Et inkluderende samfunn

Transkript

1 Et inkluderende samfunn Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet Norges Blindeforbund

2 Tittel: Et inkluderende samfunn. Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet Utgiver: Norges Blindeforbund Sporveisgaten 10, Postboks 5900 Majorstua, 0308 Oslo Utgitt med støtte fra: Manuskript: Oversatt og bearbeidet av Bjørn Nygård Utgave: 1. utgave 2004 ISBN Trykk Lobo Media as Skrifttype Helvetica 12 pkt Papir: G-print, 115 gr.

3 Forord Dette er ment å være en håndbok i tilgjengelighet for blinde og svaksynte når det gjelder det fysiske miljø. Ordet inkluderende er så omfattende at det ikke ville være plass til alle aspekter i én bok, så her er det de fysiske sidene av dette som er satt i fokus. En kan naturligvis ikke omtale jernbanestasjoner uten å nevne skilting og skilting uten å si noe om skrift og layout, så temaene er likevel blitt mange. Så vil mange hevde at det er universell utforming og design som gjelder i dag. Jo visst er det slik, men hvor skal en finne synshemmedes krav for å implementere disse i den universelle utformingen. Det er fortsatt frustrerende for synshemmede å finne ut at deres krav i en universell utforming er begrenset til noen bisetninger her og der og kanskje under sekkeposten orienteringshemmede. Synshemmede barn og unge er i løpet av de siste 20 årene integrert i det ordinære skolesystemet og vil kreve bedre utforming av lokalmiljøet og transporttilbudet. Levealderen stiger og eldre med synsproblemer vil stille større krav til utformingen både av egen bolig og til alders- og omsorgsboliger. Blinde og svaksynte blir ofte spurt om råd i forbindelse med utforming i sitt nærmiljø. Vi tror denne boken vil være til god hjelp i denne sammenheng og vi håper den vil føre til en generell bevisstgjøring. Det foregår arbeid på mange felter i samfunnet som tar sikte på å bedre forholdene for funksjonshemmede og dermed også blinde og svaksynte. Dette gjør det vanskelig å komme med bastante konklusjoner i denne boken. Et viktig og nytt - moment i denne sammenheng er EUs antidiskrimineringslovgiving. Gjennom Artikkel 13 i den såkalte Amsterdamtraktaten av 1997, forplikter en seg til å bekjempe diskriminering av funksjonshemmede. Dette kan vise seg å være en bedre pådriver for tilgjengelighet for funksjonshemmede på grunn av EØS-avtalen - enn om vi bare skulle arbeide nasjonalt.

4 I USA er en også i ferd med å oppnå gode resultater på enkelte områder for funksjonshemmede ved hjelp av lovgiving. Dette kan være en tankevekker for oss, som har vært vant til å tro at holdningsendringer skulle skape forståelse og føre til gjennomslag for våre krav om full deltakelse og likestilling. Innholdet bygger i for det meste på den store innsatsen som er gjort av Dansk Blindesamfund og deres medarbeidere Mary Anne Ingsholt, Poul Lüneborg og Mette Röhe og som materialiserte seg i boken Tilgængelighed i detaljen. De bearbeidet og videreførte en bok som vi i Norges Blindeforbund hadde fått laget noen år tidligere og som undertegnede var med på å samle stoff til allerede i Boken er ikke ment å skulle erstatte annet materiell som finnes om tilgjengelighet for synshemmede, men som et supplement. Trondheim, januar 2004 Bjørn Nygård Leder av informasjons- og tilgjengelighetsutvalget i Norges Blindeforbund

5 Leseveiledning - om hvordan boken kan brukes som et oppslagsverk Denne boken er tenkt som et oppslagsverk, en håndbok som man kan slå opp i når en står ovenfor en spesiell oppgave som skal løses. Boken inneholder 5 kapitler, hvor de to første er meget generelle og grunnleggende og de tre siste er mer detaljert. I kapittel 3, 4 og 5 kommer vi med konkrete forslag til utforming. Det anbefales likevel å lese gjennom de to første kapitlene for å få et generelt innblikk i problemstillingene før man går over til den mer spesifikke delen av boken. Fotnoter er plassert til slutt i hvert kapittel. Kapittel 1 handler om hvordan man som synshemmet oppfatter sine omgivelser. Videre er det tatt med noen definisjoner av synshemming. Synshemming er f eks selve begrepet som sier noe om ens problemer med synet, mens handikappet beskriver hvordan omgivelsene er utformet i forhold til ens funksjonsevne. Kapittel 2 inneholder noen generelle råd om hvordan man utformer omgivelsene slik at de blir tilgjengelige for blinde og svaksynte. I tillegg er det her generelle avsnitt om farger, kontraster, lys og lyd, samt retningslinjer for skrift, skilt, trykt tekst osv. Kapittel 3 handler om boliger og bygninger både private og offentlige. Her går vi gjennom innredningen steg for steg, rom for rom. Du kan lese om dører, vinduer, gulv og mye annet. Kapittel 4 handler om bygningens utside og de umiddelbare omgivelser hvor du kan lese om inngangspartier, utendørsbelysning med mer. Her finner du også det som er skrevet om veier, fortau, fotgjengeroverganger, åpne plasser, beplantning osv. Kapittel 5 er viet kollektivtrafikk.

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene Blinde og svaksynte og omgivelsene Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte Blinde og svaksyntes oppfatning av de fysiske omgivelser Forskjellige problemer med nedsatt syn Blendingsproblemer Aldersrelaterte forandringer av synet Kikkertsyn eller tunnelsyn En kombinasjon av synstap Andre orienteringssanser Orienteringshjelpemidler for blinde og svaksynte Den hvite stokken Førerhunden En seende ledsager Andre hjelpemidler Definisjoner av synstap Betegnelser for funksjonshemming Handikapbegrepet i Norge Internasjonal definisjon av nedsatt funksjonsevne og handikapp Tilgjengelighet og anvendelighet Gode råd i omgangen med synshemmede...33 Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet for blinde og svaksynte Grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet for blinde og svaksynte Markering Materialevalg Ledelinjer Riktig bruk av ledelinjer Utendørs ledelinjer...43

7 2.3.3 Innendørs ledelinjer Grunnleggende prinsipper for utformningen av en ledelinje Ledelinjer spesielt utformet for blinde og svaksynte Ledelinjenes plassering i spesifikke situasjoner Ved en kantstein Ved fotgjengeroverganger Ved trapper Ved rulletrapper Ved bussholdeplasser/bussterminaler Ved refuger Ved et fortaus runding Nivåforskjeller Farger og kontraster Lys Hva sier forskriftene? Belysningsstyrke Lysfarger Gode fargegjengivende egenskaper Blendingsfrihet og reflektans Lyskilder og plassering av lyset Vedlikehold Lyd (akustikk) Lukt Øvrige sanseinntrykk Skilt og orienteringstavler Valg av farger og typografi på skilt og tavler Skriftstørrelsen Plassering og høyde Opphøyde bokstaver, Braille og piktogrammer Overflatebehandling og kontrast Plassering og høyde Belysning av skilt og informasjonstavler Følbare (taktile) skilt Punktskrift (Braille) på skilt Talende skilt (Talking signs) m. m Taktile kart (relieffkart) Utforming av skriftlig materiale på papir...76

8 2.12 Skrifttyper Skriftstørrelse Fethetsgrad Linjeavstand Linjelengde Tegnavstand rett høyremarg Store bokstaver Kontrast Papirkvalitet Bildetekster Tinkers fargeskala Elektronisk informasjon informasjonstavler Informasjonsteknologi, betalingsautomater, elektroniske køsystemer osv Tilgjengelighet til World Wide Web Hva skal du tenke på Bakgrunn, tekst og farger Grafikk - bilder og image maps Frames rammer Tabeller Manøvrering Betalingsautomater og elektroniske køsystemer..88 Kapittel 3 Tilgjengelighet innendørs Tilgjengelighet innendørs Plan- og bygningsloven og andre lover og forskrifter Bygningskonstruksjon - offentlige og private bygninger Minstekrav til fargesetting i en bygning Resepsjonsområdet Belysning ved resepsjonsområdet Offentlige toaletter Kommunikasjonsveier (naturlige ferdselsårer og gangarealer) Korridorer Orienteringspunkter i korridorer Farger og kontraster...103

9 Blending Trapper og ramper Rulletrapper Heiser Innvendige dører Rommenes innredning Materialvalg Veggenes overflate Gulvenes overflater Lyd i rom (akustikk) Lys i rom Innendørs telefonbokser Diverse tekniske installasjoner Adgangssystemer og nødutganger Kontakter brytere - kraner Varmesystemer m.m Trygghetsalarm Bygningskonstruksjon - eneboliger og rekkehus Innredning Entreen Kjøkkenet Bad og toalett Stuen Soverom Vaskerom Fyrrommet Dører Vinduer Trapper Restauranter og kantiner Butikker, supermarkeder og varehus Kapittel 4 Tilgjengelighet utendørs Tilgjengelighet utendørs Bygningsnære omgivelser Adkomst- og tilførselsveier Farge- og materialevariasjon Kantmerking på tilførselsveier og stier...146

10 Belysning Sykkelstativ, barnevogner etc Inngangsparti til en bygning Orienteringslyd Belysning ved inngangspartiet Nivåfri adgang Overbygget inngangsparti Vindfang Inngangsrister/dørmatter Inngangsdører Ringeklokker, husnumre, porttelefoner, navneskilt, informasjonstavler, postkasser m.m Luftegård for hund Fortau, gågater, gangstier og trapper Torg og åpne plasser Gågater Fortau Inn- og utkjørsel på fortau Uventede trinn Trapper Gangstier Kombinerte gang- og sykkelveier Beplantning på stier og åpne plasser Møblering utendørs Telefonbokser Parkering og parkometre Markiser, skilt, parasoller og åpne vinduer Avfallscontainere Leskur Stillaser Midlertidig merking Veier Kryssing av vei Fotgjengerfelt Lysregulerte kryss Lysregulerte kryss med lydsignaler Kantstein Rundkjøringer...174

11 4.5 Utendørs skilt m. m Vegskilt Skilt ved bussholdeplasser Plassering av stolper generelt Kapittel 5 Kollektivtrafikk Kollektivtrafikk Annonsering Annoncering i tog og busser Spesielle problemer ved bruk av tog, båt og fly Standardisering Innredning på tog Innredning i busser Bussholdeplasser Informasjon til alle reisende Rutetabeller Auditiv informasjon Personlig betjening Bilag Bilag I Mannen med den hvite stokken Bilag II Fargeskjema Bilag III Tinkers fargeskala Bilag IV Federal Register/Vol. 56, No. 144/July 26, 1991/Rules and Regulations Bilag V Lov og Folketrygd 10-7, med forskrifter og kommentarer Bilag VI Synshemmedes krav til informasjonsteknologi (IKT) Bilag VII Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) Bilag VIII EUs bussdirektiv Bilag IX Charter on Rail Passenger Services Bilag X AIRLINE PASSENGER SERVICE COMMITMENT Bilag XI EU direktiv om sikkerhetsregler og standarder for passasjerbåter...278

12 Bilbiografi Stikkordregister...299

13 Blinde og svaksynte og omgivelsene

14 Blinde og svaksynte og omgivelsene Når man snakker om gruppen blinde og svaksynte, blir det ofte fokusert på det de ikke kan og heller sjeldent på det de faktisk klarer. Synshemmede er, som befolkningen forøvrig, en variert gruppe med individuelle ønsker, behov og problemer. Noen kan se alt innenfor et begrenset område, mens andre ikke kan se noe. Alle er likevel enige om at et fysisk tilgjengelig miljø er av stor betydning. Vi skal i dette kapittelet forsøke å si noe om hva utformingen av det fysiske miljø betyr og beskrive hvordan dette oppfattes med forskjellige synsproblemer. Er omgivelsene tilgjengelig, vil mange kunne ta seg frem på egen hånd ofte bare ved hjelp av et enkelt hjelpemiddel som f eks en hvit stokk. Til slutt skal vi komme inn på de forskjellige definisjoner på synshemming og handikapbegrepet. Vi skal også se på tilgjengelighet og funksjonalitet. 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte De fysiske omgivelsene spiller en vesentlig rolle for den synshemmedes mulighet til å bevege seg utendørs på mobiliteten. For å kunne få fullt utbytte av det fysiske miljøet, er det viktig at den personlige velvære og den sosiale kontakten med andre mennesker fungerer. Synshemmingen fører ofte til mindre fysisk aktivitet, som igjen er lite gunstig for den allmenne helse. Dette kan igjen føre til ytterligere isolasjon og lite kontakt med andre.

15 Synshemmingen fører til at en må avstå fra å utføre visse aktiviteter. Mange blinde og sterkt svaksynte er i stor grad avhengige av andre og går sjelden ut uten ledsager. Dette kommer ikke bare av synshemmingen, men også andre faktorer som alder og det fysiske miljøet en skal ferdes i Muligheten til å kunne orientere og bevege seg sikkert fra ett sted til et annet er en grunnforutsetning for et selvstendig liv. Synet spiller her en avgjørende rolle. Uten synsevnen kreves det grundig kjennskap til og informasjon om omgivelsene. I tillegg må en ha god trening i mobilitet - ved bruk av hvit stokk eller førerhund - for å kunne ta seg sikkert frem. Det er krevende å ta seg frem alene som blind, både fysisk og psykisk. Selv etter flere års trening, er det en utfordring å gå ut. Det er dessverre ikke alle blinde med behov for ledsager som har familiemedlemmer eller venner som kan tre støttende til. Mange blinde er enslige og må derfor klare seg på egen hånd både hjemme og ute. Det skal mot til for å ta seg frem, med stor og hurtig trafikk. Med andre ord handler mobilitet både om motivasjon, helse, kjennskap til omgivelsene i tillegg til selve synsevnen. Faktorer som de fysiske omgivelsene, det sosiale nettverk og ens psykiske velvære er uatskillelig knyttet sammen til en helhet. Endres den ene faktoren, vil dette automatisk influere på de andre. 1.2 Blinde og svaksyntes oppfatning av de fysiske omgivelser For at arkitekter, designere og beslutningstakere skal kunne lage bygninger og miljøer som tilfredsstiller synshemmedes behov, kreves det at de har forståelse for hvordan synstap vil influere på oppfattelsen av bygninger og omgivelser.

16 1 16 Fig. 1 A Normalt syn Alle nødvendige detaljer er øyeblikkelig tydelige, og det er ingen problemer med å passere området. Fig. 1 B Grå stær (Katarakt) Bildet begynner generelt å bli sløret. Noen viktige trekk begynner å smelte sammen og detaljene er drastisk redusert. Fig. 1 C Sukkersyke (Diabetes retinopati) Flekkvis syn, som ofte betyr bortfall av det skarpe synsområdet midt i øyet. Her er detaljene så fraværende at det nesten er umulig å bruke synet til å orientere seg med.

17 1 17 Fig. 1 D Kikkertsyn (Retinitis pigmentosa) Ofte er kun en liten del av det sentrale synsfeltet intakt. Dette gir ikke mulighet for oversikt over hvor man skal bevege seg. Fig. 1E Aldersrelatert Macula Degenerasjon (AMD, forkalkning på øynene ) Her mangler det sentrale synsfeltet og dermed evnen til å oppfatte små detaljer.. Dette gjør det vanskelig å finne fram annet enn i kjente omgivelser. Dette er den største årsaken til synshemming i Norge, og størstedelen av medlemmene i Norges Blindeforbund har denne øyelidelsen. Forskjellige øyesykdommer kan bl. a. føre til følgende former for synshemming: Innsnevret synsfelt - en er ikke i stand til å se til sidene eller opp og ned Defekter i sentralsynet begrenser mulighetene til å oppfatte detaljer Sterkt svaksynt hvor en f eks oppfatter det en ser som i en tåke

18 1 18 Ukontrollerte øyebevegelser (astigmatisme) som en konsekvens av at øynene stadig forsøker å fokusere når evnen til å se klart er borte. Nattblindhet, hvor evnen til å se i dunkelt lys eller i mørket er borte. Ofte også kombinert med at en plages av skarpt lys og har lett for å bli blendet. Dette vil bli beskrevet nedenfor, når vi gjennomgår de mest vanlige årsaker til synshemming Forskjellige problemer med nedsatt syn De ulike øyelidelser gir forskjellige problemer. Det eneste som er felles er at synsevnen er redusert. Mange av øyesykdommene fører til at man plages under visse lysforhold. Evnen til å fokusere vil også ofte bli redusert. Innsnevret synsfelt, eller at synet er borte i flekker er også vanlig. Blir en bare gammel nok, vil det være stor sannsynlighet for at en skal oppleve redusert syn, med de plagene det medfører Blendingsproblemer Det finnes en rekke øyesykdommer hvor en av plagene er blending. Den mest vanlige er grå stær, hvor øyelinsen blir uklar. En kan kanskje illustrere denne tilstanden ved å tenke seg en biltur i ettermiddagssol, med skitten frontrute. Lyset spres og evnen til å oppfatte detaljer blir sterkt redusert. Det er derfor meget viktig at lys, enten det er naturlig eller kunstig, faller på en slik måte at det ikke virker blendende Aldersrelaterte forandringer av synet Etter hvert som man blir eldre, vil evnen til å oppfatte fine detaljer bli dårligere. Øyet mister evnen til å tilpasse seg hurtige endringer i lysforholdene. Evnen til å skifte fokus, som f eks å se opp fra en arbeidsoppgave og til å fokusere på noe utenfor vinduet, blir kraftig redusert.

19 Dette kommer mye av fysiske endringer i øyets struktur, linsen og andre elementer i selve øyeeplet og musklene omkring. Øyets linse vil med årene stivne og føre til manglende evne til å fokusere (akkomodasjon), fordunkling vil også føre til at lysgjennomgangen blir forstyrret Forandringene i gjennomsiktligheten og linsens tykkelse vil hemme lysgjennomgangen. Når øyemusklene blir svakere øker også vanskelighetene ved en redusert størrelse av pupillen som igjen reduserer mengden lys som når netthinnen. Dette innebærer at eldre mennesker trenger mer lys. Faktisk trenger en person på 60 år dobbelt så mye lys som en på 40 år. For synshemmede må en beregne prosent mer lys enn til en fullt seende på samme alder og noen ganger enda mer. Kommunikasjonsveier f eks trappeoppganger og korridorer skal i tillegg skille seg fra omgivelsene. Gjenstander som befinner seg i gangarealet skal derfor ha kontrastfarger eller annet som tydelig forteller at her er det en hindring Kikkertsyn eller tunnelsyn Synshemming som fører til innsnevret synsfelt ofte kalt kikkertsyn eller tunnelsyn - betyr at en har mistet alt eller det meste av det omkringliggende synet. En kan likevel ha relativt godt syn i det lille feltet som er igjen. Med denne formen for synshemming er det nødvendig å skanne området for å få den nødvendige synsinformasjonen en trenger. F eks må denne teknikken benyttes jevnt for å være sikker på at gangbanen er fri for hindringer. Ett av de store problemene med denne form for synshemming er at mobile gjenstander plutselig kommer inn i synsfeltet og at en får liten tid til å unngå sammenstøt. Det samme

20 1 20 gjelder lave gjenstander særlig når en fokuserer på noe bestemt. Ofte snubler de med kikkertsyn innendørs i lave gjenstander som befinner seg på et uventet sted på gulvet. For en med normalt syn, er det den perifere delen av synsfeltet som gjør en i stand til å se i mørke. Har en kikkertsyn, er denne evnen borte. Dette vil begrense mobiliteten ved endring i lysforholdene. Denne form for synshemming kan ofte være forvirrende for omgivelsene. Den synshemmede kan måtte famle seg fram i mørket og blir oppfattet som blind. Er lysbetingelsene gode vil den samme personen bevege seg omkring tilsynelatende ubesværet. Enda mer forvirrende kan det være at en som sitter og leser avisen på bussen eller trikken reiser seg og tar den hvite stokken frem når en skal gå av En kombinasjon av synstap Ved noen av øyelidelsene er synstapet en kombinasjon av alle disse faktorene. En kan f eks ha nedsatt sentralsyn og samtidig ha defekter i den perifere delen av synsfeltet. Størrelsen, og hvor disse feltene befinner seg er avgjørende for hvor godt detaljer kan oppfattes. Når en får skader på synsnerven mellom øynene og den bakre delen av hodet vil ofte den ene siden av synsfeltet bli borte som oftest på begge øynene. For mobiliteten er innsnevret synsfelt ofte det største problemet Andre orienteringssanser Ved hjelp av synet danner en seg som oftest et bilde av omgivelsene. En beregner avstander, retnings- og høydeforskjeller osv. En kan gjenkjenne gjenstander, symboler og kjennemerker ved hjelp av størrelse, form lys, farge, bevegelse, eller plassering i rommet. En vesentlig del av syns-

21 funksjonen er muligheten til å oppfatte og dermed unngå farer. Når seende skal orientere seg, danner de seg først et overblikk og deretter ser de på detaljene. Svaksynte gjør det samme, hvis omgivelsene er tilrettelagt for det, med riktige farger, lys og kontraster. Blinde oppfatter først detaljene og må ut fra disse danne seg en oppfattelse av helheten For å kompensere for helt eller delvis å ha mistet synet, må en forsøke å utnytte de alternative orienteringssansene. De fleste som har en synsrest, vil forsøke å utnytte denne så langt som mulig, men vil fort ta i bruk også de andre sansene i orienteringen. Hørselen brukes til å skjelne mellom forskjellige lyder, som lokaliseres og analyseres for å kunne bestemme bevegelse og retning. Ekkoet som skapes ved bruk av den hvite stokken, samt lyder som oppstår ved å gå, tale eller andre lyder, er alle en viktig hjelp i orienteringen. En kan på denne måten ved hjelp av akustikken, danne seg bilder av massive hindringer, åpne rom osv. Med følesansen kan en identifisere forskjellige gjenstander, strukturer og materialer. På huden kan en merke luft- og temperaturforandringer. Med føttene kan en skille mellom ulike materialer i underlaget. Med hendene er det mulig å føle taktile kart, skilt og annen taktil informasjon. Også luktesansen er viktig i orienteringen. Det er ikke umulig at en tar en impulsiv tur innom den lokale bakeren bare på grunn av lukten. Likeså kan det hende en tar en omvei på grunn av mer uønsket lukt. 1.3 Orienteringshjelpemidler for blinde og svaksynte Det er flere måter å komme seg sikkert fram på. En kan bruke hvit stokk, førerhund, eller en seende ledsager. For blinde og sterkt svaksynte er det nødvendig å benytte seg av en av

22 1 22 disse mulighetene for å ta seg frem i både kjente og ukjente miljøer Den hvite stokken Den hvite stokken er kjent i hele verden som et symbol for synshemmede. Den brukes veldig ofte av sterkt svaksynte, mens den for blinde nærmest er en nødvendighet for å unngå sammenstøt og for bruk i orienteringen. Det finnes grunnleggende to typer hvite stokker. En kort markeringsstokk som oftest brukes av svaksynte og en lengre mobilitystokk som brukes av blinde. Markeringsstokken er først og fremst et varsel om at her kommer en som er svaksynt. Selv om dette altså ikke er en stokk for mobilitet, kan den være fin å bruke til å føle seg fram med hvis synsbetingelsene er dårlige. Fortauskanter og trappetrinn er lettere å finne med denne stokken enn uten. Mobilitystokken er lengre og den brukes til å gi informasjon om underlaget og omgivelsene. Den er som regel laget av metall og den treffer underlaget med en spiss av nylon eller et lite hjul av samme materiale. Lengden på denne type stokk skal tilpasses individuelt av en kvalifisert person som også skal stå for opplæring i å bruke den. Fig. 2

23 Den mest brukte teknikken er å bevege stokken fra side til side i en pendelbevegelse, men det finnes også andre teknikker som nyttes i spesielle situasjoner. Stokkens spiss vil fange opp hindringer i lav høyde og vil registrere forandringer i omgivelsene. På denne måten vil den blinde vite at det er trygt å ta seg fram Førerhunden En god del blinde og sterkt svaksynte velger førerhund som sin ledsager som fører en trygt forbi alle hindre og samtidig er en god kamerat. Utgifter til anskaffelse av førerhund dekkes i Norge gjennom Lov om Folketrygd. Norges Blindeforbund går årlig likevel inn med betydelige beløp til førerhundarbeidet, med samlinger, turneringer og ettervern. Man kjenner en førerhund i arbeid igjen på den karakteristiske selen, som er tydelig merket. Mange blinde og sterkt svaksynte mener dette er den tryggeste måten å fritt kunne bevege seg på nesten uavhengig av seendes hjelp. Førerhunden skal lede den synshemmede utenom alle hindre. Den skal stoppe ved fortauskanter. Den skal kunne lede fram til en trapp hvor den så stopper, før en går opp eller ned. Den skal kunne lede fram til dører, til en ledig plass på en benk, eller en ledig plass på buss eller tog. Hunden arbeider aldri alene. Brukeren skal selv utføre sin del av oppgavene under veis. Hunden kan ikke vite hvor den skal, lese trafikkskilt, eller tyde lys- og lydsignaler. Den synshemmede må selv vite hvor han er, hvor han skal og hvordan han skal komme dit. Dette stiller store krav til førerhundbrukeren. Han må kunne orientere seg og ha god kjennskap til omgivelsene han skal ferdes i. Dette stiller med andre ord store krav til begge til ekvipasjen og dette går bare an hvis de to har evnen til å samarbeide.

24 En seende ledsager I mange situasjoner er det nødvendig for den synshemmede å få hjelp til ledsaging av en seende. Mange er usikre på hvordan de rent praktisk skal utføre selve ledsagingen. Det viktigste er at ledsageren skal gå foran, mens den synshemmede holder et grep like over albuen med sin venstre eller høyre hånd. Avpass farten, slik at den synshemmede ikke får følelsen av å bli trukket av sted eller må skyve på. Med grepet over albuen, vil den synshemmede straks kjenne om ledsageren endrer retning, går opp eller ned og stopper ved dører o. l. Ledsageren skal holde overarmen inn til kroppen. Hvis ledsageren under turen orienterer litt om omgivelsene, er dette med på å øke både nytten og trivselen. Blir gangarealet innsnevret, skal ledsageren føre armen sin slik at den kommer bak kroppen. Dette vil være et signal til den synshemmede om å trekke seg inn bak ledsageren og dermed oppta mindre plass. Ledsageren skal markere når man kommer til en trapp. I trappen skal den synshemmede gå ett trinn bak. På denne måten vil det være lett å markere både begynnelse og slutt på trappen eller at man er kommet til en avsats. Det finnes teknikker for mange andre situasjoner, for å ledsage frem til en sitteplass, ta seg frem i stolradene på teateret osv. Det finnes skriftlig materiell som går mer i detalj om dette Andre hjelpemidler Det finnes alternative mobilitetshjelpemidler. Dette er særlig elektroniske apparater som fanger opp hindringer ved hjelp av ultralyd, infrarødt lys, laser og kamerasystemer. De gir brukeren informasjon i form av lydsignaler, vibrasjon eller tale. På denne måten kan den synshemmede danne seg et bilde av omgivelsene.

25 Hittil har denne type hjelpemidler hatt kun marginal interesse, blant annet på grunn av at hørselen blir forstyrret eller blokkert av de elektroniske signalene. Kompetansesentrene for synshemmede i Norge er stadig opptatt av å følge med i utviklingen på dette området og det kan se ut som om GPS-teknologien kan komme til å bli grunnlaget i mange nye hjelpemidler Definisjoner av synstap Det har vist seg vanskelig å komme frem til en internasjonal enighet om hva som ligger i begrepene blindhet og svaksynthet. Grunnen til dette er blant annet de rettigheter som ligger i lovgivingen i de enkelte land. Graden av synshemming kommer frem ved måling av visus (synsstyrke), synsfeltet (det området en er i stand til å se uten å bevege øyet), mørkesynet og samspillet mellom disse funksjonene. Brøken 6/60 skal forståes slik at det som en person med normalt syn kan se på 60 meters avstand, kan en synshemmet se på 6 meter. I brøken angir alltid telleren den undersøktes avstand fra synstavlen, mens nevneren angir avstanden en med normalt syn kan se den samme informasjonen på. Har vedkommende kun en liten synsrest, vil han bli bedt om å telle antall fingre som holdes opp foran ansiktet eller om å gi respons på håndbevegelser. Dette blir så angitt som fingertelling på så og så mange meter, eller tilsvarende for håndbevegelser. Er synet for svakt til å kunne måle dette, vil en gå videre med å undersøke om vedkommende kan se forskjell på lys og mørke og i så fall hvilken retning lyset kommer fra. Dette vil så bli benevnt som at en har lyssans eller ikke. Å benytte brøk for å angi synsstyrke ser ut til å være på retur i Norge. Det blir nå mer og mer vanlig å angi visus som f eks 0,33, som er det samme som 6/18.

26 1 26 I Norge finnes det i dag ingen registrering av synshemmede og dermed vet vi heller ikke noe eksakt om hvilke øyesykdommer eller synsrest den enkelte har. Vi finner anslag på at synshemmede utgjør et sted mellom 1 2 prosent av befolkningen, noe som vil si et sted mellom Dansk Blindesamfund, som er søsterorganisasjonen til Norges Blindeforbund, har registrert omkring medlemmer. Omkring 10 prosent av disse er helt blinde. Det vil si at et stort flertall er svaksynt. I Norges Blindeforbund regner en med at mer enn 70 % av medlemsmassen er over 70 år og dette tallet er stigende. Verdens helseorganisasjons (WHO) klassifisering fra 1992, ICO-10, opererer med fem nivåer (målt med beste korreksjon): Kategori 1: maksimum mindre enn 6/18 - minimum 6/60 eller bedre. Kategori 2: maksimum mindre enn 6/60 - minimum 3/60 eller bedre. Kategori 3: maksimum mindre enn 3/60 - minimum 1/60 eller bedre (fingertelling). Kategori 4: maksimum mindre enn 1/60 - minimum lyssans Kategori 5: ingen lyssans Svaksynte - kategori 1 Sterkt svaksynte - kategori 2 og 3 Blinde - kategori 4 og 5 WHOs inndeling i de fem kategoriene er også de som nyttes mest i Norge. Norges Blindeforbund legger også disse til grunn i sin omtale av de ulike gradene av synshemming.

27 Ved beregning av rettigheter til støtte etter lovgivingen, forholder en seg i Norge i stor grad til WHOs klassifikasjon. 1). 2) I det som er nevnt over, er synsstyrken eller visus grunnlaget for å klassifisere synshemmingen. Omkring i verden også i Norge legges det nå mer og mer vekt på funksjonskriteriet. Her ser en altså på hva en er i stand til å utføre ved hjelp av synet. Dette kan dreie seg om alt fra å utføre en arbeidsoppgave, til det å skulle ta seg frem Betegnelser for funksjonshemming Opp gjennom tiden har begrepene, eller ordbruken for å beskrive en funksjonshemming endret seg. Dette gjelder både mennesker med synsproblemer og andre funksjonshemmede. En bruker også samlebegrepene mennesker med nedsatt funksjonsevne. For sansetapsgruppene nedsatt syn eller hørsel (eller en kombinasjon av dette) - snakker en ofte om at en er orienteringshemmet. Samtidig er nok også graden av funksjonshemming i endring. Øyesykdommer - eller skader - som tidligere førte til blindhet, vil i dag oftere føre til svekket syn. Dette har nok vært medvirkende til at en ikke så ofte snakker om blinde og svaksynte, men i stedet benytter uttrykket synshemmet. At dette ikke nødvendigvis er et uttrykk som dekker hele spekteret av synsproblematikken, er det lagt vekt på i denne boken, hvor det flere steder i innholdet skilles mellom blinde, sterkt svaksynte og svaksynte. For å definere funksjonshemmede inn i en samfunnsmessig sammenheng, har en i Norge i mange år illustrert dette med gapmodellen. Dette vil si avstanden mellom det en normalt fungerende kan oppnå, eller utføre, og tilsvarende for den funksjonshemmede. Er dette gapet stort, vil en benevne dette som et funksjonshemmende moment

28 Handikapbegrepet i Norge Ordet handikap eller funksjonshemming er som oftest fremkommet i en medisinsk diagnose og sentrert om individet. Med betegnelsen nedsatt funksjonsevne vil en i stedet fokusere på forholdet mellom en persons nedsatte kroppslige eller psykiske funksjon og mulighetene i samfunnet omkring en. Frem til midten av det forrige århundre bestod innsatsen for funksjonshemmede mye av å etablere institusjoner for skolegang, arbeid, eller for å bo resten av livet. En funksjonshemming ble betraktet som en egenskap, eller mangel - og handikappede skulle beskyttes mot samfunnet og omvendt. I andre halvdel av forrige århundre ble dette sterkt kritisert og fokus ble etter hvert flyttet over mot normalisering og integrering. På 1970-tallet ble det oppført en skole for blinde barn, med internat hvor elevene skulle bo det meste av skoletiden. (Allerede før alle disse plassene var tatt i bruk, var integrasjonspolitikken kommet så langt at elevene i stedet fikk sin skolegang på hjemstedet.) Så sent som på 1970-tallet fikk tankegangen omkring funksjonsnedsettelsen og samfunnets funksjonshemmende sider rotfeste. Funksjonshemming ses derfor ikke lenger som en mangel ved det enkelte individ - men som et misforhold mellom en persons forutsetninger og måten samfunnet er innrettet på. Handikappolitikken i Norge fokuserer i dag både på behovet for å støtte den enkelte og på behovet for å tilpasse omgivelsene og aktivitetene i samfunnet. Dette bygger på rettighetsprinsippet (solidaritetsprinsippet), prinsippet om sektoransvarlighet og kompensasjonsprinsippet. Rettighetsprinsippet (solidaritetsprinsippet) innebærer at alle har et ansvar for den enkelte. Når et behov oppstår vil det offentlige i stor grad være forpliktet til å gå inn med tiltak for tilrettelegging for den funksjonshemmede. Sektoransvarlighet betyr at den sektoren i det offentlige som har ansvar for et tilbud eller ytelse til befolkningen for øvrig, også er ansvarlig for at dette også er tilpasset men-

29 nesker med nedsatt funksjonsevne. Engasjementet og innsatsen på handikapområdet er altså ikke ene og alene et ansvar for sosialetaten. Dette berører mange etater, som f eks bolig-, samferdsels-, utdannings- og arbeidsetaten. Kompensasjonsprinsippet vil si at personer med nedsatt funksjonsevne, så vidt det er mulig, skal få etablert tiltak eller ordninger som skal redusere følgene av funksjonsnedsettelsen. Dette med utgangspunkt i at behovet for kompenserende tiltak er forskjellig fra menneske til menneske. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge samfunnets tilbud slik at de blir tilgjengelige, eller med ytelser som gjør den funksjonshemmede i stand til å nytte alternative ordninger Internasjonal definisjon av nedsatt funksjonsevne og handikapp FN vedtok i 1993 standardreglene Like muligheter for mennesker med funksjonshemning. 3) Dette er anbefalinger som også Norge har sluttet seg til. Her heter det bl. a.: 17. Begrepet «funksjonshemming» dekker mange forskjellige typer redusert funksjonsevne som finnes i alle befolkningsgrupper overalt i verden. En person kan være funksjonshemmet på grunn av fysisk skade eller sykdom, intellektuell hemming, sansehemming, medisinsk helsetilstand eller psykiske lidelser. Slik sykdom eller skade, tilstander eller lidelser kan være av permanent eller midlertidig art. 18. Med begrepet «handikap» menes tap eller begrensning av muligheter til å delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Begrepet beskriver møtet mellom den som er funksjonshemmet og miljøet. Hensikten med dette begrepet er å rette søkelyset mot mangler i nærmiljøet og ved mange aktiviteter som organiseres i samfunnet, for eksempel informasjon, kommunikasjon og opplæring, som hindrer funksjonshemmede i å delta på like vilkår.

30 Bruken av de to begrepene «funksjonshemming» og «handikap», slik de er definert i punkt 17 og 18 ovenfor, bør ses i lys av den historiske utviklingen på dette feltet i den senere tid. I løpet av 1970-årene oppstod det en sterk reaksjon blant representantene for funksjonshemmedes organisasjoner og fagpersonell på dette området mot den terminologien som ble benyttet på daværende tidspunkt. Bruken av begrepene «funksjonshemming» og «handikap» var ofte uklar og forvirrende og var lite retningsgivende for utformingen av strategi og politiske tiltak. Terminologien tok utgangspunkt i legevitenskap og diagnostikk, og tok ikke hensyn til feil og mangler i det samfunnet funksjonshemmede levde i. 20. I 1980 vedtok Verdens helseorganisasjon en internasjonal klassifisering av sykdommer og skader, funksjonshemminger og handikap som hadde en mer presis og samtidig fleksibel tilnærmingsmåte. 4) Den internasjonale klassifiseringen trekker et skarpt skille mellom «sykdom og skade», «funksjonshemming» og «handikap». Klassifiseringen er i stor utstrekning brukt på områder som f. eks. rehabilitering, utdanning, statistikk, politikk, lovgivning, demografi, sosiologi, økonomi og antropologi. Enkelte brukere har uttrykt bekymring over at definisjonen av begrepet «handikap» i denne klassifiseringen fortsatt er for mye basert på det medisinske aspektet, fokuserer for mye på individet, og over at den kanskje ikke i tilstrekkelig grad påpeker samspillet mellom forholdene eller forventningene i samfunnet og det enkelte menneskes forutsetninger. Disse og andre betenkeligheter som brukerne har gitt uttrykk for i løpet av de 12 årene som har gått siden klassifiseringen ble utgitt, vil bli tatt opp til vurdering når klassifiseringen skal revideres. 21. Som et resultat av erfaringene fra gjennomføringen av Verdens handlingsprogram og den generelle debatt som fant sted i løpet av FNs tiår for funksjonshemmede, fikk man dypere innsikt i og bredere forståelse for spørsmål om funksjonshemming og terminologien som anvendes. Dagens terminologi bekrefter nødvendigheten av å se nærmere på både enkeltindividets behov (som f. eks. rehabilitering og

31 bruk av tekniske hjelpemidler) og feil og mangler i samfunnet (forhold som hindrer deltaking i samfunnslivet). Av dette kan en tydelig lese at funksjonsnedsettelsen i dag blir sett på som en konsekvens av at samfunnet ikke tar hensyn til at menneskene er forskjellige og har ulike egenskaper og forutsetninger. I Norge sier vi at det fysiske miljøet kan være funksjonshemmende og at målet må være å avskaffe de hindringer som er skapt av samfunnet Denne tankegangen avspeiles i revisjonen av WHOs klassifikasjon fra 1980 om funksjonshemming. funksjonsnedsettelse og handikap. 5) 1.5 Tilgjengelighet og anvendelighet De fleste miljøer er tilrettelagt for gjennomsnittsmennesker uten funksjonshemming. Planleggingen foregår fortsatt på mange områder med utgangspunkt i denne tankegangen. Dette til tross for at store grupper av befolkningen - barn, eldre og funksjonshemmede - vil falle utenfor. Hvordan kan en bedre tilgjengeligheten for blinde og svaksynte til det fysiske miljøet? Fig. 3 Det fysiske miljøet har mange steder på langt nær tatt høyde for andre enn gjennomsnittsmennesket. En må være klar over at opplevelsen av sin egen funksjonshemming i høyeste grad avhenger av graden av tilgjengelighet. Funksjonshem-

32 1 32 mingen er som nevnt tidligere, avstanden mellom den enkeltes forutsetninger og miljøets krav til funksjon på det enkelte område. Blir dette gapet mindre eller forsvinner helt vil en kunne øke følelsen av selvstendighet, uavhengighet og menneskeverd. Med begrepene tilgjengelighet og anvendelighet mener vi altså i hvilket omfang miljøet fungerer for en person. Med et tilgjengelig miljø menes mer presist at man uten assistanse skal kunne bevege seg fra et sted til et annet. Anvendelighet (eller brukbarhet) betyr at man på tilsvarende måte trygt kan ta seg frem i miljøet og benytte det på den måten det var tenkt. En heis som er godt merket og lett å finne er tilgjengelig, men blir først anvendelig når betjeningsknappene er utformet på en slik måte at de kan brukes av blinde og svaksynte. En forelesningssal er anvendelig når den synshemmede kan benytte den på lik linje med de seende studentene. Den er ubrukelig hvis det ikke finnes informasjon som den synshemmede kan nytte for å finne frem til salen. Tilgjengelighet og anvendelighet oppnås lettest hvis miljøet er utformet på en måte som gir en følelse av trygghet og sikkerhet. Tryggheten øker hvis miljøet er oversiktlig, med en enkel planløsning og at det inneholder forventede og lettfattelige detaljer. Dette gjelder også ved ombygging og rehabilitering. Praktiske problemer fører fort til både sosiale og psykiske vanskeligheter. Å være avhengig av andre kan være en kilde til kontakt, men som oftest er denne ensidig og dette danner ikke grunnlag for fellesskap. Kan en ikke ta seg frem sikkert uten ledsager, kan den synshemmede fort isolere seg for å unngå å havne i vanskelige situasjoner. Om hver enkelt situasjon ikke er så vanskelig, vil summen av disse kunne fortone seg som uoverkommelige. For å vite hva som skal til for å skape et mer tilgjengelig og anvendelig miljø, er en avhengig av at alle som er involvert i

33 prosessen fra arkitekter til besluttende myndigheter - kjenner til synshemmedes krav og ønsker og mulighetene til å etterkomme disse. Hvis målet med myndighetenes uttalelser om full deltakelse og likestilling skal bli en realitet, er det en forutsetning at lover og regelverk tar høyde for tilgjengelighet til alle sider av samfunnet. Det er ikke nok å tilby hjelpemidler og kompenserende tiltak for å få muligheter til et verdig liv I utredningen Fra bruker til borger ligger det mange muligheter for å bygge ned samfunnets hindringer for funksjonshemmede og det er derfor grunn til å håpe at tankegangen i denne blir utformet i praktisk innsats fra samfunnet for å bedre forholdene for både synshemmede og andre med funksjonshemming. Det vil kreve innsats på omtrent alle samfunnets områder hvis målene om tilgjengelighet skal kunne realiseres. Det vil stilles krav til fysisk tilrettelegging, til transport, til serviseytelser, informasjonsteknologi osv. Full deltakelse og likestilling er nok langt unna. Mens vi venter på dette, kan vi kanskje be om at alle involverte til daglig har Mer deltakelse og likestilling som delmål. Kanskje er det på sin plass her å minne om at nesten all planlegging for synshemmede og andre funksjonshemmede. Fører til et mer tilgjengelig samfunn for alle. Det er ikke for ingen ting at begrepet universell utforming brukes mer og mer. 1.6 Gode råd i omgangen med synshemmede Gjør oppmerksom på at du er til stede, kommer inn eller forlater rommet, der det er en synshemmet. 1. Når en seende presenterer seg og hilser, vil den synshemmede som regel rekke fram hånden. Som

34 1 34 seende skal du ta imot den fremstrakte hånden og ikke bare hilse med et smil eller nikk. 2. Snakk direkte til den synshemmede og ikke gjennom ledsageren. En snakker ikke annerledes til synshemmede enn til andre. Bruk gjerne ordene se eller blind i naturlig sammenheng for det gjør den synshemmede selv. 3. Henvender du deg til en blind under en samtale der flere er tilstede, er det fint om du nevner vedkommendes navn eller markerer med en lett berøring. 4. Husk å la dører være helt åpne, eller lukket. Det er vondt å gå seg på en halvåpen dør. 5. Du ledsager den synshemmede best, hvis du lar vedkommende ta tak i din overarm. Det er tidligere beskrevet noe mer om ledsagerteknikk under overskriften En seende ledsager. Hvis du vil hjelpe en blind med førerhund, skal du gå på den blindes frie side. På denne måten forstyrrer du hunden minst. 6. Skal du lede hen til en sitteplass, er det nok for den synshemmede å bli vist stolryggen eller armlenet. 7. Hjelp til med å finne håndtak på offentlige transportmidler. Resten klarer den blinde selv. 8. Tilby hjelp, hvis du deltar i et måltid sammen med en blind. Fortell hva som står på menyen, hva som serveres og gjerne litt om hvordan ting er plassert på bordet. 9. Kommer du på sykkel, er det fint om du gir en liten lyd med sykkelbjella, hvis du ser en synshemmet i gangbanen. Sykler gir ikke mye lyd fra seg og er derfor meget vanskelig å høre. Å ferdes på kombinerte gangog sykkelveier, eller fortau med fotgjengere og syklende, er stadig kilde til engstelse for blinde og svaksynte. Den hvite stokken er som tidligere nevnt det internasjonale symbolet for synshemmede. Symbolet Mannen med den hvite stokken er både i Norge og på verdensplan anerkjent for å symbolisere at dette gjelder synshemming. Merket finnes i mange utgaver, alt fra jakkemerker klistremerker og som symbol på treningsvester.

35 1 35 Fig. 4 Dette symbolet brukes også som merke for portofritak for forsendelser av lyd og blindeskrift. Etter vedtak i Postunionen i Slike merkes kan rekvireres på ditt lokale postkontor. (Internasjonale regler gjelder for at sendinger skal være gratis.) Fotnoter 1) ICD-10. International Statistical Classification of Diseases and Related Health problems. Tenth Revision, Volume 1, World Health Organization, Geneve, ) Dette avspeiles i Lov om Folketrygd, som også benytter WHOs kriterier for definisjon av synshemming Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet, som omfatter stønad til hjelpemidler (også skolehjelpemidler, med unntak av læremidler), førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte som er i arbeid, under arbeidstrening, eller under utdanning, eller som deltar i organisasjonsvirksomhet, eller politisk eller sosialt arbeid, tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-5, kan det også ytes stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-6, kan det også ytes tilskott til opplæringstiltak. Til et medlem som er under tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren, se 10-8 andre ledd, kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til

36 1 36 daglige reiser i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-8, kan det ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger dersom et medlem midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter og begrenses til det beløpet medlemmet ville ha fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, og kan herunder bestemme at hjelpemidler skal utlånes fra en hjelpemiddelsentral. 3) FNs Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, vedtatt på generalforsamlingen 1993, publisert av Sosialdepartementet ) World Health Organization: International Classification of Impairments, Disabilities, and Handicaps. A manual of classification relating to the consequences of disease, Geneve, ) ICIDH-2, International classification of Impairments, Activities and Participation, Denne tar et oppgjør med tankegangen om at funksjonshemmede er syke mennesker. Det nye i WHOs klassifikasjon er at det er menneskene som har begrensede muligheter til å fungere i samfunnet på grunn av sin helsetilstand.

37 Grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet for blinde og svaksynte 1 37

38 Grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet for blinde og svaksynte Med lite eller ikke noe syn, blir muligheten for å benytte seg av denne sansen til å orientere seg sterkt redusert. Alternative orienteringsteknikker, som ble omtalt i kapittel 1, kan nok kompensere for noe av synstapet. Skal de ha full effekt, må det fysiske miljø være riktig tilrettelagt. Først og fremst bør planløsningen, som nevnt i kapittel 1, være enkel, logisk og konsekvent. Rette linjer og vinkler gjør det lettere å orientere seg i for synshemmede. I bygninger med flere etasjer bør disse ha en gjennomgående planløsning, hvor korridorer, trapper, heiser og toaletter har samme plassering i hver etasje. Uregelmessige og ikke rettvinklede konstruksjoner er for synshemmede meget vanskelige å orientere seg i. Dette gjelder ikke bare bygningers konstruksjon, men også selve utformingen, formgivingen og møblering av kontorlandskap og store inngangsarealer osv. I tillegg kommer tilretteleggingen av det ytre miljø, som for eksempel gågater, åpne plasser, torv og parker. Fig. 5

39 En logisk planlegging vil være medvirkende til at synshemmede kan forutse plassering av trapper, heiser og toaletter. Det er også hensiktsmessig at forskjellige funksjoner er klart skilt fra hverandre. Da blir de lettere å lokalisere. Billettluker bør for eksempel ikke være plassert rett ved siden av aviskiosker eller lignende. I det hele tatt vil synshemmede bevege seg tryggere og sikrere i et miljø, hvor utformingen er standardisert og forutsigbar For ytterligere å lette den synshemmedes orienteringsevne, må det gjennomføres en bevisst markering av viktige steder, som f eks innstigningsområdet for bussen på holdeplassen, med underlaget utformet som en ledelinje (se pkt. 2.3 Ledelinjer). Disse bør likevel anvendes med varsomhet, for ikke å miste sin markeringsverdi. 2.1 Markering For blinde, som orienterer seg ved hjelp av stokk, er markering av hindringer og steder avgjørende for hvor trygt en kan ta seg fram. Den svaksynte vil foretrekke, at slike markeringer i tillegg er identifiserbare ved hjelp av farger og kontraster. Alle nivåforskjeller, f eks trapper, ramper, innganger og retningsendringer ved innganger m. m., bør varsles umiddelbart før nivået eller retningen endres. Dette gjøres lettest ved å endre fargen og overflatestrukturen i underlaget. Gjenstander, som stikker ut i gangarealet, skal være markert med en fotlist ca. 20 cm over bakken. 6) Dette skal være plassert slik at det ikke er en risiko for snubling. Markeringer av forskjellig art letter også orienteringen betydelig i enkelte situasjoner, for eksempel plasseringen av heiser eller bussholdeplasser. Markeringerne fungerer som kjennetegn.

40 2 40 En god form for markering er et rekkverk med langsgående tverrdragere i en høyde på henholdsvis ca. 20 cm og ca. 90 cm over gulv/terreng 7). Tverrdrageren nederst på rekkverket registreres av den hvite stokken. En håndlist langs en vegg, som kan fungere som et ledende gelender, er meget god som markering mot eller til et bestemt sted. Der det er umulig å sette opp rekkverk eller håndlister, kan andre former for markeringer være aktuelle, som f eks følbare skulpturer, duftende planter, endring av strukturen i underlaget, kontrastfarger, retningsorienterende belysning etc. 2.2 Materialevalg Materialevariasjon kan brukes aktivt som markering i miljøplanleggingen for synshemmede, blant annet til å varsle om viktige funksjoner og farer i miljøet. Overflatestruktur og utforming, som er forskjellig fra omgivelsenes utformning, kan for eksempel angi korridorer, dører, trapper eller andre områder med spesielle funksjoner, f eks billettsalg på stasjoner og terminaler. Kommunikasjonsveier, naturlige ferdselsårer og gangarealer gjennom åpne haller og andre rom kan også angies ved at bare en del av gulvet har en spesiell type belegg eller et teppe med en annen farge og overflatestruktur enn resten av gulvet. Fig. 6

41 Det er viktig å være oppmerksom på at for mange forskjellige materialer i et miljø kan virke forvirrende. Derimot vil en gjennomtenkt møblering og bruk av ulike materialer være med på å lette orienteringen i et rom. Rommet, eller deler av det, kan også oppdeles i gangareal og møblert område. Bruk alltid materiale som oppleves på samme måte, uansett om man ser eller føler på det. En tapet med mursteinsmønster på en gipsvegg gir et falskt bilde av virkeligheten. Husk at blanke materialer ofte gir reflekser og forstyrrende blending. Blanke materialer bør derfor unngås. Store speilflater er spesielt villedende Fig. 7 Valg av materialer har også stor betydning på det akustiske miljø, jf. pkt. 2.7 Lyd (akustikk). Hvis man bruker forskjellige overflatestrukturer i underlaget kombinert med kontrastfarger, har synshemmede mulighet for å oppdage forandringer i miljøet. Materialevariasjon bør som tidligere nevnt alltid anvendes i forbindelse med trapper. 2.3 Ledelinjer En bevisst og gjennomtenkt bruk av markeringer på viktige steder, f eks underlag lagt som en linje - en ledelinje, vil lette

42 synshemmede i å orientere seg. Dette må likevel ikke overdrives, for da faller markeringsverdien bort Norges Blindeforbund har ikke tatt stilling til en bestemt utforming av ledelinjer. Det finnes ingen standard og det gjøres mange forsøk med forskjellige typer. Det forskes på området og en viktig del av dette er å se hvilke løsninger som finnes i andre land. Utendørs systemer som fungerer godt i lenger sør e Europa, kan ikke brukes i Norge på grunn av snøforholdene enten fordi de blir borte under snø og is, eller de forsvinner under snøryddingen. Det er vanskelig å lage noen håndfaste relevante regler, som vil dekke enhver situasjon. Det er likevel mulig å gi noen retningslinjer Riktig bruk av ledelinjer En ledelinje er en sammenhengende linje, som skal lede fra et punkt til et annet. Den skal kunne sees av svaksynte og føles av blinde. For eksempel kan ledelinjer brukes som retningsvisere til sentrale funksjoner ved trafikknutepunkter, som flyplasser, fergeleier, jernbanestasjoner og bussholdeplasser. På en jernbanestasjon vil det eksempelvis si at billettsalget skal kunne nås fra inngangen ved hjelp av ledelinjer, som både er taktilt og visuelt markert i form av forskjellig underlag, farger osv. Ledelinjer bør taes med ved planleggingen av store og åpne arealer, torv, plasser og inngangspartier til bygninger, store møterom osv. Der det finnes orienteringsmuligheter som naturlig vil fungere som ledelinjer, er det ikke nødvendig å lage dette spesielt. Dette kan være vegger, husfasader, fortau med fliser atskilt av brostein, trær, hekker, benker etc., En avløpsrist for over-

43 flatevannet i midten av en gågate, vil f eks fungere som ledelinje Utendørs ledelinjer Et bånd på underlaget med avvikende farge, høyde og overflatestruktur med så lange rette linjer som mulig kan danne en ledelinje på fortau, gangbaner og stier. Ledelinjen skal være plassert midt på fortauet, gangbanen eller stien. På hver side av denne skal det være fri passasje. Med gangbane mener vi det området hvor fotgjengere ferdes hyppigst. Det er et sammenhengende areal hvor det er mulig å ferdes fritt for å komme videre frem i gangretningen. Dette området skal selvfølgelig være fritt for gateinventar, stativer og andre hindringer. Dette kan likevel unntaksvis forekomme der arealet er innsnevret på grunn av faste gjenstander Et eksempel på en naturlig ledelinje, som blinde og svaksynte har god nytte av, er fortau med to rekker fliser med stein mellom, hvor rekken av stein blir ledelinjen. Denne type fortau er meget utbredt i Danmark og det er altså forutsigbarheten og gjenkjennelseseffekten som gjør at dette blir trygge ledelinjer. Blinde og svaksynte vet at hvis de følger det ujevne belegget mellom fortausflisene, befinner de seg midt på fortauet og unngår dermed både stativer, salgsboder og reklameplakater. Generelt skal utendørs ledelinjer være bredere, høyere og grovere end innendørs ledelinjer, ellers kan de ikke føles. Eller også skal ledelinjer være anbrakt imellom fliser, som ovennevnte eksempel med fortauet, som er plane og tilstrekkelig brede og som ikke ligner andre omkringliggende fliser eller belegg. Ellers kan den ikke føles med stokkken eller med føttene i vintervær. En ledelinje skal om vinteren holdes fri for is og snø. Den må naturligvis heller ikke blokkeres av klesstativer, reklameplakater eller parkerte sykler.

44 Innendørs ledelinjer Innendørs ledelinjer behøver ikke være så brede som utendørs ledelinjer, da underlaget er jevnere og forskjellen er lettere å skjelne. Det er lettere og høre lyden fra den hvite stokken, som reflekteres fra vegger og tak og linjen blir lettere å lokalisere. Dette avhenger imidlertid av rommets størrelse og andre akustiske faktorer. For blinde har det vist seg å være en god løsning hvis det blir laget en følbar endring i underlaget. Dette kan f eks være en gummiert stripe som kontrast på et teppebelagt gulv. Fig. 8 Innendørs ledelinjer for svaksynte kan være en løper i en farge med kontrast til gulvet forøvrig, Riktig montert belysning. En sammenhengende farge på gulvet i kontrast med veggene. Gulvlister i kontrastfarge til underlaget og veggen. Endring av fargen på gulvbelegget, eller på et vegg-til-veggteppe, eller en stripe med kontrastfarge til resten av belegget.

45 2.3.4 Grunnleggende prinsipper for utformningen av en ledelinje En ledelinje skal være hensiktsmessig anbrakt. En ledelinje kan for eksempel føre hen til en vegg, hvor det er en håndlist (gelender), som tydelig viser vei enten til høyre eller til venstre. En blind person vil først følge ledelinjen og dernest følge veggen med stokken eller hånden. Veggen kan f eks avsluttes ved en trappenedgang, og derfra vil den synshemmede bruke en håndlist som ledelinje, som kan tenkes å føre ned til en perrong. På perrongen kan det atter oppstå behov for en nedfelt ledelinje En tunnel, som f eks går under en veg eller en jernbane, behøver ikke en nedfelt ledelinje. En blind person vil følge én av tunnelveggene. En svaksynt vil derimot sette pris på å kunne skimte en kontraststripe på den ene eller begge veggene. En ledelinje skal være forutsigbar. En synshemmet skal kunne regne med at den finnes på visse steder. Ledelinjer kan brukes, både som middel til å føre synshemmede sikkert rundt i komplekse knutepunkter, og som middel til å holde retningen gjennom store rom, innendørs som utendørs, hvor en synshemmet kan ha meget vanskelig for å orientere seg. Det må absolutt ikke være noe i nærheden av en ledelinje som kan blokkere denne. Ledelinjer skal kunne føles med den hvite stokken, og det bør være mulig å høre, at stokken glir over ledelinjen. Den skal videre også kunne føles gjennom fotsålene, og så skal den kunne ses. For svaksynte skal ledelinjen ha en tydelig fargekontrast til omgivelsene. En ledelinje skal være lagt i rette vinkler. Ved retningsendringer skal retningen endres 90 grader hvis det er mulig og

46 det skal være et felt som gjør oppmerksom på endringen av ledelinjen et oppmerksomhetsfelt. Ledelinjen med linjemarkeringen skal helst gå inn midt på oppmerksomhetsfeltet Fig Ledelinjer spesielt utformet for blinde og svaksynte Ledelinjer, som er spesielt designet til blinde og svaksynte, består av opphøyt sklisikkert belegg med linjemarkering, som legges i gangretningen. Belegg med f eks knopper brukes som advarselsmarkering - et oppmerksomhetsfelt - ved retningsskifte, f eks ved perrongkanter og på steder, som krever skjerpet oppmerksomhet. Belegg med linjemarkering skal minst ha en høyde på 5 mm og en bredde på 26 mm. På belegg med knopper, bør disse ha en diameter på 23 mm, være 4,5 mm høye og ligge i en innbyrdes avstand på 66 mm målt fra midten til midten av neste knopp. Både ledelinje med linjemarkering og belegg med knopper skal legges på samme nivå som belegget omkring. Begynnelsen og avslutningen på en ledelinje skal varsles med et oppmerksomhetsfelt som passer inn i omgivelsene, helst i 90 cm lengde og 90 cm bredde.

47 2.3.6 Ledelinjenes plassering i spesifikke situasjoner Det finnes en rekke tilfeller, hvor ledelinjer skal plasseres på en helt bestemt måte for å kunne fungere hensiktsmessig Ved en kantstein Ledelinjen skal gå vinkelrett mot et oppmerksomhetsfelt, som avsluttes så nært en kantstein som mulig Fig Ved fotgjengeroverganger Ved en fotgjengerovergang hvor det skal være et oppmerksomhetsfelt, skal dette passe inn i omgivelsene. Oppmerksomhetsfeltet skal helst være på 90 cm dybde i hele fotgjengerovergangens bredde, og det skal være plassert så nært kantsteinen som mulig.

48 2 48 Fig Ved trapper Blinde og svaksynte vil bli varslet om nedadgående trapper ved plassering av et oppmerksomhetsfelt, som er tilpasset omgivelsene og som har en dybde på 90 cm regnet fra øverste trinn i hele trappens bredde. Dette prinsippet kan også brukes for oppadgående trapper som ikke ligger i gangretningen, f eks en trapp som går vinkelrett inn mot en undergang. Fig. 12 Ved trapper kan en ledelinje føre fram til et oppmerksomhetsfelt, som passer inn i omgivelsene. Feltet skal uansett

49 være et kvadrat på minst 90 x 90 cm og lede hen til den høyre håndlista (gelenderet) hvis det er ensrettet ferdsel på trappen Ved rulletrapper Ved en rulletrapp skal en ledelinje føre hen til midten av oppmerksomhetsfeltet foran rulletrappen. Generelt pleier rulletrapper å ha et foranliggende felt i et annet materiale enn belegget forøvrig. Ledelinjen skal føre hen til midten av dette feltet. En ledelinje mot en rulletrapp er ikke nødvendig hvis rulletrappen er plassert i gangretningen Ved bussholdeplasser/bussterminaler Leskur bør være markert med et oppmerksomhetsfelt, som passer inn i omgivelsene, likevel helst i 90 cm bredde i hele gangbanens/fortauets bredde Ved refuger En ledelinje som går fra fortauet til en refuge, skal markeres med et oppmerksomhetsfelt både på fortauet og på refugen. Oppmerksomhetsfeltet utformes som beskrevet ovenfor. På refugen skal det også være et oppmerksomhetsfelt, som passer inn i omgivelsene, dog helst 90 cm bredt og som dekker hele fortauets bredde. På denne måten vil en synshemmet være klar over at her er en refuge. Fig. 13

50 Ved et fortaus runding Et oppmerksomhetsfelt, som varsler om begynnelsen eller slutten på en ledelinje, skal ligge i rundingen av et fortau Fig Nivåforskjeller Nivåforskjeller kan være en hjelp i orienteringen for synshemmede, men også en potensiell fare. I enkelte tilfeller er det selve nivåforskjellen som utgjør faren, f eks et trinn som ikke er varslet, eller en trapp i enden av en korridor eller lignende. I andre tilfeller er det mangelen på nivåforskjell, som utgjør faren. Fig. 15

51 Uventede nivåforskjeller bør ikke forekomme på kommunikasjonsveier og andre steder. Hvis man er tvunget til å endre nivået cm, anbefales bruk av rampe av hensyn til både orienterings- og bevegelseshemmede. 8) Ved alle nødvendige nivåendringer er det meget viktig at disse markeres med materialevariasjon i underlaget umiddelbart før nivåforskjellen. Dette er spesielt viktig der en ikke forventer nivåforskjeller, for eksempel i forbindelse med utendørs trapper. Det er også andre løsninger. I spesielle tilfeller er det en god løsning å parallellforskyve en kommunikasjonsvei en gang sin egen bredde for å markere nivåforskjellen. Det forutsettes da at det settes opp rekkverk eller håndlister der kommunikasjonsveien forandrer retning, hvis det ikke allerede er en vegg eller lignende der Fig Farger og kontraster Det er to vesentlige egenskaper ved farger, nemlig fargetoner (kulør) og metningsgrad. 9). Det vil si fargestyrke og lyshetsgrad. Metnings- og lysgrad er viktigst for kontrasteffekten. 10). Det er altså lettere å oppfatte forskjellen mellom meget lys blå og mørk blå, enn mellom rød og blå med

52 samme metnings- og lyshetsgrad. Kontraster er med andre ord ikke synonymt med fargeforskjeller. Det er meget viktig å notere seg dette i arbeidet med bruk av farger i forbindelse med planlegging Fargeopplevelsen påvirkes mest av lyset, men også av farger i omgivelsene, mønstre og materialevalg. Mettede farger på store flater kan virke trettende i lengden. Meget sterke farger bør brukes med forsiktighet. De kan brukes som signaler for spesielle ting, f eks som advarsel om farer for gjenstander som stikker ut, men de bør ikke brukes på for eksempel hele vegger. Øyet er følsomt for mettede gule farger. Gul er derfor en god signalfarge. Fargen påvirker også oppfattelsen av størrelser. En lys flate ser større ut enn en mørk. Den mest utbredte form for fargeblindhet medfører at man ikke oppfatter forskjellen på rødt og grønt hvis forskjellen i fargestyrke ikke er tilstrekkelig stor. En mer sjelden form for fargeblindhet er at man bare ser fargene i gråtoner fra sort til hvitt.

53 2 53 Fig. 17 Ved å markere en gjenstand i en farge, som øyet har maksimal følsomhet for, kan man fremheve gjenstanden i forhold til dens omgivelser. Farger, som står i kontrast til hverandre, kan brukes slik at en person med nedsatt syn lett kan se hvor en flate slutter og en ny begynner. Et eksempel på dette er en lys vegg mot en mørk dørkarm, og kanskje en enda mørkere dør. Bruk av forskjelllige farger vil kunne markere dører i forhold til veggen omkring dem. Korridorene er identiske, hvis man ser bort fra fargesammensetningen. Dekk over tre av bildene og se på et bilde i et hjørne. Forskjelllige sammensetninger av farger gir korridorene forskjelllig karakter.

54 2 54 Fig. 18 Kontrastfarger kan benyttes til å markere et roms form og avgrensinger. Gulv, vegger og tak avgrenses fra hverandre ved bruk av kontrastfarger. Avgrensingen mellom gulv og vegg kan markeres ved at man maler gulvlisten (eller en vannrett stripe) med en kontrastfarge. Denne fargen skal avvike både fra gulvets og veggens hovedfarge. Ved hjelp av fargesammensettingen kan et roms form tydeliggjøres. Forskjelllige funksjoner, bygningsdeler eller detaljer kan fremheves ved hjelp av farger. Fargesammensettingen kan også utnyttes for å gi forskjelllige karaktertrekk til forskjellige deler i et miljø. For eksempel én farge for korridorer og en annen for fellesrom. Andre steder hvor det kan være fordelaktig å benytte kontrastfarger, i disse tilfeller signalfarger, er på utstikkende veggpartier, skjermvegger, ganger i kryssende korridorer osv. Det kan anbefales å male vindusveggen i en lysere nyanse enn øvrige vegger. Dette vil kompensere for at denne veggen, på grunn av lyset som kommer inn normalt oppleves som mørkere. I ekstreme tilfelle vil det oppstå en blendings-

55 effekt på grunn av kontrasten mellom vegg og vindus- /dagslys. For å dempe denne kontrasten kan man også belyse vindusveggen spesielt. Forskjelllige farger på gulvarealet er også viktig for å gjøre miljøet mer anvendelig for synshemmede. Gang- og oppholdsareal kan for eksempel gies farger som står i kontrast til hverandre. Trapper kan inndeles visuelt i trapp- og reposdel ved å gi veggene farger som står i kontrast til hverandre. Videre skal trinnene påføres kontrastfarge i en bred stripe på forkanten (nese). Dette er til uvurderlig hjelp for svaksynte. Kontraststripen skal være synlig, både når man går opp og ned trappen. Kontrastfargen skal være påført i hele trinnets bredde Dette er noen eksempler på hvordan bevisst fargesammensetting kan hjelpe svaksynte til å finne frem til steder som har viktige funksjoner. Det er imidlertid grunn til å gjenta, hvor viktig det er å bruke bevisst fargesammensetting, spesielt for å advare om faremomenter i miljøet. For eksempel kan stolper av forskjelllig slag gjøres mindre farlige for svaksynte, ved at de markeres med kontraster i øyenhøyde. Det samme gjelder for glassvegger og -dører. Disse skal påføres spesiell markering (f eks med reflekterende tape). Dette er likevel en nødløsning, da det beste ville være at døren hadde en utforming hvor glassflaten var delt av et tversgående vannrett materiale (tre, plast, metall, etc.) eller en annen form for dekorativ markering i nivå med dørhåndtaket. Dørhåndtaket bør også særskilt markeres. Fargevariasjon kan altså være en god hjelp til orientering for svaksynte. Det har imidlertid også betydning for seende og man har sett gode løsninger, hvor f eks etasjene i en bygning har fått hver sin farge (Dette er med stort hell også benyttet på perronger osv.)

56 2 56 Fig. 19 Mer utbredt bruk av kontrastfarger i miljøet stiller utvilsomt større krav til planleggerne. Kontrastfarger vil i enkelte miljøer bli oppfattet som en utfordring av gjeldende estetiske normer. Slike normer synes imidlertid å være uttrykk for vanetenking og konvensjoner og brudd på disse burde snarere være en utfordring enn en hindring for planleggerne i arbeidet med å gjøre miljøet tilgjengelig og anvendelig for alle. Farger betyr mye for vår velvære, konsentrasjonsevne, muligheter for avslapping m.m. Derfor er det helt vesentlig å planlegge farge- og lyssetting samtidig for å oppnå et godt resultat. 2.6 Lys Lys er en viktig brikke i puslespillet som danner oppfattelsen av en bygnings indre og ytre miljø. Godt lys er det beste hjelpemiddelet for synet. I mange tilfeller er det mulig å følge anvisningene for godt lys som finnes beskrevet i forskjelllige bøker og hefter om belysning, blant annet fra Lyskultur, samt Byggforsk blad Belysning i boligen.

57 2.6.1 Hva sier forskriftene? Kravene til belysning finner man i forskriftenes Belysning og utsyn. Her sies det bl.a. at Alle rom skal ha tilfredsstillende belysning i rommets brukstid og i forhold til brukernes behov og rommets funksjon. Rom for varig opphold skal ha vinduer og utsyn. Der særlige forhold gjør det påkrevet, skal vinduer erstattes med annen godt tilrettelagt belysning God belysning øker svaksyntes mulighet for å få utnytte av sin synsrest. Resultatet avhenger ikke bare av belysningsstyrken målt i lux 11) men også av andre forhold, som f eks lysets farge, retning, skyggevirkning, blendingsfrihet, lyskilder og armaturer Belysningsstyrke Som det vil fremgå av eksemplene nedenfor, kan svaksynte ha behov for høyere lysstyrke - og det kan være snakk om mindre toleranser når det gjelder kvaliteten og plasseringen av lyskilden. Belysningsstyrker anbefalt av Refsnæsskolen - Institut for blinde og svaksynte børn og unge i Danmark: Skolelokale allmennbelyst 400 lux og enda helt opp til 800 lux Gangarealer 200 lux Undervisningslokaler 600 lux Arbeidsplassen lux For barn med liten synsstyrke eller lite synsfelt kan styrken i de fleste tilfelle settes ned, særlig hvis lysfargen er riktig. Eksempler på anbefalte belysningsstyrker for svaksynte fra den svenske blindeorganisasjon, Synskadades Riksförbund:

58 2 58 Entré ved dagslys 500 lux Entré dunkelt belyst 300 lux Trapper 300 lux Skolelokale allmennbelyst 500 lux Lesing av aviser o. l lux Håndarbeide og sying lux Som vist i ovennevnte eksempler kan svaksynte generelt bruke en lysstyrke på lux på steder der de bare skal orientere seg, mens lysstyrken bør ligge på lux i lokaler med allmennbelysning. For nærarbeid (sying, håndarbeid etc.) bør styrken være helt oppe på lux. Lysstyrken avhenger imidlertid av øynene som ser, og noen kan ha behov for mye og andre for mindre lys. For svaksynte som er lysømfintlig, skal lysstyrken f eks ikke være så høy som angitt ovenfor, da dette vil være ubehagelig. De ønsker mindre lys, som ligger i den røde (varme) enden av lysskalaen med K - eller K - og så med moderat lysmengde, eller en lampe med K og så kun lite lys. 12) Lysfarger Fargen på lyset som anvendes er avgjørende for en del synshemmede. Dagslyset består av et bredt spekter av farger. I den ene enden finner vi det ultrafiolette lyset og i den andre enden det infrarøde. Begge er usynlige for det menneskelige øye, mens lyset som ligger mellom de to polene er det vi kan se. Gløde- og halogenpærer gir lys av alle farger slik som dagslyset, men fargene kan være annerledes fordelt. Det vil si at de har et annet bølgelengdeforhold. En bestemt type gir f eks en blålig/hvitlig tone og gir et kaldt lys, da disse gjengir kontraster og farger godt. Lyset fra glødelamper har en rødlig tone og gir et varmt lys (og mye varme i forhold til forskjellige typer lysstoffrør), men gjengir ikke så godt kontraster. Noen lysstoffrør gir lys nesten som glødelamper mens andre har lys som ligner dagslyset. Man kan i dag kjøpe lysstoffrør etter hvilken lysfarge man ønsker.

59 2.6.4 Gode fargegjengivende egenskaper Dagslys og glødelamper har en fargegjengivelsesindeks (Raindeks) 13) på Lysstoffrør finnes i forskjellige utgaver. For svaksyntes vedkommende er det særlig lysstoffrør som 3. pulverrør og 5. pulverrør 14), som kan være brukbare. Jo høyere tall, jo bedre egenskaper for fargegjengivelse. 3. pulverrør har en fargegjengivelsesindeks på omkring 80, mens 5. pulverrør ligger på omkring Blendingsfrihet og reflektans Den lysstyrken som er nødvendig, avhenger naturligvis også av hvor lyse eller mørke overflater det er i det rommet man befinner seg. Dagslyset er en viktig lyskilde og har en psykologisk betydning. Det er dessuten en viktig kilde til informasjon om tid og værforhold Lys må ikke virke blendende. Blending er sjenerende når det skjærer i øynene eller lyset er så skarpt at det setter ned synsevnen. Man skjelner mellom synsnedsettende blending og ubehagsblending. Store kontraster mellom lyst og mørkt kan være årsak til blending. Det innebærer blant annet at vinduer skal ha gardiner, persienner eller markiser, slik at sterkt sollys kan avskjermes. Belysningen skal også kunne økes, slik at kontrasten mellom sterkt sollys og overflater med kunstig lys ikke blir for stor. Farlige situasjoner kan oppstå når man f eks går fra et godt opplyst rom med lyse vegger til en dårlig opplyst gang eller trapp med relativt mørke vegger, eller ut i det fri. Der bør en få til en jevn overgang ved riktig valg av lysstyrke og farger på veggene. For høyrehendte skal lyset falle fra venstre for ikke å skape skygge mens en utfører arbeidsoppgaver og motsatt for venstrehendte. Lyse overflater reflekterer mer lys enn mørke flater og krever dermed mindre belysning. Valget av farger på vegger, tak, inventar - og lyskilder, må avpasses til hva rommet skal brukes til. Store flater som i et arbeidslokale - kan med fordel

60 males med lyse, umettede farger. Overflatens struktur er også avgjørende for hvordan lyset reflekteres Reflektans er et faglig uttrykk for hvor mye lys en flate kaster tilbake (forholdet mellom det reflekterte og det innfallende lys). Det gjelder å reflektere så mye av lyset som mulig og det gjøres best av lyse vegger og tak. Reflektans angitt i prosent, anbefalt av den svenske blindeorganisasjon Synsskadades Riksförbund: Tak 0,8-0,9 Vegger 0,4-0,6 Vindusvegger 0,8-0,9 Gulv 0,2-0,4 Inventar, møbler 0,2-0,5 Ved belysning av materialer fremkommer det kontraster på grunn av materialenes ulike refleksjonsevne. Kontraster viser den synlige forskjell mellom en gjenstand og dens bakgrunn, som beskrevet under pkt. 2.5 Farger og kontraster. Jo mindre lys det er i lokalet, jo større kontrast kreves det Lyskilder og plassering av lyset For å utnytte synet godt trengs en jevn allmennbelysning (fra taket) og ekstra lys (punktbelysning) på spesielle steder. Allmennbelysning, punktbelysning og dagslys må brukes på en måte som utfyller hverandre. God belysning har en hvis lyskildene er plassert slik at en kan utføre de arbeidsoppgavene hvor synet er nødvendig. Det er viktig at lyskilden og armaturen passer sammen. Man bør velge lamper som fordeler lyset godt og samtidig være nøye med at disse er riktig plassert. Flater som skal ha spesiell oppmerksomhet må belyses ekstra godt. Mest lys kreves på de gjenstander man skal se på.

61 Fig. 20 A Fig. 20 B 2 61 Skal man finne ut om lyskilden er riktig plassert for lesing, kan man gjøre en speilprøve. Man setter seg i den ønskede arbeidsstilling. På det stedet der man skulle lese, plasseres i stedet et speil. Lyset er riktig plassert når det er nok lys på speilet og man samtidig ikke ser selve lyskilden verken i speilet eller ved siden av det. Vilkårene for å se en gjenstand, er normalt gunstigst når omgivelsene er mørkere enn selve objektet. Lysstyrken på selve arbeidsområdet (leseområdet) må være bedre enn på de nærmeste omgivelsene. Med lys kan man også markere funksjoner og bygningsdeler som man vil rette oppmerksomheden mot. På denne måten kan belysningen skape orienteringspunkter. Plasseringen av lys er en viktig faktor for svaksynte. Vitale områder som et inngangsparti og arbeidsrom som kjøkken og bad skal være godt opplyst for at svaksynte kan finne frem til de forskjellige gjenstander og unngå skader. Ved plassering av arbeidslamper bør det sørges for at armaturen ikke avgir for mye varme, da disse gjerne plasseres like

62 ved hodet og ofte skal reguleres og justeres på nytt. Flyttbare arbeidslamper og spotlights bør kun anvendes som supplement til den allmenne belysning Bruken av allmennbelysning kan også gi problemer, da det i dette lyset ikke ligger orienteringspunkter. En god ide er å kombinere forskjelllige former for belysning på en fleksibel måte, slik at den enkelte får mulighet til selv å kombinere den riktige løsningen. Med en kombinasjon av uplights og punktbelysning skal man ha i tankene mulighetene som oppnås ved å flytte rundt på lyskildene. En måte å variere lyset på er å bruke lysdempere. Disse finnes i flere utførelser, hvor en kan styre lysmengden ved en skyvespake eller et dreibart hjul. Er det flere områder som skal reguleres, kan dette også gjøres ved hjelp av en fjernkontroll. Hvis man ikke synes at dette heller er tilstrekkelig, kan man velge en mer komplett form for styring. Den finnes i et IHC (Smarthus)-system. I dette ligger det mulighet for både lys- og varmestyring noe som kan gi energisparing. Det kan også brukes til overvåking og alarmering via telefon eller PC. I dette systemet kan lys tennes automatisk når man går inn i et rom, ved hjelp av en bevegelsessensor. I det lange løp er det kanskje billigere ved prosjekteringen av et bygg å installere lysdempere eller et helt IHC-system, i stedet for å måtte gjøre det senere. Det er viktig at en tenker på et godt samspill mellom lys, farge og en riktig innredning av en bygning, da dette vil lette mulighetene for synshemmede til å orientere seg der. Det er særlig viktig å unngå at skygger forårsaket av naturlig eller kunstig lys forårsaker synsillusjoner. En skygge kan f eks maskere, skjule eller kamuflere en mulig hindring eller gi en illusjon av å være kanten av et stykke møbel eller en del av en bygningsstruktur. Det er viktig at man tar hensyn til de fysiske omgivelser når man formulerer belysningsoppgaven. Hvis bygningen er dårlig innredet og hvis det er valgt for mange urolige mønstre, blir det vanskeligere å bevege seg. Hvis det derimot ofres tid

63 og omtanke på valg av farger og riktig belysning, vil bygningens tilgjengelighet økes betraktelig Vedlikehold Vedlikehold av belysningen er også meget viktig for at lyset skal fungere optimalt. Det betyr at det må foretaes rengjøring og reparasjon av armaturer og utskifting av lyskilder, samt vasking og maling av vegger og tak. Slurves det med vedlikeholdet, kan lysstyrken reduseres med inntil 50 % Lyd (akustikk) Det er lettest å identifisere miljøer, hvor lyd- og synsinntrykk stemmer overens. Materialvalg har stor innvirkning på det akustiske miljø. Lyd, de akustiske forhold og endringer av disse, brukes av blinde og sterkt svaksynte i orienteringen. Lyden gjør det mulig å orientere seg i et rom. Ved hjelp av hørselen er vi i stand til nøyaktig å registrere lydens refleksjon omkring oss og derigjennom få en opplevelse av omgivelsene. Lyd er en positiv informasjonskilde, men kan også skape forvirring. Derfor bør all unødvendig støy og lyder unngås. Dette er særlig viktig hvis rommene er kontorer eller oppholdsrom, hvor det skal være mulig å konsentrere seg eller føre en samtale. Det må være lett å kunne oppfatte tale. Romklangstiden bør da ikke være mer enn 0,5 sekunder. Muntlig kommunikasjon forstyrres både av bakgrunnsstøy og av enkelte støyende aktiviteter. Ved et lydnivå på 60 db(a) 15) må man anstrenge seg for å føre en vanlig samtale, men allerede ved 55 db(a) blir kommunikasjonen forstyrret 16). Utstyr av forskjelllig art bør være så støysvakt som mulig. Støy i et rom nedsettes mest effektivt ved å dempe støykilden. Støy fra omgivelsene dempes best ved å sørge for god isolasjon av de omliggende bygningskonstruksjoner. For å dempe lyden kan det bl a brukes lydabsorberende plater.

64 Om lyd oppfattes som støy, avhenger av personen og situasjonen samt hvor kraftig lyden er. Lyd påvirker både en persons velvære og funksjonsevne. Lyd kan oppfattes som en stressbelastning, men også som noe behagelig og komfortabelt - hvis det dreier seg om fravær av uønsket lyd og om tilstedeværelsen av ønsket lyd med ønsket kvalitet og nivå Lyd kan for en blind være en pekepinn om hvor han befinner seg og bør derfor ikke bestandig elimineres helt. Lyd som overlapper andre lyder, som brukes av blinde til å orienterer seg bør unngås. For eksempel kan høy bakgrunnsmusikk dempe nødvendige orienteringslyder for blinde og sterkt svaksynte. Eksempelvis vil høy bakgrunnsmusikk i en butikk gjøre det vanskelig å høre hvor kassaapparatene er. På samme vis vil uønsket lyd gjøre det vanskelig å høre hvor heisen og heisdøren befinner seg. Den viktigste akustiske egenskap ved et rom, er romklangstiden. Det vil si den tid det tar før lyden er dempet med 60 db. Rom med lang romklangstid oppleves som større enn rom med kort romklangstid. Et rom med harde overflater får lang romklangstid, mens et rom fylt med bløtt materiale får en kort romklangstid. Mange mennesker og tekstiler i et rom gjør romklangstiden kortere. Synshemmede identifiserer ofte rom og plasser ved hjelp av lyden de selv lager med fottrinn eller ved bruk av den hvite stokken. Lang romklangstid gjør det vanskelig for synshemmede å lokalisere hindringer. Hvis blinde og svaksynte skal kunne benytte seg av lyd i orienteringen, er de avhengige av en viss ekkoeffekt. Dette fordrer en konstruksjon, som ikke gir en død akustikk, men på den andre side tar hensyn til nødvendig dempning av romklangen i store rom som korridorer, trappeoppganger, osv. Lyd kan også benyttes spesielt til å markere viktige steder og gi opplysninger om hvor ting befinner seg. Dagligdagens lydkilder, som f eks et tikkende veggur, fugler, rennende vann, samt lydkilder med ledende retningsorientering er også gode orienteringshjelpere for blinde. Et eksempel på det siste er

65 akustiske signaler for å fortelle at heisen kommer. Et annet illustrerende eksempel er lydsignaler for blinde og svaksynte ved fotgjengeroverganger. Disse hjelper synshemmede til å høre hvor stolpen med signalboksen er og dermed også hvor fotgjengerfeltet befinner seg. Disse signalene gjør at et stort antall blinde, som ellers ikke kunne krysse gater og veier uten en ledsager, kan ta seg fram på egen hånd. Det forventes etter hvert at innlest tekst eller syntetisk tale skal bli en viktig kilde til orientering for synshemmede. Systemer hvor man aktiverer tale som forteller deg hvor man befinner seg med angivelse av gatenavn og husnummer er allerede i bruk flere steder i verden. Det er imidlertid mulighetene som ligger i GPS-baserte systemer som forventes å gi de største mulighetene for digital orientering i fremtiden Ferdig innlest orientering finnes allerede på jernbanestasjoner, i museer og i heiser (for å fortelle hvilken etasje man befinner seg i) men har dessverre ennå ikke den utbredelse som er ønskelig. En kan vel bare knapt forestille seg hvilke muligheter tale kan gi ved f eks betjening av bankautomater, billettautomater osv. 2.8 Lukt Lukter kan anvendes til å skille forskjelllige steder som f eks. forretninger, som ofte kan gjenkjennes på deres duft. Visse tresorter på bord og skap, lukt av ovner og duftende planter i en bebyggelse kan også tjene som orienteringsgivere for blinde og sterkt svaksynte. Utendørs kan man plante forskjelllige planter, blomster og busker, som med sin lukt og raslende blader setter sitt preg på miljøet. 17). Når man planlegger utendørs miljø, bør man sørge for at det alltid er beplantning som gir fra seg lukter eller lyder hele året. Dette vil være til stor hjelp i orienteringen.

66 2.9 Øvrige sanseinntrykk Busker og trær kan være plantet på den ene siden av en vei og på denne måten dempe lyd, vind og samtidig gi skyggeeffekt for svaksynte Fig. 21 A Fig. 21 B Fig. 21 C Når det plantes f eks. store busker eller trær på den ene siden av et fortau, en vei eller en hage osv, ledes vind, regn, snø, hagl og forandringer i luftstrømmer og temperatur i en bestemt retning i dette området. Forskjelllig beplantning vil videre gi forskjellige sanseinntrykk. Disse kan anvendes av blinde og svaksynte som ledelinjer Skilt og orienteringstavler Informasjonssystemer kan bestå av lyd, bilder, innlest og skrevet informasjon. Gode skilt, retningsskilt og tilstandsskilt, (som gir en forklaring på stedets funksjon som parkering, toalett, osv), orienteringstavler (kart, områdebeskrivelser og modeller) og andre informasjonssystemer er avgjørende for hvor godt blinde og svaksynte kan ferdes i og omkring bygninger m.v. Hvordan disse skiltene, tavler eller informasjonssystemer skal utformes, avhenger av plasseringen - utendørs eller innendørs - samt områdets eller bygningenes utforming.

67 For at veivising og skilting skal fungere godt, må dette taes med allerede i planleggingen og prosjekteringen. I bygninger med en logisk og enkel planløsning, med entydige forbindelser, er det tilstrekkelig med et lite antall enkle skilt. Innenfor et skiltsystem, bør alle skilt ha en ensartet utforming og plassering. En bygning kan ha flere forskjellige skiltesystemer (et for personalet og et annet for besøkende), men for mange og for forskjelllige skilt oppsatt på ett sted vil virke forvirrende Fig. 22 Plasser alltid skiltene slik at de er lette å finne og å gjenkjenne. Det første problemet for synshemmede er det å finne et skilt og det andre er å kunne tyde informasjonen. Skiltene bør derfor plasseres i tilknytning til eller på en vegg umiddelbart i nærheten av inngangsdøren, eller rett frem i gangretningen. Ingen informasjonstavler er brukbare for svaksynte, hvis det ikke er mulig å komme tett inntil dem. Sett derfor aldri gjenstander foran informasjonstavler, f eks stoler, bord, blomsterarrangementer osv. Skilt og tavler skal være plassert slik at man kan stå og lese dem uten å stå i veien for andre.

68 2 68 Fig Valg av farger og typografi på skilt og tavler Skilt skal være laget med en grunnfarge som står i kontrast til veggen eller bakgrunnen, slik at det blir lett å finne. Skiltene blir vanskelig å identifisere, hvis de er plassert mot en bakgrunn av lavt skinnende sollys eller kunstig lys. Samtidig må fargene på bokstavene stå i kontrast til grunnfargen på skiltet. Skjema over fargekontraster anbefalt i England 18) : Bakgrunn Bunnfarge Tekst Rød murstein/mørk stein Hvit Sort, mørkegrønn/mørkeblå Lys murstein/lys stein Sort/mørk Hvit/gul Hvitkalket vegg Sort/mørk Hvit/gul Grøn vegetasjon Hvit Sort, mørkegrøn/mørkeblå Det er stor forskjell på synshemmedes behov. Det er derfor ikke mulig å gi et entydig svar på hvilke farger som sees best. Som nevnt ovenfor, skal det også taes hensyn til fargen på de nærmeste omgivelsene. Jo større kontrast, jo bedre, jf. tysk fargeskjema i bilag VI. Tilpass bokstavstørrelsen etter leseavstanden. Skalaen nedenfor viser størrelsen på bokstaver på skilt for personer med normalt syn:

69 Leseavstand i meter Versal X-høyde i mm Skilthøyde i mm Tallene bør betraktes som minimumsverdi 19). Som det går frem av skjemaet, har en person med normalt syn behov for en bokstavstørrelse på 15 mm ved en avstand på 3 m. Det anbefales å bruke en større minimums X-høyde for synshemmede, men hvor stor den skal være er det imidlertid vanskelig å ha en bastant mening om. Norges Blindeforbund anbefaler at en kan rykke kolonnen Leseavstand i meter to eller tre trinn ned, slik at leseavstanden på 3 m gir en versalhøyde på 30 eller 50 mm. (For å illustrere at dette ikke er noe entydig område, kan det nevnes at Norges Byggforsknings Institutt anbefaler 50 mm, mens den engelske blindeorganisasjonen anbefaler en minste versalhøyde på 100 mm.) Når det gjelder plassering av dørskilt, teksthøyde, skrifttyper, farger og krav om punktskrift (jf. avsnittet om punktskrift) ble det i USA vedtatt en lov i 1992 (fremmet av American National Standards Institute) som skal overholdes av skiltleverandører. Loven gjelder for permanente tilstands- og henvisningsskilt. Her heter det bl. a.: Skriftstørrelsen For bokstaver og tall på skilt skal forholdet mellom bredde til høyde være 3:5 og 1:1, og forholdet mellom strekbredde og - høyde skal være 1:5 og 1:10.

70 Plassering og høyde Der permanent informasjon kreves for rom og områder, skal skiltene være plassert på veggen, på dørens låsside. Der det ikke er plass på veggen ved dørens lås - også ved dobbeltdører, skal skiltene være plassert på den nærmest tilstøtende vegg. Høyden for plasseringen skal være 150 cm fra gulvflaten og opp til senterlinjen på skiltet Opphøyde bokstaver, Braille og piktogrammer Bokstaver og tall skal være opphøyet, med 0,8 mm bredde, skrevet i versaler, sans seriff eller simple seriff og i tillegg ha grade 2 braille. Opphøyede bokstaver skal være minst 16 mm høye men ikke mer enn 50 mm. Piktogrammer skal ha en beskrivende tekst direkte under piktogrammet. Dimensjonene på kantene av piktogrammet skal være minst 150 mm i høyden. 20) Overflatebehandling og kontrast Skiltets skrift eller bakgrunn skal være eggeskallfarget, det skal være matt eller ha en blendingsfri overflatebehandling. Skriften og symbolene skal stå i kontrast til bakgrunnen. Lys skrift og symboler på mørk bakgrunn, eller omvendt. I en fortolkningsparagraf sies det følgende om overflatebehandling og kontrast: En eggeskallfaget overflate (11 til 19 graders glans på 60 graders glossimeter) anbefales. 21). Forskning på området har vist, at skilt er lettere å lese for svaksynte når skriften kontrasterer mot bakgrunnen med minst 70 prosent Plassering og høyde Der det kreves permanent informasjon for rom og områder, skal skiltene være plassert på veggen, på dørens låsside. Der det ikke er plass på veggen ved dørens lås - også ved dobbeltdører, skal skiltene være plassert på den nærmest tilstøtende vegg. Høyden for plasseringen skal være 150 cm fra gulvflaten og opp til skiltets senterlinje.

71 Plasseringen av skiltet skal være slik at en person skal kunne komme så nær som 10 cm uten å støte på gjenstander som står i veien, eller som befinner seg innenfor dørens svingradius. Generelt anbefales det bruk av rene og klare skrifttyper uten seriffer, det vil si at det bør brukes kvadratiske til vannrette skrifttyper innenfor grotesker/blokkskrift. Helvetica er tidligere anbefalt av Norges Blindeforbund og forsøk gjort i USA har vist at bredde til høydeforholdet for Helvetica, som faller innenfor American National Standards Institute's standarder på 3:5 og 1:1, er godt lesbart for svaksynte Ord må ikke deles eller understrekes. Ordenes lengde gir nemlig også viktige informasjoner. Versaler kan anvendes til begynnelsesbokstaver og til korte ord, mens lange ord blir mer lettleselig med alminnelige bokstaver. Ved skilting skal store og små bokstaver brukes som i boktrykk. Det handler om å bruke de samme ordbilder, som man kjenner fra alminnelig lesing. Informasjonen i punktskrift plasseres i underkant av skiltet Belysning av skilt og informasjonstavler Informasjonstavler kan gjøres lettere tilgengelige for svaksynte, hvis de har innebygget lys. Det er imidlertid en forutsetning at tavlen fremstår med like god kontrast i dagslys som i mørke. Gjennomlyste skilt skal ha negativ tekst og symboler. Hvis informasjonstavlen ikke har innebygget lys, skal den være opplyst på en måte som ikke skaper blending fra noen retning. Lysmengden på skilt/tavler kan ligge på lux og lyset må fordele seg jevnt over hele flaten. Annet synlig lys omkring skiltet/tavlen må ikke være sterkere enn be-

72 lysningsnivået på skiltet/tavlen. Gjenskinn av annet lys er sjenerende for lesing av informasjon som befinner seg bak glass. Påbuds- og varselsskilt, veiledninger, sikkerhetsforskrifter osv bør ha en matt glassoverflate Skilt og informasjonstavler må være lette å rengjøre. De må også lett kunne endres eller skiftes ut Følbare (taktile) skilt Hvis blinde og svaksynte - som kan lokalisere et skilt, men ikke tyde bokstavene - skal ha mulighet til å lese informasjonen på skiltene, skal typene utføres i relieff. Det vil si opphøyede store bokstaver, symboler og tall. Nedsenkede bokstaver, symboler og tall, må derimot ikke forekomme. Skiltet bør videre være med punktskrift. Punktskrift eller Braille er de blinde og sterkt svaksyntes egen skrift. Det er en følbar skrift, som leses med fingrene. Når en tekst foreligger i punktskrift, er en blind derfor i stand til å lese den uten ytterligere hjelp. Braille er det internasjonale navnet og skyldes, at skriften er oppkalt etter franskmannen, som oppfant den - Louis Braille. Det norske navnet punktskrift kommer av at alle bokstaver, tegn og tall, utformes med utgangspunkt i en grunnfigur som består av seks hevede punkter. Punktskriften er internasjonal, og det er internasjonalt bestemt hvilken punktkombinasjon som danner bokstavene, men ellers følger punktskriften det nasjonale språket. Det er derfor egne nasjonale tabeller. Den norske tabellen tar derfor hensyn til de særnorske tegnene æ, ø og å. En blind som ikke kan lese og forstå tysk vil derfor heller ikke kunne lese og forstå tysk punktskrift. Siden punktskrift er meget plasskrevende i forhold til trykt tekst, brukes også bestemte forkortelser (en slags stenografi) i ord og setninger, men utbredelsen av dette varierer fra land til land. Det er dessverre bare en liten gruppe blinde som er i stand til å gjøre seg nytte av punktskrift. I Norge regner en med at

73 omkring er aktive brukere, mens kan anvende skriftformen til merking osv. På barnetrinnet i grunnskolen regner en med at det for hvert årskull er omkring 4 5 brukere av punktskrift. Det vil derfor være en stor gruppe synshemmede som vil kunne ha nytte av skilt med symbolene i relieff. På det nåværende tidspunkt finnes det ingen internasjonal standard for utforming av relieffbokstaver og tall 22). Den engelske blindeorganisasjonen anbefaler også at kantene på relieffbokstavene skal være lett avrundet. De skal være minst 1-1,5 mm opphøyet, med en strekbredde på 1,5-2 mm. Med andre ord skal skriften være klar og mager. Dybden skal imidlertid helst være proporsjonal med lengden av bokstavene. Jo lengre bokstaver - jo større høyde på relieffet. Avstanden mellom bokstavene er meget viktig ved utformingen av relieffskilt. Står bokstavene for tett, vil det være umulig å taktilt skille dem fra hverandre. En taktil versjon av Helvetica Bold sans seriff er akseptabel, da det med denne skrifttypen vil være mulig å kombinere en synlig og taktil skrift. Se pkt Trykt tekst Formen på de taktile bokstaver er også viktig for lesbarheden, ifølge det før omtalte amerikanske forsøk med relieffbokstaver. Skriftstrek, som i tverrsnitt er runde, trapesaktige, eller triangulære i de opphøyde profilene, leses raskest og mest korrekt med fingrene. Rektangulære skriftstrek er minst lesbare.

74 2 74 Et taktilt skilt som er beregnet på å skulle leses med fingrene, må være lett å finne og riktig plassert og det skal være mulig for leseren å komme helt inntil det. Forsøket i USA har også vist at det kan være vanskelig å lese taktile skilt som er plassert rett på en vegg. Er skiltflaten skråstilt i en vinkel på 45 grader, er det straks lettere å lese informasjonen Punktskrift (Braille) på skilt Der det er hensiktsmessig, bør skiltene også ha punktskrift. Her skal det ikke benyttes kortskrift. Skilt med punktskrift må ikke settes for høyt eller lavt, da lesingen skal foregå med fingrene. Det finnes to størrelser på punktene i punktskrift standard og large. 23). Large - større punkter brukes i noen land i innlæringsfasen av punktskrift og i enkelte skolebøker og barnebøker. I Norge benyttes kun standard punktskrift. I USA er standarddimensjonene for punktene, fastsatt ved lov, på skilt 24), slik:

75 Punktdiameter inch Mellomrom mellom punktene inch Horisontal avstand mellom cellene inch Vertikal avstand mellom cellene inch Talende skilt (Talking signs) m. m. Mange blinde og sterkt svaksynte har dårlig følelse i fingrene. Dette kan f eks være diabetikere, eller at hendene er brukt til grovarbeid. Av den store gruppen som har mistet synet i høy alder, er det mange som ikke er i stand til eller er motivert for - å lære punktskrift. For denne store gruppen vil det være avgjørende at informasjonen også er tilgjengelig i lyd Det er mulig med en liten fjernkontroll eller ved hjelp av trykkknapper å aktivere en sensor eller en enhet i et skilt, som aktiverer en talebasert informasjon. Hvordan utbredelsen av denne teknologien vil bli, er det umulig å si, men det finnes flere steder i Japan og USA hvor dette er forsøkt i større skala. Siden de første forsøkene ble gjennomført og til i dag, er teknologien i stadig utvikling og prisene er på vei ned. Skilt med beskrivende informasjon om offentlige bygg, monumenter og andre kulturgjenstander av interesse, er ofte kortfattede og lite detaljerte. Med bruk av digital eller innlest tale, kan dette enkelt utformes til en meningsfull informasjon for synshemmede. Samtidig er andre opptatt av GPS-baserte løsninger med svært detaljerte kart over byer og tettsteder. Slike kartlesere er blitt mer og mer vanlig i biler og dermed øker tilbudet av elektroniske kart. Synshemmede benytter i stor grad hørselen som et orienteringshjelpemiddel sammen med den hvite stokken eller førerhunden - og tolker både trafikkbilder og annen informasjon. Bakdelen med lydbaserte orienteringshjelpemidler, er at de stjeler oppmerksomhet fra hørselssansen noe som

76 kan gå på bekostning av oppmerksomheten mot andre hørselsinntrykk Taktile kart (relieffkart) Taktile kart som man kan føle med fingrene kan være til stor hjelp i orienteringen for synshemmede. Dette kan være kart over byer, parkanlegg, stasjonersområder, større bygninger osv. For at disse skal ha noen nytteverdi, må de være lett tilgjengelige for utlån fra informasjonsskranken, resepsjonen e. l. For den som har mistet synet og skal trene seg opp til å ta seg fram med hvit stokk og/eller førerhund mobilitetstrening - er taktile kart ofte med på å lette forståelsen av området som skal innlæres. Denne type kart skal ikke være for detaljerte, men f eks vise kommunikasjonsveiene, heiser, trapper, utganger osv. Er det nødvendig med en mer detaljert beskrivelse av en bygning eller et område, kan det med fordel utarbeides flere kart over det samme arealet men med forskjellig innhold. Forklaringer til kartet må gjerne være i punktskrift og i stor skrift. For fremstilling av taktile kart, bør en kontakte fagmiljøene for synshemmede. Dette kan være Norges Blindeforbund, eller kompetansesentrene. Her vil en kunne få utført slike oppdrag, eller få veiledning om hvordan informasjonen skal utformes. Det finnes en enkel fremstillingsmåte ved bruk av oljebasert svellepapir. Når dette føres gjennom en varmetrommel, vil det som er lyst forbli flatt mens det som en f eks har tegnet inn med en mørk farge vil svelle opp. Med slikt utstyr, kan en hurtig fremstille enkle diagrammer, kart osv Utforming av skriftlig materiale på papir En forutsetning for at svaksynte skal kunne lese best mulig, ligger i at de har fått tilpasset lesehjelpemidler. Dette kan

77 være luper, lupebriller eller elektronoptikk (lese-tv). Dette vil være mulig å få gjort hos optiker, eller ved landets hjelpemiddelsentraler som folketrygden driver og som finnes i hvert fylke. Kreves det forstørret skrift, skal det meste av dette oppnås ved bruk av hjelpemidler. Det blir hevdet at skriftstørrelsen er viktig for at svaksynte skal kunne lese tekst. Like viktig er det at skrifttypen er ren og uten seriffer = sans seriff. (Seriff er en liten fot- eller toppstrek på antikva bokstav.) Skrift og bakgrunn må ha god kontrast. Den aller største gruppen svaksynte består av eldre mennesker som har macula degenerasjon også kalt forkalkning. Disse har mistet den sentrale delen av synet og forstørret tekst vil for denne gruppen være av avgjørende betydning. Med øyesykdommen retinitis pigmentosa krymper synsfeltet (en får kikkertsyn). For denne gruppen kan en for stor skriftstørrelse sette ned lesbarheten Opp gjennom årene er det samlet gode råd og erfaringer på dette området og det blir disse vi må holde oss til mens vi venter på resultatene av nyere forskning. Tidligere ble det lagt stor vekt på at svaksynte måtte ha fet skrift. Denne påstanden er blitt nedtonet etter at en er blitt kvitt stensiler, dårlige matriseskrivere og kopimaskiner. I punktene nedenfor, er det altså en forutsetning at utskriften er av god kvalitet Skrifttyper De fleste skrifttyper som brukes i dag er i utgangspunktet gode å lese. For svaksynte kan det likevel se ut som om rene skrifttyper (f eks Arial) er å foretrekke. Disse typene kjennetegnes ved at de ikke har seriffer og at hvert tegn er sammensatt med lik tykkelse (vekt) i streken. Ikke bruk uvanlige skrifttyper i dokumenter som er viktige for mottakeren som kontrakter osv. Kontoutskrifter må ha en utforming med tydelige tall, da det for mange svaksynte vil

78 være vanskelig å skjelne tallene 3, 5 og 8 5, 9 og 6. i enkelte skrifttyper Skriftstørrelse 2 78 Skriftstørrelsen måles i punkt (forkortet p) p (som betyr at bokstaven x har en høyde på 1 1,5 mm) er ofte brukt i publikasjoner. Dette er ikke stort nok for mange lesere og for sterkt svaksynte er det ubrukelig. Både Norges Blindeforbund (og det engelske blindeforbundet RNIB) mener 12 punkt skriftstørrelse bør være standard (bokstaven x ca 2 mm høy). For materiell beregnet spesielt for svaksynte, bør skriftstørrelsen være punkt. Imidlertid er det vanskelig å være bastant i disse kravene, da både skrifttype, fethet, kontrast, papirtype osv vil ha innflytelse på lesbarheten. Skriftstørrelser over 20 p i løpende tekst gir ingen bedring i lesbarheten Fethetsgrad Svaksynte foretrekker skrifttyper som har en ensartet strek (se punktet over). I disse tilfellene vil normal eller middels fet skrift være best. Er skriften for lett, vil den være vanskelig å se, selv om kontrasten er aldri så god.

79 2.15 Linjeavstand Avstanden mellom linjene vil være med på å bestemme lesbarheten og det blir like galt enten den er for stor eller for liten. Linjeavstanden måles også i punkter (p) og bør være 10% større enn skriftstørrelsen. Eksempler på passende skriftstørrelse/linjeavstand kan være 8/8 p, 9/9,5 p, 10/11 p, 12/13,5 p, 14/16 p Linjelengde For synshemmede som må holde teksten nært, vil det være gunstig med relativt korte linjelengder for å unngå store bevegelser. Linjelengden måles i cicero (forkortet Cic). 1 Cic = ca. 4,5 mm. Linjelengder på minimum 12 og maksimum 25 Cic er gunstig. En A4 side med 2-3 spalter er lett å lese under forutsetning av at spaltene er godt adskilt Tegnavstand rett høyremarg Amerikansk forskning har vist at ved å minske skriftstørrelsen til grensen for det lesbare (ved bruk av forstørrende hjelpemidler) for en gruppe svaksynte, greide deltakerne å lese skrifttypen Courier (som har fast avstand mellom tegnene) bedre enn Times (hvor avstanden er proporsjonal). Ikke press sammen (kondenser) eller strekk teksten for å få en rett høyremarg. La heller høyre marg være ujevn. Tydelig avstand mellom ordene øker også lesbarheten, så la den være permanent ikke press sammen eller øk avstanden mellom ordene for å få til rett høyremarg.

80 2.18 Store bokstaver Selv om store bokstaver er lettere å lese (f eks i overskrifter), blir lesbarheten nedsatt hvis dette brukes i større tekstmengder Kontrast En viktig faktor for lesbarheten er kontrasten mellom skriften og papiret den er trykt på. Både skrifttyper, fethetsgrad, farge og papirets overflate er avgjørende for lesbarheten. Svart skrift på hvitt eller gult papir gir veldig god kontrast. Er det ønskelig å bruke papir med annen farge, bør denne ikke være for utpreget. Er det ønskelig å bruke annen skriftfarge, blå, grønn, rød eller brun, må fargemetningen være høy. Unngå gult, da denne fargen for mange nesten er usynlig. Unngå bleke farger på farget bakgrunn som for eksempel grå på blå. Men alle er vi forskjellige og noen vil ha det motsatt. Negativ fremstilling hvit skrift på svart, eller en annen mørk farge, vil også kunne gi et godt lesbart resultat for mange synshemmede under forutsetning av at skrifttypen, fethetsgraden og størrelsen er riktig. Unngå liten skrift. Unngå også tynt skriftsnitt, med fare for at skriften nesten vil forsvinne hvis fargene glir ut i trykkeprosessen. I dag er det en utstrakt bruk av raster (fargetoner i bakgrunn) for å understreke innholdet i teksten. Dette minsker kontrasten og bør unngås Papirkvalitet Selve papirkvaliteten kan også være avgjørende for lesbarheten. Glanset papir slik som i kunstkalendere osv vil re-

81 flektere alt for mye lys. Er papiret for tynt, vil trykksverten fra baksiden skinne gjennom og redusere lesbarheten. I den papirbaserte utgaven av denne boken har vi brukt papirkvaliteten G-print, 115 g som gir en fin overflate samtidig som den ikke reflekterer for mye lys Bildetekster Unngå å legge tekst på bilder. Må dette gjøres, er det best om teksten blir satt på et lyst parti av bildet for å oppnå god kontrast. Vær presis i utformingen av bildetekster. Bruk gjerne få, men velvalgte ord Ikke bruk liten og/eller kursivert skrift til bildetekst. Denne informasjonen er også viktig for den som har nedsatt syn og må være godt lesbar Tinkers fargeskala. Lesehastighet og mulighet til avstandslesing har sterk sammenheng med kontraster. Her spiller fargekombinasjoner en viktig rolle. Svart tekst på hvit bunn er det som gir størst lesehastighet i løpende tekst. Deretter kommer grønt på hvitt, blått på hvitt og svart på gult. For lesing av enkle ord, gir også disse fire kombinasjonene den beste lesbarheten på lengre avstand. (Kilde: Preston, Schwankl & Tinker (1932). 25) 2.23 Elektronisk informasjon informasjonstavler Informasjon fra skjerm brer om seg og den finnes i dag i all form for trafikkinformasjon på flyplasser, buss- og togstasjoner og om bord i mange fremkomstmidler. Du finner det i køsystemer, biblioteker osv.

82 Selv om informasjon på skjerm kan være vanskelig for alle i skarpt lys eller på lang avstand - vil det likevel være avgjørende for sterkt svaksynte at plasseringen er slik at en kan komme nært inntil skjermen og at den er i riktig høyde Digital TV er allerede en realitet. En forventer en kraftig økning i interaktiv bruk av dette mediet, alt fra å slå opp i rutetabeller til å ordne med betaling av regninger. Stadig flere får også høyhastighets tilknytning til Internett. Skrifttypen Tiresias Screenfont ble utviklet for teksting på digital TV i Storbritannia av et team under ledelse av Dr. John Gill (Chief Scientist RNIB - Royal National Institute for the Blind). Denne er nå blitt offisiell standard for The UK Digital Television Group som font for interaktiv televisjon. Denne skrifttypen er kompatibel med dagens skjermteknologi og programvare. I tillegg til TV-skjermer er den også tilrettelagt for PC-skjermer, oppslagstavler og skilt. Tegnsettet er også tilrettelagt for samisk 26) Informasjonsteknologi, betalingsautomater, elektroniske køsystemer osv. Selv om informasjonsteknologien har positive sider også for synshemmede - er det ikke til å komme fra at det også er store problemer på dette området.. Som eksempler på områder det er behov for tiltak kan nevnes: Telefoni Elektroniske informasjonssystemer Minibanker, billetautomater osv. Betjeningsterminaler, f eks fjernkontroller Telefakser Internettsider

83 Det grafiske brukergrensesnittet i datamaskiner, mobiltelefoner osv. skaper problemer som i beste fall løses for blinde og svaksynte lenge etter at det er tatt i bruk for seende. For blinde og svaksynte er et av hovedproblemene at det ikke er en krav til standard, for å kunne legge ut sider på Internet. Reglene finnes, men det får ingen konsekvenser for den som lar være å ta hensyn til disse. Dermed vil forstørringsprogrammer, talesynteser, eller punktskriftsdisplayer ikke kunne fange opp informasjonen på en forståelig måte for den synshemmede Dette får betydning på mange områder, både i undervisning, hjemmebruk, på arbeidsplassen og tilgjengelighet til f eks dagsaviser og annen nettbasert informasjon. I dag er blinde og svaksynte avhengige av punktskrift, kassetter og CD-er for mye av den informasjonen en ønsker eller må ha. Hvis teknologien kunne gjøres tilgjengelig uten bruk av spesielle hjelpemidler, ville dette være både inkluderende og en besparelse for samfunnet. Norges Blindeforbund vil sette frem krav om at fremtidige løsninger basert på informasjonsteknologi, må være mulig å bruke for synshemmede. Det er de ikke i dag Tilgjengelighet til World Wide Web At utviklingen av Internet skulle eksplodere slik tilfellet er i dag, var det ikke mange som kunne forutsi. Så sent som i 1995, var dette noe for spesielt interesserte. Dette var også tilfelle for gruppen synshemmede som da måtte bruke DOS-baserte programmer. Etter å ha blitt satt helt på sidelinjen i forhold til den nye utviklingen, har det gått bemerkelsesverdig fort å få produsert verktøy slik at synshemmede i stor grad igjen kan få ta del i de mange mulighetene som nettet gir. Dette skjer i form av skjermtolkingsprogrammer som forstår det grafiske grensesnittet og som formidler dette gjennom talesyntese, punktskriftsdisplay (leselist), eller forstørringsprogrammer.

84 Internet er imidlertid i stor grad preget av lovløse tilstander, hvor en utformer sin informasjon akkurat slik det måtte passe en selv. Imidlertid er det nå kommet flere initiativ for å få i alle fall ansvarlige innholdsleverandører til å følge standarder som gjør informasjonen på nettet tilgjengelig for alle grupper funksjonshemmede W3C (World Wide Web Consortium) er det toneangivende organ i dette arbeidet og det forventes at i alle fall offentlig informasjon må følge disse standardene. I april 2003 ble det innen EU dannet et konsortium, som foruten W3C består av 23 organisasjoner. EuroAccessibility Consortium skal arbeide mot en felles metode for å evaluere tilgjengelige hjemmesider med den felles forståenlsen at tilgjengelighet er en nøkkelfaktor for integrering av funksjonshemmede i samfunnet. (Mer om dette finner du på Vi skal her bare komme med de grunnleggende tankene for gode Web-sider for synshemmede for til slutt å henvise spesielt interesserte til mer utfyllende informasjon på nettet. Et tilgjengelig Web-område er et område som er tilgjengelig for alle. Dette betyr for synshemmede at bilder og illustrasjoner har en alternativ tekst. Dette er slett ikke vanskelig og budskapet blir oppfattet av flere Hva skal du tenke på Et av tiltakene til W3C er Web Accessibility Initiative (WAI) og her finner vi grunnlaget for informasjonen nedenfor Bakgrunn, tekst og farger Velg bakgrunn med kun én distinkt farge, uten vannmerker eller bilder. Hvilken farge som velges på bakgrunn og tekst er ikke så viktig, bare kontrasten mellom disse er god. Det er viktig at ditt valg av farger kan overstyres av brukeren ved å velge tilrettelagt visning i nettleseren.

85 (Enkelte svaksynte er avhengig av å se informasjonen i sort på hvitt - eller omvendt.) Om mulig bør du unngå å bruke grafikk i stedet for tekst. Teksten kan endres av brukeren, i motsetning til grafikk. Ikke bruk store mengder tekst i kursiv da dette forstyrrer lesingen. Det er ikke nødvendig å bruke stor skriftstørrelse, den synshemmede kan selv velge skriftstørrelse i nettleseren. Standard (middels) - skriftstørrelse er bra. Vær sikker på at du velger en skrifttype med relativ fontstørrelse - siden enkelte nettlesere ikke er i stand til å overprøve faste fontstørrelser. Ikke understrek store tekstblokker, da dette gjør lesingen vanskeligere både for blinde og svaksynte. Understreking nyttes dessuten i lenker og kan derfor føre til misforståelser. Større mengder med STORE BOKSTAVER er også vanskeligere å lese for synshemmede og bør nyttes med varsomhet. Vær konsekvent ved bruk av titler (headings) og undertitler. I noen nettlesere kan den synshemmede enkelt gå fra tittel til tittel og dermed enkelt få oversikt over siden Grafikk - bilder og image maps Tekstsider må aldri lagres som bilder. Synshemmede som bruker tale, punktrift, eller tekstbaserte nettlesere vil ikke kunne lese slike sider. Gi bilder og image maps alternativ tekst. Synshemmede vil på denne måten lett kunne få oversikt over hva som finnes på siden. Bilder må forklares ved bruk av såkalt alt-tekst i HTMLkoden. Når bildet ikke vises, synes i stedet en kort og forklarende tekst.

86 En image map er et bilde der objektet er gjort klikkbart med lenke til et annet dokument. Det kan være et kart over webområdet, eller en meny med knapper på startsiden. Ennå er det bare mulig å sette en alt-tekst på selve bildet, ikke på de lenkede objektene i bildet. Derfor er det viktig også å ha lenker i tekst Tekstversjon av lenker er nødvendig for at brukere med skjermlesere eller tekstbaserte weblesere skal kunne komme seg videre til annen informasjon. Derfor må samtlige lenker i en image map finnes som tekstlenker i samme dokument eller i et annet dokument. Angi i så fall med alt-tekst i bildet hvor disse tekstlenkene finnes. Hvert lenkede objekt må være et separat bilde med alt-tekst. HTML versjon 4.0 har nye og tilgjenglige løsninger for å håndtere image maps. Hvis bildet er avgjørende for forståelsen av innholdet, er det ikke tilstrekkelig med alt-teksten for å beskrive bildet. Plasser i stedet en D-lenke (Description link) inntil bildet. D-lenken må lede til en fil med tekstbasert beskrivelse Frames rammer Det er flere problemer forbundet med rammer for sterkt synshemmede brukere. Først og fremst skyldes dette at ikke alle skjermlesere takler disse, dernest vil rammer fremstå som forvirrende og vanskelig å få oversikt over. Tilby en alternativ versjon uten rammer som kan nåes ved en tekstlenke, som du plasserer øverst til venstre i dokumentet eller i NOFRAME-elementet i koden. (Den teksten som vises når webleseren ikke kan vise rammer.) Sørg for at den alternative teksten fremstår som meningsfull og at det finnes lenker derfra til de andre sidene på ditt webområde.

87 Tabeller HTML 4.0 er utvidet med flere nyheter som gjør at tabeller kan nyttes med stort hell. En skal imidlertid unngå en kompleks tabellstruktur, da dette gjør det vanskeligere for brukere av tale eller leselist (braille display) å navigere og dermed å skjønne formålet. Lange tekster i spalter gjør det vanskelig å bruke skjermleser. La i stedet teksten flyte i en spalte, eller lag spalter med stilmaler. Lager en spalter med stilmaler (CSS Cascade Style Sheets) kan en bruke en egen stilmal uten spalter på dokumentet, eller vise det uten stilmal Manøvrering Ikke alle er I stand til å bruke mus. Er man blind, er det umulig å se hvor pekeren befinner seg på skjermen. For svaksynte, eller de som har motoriske problemer, vil det være vanskelig å manøvrere musen til det riktige stedet i bildet. Enda verre blir det hvis en skal treffe et bevegelig element så legg ut alternative tekstlenker. Tabulatoren brukes ofte av synshemmede for å manøvrere omkring på siden. I utgangspunktet når en hvert element slik det er definert i HTML-koden. Som regel er dette greit, men av og til vil det virke mer fornuftig å sette opp en annen rekkefølge ved hjelp av TABINDEX-attributten. I Norge har Deltasenteret, som nå er en del av Avdeling for levekår i Sosial- og helsedirektoratet ( vært en pådriver for tilgjengelighet på nettet her i Norge. Der finnes meget god og nyttig informasjon hvis du vil gå dypere inn i problemstillingene omkring dette temaet. I Sverige er Hjälpmedelinstitutets ( beskrivelse av den praktiske fremgangsmåten meget godt presentert. I Danmark har Dansk Blindesamfund sammen med bl. a. Center for Ligebehandling av Handicappede kommet med gode råd om hvordan man bygger opp tilgjengelige internettsider.

88 Betalingsautomater og elektroniske køsystemer I vår hverdag er det nesten ikke grense for digitaliserte bruksområder særlig hvis disse kan erstatte menneskelig innsats. Dette finner en nå i billettautomater, informasjon på busser og tog og ikke minst i forbindelse med visning av hvilket nummer som blir betjent i et køsystem. Denne type informasjon er meget vanskelig for svaksynte å oppfatte og for blinde er det naturligvis umulig. Vanskelighetene for svaksynte er flere. For det første er det problematisk å se forskjell på flere alfanumeriske tegn f eks tallene 0 og 8, 5 og 6, 9 og 0. I tillegg er disse displayene plassert så høyt at svaksynte ikke har mulighet til å komme nært nok til å kunne utnytte sin synsrest. Automater og annet utstyr skal også kunne betjenes av blinde og svaksynte. Bruk av berøringsfølsomme (touch) knapper og skjermer er så og si umulig og de fleste er derfor ubrukelig uten ekstra tilpasning for synshemmede. Det finnes allerede teknologi som er brukt i minibanker og betalingsautomater som gjør disse brukbare for blinde og svaksynte. Dette ser ut til å være et direkte resultat av at det i USA og Canada er innført lover med krav om tilgjengelighet. En grunnforutsetning får tilgjengelighet til betalingsautomater og minibanker, er at de er plasert slik at synshemmede enkelt kan finne dem, at de er godt opplyst uten blending fra lyskilder eller dagslys og at det er et akseptabelt støynivå. Da det må forventes at det vil være flere leverandører både av minibanker og betalingsautomater representert på det norske marked, må det stilles rammekrav for utformingen slik at det enkelt vil være mulig å benytte de ulike merker og modeller. Minimumskrav til betalingsautomater og minibanker i Norge må være:

89 Standard numerisk tastatur, med taster for valg av tjenester tydelig adskilt. Tydelig taktilt merket 5-tall og taster for å bekrefte eller avbryte valgt tjeneste. Dette skal ikke kunne erstattes av, men eventuelt komme i tillegg til, touch-betjening. Det skal være mulig å velge alternativ størrelse på den skjermbaserte informasjonen. Lysstyrke og kontrast i skjermen må være så god at informasjonen er tydelig selv i dagslys. For blinde og sterkt svaksynte skal det være mulig å få tilgang til all nødvendig informasjon via syntetisk tale. Dette bør skje ved hjelp av et telefonrør, alternativt et standard uttak for hodetelefon (som den synshemmede selv har med) da dette er mer hygienisk Talevolumet må kunne justeres. I den nye standarden for bankkort bør en kunne aktivere tilpassede funksjoner. Nnår en svaksynt setter inn kortet skal f eks skriftstørrelsen og kontrasten i skjermen justeres i henhold til informasjonen i kortet. Det finnes allerede en standard som gjør det mulig å vite hvilken vei en holder kortet, ved at det nedre halvdel på høyre side av kortet er skåret ut en liten innsvinget bue. På denne måten kan alle også de med godt syn sette inn kortet riktig ved første forsøk. Dette burde finnes på alle kort, alternativt være mulig å få utført på bestilling Elektroniske køsystemer finner vi etter hvert på postkontorer, i bankene, på flyplasser osv. Disse automatene kan naturligvis ikke brukes av blinde og svaksynte, med den utformingen de har i dag. Til tross for flere prosjekter både i Norge og ellers i verden ser det ut til at køsystemene ikke vil være tilfredsstillende uten menneskelig assistanse. Dette ser ut til å fungere i folkerike land som Japan mens det i Norge nettop er den menneskelige faktor som er valgt bort på grunn av kostnadene.

90 Skal et køsystem fungere for blinde og sterkt svaksynte, må følgende krav innfris: 2 90 Stand for trekking av nummer må være lett å finne umiddelbart ved inngangen. Stedet bør markeres ved bruk av ledelinjer og et standardisert lydsignal. Det må være mulig å få vite hvilket nummer en har trukket og hvilket som betjenes. Dette må være i form av tale og store tydelige tall. En må få vite når ens eget nummer er klart for betjening. Dette kan skje enten ved tydelig opprop i lokalet, eller også ved at selve kølappen er en digital enhet som vibrerer og blinker, eller har syntetisk tale. (Dette benyttes en del i Japan.) Det er en forutsetning at en kan ledes frem til det stedet en skal bli ekspedert. Dette kan også foregå ved bruk av lyd og i tillegg ved bruk av gode ledelinjer. Selv om det kan virke selvmotsigende, må systemet fungere så diskret som mulig. Det er ikke hyggelig å være på utstilling og det vil skape motvilje hos betjeningen hvis systemene er støyende. Sist, men ikke minst, bør det utarbeides en standard som gjennomføres over alt. Det vil da bli mulig å benytte seg av post, bank osv. uten å være avhengig av ledsager. Fotnoter 6) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og innretning med henblik på handicappedes færden, DS- Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og innretning med henblik på handicappedes færden, DS- Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, s. 24.

91 8) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, s ) En høy metningsgrad gir veldig mørke, dype farger som ikke kan bli dypere før de blir sorte. 10) Uttrykk for en stor eller liten forskjell i lyshet (sort/hvit, mørk/lys) eller farge, som oppfattes f eks mellom en gjenstand og dens bakgrunn ) Belysningsstyrke er et udtryk for hvor mye lys som treffer en overflate. Belysningsstyrken angis i lux. Belysningsstyrken måles med et luxmeter. 12) K = Forkortelse for Kelvin. Fargetemperaturen måles i Kelvin. Lav fargetemperatur angir varmt lys, for eksempel har en glødelampe en fargetemperatur på ca K, mens det finnes lysstoffrør som har fargetemperaturer fra ca K. Høye fargetemperaturer (over K) betegnes som kaldt lys. 13) Hvordan lyset gjengir fargene i lokaler beskrives med en fargegjengivelsesindeks, måleenheten Ra, som er basert på en subjektiv sammenligning av 8 internasjonalt anerkjente fargeprøver, belyst ved samme fargetemperatur av henholdsvis en referanselyskilde og den lyskilden som prøves. Fargegjengivelsesinneksen har tall mellem 0 og 100. Jo større tall, jo bedre fargegjengivelse. 14) Betegnelsen pulverrør kommer av de pulverbeleggene som finnes på innsiden av lysstoffrøret. Tallene 3 og 5 betyr at pulveret består av 3 eller 5 fosfortyper om er blandet sammen. 15) db(a) vil si at det ved en måling er brukt et filter som er tilnærmet ørets oppfatning av frekvens i støyen. De lave og helt høye frekvenser dempes.

92 16) Lydforhold i kontor-, daginstitutions- og skolebyggeri. Problemstillinger og handlingsmuligheder, utarbeidet av Laboratoriet for Akustik, Damnarks Tekniske Universitet, Bygge- og Boligstyrelsen, rapport, november 1995, s ) Se Danmarks første landsdækkende publikation om skov/naturstier og haveanlæg for blinde og svaksynte, Dansk Blindesamfund, København, ) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Chapter 8, Signs and notices, s ) Vägvisning. Handbok i skyltning av byggnader, Den svenske byggestyrelse, november, ) 3586, Federal Register/Vol. 56, No. 144, July 26, 1991/Rules and Regulations, 21) Et glossimeter er et måleapparat, som måler glansen ut fra forskjelllige innfallsvinkler. Normalt er innfallsvinkelen 60 grader. 22) Den svenske blindeorganisasjonen anbefaler at relieffbokstaver skal være mm høye for at de lett skal kunne leses med fingrene. Det engelske blindeforbundet snakker om en minimumshøyde på 15 mm og maksimal høyde på 60 mm. Synligt och kännbart. En bok om synskadade och miljön, Synskadades Riksforbund, 1981, s. 27; Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Chapter 8, Signs and notices, s ) Størrelsen på punkter: 1. Standard

93 a. horisontal punkt-til-punkt avstand: 2,5 mm b. vertikal punkt-til-punkt avstand: 2,5 mm c. horisontal figur-til-figur avstand (punkt 1 til punkt 1); 6,1 mm d. vertikal linie-til-linie avstand (punkt 1 til punkt 1): ,1 mm 2. Large a. 3,5 mm b. 3,5 mm c. 9,5 mm d. 12 mm Det enkelte punkts diameter er den samme for standard og large (1, ,1 mm). Instituttet for Blinde og Svaksynte, Hellerup ) 35686, Federal Register/Vol. 56, No. 144, Friday July 26, 1991/Rules and Regulations, 25) Se Tinkers fargeskala som bilag. 26) Ytterligere informasjon finnes på adressen

94 2 94

95 Tilgjengelighet innendørs 2 95

96 3 Tilgjengelighet innendørs Dette kapittelet handler om at de grunnleggende prinsipper for utforming av miljøet slik det blir hevdet i kapittel 2 faktisk i praksis kan tjene som utgangspunkt for å skape hensiktsmessige boliger og andre bygninger for blinde og svaksynte. 3.1 Plan- og bygningsloven og andre lover og forskrifter 3 96 Den norske Plan- og bygningsloven er ment å skulle ivareta hele befolkningens behov for både boliger og andre bygninger. Sammen med forskrifter og regler skal dette danne grunnlaget for tilgjengelige bygninger for funksjonshemmede og dermed også blinde og svaksynte. Det er naturligvis andre lover og regler som får betydning for hvordan anvendelighet og tilgjengelighet skal ivaretas, bl. a. husbankens krav til standarder for ulike bygg som må oppfylles før lån og utbedringstilskudd blir gitt. I tillegg er det gamle ordet byggeskikk kommet i dagligtalen. I dette ordet ligger det tanker om samspill mellom bygninger og miljøet omkring både der vi bor og der vi arbeider, eller ferdes for øvrig. For blinde og svaksynte har lover og forskrifter bare delvis vært forpliktende og lite omfattende. Det kan se ut som om det har vært lettere å ta hensyn til bevegelsesproblematikken hvor det meste er blitt angitt i form av fysiske beregninger. Det virker som om det er lettere å beregne størrelsen på et rom for å kunne snu en rullestol - enn det er å stille krav til lysforhold og fargevalg for synshemmede. For bygninger som er ment å skulle fungere for allmennheten, er det gang på gang påpekt at lover og forskrifter ikke er fulgt eller at det er gitt dispensasjon fra kravene. Dette har særlig gått ut over ulike grupper funksjonshemmede.

97 Omkring i verden er det valgt forskjellige måter å tilnærme seg tilgjengelighetsproblematikken på. Nå nyttes oftere begrepet antidiskriminering og i dette ligger bl. a. muligheten for funksjonshemmede til å hevde at en blir diskriminert når tilgjengeligheten ikke er blitt ivaretatt. I USA går en detaljert til verks i form av at lovgivingen skal hindre diskriminering. Dette har ført til større tilgjengelighet, særlig til offentlige bygg (og i tillegg arbeid, transport og utemiljø). Denne tankegangen har ennå ikke hatt den samme gjennomslagskraften i forhold til tilgjengelighet til det fysiske miljøet i de enkelte land i Europa, eller EU. For å finne de norske tankene om tilgjengelighet er det lettest å slå opp i veiledningen til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kapittel 10 Brukbarhet. Disse er senest revidert i I nybygg, ved påbygging, eller omfattende ominnredning av bygninger, vil det være kun bagatellmessige meromkostninger med å tilrettelegge for synshemmede. En trenger heller ikke å senke kravene til estetikk eller arkitektonisk utforming. Tvert i mot viser det seg at slike bygg får et mer funksjonelt design hvor også fullt seende kan glede seg over lys, fargevalg og andre praktiske detaljer. 3.2 Bygningskonstruksjon - offentlige og private bygninger En bygning skal konstrueres logisk. Viktige funksjoner skal finnes der det er naturlig å lete etter dem. Garderobe, toaletter, heis og trapper bør være logisk gruppert i nærheten av hverandre og ikke være spredt rundt i bygningen. Hvis en finner lignende funksjoner på samme sted i hver etasje, er dette ideelt. Bærende søyler må ikke være plassert i gangarealet. Der det finnes slike, må disse være tydelig merket, med farger, dekorasjon, eller noe som virker beskyttende.

98 3 98 Fig Minstekrav til fargesetting i en bygning Inngangsdøren til en bygning, skal alltid ha en farge som står i kontrast til inngangspartiet eller fasaden for øvrig. Innvendige dører skal på samme måte ha en farge som står i kontrast til veggfargen. Dørkarmer bør males i en farge som står i kontrasttil både dør og vegg. Det er en misforståelse, å tro at en er nødt til å benyttes sterke farger men en toneforskjell er nødvendig. For de fleste synshemmede, vil f eks en mørk grå dør mot en grå vegg, være nok. En må også huske kontrast for å kunne se dørhåndtak. Hvis fellesrom har navn og nummer, må man også tenke kontraster og for blinde er det en uvurderlig fordel om utformingen også er i relieff. Vegger og tak skal males i farger som ikke er lysabsorberende. Svaksynte foretrekker som oftest lyse vegger.

99 Gulvbelegget skal ha en farge som står i kontrast til veggene. En måte å skille dette på, er å benytte gulvlister med en kontrastfarge Resepsjonsområdet Resepsjonsområdet i et bygg skal først og fremst fungere som et knutepunkt, som leder en frem til husets ulike funksjoner. Her forventer en å finne informasjon om dette, f eks hvor man kan finne avdelinger, kontorer, heiser, trapper, toaletter, telefon osv. Tilstøtende områder, som korridorer, trapper, heiser, toaletter og innganger til kontorer, skal være lette å identifisere. God design, gjennomtenkt bruk av farger og materialer, vil gjøre dette mulig. Resepsjonsskranke bør finnes i umiddelbar nærhet av inngangspartiet, sammen med en eventuell informasjonstavle. For synshemmede er en betjent resepsjon naturligvis det beste fig. 25 I en resepsjon, bør skranken ha en farge som tydelig skiller den fra omgivelsene. På denne måten blir den lettere å finne for svaksynte. Det er heller ikke ønskelig med en glassvegg særlig hvis denne i tillegg har et lite Tal her område. Dette er vanskelig å finne for synshemmede. Høyden på skranker

100 skal ta hensynt til flere typer funksjonshemming, men en del av denne bør være så høy at det er enkelt å kunne gjøre notater. Ved planleggingen av resepsjonsområder, er det også viktig å tenke på akustikken. Synshemmede vil ha vanskelig med orienteringen om det er for mye bakgrunnstøy Belysning ved resepsjonsområdet Det må være lys som faller ned på både betjeningen og selve skranken. Hyller for telefonkataloger osv, skal også være godt belyst for at synshemmede skal kunne få nyttiggjort seg av informasjonen som finnes der. Her gjør en ofte notater, fyller ut skjemaer eller lignende. Her kan det med fordel nyttes punktbelysning, men da må disse være montert med tanke for at det ikke skal skapes skygge, reflekser osv. Det skal under alle omstendigheter være god allmennbelysning i dette området. Er lyskildene riktig plassert, vil de også kunne fungere som en ledelinje frem mot resepsjonen i større rom Offentlige toaletter Offentlige toaletter skal være lett tilgjengelige og det skal være lett for blinde og svaksynte å skjelne mellom dame- og herretoalettene. Dette gjøres med taktile piktogrammer, av henholdsvis mann og dame. Piktogrammene kan i tillegg ha merking i form av punktskrift. For blinde, som orienterer seg ved å føle seg frem, er det en fordel om toaletter og vaskeavdeling er fysisk atskilt. I vaskeavdelingen skal man lett kunne finne både vask, såpe, tørkemuligheter og eventuell papirkurv. For synshemmede er det gunstig hvis speil er montert slik at det er mulig å komme helt inntil. Lys skal være montert slik at dette ikke reflekteres av speilet. Se også avsnitt Badeværelset og toalettet. Er det snakk om betalingsautomater for å komme inn på toalettet, må disse også kunne benyttes av blinde og svaksynte. Sentralt plasserte automater, hvor man på et panel skal tryk-

101 ke for adgang til et spesielt toalett, er ubrukelig for synshemmede. Da er det straks bedre med et myntinnkast på hver dør, hvis disse er tydelig merket og lette å betjene Kommunikasjonsveier (naturlige ferdselsårer og gangarealer) Gangarealene, både fra hovedinngang og de enkelte etasjer, må være lette å finne og en må kunne ta seg frem uten uventede hindringer. Når en kommer inn i en bygning, forventer en å finne resepsjon, informasjonstavler, trapp eller heis. Ved å ha gode og riktig plasserte lyskilder i taket, kan disse fungere som ledelinjer i gangbanen. Sammen med kontrastfarger og variasjon i materialvalget, vil dette kunne lede hen mot de viktige stedene Lyskildene kan ofte være til stor hjelp i orienteringen på kommunikasjonsveiene. Dette kan f eks være blendingsfrie lysstoffrør i korridorens lengderetning. Får lettere å kunne finne fram til utgangen eller heisen, kan disse områdene ha ekstra belysning. Går lysstoffrørene i lengderetningen, kan det f eks ved en utgang være et lysstoffrør på tvers av denne. Lyset skal på disse stedene uansett være ekstra godt Korridorer Synshemmede har problemer med både smale og veldig brede korridorer. I de smale, vil det ofte bli trangt når en kommer med hvit stokk eller førerhund, Er korridorene ekstra brede vil en ha lettere for å miste retningen. 28) Vegg-til-vegg-tepper gir en helt død akustikk. Dette hemmer blinde i orienteringen og en vil f eks ikke så lett oppfatte møtende og hvor disse befinner seg i gangarealet. Å bruke teppe som ledelinje er derimot utmerket, hvis det er lagt midt i en korridor og har kontrastfarge til gulvet for øvrig.

102 Korridorer og gangarealer i sin alminnelighet bør være så korte som mulig, da dette letter orienteringen for alle. Ved nyplanlegging av korridorer bør retningsendringene være 90 grader. Buede eller skrå vinkler bør unngås. I lange korridorer kan det med fordel være hvileplasser. Er det i slike korridorer branndører, skal disse av hensyn til katastrofesituasjoner være hengslet på samme side i hele korridorens lengde. Er det forskjell på dørenes bredde i korridoren, skal den bredeste døren finnes på samme side i hele korridorens lengde Er det nødvendig å justere høyden på gulvet i en korridor, må dette ikke skje ved bruk av trinn. Det anbefales i stedet å benytte rampe Orienteringspunkter i korridorer Alle har behov for spesielle kjennetegn for å kunne orientere seg. En kan bruke de som er nevnt i pkt. 3.2 Rommenes innredning. I brede korridorer, haller og foajeer bør det i tillegg finnes et visst antall orienteringspunkter, som f eks bilder, lyd lukt, dekorasjoner osv. Håndlister langs veggen vil være til hjelp for synshemmede og mange andre. I tillegg til å vise retningen, kan en slik list gi andre informasjoner f eks om at trappen nærmer seg - ved bruk av opphøyede symboler. Fig. 26

103 Farger og kontraster Gulvlister, fotlister, håndlister og rekkverk, skal alle være utført i en farge som er i kontrast til omgivelsene. Det er viktig å tenke på at dette ikke nødvendigvis må være skrikende fargekontraster som skjærer i øynene. Følger en tankegangen om at nok er nok, vil en kunne få fargekontraster som alle kan trives med. Skap med brannslange, vasker, radiatorer osv. skal ikke stikke ut i gangarealet. Er dette ikke mulig, må slike elementer merkes for å unngå sammenstøt. Fig. 27 A Fig. 27 B Fargen på dørene i en korridor, bør være i kontrast til veggen for øvrig. En kan eventuelt bedre forholdene ved bare å male dørkarmene i kontrastfarge. En kan også male både dører og dørkarmer. Endevegger i en korridor kan med fordel males i en farge i kontrast til gulvet eller den kan belyses spesielt. Se pkt. 2.5 Farger og kontraster.

104 Fig Blending Et generelt krav til gulvbelegget i en korridor, er at det ikke må være så reflekterende at taklyset skaper blendingseffekt når det treffer gulver. Vinduer i enden av korridoren vil ofte skape motlys og dermed blending. Synshemmede vil da ha problemer med å oppfatte hva som befinner seg i gangen. Er det slike vinduer, bør disse avskjermes med persienner, tykke gardiner, eller annen lysdemping. Fig. 29

105 Trapper og ramper Trapper må ikke finnes på uventede steder i kommunikasjonsveiene uten at de er godt merket. Dette kan være et fysisk hinder, som f eks en bom. Slike kan også monteres på trappeavsatser for å fortelle at trappen fortsetter. Trapper bør ikke ligge i umiddelbar forlengelse av en korridor eller gang. Det er mye sikrere, hvis man må endre retningen for å finne trappen. Trapp skal varsles med et oppmerksomhetsfelt på 90 cm i hele trappens bredde. Feltet skal ha en overflatestruktur som kan føles med føttene og som har en annen farge enn gulvet for øvrig Fig. 30

106 Trinnene kan ha en annen hovedfarge enn belegget på områdene omkring. Trinnenes forkant trappenesen skal markeres med en kontrastfarge på ca 5 cm både horisontalt og vertikalt i hele trinnets bredde. Som et absolutt minimum skal første og siste trinn markeres Fig. 31 På trapper som er utført i betong, granitt eller lignende er det ofte vanskelig å felle ned trinnforkanter. Her kan en i stedet felle ned runde sirkler, firkanter eller lignende så tett at de oppfattes som en sammenhengende linje på trinnet. Tepper eller annet belegg i trappetrinnene bør ha så lite mønster som mulig. Sterke mønstre virker bare forvirrende og skaper usikkerhet om hvor det ene trappetrinnet slutter og det neste begynner.

107 Frittstående trapper bør unngås. Er dette ikke mulig, må de merkes tydelig. For å unngå sammenstøt med trappen fra siden eller undersiden, bør denne være innebygget i et trappehus. En kontrastfarge på dette vil gjøre dette enda tydeligere for svaksynte. Fig Er det ikke mulig å skjerme trappen f eks i en eksisterende bygning må det settes opp avskjerming for å hindre kollisjon. Denne skal ha en fotlist i ca 20 cm høyde og en håndlist ca 90 cm over gulvet. En annen mulighet er f eks å plassere planter eller lignende slik at synshemmede ikke uforvarende kolliderer med trappen. Fig. 33 Begynnelsen og slutten på en rampe skal også merkes. Et symbol i form som en treangel vil markere både at rampen er der og hvilken vei den heller.

108 Fig Trapper og ramper skal ha ekstra god belysning. På trappeavsatser, foran første trinn opp eller ned, har det vært vellykket å legge lys i gulvet. Dette må da naturligvis avpasses slik at det ikke virker blendende. Nær trappen bør man plassere informasjon i relieff som forteller hvilken etasje man befinner seg i. Denne informasjonen blir ytterligere forbedret ved at informasjonen også finnes i punktskrift. Den beste plasseringen er på veggen, like over enden av gelenderet. Fig. 35 Gelender eller håndlist med gode gripeegenskaper bør finnes på begge sider av trappen eller rampen. Dette bør starte med et vannrett stykke, cm foran første og siste trinn. Gelenderet skal hele veien ha samme stigningsgrad som trappen. Har trappen repos, skal gelenderet følge dette

109 fortløpende. På innsiden, i hele trappens lengde, skal det være mulig å følge et sammenhengende gelender. Enden av gelenderet bør være bøyd inn mot veggen. Gelenderets tverrsnitt bør være mellom 40 og 50 mm. i diameter. Opphenget må ikke forhindre kontakt med gelenderet. Vinkel- og vindeltrapper er ikke lette å orientere seg i for sterkt synshemmede Fig. 36 Trapper som er konstruert med rette vinkler og trappeavsatser og med like mange trinn i hver del er det beste. Er det nødvendig å endre trappens retning, bør dette skje ved bruk av avsatser. Bruk av trinn med ulik dybde for å oppnå vinkel, er både forvirrende og kan føre til farlige situasjoner. Enkelttrinn på trappeavsatsene skal unngås.

110 Fig Rulletrapper Rulletrapper oppleves som problematiske for synshemmede. Synshemmede med førerhund er helt avskåret fra å bruke disse, fordi det er farlig for hunden og særlig potene. Er det slik at hovedtrafikken mellom etasjene foregår via rulletrapp, skal det i tillegg være lett tilgjengelig heis og vanlig trapp. For at en rulletrapp skal være anvendelig for synshemmede, skal området før påstigning og etter avstigning ha en annen struktur og farge enn underlaget for øvrig. Fig. 38 Området umiddelbart før og etter rulletrappen skal være godt opplyst. Trinnene og gelenderet skal være utført i henhold til det som er nevnt over.

111 Flyttbare skilt, eller utstilling av varer like i nærheten av rulletrapper bør ikke forekomme. Normalt vil synshemmede hevde at støy er av det vonde, men akkurat når det gjelder rulletrapper er det faktisk en kilde til orientering når en hører den karakteristiske lyden av disse. Dette er nyttig i sterkt trafikkerte områder, som på jernbanestasjoner og kjøpesentre Heiser Følger en de krav som rullestolbrukere stiller til en god heis, når det gjelder størrelse, høyden på betjeningspanel osv, er det ikke mye som skal til for at den også skal være tilgjengelig for synshemmede. Følgende krav skal til For synshemmede er det lett å lokalisere en heis når den er trukket noe fra veggflaten og at døren(e) har en annen farge og struktur enn veggen for øvrig. Metalldører er lette å få øye på. Gulvbelegget umiddelbart foran døren bør ha en annen struktur og farge enn gulvet for øvrig. Betjeningsknappene for tilkalling av heisen er lettere å finne hvis de er plassert på veggen ved siden av selve heispartiet. Fig. 39

112 Markering av etasjen i relieff bør finnes også på utsiden av heisen. Plasser denne i nærheten av betjeningsknappene. Lysmengden i heiser bør ligge på omkring 200 lux, være blendingsfritt og vøre jevnt fordelt. Veggene i en heis bør være av et matt materiale, som ikke skaper for store reflekser og ha en kontrastfarge i forhold til gulvet. Speilvegger og andre reflekterende materialer, skaper synsforvirring Det bør være håndlister langs veggene for å støtte seg på når heisen beveger seg. I forskriften sies det bare generelt at ringeapparat, betjeningsknapper i heis, porttelefon og lysbrytere skal være plassert cm over gulvet og at disse skal være mulig å betjene for bevegelses- og orienteringshemmede. Dette skulle i utgangspunktet eliminere bruk av touch-panel, noe det fortsatt syndes mot. Videre skulle tilgjengelighetsaspektet forhindre at det installeres kompliserte heisanlegg, hvor kun digitale anvisninger gir deg adgang til heisene. At Norges Blindeforbund har gått til det skritt å anmelde en statlig etat for å ha hindret synshemmedes tilgjengelighet til et større offentlig bygg, har antakelig satt en stopper for at dette får gjennomslag. Særlig etter at denne saken har medført bred omtale i norske medier. Det finnes ingen standard for plassering og utforming av betjeningspanel i heiser i Norge og heller ikke i EU. Norges Blindeforbund vil likevel anbefale følgende: Betjeningsknappene skal være lette å finne og de bør være plassert inntil dørkarmen på høyre eller venstre side. Vi finner i forskrifter til Dansk Standard detaljer som vi slutter oss til: Betjeningsanordning for stop- og nødsignal bør anbringes atskilt fra øvrige knapper på betjeningspanelet og have en anden udformning og farve end disse. Dansk Standard foreskriver, at betjeningsanordning for nødstop skal

113 være rød, betjeningsanordning for nødsignal gul, og andre betjeningsanordninger skal udføres med farver, der kontrastrerer disse 29). Siden betjeningsknapper generelt er små, bør de plasseres på en plate som er utført i et annet materiale enn veggen for øvrig og med avvikende farge på trykknappene. Fig Høyden på betjeningspanelet skal ifølge norske forskrifter være cm over gulvet. Det kan godt være horisontalt skråstilt f eks i 45 grader i forhold til veggen. 30) Fig. 41 Betjeningsknappene skal være så store som mulig. De må ha en utforming som gjør at man tydelig føler at man trykker på dem. Touch-betjening må som tidligere nevnt ikke forekomme. Det skal være mulig å kjenne at man har aktivert betjeningsknappene. De må stikke ut fra selve panelet, slik at den synshemmede ikke kommer til å trykke på flere knapper samtidig. 31).

114 Hvis betjeningsknappene går i ett med panelets overflate, forutsettes det at det på hver enkelt knapp er tydelige opphøyde reliefftall eller symbol som lett kan kjennes med fingrene. Betjeningsknappenes funksjon kan enten være markert med store tydelige opphøyede relieffbokstaver, tall eller symboler eller med punktskrift. Ideell høyde for bokstaver og tall er ca 30 mm. 32) Tall eller tekst skal stå så tett inntil den aktuelle trykknapp som mulig eller være plassert på selve knappen Fig. 42 For at døvblinde skal kunne benytte heisen, skal betjeningspanelet være utstyrt med punkter som vibrerer når man er kommet til den ønskede etasje. Heisen må gi signal når den stopper, gjerne ved å angi den aktuelle etasjen med hjelp av syntetisk eller innlest tale. Alarmknappen bør ha syntetisk tale som gir informasjon til de som befinner seg inne i heisen om hvordan man skal forholde seg i en nødssituasjon. Selv om det ikke er påkrevet med automatiske dører for synshemmede, er dette veldig gunstig hvis en benytter hvit stokk eller førerhund. Heisdørene må være åpne så lenge at personer med nedsatt bevegelighet kan komme seg uhindret ut eller inn. Dørene skal ha en sensor, slik at dørene ikke lukkes når passasjen på noen måte er blokkert.

115 3.2.5 Innvendige dører Rammeløse glassdører, dører med store glasspartier, automatiske skyvedører og sidehengslede glassdører skal være godt merket i en høyde av cm over bakken. Samme merking bør finnes litt lenger ned, ca cm over bakken. Endelig bør det finnes en godt merket, 15 cm bred fotlist nederst på glassdøren. 33) Glassdører kan også være konstruert med et annet materiale i øyehøyde og i høyde med håndtaket. I adkomstområder hvor det er egne dører for inn- og utgang og hvor det er avstand med et fast parti mellom dørene, må dette merkes spesielt og annerledes enn selve døren. Hvis det benyttes sidehengslede dører, er det en fordel om inn- og utgangspartiet er atskilt. Automatiske skyvedører er ekstra godt egnet for synshemmede. Her må en bare se til at dørene aktiveres tidlig for åpning - slik at en synshemmet i litt fart ikke kolliderer med en dør som er på vei opp - og at den forblir aktivert så lenge at en synshemmet med førerhund og ikke så rask til bens kan være sikker på å passere trygt. Dette vil kreve en åpningstid på 6 7 sekunder. Dørene bør gi fra seg en lyd ved åpning og lukking. På denne måten vil en synshemmet høre at de er aktivert Dører som må aktiveres for å åpnes, må ha dette aktiveringspunktet på et sted som er logisk og som er lett å finne for blinde og svaksynte. Hengslede dører med åpningsautomatikk kan til tider være farlige for synshemmede som uforvarende kan befinne seg i området for dørens bevegelse. Alle dører som åpnes manuelt, bør ha et dørhåndtak som står i kontrast til døren. Håndtakene skal være lette å få øye på, lette å bruke, logisk plassert og ha et godt grep.

116 Synshemmede foretrekker følgende typer utforming av dørhandtakene: L-formede, D-formede og ensidige vektstangshåndtak. Dørhåndtakene bør ha en ende som peker inn mot døren, for å unngå at jakkeermer osv hekter seg fast i dem Fig. 43 Dører bør være forsynt med lukkemekanisme slik at de ikke blir forlatt i halvåpen stilling. En trenger ikke være synshemmet for å ha følt hvordan sammenstøt med en halvåpen dør kjennes. En bør kun bruke pumpe hvis brann- og sikkerhetshensyn krever dette. Slike dører er tunge å åpne. For at blinde og svaksynte skal kunne ta seg sikkert frem, bør alle dører slå inn i rommene. Dører som må slå ut, må ikke plasseres overfor hverandre i en korridor, da dette kan føre til at både synshemmede og andre blir klemt mellom dem. Synshemmede bruker ofte dørstokken til hjelp i orienteringen. Når det gjelder dørfarge, henvises til pkt Minstekrav til fargesetting i en bygning Rommenes innredning Rommenes innredning har stor betydning for livskvaliteten. Det betyr mye for synshemmede å kunne fungere i omgivelser som er ukompliserte og hvor det hersker orden. Mange av hovedemnene er allerede beskrevet i denne boken, under

117 andre innfallsvinkler slik som materialvariasjon, god akustikk, godt lys og bruk av farge og kontraster. Her skal vi i stedet se nærmere på de grunnleggende elementene i rommenes utforming og møblering. Det er helt grunnleggende for synshemmede at rommene er logisk innredet. Planlegg slik at det skilles mellom gangarealer og møblerte områder. Ut fra dørenes plassering, bør man kunne orientere seg og finne frem til skranker, skrivebord, stoler og lignende. I store lokaler kan man ved hjelp av gulvbelegget markere gangbaner frem til forskjellige funksjoner. Hvis belegget i tillegg til kontrastfarge har en annen struktur i gangbanen, vil også blinde enkelt kunne ta seg frem Store arealer kan deles inn i mindre soner ved lysvariasjon, møblering og gulvbelegg. Man skal altså lage orienteringspunkter i planløsningen. For eksempel kan man få fram variasjoner i rommene ved bruk av planter, farge, materiale, belysning og akustiske variasjoner. Hva med en fontene? Her er det mange momenter til bruk av fantasien. Fig. 44 I et stort rom kan forskjellige typer møbler angi forskjellig bruk av området. Lenestoler i venterom, stoler og bord i om-

118 råder for møteaktivitet osv. Møbler skal velges med omhu, med bl. a. fargekontraster til gulvet i tankene. Lave møbler er vanskeligere for synshemmede å oppfatte og dermed en stadig kilde til sammenstøt Materialvalg Ved materialvalg bør en ha noen forutsetninger i tankene Ettersom synshemmede i stor utstrekning er avhengig av hørselen, bør en velge materialer som gir en dempet men ikke dør resonans i rommet. For synshemmede betyr materialenes overflatestruktur mye. Møbler skal være laget av materialer hvor farger og mønstre tydelig avtegner seg i rommet. Husk også på at mørke farger på vegger tak og gulv absorberer lyset. For kraftige mønstre på vegger, gulv og møbler vil lett skape et forvirrende synsinntrykk, men kan i visse tilfeller være med på å fremheve enkeltgjenstander. For eksempel kan en sofa med meget kraftig mønster være lett å oppfatte på et ensfarget eller småmønstret gulvteppe. Dette vil bare gjøre det lettere å finne sofaen. Til gjengjeld vil mistede gjenstander på sofaen være vanskeligere å finne. Fig. 45

119 Malerier, gardiner og andre gjenstander kan være med på å lette orienteringen for en svaksynt. For eksempel kan man henge et mørkt teppe eller bilde bak en lys lampe. Lampen vil da bli mer fremtredende for den svaksynte Veggenes overflate Veggene i et rom bør ha en ensfarget, matt farge. For synshemmede er lyse duse farger både på vegger og i tak å foretrekke. Det vil gi maksimal utnyttelse av lyset, samtidig som det fordeler lyset jevnt i rommet. Vegger som er malt med en brukket hvitmaling er nesten alltid en god løsning. Malingen skal aldri være blank, da dette lett vil føre til blending. Småmønstret tapet kan med fordel brukes på noen områder. For eksempel kan en pipe eller andre fremspring fremheves for svaksynte mens det er dekorativt for andre. For mange synshemmede kan et småmønstret tapet fortone seg som ensfarget og derfor ikke skape forvirring. Det gjør imidlertid sterkt farget og stormønstret tapet, som i tillegg gjør det vanskelig å oppfatte hyller og annet på veggen. Preget tapet med en tydelig følbar overflate kan med fordel brukes, da dette både er dekorativt og skaper en brukervennlig overflate for svaksynte. Forskjellige følbare overflater på veggene kan med fordel brukes strategisk for å hjelpe sterkt svaksynte og blinde i orienteringen En ru overflate som f eks murpuss skal en forsøke å unngå, da synshemmede ofte følger veggen med hånden for å finne gjenstander osv. For å omgå problemet kan det monteres en vegglist. Bruk av speil fra gulv til tak for å gi en illusjon om større rom, virker forvirrende for svaksynte og en får dessuten ikke et realistisk bilde av rommet. Også glass kan skape problemer, særlig hvis en ikke ser glasset. Områder som deles med store glasspartier, eller glass som går fra gulv til tak, skal merkes tydelig. Dette kan gjøres ved bruk av reflekterende tape,

120 eller dekorative motiver i øyehøyde. Mønstret glass skaper ikke så store problemer, men bør likevel merkes Gulvenes overflater Gulvbelegg skal være matt. På denne måten unngår en reflekser fra vinduer eller innendørs lys. Blanke gulv gjør det vanskelig å orientere seg. Et blankt skinnende belegg gir dessuten inntrykk av å være glatt selv om det ikke nødvendigvis er det og øker usikkerheten Gulvbelegget bør ha kontrastfarge i forhold til tilstøtende vegg, da dette letter orienteringen. Hvis disse fargene oppfattes som like, kan en likevel skape et tydelig skille hvis gulvlisten har kontrastfarge til disse. Endringer i gulvbelegget kan hjelpe til med å identifisere forskjellige steder og kan bl. a. benyttes for å angi fare. Belegg med forskjellige taktile egenskaper og forskjellige farger, kan være med på å markere naturlige gangbaner. Dette kan benyttes bevisst i varehus, hoteller, kontorer og museer. Legges det omtanke i designet, kan dette både bli estetisk vakkert og samtidig være til hjelp for synshemmede. Sterkt mønstrede tepper og fliser vil lett skape synsforvirring og skal brukes med omhu. Det vil føre til at det er vanskelig å finne gjenstander som ligger på gulvet og dermed også lettere å trå på disse. Er det mønstrede møbler i rommet, vil disse også være vanskeligere å oppfatte.

121 Fig. 46 Variasjon i gulvbelegget kan ha stor informasjonsverdi. Det kan veksle mellom å være hardt og solid, bløtt og ettergivende, være støyende eller lyddempende. I en butikk kan en f eks ha fliser i gangarealet, mens betalingsområdet er teppebelagt. Dette vil gi en hørbar forskjell på romklangen når man går omkring Lyd i rom (akustikk) Når det gjelder akustikk, henvises til pkt. 2.7 Lyd (akustikk). Ved oppføring av bolig, skal man tenke på å isolere mot støy utenfra. For rom som vender ut mot trafikkerte områder, bør man benytte ekstra godt isolerte vinduer. Isolasjonen mellom rommene skal også være god og det samme skal en ha i tankene ved valg av dører. På grunn av dette og til hjelp i orienteringen bør det være dørstokk Lys i rom Når en svaksynt kommer inn i et rom, er det viktig at en ikke blir blendet av dagslyset eller av lyssettingen i rommet. Det kan skje f eks når man kommer fra et svakt opplyst rom og inn i ett med sterkt lys. Den samme effekten oppleves når en kommer fra solskinn utendørs og inn i et svakt opplyst rom. Se pkt. 2.6 Lys.

122 Ved lysplanlegging skal man ta hensyn til at svaksynte har forskjellig nytte av lyset. Noen har bruk for mye lys for å utnytte synsresten optimalt, mens andre på grunn av øyesykdommer fungerer best med redusert lysmengde. Dimmere vil ofte være en god investering Ved bygging av boliger, offentlige og private bygg også næringslokaler bør man legge forholdene til rette for å utnytte dagslyset best mulig. Samtidig bør det finnes muligheter for avskjerming for de som er lysømfintlig. Dagslyset kan dempes ved hjelp av gardiner, persienner (utendørs eller innendørs), eller markiser. Se pkt. 2.6 Lys. Det bør monteres et større antall stikkontakter, slik at svaksynte selv kan sette opp lyskilder etter behov. Er stedet beregnet for bruk av svaksynte, kan det også være en god idé å montere stikkontakter i taket med bryter på veggen for å redusere mengden ledninger. Lyssettingen kan også utføres med tanke på at den skal fungere som ledelinje fram til ønskede mål. For å markere utganger, nødutganger, eller faresituasjoner, skal det benyttes standard skilt med innebygget lys. I de rommene hvor en utfører daglige oppgaver som f eks på kjøkkenet, badet, vaskerom og arbeidsrom, kan det med fordel monteres blendingsfrie lyspunkter i taket. Belysningen bør være så fleksibel som mulig, noe som kan oppnås ved brytere for de enkelte lyskilder, eller at armaturer med to lysstoffrør har en bryter for hvert av disse. Den beste løsningen er likevel trinnløs regulering ved bruk av dimmer. Kontorer, møterom, forsamlingssaler og lignende, skal ha god allmennbelysning. Hvis svaksynte skal få tilgang til nok lys, f eks på skole eller arbeidsplass, er det et godt grunnlag hvis det finnes et tilstrekkelig antall stikkontakter. Disse kan f eks være montert i taket og vil i alle fall gi mulighet for å koble til ekstra lyskilder.

123 Fig I blokker eller leilighetskomplekser er lyset i oppgangen ofte for svakt til at svaksynte når det ringer på, kan se hvem det er som befinner seg utenfor døren. En lyskilde like utenfor inngangsdøren vil være til stor hjelp. Folketrygdloven ga tidligere bare åpning for å innvilge stønad til punktbelysning. I de senere årene er det åpnet for både lysskjerming og installering av ekstra allmennbelysning. I kommentarer til forskriftene i folketrygdloven 10-7 heter det kan gis stønad til tilrettelagt allmennbelysning og punktbelysning utover det som kan anses å være normalbelysning i hjemmet. Behovet og nytteeffekten av slikt utstyr må være dokumentert av fagpersonell Innendørs telefonbokser En kan kanskje ane at antallet telefonbokser ikke er like stort, eller er stigende, etter at mobiltelefonen har fått en slik eksplosiv utbredelse i løpet av få år. Likevel er de som finnes ikke til udelt glede for synshemmede.

124 Ulike former for telefonbokser både innendørs og utendørs kan ha en utforming og være plassert slik at de er lette for synshemmede å gå seg på. Det er ikke uvanlig å finne telefonautomater som er utformet som en gjennomsiktig plastboble, eller bare som to flater som bare dekker overkroppen til den som snakker. Disse er vanskelig å oppfatte for synshemmede, da de ikke er spesielt visuelle eller har sidevegger som når helt ned til gulvet. Slike telefonbokser bør derfor fjernes. Telefonene bør plasseres utenfor gangarealet, gjerne i nisjer hvor veggene går helt ned til gulvet Fig. 48 Telefonbokser av gjennomsiktig materiale skal ha tydelig merking. For at blinde skal kunne oppdage telefonbokser før man går seg på dem, skal de alltid ha en avskjerming som går helt ned til gulvet. På denne måten kan den fanges opp av den hvite stokken og den blinde kan gå utenom. I Norge er alle telefoner utformet etter den internasjonale standarden. Det skal derfor ikke være vanskelig å betjene selve det numeriske tastaturet hvis tastene er tydelige og har kontrastfarge til underlaget. Problemer kan likevel oppstå hvis det er flere taster for ulike tilleggstjenester, som ikke er

125 standardisert. At 5-tallet da har et tydelig punkt er helt nødvendig for i det hele tatt å kunne orientere seg på tastaturet.. Fig. 49 Telefonens display skal ha best mulig kontrast og teksthøyden i displayet skal være på minimum 8 mm Det skal være god allmennbelysning i en telefonboks. For å kunne ringe til telefonboksen, bør dette telefonnummeret finnes både i relieff og punktskrift Diverse tekniske installasjoner Det finnes en hel rekke tekniske installasjoner i bygninger som kan være vanskelig eller helt umulig - å betjene for blinde og svaksynte. Dette kan f eks dreie seg om adgangssystemer og varmeanlegg Adgangssystemer og nødutganger Adgangssystemer for inn- og utgangsdører, samt nødutganger, skal være lett å finne og være lett tilgjengelige. Kortog kodesystemer bør en finne i nærheten av selve dørlåsen, i en høyde av cm over bakken og like ved dørkarmen.

126 Adgangssystemer til inn- og utgangsdører samt nødutganger skal være lette å finne og være lett tilgjengelige. Kort- og kodesystemer skal befinne seg ved siden av smekklåsen i en høyde av cm over bakken, like ved dørkarmen. Kontrastfarge og godt lys er selvfølgelig med på å sikre tilgjengeligheten. Mange adgangssystemer er kompliserte og lite brukervennlige Kortsystemer hvor det f eks kreves at kortet settes inn nedenfra, eller fra en skjev vinkel og hvor det heller ikke fremgår hvilken ende av kortet som skal stikkes inn, kan gjøre det vanskelig å benytte systemet. Slike systemer bør derfor unngås. Da er det bedre med et system hvor selve nøkkelkortet frigjør låsen når kortet er i nærheten av den elektroniske leseenheten. For adgangssystemer må trykknappene ikke være for små og tallene må være tydelige. Trykknappene må heller ikke være så følsomme at de aktiveres ved lettere berøring. Trykknappenes plassering og utseende skal ligne på det en er vant med fra telefontastaturet. Dette er synshemmede fortrolig med. 5-tallet skal også her være taktilt merket. Nødutganger må også være lette å finne og å betjene. Noen sikkerhetssystemer for nødutganger kan bare betjenes fra innsiden av bygningen. Vanligvis brukes et vektstanghåndtak, men de elektroniske systemene brukes mer og mer. Benyttes et system som må aktiveres ved bruk av et tastatursystem, må en være sikker på at dette er lett å finne og at det også er mulig å betjene for synshemmede. Layout skal også her ligne det en finner på telefoner. En god løsning er en enkel trykknapp som er plassert på dørkarmen, ved enden av et gelender e. l. For synshemmede er det særlig viktig å være kjent med plasseringen og funksjonsmåten før en nødssituasjon oppstår.

127 Kontakter brytere - kraner Kontakter, sikkerhetsbrytere osv., skal være plassert slik at de er lett tilgjengelige. For eksempel er det meget vanlig å plassere stoppekraner under vasken, gjerne lengst inn i skapet hvor det er vanskelig å komme til. Likeså er det vanlig å plassere elektriske sikkerhetsbrytere høyt oppe på veggen, slik at de både er vanskelig å finne og å betjene. I en nødsituasjon er det meningen at en raskt skal kunne betjene disse. Plassering av lysbrytere og stikkontakter er i Norge som regel ikke noe problem. I gamle bygninger kan plasseringen være så som så, eller i henhold til gamle standarder. Ved inngangen til et rom, bør en like innenfor døren, ved karmen på samme side som dørhåndtaket, finne en lysbryter som i alle fall aktiverer noe lys i rommet. For synshemmede er det ikke enkelt å måtte lete omkring i et mørkt rom for å finne en lysbryter I andre land, som f eks i Tyskland har synshemmede stilt krav om at stikkontakter skal befinne seg opp fra gulvet. De krever at disse skal være fra cm over gulvet. 37) Med tanke på bevegelsesproblematikk osv er nok dette gunstig, men det er ikke et krav synshemmede i Norge har fremmet med stor tyngde, i alle fall ikke for boarealer. I institusjoner, kontorlokaler og næringsbygg finner man etter hvert stikkontakter i den ønskede høyden gjerne sammen med tilkoblingsmuligheter for telefon, data osv. og plasseringen er da tilpasset kontorinnredningen. Komplett styring av varme, med mer, kan oppnås ved å benytte Smarthusteknologi. I Norge har en opprettet Smarthusforum, hvor også Deltasenteret (Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet) er medlem. Se pkt. 2.6 Lys.

128 Varmesystemer m.m. Varmesystemer kan være vanskelig å betjene for synshemmede, fordi det ofte er vanskelig å lese instruksjoner, skalaer og gradeanvisninger på termostater. Det vil ofte også være vanskelig å stille inn tidsprogrammer osv. Mange av disse problemene vil kunne løses ved taktil merking og lett leselige numre og symboler. En grunnleggende faktor er også her plassering, tilgjengelighet og lys Radiatorventiler skal ha en utforming som gjør det mulig å føle om den er åpen eller lukket. Den må ha trinnvis regulering og taktil merking. En radiatorventil med håndtak er brukelig hvis den tydelig markerer hvilken vei den skal dreies. Ventiler må også være lette å komme til. Radiatorer og andre varmekilder må ikke plasseres slik at en lett kan brenne seg på dem Trygghetsalarm Det må kun brukes trygghetsalarmer som kan bæres på seg. Aktiveres denne med en trykknapp, skal denne være tydelig og godt plassert og ha en trykkflate som er stor nok for en person med nedsatt førlighet. Man skal kunne merke at den er blitt aktivert og samtidig være så beskyttet at den ikke aktiveres ved et uhell. Døvblinde kan ved hjelp av en personlig håndleddsvibrator oppfatte av dørklokken, telefonen eller brannalarm ringer. Denne kan være tilknyttet også andre ting som skal varsles. 3.3 Bygningskonstruksjon - eneboliger og rekkehus Det man må ta hensyn til når det gjelder eneboliger og rekkehus for at blinde og svaksynte skal kunne fungere og trives skiller seg ikke fra hva som kreves for offentlige og

129 andre bygg. Synshemmede fungerer ofte meget godt i sitt eget hjemmemiljø, selv om det ikke er tatt spesielle hensyn når boligen ble oppført. Ofte har en hatt dette som hjem før synshemmingen - og uansett lærer en seg etter hvert å omgå de største vanskelighetene. Det er uansett en god ide å forandre en del småting, for å gjøre boligen mer funksjonell Innredning Når det gjelder innredning, bruk av farger, paneler og tapeter, X, lyd og lys henviser vi til pkt Rommenes inndrening. Samtidig henvises også til pkt Diverse tekniske innredninger, siden dette også naturligvis har overføringsverdi til innredning av bolig. Synshemmede er generelt avhengig av mer plass enn seende fordi det ofte må benyttes tekniske hjelpemidler i hverdagen. Dette kan f eks være kassettspiller, skrivemaskin, datamaskin med spesiell programvare, punktskriftsskriver, elektronoptikk (lese-tv) og bøker i blindeskrift. Ofte vil et eget rom i boligen være nødvendig, både for å kunne nytte dette utstyret og for å kunne ha orden på punktskriftsbøker (som tar stor plass) og dessuten for å kunne ha oversikt og orden Entreen Lyskontakten bør sitte like innenfor døren, slik at den er lett å komme til. Det skal være god belysning i entreen. Da er det lettere å ha oversikt over yttertøy, kanskje benytte et speil osv. Mange særlig eldre har telefonen plassert i entreen. Denne er mye lettere å betjene hvis den er godt belyst f eks med en spotlight. Unngå utstikkende gjenstander i hodehøyde. Om mulig, er det meget praktisk å trekke både garderobeskap og sikringsskap inn i veggen.

130 Glassdører skal unngås, ikke bare i entreen men også i andre rom. Store glasspartier som det er lett å gå seg på, skal ha markeringer i øyehøyde. Dette trenger ikke være i skrikende farger, men kan tvert imot være dekorative figurer eller lignende Kjøkkenet Kjøkkenet skal alltid ha mulighet for dagslys Fig. 50 Det skal være jevn og god allmennbelysning og ekstra stikkkontakter for tilkobling av punktbelysning. Dette gjelder både ved komfyren og ved arbeidsbenken(e). Sørg for at både stikkontakter og lysbrytere er godt synlige mot maling, tapet eller fliser. Skal kjøkkenet brukes av flere, er det lurt å investere i dimmere. Da kan en tilpasse lysmengden etter den enkeltes behov og etter arbeidsoppgavene. Under overskapene er det praktisk å montere blendingsfrie lysstoffrør. Godt blendingsfritt lys over spisebordet får en gjerne ved å bruke en lyskilde som er hev og senkbar. Hvis denne er utstyrt med dimmer, vil en ytterligere kunne tilpasse lysmiljøet ved spisebordet. Det er også nødvendig å tenke på at det ikke skal være en reflekterende overflate på kjøkkenbordet. Hver enkelt kan også øke tryggheten under måltidene ved å kjøpe et kjøkkenbord som har en nøytral (f eks grå) overflate og/eller benytte duker som har kontrastfarge til kopper og kar.

131 Innfelt i viften eller hetten over komfyren, er det nødvendig med godt lys som kastes ned og bakover. En bør legge vekt på lysegenskapene når en går til anskaffelse av avtrekksystem over komfyren. Et mini lysstoffrør på 11 W er ellers ofte det som skal til. Det er viktig med god skapplass og å ha store arbeidsflater på kjøkkenbenken(e). I skapene stabler synshemmede helst ikke så mye i høyden, men ved siden av hverandre. Arbeidsflatene må også ha plass til ekstra tekniske hjelpemidler. En kokebok i punktskrift er ikke liten i omfang. Skarpe kanter på skap og bord, samt glasshyller skal unngås. Ved valg av kjøkkenskap, bør en velge doble dører i overskap slik at disse ikke stikker så langt ut i rommet. Er hengslene av typen hvor dørene kan slåes helt opp og når dørene er lukket holde dem på plass, vil en unngå faren for kollisjon. Skyvedører i overskap er også meget anvendelig for synshemmede, men er mer sjelden å finne i butikkene. Mange synshemmede særlig blinde synes det er praktisk at hyllene i underskapene er uttrekkbare Det er meget praktisk hvis de enkelte elementene er plassert ved siden av hverandre. F eks, arbeidsbenk, vask og komfyr. Vasken og komfyren bør være i nærheten av hverandre, siden det føles lite trygt å flytte varme kasseroller og panner.

132 Fig Det bør være fri adkomst til komfyren fra begge sider. Det vil også være meget praktisk hvis kjøleskap, mikrobølgeovn og stekeovn er plassert i øyehøyde. Da er de lettere å betjene. Komfyrer bør være utstyrt med betjeningsknapper som har trinnvis bevegelse. Er vridningen trinnløs, må en bruke taktil merking for å vite hvilken temperatur eller funksjon som er valgt. Touch-panel er ubrukelig for både blinde og sterkt svaksynte. Ofte vil ergoterapitjenesten eller synskontakten i kommunen kunne hjelpe til med enkel merking, eller de får bistand fra hjelpemiddelsentralen i fylket Bad og toalett På badet har en ofte behov for å utføre sine gjøremål uten at en har på seg briller eller kontaktlinser. Her er det derfor viktig at det ikke finnes utstikkende gjenstander som en kan støte på. Sammenhengende baderomsinnredning, med nedfelt vask gir ekstra oversikt og trygghetsfølelse.

133 Fig. 52 Speil skal plasseres slik at det er lett å komme inntil. Lys ved speil skal kunne lyse opp ansiktet uten at lyset reflekteres i speilet. De fleste speil med innebygget armatur tar ikke høyde for dette For synshemmede er det ekstra viktig at gulvet er sklisikkert og lett å gjøre rent. En bør benytte fliser som ikke reflekterer så mye lys, da dette virker blendende. Badematter må være sklisikre. Veggene må ha en farge som gjør at det dannes kontrast til badekar, toalett, vaskekum osv. Det er også praktisk hvis toalettrullholder, håndkleoppheng såpeskåler osv. har kontrastfarge til innredningen for øvrig.

134 3 Fig Fig. 54 Dusjarmaturen må være termostatstyrt og en må kunne finne riktig temperatur før en slår på vannet. Det er også ønskelig med en nedadrettet lyskilde over dusjen. Dusjkabinett med skyvedører, må ha fargekontrast langs kantene av glassflaten. Mange vil også sette pris på om det er montert støttehåndtak i dusjen.

135 3.3.5 Stuen I stuen skal en først og fremst trives sammen med venner eller alene og nyte sin fritid. Det vil derfor være ønskelig med variasjon i lysforholdene og mulighet for punktbelysning når en skal lese. Det er viktig å tenke på at lyse flater reflekterer mer lys enn mørke. Derfor vil en uplight mot et lyst tak, reflektere mye lys omkring i rommet. En enkel halogenlampe, gjerne med svanehals, vil kunne gi et godt og direkte leselys. For synshemmede vil det også på stuen være ønskelig med flere stikkontakter enn det som er standard. Det vil ofte finnes elektriske hjelpemidler og store mengder skjøteledninger. Det er verken praktisk eller pent Soverom Dette er også et rom hvor personlige ønsker ofte setter standarden for hvordan det skal innredes og se ut Ved sengen bør en kunne nå lysbryter, gjerne ha kontakt for telefon og stikkontakter for lampetter og radio. Garderobeskapene bør ideelt ha skyvedører som reduserer faren for sammenstøt og de bør ha innebygget lys, eller lys som kan rettes inn mot dem. Ofte er det vanskelig å skjelne mellom mørke farger, men enkle lysanordninger er ofte til god hjelp. Kontrastfarger er til god hjelp på håndtak både på dører og skuffer også på soverommet. Tenk på lysømfintlighet når det skal velges gardiner. Unngå sterkt mønstrede tepper, da små gjenstander som regel blir vanskeligere å få øye på Vaskerom Gulvene på vaskerom og grovkjøkken må være sklisikre og for å kunne finne mistede gjenstander bør de gjerne være ensfarget. I tillegg til vaskemaskin og tørketrommel, bør vaskerommet ha en skikkelig arbeidsbenk. Dette er viktig for å kunne ha god oversikt over det man arbeider med.

136 Vaskemaskin og tørketrommel må også kunne betjenes uten bruk av synet. Er disse lite tilpasset, er det ofte mye som kan gjøres med enkel merking. Se også pkt Kjøkkenet Fyrrommet Det vil være en stor fordel hvis de ulike informasjoner, som regulering av varme, oljebeholdning osv. kan fjernstyres fra en datamaskin. Synshemmede vil med en tilrettelagt PC kunne avlese og styre alle viktige funksjoner. Ved hjelp av Smarthusteknologi bør også disse funksjonene kunne ivaretaes av både blinde og svaksynte. Se pkt. 2.6 Lys Dører For å unngå sammenstøt med dører, bør disse alltid slå inn i et rom. På innsiden må det være plass nok til at dørene kan åpnes helt. Hvis dette ikke er mulig, bør dørene ha påmontert lukkemekanisme slik at de ikke blir stående halvåpne. Døren bør ha kontrastfarge til veggen for øvrig Vinduer Ved valg av vinduer, bør en finne en type som kan settes i luftestilling uten fare for å gå seg på dem. Kan de i tillegg dreies helt om slik at utsiden vender inn i rommet, vil dette lette rengjøringen. Noen synshemmede, med kraftig lysømfintlighet, har gått til anskaffelse av vinduer med tonede glass Trapper Er boligen på mer enn ett plan. Skal trappene være montert slik at det ikke er fare for å gå seg inn i trappens underside. Likeens skal det ikke være fare for plutselig å gå seg utfor eller falle ned trappen. Se pkt Trapper.

137 3.4 Restauranter og kantiner Innganger, utganger og nødutganger skal være tydelig merket og utstyrt med selvlukkende automatikk som tidligere angitt under dører, pkt Innvendige dører. Fig Plassering av bord og stoler må ikke være tilfeldig, men må kunne oppfattes som logisk. De bør ha kontrastfarge til gulvet. Allmennbelysningen skal være jevn og lysmengden må være tilstrekkelig eventuelt justerbar. Se pkt. 2.6 Lys. Malerier pyntegjenstander og lignende skal være godt opplyst og må ikke være plassert slik at det er lett å gå seg på dem. Lamper over bordene skal være plassert slik at det ikke er fare for å stange hodet in i dem når en reiser seg fra stolen. De skal heller ikke virke blendende. Servise og bordflaten må ha farger i kontrast til hverandre. Blinde og svaksynte har også lyst til å la seg inspirere av menyen. Dette lar seg gjøre ved at denne finnes både i punktskrift og i stor skrift.

138 3.5 Butikker, supermarkeder og varehus Umiddelbart innenfor inngangen forventer man å finne en informasjonstavle som orienterer om butikken eller varehusets forskjellige tilbud. Denne må derfor informere om hvor f eks i hvilken etasje - en finner de forskjellige vareslag. Om utforming av informasjonstavlen henvises til pkt Skilt og orienteringstavler. I varehus, supermarkeder og dagligvareforretninger er varehyllene ofte fysisk atskilt fra inn- og utgangspartiet Veien inn i forretningen skal være enkel. Dette kan f eks gjøres ved at taklyset er plassert slik at det danner en ledelinje. Det samme kan gjøres ved å markere gangbanen med andre farger og materialvalg. Skal man passere en fysisk sperre, telleapparater osv. for å komme inn i forretningen, aktiveres denne ofte ved hjelp av en fotocelle. Denne må være justert slik at den er åpen lenge nok til at en blind med ledsager, eller førerhund, kan passere. Er det store vindusflater, kan man ved hjelp av gardiner, persienner, markiser eller lysdempende belegg på glasset forhindre blending. Ved lyssettingen, bør man forsøke å plassere lyskildene slik at de kan fungere som ledelinjer mellom reolene. Man bør også sørge for at allmennbelysningen er sterk nok til at svaksynte kan få lest vareinformasjonen og å oppfatte annen informasjon i lokalet for øvrig. Frysedisker, reoler og stativer bør lyses opp ekstra godt. Skal synshemmede kunne ta seg trygt frem, er det en forutsetning at gangarealene er breie nok og at det ikke er plassert gjenstander i gangbanen. Reoler, disker osv. må være utført i kontrastfarger. Skal man kunne finne fram til de enkelte varer, er det en forutsetning at

139 den enkelte reol er tydelig merket. Er lokalet inndelt i forskjellige avdelinger, må disse markeres med tydelige skilt gjerne med forskjellige grunnfarger for de ulike avdelinger. Skiltene må være i øyehøyde og det må være mulig å komme helt inntil dem Fig. 56 Å lese varefakta og priser kan være et problem både for synshemmede og for personer med normalt syn. Denne informasjonen bør derfor grunnleggende forbedres, slik at den er tilgjengelig for alle. Dette kan gjøres ved hjelp av større skrifttyper, bedre kontrast osv. Det er faktisk mye å hente ved å sørge for at det er nok farge i de apparatene som allerede brukes til merking av varer. Synshemmede har ofte med seg en liten lupe for tilfeldige avlesninger, men det er stadig til hjelp hvis det plasseres enkle luper ved reoler og disker. I større varehus og supermarkeder skal man ta hensyn til at blinde og sterkt svaksynte bruker hørselen til hjelp i orienteringen. Dempet akustikk er til stor hjelp, så lenge den ikke er så dempet at den er helt død. Se pkt. 2.7 Lyd (akustikk). Området for betaling og pakking av varer bør være i nærheten av utgangen.

140 Ved kassen bør det være god plass til å ordne betalingen. For synshemmede er det ønskelig med en hylle slik at man kan legge fra seg lommeboken mens man drar kort. Systemer hvor betjeningen er atskilt fra kunden med en glassvegg som man helst finner andre steder er lite hensiktsmessig for synshemmede. Synshemmede foretrekker atskilte inn- og utganger. På denne måten slipper en å treffe motgående trafikk på vei ut eller inn Fotnoter 28) Norges Blindeforbund anbefaler derfor en korridorbredde på 140 til 180 cm, den tyske blindeorganisasjon anbefaler en minste bredde på 150 cm, og 180 cm når korridoren er lenger enn 15 m, den engelske blindeorganisasjon anbefaler 120 cm. Karsrud Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, s. 34; König, Volker: Handbuch über die blinden- und sehbehindertengerechte Umwelt- und Verkehrsraumgestaltung, 1. utg., Deutscher Blindenverband e. V., Bonn, 1997, Öffentlich zugängliche Gebäude und Einrichtungen, Möblierung von Fluren und Warteräumen, s. 134; Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 195, Chapter 5, Interiordesign, Corridors and hallways, s ) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, Heis, s. 33; Synlig og kännbart. En bok om synskadada och miljön, Synsskadades Riksförbund, 1981, Särskilda byggnadsdelar, s. 28.

141 30) Det svenske kommunförbundet foreskriver for eksempel en avstand på 5-12 mm og en diameter for trykknappen på mm og en avstand mellom knappene på mm. Gator för alla. Ideskrift för tillgängelighet för gående, Svenska Kommunförbundet, 1992, s ) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, Heis, s ) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 195, Chapter 4,Exterior design, Distinguishing the door position, s ) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A Handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Design Practicalities, Chapter 10, Building services, Door entry and exit systems, s

142 3 142

143 Tilgjengelighet utendørs 3 143

144 4 Tilgjengelighet utendørs Planleggingen av tilgjengeligheten utendørs skiller seg ikke mye fra planleggingen av tilgjengeligheten innendørs. Også her gjelder det å lage en enkel, konsekvent og logisk planløsning. Kapitlene foran, spesielt kapittel 1 og 2, kan derfor med stor fordel leses. Selv om kravene til planløsningen er de samme både innenog utendørs, er det imidlertid to vesentlige faktorer man må tenke på når en snakker om tilgjengelighet utendørs både trafikk og værforhold. Det er en selvfølge at det blir tatt hensyn til de kjørende. Det er ikke like selvfølgelig at det taes hensyn til de myke trafikanter herunder blinde og svaksynte Innendørs trenger en ikke å ta hensyn til værforholdene. Å orientere seg utendørs om sommeren er helt forskjellig fra å finne fram om vinteren. For en blind kan dette oppleves som to forskjellige verdener. Er det bart, kan en orientere seg ved hjelp av fortauskanter, forskjell i underlagets overflatestruktur og lignende. I snø (og regn) dempes alle lyder og fortauet går i ett med veien på grunn av snømengden osv. Også for svaksynte er det stor forskjell på årstidene. Dette gjelder særlig lysforholdene. Dette må en ha i tankene når en skal planlegge det fysiske miljøet utendørs. Gjør en det, kan synshemmede ta seg fram året rundt. 4.1 Bygningsnære omgivelser Ved planlegging av bebyggelse, ville det være ideelt om byggherre, entreprenør, arkitekt og andre involverte i prosessen, tok høyde for at utbyggingen særlig boligbebyggelse

145 bør ligge i nærheten av transportmuligheter, matvarebutikk, kjøpesentra, grønne områder og fritidsaktiviteter. Eneboliger, rekkehus og blokker ligger ofte tilbaketrukket fra hovedtrafikkårer, veier, parkeringsplasser og fortau. Området vil som regel ha en separat vei fra fortauet og til inngangspartiet. Ofte er det anlagt et nett av gangstier mellom husene. Adkomst- og tilkjøringsveier skal planlegges med omtanke, slik at det sørges for en direkte og sikker adkomst. Synshemmede er meget avhengig av offentlig transport og derfor bør holdeplasser og stasjoner ikke ligge for langt unna. I områder med boligkomplekser er det ofte vanskelig for synshemmede å orientere seg. Dette kan avhjelpes med en logisk plassering av bygningene og et systematisk nett av gangveier Adkomst- og tilførselsveier Adkomst- og tilførselsveier skal være utformet slik at de kan benyttes av alle også funksjonshemmede For synshemmede er det viktig å ta hensynt til de små detaljene. Selv den mest gjennomtenkte plan kan gi et dårlig resultat, hvis det f eks er trinn opp til et inngangsparti, eller det er store åpne områder uten orienteringshjelpemidler (benker, busker, trær, ledelinjer) for synshemmede. På slike områder bør det være sørget for godt avløp for regnvann, slik at man slipper å vasse i vannpytter. Rister og kumlokk bør ikke ligge i selve gangveien, men gjør de det må de være i plan med gangarealet. Mellomrom mellom spilene i ristene bør ikke overstige 13 mm. og de bør ligge vinkelrett med gangretningen for ikke å bli en felle for tuppen på den hvite stokken eller rullestolhjul. 34)

146 Farge- og materialevariasjon Bygninger som ligger tilbaketrukket fra gate eller fortau, bør ha adkomst- og tilførselsveier som er tydelig markert fra fortau og helt fram til inngangsdøren. Underlaget skal ha en farge som klart atskiller seg fra omgivelsene til hjelp for svaksynte. For at blinde skal kunne orientere seg fram til inngangen, skal underlaget ha en annen struktur i overflaten enn omgivelsene. Materialet bør velges ut fra hva som ellers er benyttet i området fliser/grus, asfalt/gress, asfalt/brostein Fig. 57 Man skal likevel være klar over at dette i vinterhalvåret kan ha en begrenset verdi hvis det ikke foretas effektiv snørydding. Overflaten skal i alle tilfelle være fast, jevn og uten nivåforskjeller. Det er viktig at overflatene uansett valgt materiale må være sklisikre både for regn og snø Kantmerking på tilførselsveier og stier På sidene må ikke stier og veier gå ut i ett med omgivelsene, da det lett kan føre til at blinde tar feil retning. Anlegg derfor kanter som er tydelig definert, f eks en avrundet kant, merkbar endring i materiale (gress eller grus), eller et rekkverk.

147 Adkomst- og tilførselsveier kan også ha en vanlig kantstein. Denne vil være til uvurderlig hjelp for synshemmede som bruker hvit stokk. Denne skal være i et annet materiale enn underlaget og ha kontrastfarge til omgivelsene. Hvis man velger å sette opp rekkverk som markering av adkomst og tilførselsveien, bør dette være utformet på følgende måte: cm over bakken monteres det en griperiktig håndlist. i tillegg monteres en horisontal fotlist nederst ca. 20 cm over bakken. Rekkverket skal ha kontrastfarge i forhold til omgivelsene 35. Rekkverk håndlister skal være gode å ta på og må ikke være ru. Unngå skarpe kanter og hjørner Fig Belysning Lykter og utendørs lamper skal helst monteres på samme side av veien/stien og skal være avskjermet slik at de ikke blender. Man kan f eks lyse opp veien/stien med lave lamper,

148 som sender lys ned på gangarealet og de nærmeste planter. Belysningen må være jevn og det er derfor viktig at alle pærer er i orden. Det bør alltid finnes en lampe/lykt der det er et kryss, eller en retningsendring på stien eller fortauet. Dette gjelder også for større anlegg, som grønne områder, parker og store torv Fig Sykkelstativ, barnevogner etc Sykkelstativ skal plasseres slik at de ikke hindrer fri passasje for den gående. Fig. 60 Det må ikke stå henslengt sykler, leker, barnevogner eller annet i eller ved trappeoppgang. Dette fremgår også ofte av husordensreglene i borettslag.

149 Ofte er likevel dette ikke til å unngå og det har sammenheng med at det ikke var planlagt egnet rom for slike gjenstander da leiegårdene ble oppført. Ved nyplanlegging bør en sørge for at et slikt rom finnes i nærheten av oppgangen Inngangsparti til en bygning Hvis inngangen er trukket litt inn fra fasaden, vil den ofte være lettere å lokalisere for en synshemmet. Fig Inngangen til en bygning bør også markeres med endring av underlaget. For at inngangspartiet lett skal kunne lokaliseres av svaksynte på litt avstand, skal det ha en farge som står i kontrast til resten av fasaden f eks lyst dørparti mot mørk vegg Orienteringslyd For å markere inngangspartiet kan det monteres et akustisk signal over døren. Signalet kan for eksempel ha en tikkende lyd med intervaller på ca. ett sekund og en lydstyrke på ca. 60 desibel. 36). Lydstyrken bør imidlertid vurderes ut fra støynivået i området (trafikkstøy etc.) og justeres etter dette. Det finnes mer avanserte lydsignalsendere f eks de som benyttes i lysregulerte kryss hvor lydstyrken reguleres automatisk i forhold til støyen i området.

150 En annen løsning, som rent orienteringsmessig vil være gunstig for synshemmede og som i tilegg gir anledning til kunstnerisk utsmykking, er å anlegge en fontene eller lignende ved inngangen hvor lyd inngår i det kunstneriske uttrykket Belysning ved inngangspartiet Belysningen ved inngangspartiet skal være god. Faller lyset ned på inngangspartiet og døren, er dette til stor hjelp for svaksynte Nivåfri adgang Trappetrinn skal unngås både i selve atkomstveien og inngangspartiet. Det må være lett å komme bort til og inn i en bygning Hvis det er nivåforskjell for å komme til en bygning, må en sikre trinnfri adgang i tillegg. En rampe skal selvfølgelig sikres med håndlist. Har bygningen allerede utendørs trapp, må denne som et minimum være markert på nederste og øverste trinn. Se pkt Trapper og ramper og pkt Trapper. Må det være dørstokk, på grunn av isolering mot trekk og kulde, bør denne være maksimalt 25 mm, med skrå kanter for å redusere faren for snubling. 37) Overbygget inngangsparti Hvis inngangspartiet er overbygget, må selve bærekonstruksjonen ikke utgjøre et hinder for adkomst til bygningen. Søyler og bjelker vil, hvis de er godt merket, være til hjelp i orienteringen Vindfang Har bygningen vindfang, skal dette være så stort at man ikke blir klemt mellom inn- og utgående dører. Dørene i et vind-

151 fang bør være hengslet på samme side og slå i samme retning. I større bygg bør det helst være egen inn- og utgang. Fig. 62 For at synshemmede skal kunne finne veien fra ytterdøren og til en dør som fører videre inn i bygningen, bør man gi gulvflaten en kontrastfarge i forhold til resten av gulvet fram mot denne døren. Har denne ledelinjen en annen struktur enn resten av gulvet, vil dette være til ytterligere hjelp i orienteringen Inngangsrister/dørmatter Rister av strekkmetall foran inngangsdører har vært årsak til at førerhunder har fått alvorlige skader når klør har satt seg fast og brukket. Forsøk å finne andre løsninger. Dørmatter, både innenfor og utenfor inngangsdør, kan være nyttig i orienteringen for synshemmede så fremt de er lagt slik at de ikke er lett å snuble i Inngangsdører Inngangsdører skal tydelig skille seg fra veggen for øvrig ved bruk av kontrastfarge, lys, materiale og farge. For flere tanker om dører, dørhåndtak osv, se også pkt Innvendige dører. Hvis inngangsdørene er utført i glass og veggene omkring også er i samme materiale, skal både vegger og dører markeres i øyehøyde cm over bakken. 38) med et

152 godt synlig og reflekterende materiale. Glassdører er ellers umulig for svaksynte å oppdage. Fig I tillegg til markeringen i øyehøyde, anbefaler det engelske blindeforbundet en tilsvarende markering omtrent cm over bakken, samt en 15 cm bred fotlist nederst på glassdøren. 39) Merkingen av døren skal tydelig kunne sees i alle lysforhold, både innenfra og utenfra. Bruk av svingdører og karuselldører i inngangspartier er ikke å anbefale for mennesker med gangbesvær, rullestolbrukere, eller blinde med førerhund. Hvis dette ikke kan unngås, må det i tillegg finnes vanlig hengslede dører. Noen større konstruksjoner har mulighet for at to av de fire seksjonene kan klappes sammen, slik at mennesker med bevegelsesproblemer kan passere når rotasjonen er stanset. Dører i inngangspartier skal ha lukkemekanisme som forhindrer at dørene blir stående i halvåpen stilling. Det beste er automatiske skyvedører, da disse er forutsigbare for synshemmede. Aktiveres disse med en kontaktmatte foran døren, må denne ha en farge i kontrast til underlaget og være i et materiale som gjør det mulig å føle at en går inn på den.

153 Ringeklokker, husnumre, porttelefoner, navneskilt, informasjonstavler, postkasser m.m. God lyssetting ved inngangspartiet vil gjøre det mulig for svaksynte å lese husnummer, samt informasjons- og navneskilt, hvis disse for øvrig er utformet slik at svaksynte kan lese dem. Se pkt 2.10 Skilt og informasjonstavler. Hus/leilighetsnummer og informasjons og navneskilt kan også gjøres mer tilgjengelig ved at et lysstoffrør eller en annen lyskilde plasseres slik at lyset faller ned på det som skal fremheves. Fig Hvis det må benyttes ringeklokke for å få adgang til bygningen, skal den være utformet og plassert slik at svaksynte og blinde lett kan finne den. Den bør derfor finnes på dørkarmen i nærheten av dørhåndtaket, da dette er det mest naturlige sted for synshemmede å lete. Ringeapparatets trykknapp skal ha innebygget lys eller være spesielt godt opplyst. Husnumre bør være plassert i øyehøyde på samme side som dørhåndtaket. Det samme gjelder porttelefon og navneskilt. Husnumre skal være godt opplyst når det er mørkt. Det skal ha tydelige tegn i kontrastfarge, slik at de er lette å lese til alle tider på døgnet også på avstand. Husnumre kan også skaffes i utførelse som er følbare for blinde, f eks i relieff. Pass på at skiltene ikke gjemmes bak planter eller trær.

154 I blokker og leiegårder bør det være installert porttelefon. På denne måten vil synshemmede (og alle andre) være tryggere på hvem de åpner for. I blokker og leiegårder er det som regel et tablå hvor en finner navneskilt og ringeknapp for hver leilighet. Her vil det være praktisk hvis disse er avgrenset av en ramme som både kan sees og føles. Er postkassene plassert i selve oppgangen, er det viktig at disse er store nok til å romme både punktskriftforsendelser og lydbøker. De må da være 30 cm brede og dype. Punktskriftblader måler som regel 300 x 231 mm. Hvis dette ikke er mulig, må det kunne monteres ekstra postkasse for den synshemmede Luftegård for hund Større borettslag og eiendomskompleks bør ha en inngjerdet luftegård for hunder. Denne skal ha et variert underlag, av hensyn til hundens luftevaner. Underlag som grov singel og/eller gress og bed med lav beplantning anbefales langs kantene Fortau, gågater, gangstier og trapper Blinde og svaksynte ferdes, som alle andre, daglig på fortau, gågater, gangstier osv. Mange har trent på å finne fram i lokalmiljøet - til nærbutikken, posthuset, bussholdeplassen m. m. På disse strekningene kan man derfor ta seg fram på en nokså trygg måte, selv om det også her kan være plassert sykler og annet på fortauet som gir negative overraskelser på ferden. Når det planlegges fortau, gågater, åpne plasser osv, er det viktig å tenke på plasseringen av løst og fast inventar. Faste holdepunkter og trygge gangarealer er en forutsetning for at synshemmede skal kunne ta seg fram på en trygg og sikker måte.

155 4.2.1 Torg og åpne plasser Blinde og sterkt svaksynte har som tidligere nevnt problemer med å orientere seg og å holde retningen på store åpne plasser. Her trenger en holdepunkter, som kantstein, rekkverk, ledelinjer, eller materialvariasjon i underlaget. Uten slike kjennetegn, er det vanskelig å finne riktig retning Gågater For å lette orienteringen for synshemmede bør det være taktile og visuelle ledelinjer som markerer gangarealene. Fig Ved møbleringen av gågater - benker, bord, lyktestolper, blomsterkasser, salgsboder, reklameskilt - må en ha i tankene at synshemmede orienterer seg lettest i rette linjer, med minst mulig fare for sammenstøt. Ved systematisk og gjennomtenkt plassering av disse installasjonene, vil en lette muligheten for synshemmede til å ta seg fram uten å støte bort i gjenstander.

156 Fig Gatemøbleringen må være designet og plassert slik at den ikke utgjør noe hinder for å ta seg fram. Den skal alltid ligge utenfor gangbanen men likevel i nærheten. Gatemøbleringen må være godt opplyst om kvelden og natten og gjenstandene skal ha kontrastfarge til omgivelsene. Se for øvrig pkt Fortau. Utstillingsmontre skal også være plassert utenfor det naturlige gangarealet og skal ha fast markering i 20 cm høyde, for på denne måten å kunne fanges opp av den hvite stokken. 40) Regler for hva forretningsdrivende kan plassere i Xarealet er hjemlet i de lokale politivedtektene men burde antakelig strammes opp over hele landet. Fig. 67

157 4.2.3 Fortau Mye av tankegangen i forrige avsnitt kan med fordel legges til grunn for at fortauene skal være tilgjengelige og funksjonelle for synshemmede. De lokale politivedtektene er som regel også her lite presise og fører derfor til at det må utøves skjønn. Når synshemmede fremmer klage i forbindelse med hindringer i gangarealer blir det ofte ryddet opp i akkurat dette. Snart er det like galt igjen eller lignende hindringer finnes et annet sted. Det kan hende at vi ikke får orden på fortausproblematikken før det kommer sentrale detaljerte bestemmelser. Gjenstander på fortau skal plasseres slik at fotgjengerne slipper å gå i sikksakk mellom dem, men fritt kunne følge den naturlige gangretningen. Det er ønskelig med minst 150 cm. fri bredde Fig. 68 De største plagene i tettbygde områder er salgsvirksomhet, reklameplakater osv. I tillegg er det stadig overraskelser i form av gravearbeide, containere med bygningsavfall, eller varelevering med store biler plassert i gangarealet. Noe av dette er ikke til å unngå, men midlertidige avsperringer skal være godkjent og de skal være sikret mot fare for de som ferdes på fortauet.

158 Inn- og utkjørsel på fortau Inn- og utkjørsler på fortau f eks til bensinstasjoner, parkeringsplasser osv skal merkes tydelig med et underlag som taktilt skiller seg fra underlaget forøvrig. Fig Uventede trinn Uventede trinn bør generelt ikke forekomme på fortau m m. Dette gjelder naturligvis ikke kantstein, da dette er en meget viktig markering av skille mellom vei og fortau. Et trinn forventer en ikke å finne og dette vil derfor både være farlig og forvirrende. Et trinn ned, vil kunne oppfattes som kantstein. Er trinn ikke til å unngå, bør dette varsles ved at underlaget gis en annen struktur slik at en taktilt kan merke at noe uventet kommer. Er underlaget vanlig asfalt, kan dette brytes med ett hellelagt område i 90 cm dybde i hele gangarealets bredde umiddelbart før trinnet. Dette feltet må passe inn med omgivelsene. Se pkt. 2.3 Ledelinjer Trapper Trapper bør ikke forekomme i utendørs gangarealer. Trapper som er nødvendige pga høydeforskjell i terrenget, kan parallellforskyves tilsvarende en gang sin egen bredde slik at de ikke kommer overraskende på den synshemmede. De må ellers markeres med et oppmerksomhetsfelt.

159 Fig.70 Kravene til utendørs trapper skiller seg for øvrig ikke fra kravene til trapper innendørs. Trinnenes forkant skal markeres med en farge som står i kontrast til trinnet for øvrig. Trinnene vil da avtegne seg tydelig for svaksynte slik som angitt i pkt Trapper og ramper Kontrastfargen på trinnenes forkant bør ha en bredde på 50 mm., som kan sees både når man går opp og ned trappen. Gul er en fin farge for markering av trinn. Erfaringen viser at denne fargen kan sees gjennom et lett lag snø, is m. m. Trinnene skal være rektangulære og ha samme dimensjon. Som ved trapper innendørs, bør gelenderet begynne vannrett cm før trappens første trinn. Gelenderet skal følge trappens stigningsgrad. Etter siste trinn skal gelenderet fortsette cm. Gelenderet skal videre fortsette over et eventuelt repos. 41) På trapper med rampe skal det monteres griperiktige håndlister.

160 Fig Trapper som er konstruert slik at det er et hulrom på undersiden, er en fare for blinde og svaksynte. Skal en blind med hvit stokk kunne registrere hindringer, må det være et fundament på minimum 20 cm. Trapper med hulrom oppfyller ikke disse kravene og bør derfor unngås, når nye trapper planlegges. For å fjerne faren ved eksisterende trapper av denne typen, anbefales det å montere 2 vannrette sperrer - hhv 20 cm og cm over bakkenivå. Disse må ha en kontrastfarge til omgivelsene, for at også svaksynte skal kunne oppdage dem. 42) Trappenedganger som fremstår som hull i gangarealet bør unngås ved nyplanlegging. De som allerede finnes, må avskjermes med rekkverk. Dette må ha tilsvarende vannrette sperrer i kontrastfarge hhv 20 cm og cm over bakken. Trappenedganger av denne type må være godt opplyst Gangstier Ved planlegging av gangstier både i bolig- og grønne områder er det fint om en legger disse i rette vinkler, for å lette orienteringen for synshemmede. Særlig viktig er dette der gangstier krysser hverandre.

161 Fig. 72 Gangstier skal alltid tydelig avgrenses fra øvrige arealer. Som beskrevet under pkt Ved adkomst og tilførselsveier, gjøres dette med kantstein, endring av strukturen i underlaget, rekkverk e l. Lave stakitt - ca 20 cm høye - som er benyttet i mange parker, er ikke gunstige, da de er lett å snuble over. Skal det være et fysisk skille, bør dette være cm høyt og ha en markeringslist 20 cm over bakkenivå. 43) Kombinerte gang- og sykkelveier Synshemmede har mange problemer med kombinerte gangog sykkelveier. Her føler man seg usikker og trengt til siden. Syklisten har overtaket på grunn av farten og den høres nesten ikke. Møtet mellom synshemmede og syklister kan derfor bli farlig. Fra synshemmede, har det alltid vært hevdet at fotgjengere og syklister ikke har noe på felles vei å gjøre. I Norge kombineres dette nesten alltid. Skulle en begrense redselen og faren for sammenstøt, måtte en sekundært dele gang- og sykkelarealet og ha en taktil og kontrastfarget ledelinje mellom disse delene.

162 4.2.7 Beplantning på stier og åpne plasser Ett av kriteriene ved valg av trær og busker skal være at det ikke kreves for mye vedlikehold. Beplantningen skal plasseres og holdes ved like, slik at grener ikke henger ut over fortau og gangstier Fig. 73 Beplantning kan gjøre stier, åpne plasser og parker mer attraktive og samtidig være holdepunkter for blinde og svaksynte i orienteringen. Lukt, farge, form og lyd når vinden blåser i vegetasjonen er med på å stimulere sansene. Jfr. pkt. 2.9 Øvrige sanseinntrykk. 4.3 Møblering utendørs Utenfor forretninger, boligblokker, skoler, forsamlingslokaler osv, skal det avsettes plass for sykler, barnevogner o l. Denne plassen skal ligge utenfor gangarealet og den skal være tydelig merket både visuelt og med en høydeforskjell. Informasjonsskilt og orienteringstavler bør også plasseres utenfor gangarealet gjerne plassert i nisjer slik at de som stopper opp for å se på disse ikke sperrer gangarealet for de som skal passere.

163 Fig Telefonbokser Utendørs finner en etter hvert åpne telefonbokser med tre sider, som bare dekker overkroppen til den som skal snakke. Etter som disse ikke når ned til bakken på alle sider, kan de være vanskelig å fange opp med den hvite stokken og blinde vil derfor lettere kollidere med boksene. Telefonbokser skal være godt opplyst. Også foran utendørs telefonbokser bør det være endring av strukturen i underlaget som varsler om boksens plassering. Se også pkt Innendørs telefoner Parkering og parkometre Parkometre skal plasseres, slik at de ikke står i gangbanen og hindrer fri passasje. På steder hvor det parkeres vinkelrett på fortauskanten, er det en god ide å sørge for en sperresone slik at bilenes foreller bakpart ikke havner inne på gangarealet Markiser, skilt, parasoller og åpne vinduer Den hvite stokken fanger ikke opp gjenstander i bryst- og hodehøyde og muligheten for å fange opp slike er derfor minimal. Minste høyde på åpne vinduer, butikkskilt, markiser og

164 parasoller som stikker ut i gangarealet skal derfor være 220 cm over bakkenivå. 44) Vinduer, som kan åpnes i hodehøyde over gangarealer, bør generelt ikke forekomme. Fig Avfallscontainere Avfallscontainere må ikke plasseres i gangarealer. I de fleste tilfelle kan containere parkeres på samme måte som bilene langs fortauskanten. Containere skal dessuten merkes tydelig med kontrastfarge i øyehøyde. En container som stikker mer ut i overkant, har en form som gjør det vanskelig for blinde å oppdage den i tide med stor fare for alvorlige skader. Fig. 76 Har containeren en rektangulær form, med loddrette flater uten utstikkende gjenstander, er den straks sikrere for blinde.

165 Denne utformingen gjør at den fanges opp av den hvite stokken Leskur Det er ønskelig at det monteres leskur ved alle bussholdeplasser. Leskurets ene side skal være plassert utenfor stolpen som markerer stoppestedet. Dette er spesielt viktig i trafikkerte strøk, hvor det kan være vanskelig å lokalisere holdeplassen. Et leskur vil gjøre dette mye lettere Fig. 77 Et leskur skal være nivåfritt, overdekket, rektangulært utformet med loddrette vegger og med vegg på tre sider hvorav to med glasspartier. Leskurets rektangulære åpning skal ha en fri høyde på 220 cm over bakken i hele åpningens lengde. 45) Leskuret skal være utført i en farge, som står i kontrast til omgivelsene for øvrig. Eksisterende leskur som er utført i gjennomsiktig plast, utgjør en stor fare for svaksynte. Disse bør merkes godt, gjerne med reflekterende tape hele veien rundt. Uten slik merking er det stor fare for at svaksynte vil gå seg på dem.

166 4.3.6 Stillaser Stillaser bør ha vannrette markeringer i 20 cm og cm høyde over gangarealet. 46) Det må aldri settes opp stilaser som har diagonale sammenføyninger, eller utstikkende gjenstander under en høyde på 220 cm. 47) Stillaser skal være markert med kontrastfarge, gjerne fluoriserende, i øyehøyde 160 cm over bakken. 48) Fig Midlertidig merking Avsperringer som benyttes ved gravearbeid på og ved gangarealer, skal markeres både fysisk og visuelt. Tau og diagonalt oppstilte standere må ikke forekomme som markering. Det er viktig at markeringen settes opp i god avstand fra selve gravearbeidet minst 100 cm. I Danmark har Vejregeludvalget i sin publikasjon januar 1987 tatt inn følgende: Udstyr - Afmærkning, Vejregler for afmærkning af vejarbejder, 3.3 Kant og baggrundsafmærkning m.m., s , findes følgende bestemmelser for opsætning af sådanne markeringer: For at forebygge, at blinde og svagtseende kommer til skade i udgravninger m.v. skal der, hvor sådanne

167 personer sædvanligvis færdes, foretages en særlig afmærkning af vejarbejde på fortove og gangstier. Ved vejarbejde på fortov og gangsti forstås i denne forbindelse alle arbejder på eller nærmere end 50 cm fra kanten af fortov, gangsti, fodgængerfelt eller lignende. På de sider af arbejdsstedet, der er beliggende ind mod arealer, hvor fodgængere færdes, samt ved enderne af arbejdsstedet opsættes 2 stk. O 45 Spærrebom parallelt med underkanterne henholdsvis og cm over gangniveau. Spærrebomme opsættes således, at de kan tåle et mindre stød uden at ændre stilling. Hvor der er udgravninger, skal de være således anbragt, at de forhindrer, at fodgængere falder i udgravningerne Fig. 79 Det er viktig at alle forskrifter følges. Dessverre brytes disse ofte, både på grunn av slurv og fordi man ikke kjenner reglene. For synshemmede vil det være en stor fordel om lokalradio/nærradio orienterer innbyggerne om arbeid som hindrer fremkommeligheten, slik at en kan være forberedt på dette og eventuelt velge en annen rute.

168 4.4 Veier Å gå langs en vei oppleves av synshemmede som meget vanskelig og utrygt. Det kan imidlertid gjøres en hel del for å gjøre veiene tryggere for denne gruppen. Det skal være plass for fotgjengere på begge sider av veien. På veier uten fortau skal det være så god plass i veikanten i begge retninger, at det er plass til gående Avkjørsler bør om mulig ligge vinkelrett i forhold til veien. Hvis avkjørselen ikke er vinkelrett på hovedveien, bør gjerde/autovern benyttes for å skille trafikken og fotgjengerne. Ved montering av gjerde/autovern må man være oppmerksom på at endene på disse er utført på en måte som ikke er til fare for synshemmede. Hvis gjerde/autovern kan føres helt frem til en sidevei eller avkjørsel, vil dette fungere som en god markering av sideveien. På samme vis, vil dette kunne fungere som ledegjerde frem til fotgjengerfelt. Fig. 80 Lysmaster bør plasseres utenfor gangarealet, for å unngå sammenstøt. Fotgjengeroverganger og veikryss skal være ekstra godt opplyst.

169 Fig Kryssing av vei Synshemmede har store problemer når de skal krysse en vei. Det kan være vanskelig å gå rett over til den motsatte side (uten å gå på skrå) og å høre når det er trygt i forhold til trafikken. Motorlyden fra én passerende bil, kan skjule lyden fra en som kommer kjørende bak denne og syklister kommer så stille at de er vanskelige å oppfatte. Er det ikke andre fotgjengere i nærheten, er den synshemmede helt overlatt til sine egne sanser På større veier finnes det som regel flere fotgjengerfelt. Her blir spørsmålet hvordan en skal finne overgangen, bestemme dens retning før man går, forsikre seg om at det ikke er trafikk og så krysse veien. Det gjør det lettere for synshemmede å krysse en gate hvis det er rekkverk som leder fram til en fotgjengerovergang og/eller at lysregulerte kryss også har akustiske lydsignaler. Mange forsøker å unngå de mest trafikkerte områdene. Finnes det ikke lysregulering, lydsignaler, eller andre fotgjengere i nærheten, vil det være umulig for sterkt svaksynte eller blinde å krysse veien Fotgjengerfelt Det er viktig å få etablert en standard for plassering og utforming av fotgjengerfelt. En må naturligvis ta hensyn til for-

170 holdene på de enkelte stedene, men det burde være mulig å enes om noen grunnregler. Når fotgjengerfelt planlegges, bør det anlegges rettvinklet i forhold til fortauskanten. Der det kreves andre løsninger, f eks i veikryss med krav til stor kjøreraddius, må en bruke rekkverk slik at synshemmede blir oppmerksom på de spesielle forholdene. Fotgjengerfeltet skal være godt opplyst og merkingen må vedlikeholdes. Fotgjengerfeltet bør varsles med et oppmerksomhetsfelt på 90 cm i hele feltets bredde. Jfr. pkt. 2.3 Ledelinjer Fig. 82 Alternativt kan fortauskantene på hver side og fotgjengerfeltet påføres en kontrastfarget stripe på ca 10 cm i hele feltets bredde. Å senke kantsteinshøyden ved et fotgjengerfelt kan også fungere som merke for blinde og svaksynte. Se pkt Kantstein

171 Fig. 83 Synshemmede forventer å finne fotgjengerfeltet i ett kryss der hvor kantsteinskurven begynner eller slutter. Når en skal krysse gaten, forventer en at fotgjengerfeltet går i rett linje fra den ene siden til den andre. Hvis fotgjengerfeltet ikke er vinkelrett, risikerer en å havne rett ut i krysset. Må feltet anlegges på denne måten, skal det være rekkverk som angir fotgjengerfeltets retning slik at farlige situasjoner kan unngås Fig. 84 A Fig. 84 B

172 Lysregulerte kryss Ved å lytte til trafikken i et lyskryss, vil synshemmede normalt kunne oppfatte i hvilken retning trafikken går eller står stille. På denne måten kan synshemmede finne ut når det er grønt lys og klart for å krysse gaten. Er det liten, eller ingen, trafikk, vil dette være til liten hjelp i orienteringen. Den synshemmede er da helt avhengig av lydsignaler for å kunne krysse gaten trygt. I utgangspunktet vil synshemmede krysse gaten sammen med den paralelle trafikken. Hvis trafikken i et kryss avvikles på annen måte, er den synshemmede avhengig av å trene på dette spesielt sammen med en ledsager eller mobilitetsinstruktør Plassering av stolpene med lyssignalene er meget viktig. Om mulig, skal stolpene være plassert på fortauet mindre enn 1 m fra fotgjengerfeltet og så nært fortauskanten som mulig. Fig Lysregulerte kryss med lydsignaler Lydsignaler er av stor betydning for synshemmedes sikkerhet og frihet til å ferdes som fotgjengere i trafikken. I mange kryss, f eks i lysregulerte kryss med vanskelig (uregelmessig) geometri, er lydregulering den eneste sikre løsningen for synshemmede.

173 En forutsetning for at lydsignaler i lysregulerte kryss skal kunne brukes av synshemmede, er at de er aktive og kan lokaliseres hele døgnet. Som regel skal lydsignalet være plassert på samme stolpe som lyssignalet. Lydsignalene hjelper den synshemmede til å finne fotgjengerfeltet og deretter til å vite når det er mulig å krysse gaten på en sikker måte. Hvilken utforming, både selve utførelsen av lydboksene (og hvordan man aktiverer signalene) kan variere fra land til land dessverre. Dette henger nok sammen med at slike signaler har en relativt kort historie. Et minstemål må være at en nytter ett system innenfor hvert land og så kan man håpe på at det internasjonalt tvinger seg frem en standard som får gjennomslag - på grunn av kvaliteten. Det eksperimenteres med lydstyrken og dens kvalitet og retning. Det vanlige er å sende ut lyden vertikalt, men i Sverige er det gjort forsøk med å sende lyden ut horisontalt for at den skal kunne høres bedre. Det har vist seg at beboere og handelsstanden i nærheten av akustiske lydsignaler føler seg plaget av lyden. Det er gjort forsøk med å la lydstyrken heves og senkes i takt med trafikkstøyen. Slåes lyden helt av, er hensikten borte for synshemmede. Man blir avhengig av å måtte finne stolpen for så å aktivere signalene manuelt for kryssing av gaten Fig. 88

174 Omkring i verden gjøres det også forsøk med andre former for varsling. Vi har annet sted i boken nevnt talende signaler (Talking Signs) og GPS-baserte løsninger. En viktig forutsetning for slike systemer må være at de kan benyttes av alle også tilfeldig besøkende og ikke bare av noen få som har tilgang til spesialutstyr. Se bilag XII Kantstein De fleste rullestolbrukere har problemer med å forsere kantstein når denne er høyere enn 30 mm, mens synshemmede kan risikere å gå direkte ut i kjørebanen hvis høyden er lavere enn 25 mm De ulike gruppene av funksjonshemmede har naturligvis forskjellige krav og ønsker som kan se ut til å kollidere med hverandre. Når en på vegne av gruppen synshemmede har ønske om en viss høyde på kantstein, er det fordi det ellers vil være lett å overse denne både i den årstiden det er is og snø. Et annet moment er at når veidekket slites, vil det bli lagt på nytt og den opprinnelige høydeforskjellen blir mindre. I sentrale bystrøk ser en oftere og oftere at nivåforskjellene taes bort, særlig i tilknytning til gågater. For synshemmede er dermed en viktig orienteringsmulighet borte. Spesielt farlig er det hvis det i en gågate er kryssende trafikkert vei og fotgjengerovergangene er planfri. Som en nødløsning, kan faren kan reduseres noe ved hjelp av annen struktur i underlaget og andre former for ledelinjer Rundkjøringer Rundkjøringer skal høyne trafikksikkerheten og det blir flere og flere av dem. For blinde kan rundkjøringer være problematiske, da det er vanskelig å høre hvor kjøretøyene kommer fra og hvor de går. På grunn av dette er det fort gjort for blinde å ta feil av retningen når en skal krysse an av gatene og man er usikker på om trafikken stopper.

175 Hvis det lages en rundkjøring, kan følgende anbefales: Sørg for at fortauene i nærheten av rundkjøringen er plassert slik at det ikke er fare for å havne i gjørebanen. Det fysiske skillet mellom fortau og kjørebane kan være gjerde, eller beplantning. Fortauet skal ha et ensartet jevnt belegg, gjerne med ledelinje langs midten, som også skiller fotgjengere og syklister. Nødvendige skilt eller stolper, må ikke være plassert i gangarealet. Der bør være fotgjengerfelt over alle veier som leder til rundkjøringen. Foran disse skal det være et oppmerksomhetsfelt i hele overgangens bredde og i 90 cm. dybde. Det er ekstra viktig at fotgjengerfeltet er plassert vinkelrett i forhold til fortauskanten. Brede veier som leder inn i rundkjøringen bør ha midtrabatt. Her må det være taktil merking i underlaget. For at det skal være trygt for svaksynte, må den taktile merkingen også ha tydelig farge. Dette er også nyttig for de aller fleste når det mørkt. Hele rundkjøringen bør uansett være godt opplyst Se også pkt. 2.3 Ledelinjer. 4.5 Utendørs skilt m. m. Skilt bør plasseres slik at de er tilgjengelige for svaksynte - samtidig som de ikke må være plassert slik at man kan gå seg på dem. Disse forutsetningene kan synes å komme i konflikt med hverandre, men dette er mulig å unngå. Et skilt kan f eks plasseres mellom to stolper, slik at kanter ikke stikker ut. Mellom disse to loddrette stolpene monteres det 2 tverrstag i en høyde på 20 cm og cm over bakken. 49) På denne måten kan blinde fange det opp med den hvite stokken.

176 Høyden på en orienteringstavle bør være cm over gangarealet, 50) da disse høydene representerer gjennomsnittlig øyehøyde på henholdsvis rullestolbrukere og stående voksne. Et godt skilt skal ha stor kontrast mellom teksten og skiltets bakgrunn. Se pkt Skilt og orienteringstavler. Videre bør skiltet ha en grunnfarge som står i kontrast til omgivelsene. Står skiltet på en vegg, skal grunnfargen stå i kontrast til veggen mens teksten skal stå i kontrast til skiltets grunnfarge. Skiltet bør ha innbygget lys, eller være godt opplyst fra oversiden på en slik måte at lyset ikke virker blendende Vegskilt Vegskilt midlertidige som permanente skal ha en minimumshøyde over bakken på 220 cm. 51) Dette gjelder også underskilt. Skilt med advarsel om vegarbeid, ujevn veg osv er ofte midlertidig oppsatt. Disse oppleves av synshemmede som ekstra farlige, etter som de dukker opp på uventede steder. Derfor er det ekstra viktig at disse skiltene har riktig høyde og er plassert slik at de ikke er lett å kollidere med.

177 Fig Skilt ved bussholdeplasser Det største problemet for synshemmede er å finne holdeplassen. Et skilt som forteller dette har derfor stor markeringsverdi. Skiltet kan være plassert på egen stolpe, eller på et leskur vis a vis bussens inngangdør. En stolpe må være lett å få øye på, med farge i kontrast til omgivelsene forøvrig. Her forventer en også å finne busslinjens nummer i normal lesehøyde. I Norge er det nå gjort vellykket utplassering av skilt med stoppestedets navn i stedet for bruk av piktogram Er man ikke kjent på stedet, vil det for en blind være umulig å orientere seg frem til bussholdeplassen. Et oppmerksomhetsfelt på 90 cm i hele fortauets bredde vil være avgjørende for å lokalisere holdeplassen. Dette skal lede fram til bussens inngangsdør (og til eventuelt leskur på motsatt side). For at informasjonen skal kunne oppfattes av svaksynte, må bokstavhøyden være på minimum 70 mm og med ren tydelig skrift (f eks Arial). 52) I Norge er det ikke utbredt bruk av taktile skilt, som gjør det mulig også for blinde å orientere seg. Taktile tall og bokstaver skal være henholdsvis 20 og 8 cm høye.

178 98) Se pkt Følbare (taktile) skilt. Blir elektronisk informasjon gjort tilgjengelig for synshemmede, vil det ikke være det samme behovet for taktile skilt. Fig På de nye elektroniske informasjonstavler er det gitt mulighet for en mengde opplysninger. I tillegg til de grunnleggende opplysninger om bussnummer og bestemmelsessted, kan en få vite når bussen er ventet til holdeplassen osv. Slik informasjon må etter hvert bli gjort tilgjengelig for synshemmede ved bruk av tale. På større elektronisk styrte bussterminaler, vil en kunne oppleve at bussankomst og avgang skjer fra forskjellige oppstillingsplasser alt etter hvilken som er ledig. Uten tilgjengelig informasjon for blinde og svaksynte, vil disse terminalene være ubrukelige for synshemmede Plassering av stolper generelt For synshemmede oppleves stolper både som veiledere og som hindringer. Stolper som ikke har noen informasjonsverdi for synshemmede skal plasseres utenfor gangarealet. Stolper som plasseres i gågater må merkes spesielt. Alle midlertidige stolper utgjør en fare, mens permanente stolper kan ha en markeringsfunksjon.

179 Fotnoter 34) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Chapter 3, Sitestreet and surroundings. Pathways and footways, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging en vegleder, Norges Bindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, Inmgangsparti, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Indgange, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Information og skiltning, s ) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Chapter 4, Exterior design, Distinguishing the door position, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s. 29.

180 41) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Information og skiltning, s. 18.

181 49) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Information og skiltning, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, s

182 4 182

183 Kollektivtrafikk 4 183

184 5 Kollektivtrafikk I dette kapittelet skal vi ta for oss de forutsetninger som skal til for at blinde og svaksynte skal kunne nytte kollektiv transport på en trygg og hensiktsmessig måte. Vi skal komme inn på betydningen av at stoppesteder annonseres og at det gis auditiv innformasjon der andre passasjerer kan orientere seg ved hjelp av synet. Et grunnleggende ønske, er at busser og skinnegående transportmidler skal få en mer ensartet innredning og at holdeplasser og perronger skal følge en form for standardisering. På denne måten vil synshemmede kunne føle seg trygg nok til å benytte kollektive transportmidler. Etter at det nå er bestemt at Norge skal innføre EUparlamentets direktiv 2001/85/EF - det såkalte bussdirektivet - i stedet for kjøretøysforskriftene, er det klart at en viss handikaptilpasning vil skje i busser av kategori 1 bybusser. Dette vil først og fremst gjelde adkomstmulighetene for bevegelseshemmede, noe som også vil komme synshemmede og alle andre til gode Det ble altså ikke i denne omgang tatt hensyn til alle typer busser. Dette vil ramme mange funksjonshemmede i Norge, hvor langdistansebusser er en viktig del av kollektivtilbudet, utenfor og mellom de store byene. Turbusser er heller ikke omfattet i denne omgang. 54) Daglig befinner det seg mange synshemmede i trafikken. Barn og ungdom på vei mellom hjem og utdanning og voksne på vei til eller fra arbeid eller andre gjøremål. De fleste benytter kollektiv transport. Synshemmede kan ikke selv kjøre bil og vil derfor ikke kunne nyte godt av de fordeler bilen representerer for de fleste mennesker. Bilen betraktes som allemannseie og som en nødvendighet for å kunne ferdes hvor man vil. Dette har satt sitt klare preg på utformingen av samferdselspolitikken og vil fortsatt gjøre det, selv om det etter hvert er blitt brukt argu-

185 menter for bevaring av miljøet for å få folk til å benytte kollektiv transport. Skal dette få gjennomslag, må det satses bredt på både rutenett, hyppighet, kvalitet på fremkomstmidlene og presisjon i gjennomføringen av trafikken. Gjør en ikke det, vil dette ramme store befolkningsgrupper hardt ikke minst synshemmede som er totalt avhengig av dette tilbudet. Kravene til service som synshemmede må kunne forlange og som myndigheter og transportører er villig til å yte har hatt liten fremgang. Dette til tross for at ny teknologi har åpnet for helt nye muligheter. 5.1 Annonsering Annonseringen av holdeplasser med mer i de kollektive fremkomstmidlene skal alltid være nøyaktig og tydelig. Det tekniske anlegget for slik annonsering må være av en slik kvalitet at det som sies er lett å oppfatte uansett hvor man befinner seg. Manuell annonsering bør kun skje ved uregelmessigheter i driften. Ellers må all informasjon styres automatisk, slik at den alltid lyder likt og utføres konsekvent. Annonsering av neste stoppested på buss og bane bør skje like etter at et stoppested er passert. På denne måten får en god tid til å forberede og kanskje finne fram til utgangsdøren Annoncering i tog og busser I Danmark har man helt siden 1985 hatt en nokså detaljert instruks for lokomotivførerne om annonsering på de såkalte S-togene. Noe lignende finnes ikke i Norge, men mange av kravene synshemmede i Norge stiller, er bygget på disse Dette er noen av de grunnleggende kravene til informasjon under togreisen: 1. Alle stasjoner hvor toget stopper skal annonseres og det skal anngis omtrent hvor lang tid det tar før en kommer til stasjonen. Det skal videre informeres om

186 på hvilken side avstigningen er. Det skal også opplyses om uregelmessigheter som kan være til fare for passasjerene f eks om det er spesielt langt ned til plattformen, eller at det er lang avstand mellom avstigningstrinnet og plattformen. 2. Når toget etter neste stasjon ikke stopper på en angitt strekning, skal det opplyses om dette. 3. Når toget nærmer seg en stasjon, hvor det er mulighet for valg av nytt tog eller andre offentlige transportmidler skal dette forklares grundig. 4. Det skal annonseres når neste stopp er endestasjon. 5. Det må straks informeres om uregelmessigheter som fører til uventede stopp, forsinkelser, tekniske problemer osv. Når en kommer i gang igjen, f eks etter en teknisk feil, vil det være både nyttig og hyggelig med en orientering. Synshemmede vil da i mange tilfeller få vite noe som andre passasjerer allerede har sett. Omkring i Norge er det gjennom tidene forsøkt flere forskjellige innfallsvinkler for å få til annonsering i busser I Sør-Trøndelag ble det, i konsesjonsvilkårene for kollektivtrafikken, innarbeidet en klausul om annonsering av holdeplasser. Dette hadde begrenset suksess i Trondheim, så lenge Norges Blindeforbund, synshemmede og andre enkeltpersoner holdt saken varm. At det var tilfeldigheter omkring annonseringen, førte til at veldig mange ikke tok bussen på egen hånd. I ettertid kan en fastslå at det var de manglende egenskapene og viljen til sjåførene og trafikkselskapet som skapte det dårlige resultatet Det er derfor med lettelse vi kan konstatere at det i de siste årene er gjort meget vellykkede forsøk med elektronisk basert annonsering. Ved hjelp av GPS-teknologi og digital avspilling, kan en med stor nøyaktighet og god kvalitet annonsere mer enn hva en kunne forestille seg tidligere. Under veis vil prinsippene for annonsering være de samme som er angitt for togreiser ovenfor. Alle holdeplasser skal annonseres. Dette skal skje i god tid før neste stopp, slik at

187 en får anledning til å forberede seg til å gå av og kanskje noen ønsker å gå fram til utgangsdøren. Er det uregelmessigheter i forhold til avstigningspunktet langt ned til bakken, eller lignende, skal det informeres om dette. I tillegg må følgende punkter være med, for at turen skal bli trygg: 1. Før ankomst til en stasjon, eller terminal hvor en kan fortsette reisen på annen måte, skal dette annonseres. 2. Det skal sies fra når neste stopp er en endeholdeplass. 3. Om det ikke er påkrevet, bør det informeres om årsaker til uventede stopp. Alt som kan føre til vesentlig forsinkelse, skal det informeres om. Det vil naturligvis være ulike krav til bybusser, langdistanseruter, lokale busser i landlige ruter osv. Helt grunnleggende er det imidlertid å vite hvor en er og når det er tid for å gå av. Tilbringertjenesten til og fra en del av de største flyplassene de såkalte flybussene er eksempler på at både enkel og hyggelig annonsering blir satt pris på av passasjerene. 5.2 Spesielle problemer ved bruk av tog, båt og fly Det blir stadig flere ubetjente jernbanestasjoner og dette oppleves som veldig problematisk for synshemmede. Flere og flere stasjoner også store går over til billettering ved bruk av automater. (Eller at billettsalget blir ivaretatt av andre f eks i en nærliggende kiosk.) Automater brukes ikke bare til kjøp av billetter, men også til stempling av kort. Plasseringen av disse automatene må markeres tydelig. I tillegg må disse få en utforming som gjør at de kan betjenes av synshemmede. Se punkt Betalingsautomater og elektroniske køsystemer I store ankomst- og avgangshaller krever synshemmede ledelinjer som er utført i kontrastfarger, eller annen spesiell struktur i underlaget. Se punkt 2.3 Ledelinjer. På denne må-

188 ten kan en finne billettluker, automater, utganger og perronger. For at synshemmede skal kunne ta seg frem på en perrong, må det være tydelige markeringer som forteller at en befinner seg i nærheten av kanten. Disse markeringene må både kunne sees og føles. Helt grunnleggende er det også å kunne finne riktig tog. Dette kan skje på forskjellig vis, f eks ved annonsering over stasjonens høyttaleranlegg når toget kjører inn på perrongen, eller ved digital annonsering ved togets dører når disse åpnes. Der tog har fast ankomst- og avgangsplass, vil skilting kunne være et viktig holdepunkt for synshemmede. Togenes stadig kortere opphold på stasjonene gjør det bare enda viktigere at det finnes personell som kan se til at passasjerene både kommer seg av og på Det er ofte også stor usikkerhet blant blinde og sterkt svaksynte i forbindelse med båtreiser. Løsningen på dette er bruk av visuelle kjennetegn som farger, og skriftlig informasjon. Er skiltingen også i relieff, vil helt blinde kunne ha nytte av dette. Skiltene plasseres i tilknytning til dører og trapper. Ledelinjer i kontrastfarger og annen struktur i underlaget, vil være med på å vise vei til kafeteria, restaurant eller kiosk. I Norge er mange bussruter avhengig av ferge på deler av transportetappen. Her må det innarbeides rutiner som sikrer at bussen parkerer like ved trapp eller heis og at dette er likt fra gang til gang. Det er like viktig for blinde og svaksynte som for andre passasjerer å få informasjon om sikkerhet og redningsutstyr om bord. Dette gjelder særlig ved overnatting. Ved brann- og sikkerhetsøvelser for mannskapet, må det gies kunnskap om assistanse til synshemmede. Det er i praksis helt umulig for blinde og sterkt svaksynte å finne frem på store internasjonale flyplasser. Derfor finnes

189 det i dag en internasjonal avtale om mulighet for assistanse. Den vanskeligste delen er derfor i praksis å ta seg fram fra inngangen og til innsjekkingspunktet. I disse områdene må det derfor legges vekt på taktile og kontrastfargede ledelinjer. På flyplasser bør det finnes skjermer i normal lesehøyde hvor en kan finne informasjon om ankomst- og avgangstider. Kabinpersonalet skal kunne gi synshemmede informasjon om flyets sikkerhetsutstyr og -rutiner. I Norge ble Braathens sikkerhetsbrosjyre allerede på 1980-tallet laget i blindeskrift. SAS kom etter i 1997 og disse Safety-on-board-brusjyrene er stadig i bruk. 5.3 Standardisering Det før omtalte EU-direktivet om busser, gir visse pålegg når det gjelder innredningen. Dette gjelder bl. a. utformingen av trykknapper, spesielle plasser for blinde med førerhund osv. Det er likevel langt igjen til en har standarder som kan være gjennomgående fra en type transportmiddel til et annet. I EU har en tatt tak i de andre typene transportmidler og det forventes direktiver både for båt og fly. Funksjonshemmedes organisasjoner i EU er aktivt med i påvirkningsprosessen, men det er ennå usikkert hva resultatene vil bli. Tradisjonelt legges det mer vekt på bevegelsesproblematikken, enn det gjør for orienteringshemmede Innredning på tog For synshemmede må det være enkelt å komme inn på toget, for deretter å kunne ta seg frem om bord. Det tyske blindeforbundet har tatt for seg det de mener er viktige forutsetninger og krav for at synshemmede skal kunne benytte jernbanen som fremkomstmiddel. 55) Her er noen av deres viktigste punkter som vi slutter oss til:

190 5 190 Det bør være loddrette støttehåndtak på begge sider av inngangsdørene. Disse må gå fra 70 til 110 cm over perrongnivået. På veggen ved siden av trinnene, skal det være et gelender i cm. Høyde. For blinde og svaksynte er det viktig at alle trinn er sklisikre og har samme høyde. For førerhunder er det viktig at trinnene ikke er av strekkmetall. Alle trinn skal i forkant ha kontrastfarge i forhold til trinnet forøvrig. Denne skal være på minst 5 cm. Det er også viktig med godt lys. Mellomrom på mer enn 10 cm. Mellom perrong og første trinn må ikke forekomme. Automatiske døråpnere skal ha kontrastfarge og en godt følbar overflate. Helst bør de ha en diameter på 5 cm. og de bør stikke noe ut (3 4 mm.), eller være tilsvarende nedsenket i forhold til overflaten for øvrig. En må også tydelig kunne kjenne at de aktiveres. De må være plassert cm. over perrongens nivå. Inngangsdører særlig de med automatiske døråpnere bør ha en annen farge enn vognen for øvrig. De må ikke kunne åpnes utenfor perrongen og bare på den siden av vognen som perrongen befinner seg. Et akustisk signal vil gjøre det lettere for synshemmede å finne inngangsdørene. Det bør også være et signal som forteller at dørene lukkes. Gjennomført bruk av kontrastfarger gjør det enklere å ta seg fram i toget. I gangarealene og på toalettene må det være støttehåndtak eller andre gripemuligheter. Godt lys er en forutsetning, både i gangarealer og på toaletter. Se pkt. 2.6 Lys. I togvognene må alle gjennomsiktige eller skinnende flater være godt merket. Se pkt Inngangsdører. Informasjonen om bord må også være tilgjengelig for synshemmede.

191 Er det ramper for rullestoler, må det gies et akustisk signal når disse aktiveres slik at synshemmede ikke uforvarende går seg på disse Innredning i busser. Det er tidligere nevnt EUs bussdirektiv. Dette har noen punkter som gjelder blinde og svaksynte. I korthet går dette ut på at det skal brukes kontrastfarger, navn på stoppesteder skal være lett leselig (både på holdeplassen og i bussen) og det skal avsettes egne plasser for synshemmede med førerhund. Det stilles også krav til utformingen av trykknappene for stoppesignal. Bussene skal også knele det vil si å legge seg over til siden slik at påstigningen blir enklere. Dette vil også mange synshemmede sette pris på. Et skår i gleden er det likevel at dette direktivet bare omfatter busser i kategori 1 bybusser. En er altså kommet et stykke på vei med tilrettelegging som gagner synshemmede, men likevel står mye igjen. Også når det gjelder innredning av busser har det tyske blindeforbundet kommet med detaljerte ønsker og krav. 56) Her er noen av dem: Ved hvert sete ut mot midtgangen skal det være stenger for å holde seg i. Det må være gode håndtak på begge sider av inn- og utgangsdørene. Det er en fordel med kontrastfarger også på bussetene. Er det rullestolrampe, må det være et akustisk signal som forteller at denne er aktivert slik at blinde og svaksynte ikke uforvarende går seg på den. I turbusser er det ofte bagasjehyller over setene. Disse må være plassert og utformet slik at det ikke er stor fare for sammenstøt. Er hyllekanten i et mykt materiale med kontrastfarge, vil dette være svært gunstig. Nivåforskjell eller trinn i bussens midtgang bør unngås. I moderne bybusser er trinn ikke til å unngå, 5 191

192 men da må disse merkes ekstra godt og området skal være godt opplyst. For blinde er det også gunstig hvis det er et oppmerksomhetsfelt umiddelbart foran slike trinn. Det skal være god allmennbelysning i bussen. Trinn i inn- og utgangspartiet skal ha kontrastfarget og sklisikker forkant. I disse områdene skal det være aktivert ekstra godt lys mens dørene er åpne. Bussene har som regel informasjon om linjenummer eller bestemmelsessted. Denne informasjonen er vanskelig, eller umulig å oppfatte for synshemmede. Denne informasjonen må nå kunne gis auditivt, ved å ta i bruk eksisterende teknologi både for posisjon og tale Bussholdeplasser Den første forutsetningen for å benytte bussen som fremkomstmiddel, er at det lar seg gjøre å komme på riktig buss. Der det finnes flere kjørefelt, vil sjåføren vanligvis benytte det feltet som gir raskest fremkomst. Dette er ofte feltet som befinner seg lengst ut fra holdeplassen og det forventes at de som står på holdeplassen skal gi tegn for å få bussen til å stoppe. For synshemmede er dette uholdbart, men mye kan vinnes ved å følge anbefalingene nedenfor. 103) : Ved passering av holdeplass, skal bussen befinne seg i den nærmeste kjørebanen. Hastigheten skal være så lav at det er mulig å stanse hvis det står folk på stoppestedet. Bussen skal stoppe, uansett om det gis tegn eller ikke. Er det synshemmede med førerhund eller hvit stopp på holdeplassen, er det en fordel om bussen kan kjøre fram til vedkommende. Befinner det seg allerede en buss på holdeplassen, må neste buss legge seg bak denne for så å kjøre fram når den første er på vei videre. Hvis flere busslinjer benytter samme holdeplass, er det stadig et problem å skille disse fra hverandre. Skal en blind i det

193 hele tatt kunne velge riktig busslinje, må ny teknologi som annonserer bussens nummer taes i bruk. Dette kan gjøres ved høyttalere på utsiden av bussen, eller høyttalere på holdeplassen. 5.4 Informasjon til alle reisende Alle reisende med kollektiv transport har behov for informasjon i forbindelse med reisen. Dette gjelder ikke minst blinde og svaksynte, som ofte vil ha behov for ekstra hjelp og informasjon på grunn av vanskelighetene med å orientere seg under veis. For synshemmede er det ingen selvfølge at en skal kunne finne informasjon nok til selv å legge opp sin reiserute. Like vanskelig er det å kunne orientere seg under veis, da nesten all informasjon er visuell og heller ikke tilpasset svaksynte. Ubemannede jernbanestasjoner gjør det usikkert om det i det hele tatt finnes noen å spørre. Under togreisen er nok ikke konduktøren der når en har behov for informasjon Rutetabeller Rutetabeller skal generelt trykkes med større skrift for at svaksynte skal kunne gjøre seg nytte av dem. Se pkt Trykt tekst. Dessuten bør man sørge for at skrifttype, kontrast og linjeavstand er benyttet på en måte som øker lesbarheten. I Norge finnes det enkelte tilbud om rutetabeller i punktskrift, bl. a. i et samarbeid mellom Team Trafikk i Trondheim og Norges Blindeforbund. Det samme selskapet gir også ut den enkelte rute i stor skrift og på holdbart papir. På denne måten kan den enkelte velge bare å ha de rutene som er aktuelle. At dette også er blitt et godt tilbud til store deler av de eldre reisende, er knapt noen sensasjon Rutetabellene på holdeplassene skal naturligvis også være av den lettleste typen. Her er det i tillegg også viktig at glasset som dekker oppslagstavlene er refleksfritt og at informasjonen er opplyst. I tillegg er en helt annen faktor viktig

194 for lesbarheten nemlig at oppslagstavlene ikke er tilgriset av spraymaling og at glasset er helt. En annen informasjonskilde som etter hvert benyttes mer og mer og som kan være tilgjengelig både for blinde og svaksynte er trafikkselskapenes internettsider. Dette krever imidlertid at sidene er laget med tanke på tilgjengelighet og at de blir vedlikeholt slik at informasjonen er riktig. Da kan synshemmede i ro og mak sitte hjemme og planlegge sine reiser Auditiv informasjon Det er et viktig prinsipp at all informasjon som gies visuelt også skal gies auditivt. Fordelen med visuell informasjon f eks fra lystavler eller skjermer, er at den hele tiden er tilgjengelig for passasjerene. Den auditive informasjonen skal oppfattes i det korte øyeblikket den annonseres. Det er da lett å miste noe av budskapet i første omgang. Derfor bør denne gjentas og samtidig gies i så god tid at en har rimelig tid til å finne fram til transportmidlet på egen hånd Forsøk med auditiv informasjon har vært gjort de siste ti årene på forskjellige steder, uten at dette har fått gjennomslag eller er standardisert. Ved bruk at GPS-teknologi er det nå større håp for at dette skal få gjennomslag, ved at det på perrongen eller holdeplassen annonseres at nå kommer rute nr. --, og/eller at høyttalere på transportmidlet formidler at dette er buss nr. -. På holdeplassen kan også eventuelle forsinkelser annonseres Personlig betjening Når man kommer inn i en større bussterminal, jernbanestasjon eller avgangshallen på en flyplass, bør det finnes en betjent informasjonsskranke i umiddelbar nærhet av inngangen.

195 En taktil ledelinje vil kunne lede den synshemmede fram til skranken, slik at denne kan finnes på egen hånd. I tillegg til ledelinje i underlaget, vil riktig lyssetting også ha tilsvarende funksjon for svaksynte. Selve skranken bør ha en åpen løsning, hvor kommunikasjonen ikke blir hindret av en glassvegg. Blinde og sterkt svaksynte har behov for kontakt med konduktøren under en lang togreise. Det er derfor viktig at det ved starten av reisen opprettes kontakt og at konduktøren henvender seg til den synshemmede med jevne mellomrom under reisen. Fotnoter 54) For EU-parlamentets direktiv 2001/85/EF, se bilag. 55) Disse punktene er hovedsakelig hentet fra de kravene som det tyske blindeforbundet stiller til nybygde om ombygde tog og tunnelbanevogner. Målene følger derfor deres krav til høyde og bredde. Hönig Volker: Handbuch über die blindenund sehbehindertengerechte Umwelt - und Verkehrsraumgestaltung, 1. utg. Deutscher Blindenverbande.V., Bonn, 1997, IV Verkehrsmittel, s ) König, Volker: Handbuch über die blinden- und sehbehindertengerechte Umwelt und Verkehrsraumgestaltung, 1. udg. Deutscher Blindenverband e.v., Bonn, 1997, s ; Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget AS, Oslo, 1989, s

196 5 196

197 Bilag 5 197

198 Bilag I Mannen med den hvite stokken Etter å ha brukt forskjellige symboler for å synliggjøre at en er synshemmet og til og med benyttet forskjellige måter å gjøre dette på i de enkelte land, er en omsider kommet fram til mannen med den hvite stokken. Den hvite stokken er i årtier brukt som et viktig hjelpemiddel både for å markere at en er synshemmet (med markeringsstokk) og som et viktig element i det å ta seg fram på egen hånd (med mobilitystokk). Det er imidlertid ikke i alle situasjoner at det er praktisk å bruke den hvite stokken til å fortelle omverdenen at en er synshemmet. Dette symbolet er ment å løse dette problemet for den enkelte i dagliglivet i butikken, når vi møter naboen, i festlig lag, i offentlig sammenheng, ved sportsutøvelse osv. World Blind Union sammenslutningen av synshemmedes organisasjoner godkjente i 1984 mannen med den hvite stokken som det framtidige offisielle symbol. Ideen ble første gang fremmet av den daværende leder av det tyske blindeforbundet Horst Geissler. Symbolet er i løpet av de siste 20 årene blitt godkjent av stadig flere land naturligvis i alle våre naboland. 198 World Post Union besluttet i 1992 å bruke symbolet mannen med den hvite stokken som et merke for alle blindeforsendelser, for å informere om at denne forsendelsen skal være fritatt for porto. Blindeskrift og lydbånd sendes altså gratis i posten, både innenlands og landene imellom. Dette har igjen ført til at merket stadig er blitt tatt i bruk for å fortelle at et produkt, eller en tjeneste kan benyttes av blinde eller at man henvender seg til denne gruppen. Merket er nå meget godt kjent og det er naturlig å støtte opp om denne utviklingen. Det finnes i dag i form av klistremerker

199 for portofrie forsendelser, som buttons, som nåler og på refleksvester for trim og idrett. Bilag II Fargeskjema fra boken Verbesserung von visuellen Informationen im öffentlichen Raum, Handbuch für Planer und Praktiker, zur bürgerfreundlichen und behindertengerechten Gestaltung des Kontrasts, der Helligkeit, der Farbe und der Form von optischen Zeichen und Markierungen in Verkehrsräumen und in Gebäuden. Bundesministerium für Gesundheit, Bonn, 1996, s

200 200