B U D S J E T T I N N S P I L L O G A N A L Y S E F R A D E T H U M A N I S T I S K E F A K U L T E T

Transkript

1 B U D S J E T T I N N S P I L L O G A N A L Y S E F R A D E T H U M A N I S T I S K E F A K U L T E T INNHOLD Del 1 HFs situasjon strategier og analyse... 2 Vedtatte planer og strategier... 2 Faglige prioriteringer UiO og HFs strategier... 5 Politiske premisser og forvaltningsmessige rammer... 6 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon - SAK... 6 Vedtak om nedlegging av fag... 7 Utviklingen framover i et fem- og tiårsperspektiv... 7 Konsekvenser og prioriteringer... 9 Konsekvenser for fagporteføljen... 9 Konsekvenser for studietilbudet Konsekvenser for forskningen Konsekvenser for nasjonalt ansvar Konklusjon: Prioriteringer og omstillingsbehov Del 2 Budsjettinnspill fra HF Finansiering av kryss-subisidierte fag Nasjonalt ansvar Kultur- og språkvitenskapelige samlinger Konservering Klassiske språk og andre fag vi er alene om Forskuttering av nytilsettinger ved faglige prioriterte områder Omstillingsmidler

2 DEL 1 HFS SITUASJON STRATEGIER OG ANALYSE Det humanistiske fakultet står i en presset økonomisk situasjon. Handlingsrommet har de senere årene blitt kraftig redusert som følge av stadige rammekutt og lønnsvekst som ikke er fullt kompensert i budsjettet. Fakultetet hadde ved utgangen av 2008 et økonomisk overskudd på 34 mill. kr. Langtidsbudsjettet pr. 3. tertial 2011 viser et underskudd som vokser til mer enn 13 millioner kroner i Det årlige forbruket er større enn inntektene, og det er nødvendig å gjennomføre ytterlige tiltak for å balansere driftsbudsjettet. Den viktigste årsaken til forverringen av HFs økonomiske situasjon er rammekutt i bevilgningen fra UiO. UiO-styret har de siste årene bevilget mer til nye satsinger enn bevilgningen fra departementet gir dekning for. Selv om kuttene har begrenset virkning det enkelte år, blir den akkumulerte effekten betydelig over tid. Fra 2008 til 2012 er HFs ramme redusert med 35 mill. kr. som følge av årlige interne rammekutt. HF har gjennomført en rekke reformer for å bedre økonomi og faglig synergi. I 2005 ble fakultetet omorganisert og antall institutter sterkt redusert. Kvalitetsreformen, faglige prioriteringer og prosessene for internt handlingsrom har bidratt til større samarbeid, tydeliggjøring av prioriterte områder og effektivisering av drift. Tilpasning til reduserte rammer har likevel krevd en sterk reduksjon i antall årsverk. Vitenskapelige stillinger er blitt kuttet ved avganger. Fra 2005 til 2012 er antall årsverk i egenfinansierte utdannings- og forskningsstillinger redusert fra 360 til 319, en nedgang på 31 (9 %) 1. Langtidsbudsjettet viser at denne utviklingen vil fortsette. Prognosene fakultetet har laget for de neste ti år viser at antall vitenskapelige stillinger må reduseres ytterligere dersom fakultetets finansiering ikke styrkes. 2 Disse prognosene tar høyde for at inntekter knyttet til studiepoeng og forskningsresultater også vil falle når antall vitenskapelig ansatte reduseres. Universitetsstyret har bedt fakultetet om en framskriving av situasjonen i et fem- og tiårsperspektiv, samt en redegjørelse for hvordan HF håndterer denne utviklingen. Denne redegjørelsen baserer seg på vedtatte planer og strategier, politiske premisser og forvaltningsmessige rammer, en analyse av situasjonen samt mulige økonomiske virkemidler. Redegjørelsen gir en nærmere begrunnelse for HFs budsjettinnspill som følger som del 2. VEDTATTE PLANER OG STRATEGIER Det humanistiske fakultet agerer som andre fakulteter ut fra vedtatte planer og strategier. De viktigste planverkene som definerer HFs strategi per 2012, er faglige prioriteringer, UiOs 1 Kilde: Database for høyere utdanning. 2 Vedlegg 2 2

3 strategiske plan, HFs strategiske plan, Nasjonal strategi for humaniora, samt nasjonale prosesser for Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). De peker alle ut en lang planleggingshorisont der beslutninger fattes lenge før faktiske endringer konstateres. FAGLIGE PRIORITERINGER Den faglige prioriteringsprosessen ble satt i verk av Universitetsstyret i Bakgrunnen var en forståelse av at fagporteføljen var for fragmentert og at det var behov for større konsentrasjon. Det forestående generasjonsskiftet i den vitenskapelige staben åpnet, etter Universitetsstyrets oppfatning, muligheter for å gjøre omprioriteringer. Alle enheter ved UiO ble bedt om å identifisere de områder som hadde høyest forskningskvalitet, for deretter å satse mer på disse. Fakultetene ble eksplisitt bedt om å ikke identifisere områder som skulle prioriteres ned. UiO definerte følgende kriterier for den faglige prioriteringsprosessen: Kvalitet (Forskningskvalitet var utgangspunktet for prioriteringene, de øvrige kriteriene skulle bare komme til anvendelse dersom det lå høy forskningskvalitet i bunn) Samfunnsrelevans Fornyelse og samarbeid De forskningsmessige sterkeste områdene som ble identifisert ved HF var: Filosofi Historie (med vekt på samtidshistorie) Kontrastiv språkvitenskap (med kobling til korpuslingvistikk, språkteknologi og translatologi) Litteratur, spesielt disiplinene allmenn litteratur, nordisk litteratur og engelskspråklig litteratur Medievitenskap inkl. nye media og multimedial kommunikasjon Språkbaserte områdestudier (fortrinnsvis Øst- og Sør-Asia og Russland/Balkan/Sentral- Europa.) Det ble videre identifisert et viktig fagmiljø som trengte et løft for å oppnå forskningsmessig styrke: Norsk og nordisk språk, inkludert norrønt og flerspråklighet Annet ledd i den faglige prioriteringsprosessen var en gjennomgang av studieporteføljen. På HF ble det her identifisert studieprogram av særlig høy kvalitet 3, middels kvalitet og program med betydelige kvalitetsutfordringer. Et påfallende trekk var lite sammenfall mellom sterke undervisningsmiljøer og sterke forskningsmiljøer. Dette la grunnlaget for omfattende endringer 3 Program med særlig høy studiekvalitet var: Litteraturstudier, Arkeologi og konservering, Estetiske studier, Ibsen studies, Kunsthistorie, Musikkvitenskap 3

4 der blant annet alle program med betydelige kvalitetsutfordringer ble nedlagt. I tillegg ble det lagt klare premisser for videreutvikling av studietilbudet. De to viktigste premissene var: BA-prinsippet: BA porteføljen skal ikke øke, men bestå av brede og tydelige program. MA-prinsippet: HF skal overføre ressurser fra BA til MA. MA skal bestå av mer forskningsnære og spesialiserte program. Et tredje ledd i faglige prioriteringer var identifikasjon av produktive grenseflater mot andre fakulteter, et arbeid som resulterte i opprettelsen av tverrfakultære satsingsområder (HF er særlig involvert i KULTRANS, PLUREL, Demokratiprogrammet og KIS). I tillegg ble det identifisert viktige grenseflater i skjæringspunktet mellom humaniora og naturvitenskap. GJENNOMFØRING AV FAGLIGE PRIORITERINGER Universitetsstyret påla alle fakultetene å lage en gjennomføringsplan for faglige prioriteringer. I bestillingen fra Universitetsstyret ble det lagt klare premisser for denne. Virkemidler og tidsplan skulle beskrives og det skulle redegjøres for hvordan framdriften skulle måles. Bestillingen påla fakultetene å vise hvordan de faglige prioriteringene ble fulgt opp i budsjettene, og påla en tydelig dreining av ressursinnsatsen mot prioriteringene fra og med budsjettåret Fakultetene ble i samme bestilling pålagt å utarbeide stillingsplaner. Disse skulle vise til kapasitet og kompetansetype og synliggjøre hvordan de faglige prioriteringene skulle følges opp ved ledighet, rekruttering og tilsettinger. Planene skulle ha et femårs perspektiv. Det var en klar forutsetning at stillingsplanene skulle bygge på naturlig avgang. Denne måten å planlegge på har vært retningsgivende for HF de siste årene. Instituttene utarbeider intensjonsplaner basert på forventet naturlig avgang. Planene vedtas av instituttstyrene etter drøfting med tjenestemannsorganisasjonene. Dersom planene er i tråd med prinsippene, blir planene godkjent av fakultetsledelsen som deretter fremmer forslag om utlysninger for tilsettingsutvalget. Stillingsplanene er HFs viktigste planleggingsverktøy og det viktigste redskapet for å styre tilsettinger. Planene vedtas innenfor rammen av universitetsdemokratiet i partssammensatte organ slik UiOs styringsstruktur forutsetter. Fakultetsledelsen har verken ønske om eller myndighet til å overprøve beslutninger om utlysninger tatt av styrer på institutt- og fakultetsnivå, men søker å sikre at foreslåtte utlysninger er i tråd med overordnede prioriteringer. Gitt situasjonen med stadige rammekutt har oppgaven med å utarbeide og vedta stillingsplaner blitt svært krevende for styringsorganene. Særlig konfliktfylt blir dette på institutter der det er mange små fag og der mange stillinger ikke kan erstattes av økonomiske grunner. De langsiktige konsekvenser av stillingsplanene både for undervisnings- og forskningsprofil forsterker stillingsplanenes betydning for fagmiljøene. Spørsmål om hvilke fag som skal prioriteres i stillingsplanene er viktige for mobilisering til styrevalg, både på institutt- og fakultetsnivå. Hver gang en ny stillingsplan vedtas, åpnes det for en ny gjennomgang av hvilke stillinger som skal utlyses. Hva sier så HFs planer om hvordan man skal prioritere i slike vanskelige situasjoner. HFs gjennomføringsplan for faglige prioriteringer fastslår følgende prinsipper: 4

5 De områdene som er identifisert som særlig sterke internt på HF, skjermes for eventuelle nedskjæringer for å opprettholde eller styrke den nåværende forskningsinnsatsen. Utlysinger av nye stillinger og løpende stillingsplaner vurderes i forhold til prioriteringene. Sterke områder skal ikke nødvendigvis tilføres nye stillinger (på bekostning av andre fag), ettersom også hensyn til for eksempel faglig bredde, forskningsmessig fornyelse og samfunnsinteresse må vurderes. Hver ledig stilling vil være oppe til vurdering, og det vil ikke nødvendigvis bli utlysing innen samme felt hvor det oppstår ledighet. Flere phd- og postdoktorstillinger skal lyses ut i tråd med de faglige prioriteringene. HFs planverk forutsetter altså at faglig prioriterte områder ikke skal bygges ned. Vi vil seinere presentere en analyse av hvordan de faglige prioriteringene er fulgt opp i utlysninger av faste vitenskapelige stillinger. Først vil vi redegjøre for annet viktig planverk. UIO OG HFS STRATEGIER UiO vedtok i 2010 en ny strategisk plan: UiO2020. Her slås det fast at faglige prioriteringer skal gjennomføres. Det presiseres at kvalitetskravet er overordnet: «Sterke miljøer skal utvikle seg videre, mens miljøer med kvalitetsmessige utfordringer skal vurderes nærmere med tanke på avvikling eller utvikling» «UiO skal bygge robuste fagmiljøer ved å satse der det er høy kvalitet, overordnet andre hensyn». Samtidig peker planen på at bredde også er viktig: Universitetet i Oslo er et breddeuniversitet og har et nasjonalt ansvar for en rekke oppgaver. En faglig bredde med høy kvalitet gir grobunn for det fremragende, fordi ny kunnskap trenger bidrag fra flere fagområder samtidig, og i nye kombinasjoner. Det må derfor være balanse mellom det å satse på toppmiljøer og å sikre utvikling og fornyelse i øvrige fagmiljøer. Også i HFs strategiske plan legges det til grunn at de faglige prioriteringene skal gjennomføres og at ressurstildelinger skal avspeile dette. HF skal fortsette å fordele ressurser på grunnlag av kvalitet i forskning og undervisning og bruke stillingsplaner som virkemiddel i dimensjonering av fagmiljøene. Planene fastslår også at ressurser skal omfordeles for å få bedre gjennomslag i det europeiske forskningsområdet og at dette krever langsiktig forskningssamarbeid og internasjonal publisering på høyt nivå. Om betydningen av å opprettholde bredde sier HFs plan følgende: Fakultetet legger til grunn at en stor fagbredde er et komparativt fortrinn med hensyn til å rekruttere studenter og ansatte, og sikre faglig utvikling gjennom samarbeid. 5

6 Å opprettholde bredde betyr likevel ikke at fakultetet unngår vurderinger om fagmiljøene er riktig dimensjonert. Omprioriteringer og avtaler om arbeidsdeling med andre læresteder, kan være nødvendig for å sikre nyutvikling. De strategiske planene prioriterer kvalitet og konsentrasjon, og peker på behovet for fagdimensjonering. Samtidig understrekes behovet for å opprettholde bredde. Gitt reduksjonen i årsverk er HF nå i en situasjon der det å opprettholde bredden på dagens nivå primært vil resultere i at fakultetet får stadig flere små fag. Vi kommer tilbake til analyser av dette under. POLITISKE PREMISSER OG FORVALTNINGSMESSIGE RAMMER I tillegg til de lokale strategier ved UiO er HF, som landets største HF-fakultet, forpliktet av strategier og prosesser som pågår mellom de norske HF-fakultetene. HF har for tiden ledelsen av nasjonalt fakultetsmøte og har vært aktivt med på å meisle ut felles strategier. De viktigste strategiene her er SAK-prosessene og Nasjonal humaniorastrategi fra De nasjonale strategiene har aktualisert en diskusjon om nasjonalt ansvar. For HF som hovedstadsfakultet har nasjonalt ansvar vært og er fortsatt et viktig spørsmål knyttet til fakultetets brede fagprofil og å opprettholde nasjonalt kunnskapsberedskap. Siden endringer (og eventuelle avviklinger) av studietilbud er relevant her, presenteres også forskriften som fastsetter hvordan slike beslutninger skal fattes. SAMARBEID, ARBEIDSDELING OG KONSENTRASJON - SAK I Forskningsmeldingen 2009 kunngjorde regjeringen at den ville stimulere til en struktur med faglig sterkere miljøer og bedre utdanninger i universitets- og høgskolesektoren. Prosesser som fører til konsentrasjon av den faglige aktiviteten og til arbeidsdeling skal støttes med økonomiske insentiver og andre virkemidler. 4 Satsingen ble døpt SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. I oktober 2010 ble 1,5 millioner kroner fordelt fra SAK-posten til nasjonale prosjekter i humanistiske fag. Dette var i tråd med Nasjonal strategi for humaniora som ble utarbeidet av Forskningsrådet på oppdag fra Kunnskapsdepartementet i Humaniorastrategien påla miljøene «å gjennomføre en kartlegging av små fag og ut fra denne lage en nasjonal plan med tiltak for ressurs- og arbeidsdeling» 5. HF har gått aktivt inn i SAK-prosessene fordi vi mener det er nødvendig og riktig å arbeide for bedre nasjonal (og nordisk) samordning. I første SAK-runde ble det igangsatt prosjekter innen en rekke fag: tysk, fransk, italiensk, spansk, Sør-Asia og persisk, teatervitenskap, ex.phil., antikken, klassiske språk og klassisk arkeologi, og medievitenskap. Prosjektet som gjelder teatervitenskap har pågått siden Et mulig utfall av prosjektet er at UiB (og eventuelt NTNU) tar et nasjonalt ansvar for teatervitenskap, mens tilbudet fases ut i 4 Stortingsmelding. nr. 30 Klima for forsking ( ) s Humanistisk forskning. Nasjonal strategi. Norges forskningsråd (2008) 6

7 Oslo. Et slikt mulig utfall forutsetter imidlertid vedtak på flere nivå på ulike institusjoner. Arbeidet med denne og andre SAK-prosesser viser at det i praksis er svært vanskelig å drive nasjonale samordningsprosesser uten sterkere insentiver enn det som eksisterer i dag. Selv om det er høy grad av prinsipiell tilslutning til nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling, blir det stor motstand både internt og eksternt når det kommer til konkrete avgjørelser. Prosessene er vanskelige og tidkrevende og opptar mye kapasitet hos ledere og ansatte. SAK-prosessene kan på lang sikt bidra til en noe bedre samling av HFs ressurser omkring sterke miljøer i forskning og undervisning. Det kan være mye å vinne i form av økt kvalitet for studenter og ansatte. SAK kan imidlertid ikke løse problemene med at dagens fag- og forskningsportefølje ikke er bærekraftig. Dersom det oppnås enighet som medfører nedleggelse av et fag eller studietilbud, vil lønnskostnader uansett fortsette å løpe. Innsparingsgevinsten kommer først på lengre sikt. VEDTAK OM NEDLEGGING AV FAG Situasjonen befinner seg i, har gjort endringer og avvikling av studieprogram mer aktuelt. HF gjør hele tiden mindre endringer i sin fagportefølje. Dette gjøres med hjemmel i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. 3.2 som inneholder følgende bestemmelse: Fakultetet kan endre studieprogram, studieretninger, emnegrupper og emner. Om studieprogram skal avvikles eller nedlegges gjelder følgende regler: Saker om studieprogram på 60 studiepoeng eller mer behandles av universitetsstyret. Saker om studieprogram på mindre enn 60 studiepoeng behandles av fakultetet selv. Likeledes saker om studieretninger, emnegrupper og emner. Forskriften opererer imidlertid også med begrepet «fag», selv om dette ikke er noen enhet som er direkte meningsfull i forhold til studieprogram eller studieretning. Forskriften fastsetter at Saker som innebærer etablering eller nedlegging av fag eller andre vesentlige endringer i studietilbudet skal behandles av universitetsstyret uavhengig av reglene i første og andre ledd. Forskriften plasserer dermed Universitetsstyret som en sentral beslutningstaker i forhold til å ta avgjørelser om HFs fagportefølje. Det er viktig for HF at Universitetsstyret gir tydelige premisser og klargjør hvilke kriterier som vil bli vektlagt ved slike beslutninger, særlig dersom disse avviker fra strategisk planverk og andre prosesser. Uten klare premisser vil det være stor usikkerhet i HF-miljøene om hvordan det videre fagdimensjoneringsarbeidet skal legges opp. Det vil være tale om endringsprosesser som går over tid, med til dels lang tid mellom beslutninger fattes og virkninger oppnås. Klare premisser og tidsplan vil medvirke til en klar prosess. UTVIKLINGEN FRAMOVER I ET FEM- OG TIÅRSPERSPEKTIV Innledningsvis ble det pekt på flere problemstillinger knyttet til nedbygging av antall årsverk på fakultetet. Det ble vist til at fakultetet allerede har redusert antall årsverk i egenfinansierte utdannings- og forskningsstillinger med 9 % fra

8 For å kunne møte utviklingen er det viktig å være seg bevisst hvilke problemer en fortsatt nedbygging av årsverk vil medføre. Alternativt, hvilken økonomisk situasjon fakultetet vil komme i dersom antall årsverk opprettholdes. Utgangspunktet for den videre analysen er tre scenarier for en mulig årsverksutvikling i en henholdsvis femårig og tiårig horisont. De tre følgende scenarier er utviklet for å synliggjøre effekten av endringer i årsverk for HFs økonomi. Modellene bygger på bestemte forutsetninger som er beskrevet under. Disse forutsetningene innebærer en forenkling av sammenhenger mellom antall årsverk og så vel kostnader som inntekter. For å se virkningen av endringer i årsverk på HFs langtidsbudsjett er det brukt historiske sammenhenger mellom faste vitenskapelige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger og resultatparameter i regnskap og budsjett. Antallet årsverk blir dermed den bestemmende variabel i modellene. Så lenge vitenskapelige årsverk er den eneste variabelen som endres, er modellene sammenlignbare innbyrdes, og effektene av endringer i årsverk vises isolert i hvert tilfelle. Årsverkene benyttet i scenariene viser kun faste forsknings- og undervisningsstillinger. De avviker fra DBH-tall som bl.a. også inkluderer vikarer og andre midlertidige stillinger. Modellene kan ha svakheter på noen områder. Studenttilfang, studiepoengproduksjon og tilslag på eksterne midler kan for eksempel endres i en annen takt enn forutsatt. Det er en reell fare for at det i tilfeller med stort fall i årsverk, vil være mange miljøer som blir for små til å opprettholde dagens nivå på forskning og undervisning. De tre modellene viser følgende i et fem- og tiårsperspektiv. Scenario A: Nedbyggingsscenariet er det mest realistiske scenariet gitt at dagens økonomiske rammebetingelser opprettholdes. I dette scenariet forutsettes det at HF skal gå i økonomisk balanse i år Et slik nøkternt scenario innebærer at antall årsverk i egenfinansierte utdannings- og forskningsstillinger ved HF i reduseres kraftig i tiårsperioden til 243 i Årsverk er redusert med 47 fra 2012 og med 107 fra Dette innebærer en reduksjon på 30,5 % i tidsrommet 2005 til 2022, eller 16,5 % i tidsrommet 2012 til Scenario A viser et kraftig redusert HF, hvor det må gjøres betydelig kutt i forskning og studietilbud. Scenario B: 2012-scenariet forutsetter at antall årsverk i egenfinansierte utdannings- og forskningsstillinger opprettholdes på 2012-nivå. Antallet årsverk bygges opp igjen til 2012-nivå fra Scenariet innebærer at HF får et betydelig underskudd eller må tilføres nye midler. Uten en slik tilførsel vil HF i denne situasjonen bygge seg opp et stadig større akkumulert underskudd fra 2017 som i 2022 vil ligge på 179 millioner kroner. Scenario C: 2005-scenariet forutsetter at antallet årsverk ved HF bygges opp til det nivået det lå på i 2005, da kvalitetsreformen ble innført og før HF begynte å få årlige rammekutt. Stillingene bygges gradvis opp i perioden. I 2017 vil driftsunderskuddet være på 43 millioner kroner, noe som bygger seg opp til knappe 80 millioner kroner årlig. Et slikt scenario innebærer at HF uten ytterligere tilførsel av midler vil bygge opp et akkumulert underskudd på 392 millioner kroner i Det redegjøres nærmere for de tre scenariene i Vedlegg 1. 8

9 KONSEKVENSER OG PRIORITERINGER De tre scenariene viser tre mulige utviklingstrekk. I det følgende vil vi drøfte konsekvensene som særlig er forbundet med Scenario A: Nedbyggingsscenariet og Scenario B: 2012-scenariet. Vi vil gjøre rede for konsekvensene under fire overskrifter: Konsekvenser for fagporteføljen, konsekvenser for studietilbudet, konsekvenser for forskning og konsekvenser for nasjonalt ansvar. Vi vil peke på hvordan de ulike prioriteringsprinsippene vil komme til anvendelse for å håndtere konsekvensene som vil oppstå. KONSEKVENSER FOR FAGPORTEFØLJEN HF har en svært fragmentert fagportefølje, sammenlagt over 70 fag. En slik bred fagportefølje tilsvarer den en finner ved andre nordiske hovedstadsfakulteter og andre klassiske humaniorafakulteter. En av grunnene til at fagporteføljen blir så omfattende er det store antallet språk- kultur- og litteraturfag knyttet til ulike geografiske områder. Den historiske dimensjonen bidrar også til forklaringen. De humanistiske fakultetene har tradisjonelt opprettholdt kompetanse på alle vesentlige historiske perioder fra antikken og fram til i dag. Mange av småfagene ved HF holder høy kvalitet og det er ingen direkte sammenheng mellom små fag og utsatte fag. HF arbeider aktivt for at mindre fagspesialiseringer skal trekke sammen og inngå i produktivt studie- og forskningssamarbeid. Det er likevel en grense for hvor mye en kan oppnå ved et slikt samarbeid om en skal opprettholde spissede disiplinfag av høy kvalitet som kan hevde seg internasjonalt, og studietilbud som er spisset og profilert, særlig på masternivå. Den fragmenterte fagporteføljen innebærer at fakultetet er vanskelig å drive kostnadseffektivt. Sammenliknet med andre fakulteter både innen HUMSAM og MEDNAT har HF få naturlige stordriftsfordeler, men derimot betydelige småfagsulemper. Mange av fagene har bare 1-3 ansatte. Strukturen er krevende å forenkle gitt forutsetningen om at endringer i fagporteføljen skal skje ved naturlig avgang. Avgangene kommer spredt og tilfeldig scenariet og konsekvenser for fagporteføljen Scenario B forutsetter at HF opprettholder antall årsverk på 2012-nivå (290 FVA). Dette vil innebære at HF enten pådrar seg et betydelig akkumulert underskudd eller at finansieringen økes. Som vist innledningsvis har HF allerede redusert antall egenfinansierte vitenskapelig årsverk betydelig siden Resultatet er at stadig flere fagområder er blitt små, i betydningen at de har 3 eller færre ansatte. De 41 fagområdene som i 2012 har tre eller færre tilsatte er: Folkemusikksamlingen, Fransk kulturkunnskap, Fransk litteratur, Germansk språkvitenskap Gresk, Hebraisk og semittisk, Hindi, Ibsenstudier, Italiensk, Journalistikk, Keltisk, Latin-Amerika, Leksikografi, Litteraturformidling, Midtøsten og Nord-Afrika, Museologi. Navnegransking, Nederlandsk, Nord-Amerika, Norrønt, Norsk som andrespråk, Persisk, Polsk, Portugisisk litteratur, Portugisisk språk, Retorikk og språklig kommunikasjon, Russisk litteratur, Russisk språk, Russland-kunnskap, Sanskrit, Spansk litteratur, Språkteknologi, Britisk kulturkunnskap, Sør-Asia, Teatervitenskap, Translatologi, Tsjekkisk, Tyrkisk, Tysk litteratur, Tysk kulturkunnskap og Øst-Asia. 9

10 Nedbyggingsscenariet og konsekvenser for fagporteføljen Scenario A forutsetter at antall årsverk bygges ytterligere ned for at fakultetet skal komme i økonomisk balanse i Dette vil øke antallet fag som kommer under grensen for 3 eller færre ansatte. Ser vi kun på forventede avganger vil antall fag som har 3 eller færre ansatte være økt fra 41 til 46 i (1 fag har forsvunnet helt siden 2012 og 6 nye har blitt små): Britisk kulturkunnskap, Folkemusikksamlingen, Fransk kulturkunnskap, Fransk litteratur, Gresk, Hebraisk og semittisk, Hindi, Ibsenstudier, Italiensk, Keltisk, Kinesisk, Latin, Latin-Amerika, Leksikografi, Lingvistikk, Litteraturformidling, Middelalderstudier, Midtøsten og Nord-Afrika, Museologi, Navnegransking, Nederlandsk, Nord-Amerika, Nordisk språk, Norrønt, Norsk som andrespråk, Persisk, Polsk, Portugisisk litteratur, Portugisisk språk, Retorikk og språklig kommunikasjon, Russisk litteratur, Russisk språk, Russisk kulturkunnskap, Sanskrit, Sentral- Europa og Balkan, Spansk litteratur, Språkteknologi, Sør-Asia, Teatervitenskap, Translatologi, Tsjekkisk, Tyrkisk, Tysk litteratur, Tysk språk, Tysk kulturkunnskap og Øst-Asia Ser vi stadig kun på forventede avganger vi det i 2022 vil det være 43 fag med 3 eller færre ansatte. (5 fag har forsvunnet helt siden 2017 og 2 nye har blitt små): Arabisk, Britisk kulturkunnskap, Folkemusikksamlingen, Fransk kulturkunnskap, Fransk litteratur, Fransk språk, Gresk, Hebraisk og semittisk, Hindi, Ibsenstudier, Italiensk, Kinesisk, Latin, Latin- Amerika, Lingvistikk, Litteraturformidling, Middelalderstudier, Midtøsten og Nord-Afrika, Museologi, Nederlandsk, Nord-Amerika, Nordisk språk, Norrønt, Norsk som andrespråk, Persisk, Polsk, Portugisisk språk, Retorikk og språklig kommunikasjon, Russisk litteratur, Russisk språk, Russisk kulturkunnskap, Sanskrit, Sentral-Europa og Balkan, Spansk litteratur, Språkteknologi, Sør-Asia, Teatervitenskap, Tsjekkisk, Tyrkisk, Tysk litteratur, Tysk språk, Tysk kulturkunnskap og Øst-Asia. Selv om også nedbyggingsscenariet vil tillate noen nytilsettinger i perioden, vil disse måtte konsentreres om de forskningsprioriterte områdene og vil i liten grad endre bildet av at fagporteføljen er preget av små fag. Konsekvensen av en slik nedbygging vil først og fremst være en ytterligere fragmentering av porteføljen. Vi vil få stadig flere små fag. Samtidig er det svært få fagområder der samtlige ansatte går av. Premisset om at stillingsplaner og prioriteringer skal bygge på naturlig avgang innebærer at selve fagporteføljen i liten grad ville kunne reduseres. HF har allerede flere språkfag (eksempelvis koreansk og bulgarsk) der det primære studietilbudet er avviklet, mens forskerne fortsatt arbeider ved fakultetet. De ansatte leverer viktig forskning og bidrar til å opprettholde fakultetets samlede språkprofil. En situasjon der ytterligere svært mange ansatte ikke er tilknyttet studietilbud innen sine primære disipliner vil imidlertid være vanskelig å håndtere. Hvordan vil HF prioritere i denne situasjonen? HF er som nevnt bundet av premisset om at stillingsplaner baseres på naturlig avgang og skal dekke en fem års horisont. Framskriving slik den er vist her gir ikke grunnlag for noen betydelig reduksjon av fagporteføljen i denne perioden. Avgangene kommer spredt og tilfeldig og har som sin primære konsekvens at vi får betydelig flere små fag. 10

11 Gitt scenario A vil det være ca. 23 årsverk tilgjengelige for tilsettinger på hele fakultetet i femårsperioden Disse skal tildeles ut fra strategisk prinsipper som omfatter studier, forskning og nasjonalt ansvar. I de neste avsnittene spesifiserer vi konsekvensene og prinsippene innen disse tre områdene. KONSEKVENSER FOR STUDIETILBUDET Med kvalitetsreformen ble det opprettet mange og nyskapende studietilbud på HF. Fornyelsen er en viktig grunn til at søkerinteressen til fakultetets studietilbud har vært god og stabil siden Som evalueringen av kvalitetsreformen viste, var dette imidlertid også en periode med overetablering av nye studietilbud. Gjennom arbeidet med faglige prioriteringer ble mange av de nye tilbudene ved HF restrukturert. Programporteføljen er derfor nå mer robust og bedre tilpasset fakultetets undervisningsressurser. Program som viste tegn til sviktende kvalitet og spesielt lav gjennomføring er lagt ned. Ett viktig prinsipp for det videre arbeidet med programmene var at HF skulle ha brede bachelortilbud med flere obligatoriske emner og mindre valgfrihet. En mer inngående analyse av faglige prioriteringer viser at arbeidet for å sikre robuste bachelortilbud har fungert for universitetets største bachelorprogram: Europeiske og amerikanske studier. Programmet tilbyr 9 språk til 362 studenter. 6 Gjennom bedre utnyttelse av nabofagenes og nabodisiplinenes kompetanse er flere fagtilbud på nettopp dette bachelorprogrammet noe mindre utsatt enn tidligere. Andre av fakultetets bachelorprogram vil måtte foreta en tilsvarende konsentrasjon av eget studietilbud. Eneste alternativ til slike konsentrasjonsprosesser ser i dagens situasjon ut til å være nedleggelse. Master er nå nivået for de mer forskningsnære tilbudene. Det har funnet sted en omstilling i retning av et mer konsentrert studietilbud og en systematisk og målrettet satsning på å få til en bedre gjennomføring. Læringsmiljøet er bedret. Tallene for den gjennomsnittlige studiepoengsproduksjonen pr student viser en forsiktig framgang i perioden Det vil gå noe tid før en kan se om denne trenden stabiliserer seg scenariet og konsekvenser for studietilbudet I den nåværende situasjonen er det vanskelig å opprettholde både kvalitet og bredde i HFs studietilbud. Den store nedgangen i antall årsverk begrenser mulighetene for fortsatt god oppfølgning av den enkelte student. Reduksjonen i bemanning de siste årene gjør at både kvaliteten og bredden i studietilbudet svekkes. Flere tilbud er avviklet de siste årene, som Afrika sør for Sahara ; noen er sterkt redusert, som italiensk litteratur; opptak er stoppet for fordypning i teatervitenskap, for bachelor- og master i nederlandsk og for masterstudieretningen i tegnspråk. Bemanningen knyttet til en rekke fag og studieretninger er i dag så lav at fakultetet må vurdere om det er forsvarlig å opprettholde studietilbudet. Et raskt overslag fakultetet har foretatt, viser at så mye som 27 studietilbud kan være i fare på grunn av lav bemanning. 7 Tilbudene gjelder ble tatt opp høsten Utgangspunktet for beregningene om studietilbud i fare, er beregninger gjort på fakultetet som tilsier et behov for 2,5 fast vitenskapelig ansatte per fag for å kunne tilby studier på bachelor- og masternivå med årlig opptak. Pga tiden som har vært til rådighet, er det foretatt et overslag hvor det er gjort skjønnsmessige avveininger for eksempel i forhold til språkfag og teorifag. 11

12 program og fordeler seg på både bachelor- og masternivå. Uten en budsjettmessig styrking vil flere nedleggelser følge. For å styrke relevansen til de humanistiske utdannelsene, har HF de senere årene satset på å utvikle gode praksisordninger. Satsningen bidrar til å lette overgangen til arbeidslivet for fakultetets kandidater. I dagens situasjon er dette en av de satsningene vi må vurdere om vi kan videreføre. HF bidrar også med langt flere emner i UiOs lektorprogram (LeP) enn noe annet fakultet. 2/3 av programmets emner leveres av HF. Det forventes at praksis skal integreres i det som nå er mer fagspesifikke komponenter i programmet. HF har fram til nå ikke kunnet tilby integrerte emner til lektorprogramstudentene. Flere av de HF-fagene som er sentrale i LeP, befinner seg ikke blant fakultetets prioriterte fag. Men selv de prioriterte fagene opplever også en nedgang i antall vitenskapelig ansatte. Nordiskfaget er ett eksempel. Nedbyggingsscenariet og konsekvenser for studietilbudet Om nedbyggingen av antall årsverk fortsetter, vil store deler av studieporteføljen ikke være bærekraftig i Ytterligere 14 tilbud vil stå i fare for å være uten et tilstrekkelig ressursgrunnlag for å kunne videreføres. Nedgangen i antall ansatte vil være så stor at både bachelor- og mastertilbud vil bli nedskalert. HF vil ikke lenger kunne sikre undervisning i flere språkfag fakultetet i dag er alene om å tilby. Det vil ikke være rom for satsninger på praksis og liten anledning til å følge opp og veilede den enkelte student. HFs videre deltakelse lektorprogrammet vil måtte vurderes. Hvordan vil HF prioritere i denne situasjonen? Når det skal foretas valg knyttet til fakultetets studieportefølje, er det vedtatte prinsipper fra faglige prioriteringer som følges. Ifølge faglige prioriteringer skal sterke forskningsmiljøer skjermes. Ettersom det er liten grad av sammenfall mellom prioriterte områder for studier og forskning, er vekten på forskningsprioriteringer med på å redusere handlingsrommet for satsning på studier. HF skal prioritere masterstudier. Men det er de forskningsnære og spesialiserte mastertilbudene på fakultetet som er mest utsatt i dagens situasjon, grunnet reduksjonen i antall årsverk. Noen steder vil en enkelt avgang måtte medføre stopp i opptak til masterstudiet. Andre steder vil kvaliteten vanskelig kunne opprettholdes og studietilbudet vil på noe lenger sikt måtte endres eller avvikles. Som vi har vært inne på, vil nedleggelse av studietilbud ikke utelukke fortsatte lønnsforpliktelser. Det vil ta tid før innsparinger lar seg realisere. HF har noen dyrere studietilbud som subsidieres internt. Flere av disse kjennetegnes av høy kvalitet og god gjennomføring. Dette skjer samtidig som flere av de øvrige fagene, som drives på billigste måte, er i ferd med å utarmes. Gitt årsverksutviklingen vil også kryssubsidieringen måtte revurderes, noe som igjen kan påvirke helheten i studietilbudet både når det gjelder kvalitet og bredde. Ifølge scenario B står 27 av fakultetets studietilbud i fare for ikke å kunne videreføres. Studietilbud er forstått som studieretning eller studieprogram. En oversikt over fakultetets studieprogram med studieretninger er lagt ved i eget vedlegg (3). 12

13 Scenario A innebærer et kutt av 47 vitenskapelige årsverk fra 2012, og ytterligere 18 studietilbud vil være i fare. Følgende tre budsjettinnspill vil kunne bidra til å bedre denne situasjonen. HF ber om tilsettinger knyttet til prioriterte områder, tilsvarende 10 årsverk HF ber om at kryssubsidiering av fag kompenseres med 10 millioner. Som vist nedenfor under punktet om nasjonalt ansvar ber vi også om HF ber om støtte til fag der fakultetet har nasjonalt ansvar, tilsvarende 5 årsverk KONSEKVENSER FOR FORSKNINGEN Reduksjonen i antall ansatte har skjedd uten større endringer i antall fag. Dette har gjort at flere store fag er blitt mellomstore fag, og tidligere mellomstore fag er blitt små fag. Dette har ikke minst konsekvenser for forskningen På småfagene trengs hele staben for å kunne gjennomføre undervisningen, det er liten mulighet for lengre forskningspermisjoner eller å ta ansatte ut til lederoppgaver mv. Den økonomiske situasjonen på flere av instituttene gjør det svært vanskelig å ansette vikarer. Fakultetet har analysert avganger og tilsettinger i faste siden de forskningsmessige prioriteringene ble vedtatt. Den største nedgangen har vært knyttet til de uprioriterte områdene. Det har imidlertid også vært noen nytilsettinger knyttet til disse områdene til stillinger som er nødvendig for å opprettholde tilbudet i sentrale skolefag og populære studiefag. Uten nytilsettinger på disse områdene ville dagens økonomiske situasjon vært mer alvorlig. Analysen viser også at fakultetet i større grad har greid å skjerme de utdanningsprioriterte områdene, og i mindre grad de forskningsmessige prioriterte. Denne utviklingen fører til at vi får færre miljøer med kritisk masse og høy kvalitet på sin forskningsaktivitet. Mulighetene til å hente inn midler fra store forskningssatsinger er blitt redusert og HF har ikke nådd sitt mål om å øke finansieringen fra EU. Diagram: Faste vitenskapelige ansatte som er sluttet og tilsatt fra vedtak om forskningsmessige prioriteringer juni 2007 til høsten

14 Fakultetet arbeider med å løse utfordringene. Ett konkret tiltak for å fremme publiseringsaktivitet og spare inn vikarmidler, har vært en tilstramming i fakultetets retningslinjer for forskningsterminer. Kun ansatte som kan vise til akseptabel publisering over flere år, vil kunne komme i betraktning ved søknad om forskningstermin. Årsverk 2012-scenariet og konsekvenser for forskningen Prognosene viser at HF vil ha en aldersavgang i ca. 50 faste vitenskapelige stillinger de neste fem årene, ca. 20 av disse tilknyttet forskningsmessige prioriterte områder. Forutsatt at finansieringen muliggjør å opprettholde dagens bemanning vil de forskningsmessige prioriterte områdene kunne skjermes. Dersom 80 % av nytilsettingene skjer på disse områdene vil de kunne styrkes tilsvarende 2005-nivå. Nedbyggingsscenariet og konsekvenser for forskningen Dersom vi må balansere budsjettene gjennom en videre nedgang i faste vitenskapelige ansatte blir situasjonen enda mer krevende. Ser vi på de forskningsmessige prioriterte områdene som helhet var det i 2005 ca. 130 årsverk knyttet til disse fagområdene. I 2012 er det redusert til ca De neste fem årene venter vi en aldersavgang på ca. 20 årsverk innen disse fagområdene, dette tilsvarer det samlede antall stillinger vi iht. til scenarier A kan nytilsette i denne perioden. Hvordan vil HF prioritere i denne situasjonen? HF vil prioritere å skjerme fakultetets forskningsmessige prioriterte områder. I «nedbyggingsscenariet medfører dette at tilnærmet samtlige nytilsettinger må knyttes til disse områdene, dette vil igjen få konsekvenser for fakultetets studietilbud og resultatbasert inntjening. HF ber i budsjettinnspillet om lønnsmidler for å forskuttere tilsetting i 10 stillinger knyttet til forskningsmessige prioriterte områder. En slik bevilgning vil gjøre det mulig for fakultetet å skjerme de forskningsmessige prioriterte områdene samtidig som vi også kan erstatte noen av avgangene knyttet til utdanningsmessige prioriterte områder. KONSEKVENSER FOR NASJONALT ANSVAR HF har flere oppgaver som vi også finner igjen hos de andre nordiske hovedstadsfakultetene men i mindre grad hos de andre humanistiske fakultetene i Norge. Det er tale om oppgaver som historisk sett er lagt til fagmiljøene her, men som ikke helt eller tilstrekkelig er dekket i dagens finansieringsmodell. Noen av oppgavene er det knyttet eksplisitte forventninger om et nasjonalt ansvar til, noen er HF alene om å ivareta. Innledningsvis benevner vi alt som nasjonalt ansvar, og spesifiserer nedenfor. Fakultetet kryss-subsidierer oppgaver knyttet til nasjonalt ansvar fra basisbevilgningen til kjernevirksomheten. Oppgavene som er knyttet til nasjonalt ansvar gjelder språk- og kulturvitenskaplige samlinger, konserveringsstudiet, klassiske språk og andre språkfag vi er alene om. KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAPLIGE SAMLINGER. Samlingene ved HF omfatter norsk språk, folkeminne og folkemusikk (se vedlegg 5 for mer detaljert oversikt). Språksamlingene utgjør en helhet av større og mindre ressurser om norsk språkutvikling: bokmål, nynorsk, dialekter og stedsnavn. Delsamlingene utfyller hverandre og gjør til sammen at 14

15 språksamlingene fremstår som et Statistisk sentralbyrå for norsk språk. Språksamlingene leverer empiri til nasjonale ordbøker, forskningsprosjekter (Norsk Ordbok 2014 er det mest kjente eksempelet) og studenter, men de leverer også data til offentlige normerings- og språkplanleggingsoppgaver. Språkrådet står i en særstilling som bruker i forvaltningen. Språkbasene danner også grunnlag for flere nettjenester og App er innen norsk språk. I den vedlagte faglisten tilhører ansatte med samlingsoppgaver leksikografi, navnegranskning og språkteknologi. De internt finansierte ansatte i språksamlingene er redusert siden 2005, leksikografi i særlig grad. Det har vært flere avganger hvorav ingen er erstattet. Det er i dag 31,5 årsverk knyttet til språksamlingene 25,5 av dem til Norsk Ordbok som avsluttes i 2014 når finansieringen fra Kulturdepartementet opphører. Norsk folkeminnesamling oppbevarer samlingene etter bl.a. Asbjørnsen og Moe. Her finnes folkediktning (eventyr, sagn, ballader, gåter og ordtak); tradisjonsoppskrifter som beskriver skikker, trosforestillinger og folkemedisin; minneoppgaver (vanlige menneskers selvbiografier); brev og fotografier. De opprinnelige delene av samlingen er valgt inn i UNESCO-programmet Norges dokumentarv/memory of the world. I tillegg er det også en etnografisk og en kirkehistorisk samling. Inntil 2011 var det ett årsverk tilknyttet disse samlingene, da gikk vedkommende av med pensjon. Det er av økonomiske hensyn nå ingen ansatte tilknyttet de kulturhistoriske samlingene. Norsk folkemusikksamling er primært et lydarkiv med titusener av opptak av norsk folkemusikk samlet gjennom feltarbeid. Med basis i dette materialet drives forsking og publisering, undervisning og utadrettet virksomhet. Blant annet kan man søke etter noter til slåtter for både hardingfele og vanlig fele på nettet. 1,5 vitenskapelig årsverk er knyttet til forvaltning av folkemusikksamlingen, i 2005 var det 2,5. Samlinger er bygget opp over en hundreårsperiode på grunnlag av materiale samlet inn av organisasjoner og privatpersoner i hele landet. Samlingen er i dag den delen av HFs virksomhet som framstår med den tydeligste bruksverdi for eksterne brukere. Innsamling og vedlikehold av samlingene er i dag ikke en del av kjernevirksomheten og dermed heller ikke finansiert. Samlingene ivaretar viktige nasjonale kulturoppgaver og som det er stor oppmerksomhet rundt samtidig som de er viktige for forskningen ved fakultetet. Konsekvenser og vurderinger HF har i dag betydelig lønnsutgifter knyttet til samlingsvirksomheten. Skal samlingsvirksomheten opprettholdes slik at nytt materiale kan komme til og de holdes åpne for forskere, kreves det en aktiv forvaltning av samlingene. Fakultetet er i dialog med flere aktører innenfor forsknings- og kulturforvaltning med sikte på å finne gode løsninger for samlingene på lengre sikt. Det er stor vilje både fra forskningssiden og forvaltningssiden til fortsatt samarbeid, men hovedutfordringen er dekning av lønn til samlingsstillingene. Disse dialogene vil fortsette, men det vil uansett være et ressursbehov knyttet til samlingene i flere år fremover. En nedbygging som tegnet i scenario A vil innebære en fortsatt nedbygging av samlingsvirksomheten, der flere samlinger stenges. HF ber i budsjettinnspillet om en dekning av lønnsmidler til samlingsvirksomheten på nivå, slik det er skissert i Scenario B. 15

16 KONSERVERING UiO har nasjonalt ansvar for konserveringsutdanning og HF er alene om å tilby konservering som fag i Norge. 8 Det er fire fast vitenskapelig ansatte i konservering. Vi tilbyr bachelor- og masterutdanning både i malerikonservering og gjenstandskonservering. Vi har også et masterprogram rettet mot videreutdanning av konservatorer. På tross av at dette er et laboratoriefag mottar fakultetet finansiering i departementets laveste kategori. Til sammenligning kan det nevnes at konservatorutdanningen ved Universitetet i Göteborg er plassert i finansieringskategorien "Design og kunst" (7,3 ganger høyere enn grunnprisen for teorifag). Konserveringskandidatene fra HF er sterkt etterspurt innenfor kultursektoren, spesielt museumsvirksomheten. Flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger viser til behovet for en profesjonalisert kulturminneforvaltning. 9 Nasjonalbibliotekaren har gjentatte ganger understreket behov for å bygge ut studiet til også å omfatte papirkonservering, dette er dessverre umulig med den nåværende finansieringen av faget. Selv med den interne kryss-subisidieringen er faget underfinansiert, noe om i praksis betyr at det er begrenset hvor mye laboratorieundervisning som kan gis på lavere grad. Konsekvenser og vurderinger Det vil ikke være naturlig avgang på konservering i løpet av perioden dekket av Scenario A. Det vil i dette scenariet ikke være mulig med en styrking av studiekvaliteten med laboratorieundervisning, eller utvide studietilbudet til et mer fullstendig konserveringstilbud slik kultursektoren etterspør. Det er mer sannsynlig at kryss-subisidieringen av faget vil bli vurdert redusert. Å opprettholde konservering på dagens nivå, slik Scenario B forutsetter, vil innebære et fortsatt behov for økt finansiering for å ivareta det nasjonale ansvaret. Dagens nivå er også et minimumsnivå med tanke på hvilken konserveringskompetanse sektoren etterspør. Konservering er et område HF eksplisitt er tildelt nasjonalt ansvar for etter politiske vedtak. HF ber i budsjettinnspillet om en fullfinansiering av konserveringsstudiet. KLASSISKE SPRÅK OG FAG HF ER ALENE OM De klassiske språkene ble i forbindelse med faglige prioriteringer fremhevet som viktige støttedisipliner for en lang rekke fag, både innen humaniora og universitetet generelt. Fakultetet har i Nasjonalt fakultetsmøte påtatt seg ansvar for klassiske språk (latin og gresk). Disse fagene bygges i noen grad ned ved de andre universitetene grunnet anstrengt økonomi. 8 Etter at NOU og stortingsmeldinger på 1980-tallet la til grunn at det var behov for konserveringsutdanning på to norske universiteter (NOU 1983:33 og St.meld. nr. 66 ( ), anbefalte det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av kostnadshensyn at det ble bygget opp studietilbud ved ett av universitetene for å dekke nasjonale behov (brev av til Det norske universitetsråd). Etter prosesser i nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag og ved UiO, påtok UiO seg dette ansvaret. Fra 1998 var konserveringsutdanningen etablert med lavere og høyere grad.) 9 Se for eksempel NOU 2002:1, NOU 1996:7, St.meld.nr. 15 ( ), St.meld. nr. 16 ( ). 16

17 HF er alene i Norge om faglig kompetanse knyttet til språk og kulturer i flere verdenshjørner. Bulgarsk, germansk språkvitenskap, hindi, keltisk, koreansk, nederlandsk, persisk, polsk, portugisisk språk og litteratur, sanskrit, Sentral-Europa- og Balkankunnskap, Sør-Asiakunnskap, tsjekkisk, tyrkisk, urdu og Sør-Asiakunnskap er kompetanse vi ikke finner ved andre universiteter i Norge. Et kjennetegn ved HF-porteføljen er at det finnes forskere med kompetanse i flere språk enn det gis primære undervisningstilbud. I tillegg kommer noen fag som er så begrenset dekket andre steder at vi i praksis er de eneste som har fulle studieløp. Det gjelder nå japansk og kinesisk, der UiO er alene om mastertilbud i japansk og både bachelor- og mastertilbud i kinesisk. Begge er språk av økende viktighet. Kinesisk er til sammenligning med andre europeiske land særlig lite utbygget i Norge. Fakultetet har også utover dette flere tilbud som er unike i norsk sammenheng, men det er særlig innen språk- og kulturfag at ressurssituasjonen er spesielt vanskelig. Konsekvenser og vurderinger Flere av fagene HF er alene om er forskningsprioritert, flere av språkfagene legger grunnlag for sammenlignende språkvitenskap som er et av HFs sterkeste forskningsområder. Rundt 30 årsverk er tilknyttet klassiske språk og fag fakultetet er alene om. Her har det ikke vært vesentlige endringer siden Ved de klassiske språkene og andre fag HF er alene om, er det få aldersavganger i perioden. Dette gjelder begge scenarier. Det samme bildet som i dag med mange, stadig mindre, fagmiljøer vil bestå. Dersom studietilbud vil bli avviklet, vil det bli flere ansatte på fakultetet som ikke er direkte tilknyttet noe studietilbud. For de klassiske språkene og språkfag fakultetet er alene om, er studieproduksjon og forskningskvalitet ikke nødvendigvis sammenfallende. HF ser det ikke som realistisk å opprettholde porteføljen på samme nivå som i dag. De fagene vi fortsatt skal ta et nasjonalt ansvar for må imidlertid opprettholdes som forsknings- og undervisningsfag med opptak minst hvert annet år. Bemanningen kan i så tilfelle ikke justeres ned til et nivå som samsvarer med studentmassen. Det er heller ikke avganger som tilsier en slik nedjustering. En prosess for styrking av forskningssterke fag vi er alene om, vil gjøre flere miljøer mer robuste. HF ber i budsjettinnspillet om fem stillinger for å understøtte fag der vi har et spesielt nasjonalt ansvar, eller der HF har det eneste fulle studieløpet. Disse vil bli prioritert internt ut fra faglige prioriteringer og nasjonal betydning. KONKLUSJON: PRIORITERINGER OG OMSTILLINGSBEHOV Faglige prioriteringer og strategisk plan fastslår at HF skal prioritere ut fra kvalitet overordnet andre hensyn. Samtidig skal det tas hensyn til bredde og nasjonalt ansvar. I dagens situasjon lar disse hensynene seg vanskelig forene. Ved en videre utarming av HF vil valget stå mellom å gjøre substansielle kutt i fagporteføljen eller skjære i prioriterte og forskningssterke områder. Å gjøre fakultetet bærekraftig på lang sikt vil kreve kutt i flere omganger. Vi er pålagt av universitetsstyret å prioritere ut fra naturlig avgang på bakgrunn av stillingsplaner med 5 års horisont. Samtidig er det få av fakultetets fag 17

18 som forsvinner grunnet avganger i den neste 10 års perioden 10. Av de 40 fagene ved fakultetet med tre eller færre tilsatte, vil det om fem år fortsatt være bemanning ved 39. Om 10 år vil det stadig være bemanning ved 32 av disse. Problemet er at selv om det fremdeles kan være en ansatt ved faget vil bemanningen være så lav at vi må stoppe opptaket til mange fag og studieretninger. Det er ikke aktuelt med oppsigelser grunnet nedleggelse av fag, en hurtigere endringsprosess vil dermed kreve omstillingstiltak. Endringer i stillingsplaner krever beslutninger i instituttstyrer og drøfting med tjenestemannsorganisasjonene. HF-ledelsen har ikke myndighet til å fravike strategiske planer eller stillingsplaner uten en demokratisk prosess som involverer styrebehandling på flere nivå. Vesentlige endring i fagporteføljen skal besluttes av universitetsstyret. Det er derfor nødvendig at universitetsstyret gir signaler om hvordan en videre prosess skal foregå, eller at universitetsstyret står sentralt i en slik omstillingsprosess. Det er i skrivende stund ennå ikke mulig å skissere opp nøyaktig hvilke tiltak som må gjennomføres i en slik omstillingsprosess. En handlingsplan for hvordan utviklingen med redusert handlingsrom og færre ansatte ved HF vil kunne håndteres, må utarbeides på bakgrunn av den ovenstående analysen og føringer fra universitetsstyret. Planen vil ventelig også innbefatte omstillingstiltak som vil kreve tilførsel av ressurser i en periode. Budsjettinnspill knyttet til omstillingsplanen vil dermed tidligst komme i Vedlegg 2: Årsverksfordeling på fag 18