Sektorgruppe 2 Helse og omsorg.

Transkript

1 Sektorgruppe 2 Helse og omsorg. Representanter i gruppen: Mette Mosby, (Mona Mikalsen), Kjersti Høibø Tysland, Gunn Kristin Reinli, Anne Marte Hoff, Astrid Avtjern, Jostein Andersen, Reidun Lien Hæhre, Signe M R Johansen. 1

2 KOSTRA 2

3 3

4 4

5 KOSTRA 5

6 Forslag til omstilling i sektoren: Org/ ledelse Tjenestenivå Tjenestetilbud Kjøp av tjenester Redusert bemanning Tidlig innsats Forvaltning 6

7 Strategier i helse og omsorg Hvis det jobbes målrettet med hverdagsrehabilitering og flere brukere oppnår forbedret funksjonsnivå kan kommunene «spare» vedtakstimer Vi har simulert at hvis kommunen f.eks. gjennom hverdagsrehabilitering reduserer behovet for bistand og timer med 10% så vil dette utgjøre 3,2 mill. kroner 7

8 Organisering/ ledelse Virksomhetsleder Seksjonsleder fysio/ ergo og legevakt Seksjonsleder Tilrettelagte tjenester Seksjonsleder hjemmetjenester Seksjonsleder fellestjenester Seksjonsleder institusjon Avd.leder tildeling 1 Avd.leder 8 Avd.ledere 1 Avd.leder 6 Avd.ledere 8

9 Tjenestenivå Nye tjenestebeskrivelser for å gradvis endre tildelingspraksis. Tjenester som er på likt nivå, godt nok. Vil gi kostnadsreduksjon over tid. Endre praksis for vederlagsberegning. Forholde seg til anbefalinger i rundskriv. Legge anvisning til helse og omsorgssjef for en felles vurdering i saker hvor det søkes reduksjon i betaling. Innspar pr.år Revurdering av vedtak. Bruke mer ressurser på tildelingskontoret til revurdering av vedtak. Økte inntekter på sikt. Særlig fokus på tjenester som generer inntekter. 9

10 Tjenestetilbud Redusere med 10 langtidsplasser på institusjon Legge ned 10 plasser til langtidspasienter. Ha fokus på bruk av omsorgstrappen hvor vi har omsorgsboliger i Markadompa som ikke er benyttet. Langtidsplasser i enerom. Plassene som er på dobbeltrom benyttes kun til avlastning og korttid slik at verdighetsgarantien i eldreomsorgen opprettholdes på et høyere nivå en i dag. Jobbe systematisk med tiltak for å forebygge og rehabilitere. Fra tradisjonelle omsorgstjenester til rehabilitering! Innspar inntil 4 millioner 10

11 Tjenestetilbud Trygghetsavdelingen endres. Endre trygghetsplasser til aktiv rehabilitering og korttid. Økt satsning på forebygging og tverrfaglighet ved ansettelse av terapeuter i sykehjem/ hjemmetjenesten. Kostnad

12 Fra tradisjonell omsorg til rehabilitering Hva skal til? Hvorfor? 12

13

14 Opptrening vs rehabilitering Opptrening Målrettet trening i en kortere periode Enkel tilrettelegging Enklere problemstillinger Eksempel; brudd, hofteproteser o.l. Rehabilitering Målrettet tverrfaglig oppfølging i en tidsavgrenset periode «24/7». Tverrfaglig samarbeid mellom bruker/ pårørende, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og lege. Ofte kompleks tilrettelegging. Mer kompliserte og sammensatte problemstillinger Eksempel; Sammensatte skader etter hjerneslag, ulykke/andre alvorlige hendelser eller sykdom.

15 Hvilke pasienter? Hjerneslag Trafikkskadde MS og Parkinson KOLS Enkelte kreftdiagnoser Andre sammensatte skader og lidelser

16 Case Per 59 år, hjerneslag. Tidligere aktiv og i arbeid. Kommet raskt på sykehus, fått god behandling som har redusert omfang av skadene. Ferdigbehandlet medisinsk og klar for utreise. Er sengeliggende, kommer seg opp sittende med hjelp av to personer. Må ha hjelp i stell. Kan ikke kle på seg selv. Bolig er ikke tilrettelagt. Engstelig. For å komme seg rundt er bruker avhengig av rullestol. Ektefelle er i jobb, barna jobber og er opptatte med barnebarn.

17 Per og pårørende Sorg og usikkerhet. Spesialisthelsetjenesten setter inn store ressurser i tidlig fase. Tent et håp om å gjenvinne funksjon. Per ønsker tilbake i jobb. Etter hjemreise har kommunen ansvar for videre oppfølging og rehabilitering. Hva nå?

18 Hva nå? Dagens situasjon Pr i dag har vi ikke noe strukturert rehabiliteringstilbud i Gran kommune. Enkeltpersoner i organisasjonen, strekker seg langt for å dekke over et manglende tilbud Ønsket situasjon Per blir utskrevet til er rehabiliteringsplass i kommunen i et planlagt godt rehabiliteringsforløp Brukermedvirkning Tverrfaglighet Felles mål og plan Rehabilitering «24/7» 18

19 Suksessfaktorer for å komme i gang med rehabiliteringsavdeling Forankring på ledernivå Finansiering Tid og ressurser til planlegging på systemnivå. Involvere alle avdelinger i planleggingsprosessen. Brukermedvirkning. Informasjonsarbeid og holdningsendringer Gode prosedyrer

20 Hva vinner vi ved omstilling? Møte brukerbehov og øke mestring/livskvalitet Dette er brukere som vil ha stort hjelpebehov over lang tid. Ved tidlig innsats, har bruker mulighet til å gjenvinne tapt funksjon. Brukers behov for kommunale tjenester reduseres. Systematisk rehabilitering vil spre en bredere kompetanse i hele organisasjonen.. Gjør det vi er pålagt og anbefalt av øvrige makter.

21 Redusere kjøp fra private. Revurdere brukere hvor kommunene i dag kjøper privat plass. Innspar inntil 3.millioner. BPA ordning i kommunal regi Forventet bedre styring og kvalitet 21

22 Tidlig innsats Fra støttekontakt til Fritid for alle Forventet besparelser over tid. Forventet bedre kvalitet i tilbudet. 22

23 Tjenestetilbud Legge ned legekontoret på Bjoneroa Innspar inntil

24 Redusert bemanning. Bemanningsenheten reduseres. Innspar inntil 1,5 millioner. 24

25 Tjenestetilbud Endre produksjon på kjøkken ved institusjon. Et kjøkken på institusjon med Friskmat prod.metode. Opprettholde et institusjonskjøkken. Produsere middag etter Friskmatsystem. Mottakskjøkken på et sykehjem Innspar pr.år med betydelig investering første året. Opprettholde et produksjonskjøkken på institusjon. legge ned et kjøkken og opprette mottakskjøkken. Innspar pr.år Endre praksis fra egen produksjon til kjøp fra private. Redusere bemanning ved kjøkkenet og tilby hjelp til hjemmeboende for bestilling fra privat leverandør. Innspar Redusert bemanning. 25

26 Forvaltning. Car.admin. Bedre forvaltning og kontroll på bruk av biler til hjemmetjenesten. Forventet innspar på systemet på Redusert skadeomfang og bedre utnyttelse av bilenes kilometer. System hvor alle nøkler registreres inn og ut, tydelig ansvarliggjøring av den enkelte ansatt. Kostnad pr. år. Innsparing på sikt inntil kroner i året. 26

27 Prosjekt i tilrettelagte tjenester. Utgangspunkt for prosjektet er at pr er det ca 10 unge tjenestemottakere som i løpet av en 1-3 årsperiode er i behov av omsorgsbolig med heldøgnstilsyn og pleie. Pr i dag disponerer vi ingen ledige slike boliger. Kommunen eier/disponerer flere bygg som tidligere er brukt til bokollektiv, som ikke lenger er hensiktsmessige til en slik bruk, de er avhendet til andre formål uten at nye har kommet til. Omsorgsboligene som ble bygget i 1990 og 1996, samt en bolig som ble omdisponert til formålet i 2011 huser i dag 78 tjenestemottakere. 27

28 Noen av tjenestemottakerne er i dag i den situasjonen at de mister funksjoner og ferdigheter, slik at de ikke nyttiggjør seg ikke rammebetingelsene lenger. Det må økte personalressurser til for å møte uforutsigbare funksjons og ferdighetsfall. Med utgangspunkt i disse beskrivelsene, jamført med vedtatt boligplan har vi belyst og begrunnet behovet vi ser for bygging av ny avlastnings bolig og nye omsorgsboliger for denne gruppen av tjenestemottakere for å kunne yte tjenester til flere på en ressursvennlig måte. Vi har sett på flere scenarier 28

29 Innsparingsforslag på oppimot 12 millioner. 29