir fremgangsrik. Bjørn Riise Banksjef 3

4 Ronny Fredrik Ansnes i fullt driv på 15-kilometeren klassisk stil under Norgescupen i Granåsen 5. februar i år. Ronny Fredrik ble nr. 3. Ronny Fredrik roser banken Sparebank. Kundebladet møter Ronny Fredrik mens han er hjemme en tur «mellom slagene». U23-VM i tyrkiske Erzurum, hvor det ikke gikk alt for bra, og foran ligger en litt skremmende 50 kilometer i Holmenkollen, som også er historie når dette leses. Deretter venter andre del av norgesmesterskapet i Fauske i slutten av mars, hvor Ronny Fredrik skal gå teamsprint med Erik Telebond og nok en fem-mil, i klassisk stil med fellesstart. I Tyrkia gikk det altså ikke alt for bra. På15 kilometer klassisk ble Ronny Fredrik nr. 14, 1,50 bak vinneren, og på fellesstart med skibytte havnet han også et godt stykke bak i leksa. Verdifulle erfaringer - Nei, det var ingen stor suksess, medgir han. Men jeg driter i resultatene. Erzurum ligger 1800 meter over havet og dette var min første erfaring fra konkurranse i høyden. Det som teller for meg nå er hva denne erfaringen gir meg. Jeg lærte mye og vil bygge på det. Det er mange som har meninger omkring konkurranser i høyden, men til syvende og sist må du selv høste erfaringer på egen kropp. Oddvar Brå taklet konkurranser i høyden dårlig, Petter Northug takler måte å gjennomføre forberedelser på og tiltak under konkurranser. Det er gjerne små nyanser som skiller gode og dårlige resultater hvor mye akklimatisering er nødvendig, hvor mye restitusjon trenger du osv. Dette var derfor en verdifull opplevelse når jeg ser fremover. - Og det ble kanskje også denne gangen litt dårlig tid til forberedelser? - Ja, jeg kom jo til Tyrkia direkte fra verdenscup i Nové Mesto, hvor det for øvrig heller ikke gikk så bra. Derimot gikk det bra i Granåsen helgen før det igjen, i begynnelsen av februar, hvor jeg ble nr. 3 bak Northug, men foran Eldar og resultatene etterpå kan jo også være påvirket av det, uten at jeg vil bruke det som unnskyldning. Det jeg vet er at jeg sykdomsfri og med friske bein kan konkurrere helt på topp og på en god dag slå hvem det skal være. Begynte som 13-åring Ronny Fredrik begynte å gå på ski forholdsvis sent. Han var 13 år gammel da interessen begynte å gjøre seg gjeldende. Før det var han mer opptatt av bryting, fotball og av å være sammen med kompiser. Tre av dem Jan Arve Karlsen, Sigurd Skomedal og Even Skare drev imidlertid med ski, og lokket Ronny Fredrik med på en fellestrening. Trener var en av Klæbu idrettslags ildsjeler, Bjørn Rønningen. - Bjørn har æren for at jeg begynte å meg til å gi langrenn en sjanse og bidro til at jeg kom over den barrieren som man må over for å drive hard trening. Det er ikke noe som kommer av seg selv det dreier seg om vilje, hardt arbeid og en god del forsakelser, sier Ronny Fredrik. Sa nei til fest - Etter at jeg hadde begynt mer seriøst med langrenn, var det en del kompiser og venner som fortsatt ville ha meg med på fest, men jeg sa nei. Til slutt ga de 4

5 opp. Jeg har kanskje gått glipp av noe, for når man driver med idrett på høyt plan blir man usosial, i hvert fall i perioder. Du må spise riktig og bygge opp kroppen til å tåle over lang tid, og dette krever disiplin. Men jeg angrer ikke på de av mine gamle venner som innrømmer at de er sjalu på det jeg har oppnådd, på støtten jeg får, PR en, oppmerksomheten osv. Men dette er altså noe jeg ikke har fått gratis, forteller Ronny Fredrik. Da han hadde tatt valget om å satse på også hjemme, særlig fra faren. - Uten Bjørn og familien ville situasjonen vært en annen. Dernest kom banken inn i bildet og viste tro på meg ved å bidra med penger som gjorde det mulig å konkurrere. For det koster mye. Utstyret er dyrt og reiser til konkurranser innebærer også store utlegg. Det er ingen som kan drive med dette uten trofaste støttespillere, sier Ronny Fredrik. Siden har han også fått en del andre sponsorer og støttespillere, men banken spiller fremdeles en betyelig rolle for muligheten til å kunne drive som skiløper. løpet han gjorde da Klæbu i tok bronse på stafetten under NM i Stokke, og til den klassiske 15-kilometeren i Drammen like før VM i fjor, der han rett nok bare ble nr. 13, men likevel ble 4. beste nordmann. - I det løpet slo jeg både OL- og VMmestere og dessuten halve det norske VM-laget, sier han. Higer etter å slå alle - Hva er motivasjonen for å drive på med dette? - Motivasjonen er lysten til å slå dem rundt meg, til å være best. For å bli det må man ha mål og som sagt selvdisiplin. I tillegg må man unngå sykdom og skader, og i viktige konkurranser ha en såkalt «god dag». Er du fotballspiller kan du være med på å vinne selv om du selv ikke har en helt topp dag. Men i en individuell og krevende idrett som langrenn går ikke det. Da må du gjøre jobben selv og alt må klaffe. Da kan man heller ikke bare være dyktig til å gå på ski du må også ha bedre kunnskaper enn helst alle andre om skivalg, sko og mye annet. Det er evnen til alt dette, til å være dyktig og best på alt, som har brakt Marit Bjørgen og Petter Northug til topps. - Og dit skal du også? - Forhåpentlig. Ingenting ville gledet meg ter, sier Ronny Fredrik Ansnes. - Jeg kommer alltid til å gå for Klæbu idrettslag, fastslår Ronny Fredrik Ansnes. Trofasthet viktig - Uten banken ville ingenting av det jeg har oppnådd så langt vært mulig. Da ville jeg antagelig vært elektrikerlærling eller noe sånt, sier han og legger til: - For meg er trofasthet viktig. Det er med på å bygge tillit. Jeg kommer alltid til å gå for Klæbu idrettslag, og Klæbu kommer alltid til å være mitt hjemsted. Jeg er også opptatt av å gi noe tilbake, både i form av resultater, og av rekruttering. Ved at jeg oppnår gode resultater vil det forhåpentlig gro bak meg. Og det å få frem skiløpere som bidrar til å sette Klæbu på kartet må vel sies å være av betydning for hele bygda. - Men i år har det altså vært litt «stang ut» som det heter? - Ja, det har i og for seg det. Men jeg henger ikke med hodet av den grunn. Det er tross resultatene klar fremgang. For to år siden var alt jeg har oppnådd og vært med på egentlig utenkelig. Jeg har lært veldig mye på kort tid og er blitt trygg på meg selv. Hvis jeg får være frisk og skadefri, kan jeg bli best i Norge og for den saks skyld også i verden, sier Ronny Fredrik og viser til det fantastiske 5

6 Nå vurderes alternativene for ny vei Statens vegvesen sammen med de to kommunene har lagt frem et planprosjekt for ny fylkesvei 704 mellom Sandmoen og Tulluan. I planprosjektet blir veiforbindelsen beskrevet som en viktig fylkesvei for å binde sammen Trondheim og Klæbu, og det er strekningen på 9 kilometer mellom Sandmoen og Tulluan som har behov for å rustes opp. Av dette er ca. 3 km i Trondheim kommune og 6 km i Klæbu. Og det er nok unødvendig å minne folk som bor i Klæbu eller ferdes til og fra at Dette kartet viser alternativer for ny vei til Klæbu. I alle alternativene vil det være snakk om at betydelige strekninger vil gå i tunnel. Den grønne linjen på kartet er dagens vei, som delvis faller sammen med deler av de «røde» alternativene. dagens vei har en standard som ikke er tilfredsstillende, både med krappe svinger og dårlig veibredde og smale veiskuldre og veigrøfter. I tillegg er det mange avkjørsler, og forholdene for syklister og gående er heller ikke gode. I dokumentet pekes det på at i årene fra 2002 til 2009 er det registret 32 ulykker på strekningen, disse har gitt 40 personer med lettere skader og en person med alvorlig skade. Flere alternativer I forslagene som legges frem er det satt av dagens vei. Årsaken til dette er at full utbygging av ny vei vil kunne ta så lang tid, blant annet fordi det blir høye kostnader, at man også skal vurdere dette alternativet. Alternativene for ny vei vises på kartet som følger denne artikkelen. Det er to hovedalternativer (A og B, markert med henholdsvis rødt og blått på kartet). Men for begge hovedalternativene er det satt opp en rekke forskjellige delstrekninger, og utbyggerne ser også for seg at ulike alternativer kan kombineres. I høringsrunden som nå pågår regner utbyggerne med å få inn en rekke kommentarer, og ser heller ikke bort fra at det kan komme helt andre forslag. Uansett er veispørsmålet viktig for kommune, både for «vanlige» innbyggere og ikke minst for næringslivet. Det er derfor all grunn til å følge med og være aktiv. 6

7 Av Bjørn Riise Euroen ble etablert i starten av 1999, etter en lang prosess. Og ved starten av 2002 ble den innført som et fysisk betalingsmiddel. De politiske intensjonene var som vanlig meget gode, men et sted undervegs har det gått til dels fryktelig galt. Jeg opplever at mange kunder har diverse spørsmål til det som foregår, så derfor blir det her en liten populærøkonomisk gjennomgang av noen sider ved dagens problemer. Fagøkonomer får ha meg unnskyldt, men jeg håper det er De opprinnelige politiske intensjonene, var i stor grad tuftet på effektivitet og forenkling. Ved å ha en felles valuta ville handel og transaksjoner gå mye enklere mellom medlemslandene, og mange land ville få tilgang til en valuta som ble oppfattet som mer seriøs. Det manglet likevel ikke på kritikere, først og fremst fordi valutaen skulle være felles mens styrt av det enkelte land. Og dessverre har skeptikerne fått rett i stor grad, det har ikke gått bra for mange, basert på dårlige nasjonale politiske beslutninger. De store vinnerne i starten, var primært land med valuta med dårlig rykte. Det var typisk land som hadde en kort historie med demokrati, hvor statsapparatet i ulik grad ble oppfattet som seriøst og hvor betydelige deler av økonomien var lite konkurransedyktig alt i forskjellig grad. Men mange husker nok fortsatt greske drakmer, italienske lire, spanske pesetas og portugisiske escudos. Prisen for et mer eller mindre frynsete rykte for styresmaktene, var at renten i landene var høy og at valutaene stadig sank i verdi i forhold til de mer seriøse som tyske mark, franske franc, sveitsiske franc osv. Og siden landene ble ansett som ikke alt for seriøse i økonomisk de heller ikke låne så mye. landene både en stabil valuta og lave renter. Og etter at den amerikanske statsbanken senket rentene til bunnivåer renter. Det kan jo være veldig fornuftig for et land å låne (mye) penger, bare de brukes til å øke fremtidig inntjening. Som å bygge veger/jernbane (om det trengs), bygge kraftverk (om det trengs) øke kvaliteten i grunnskolen, satse mer på forskning osv. Men det var her det sviktet til dels grovt for mange. Svært mye av pengene ble brukt på økt lønn til offent- byråkrati, og ikke minst lavere og fetere pensjoner. Lånelysten var til dels enorm, mens viljen til å reformere, utvikle og bli mer konkurransedyktig for fremtiden var heller laber på en del områder. Og kombinasjonen av sterk lønnsvekst og lav rente, ga også en til dels sterk verdistigning på eiendom i mange av landene - selv om en del av de til og med sliter med synkende folketall. Særlig Irland og Spania har enorme eiendomsbobler, hvor det er enorme mengder eiendom uten kjøpere/brukere. Det å låne stadig mer til lite fornuftige formål, gikk greit så lenge de som lånte ut pengene (mis)oppfattet det slik at de enkelte land ville stille solidarisk for å betale, og man hadde en generell tillit til landene i euro-sonen. Slik er det ikke lenger, og risikopåslaget til det enkelte land har endret seg mye og noen får til og med ikke låne mer. Ikke alle landene har så stor gjeld, men en del sliter med store underskudd som etter hvert betyr store lånebehov (Spania). Og økte renteutgifter betyr (større) underskudd. Den store vinneren så langt (så rart det kanskje høres ut) er Tyskland. De forlot D-marken til fordel for euroen, og kan nå høste nytten av en relativt sett svak euro. Tyskerne hadde lært av fusjonen med DDR, og brukte mye av 2000-tallet på effektivisering, rasjonalisering og å øke konkurranseevnen sin. Og som en stor eksportør, nyter de godt av en relativt sett meget svak euro som gjør at Tyskland på verdensbasis opptrer mye mer konkurransedyktig enn om de hadde en egen valuta. Ingen vet, men med en egen valuta så sto den kanskje i kroner, mot ca 7 for euro. Og det er åpenbart at det ville være mye vanskeligere å selge biler, elektroutstyr og maskiner med en langt høyere vekslingskurs. Samtidig bærer de mye av byrden på mange av lånene til mer utsatte euroland, så bildet er mer sammensatt. Men det må kunne sies at Tyskland har brukt de siste årene godt, mens en del (spesielt sørlige) euro-land har brukt perioden til dels svært dårlig. veg ut av euro-krisen. Ikke har man gode nok politiske prosesser, og en del land har for høy gjeld og/eller for stort underskudd. For egen del bruker jeg også å tilføye at de må begynne å se på hvordan de kan få ungdommen i arbeid og de voksne til å jobbe lenger. Av mange årsaker er den viktigste jobben innenfor euro-sonen å få de unge inn i inntektsgivende arbeid, og bruke mindre penger på å betale folk for å ikke jobbe eller jobbe med feil oppgaver. 7

8 Banken på selvbetjening Nye regler krever nye løsninger Noen har kanskje opplevd at det ikke lenger er mulig å få oppgitt saldo på konto bare ved å ringe til banken, og det servicevillige medarbeidere ikke lenger kan bistå med i telefonen. Det skyldes ikke uvilje fra vår side, men henger sammen med nye og strengere sering som myndighetene har kommet med. Dette gjelder for eksempel ved åpning av nye kontoer og når det gjøres større innskudd, og har sammenheng med at myndighetene ønsker å hindre hvitvasking av penger og å stanse terror- kunde vil kunne få spørsmål som kan oppleves som uvanlige. De strengere kravene til hvilke opplysninger banken kan gi gjennom telefonen skal være med på å hindre at kunder blir frastjålet sin identitet, og utsatt for svindelforsøk og svindel i ettertid. Tjenestene Ved bruk av NettBank kan kundene i dag på egen hånd (om de ønsker det). Men behovet kan også oppstå når man er borte fra datamaskinen, og da vil man ved hjelp av f. eks. en vanlig mobiltelefon eller en avansert smarttelefon kunne løse mange av problemene og behovene som måtte oppstå. disse tilbudene: SMSvarsling SMSvarsling er en tjeneste du starter fra nettbanken, og som gir deg varslinger som du har bestilt direkte til telefonen i form av en tekstmelding. Det kan være saldo på kontoer på bestemte tidspunkter, melding når saldo synker under en fastsatt grense, varsling når det kommer innbetalinger over bestemte beløp inn på konto osv. Hva du vil bli varslet om velger du selv fra nettbanken, eller du kan få hjelp fra banken til å gjøre dette. NettBank NettBank er vel blitt en kjent tjeneste, og den lar deg så å si driver din egen banktjenestene når du måtte ønske det på en enkel og oversiktlig måte. En nettbankavtale gir døgnkontinuerlig adgang til de ulike tjenestene, som i tillegg til mer tradisjonelle bankoppdrag også kan gi deg oversikt over forskjellige betalingskort du har, oversikt over fondsavtaler, forsikringer osv. For å bruke NettBank må du naturligvis ha en datamaskin med internettilgang. Du må inngå en avtale med banken om bruk, og motta en personlig BankID for å få sikker tilgang, men litt avhengig av hvilken teleoperatør du bruker kan man også få nødvendige koder for å komme inn i nettbanken via sms. MobilBank MobilBank kan beskrives som en forenklet versjon av NettBanken for bruk på mobiltelefonen din. Tjenesten aktiveres gratis i din NettBank, og du betaler kun takst til din telefonoperatør for bruk av tjenesten Dersom du har en mobiltelefon som er nyere enn 3 år med nettleser så kan du høyst sannsynlig begynne å bruke denne tjenesten, og for eksempel betale regninger via din mobiltelefon. TeleBank Telebanken benytter du sikkert og enkelt via fasttelefon eller mobiltelefon. Ved å kontakte banken er det enkelt å inngå avtale og få kontinuerlig tilgang til banktjenester på denne måten. Du ringer TeleBanken på nr (fra utlandet ) I telebanken kan du blant annet holde oversikt over saldo, og du kan også betale regninger. SMSbank SMSbank er en enkel tjeneste, men den forutsetter at du har TeleBankavtale. I så fall har mobiltelefon allerede tilgang til SMSbank. Fra 10. oktober 2011 kreves det en egen personlig kode for SMSbank. Du bruker SMSbank ved å sende standardiserte meldinger til SMSbank kan la deg se saldo og bevegelser på konto, la deg utføre overføring mellom egne kontoer, vise deg forfallsoversikt for regninger osv, Banken hjelper deg med opprettelse av SMSbank. 8

9 Banken på ny app Dette er noe av fordelene: Rask oversikt over kontoer kontoer uten kodebrikke betale regninger på kontoene dine Brukervennlig sikkerhet passord på appen Kontakt rådgiver spørsmål, ønsker råd og tilbud fra oss, eller ønsker å vite framdriften i en sak du venter på. Hvor laster jeg ned appen i Android Market banken i lomma» Hvordan komme i gang med appen aktiveres i nettbanken Mistet mobiltelefonen? Hvis du har en smarttelefon der du også har installert en leser for QR-koder, kan Market og AppStore for iphone. Med denne installert på telefonen, vil du kunne sjekke saldo, overføre penger mellom egne kontoer, ha enkel og direkte tilgang til din rådgiver i banken osv., uten tidskrevende innlogging og vanskelige prosedyrer. 9

10 at bygda har en lokal sparebank, men derfra og til å begynne å bruke den lokale banken kan være noe som man ikke tenker nærmere over. Hyggelige arbeidsdager blant hyggelige kunder Det sier vel blant annet noe om at det er en bank med kontinuitet og liten gjennomtrekk blant medarbeiderne. Og Kristina er også godt fornøyd med å jobbe her, og skryter av både kundene hun møter og av miljøet i banken og blant kollegene. Kristina er kundebehandler i banken, og veksler mellom å sitte i skranken og jobbe i området bak skranken, samtidig som det ofte er henne du møter hvis du ringer til banken. Det skal være usagt om det er naturlig eller noe hun har lært i banken, men uansett er det en sprudlende og positiv medarbeider du møter. Men det var vel mest tilfeldigheter som førte til at jeg havnet her, sier hun, og forteller at det egentlig var en venninne vikar i banken for noen år siden. noe fast, og da tenkte jeg at dette kanskje var noe for meg. Og etter intervju og den vanlige prosessen havnet jeg her som vikar, uten å ha noen bankbakgrunn fra før. Dette førte først til to år som vikar, før hun ble fast ansatt. Og i banken har hun gjerne tenkt å bli: Gode kolleger Det er en hyggelig arbeidsplass, både i møte med kundene, og også internt i banken. Det er et svært godt arbeidsmiljø med trivelige og hjelpsomme kolleger. Og det er også en jobb som gir både utfordringer og muligheter, selv om det foreløpig er begrenset hva jeg rekker å være med på med to barn som også krever oppfølging, sier hun. Men selv om bankarbeid var et ukjent område da hun kom til Klæbu Sparebank, har Kristina både utdannelse og arbeidserfaring innen kundebehandling. Blant annet fra Norgestaxi, der hun arbeidet i selskapets kundesenter i Pirsentret i Trondheim, og hun mener erfaringene fra dette er gode å ha med seg i banken. Det skjer også mye god opplæring og etterutdanning i banken, og jeg har fått med meg mye innen markedsføring her. Jeg har også hatt kurs for å bli litt krevende å satse på å bli autorisert, 10

11 Banken slik du Som kunde møter du banken først og fremst i form av kundebehandleren som tar imot deg, enten det er i skranken eller over kontorpulten. I Kundebladet presenterer vi noen av ansiktene du møter når du kommer inn i et av bankens kontorer. Kristina Kvande er blant de som mange kunder møter, både bak skranken i bankens lokaler i Klæbu og enkelte dager i uka også på Heimdalkontoret. møter den det får komme etter hvert. Men jeg har lært mye som er nyttig i jobben allerede, sier hun. Flyttet til Klæbu Kristina Kvande er ikke født i Klæbu, men hadde sin oppvekst på Byåsen. hit. Etter hvert som barna kom og vi trengte større bolig var vi over hele byen og litt til for å se etter noe som passet for oss. Og vi fant fort ut at vi likte Klæbu, både når det gjelder prisnivå, beliggenhet og også med tanke på et godt opp- ikke angret sier hun. Og forteller at som for andre småbarnsforeldre blir det hektiske dager også utenom jobben med forskjellige aktiviteter som krever oppfølging og ikke minst kjøring. Kristina sier for øvrig at hun er et godt over at bygda har en lokal sparebank, men derfra og til å begynne å bruke den lokale banken kan være noe som man ikke tenker nærmere over. Og det var vel ikke før jeg begynte å jobbe her jeg ble helt klar over hvilken ressurs banken er. Både i forhold til den som er kunde, men også når det gjelder hva banken gir tilbake til lokalsamfunnet. Kristina er selv med på denne delen av virksomheten, ved at hun hver uke stiller som bankens representant når det er poengrenn i Lauvåsen, og bidrar gjerne med å fortelle de som kommer dit hvilken nytte det ligger i en lokal bank. Sangfugl Som nevnt legger familien mye av premissene for hvilke aktiviteter det er mulig å være med på i fritiden, og med hus og to hytter (en i Singsås og en i Skaun) som krever vedlikehold og oppfølging er det ingen fare for å få fritidsproblemer. Men i det siste har jeg begynt å synge i kor, og det gir meg mye. Det var nok tilfeldig at jeg startet med dette også. at jeg straks tenkte at «dette vil jeg også gjøre». Og da var ikke veien lang til koret Øvre Nidelven. Jeg har alltid vært glad i å synge, og stortrives i miljøet og med sangen. Og det er også noe å se frem til at koret i april skal på tur til Riga, det blir en opplevelse, sier hun. 11

12 under en av korets faste øvelser i Gamle Festsal. Kor artig de e! Courage Courage er et damekor som ble stiftet i oktober Koret regner seg som et klæbukor, men har også med noen melhusdamer. Courage er et aktivt kor som satser på et variert repertoar som favner det meste fra klassiske korsanger til pop og rock. Alderen på medlemmene er fra 25 til 45 år og dirigent er Håkon Grotnes, som til daglig er kantor i Heimdal kirke. Også Courage tar på seg oppdrag av forskjellig slag menter og andre tilstelninger. Planen er at koret i år skal delta på ett eller annet sangerstevne for å markere at det er blitt fem år. Klæbygger synes tydeligvis at det er artig å synge, og gjerne i kor. Og derfor gjør mange av dem det, noe som avgjort er med på å sette sitt preg på bygdelivet. Konserter med forskjellige slags innfallsvinker, show og cabareter er noe av det korene byr på, og klæbyggene kjøper billetter og kommer mer enn gjerne for å høre på. Så er da også ordfører Jarle Martin Gundersen fornøyd, både med innsatsen, det korene har å by på og ved at de på denne måten er med på å markedsføre kommunen. - Korbevegelsen betyr mye for Klæbu. Med så mange slags kor må jeg si at dette er bra. Jeg har også inntrykk av at det er bra rekruttering til korene, og det vil vel igjen si at miljøet er godt og at folk har glede av å komme sammen for å synge og ha det hyggelig, sier ordføreren. Gundersen er ikke selv med i noen av korene, slik hans forgjenger Ivar Skei var og er, men har likevel stor sans både for korsangen og for den tilhørigheten som skapes ved å være med i et slikt fellesskap. - For Klæbu har det jo mye å si at folk trives og føler tilknytning til bygda. Og kultur generelt er jo en viktig del av det frivillige arbeidet som Klæbu har så mye av, og som vi er så stolte av. Korene i kommunen betyr mye både for de som er med og ikke minst for resten av bygdas befolkning. Korene holder jevnlig konserter og opptredener og de som er med sprer glede både gjennom arrangementer her og utenfor bygda. Kort sagt: korsangerne er gode ambassadører for Klæbu, slår Gundersen fast. Mannskoret er eldst Det eldste av korene er Klæbu mannskor, som ble stiftet 14. november 1944, altså mot slutten av andre verdenskrig. Koret er med andre ord 70 år om to år, og ingen vil bli forbauset om det da blir arrangert en aldri så liten jubileumskonsert. Så langt har ikke korets nåværende leder Arnt Inge Torvik tenkt ennå, men han bekrefter at koret er fullt oppegående med for tiden 26 aktive sangere. Helgen 16. og 17. mars var koret på Røros i forbindelse med årets vinterfestival der, og i juni går ferden til Tallin. 12

13 Klæbu barnegospel Klæbus eneste rene barnekor er Klæbu barnegospel, som øver hver onsdag ettermiddag i Kirkestua (det gamle herredshuset) ved Klæbu kirke. Koret er i utganspunktet myntet på barn som går i fra 1. til 4. klasse, men har åpnet opp for at også særlig motiverte 5-åringer (som går siste året i barnehagen) kan bli med. Dirigent er Odd Erik Stendahl. lig nok i Klæbu, men vi deltar ved noen sangerstevner og drar på noen turer, både for å treffe andre sangere og for å gjøre det hele litt mer interessant med nye opplevelser og inntrykk, sier Torvik. Han forteller at koret hjemme i bygda eksempel koret aktivt med i feiringen av dagen, først med sang ved bekransningen utenfor kirken på morgenen, så på sykehjemmet og til sist i Klæbuhallen etter å ha deltatt i toget. Under Kulturuka i slutten av august står koret annethvert år for en populær Sangerpub med mye folk, ølsalg, snacks og sang også allsang. Her får alle som vil delta med «hvert sitt nebb». Musikalsk Ristorante De årene det ikke er pub arrangeres det i stedet en Musikalsk Ristorante første helgen i november, og også dette er blitt et svært populært tiltak. - Vi forsøkte å arrangere både Sangerpub og ristorante hvert år, men det ble for mye av det gode. Derfor kjører vi nå dette hvert sitt år, sier Torvik og fastslår at dette er artige arrangementer som også betyr en del for korets økonomi. Det gjør for øvrig også en rekke betalte oppdrag i forbindelse med forskjellige arrangementer, gjennomsnittlig er det ett slikt oppdrag hver måned. - Den musikalske ristoranten i Klæbuhallen er egentlig et columbi egg, fremholder Torvik. Først får folk en times konsert før koret serverer publikum middag. Så avsluttes det hele med dans. Det er fullt hus og stor stemning vi må jo lage litt show og mange kommer tilbake år etter år. - Så er vel også julekonserten i kirken å regne som et fast oppdrag? - Ja, men her alternerer vi med damekoret, og har også gjerne med oss Øvre Nidelven kammerskor og elever ved Kulturskolen i Klæbu. Torvik forteller videre at Klæbu mannskor for tiden har 26 aktive sangere, at de nå har bra dekning på alle stemmene, men at de gjerne tar imot nye medlemmer. - Vi øver på Gamle Festsal hver mandag og tror jeg kan love interesserte et godt og hyggelig miljø. Vi liker å fremstå som et gladkor med et variert program. Så vil jeg legge til at vi nå siden 2000 har hatt en glimrende dirigent i Svend Arne Sørum. Han er en helstøpt musiker som også er en dyktig arrangør og som ikke gir seg før det vi holder på med sitter som det skal, sier mannskorets leder Arnt Inge Torvik. Det gjør også damekoret Klæbu damekor, som siden 2004 har hatt Gudrun Engan Tronsaune som dirigent, er 20 år yngre enn mannskoret, og ble stiftet av Eldbjørg Vik i november To medlemmer Hildegunn Ulstad og Anna Margrethe Lukkedal har vært med siden starten, og Eldbjørg Vik følger fortsatt med koret og dets virksomhet. - Vi har ingen øvre aldersgrense. Eldste aktive medlem er nå over 70 år mens den yngste er ca. 30 år. For å bli med må man imidlertid være fylt 18 år, og vi har det artig samme på tvers av alle aldersgrenser, forteller damekorets styreleder Torill Eidhammer Sjøbakk. Som mannskoret har også damekoret sine øvelser i Gamle Festsal og samles der hver tirsdag kveld. Koret har for tiden 37 aktive, og Torill Sjøbakk sier at de styrke enkelte stemmer. - Er det noen damer som har lyst til å synge i kor og være med i et godt miljø med godt humør og god stemning, er det bare å ta kontakt og så får vi se hva det blir til, sier hun og legger til at koret også har medlemmer som bor utenfor Klæbu. Prosjektkonserter - Hva synger dere helst? - Vi har et ganske allsidig repertoar, fra salmer til popsanger. De årene Styreleder Arnt Inge Torvik i Klæbu mannskor (t.v.) kan love eventuelt interesserte et av mannskoret er Svend Arne Sørum. 13

14 mannskoret ikke har Musikalsk Ristorante, arrangerer vi prosjektkonserter. Den første, i 2008, hadde Grand Prix-sanger som tema og den andre, i 2010, kalte vi «Kor i verden» fordi den tok for seg sanger fra forskjellige land. Vår tredje prosjektkonsert, som blir arrangert i Kulturhuset 3. november nå til høsten, har fått tittelen «På høye hæler i dur og moll» og tar for seg sanger som har med kvinner å gjøre. Dette er konserter som er ganske varierte med hele koret, små grupper, større grupper og en god del å jobbe med, fastslår styrelederen. - Og dere reiser vel som andre kor rundt en del, deltar på sangerstevner osv.? - Vi har ikke vært på mange utenlandsturer, men var med på et prosjekt som het Midt-norsk damekor og var da en tur på Island og en til Tallin. Men ellers forsøker gementer å være med på. I 2009 var vi for eksempel i Aure og holdt konsert sammen med damekoret der i en stor hule som heter Jutulholet. 100 personer fant veien opp til hula sammen med oss, og det var en opplevelse utenom det vanlige. Året etter, altså i 2010, dro vi alle sammen med gule sydvester på hodet til Brønnøysundfestivalen og Torghatten. I mars 2012 står Vinterfestivalen på Røros på programmet, og ellers forsøker vi å få med oss ett sangerstevne pr. år, forteller Sjøbakk. Nytt navn? Så deltar også damekoret selvsagt ved en rekke lokale anledninger, som i Klæbuhallen 17. mai, konsert på sykehjemmet under Kulturuka og i forbindelse med julegateåpningen. Koret var også sammen med mannskoret engasjert ved kulturkvelden i Klæbu kirke under vinterens bispevisitas i Klæbu. Sjøbakk legger til at koret også tar på seg oppdrag av forskjellig slag, og at det også engasjeres mindre grupper av koret når det er naturlig. - Og hvorfor begynte du å synge i koret? - Egentlig var jeg korpsmusiker og spilte i både skolekorps og musikkorpset på jeg ikke lyst til å begynne i et nytt korps, i hvert fall ikke med en gang, men hadde ikke lyst til å gi helt slipp på musikken. Og ettersom jeg kunne synge også ble det damekoret. Med unntak av en barnepause har jeg nå vært med i 13 år og angrer slett ikke på det, sier Torill E. Sjøbakk, som ellers lurer litt på om koret ikke burde skifte navn. - Klæbu damekor er litt «satt» - det er litt sprekere og annerledes, sier hun. Øvre Nidelven kammerskor Øvre Nidelven kammerskor er et blandakor som ble stiftet i Koret teller i dag om lag 45 medlemmer, fordelt med omkring en halvpart på hvert kjønn. Mangeårig dirigent for koret er Gunnhild Breirem, som korets styreleder Ivar Skei skryter uhemmet av og tillegger en betydelig del av æren for korets suksess. - Hvorfor «kammerskor»? - Koret startet med at noen sangglade tok til å møtes hjemme hos hverandre for å synge derav én forklaring på navnet. Vi møttes kort og godt «på kammerset» for å synge, forteller Skei. En annen forklaring på «kammers» er at vi også sang en del sanger som seriøse kammerkor har på sitt repertoar, men uten at vi tok mål av oss til å bli et kammerkor. Dermed la vi inn denne s en for å markere en litt lettere vri. Øvre Nidelven sier seg selv Klæbu ligger jo omkring øvre Nidelven. Skal til Riga - Og hva er det så dere synger? - Vi synger det meste og har prøvd mye, både klassisk, seriøs korsang og lettere repertoar av forskjellig slag. Noen husker kanskje en kabaret vi hadde med bare sanger av Erik Bye. Litt tilbake i tiden dre enden av skalaen har vi hatt mange kirkekonserter. For tre år siden var vi for der. Spennet er med andre ord ganske stort. I slutten av april reiser vi nå for øv- sammen med et lokalt latvisk kor, sier Skei og legger til at koret selvsagt også deltar ved sangerstevner, siste gang i det store sangerstevnet på Strindheim i fjor. - For øvrig deltar vi ved en rekke arrangementer av forskjellig slag i Klæbu og rundt om i Midt-Norge. I Klæbu er det blant annet en til to allsangkvelder vår og høst i Gamle Festsal. Der kan alle som ønsker det komme og bli med, og det gjør jo folk. Etter hjemkomsten fra Riga blir det for øvrig en konsert der vi vil presentere programmet fra turen for klæbyggene, og det kan godt tenkes at det blir anledning til allsang også i den forbindelsen. Helsemessig effekt - Som lærer, tidligere ordfører i Klæbu og samfunnsengasjert menneske i det store og hele hvorfor er så mange opptatt av å være med i kor? - Tja, si det. Men det er vel egentlig ganske enkelt. Musikk og sang er noe og deltakelse i et kor er en god mulighet til å utfolde seg i samvær med andre, og nettopp det sosiale er viktig. Å synge skaper jo glede, både for en selv og for andre, og ved å være med i et kor treffer man likesinnede som opplever den samme gleden. Kormiljøene er derfor ganske spesielle, og for egen del vil jeg fremholde miljøet og samholdet i Øvre Nidelven kammerskor som svært godt. Så vil jeg legge til noe viktig: Seriøse undersøkelser har vist at kor har en stor helsemessig betydning. Øvelser i forbindelse med oppvarming er den rene gymnastikken, og sang- og pusteteknikk virker positivt inn på kroppen, sier Skei. Øvre Nidelven kammerskor har i senere tid også arbeidet med å danne et ung- det. Koret ser det imidlertid som en viktig oppgave å gi sanginteresserte ungdommer mulighet til å utøve sanglysten, og har nå som et ledd i dette åpnet for å slippe til ungdommer fra 16 år og oppover som aspiranter i hovedkoret. Det er ingenting å si på humøret når Klæbu damekor samles - hverken hos de enkelte kormedlemmene eller hos dirigenten, Gudrun Engan Tronsaune. 14

15 Storskarv på besøk i Nidelva Storskarven er som navnet sier en stor fugl. Den måler nærmere meteren (ca. 90 cm.) og har et vingespenn på halvannen meter. Fjærdrakten er stort sett svart, men på kinn og hake er det et tydelig lyst felt (skittenhvitt vinterstid og mer lysende hvitt i hekketiden). Like nedenfor nebbroten er det dessuten et lite gulfarget fjærløst parti, og i vårhalvåret, fra slutten av januar til ut i juni, har voks- eneste fuglen som den på nært hold kan forveksles med, er toppskarven, men denne mindre slektningen er i motsetning til storskarven ikke observert inne i fjordene eller ved ferskvann. Skarvene vi fra tid til annen kan se i Nidelva, er med andre ord utelukkende storskarv. Hekker i kolonier I utgangspunktet er storskarven en kystfugl som hekker i kolonier på holmer og større skjær og i bratte fjellvegger fra Trøndelag og nordover. Når vinteren kommer trekker en del av dem ut av landet, og det er vår og høst trekk både mellom Trøndelag og Østersjøen og sørover over land til Skagerak. Storskarv er således observert både i Selbu og i Nesjøen helt inne mot svenskegrensen i Tydal. Mer regelmessig tilhold i Nidelva vinterstid er imidertid en vane som er oppstått i senere år, og skarvene kan sees langs hele elva, fra utløpet i fjorden og opp til Selbusjøen. Denne vinteren er storskarv således sett både ved Tillerbrua, Tanemsbrua Storskarven er som nevnt en stor fugl som ved Nidelva ikke er til å ta feil de og går inn for landing nesten den gjerne en sving eller to, og etter å ha tatt vannet kan den godt dykke så å si umiddelbart. Andre ganger kan den bli liggende og speide litt før den tar sats og dykker med et lite hopp. På vannet ligger den med kroppen ganske lavt, men holder halsen rett og hodet litt bakoverbøyd, slik at nebbet peker skrått oppover. øktene sitter den på land, på steiner, påler, eventuelt også på iskanten, med vingene foldet ut for å tørke fjærdrakten mens den samtidig fordøyer fangsten. Årsaken til denne karakteristiske tørkingen, er at fjærdrakten underlig nok for en fugl som lever store deler av livet i vannet er så tynn at skarvene ikke kan oppholde seg særlig lenge i vannet før dundrakten under blir våt. Når dun og fjær har tørket går fuglen i gang med å pusse seg. Fra et par kjertler ved haleroten hentes fett som smøres på fjærene for å gjøre dem så vannavstøtende som mulig. Hvis fuglen(e) ikke blir skremt, er det deretter tid for å slappe av og døse seg frem mot Langs kysten tar storskarven en rekke og i Nidelva tar den nes, altså både ørret, røye, lake, stingsild og ørekyte. Den kan er undersøkt skarv som hadde en ørret på to kilo i magen. Storskarvene i elva er derfor kanskje ikke så populære blant folk «skaden» de måtte gjøre er nok ganske minimal. Antall skarver er for det første ikke høyt, og dernest oppholder de seg i elva i bare deler av året. På den annen side er de et nytt og interessant innslag i det mangfoldige livet som utspiller seg langs elva, og bidrar derfor til å gjøre turene langs elveløpet enda litt mer opplevelsesrike. Foto: Georg Bangjord 15

16 Et aldri så lite jubileum som det er all grunn til å nevne: I februar kunne lokalavisa Klæbuposten se tilbake på fem års aktivitet i kommunen. Og det er ekstra hyggelig at det skjer i en situasjon der vi merker at det siger jevnt på med nye abonnenter, sier daglig leder Viggo Storvold, som også er medeier og styreleder for bladforetaket. Han legger imidlertid ikke skjul på at det har vært en krevende jobb å etablere en Viggo Storvold holder oversikt over det fornøyd med at avisa har fått et oppsving etter at Åke Nord (bildet til venstre) ble fast ansatt som redaktør. lokalavis, og at han i perioder har vært litt skuffet over oppslutningen slik den viser seg i antall abonnenter. Men når vi nå har passert tusen, og vi ser at økonomien er i fremgang, må vi vel være fornøyd, sier han, men medgir likevel at det er litt skuffende at man har hatt problemer med å komme over en abonnentdekning på 50 prosent. Eiere med tro på prosjektet Da Klæbuposten ble etablert, skjedde det gjennom et aksjeselskap der de lokale aksjonærene i tillegg til Storvold var Otto Ulseth og Monica Tømmervold Devle, mens Svein Halvor Moe (fra Meråker) var hovedaksjonær. Moe vil i tillegg til å være journalist også vært kjent som en velvillig investor med mange jern i ilden, både innen media, men også på andre områder. Ett er Fonnfjell Media, som står for den tekniske produksjonen av Klæbuposten fra kontorer i Stjørdal. Og i de første årene har det vært viktig å ha en tålmodig hovedaksjonær som har hatt tro på prosjektet og vært villig til å bidra med penger, sier Storvold, som kan glede seg at etter startår med relativt tung økonomi viste regnskapet overskudd i Og selv om vi ennå ikke er kommet så langt inn i 2012 har vi god tro på at det også skal bli et bra år, sier han. Fast ansatt redaktør En av de viktige grunnene til at avisa nå er i fremgang mener Storvold er en bevisst satsing på å øke den redaksjonelle kvaliteten: heltidsansatt redaktør, det var helt nødvendig med tanke på å gi ut et kvalitetsmessig produkt. Åke Nord er redaktøren, og om noen skulle ha reagert på at det kan ha sneket seg med formuleringer med svensk klang i spaltene til tross for Storvolds korrekturlesing, er årsaken naturligvis at Åke Nord kommer fra nabolandet. Mer nøyaktig fra Järpen-området i Jämtland, og han ukependler til Klæbu for å produsere avisa. I tillegg består den faste staben av Storvold, som er ansatt som daglig leder i 1/3 stilling. 16

17 I alle fall er det hva jeg har betalt for, sier han, og medgir at det nok kan bli en del timer arbeid ut over dette. Godt utgangspunkt Det skulle være et godt utgangspunkt for en lokalavis i Klæbu, der man er alene om det meste av både annonsemarkedet og det redaksjonelle markedet. Vi har sett at Trønderbladet (fra Melhus) har trappet ned sin dekning av Klæbu og er så godt som borte. Adresseavisen har jo noe stoff fra kommunen, men er likevel i en helt annen divisjon enn oss, og verken kan eller vil fange opp alt det som skjer lokalt her. Derfor skulle det være store muligheter for oss, sier han. Derfor har både jeg og de andre som er engasjert her vært optimister hele tiden, og nå ser det ut til å gå den riktige veien. Mange og godt tilgjengelige minibanker Allsidig bakgrunn Storvold gjør nå jobben som daglig leder som pensjonist, men før dette og før han engasjerte seg i lokalavisa har han en allsidig yrkesbakgrunn. Jeg har riktignok ikke pressebakgrunn. Men før jeg startet her satt jeg i år som leder for Klæbu Industrier, og før det har jeg 25 års erfaring fra databransjen i forskjellige selskaper. Og der har jeg arbeidet både på den tekniske siden, men også med markedsføring, salg og ledelse, sier han. Også hos XXL på Tiller er det nå på plass en minibank. Velvilje Viggo Storvold er også fornøyd med den velviljen prosjektet har møtt i banken: Vi har hele tiden følt at både banken og banksjefen har sett på dette som et viktig tiltak for lokalsamfunnet, både ved å være velvillig når vi har vært gjennom vanskelige perioder, og også på andre måter. Vi setter jo også pris på å ha banksjef Bjørn Riise som fast spaltist hos oss, hver måned skriver han en kommentarartikkel med utgangspunkt i aktuelle temaer innen økonomi. Dette er viktig for oss. Han peker videre på at banken har bidratt til å promotere avisa helt fra starten. Og vi er også fornøyd med at banken også har sett på oss som et nyttig annonseorgan, og brukt oss aktivt på den måten, sier han. Klæbu Sparebank har en rekke minibanker plassert omkring i trondheimsområdet, med mulighet for å ta ut både norske kroner og valuta. Oversikt over minibankene: Plassering Tillertorget ICA Flatåsen Klæbu (ved inngang til banken) Heimdal sentrum (Meierigården) Byhaven ESSO Sandmoen Maxi, Moholt NTNU, Realfagbygget XXL Tiller (tidligere SmartClub-bygget) Valuta Norske kroner Norske kroner Norske kroner, svenske kroner Norske kroner, svenske kroner, euro Norske kroner Norske kroner, euro Norske kroner, svenske kroner Norske kroner, euro Norske kroner 17

18 Sannsynligheten er ganske stor for at Erik Foss i Klæbu kan hjelpe deg. Erik er en mann med mange hobbyer og mange jern i ilden, men en av de store interessene er å samle på motorsager. Over 200 er det blitt etter hvert, alle pent plassert på hyller i garasjen (der det på ingen måte er plass til noen bil ). Og, ikke bare samler Erik på sagene: De del av hobbyen er å restaurere dem og sette dem i stand. Men det blir mest på sommeren, nå er det for kaldt til å stå i garasjen og besøker ham en kald vinterdag. Historie og mekanikk Mekanikk og historie har alltid vært min store interesse, forteller Erik Foss som forklaring på hvorfor han holder på med dette. Og for ordens skyld;; det er ikke bare motorsager som fanger interessen. De romslige hyllene i huset inneholder også mange andre samlerobjekter, for eksempel en rekke eksemplarer av primuser av ulikt slag og ulike årganger. Og naturligvis blir samleren ivrig når han viser frem prakteksemplarene sine, og forteller levende om det særegne ved en gammel svensk primus i støpejern Andre samleobjekter er grammofoner, fortrinnsvis av den gamle typen beregnet på store 78-plater. Det startet i Sundsvall i 1979, da kjøpte jeg to gamle grammofoner som jeg satte i stand selv. Og det viste seg snart at det var mange andre også som ønsket seg slike, så opp gjennom årene har jeg fått fatt i og solgt omkring 30 slike, forteller han. Listen over spennende samler- og restaureringsgjenstander kunne gjøres mye lenger, men det er i alle fall verdt å nevne høyt oppe på lista står også gamle traktorer, men her gjør naturligvis plassbehovet at det er begrenset hvor mange det er mulig å ha. 200 motorsager i garasjen og de Veteraner For øvrig er interessen for traktorer og gamle motorer med i forklaringen på hvordan motorsagsamlingen kom i gang. Erik selv mener å kunne tidfeste det til 1992, og NM i gammeldans i Klæbu. Der stilte vi veterantraktorer fra Klæbu og her fant Erik mange likesinnede. Siden har det vært et nært samspill med disse miljøene, og Erik med sine sager har vært med på en rekke fellesarrangemen- Gammeltraktorens venner. Blant annet har han hatt med motorsager til «Gammeltraktorens dag» på meratene Trondheim, en klubb han er medlem i. Folk gjerne vil se sagene og de syns det er interessant at de blir vist frem. Eriks kunnskap på området er for øvrig lagt merke til, og han har vært en solid sager og traktorer. Krever tid Man skulle tro det var en krevende (og kanskje kostbar) oppgave å skaffe de mange klenodiene i samlingen, men selv om Erik trekker litt på svaret mener han at kostnadene ikke er det vanskeligste. Noe blir naturligvis kjøpt inn, blant annet gjennom Ebay, men i stor grad står miljøet for hjelp blant annet gjennom at man bytter seg imellom. 18

19 Transporten koster nok litt når jeg har sikret meg en ny gjenstand. Men det som krever mest, er at det tar tid å sette i stand tingene. Men i og med at jeg er uføretrygdet er det godt å ha en hobby å engasjere seg i, sier han. Selvlært mekanikker Erik forteller at han er født på Hovin, men etter 25 år i Klæbu føler han seg som klæbygg. sted for unger å vokse opp, sier han, og forteller at han opp gjennom årene har jobbet med forskjellige ting, blant annet i Klæbu kommune. Og selv om han neppe har tall på de motorer, sager, grammofoner og andre gjenstander han opp gjennom årene har skrudd fra hverandre og reparert, forteller han at han ikke har noen som helst utdannelse innen mekanikk. Men vi som vokste opp på en gård dette området gratis. Vi fulgte med de voksne, og så på når de skrudde på Erik Foss har fått en imponerende samling av motorsager gjennom de årene han har holdt på med dette. biler, sykler og hva det måtte være, og etter hvert prøvde vi oss selv også, sier han, og bemerker at da var det meste satt sammen med tanke på at det skulle være mulig å reparere det om noe gikk i stykker. - Mye av det som selges i dag er ikke ment å skulle kunne repareres, og jeg tror mye er gått tapt på denne måten. PS: Det ville bli altfor omfattende å sagene som Erik har satt opp og sortert så å si etter årgang. Men ta gjerne en naturligvis også har laget selv) på om det f. eks. skulle være noen som er interessert i å ha med noe av det Erik har i samlingen på en utstilling eller et arrangement. 19

20 Usikkerhet om barn og forsikring Mange er usikre på hvilken forsikringsdekning barn har, og en undersøkelse gjennomført av Norstad på oppdrag fra Storebrand viser at mange også har misforstått hva det offentlige dekker eller ikke dekker, ifølge nettstedet hegnar.no Ifølge undersøkelsen tror 18 prosent av voksne nordmenn at barna er dekket av forsikring fra det offentlige hjemme og på hytta. Like mange vet ikke og uvitenheten er størst blant menn. Realiteten er at det er foreldrene selv som må sørge for at barna er forsikret også etter barnehage eller skole. Banken i samarbeid med Terra tilbyr en god barneforsikring, som for en rimelig pris sikrer at barn har god dekning, enten det skulle være om det skjer en ulykke, eller for eksempel om det oppstår alvorlig sykdom. Pass på vannet Tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon viser at det skjer en vannskade hvert sjuende minutt, og omfanget av hvert skadetilfelle ser også ut til å bli mer alvorlig. Sprengte vannrør på grunn av frost har en million kroner, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finansnæringens Sykdom er for øvrig hovedårsaken til at barn får varige helsemessige skader og plager. Vår barneforsikring sikrer at barna får økonomisk dekning dersom det oppstår behov for det, og også ut over den dekningen folketrygden gir. En dekning som mange oppdager kan være i minste laget. Barne- og ungdomsforsikringen vil sikre barn økonomisk frem til fylte 26 år, og det kan også komme godt med at den også gjelder barn og unge som studerer i utlandet, noe mange velger å prøve i dag. I utlandet gir forsikringen dekning i inntil 36 måneder. Rimelig trygghet Forsikringen vil koste 150,- per måned, og kan kjøpes til barn fra tre måneder frem til og med 17. år. Men forsikringen varer frem til fylte 26 år. Forsikringen gir utbetalinger ved Fellesorganisasjon (FNO), og forteller også at det er langt større risiko for å få en vannskade enn et innbrudd. Vannskadene kan bli svært omfattende. Mange rør ligger i veggene, eller er innestøpt i gulv. Gamle rør varer heller ikke evig. Svært mange vannskader oppstår på bad og kjøkken. De siste årene har vi dessuten hatt kalde vintre mange steder i landet. Frostsprengte rør har dermed Ti råd mot vannskader pekranen er og hvordan den brukes. reiser bort. sykdom eller ulykke tekniske hjelpemidler på sykehus eller lignende Forsikringssummen vil variere for de ulike dekningene. Etter fylte 18 år kan forsikringen gi rett til utbetaling av forsikringssummen ved 50 % eller mer arbeidsuførhet. Les mer om arrangementet hjemmeside: om høsten. frostsprenging av vannrør. kiner om natten, eller når du ikke er hjemme. oppvaskmaskin. om du er bortreist. Bruk gjerne naboer, vaktselskap etc. sing av våtrom. og forsøk å fjerne vannet. 20

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Nyhetsbrev for februar

Nyhetsbrev for februar Nyhetsbrev for februar Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Februar har, til tross for sine mange grå

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Enklere bank. snn.no/bruk

Enklere bank. snn.no/bruk Enklere bank Internett, telefon eller mobil er i praksis din nærmeste bank. Her finner du en oversikt over hvordan du enkelt kan logge inn i nettbank og mobilbank, sjekke saldo, betale regninger og avtale

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren

Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren INFORMASJON FRA TIME SPAREBANK Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren Juni 2014 Bankhjørnet Time

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken Trenger du hjelp? Se sb1telemark.no eller ring 02610 1 Med nettbank får du banken inn i din egen stue Nettbanken gir deg tilgang til de fleste tjenestene vi kan tilby.

Detaljer

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Mia Eckhoff fra Eggedal i Buskerud har konkurrert med islandshest siden hun var 10 år og har vært med i internasjonale

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

ET RASKERE SPILL HURTIG MONOPOL 8 +

ET RASKERE SPILL HURTIG MONOPOL 8 + ET RASKERE SPILL BRAND 1. Først blander banksjefen skjøtekortene og gir to til hver spiller. Spillerne betaler straks banken prisen for de eiendommene de mottar. Spillet fortsetter så som normalt. 2. Du

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Algebra Vi på vindusrekka

Algebra Vi på vindusrekka Algebra Vi på vindusrekka Utsagn... 2 Åpne utsagn... 3 Den ukjente... 4 Likhetstegnet... 5 Likninger... 6 Løs likninger... 7 Matematiske uttrykk... 8 Formel... 9 Tilordning... 10 Funksjon... 11 Koordinatsystem...

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt 2 400 000 Over 2,4 millioner nordmenn bruker allerede BankID daglig i nettbanken nordmenn kan bruke BankID på ditt nettsted BankID installert på ditt nettsted

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken For nybegynnere 1 Enklere hverdag med nettbank Innledning I nettbanken kan du selv utføre en rekke banktjenester når som helst i døgnet. Fordeler med nettbank Full

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Nyhetsbrev mars 2015. www.los.no HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN VERDENSMESTER

Nyhetsbrev mars 2015. www.los.no HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN VERDENSMESTER Nyhetsbrev mars 2015 OVERRASKET VERDENSMESTER HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN www.los.no Andreas Myhre, leder for kraftforvaltning i LOS AS REKORDLAV STRØMPRIS I JANUAR Vi er inne i en lang periode

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Ferd. Ambisiøs: Alexandra G. Andresen begynte å ri som 3-åring, godt hjulpet av sin hesteinteresserte mor. Nå satser 18-åringen mot OL og VM.

Ferd. Ambisiøs: Alexandra G. Andresen begynte å ri som 3-åring, godt hjulpet av sin hesteinteresserte mor. Nå satser 18-åringen mot OL og VM. Hardt Ambisiøs: Alexandra G. Andresen begynte å ri som 3-åring, godt hjulpet av sin hesteinteresserte mor. Nå satser 18-åringen mot OL og VM. Side 12 Ferdmagasinet 03/2014 arbeid gir resultater for Alexandra

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Slik tar du nettbanken i bruk

Slik tar du nettbanken i bruk Nettbank Slik tar du nettbanken i bruk Bank. Forsikring. Og deg. BANK. Forsikring. OG DEG. 2 Nettbank Med nettbank får du banken inn i din egen stue I nettbanken kan du selv utføre en rekke banktjenester

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Leder. Fra skrivegruppen

Leder. Fra skrivegruppen Leder Etter 7,5 år som direktør ved Fundacion Betanien er det mange bånd som er blitt knyttet. Det er derfor med mange ulike følelser jeg nå slutter. TAKK: Beboere, ansatte, pårørende, samarbeidspartnere

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

"For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring?"

For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring? ETABLERER "For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring?" Med PRO får du tilgang til alle bank- og forsikringstjenester på ett sted, og hverdagen

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

NORSKE KONKURRANSEFLUEFISKERES FORBUND ER STOLTE AV Å PRESENTERE DET NORSKE FLUEFISKE LANDSLAGET

NORSKE KONKURRANSEFLUEFISKERES FORBUND ER STOLTE AV Å PRESENTERE DET NORSKE FLUEFISKE LANDSLAGET NORSKE KONKURRANSEFLUEFISKERES FORBUND ER STOLTE AV Å PRESENTERE DET NORSKE FLUEFISKE LANDSLAGET HVEM ER VI? Fluefiske etter ferskvannsfisk, er allerede en godt etablert sport internasjonalt. I verdenssammenheng

Detaljer

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Den følelsen når man ligger i en fremmed seng, i et fremmed hus, hos er fremmed familie, i en ny by og et veldig spesielt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Lev mer enn du har drømt om

Lev mer enn du har drømt om Lev mer enn du har drømt om www.overskudd.no Overskudd er svaret, uavhengig av spørsmålet Tord Asle Gjerdalen Verdensmester på ski og snart lege I fjor kom jeg nesten sist i åpningsrennet på Beitostølen.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Agenda 1. Årsberetning 2. Regnskap / Økonomi 3. Valg 4. Informasjon om kommende konserter og aktiviteter 5. Eventuelt

Agenda 1. Årsberetning 2. Regnskap / Økonomi 3. Valg 4. Informasjon om kommende konserter og aktiviteter 5. Eventuelt 1 FROGNER KULTURFORUM KOR HERLIG - KOR FANTASTISK - KOR SUVEREN - JUST 4 FUN Referat fra årsmøte torsdag 15. november 2012, kl 18.30 på Frogner skole (2. klasse SFO-basen) Agenda 1. Årsberetning 2. Regnskap

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer