HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Wanja Brattli Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/325

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Wanja Brattli Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/325 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - PROSJEKT Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vedtar samarbeidsavtalen for interkommunalt barnevern i HALDkommunene. 2. Herøy kommune godkjenner videre at Leirfjord kommune tiltrer i rollen som vertkommune for det interkommunale barnevernet under forutsetning av at samtlige kommuner slutter seg til følgende avtale om fordeling av vertskommuneroller og oppgaver: Alstahaug kommune skal være vertskommune for en felles økonomifunksjon der Herøy skal ivareta inngående fakturabehandling og lønn underlagt Alstahaugs ledelse, Dønna skal være vertskommune for landbruk og Leirfjord for barnevern. 3. Kommunestyret gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Delegasjonen omfatter myndighet til å utpeke en barnevernleder i vertskommunen. Bakgrunn: HALD- kommunene deltok i småkommuneprosjektet der samarbeidsmuligheter innen barnevern ble vurdert. Dette var en omfattende prosess der flere samarbeidstiltak ble vurdert. Etter politisk behandling av utredningen ble det ikke gjort noen organisatoriske endringer. Herøy og Dønna har hatt samtaler på andre områder og i oktober 2008 ble det enighet om å vurdere interkommunalt barnevern på nytt. Dette er senere fulgt opp gjennom kommunestyrevedtak som fastslår at det skal utredes samarbeid mellom barneverntjenesten i Herøy og Dønna. Etter dette har det vært sendt brev til de øvrige HALD- kommunene og Træna for å vurdere om det er flere kommuner som ønsker å delta i interkommunalt barnevern. Alle de forespurte har sagt seg interessert i å delta. Træna er primært interessert i å kjøpe tjenester fra en interkommunal tjeneste. Interkommunalt barnevern er blitt ytterligere aktualisert gjennom endringer i kommuneloven og gjennomføringen av NAV - reformen. Dette gjelder spesielt de små kommunene. I forbindelse med NAV - reformen er kommunene bedt om å vurdere interkommunalt samarbeid som et alternativ til å legge barnevernet inn i de nye NAV - kontorene. Gjennom å etablere en interkommunal barneverntjeneste vil man få en større fagmiljø som er mindre sårbart for sykdom og vakanser, og som gir et bedre grunnlag for utvikling av kompetanse

2 og faglighet i tjenesten. En interkommunal løsning skal sikre bedre ressursutnyttelse og gi mer rom for forebyggende tiltak. Rekruttering er en utfordring for barneverntjenesten. Et større fagmiljø gjør barneverntjenesten til en mer attraktiv arbeidsplass, og gjør det mulig å bygge opp er mer spesialisert kompetanse Saksopplysninger: På bakgrunn av vedtak i Herøy kommune , saknr 36/ 08, Alstahaug kommune , sak nr 53/08, Leirfjord kommune , sak nr 39/08 og Dønna kommune , sak nr 73/08 er det vedtatt å delta i interkommunal barneverntjeneste etter vertskommunemodellen. Vertskommunesamarbeidet organiseres etter kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunesamarbeid). Det tas utgangspunkt i at oppstartsdato blir Herøy/ Alstahaug/Leirfjord / Dønna kommune vedtok å delta i interkommunal barneverntjeneste, og det ble bestemt at Herøy kommune skulle være vertskommune. Dette ble endret i ettertid da Leirfjord kommune ikke vedtok dette. Prosjektet var da kommet så langt, at det ble bestemt at Herøy kommune skulle fullføre prosjektarbeidet. I de politiske vedtakene er det vedtatt at rådmennene i de enkelte kommunene skal være styringsgruppe for prosjektet. Saken legges frem i slutten av august og i begynnelsen av september 2009 for politisk behandling i alle kommunene. Prosjektperioden er satt frem til Oppstart av interkommunal barneverntjeneste er satt til Prosjektleder skal bidra til å sikre prioritering og utvikling / framdrift mot et forpliktende interkommunalt samarbeid. Prosjektleder er engasjert fra og frem til Prosjektleder utarbeider konkretisering av plan for samarbeidet med en prosjektplan og milepælsplan, samt forslag til samarbeidsavtale. Videre ligger ansvar hos prosjektleder for bl.a.: Planlegging og tilrettelegging av møter for prosjektgruppen. Innspill og ideer/pådriver med fokus mot målsettingene for prosjektet. Innhenting og videreformidling av informasjon Utarbeidelse av felles dokumenter / planer samarbeidsavtale. Koordinere samarbeidet Utføre felles oppgaver på vegne av og i samarbeid med kommunene. Sikre jevnlig evaluering etter oppsatt plan Prosjektgruppe er opprettet og består av følgende sammensetning: 2 tillitsvalgte (oppnevnt i fellesskap) Kommunalleder i Herøy kommune HSO-sjef i Dønna kommune Fagleder barnevern i Alstahaug kommune Fagleder barnevern i Leirfjord kommune 1 representant fra barneverntjenesten i hver kommune (oppnevnes av den enkelte kommune). Prosjektgruppa har mandat til å utarbeide forslag til avtaler og hvordan tjenesten skal utføres. Det er vedtatt at den interkommunale barneverntjenesten skal ha fysisk tilstedeværelse i alle deltakerkommunene. Det legges til rette for at ansatte i hovedsak skal ha sin arbeidsplass i kommunen der de allerede er tilsatt. Den enkelte kommune skal gå inn med de stillingsressursene

3 de bruker på tjenesten i dag. Herøy går inn med 2 stillinger, Dønna med 2 stillinger, Leirfjord med 2 stillinger og Alstahaug går inn med 5 stillinger. 15.april 2009 ble det avholdt et møte angående interkommunalt samarbeid mellom Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna kommune. Der ble ordførerne i de fire kommunene med forbehold om kommunestyrenes godkjenning enige om å fordele vertskommunefunksjonene slik: Alstahaug kommune blir vertskommune for økonomisamarbeidet I samarbeid med Alstahaug kommune ivaretar Herøy kommune oppgaver vedrørende fakturabehandling og lønnskjøring. Leirfjord kommune blir vertskommune for barnevern. Dønna kommune blir vertskommune for landbruk. Herøy kommune har ansvar for prosjektet frem til kommunestyrene i løpet av august-september 2009 har vedtatt vertskommunen. Arbeid med saken: Det er avholdt 3 møter i prosjektgruppen 27/3, 30/4 og 19/5 og et styringsgruppemøte 3/6. Samt at prosjektleder og medlemmer fra prosjektgruppen har vært på to besøk til henholdsvis barneverntjenesten i Værnes-regionen og barneverntjenesten Indre Namdal som begge pr i dag er godt i gang med interkommunalt samarbeid om barnevern. Erfaringer fra kommuner som har vært igjennom det samme innhentes og erfaringer brukes i dette prosjektet. Prosjektgruppa ønsker i utgangspunktet i være samlokalisert til en felles tjeneste for å kunne få en helhetlig tjeneste. Kommunene har i sine vedtak lagt føringer for at alle kommunene skal være bemannet slik som det er i dag. Træna kommune er primært interessert i å kjøpe tjenester av en interkommunal barneverntjeneste. Det er en kompleks sak å organisere en interkommunal tjeneste og pr i dag ser man ikke at man har ressurser til å tilby denne ordningen. Man kan komme tilbake til dette etter en tids drift av tjenesten. Prosjektgruppen har diskutert organisering av tjenesten. Punkter som er med i samarbeidsavtalen er: Modell for samorganisering Økonomi Arkiv og IKT Organisering av arbeidet Informasjon Tvist om forståelse av samarbeidsavtalen Andre forhold. Vurdering: Det har blitt vurdert at vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunearbeid) er mest hensiktsmessig for organisering av barneverntjenesten Ytre Helgeland.

4 Nye bestemmelser om vertskommunesamarbeidet er tatt inn i kommunelovens 28 a-k. Et hovedsiktemål har vært et interkommunalt samarbeid der vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet også når det gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Det er lagt til grunn at den enkelte kommune skal beholde det formelle ansvaret for lovpålagte oppgaver, også der beslutningsmyndighet er overført til en vertskommune. Det er lagt vekt på å klargjøre den enkelte kommunes instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Vertskommunesamarbeidet innebærer at det overlates beslutningsmyndighet til en annen kommune (vertskommunen). De øvrige kommunene i samarbeid betegnes som samarbeidskommuner. I barnevernloven er det et krav om at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgaver etter loven. Innenfor et administrativt vertskommunearbeid oppfylles dette kravet ved at ansvaret for oppgavene etter loven delegeres til vertskommunen. Delegasjonen skjer ved at kommunestyret gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Delegasjonen omfatter myndighet til å utpeke en barnevernleder i vertskommunen. Barnevernsadministrasjonens leder vil også innenfor et vertskommunesamarbeid være barneverntjenestens øverste myndighet i barnevernfaglige spørsmål som ikke er lagt til et folkevalgt organ. Det bør oppnevnes 1-2 stedfortredere for barnevernsleder. Utviklingstrekk i barnevernet Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområdet. Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige løpende arbeidet etter loven. Barneverntjenesten skal blant annet gi råd og veiledning, foreta undersøkelser, treffe vedtak etter loven eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda, iverksette og følge opp tiltak. Barnevernstjenesten er gitt et samfunnsmessig mandat til å gripe inn når barn viser atferdsvansker, blir utsatt for overgrep eller det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller den personlige kontakt og trygghet barnet trenger etter sin alder og utvikling. Det er erkjent at barnevernsarbeid er noe av det vanskeligste arbeidet som utøves i velferdssamfunnet. Spissformulert er hovedproblemet å ta vare på familien uten å tape av syne at familien i noen tilfeller kan være skadelig for barn. Fylkesmannens rapport for 2008 beskriver utviklingstrekk og aktiviteter. Tallene viser at tilmeldingen av saker til den kommunale barneverntjenesten fortsetter å øke. I 2007 kom det inn 2242 meldinger og økningen har vært ganske jevn de siste årene. I 2002 kom det inn 1619 bekymringsmeldinger og siden da har også antall mindreårige i Nordland gått ned med ca 4,6 prosent. Det betyr at den reelle økningen pr barn er noe høyere. Antall henlagte bekymringsmeldinger har økt markant fra 2007 til Økningen har vært på over 40 prosent. Om dette betyr at meldingene som mottas er mindre alvorlige, eller om det har blitt en høyere terskel for å åpne undersøkelse, kjenner vi man ikke til. Gjennomstrømming: Fylkesmannen har de siste årene vært bekymret over at kommunene i Nordland ikke klarer å holde de lovpålagte fristene for undersøkelser. I mange år har Nordland vært ett av fylkene med det høyeste antall fristoverskridelser. Dette bedret seg noe i 2007, men i 2008 har det igjen vært en liten økning i andelen fristoverskridelser. Normalt skal en undersøkelse gjennomføres innen 3 måneder, men i særlige tilfeller kan denne fristen utvides til 6 måneder.

5 Fylkesmannen har sett særlig på om disse fristoverskridelsene har vært marginale eller lange. Dessverre viser det seg at en betydelig andel av fristoverskridelsene har vært på flere måneder. Nordland er ett av fylkene i Norge som har høyest andel undersøkelser som varer mer enn 6 måneder. 2. halvår 2008 var det 6 kommuner som hadde mer enn 10 fristoverskridelser. Disse kommunene representerte da også mer enn 60 prosent av alle fristbruddene. 15 kommuner hadde ingen fristoverskridelser. Ansatte: Fram til 2007 var det en viss økning av antall stillinger i det kommunale barnevernet. Dette stoppet opp i 2008, hvor vi ser at antall stillinger ved inngangen og utgangen av året er omtrent den samme. Om denne arbeidsstokken i barnevernet er tilstrekkelig til å løse utfordringene, er usikkert. Systemrevisjoner: Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland har gjennomført systemrevisjoner i 6 kommuner for å undersøke om det er et tilfredsstillende samarbeid mellom barneverntjenesten, helsetjenesten og sosialtjenesten overfor utsatte barn og unge. Det ble avdekket avvik og funnet forbedringspotensial i alle kommunene. Dette var en del av et landsomfattende tilsyn som er oppsummert i en rapport fra Helsetilsynet. Det stiller store krav til saksbehandling og tjenesten trenger en god barneverntjeneste preget av engasjerte og kompetente medarbeidere, som er tilstrekkelig robust og har nødvendige ressurser, som har legitimitet innad og utad og en dyktig og tydelig ledelse, som er profesjonell, fleksibel, kreativ, løsningsorientert og dyktig på samhandling, som har politisk og administrativ støtte og bygger på klare målsettinger. Fordeler: Fordelene med å slutte seg til en interkommunal barneverntjeneste vil i første rekke knytte seg til tjenestens profesjonalitet og en større samlet fagkompetanse. Lang erfaring i barnevernsarbeid, gode rekrutteringsmuligheter og et større fagmiljø er forhold som bør vektlegges som positive når man går inn i et interkommunalt samarbeid. Videre vil tjenesten kunne yte mer service til brukerne. Fordelene ved å slutte seg til en felles ordning vil i første rekke være knyttet til tjenestens profesjonalitet. Større faglig miljø og fordeler, erfaringer som den enkelte saksbehandler har med seg inn i tjenesten og innarbeidet og tett samarbeid med politidistriktet, PPT, BUP, helse mm er forhold som bør vektlegges som positive når man skal vurdere interkommunalt samarbeid. Videre er målet med samarbeidet er å sikre nødvendig kompetanse i små kommuner - å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. En interkommunal løsning skal sikre bedre ressursutnyttelse og gi mer rom for forebyggende tiltak. Rekruttering er en utfordring for barnevernet. Et større fagmiljø gjør barnevernet til en mer attraktiv arbeidsplass, og en mulighet for å bygge opp en mer spesiell kompetanse, inhabilitet vil ikke være et problem. Ulemper: Samarbeidet er tenkt etablert for å styrke barneverntjenesten på en mer kostnadseffektiv måte, enn det den enkelte kommune vil være i stand til på egen hånd. Driftsutgiftene synes å ha økt for de fleste kommunene, i tillegg til økte utgifter på tiltakssiden. Det kan være grunn til å forvente at kostnadene til tiltak vil gå ned på sikt etter hvert som samarbeidet stabiliserer seg, og man får rettet

6 mer av innsatsen over mot forebyggende arbeid. Barnevern er en ustabil tjeneste hvor det er vanskelig å forutse de store utgiftene ved omsorgsovertakelser. Ellers kan ikke prosjektgruppen se noen store ulemper ved en felles tjeneste. Det kan være store utfordringer i forhold til å administrere tjenesten etter vertskommunemodellen. Det er store krav til informasjon til alle involverte og en utfordring i forhold til større reisevirksomhet for de ansatte, og samarbeid med andre etater som ikke har samme organisering. Aktuelle samarbeidstiltak i en felles tjeneste er bl.a.: Utvikling av felles kvalitetssystemer, bl.a. felles arbeid med internkontroll i barnevernet som rutiner, prosedyrer og arbeidsmetoder i arbeidet. Utarbeidelse av en felles kompetanseplan og gjennomføring av felles kompetansetiltak som kursopplæring, veiledning og fagforum (praksisfellesskap og erfaringsutveksling) Samarbeid om planarbeid Samarbeid om mottak av studenter Felles datasystem Kjøp av tjenester (psykolog, advokat ) Saksfremlegget baseres på punktene i samarbeidsavtalen og det er kun enkelte punkter som utdypes her: Økonomi: Administrasjonskostnader fordeles ved folketallet i kommunene. Og utgiftsene til saksbehandling deltagerkommunene i mellom være etter medgått tid. Erfaringsmessig ser man at andre interkommunale barneverntjenester (barneverntjenesten i Indre Namdal) bruker modellen etter medgått tid i dag. Tidligere brukte de fordelingsnøkkel etter folketallet i kommunene, men har gått over til å fordele kostnader etter medgått tid. Barneverntjensten i Værnesregionen deler i dag utgiftene etter 80 % av folketallet og 20 % likt, men leder for barneverntjenesten lanserer i disse dager å fordele kostnader etter medgått tid. Dvs. at saksbehandlere kan brukes på tvers av kommunene og det vil være kommunen hvor saksbehandlere bruker sin tid som til enhver tid må dekke opp forbruket av saksbehandlere. Fra Indre Namdal barneverntjeneste kommer det frem at de lar saksmengden bestemme hvor mye tid de bruker i hver enkelt kommune, og at medgått tid blir lagt till grunn for budsjettplanlegging til neste års budsjett. Prosjektgruppen ser dette som en god og rettferdig måte å gjøre arbeidet på. Dersom saksbehandlere fra en kommune har ledig kapasitet, vil kapasiteten kunne brukes i andre saker fra andre kommuner. Den interkommunale barneverntjenesten er avhengig av en 100 % merkantil stilling. Alstahaug har i dag merkantil stilling, det samme har Leirfjord. Her må man komme til en enighet og fordele utgifter på alle fire kommunene. Administrasjonskostnadene vil være lønn til administrativ leder, merkantil stilling, kurs, opplæring/ veiledning, telefon etc., og fordeles etter folketallet i kommunene. Organisering av tjenesten: Barneverntjenesten skal være tilgjengelig i alle kommuner, og det er viktig at leder av den interkommunale tjenesten har myndighet til å bruke saksbehandlerressursene i den grad det er mest tjenelig for tjenesten. Tilgjengeligheten er viktig og at publikum og brukere av tjenesten har et telefonnummer å forholde seg til. Saksbehandlere bør ha mobil og pga stor reiseaktivitet, kan man allikevel

7 være tilgjengelig ved å besvare telefoner og gjøre andre avtaler. Tjenesten vil bli mer effektiv på denne måten. Godt barnevernsarbeid foregår på barnets arena og er feltarbeid. Prosjektgruppen ser for seg 1-2 dager felles pr uke til fagmøter, administrasjonsmøte, personalmøte og arbeid med klienter. Videre er det viktig med tilgjengelighet i kommunene og man ser for seg 3-4dager pr uke i kommunene. Dersom en kommune trenger økte ressurser, pga økt saksmengde, har leder for tjenesten mandat til å bruke personell slik at det er tjenelig for tjenesten. Prosjektgruppen er enige om at det er viktig at hver kommune stiller med det antall saksbehandlere som er nødvendig. o Herøy kommune har 1683 innbyggere, med 16 aktive saker, hvorav 5 omsorgsovertakelser og i tillegg 2 stk tilsynsbarn, med 2 saksbehandlere. o Alstahaug kommune har 7207 innbyggere, med118 aktive saker, hvorav 21 antall omsorgsovertakelser og i tillegg 19 stk tilsynsbarn, med 5 saksbehandlere. o Leirfjord kommune har 2090 innbyggere, med 35 aktive saker, hvorav 10 omsorgsovertakelser og i tillegg 1 antall tilsynsbarn, med 2 saksbehandlere. o Dønna kommune har 1463 innbyggere med 39 aktive saker, hvorav 1 frivillig plassering og 0 antall omsorgsovertakelser og i tillegg 2 stk tilsynsbarn, med 2 saksbehandlere. Andre forhold i samarbeidsavtalen: 1. Samarbeidsavtalen har en varighet fra Samarbeidsavtalen kan sies opp med 1 års varsel. Uttredelse kan først skje et budsjettår etter det året oppsigelsen har skjedd; Styringsgruppa går over til å være en referansegruppe og barnevernleder har minimum 4 møter pr år med referansegruppen for å informere etter rapportering til Fylkesmannen i Nordland og SSB. Samarbeidsavtalen evalueres i referansegruppen en gang pr år. Referansegruppen består av en representant utnevnt av rådmann i den enkelte kommunen og barnevernsleder. Leder for vertskommunen blir leder for referansegruppa. 2. Et felles fokus for prosjektet er å oppnå en styrket barneverntjeneste. den overordna målsettingen om å sikre et fokus på barnevernets ansvarsområde i kommunene, er oppnådd bl.a., gjennom politiske prioriteringer og vedtak, administrativt gjennom rådmennenes initiativ til og styring av prosjektet og faglig ved at barnevernansatte har deltatt i samarbeidet. Å sikre god rettsikkerhet for brukerne har vært fokuset gjennom arbeidet med bl.a. internkontroll for barnevernet, arbeidet inn mot kompetanseheving. Det at alle kommunene har fått dataløsning med barnevernprogrammet Familia, er også med på å sikre en saksbehandling med betydning for rettsikkerheten for brukerne. Barnevern synes å være et område som egner seg godt for interkommunalt samarbeid. Dette ut i fra barnevernets kompleksitet og krav til kompetanse både barnevernfaglig og juridisk. Små enheter med 3-6 ansatte blir lett sårbare. Et interkommunalt barnevern med ansatte (avhengig av hvilke kommuner som blir med) vil på en helt annen måte kunne tilby barnevern av høyere kvalitet og mindre sårbarhet for sykdom, vakanser, ferier. Erfaringen fra tilsvarende samarbeid andre steder i landet er svært positive. Samlet sett vil bruk av interkommunal barneverntjeneste gi en tilfredsstillende ordning for ansatte og brukere av tjenesten.

8 Det er viktig at alle kommunene signaliserer klar vilje til samarbeid, og må være villige til å gjøre de tilpasninger som er nødvendig for å få et godt og effektivt samarbeid. Samarbeidet må ha klare mål, planlegges og forankres godt, og det må skapes bevissthet og felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med et samarbeid, hvilke endringer et samarbeid vil kunne innebære, både for ansatte, samarbeidspartnere og administrativ og politisk ledelse. Målsettingen bør være å skape en bedre og mer robust barneverntjeneste gjennom kostnadseffektive samarbeidsløsninger. Vedlegg: Samarbeidsavtale om felles barneverntjenesten