sponser morgendagens ingeniører

Transkript

1 Nr 8/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Avdeling 29 Kongsberg sponser morgendagens ingeniører...ikke helt som planlagt...men bare vent til neste år...

2 Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk INNHOLD nr Leder side 3 Morgendagens ingeniører side 4 Eiker Vekst tror på enkeltmennesket side 6 Hotellet ved flyplassen side 8 Forbundsstyret på studietur side 10 Den nordiske modellen: Utfordringene side 12 Vold og trusler i arbeidslivet side 14 Julefeiring: Nye skikker side 16 Roar Helgesen til minne side 20 Kartlettkonferansen 2014 side 21 Tips for tillitsvalgte side 22 Trakassering Hva sier loven? side 24 Ungdomssekretær fra FLT s ide 25 Droner: Mord, nytte moro side 26 Kronikk: Innenfor og utenfor side side 28 Kryssordoppgaven side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Spørsmål og svar om: Bank og forsikring side 34 F Kjære ORBUNDSLEDEREN HAR ORDET josi@flt.no Det nærmer seg jule- og nyttårsfeiring og dermed slutten på 2014, og det første året i denne landsmøteperioden. Dette året har uten tvil vært utfordrende og innholdsrikt både for arbeidstakere og som engasjert medlem i fagforening. FLT har nå innført kollektiv advokatforsikring slik som landsmøte vedtok i november i fjor. Vi er dermed ett av ni fagforbund som har tegnet denne spesielle forsikringen for våre medlemmer. For øvrig så har vi registrert at kun 10 prosent av forbundets medlemmer som omfattes av forsikringen, ønsket å reservere seg innen fristen i vår. Svært mange som har benyttet seg av medlemsfordelen, har også meldt tilbake at de er svært fornøyd med den hjelpen de har fått. Dette er bra! Vi har nå revidert de fleste av forbundets overenskomster. Vi hadde en rekke krav til arbeidsgiverne. Ett av kravene var svært vanskelig, og førte til at vi måtte bryte forhandlingene og møtes hos riksmekleren. Dette var spørsmålet om bruk av tilgjengelighetsteknologi. Bruk av teknologi «og den nye måten å arbeide på» som har medvirket til at skillet mellom arbeid og fritid er blitt lite synlig, er ikke en ny problemstilling for forbundet. Vi har arbeidet med dette og andre problemsstillinger rundt arbeidstid i langt tid. Det er derfor svært tilfredsstillende at vi, som første fagforbund, nå klarte å bli enige med arbeidsgiverne om en bestemmelse som sikrer at bruk av teknologi skal drøftes lokalt. Den nye blå regjering med samarbeidspartier er nå blitt enig om statsbudsjett. I likhet med det første utkastet fra regjeringen så virker dette fortsatt å være et statsbudsjett som tilgodeser de rikeste fremfor fellesskapsløsninger. Regjeringens FLT-medlemmer forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, regelverksforenkling og anbudsutsettelse for attføringsbedrifter, og privatisering av andre fellesskapsløsninger, har også skapt debatt det siste året. Høyres Linda Helleland, som er leder av Stortingets transportkomite uttrykte det ganske treffende tidligere i høst da hun sa følgende «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake». Det er kanskje ikke så merkelig at regjeringspartiene er i fritt fall på meningsmålingene? Kan det være slik at vi ikke ønsker et samfunn med veldig store forskjeller på fattig og rik? Kan det være slik at vi egentlig ikke ønsker svekkede rettigheter som arbeidstakere og ikke ønsker å privatisere og anbudsutsette våre fellesskapsløsninger? Det vil kanskje vise seg i nest års kommune- og fylkestingsvalg jeg liker å tro at det er slik. Et fagforbund er avhengig av mange og aktive medlemmer. Vi har registrert at det er god aktivitet i mange av forbundets avdelinger. Dette er også medvirkende til at vi nærmer oss ny «all time high» og har som nytt mål å passere medlemmer. Husk at de fleste som ennå ikke er organisert, har ikke blitt spurt! Vi går nye og spennende år i møte! Jeg kan forsikre alle våre medlemmer om at forbundet er klare for de utfordringer som kommer, og vi skal fortsatt arbeide for våre medlemmers fremgang og trygghet! Tilslutt vil jeg takke alle ansatte, tillitsvalgte og medlemmer i FLT for året som har gått, og ønske dere og familien en riktig god og fredelig jul. Med hilsen Jonny Simmenes, forbundsleder Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglieww Forsidefotoer: Tor Berglie 3

3 Morgendagens ingeniører Det er lørdag morgen en dag i november. Det er knapt nok blitt lyst ute. Men inne i lokalene til FMC syder det av liv fra ungdom mellom 10 og 16. Den 8. november var delfinalen i First Lego League kommet til Kongsberg. Som vanlig sponset avdeling 29 Kongsberg et lag og hadde stand på konkurransestedet. Laget som bar FLT-logoen i år heter «Pinlige sykdommer», og deltakerne kommer fra Villa Ro, som er en sidegren til Vestsiden Ungdomsskole i Kongsberg. (Se egen boks). Hvorfor dette litt merkelige navnet «Pinlige sykdommer»? Det var det ingen som hadde et helt klart svar på, men det hadde begynt som en spøk på grunn av at elevene kommer fra Villa Ro. Uansett, laget var med og hadde etter beste evne forberedt seg. First Lego League er en konkurranse hvor det blir bygget en robot (et kjøretøy), denne blir programmert til å gjøre diverse oppgaver. Slett ingen enkel jobb. Det viste seg også snart at det slett ikke var noen enkel jobb. 10-klassingen Jonas Hjalland Otterstad gjorde sitt beste, men som han uttrykte det: - Denne roboten lever sitt eget liv, den gjør ikke det vi har programmert den til å gjøre. Heiagjeng Camilla Veamyhr og Marianne Bjørkesett, også de fra Villa Ro, følger nøye med. De heier selvsagt på eget lag, og forteller at de går på Villa Ro fordi klassen er mindre enn normalt. Da blir det lettere å lære. Om de liker matematikk og programmering? - Nei, vi gjør vel ikke det, vi liker gym, kommer det spontant, og så spiller vi fotball. Avdeling 29 Avdeling 29 er til stede på arrangementet og kan fortelle at avdelingen vokser. Bare det siste året har det kommet inn 100 nye medlemmer. Aktiviteten er stor. Hvorfor de er opptatt av First Lego League? Fordi Kongsberg er en viktig by når det gjelder teknologi, og First Lego League skal øke interessen for realfag og få flere til å gå ingeniørveien. Det er viktig for verdiskapinga i framtida. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Villa Ro Villa Ro er den alternative skolen i Kongsberg. Skolen tar imot 10.klassinger fra hele Kongsberg kommune, og det er plass til 12 elever ved skolen. Det er frivillig å søke seg til Villa Ro. DU som søker har motivasjon for en endring. DU skjønner at du selv må bidra til endringen. DU ønsker en annen skolehverdag enn i dag. Grunnen til at DU ønsker endring kan være: du sliter med sosiale problemer du sliter med faglige problemer du synes ikke du jobber godt i timene du har lyst på flere/nye venner du tør ikke snakke foran klassen du trives ikke på skolen Målet er å lage en kollektiv kultur slik at vi får et miljø som fremmer inkludering og gode arbeidsformer. Vi lærer i samspill med hverandre. Miljøet må være trygt slik at alle tør å bidra, delta i samtaler, fremme forslag til undervisningsmetoder og fagstoff og søke hjelp dersom man står fast i opplæringssituasjonen. For skolen er det viktig at DU skal: føle mestring fullføre skolen på best mulig måte få oppfølging som styrker faglig og sosialt føle deg som fullverdig deltaker i skolen Fakta om FIRST LEGO League Kunnskapskonkurranse for barn og unge i alderen år, arrangert siden Samarbeid mellom organisasjonen FIRST, LEGO Company og Statoils talentutviklingsprogram Morgendagens Helter. Konkurransen organiseres i Skandinavia av FIRST Scandinavia. I 2014 deltar 865 lag i de skandinaviske finalene. På verdensbasis deltok over barn fra 80 land i Hensikten med arrangementet er å øke interessen for teknologi og vitenskap og stimulere dagens ungdom til å bli morgendagens ingeniører og forskere. Kjerneverdier Vi jobber sammen som et lag. Vi arbeider sammen for å finne løsninger, med veiledning fra våre veiledere. Det vi lærer, opplever og erfarer er viktigere enn det å vinne. Vi deler våre erfaringer med andre. Vi er gode konkurrenter. Vi er vennlige og profesjonelle i alt vi gjør. Vi har det gøy! 5

4 Skaper muligheter for vekst Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Det går i marsipan hele dagen hos Bente Kristin Pehrson. Øverste bilde: -«Sammen er JEG sterkere!» er slagordet til FLT. Det har jeg veldig tro på, sier bedriftstillitsvalgt Erik Ørjansen. Hele 28 av 39 ansatte er medlemmer i FLT. Fra v. Erik Ørjansen, Rikke Tovsen og Ole Sevlie Smith. Midterste bilde: Tove Jørgensen tar nå videreutdanning for å ta fagbrev som institusjonskokk. Nederste bilde: Bilpleie er et av tilbudene Eiker Vekst har. Fra v. deltaker Bård Rivelsrud og arbeidsleder Andrè Christoffersen Eiker Vekst er en av de desidert største attføringsbedriftene i Buskerud med rundt 210 deltakere. Det startet i 1991 som Eiker ASVO og med tolv ansatte. Siden har det bare vokst. I dag er de 39 ansatte, har syv avdelinger og driver fire kantiner. Eiker Vekst har ca. 60 arbeidstakere på Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA), og til enhver tid ca. 150 tiltaksdeltagere fordelt på Avklaring (AVK), Arbeidspraksis (APS) og Arbeid med bistand (AB). Det er kommunene Øvre og Nedre Eiker som står som eiere. NAV er hovedoppdragsgiver, i tillegg kommer salg fra produksjonen. Eiker Vekst har kantine/catering og avdelinger for vaskeri, bilpleie/teknisk montasje, marsipan og drops samt at de leverer fruktkurver til bedrifter i nærområdet. Relasjonsbygging - Hos oss handler det om å se den enkelte, motivere folk, vise at de har noe i ryggsekken som de kan jobbe videre med. Det er utrolig spennende å se at gløden kommer tilbake. Og ikke minst å se gleden når de er ute i praksis, og når de viser så tydelig at de trives. Det er gevinsten vår, forteller jobbveileder Erik Ørjansen (62), som også er bedriftstillitsvalgt for de 28 FLTmedlemmene i bedriften. Selv jobbet han i mange år i banknæringen, før han begynte ved Eiker Vekst. Han stortrives med arbeidsoppgavene. Skape trygghet og tillit. Det er det dreier seg om. Vi snakker om relasjonsbygging på høyt nivå. Vi prøver i størst mulig grad å slippe deltakerne fri, men sier også klart ifra hvis vi føler at det går i feil retning. -Jobben min handler om å finne løsninger for mennesker, og ha hovedfokus på den friske delen, sier jobbveileder Ole Sevlie Smith (60), som har bakgrunn som snekker. - Vi jobber med folk i alle aldre. I dag har jeg for eksempel hatt møte med en på 35 år, en på 45 år og en på 65 år. Den yngste jeg jobber med er 20 år. Den største utfordringen er unge mennesker som ofte har fått en psykisk diagnose. Å finne de gode løsningene for dem kan være vanskelig, for det er ofte snakk om rusproblemer, Blir aldri som planlagt De ansatte ved Eiker Vekst har variert yrkesbakgrunn. Som for eksempel avdelingsleder Bente Kristin Pehrson (52) som jobbet som konditor i flere år, før hun søkte seg til Eiker Vekst for fem år siden. Fortsatt er det søtsaker hun jobber med og nå går det i marsipan dagen lang. Jobben hun gjør er å tilrettelegge og motivere de som er på VTA og tiltaksdeltagere som er i intern arbeidspraksis. -Jeg lærer dem å mestre arbeidsoppgavene de er satt til, se hva som passer den enkelte, og gi dem variasjon i hverdagen. Det siste er utrolig viktig. Jeg trives med samspillet med menneskene og får brukt både faget mitt og kreativiteten min. Ingen dager er like, og det er like interessant å gå på jobb hver dag. Det blir aldri som planlagt og dagen blir til underveis. Utfordringen kan for eksempel være en gråtende deltaker på morgenen, og prøve å få henne eller han til å snu det negative til noe positivt. Essensen er å motivere til arbeid, forteller Pehrson. Anbud skaper usikkerhet -Det er veldig motiverende å se all aktiviteten her, og få legge til rette. At det går bra med folk opplever jeg også som veldig motiverende for den jobben jeg gjør, sier daglig leder Ragnar Hjellum som imidlertid er usikker på framtida for bedriften. For takket være den nye regjeringen blir det anbud fra neste år, sier han og legger ikke skjul på at det skaper usikkerhet. -Rammevilkårene er jo en utfordring hvert år. Men nå skal altså de fleste tiltakene også ut på anbud, og det skaper usikkerhet i bransjen. Jeg tror nok at mange blir med på anbudet, for eksempel enkelte, store organisasjoner. Hvis det skjer, frykter vi for tilbudet til de som står lengst unna arbeidslivet. Det er de som kommer til å bli taperne når det kommersielle skal bestemme. Også klubblederen føler på usikkerheten. Det er ikke gitt at de har en jobb å gå til i framtida. - Vi er usikre på jobbene våre, og frykter at vi kan miste Ved attføringsbedriften Eiker Vekst i Mjøndalen handler alt om troen på enkeltmennesket. Troen på at det er fullt mulig å skape personlig vekst. Og ikke minst finne tilbake til troen på seg selv. mye av aktiviteten her. Men det kan også slå den andre veien, at vi får flere aktiviteter. Vi vet ikke. Tilbakemeldingen fra NAV er at vi gjør en god jobb, og samarbeidet går veldig godt. Det at vi får fornyet avtalene og får flere deltakere er en tillitserklæring. Ca. 40 personer får årlig tilbud om deltids og heltidsjobber, det synes vi er bra og tilfredsstiller kravene som er satt til oss. Tydelig tilstedeværelse FLT har et svært høyt andel medlemmer i Eiker Vekst, hele 70 prosent av de ansatte. Det er sjelden kost og har skjedd takket være iherdig innsats fra enkelte ildsjeler. En av dem er jobbveileder Rikke Tovsen (42) som har vært veldig på hugget denne høsten. - Det er viktig å få flere som kan jobbe mot de samme målene og for de samme rettighetene, og få de samme godene som FLT har gjennom medlemskapet, sier Tovsen. -Hvilke argumenter bruker du for å verve flere? - Både medlemsfordeler, at vi kan jobbe for deres sak, og de fantastiske utdanningsmulighetene vi har gjennom forbundet og Addisco. Selv tok jeg Teknologiledelse for to år siden, og har nå planer om å ta Arbeidsrett. Mange her har tatt spesialpedagogikk utenom Addisco og har også fått dekket dette av FLT. Nå bare sprer jeg budskapet om at man må søke på det man har lyst til. Det er bare så flott å kunne kombinere utdanning med jobb. Og at alt er dekket, er jo også helt fantastisk! sier Tovsen entusiastisk. Positiv ledelse Mange har tatt videreutdanning via Addisco ved Eiker Vekst og det har vært en drivkraft for dem, ifølge klubbleder. Tove Jørgensen (46) er kjøkkenmedarbeider og følte behov for påfyll. Dermed satte hun også i gang med utdanning via Addisco, lik flere andre. - Valget mitt falt på institusjonskokk. Jeg fant ut at jeg hadde behov for fagbrev i kokkefaget. Da jeg meldte meg inn i FLT så jeg også muligheten for utdanning. Nå går jeg ved Folkeuniversitetet i Asker og tar fagbrev neste år. Det er en givende utdanning, og bedriften var veldig positiv til at jeg valgte videreutdanning. - Som bedrift er vi hele tiden opptatt av å øke kompetansen blant de ansatte. Derfor ser vi på Addisco som et veldig bra tiltak, tilføyer Hjellum. 6 7

5 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Hotellet ved flyplassen Beliggenheten til Radisson SAS Blu Hotel Trondheim Airport er ganske så enestående. Det ligger bare noen skritt fra Terminalen på Værnes. Og jernbanen stopper nærmest inne i bygget. Ikke rart det er populært. Bendt Thore Pedersen har arbeidsplassen sin på hotellet ved flyplassen. Hotell- og uteliv ligger i blodet hans. Nesten hele familien jobber i bransjen. Og så er han opptatt av avdeling 17 Trondheim hvor han er styremedlem. Han har servitørbakgrunn, 16 år bak bardisken. Og så merkelig det enn kan høres ut: Han er avholdsmann. Nå jobber han med innkjøp og lagerstyring på hotellet eller logistikk som det også heter. Og så steller han litt med IT. På SAS Radisson ved Værnes har han tilhold i fem år. Jeg har bare vært medlem i FLT, forteller han, for i min tid bak bardisken var jeg avdelingsleder. Samarbeid På Værnes ligger også Rica rett i nærheten av flyplassen, det er gangavstand. Hotellet er stort, 400 rom og et atrium som tar opp mot 1000 personer. Så Rica er konkurrenten? Nei, vi ser på Rica som en samarbeidspartner, sier Pedersen. Det gjelder også Quality Værnes, som ligger i Stjørdal. Vi samarbeider på konferansesida. Det er Trondheim som er konkurrenten vår. Radisson SAS går bra? Ja, det går bra. Det gikk vel ikke helt godt det første året og vi har bare vært her i fem år. Men vi har jo fordelen ved å ligge så nærme flyplassen. Mange overnatter her for å dra videre på charterferie. Derfor har vi også frokostservering fra klokka Vi tenker på dem som skal ha tidligfly ut i verden. Vi merker stor forskjell i belegget når det er ferie i forhold til når det ikke er ferie. Flere medlemmer FLT har fem medlemmer på SAS Radisson på Værnes. Ett av dem jobber riktignok formelt i ISS, men har «alltid» vært her og vært medlem i FLT. Økonomisjefen, teknisk sjef, restaurantsjefen og jeg er med, pluss ISS. Men jeg håper å få med et par, tre stykker til, forteller Pedersen. Dessuten forsøker avdeling 17 å verve noen på Trondheim Royal Garden. Det er jo alt for få som går på hotell og restaurantavtalen. Mange syns kanskje det er bortkasta penger å betale kontingent? Mulig det, men de tar jo feil, gode forsikringer, hjelp hvis det skulle bli vanskeligheter i arbeidsforholdet. Og selvsagt: Muligheten til gratis videreutdanning via Addisco. Det er et uslåelig argument. FLT må bli mer synlige, fortsetter Pedersen. Mange veit jo ikke en gang at vi fins. Alle avdelinger burde skolere noen på dette området. Vi må sørge for at avdelingens hjemmeside er oppdatert. Kanskje burde vi få oss en side på Facebook. Avdeling 17 Du er jo med i styret i avdeling 17, hvordan står det til? Det er jo aktivitet. Styremøter blir avholdt, vi arrangerer kurs. Men det er vanskelig å få med medlemmene på helgekurs, det er mye å bruke tida på i våre dager. Og så oppfordrer vi medlemmene til å bruke Addisco. Ett tidligere medlem her på hotellet valgte Addisco. Han har nå fått ny jobb, og er med i et annet forbund. Sånt skjer jo. Avdeling 17 vokser, forteller Pedersen, men vi ser jo også mørke skyer i horisonten. Flere store bedrifter er i gang med nedskjæringer. Men her på hotellet er det et godt forhold til arbeidsgiver? Helt utmerket. Direktørens dør er alltid åpen, og han er det fullt mulig å snakke med. Selvsagt er vi ikke alltid enige, men sånn skal det jo være. Bedriften ønsker at vi er organisert, det blir enklere forhold på den måten. Selv er jeg spesielt opptatt av HMS-arbeid, og det er aldri noen problem med å få dra på kurs. Hotellet her ønsker jo mest mulig kompetanse. Så rusler ledelse og Teknikk ut av hotellet og går mot flyplassterminalen. Vi teller 163 skritt til vi er fremme ved sikkerhetskontrollen. Hele veien under tak. Ja, beliggenheten er unik. Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport er beliggende rett ved Trondheim Lufthavn, og er kun et par skritt fra terminalen. Flyplassen tilbyr utmerket forbindelse til en rekke destinasjoner som London, Praha og Murcia samt Stockholm. Direkte fly til Amsterdam samt direkte til København er ruter flyplassen tilbyr. Videre er det mange direktefly til Oslo fra morgen til kveld. Hotellet har 180 rom. Det inkluderer også 18 handikappvennlige rom. Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport, tilbyr 10 flotte møte- og eventrom som er utstyrt med det siste innen audiovisuelt utstyr. 8 9

6 Forbundsstyret besøkte Europarådet Hvert fjerde år har forbundsstyret tradisjon for å reise på en studietur der det forrige styret også blir invitert med. For fire år siden var turen i Sarajevo der forbundsstyret fikk se minehundeskolen til Norsk Folkehjelp og møte bosnisk fagbevegelse. Denne gangen gikk turen til Strasbourg og Europarådet Første gangen Jagland tok imot gjester i «Ministermøterommet» Forbundsstyret ble tatt imot av selveste Generalsekretæren i Europarådet Thorbjørn Jagland som holdt omvisning i bygget og tok FLT imot som første forsamling som gjester i selveste «Minister-møterommet». Der fortalte han om hvilket arbeid Europarådet gjorde og hva som er de viktige sakene fremover i jobben for å styrke menneskerettigheter og rettsvesenet i Europa. Generalsekretæren valgt av 316 parlamentarikere Thorbjørn Jagland fortalte at det ikke var så overraskende at han ble gjenvalgt som generalsekretær samtidig som at Jens Stoltenberg ble Generalsekretær i Bakgrunnen er at de da kan følge tettere programmer rundt korrupsjon og menneskerettigheter. Andre kontorer de har startet opp i senere år er i Aserbajdsjan, Serbia, Ukraina, Moldova, Bosnia- Hercegovina, Georgia, Albania og Armenia. Jagland fortalte at det ble sett svært positivt på at Europarådet var mer direkte tilstede. EU vil bli «medlemsland» Thorbjørn Jagland trakk frem at EU nå ønsker å bli medlem av Europarådet. Det vil være positivt siden enkeltborgere i EU da kan klage vedtak fra EUorganer direkte inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Selv om innbyggerne i EU-land allerede kan klage inn nasjonale lover og regler i dag, vil dette styrke borgerrettighetene, fortalte Jagland. Han understreket viktigheten av at EU dermed vil underligge seg et overordnet organ. fikk syv års fengsel, noe Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mente var en grunnløs dom som var politisk styrt. - Aserbajdsjan må nå løslate personen, og dommen vil ha innvirkning også på tilsvarende dommer, sa Jagland. Selv om Europarådet ikke har armeer eller direkte sanksjonsmuligheter velger medlemsland å følge de pålegg som kommer, noe de har forpliktet seg til. Jagland viste til når Hellas ble ekskludert fra Europarådet i 1968 under «militærjuntaen». Startet i Ukraina Thorbjørn Jagland fortalte deretter om problemer som hadde oppstått siste året, og da særlig Ukraina. Europarådet hadde jobbet i flere år med å få Ukrainske myndigheter til å skape en fri presse, rettferdige domstoler og få bukt med korrupsjonen. Dette arbeidet gikk for langsomt, med konsekvens at ungdommen gikk ut i gaten og demonstrerte. Ungdommen var lei av at korrupte oligarker stakk av med landet, sa Jagland. De nye makthaverne startet med å redusere rettighetene til russisktalende, som igjen ga Putin en mulighet til å rettferdiggjøre inngripen fra Russisk side. Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: KJETIL HOLM KLAVENES og KLARA BECK NATO. Hvem som skal lede NATO bestemmes jo av de ulike regjeringene som er med, og da er det særlig viktig hva USA mener. I Europarådet derimot er det 316 parlamentarikere fra 47 land som avgjør, og de er uavhengige av regjeringene i sine land, sa Jagland. Bygger opp kontorer For Europarådet er det viktig å være tilstede i utlandet, eksempelvis startet de opp kontor i Moskva for ett år siden. Kan suspendere medlemsland Generalsekretæren fortalte videre at det var ugreit for medlemsland å få beskjed om å endre dommer, noe de var pålagt til. Som eksempel viste Jagland til en nylig dom i Aserbajdsjan der en person Jobber for å få Rom-folk til å ta utdanning For Europarådet er det viktig å jobbe for å styrke etniske minoriteter i Europa, deriblant Rom-folket som har et folketall på 12 millioner. Det er viktig å hjelpe til der de bor, i forhold til utdanning og lære dem å bruke sine rettigheter. Han viste til at flere bosteder der det bor rom-folk er steder der «bussen» og «kloakken» slutter, og at myndighetene ikke bryr seg om gruppen. FAKTA: Europarådet har 47 medlemsland med 820 millioner innbyggere Ble opprettet 5. mai 1949 Europarådet vedtar konvensjoner, rekommandasjoner og resolusjoner Har om lag 1800 ansatte Generalsekretæren er sjef for Europarådets sekretariat og velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på fem år Thorbjørn Jagland ble gjenvalgt i 2014 (den første som har blitt gjenvalgt) Flagget fra 1986 bygger på EU-flagget men har en «e» i midten Den europeiske menneskerettsdomstol ble opprettet i 1959 Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på menneskerettskonvensjonen begått av Europarådets medlemsland 10 11

7 Seks nøtter for Nordens fagbevegelse Forskere avslutter treårig granskning av «den nordiske modellen» med å peke på en rekke trusler mot fagbevegelsens posisjon. Fingeren rettes likevel også mot noen gode råd for hvordan bøygene kan unngås. Hva særpreger de nordiske landenes forhold til spørsmål som blant annet arbeidslivsorganisering, velferd, likestilling og markedskrefter? I tre år har forskere fra de nordiske landene forsøkt å sette fingeren på hvorfor de nordiske landene troner øverst på de aller fleste lister over verdens mest likestilte, rike og velfungerende samfunn. En «vareopptelling» som de selv kalte det da de presenterte sine oppsummerende funn under arbeiderkongressen til den islandske, svenske, finske, danske og norske fagbevegelsenes samarbeidskomité, SAMAK, 11. september. De fire Fafo-forskerne bak rapporten har formulert seks ulike utfordringer som de mener fagbevegelsen vil måtte bryne seg på i tiden fram mot og videre fra Her har de også forsøkt å skissere noen mulige mottiltak for å forhindre nye sprekker i den nordiske modellen. I lett forkortet form formulerte de følgende utfordringer: sende pensjonskapitalen til samfunnsbyggende investeringer; bytte kortsiktig moderasjon mot langsiktige investeringer og eierskap. å utvikle infrastruktur og storbypolitikk for klimavennlig urbanisering; mer integrerte bolig-, arbeids- og transportmarkeder. å styrke innbyggernes muligheter til å takle klimaomstillingene å stimulere til nyskaping, risikotaking og innovasjon «nedenfra». å bruke det offentliges rolle som økonomiens største eier og innkjøper til mer målrettet å fremme teknologisk fornyelse, omstilling og en grønnere økonomi. 1: Å skape Norden har et i verdensmålestokk svært høy sysselsettingsnivå, produktivitet og en god evne til å omstille seg ved behov. Sistnevnte evne trues imidlertid av et trehodet troll advarer forskerne i rapporten. Globalisering og lavere internasjonal vekst krever hardere konkurranseevne og endringsevne. Aldringen av befolkningen vil kreve flere ressurser og effektivitet i offentlig sektor Klimaendringer krever en omlegging av produksjon, livsformer og forbruk. De ser for seg et behov for følgende handlinger: å fornye reguleringer og skatte- og avgiftssystemer for å fremme klimavennlig forbruk og verdiskaping å utvikle mer slagkraftige, samordnete strategier for FoU og innovasjonspolitikk. å revitalisere det lokale partssamarbeidet og mobilisere organisasjonene i arbeidslivet for å styrke virksomhetenes nyskapings- og omstillingsevne. å utvikle mekanismer for å kanalisere den vok- 2. Å jobbe Den nevnte høye sysselsetting har stått sentralt i de nordiske landenes økonomiske og velferdsmessige suksess. De siste 25 årene har imidlertid veksten i sysselsettingsrater flatet ut. Med unntak for de eldre har det vært tendenser til nedgang i flere av de nordiske landene. Selv om Norden ennå skiller seg ut fra andre europeiske regioner, har det også her blitt større forskjeller i lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Skillelinjene mellom kjernen og periferien i arbeidsmarkedet har blitt skarpere. Disse utviklingstrekkene betyr at arbeiderbevegelsens kamp for full sysselsetting ikke er vunnet en gang for alle, men må vinnes på ny i de kommende årene. Det vil bli krevende. For arbeiderbevegelsen hvor mange av medlemmene befinner seg i relativt trygge jobber er dette «jobb nummer én», understreker forskerne i rapporten. De satte opp følgende punkt: Skape tilstrekkelig etterspørsel etter arbeidskraft til å bekjempe ledigheten og skaffe sysselsettingsmuligheter også til dem som stiller bak i jobbsøkerkøen. Opprettholde høy yrkesdeltakelse selv om befolkningen eldes, aldersgruppen stagnerer, og befolkningsveksten kommer i grupper som har vært kjennetegnet av liten kompetanse og lav yrkesdeltakelse. Legge til rette for økt yrkesdeltakelse blant seniorer (60+), innvandrerbefolkningen og deltidsarbeidende kvinner. Forbedre produktiviteten når sysselsettingsandelen i arbeidsintensive tjenester med lav produktivitetsvekst øker. Styrke jobbmulighetene og yrkeskompetansen blant dem som er utsatt for frafall i skolen og arbeidslivet. Utvikle ordninger for fleksibilitet som øker mulighetene til å kombinere arbeid, familie og fritid Redusere inntektsulikhetene og gjøre det mer attraktivt å arbeide. 3: Å organisere Organisasjonsgraden har falt merkbart i flere av de nordiske landene de siste årene. Kårene for sosial utjevning kan komme til å svekkes. Lavere produktivitet og dårligere evne til omstilling kan også rammes. Kritiske spørsmål handler om: å snu nedgangen i fagorganisering. å motvirke tendensene til omgåelse og uthuling av avtalesystemet i utsatte bransjer. å utvikle effektive strategier for å forsterke lønnsgolvet i det åpne arbeids-markedet. å påvirke EU til å styrke grunnleggende arbeidstakerrettigheter i det europeiske arbeidsmarkedet. å få staten/politikerne til å ivareta sitt ansvar for videreutvikling av et balansert trepartssamarbeid. 4: Å dele Hvordan skal man motvirke glideflukten mot et nytt standssamfunn. Her gjelder blant annet følgende mål, ifølge Fafoforskerne: å sikre arbeid for alle samtidig som man opprettholder anstendige lønns- og arbeidsvilkår og unngår større klasseskiller i arbeidslivet med framvekst av et «B-arbeidsmarked» og arbeidende fattige å innrette skatte- og fordelingspolitikken slik at et lite mindretall ikke stikker avgårde med en stadig større del av kaka å balansere kravene om sysselsetting med rausheten i trygdesystemene, slik at de som ikke kan jobbe unngår fattigdom å sikre at svake grupper i de nasjonale arbeidsmarkedene ikke utkonkurreres av (lavtlønte) arbeidsmigranter å stimulere bedrifter og lokale parter til å ivareta interessene både til de som er innenfor og til de som står utenfor arbeidsmarkedet, slik at permanent utstøting motvirkes å utvikle bedre virkemidler som fremmer sosial mobilitet ut av lavinntekt og en marginalisert situasjon å opprettholde universalisme og likhet i en situasjon der flere av sosialforsikringene tilbys i arbeidslivet og i avtalesystemet å sette et likhetsmål for den framtidige nordiske modellen som på den ene siden respekterer forskjellene i hvordan folk vil leve sitt liv, og som på den andre siden sikrer økonomisk bærekraft å sikre at ulike grupper slutter opp om målene og virkemidlene i fordelings-politikken? Dette fordrer at likhetsbegrepet og virkemidlene oppfattes som rettferdig i alle grupper og lag av befolkningen 5: Å ta vare på Hvordan skal man videreutvikle velferdsstaten slik at den ivaretar befolkningens behov for tjenester og ytelser, samtidig som bærekraften opprettholdes? Sentrale tiltak handler om: å definere arbeidslinjas grenser, slik at de som ikke kan eller får jobbe i det produktivitets- og kompetansekrevende nordiske arbeidslivet, har en legitim rett til trygghet utenfor arbeidslivet. å fornye den offentlige tjenesteytingen ved å utvikle nye modeller for styring, ledelse og samarbeid. å utvikle modeller for valgfrihet og brukermedvirkning som ikke går på bekostning av idealene om likebehandling. å utvikle omsorgsordninger som legger til rette for reell likestilling og motvirker kjønnssegregering i arbeidslive, å finne en god rollefordeling mellom offentlige, private og frivillige aktører i velferdssamfunnet, uten at det offentlige sier fra seg det overordnete ansvaret for folks trygghet og slik at likebehandlingsprinsippene står ved lag, 6: Å mobilisere Hvordan skal man skape politisk oppslutning om både verdigrunnlaget i den nordiske modellen og behovet for reformer samtidig som koalisjoner med tilstrekkelig bredde og kraft til å fornye modellene? Her inngår blant annet: å mobilisere grupper som føler usikkerhet overfor utviklingen eller opplever seg som marginalisert økonomisk, sosialt og politisk. å demme opp for høyrepopulismen: Arbeiderbevegelsen er avhengig av å vinne tilbake kjernevelgere som har gått til de nye høyrepartiene. å bygge nye og åpnere partiorganisasjoner: Hvordan kan partiene mobilisere på andre arenaer enn de tradisjonelle partisammenhengene? å utvikle nye faglig-politiske strategier: Større velgerbevegelser og blokkoverskridende alliansebygging stiller spørsmål om arbeidstakerorganisasjonene kan utvide og fornye sine politiske strategier og politiske samarbeidsrelasjoner. å sette dagsorden: Med større enkeltsaksorientering og nye verdikonflikter har det blitt vanskeligere å vinne og beholde eierskap til politiske posisjoner. å bygge bredere allianser: Samtidig med å bygge bredere allianser rundt verdigrunnlaget for de nordiske modellene, er det for arbeiderbevegelsen viktig å kunne tydeliggjøre hvilke forskjeller i retning og prioritering dette betyr i den løpende politikken

8 Kvinner mest utsatt for vold og trusler i arbeidslivet Foto: TOR BERGLIE Vold og trusler er utbredt i norsk arbeidsliv, sammenlignet med andre land. Kvinner er mest utsatt. Levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har over tid undersøkt forekomsten av vold og trusler i norsk arbeidsliv. I 2013 oppga 5 prosent av arbeidstakerne at de har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen de siste tolv månedene, mens 4 prosent har blitt utsatt for trusler om vold. Dette var omtrent det samme som i Kvinner er mer utsatt for vold enn menn. Mens 7 prosent av kvinnene ble utsatt for vold, gjaldt dette «bare» 3 prosent av mennene. Samtidig er kvinner og menn omtrent like utsatt for trusler om vold. Arbeidstakere i yrker som håndterer penger, som har makt og myndighet, eller som har oppgaver knyttet til omsorg og service, er i større grad er utsatt for slik risiko. Kvinner jobber i yrker og bransjer hvor slike utfordringer er mer vanlig. Tidligere analyser av levekårsundersøkelsene, som ble gjennomført av STAMI i 2006 og SSB i 2009, viste at sykepleiere var mest utsatt for vold. I 2013 er det sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militærpersonell som er mest utsatt. Hele 28 prosent av arbeidstakerne i disse yrkene har vært utsatt for vold på arbeidsplassen de siste 12 månedene. Dernest kommer sykepleiere og pleie- og omsorgsarbeidere. Verre i Norge nære offentlige oppgaver er større i Norge enn i en del andre europeiske land. Samtidig ligger andelen som er utsatt for vold også høyere enn i våre naboland, Sverige (2,5 prosent) og Danmark (2,9 prosent), som også har høy sysselsetting i den typen bransjer. Stort omfang i barnevernet I 2009 undersøkte Fafo forekomsten av vold og trusler ved barnevernskontorer, barnevernsinstitusjoner og tjenester for psykisk utviklingshemmede. Denne undersøkelsen viste at av over halvparten av arbeidstakerne innenfor disse områdene hadde opplevd å bli utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av de siste 12 månedene. Om lag 23 prosent opplevde vold, trusler om vold eller begge deler ukentlig eller oftere. Truslene om vold dreide seg ofte om at arbeidstakeren skulle utsettes for skade på fritiden (48 prosent), eller at de ble truet med at nær familie skulle skades (79 prosent). Brukernes utagerende adferd og sykdom var, ifølge arbeidstakerne, de viktigste årsakene til vold eller trusler om vold på arbeidsplassen. Lav bemanning og mangel på kompetanse blant de ansatte ble også trukket frem som en viktig årsak. Hvor alvorlig er volden? Hvor alvorlig er vold og truslene den enkelte utsettes for i sin jobb? Utgjør vold i arbeidslivet en stor del av de voldsepisodene som den enkelte utsettes for? Hva sier arbeidsmiljøloven? Arbeidsmiljøloven pålegger norske arbeidsgivere å forebygge og håndtere vold og trusler mot arbeidstakere. I paragraf 4-1 heter at arbeidsmiljøet skal «være fullt ut forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.» Videre skal arbeidstaker ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig oppførsel (aml 4.3.3), og så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (aml 4.3.4). En undersøkelse fra STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2012) viste at andelen arbeidstakere som utsettes for fysisk vold på arbeid er høy i Norge, sammenlignet i Europa for øvrig. 3,7 prosent av norske arbeidstagere hadde opplevd fysisk vold på jobben i løpet av de siste 12 månedene på det tidspunktet, mens gjennomsnittet i EU var på 1,9 prosent. En årsak kan være at andelen arbeidstakere som arbeider med omsorg og andre bruker- SSBs levekårsundersøkelse om «utsatthet og uro for lovbrudd» fra 2012 viser at arbeidsrelatert vold utgjør rundt 40 prosent av den volden kvinner utsettes for. Til sammenlikning gjaldt dette 20 prosent av mennene. Fra 2001 til 2012 ble andelen voldstilfeller på arbeidsplass eller lærested fordoblet for kvinnenes del, mens det var en markant nedgang for mennene

9 Jul Jula står for døra. Vi feirer Jesu kristi fødsel. Men tradisjonen med midtvinterfeiring går langt tilbake til hedensk tid Jul (fra norrønt jól eller jólablót) er den tidligere, hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden og nå den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. Den kristne juledagen er 25. desember. Når Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som har hatt flere skuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår. Når vi har sløyfet skuddårsdagen i 2100, vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, det vil si kvelden 24. desember. Den hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden var lagt til 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet «jul». I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel, men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. Engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form. I Nord-Europa, der vinteren kan være streng, er det mengden av vinterfôr som avgjør hvor stor buskapen kan være. På senhøsten er det nødvendig å redusere flokken til et antall som man kan fø over vinteren. Som avslutning på slakteperioden er det naturlig å ha en fest. I Norge, der solen blir borte under horisonten eller bak høye fjell, har det vært en enkel sak å regne ut når solen snur. Allerede i jordbrukssteinalderen kan det ha vært en fest eller en rituell ordet jul markering på denne tiden. Det germanske synes å indikere at det dreier seg om en svært gammel høytid. Juletre De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra sørvestlige Tyskland og er fra begynnelsen av 1500-tallet. I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. På og 1700-tallet spredde skikken seg fra by til by. Det var hoffene, høyere embetsmenn og andre folk som reiste mye som antagelig spredte skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i Det første vitnesbyrd om et juletre i Christiania er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom på 1820-tallet. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av «en frøken Weinschenck». Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlige i alle hjem med barn. Julegaver Julegavene pakkes inn i fargerikt julegavepapir, merkes med navnelapper og fordeles før julaften. Pakkene åpnes vanligvis hjemme, i Skandinavia som regel under familiefesten på julaften, i Storbritannia og USA første juledag. I norske småbarnsfamilier blir mange av gavene delt ut av en utkledd julenisse som kommer med dem i sekken sin. Ellers er det vanligst å samle julegavene i en haug under juletreet og åpne dem når familien er samlet. Mange familier har den tradisjonen at man gir små julegaver til alle i slekta, til de blir konfirmert. Da slutter de helt. Dette kan i større familier føre til at personer går fra å ha fått et 30-talls pakker året før, til å bare få kanskje 15 eller færre. Spesielt barn ser på julegavene som høydepunktet i jula

10 Nye skikker De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige, og klær til tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul. Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste fet mat og drikker juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag. Julenissen Utgangspunktet for «julenissen» er den kristne helgen Nikolaus av Myra, en biskop på sørkysten av det som i dag er Tyrkia. Han var umåtelig populær også lenge etter sin egen tidsepoke, og populariteten bare tiltok ettersom feiringen spredte seg til Sørvest- og Vest- Europa. Den norske fjøsnissen, altså den nisse som tilsiktes i julesangen På låven sitter nissen fra 1911, har (med unntak av navnet nisse fra Nils, Nikolaus) hjemlige røtter, men av samme slag som de ånder som går under fellesnavnet larer. Man kan kanskje si det slik at de små røde nisser i moderne norsk julefolklore har norrøn animistisk bakgrunn, mens den store som deler ut gaver er en videreføring av en katolsk helgen. Den senere og nå moderne utgave av julenissen, også utenlands, er bygd over disse gamle europeiske tradisjoner og gjenskapt av tegneren Haddon Sundblom på oppdrag for Coca-Cola. Juleblot I Norden har man drukket jol i lange tider før kristendommen ble introdusert. Feiringene ble lagt til første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dette tilsvarer omtrent den 12. januar. I norrøn tid samlet man seg til en slik midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. Her skulle man blote for gudene, drikke øl og leve godt. Det er uklart hva som nøyaktig ble feiret under juleblotet. Det kan ha vært et blot for god grøde, for de døde, eller en sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren

11 Roar Helgesen til minne Kartellkonferansen 2014 Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES Fra FLT deltok leder i FLT Statens vegvesen Alf Edvard Masternes, 1. nestleder i FLT Ulf Madsen og leder av avdeling 6 Kjeller Øyvind Kongsvold. Tidligere leder i FLT (den gang NFATF) Roar Helgesen døde 28.oktober. Han ble 81 år gammel. Roar Helgesen ledet NFATF fra 1975 til Det siste året som leder var han sykmeldt og Magnus Midtbø fungerte som leder. Helgesen vokste opp i Skien. Sin yrkesbakgrunn hadde han fra Nitriden i Eydehamn, et tettsted som ligger 11 kilometer nordøst for Arendal bysenter. Stedet ble anlagt av Sam Eyde Det Norske Nitridaktieselskabs aluminiumsfabrikk, dannet utgangspunkt for anleggelsen av tettstedet. Nitriden ble nedlagt Helgesen jobbet i 22 år på Nitriden. De første årene var han medlem i Kjemisk (nå IndustriEnergi,IE), men i 1960 overførte han sitt medlmskap til NFATF. Han ble sekretær i avdelingen i Eydehamn, seinere også leder og han representerte Eydehamn-avdelingen når han overtok som forbundsleder i Helgesen er beskrevet som en sterk og fargerik leder av forbundet, det kunne merkes at han kom fra industrien, storindustrien. Han snakket rett fra levra, det var ikke noe dilldall i så henseende. Han blir beskrevet som en person med sterke meninger, og han hadde en karisma som mange misunte han. Han ledet forbundet i en krevende periode. Ikke minst konfliktene på Norsk Hydro på Herøya i 1982 og1985 er det grunn til å nevne. Streiken i 1982 endte med full seier til NFATF. Streiken i 1982 hadde støtte fra LO sentralt og Kjemisk-avdelingen på Herøya. Annerledes i 1985 hvor Kjemisk på Herøya gikk i mot streiken. Denne konflikten ble løst ved tvungen voldgift etter sju dager. Til tross for at det stormet rundt NFATF den gangen sto Helgesen oppreist i vinden. Han kjempet for et lønnssystem som var fordelaktig for medlemmene. Roar Helgesen sto også i spissen for et forslag om å slå sammen NFATF og Handel og Kontor. Dette forslaget fra slutten av 1980-tallet gikk ikke i oppfyllelse, men det førte likevel NFATF og Handel og Kontor nærmere et samarbeid som selvstendige forbund. Roar var en sterk stemme i fagbevegelsen og kjempet utrettelig for å sikre forbundets fremtid og økonomi. Han fulgte også med på hva som skjedde i forbundet og var til stede på flere landsmøter som gjest. På sine eldre dager fikk han tilbake sin barnetro, noe han ikke la skjul på. Vi lyser fred over hans minne. Jonny Simmenes, forbundsleder Masternes satte fokus på økningen av underentreprenører. Alt arbeid Statens vegvesen skal gjennomføre blir lagt ut på anbud til underentreprenører, som gjerne benyttes i to ledd. Masternes er bekymret for lønns- og arbeidsforholdene til de ansatte. Støtte fra LO-ledelsen Masternes fortalte deltakerne på LO stats kartellkonferanse at han var glad for at LOs ledelse hadde vært ute og problematisert økningen av underentreprenører. LO-leder Gerd Kristiansen har vært ute og signalisert at LO kun vil ha ett nivå under hoved-entreprenør. Masternes understreket at en slik ordning gjør det lettere å følge opp at arbeidsbetingelsene er gode. Anbud Masternes fortalte at alle nye kontrakter blir lagt ut på anbud. I nye kontrakter er det to nivåer under hovedentreprenør. Masternes sa at han var redd dette ville svekke tariffen. Han påpekte også at antall ulykker for arbeidstakere som bygger veg har gått opp. Egenproduksjon Masterens fortalte at han gjerne så for seg at Statens vegvesen hadde mer egenproduksjon, spesielt innen drift og vedlikehold av vegnettet. - Det viktigste må være å skape mer trygghet og forutsigbarhet både for ansatte, trafikanter og næringsliv, avsluttet Masternes. Støtte fra Dag-Terje Andersen Arbeiderpartiets Dag-Terje Andersen ga Alf Edvard Mastenes støtte og sa det var viktig å få ned antall underleverandører i kampen mot sosial dumping

12 TILLITSVALGTSEKSJONEN Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Av Kjetil Holm Klavenes Utvalgte paragrafer fra juleloven Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Norske arbeidstakere er ikke de eneste som har sin egen arbeidsmiljølov. Det har også nissene. Vi tillater oss å sitere noen paragrafer fra Juleloven og Juleforskriften fastsatt av Direktoratet for nisse- og juletilsynet. Rett på tråden Ole-Johnny Bringaker, 61 år. Juleloven 11, Hvitvasking: (1) Det er ikke tillatt å søke penger og andre verdigjenstander hvitvasket gjennom julas gavevanvidd. Det er dobbelt umoralsk. (2) Gulv, duker og annet husgeråd kan uten hinder av første ledd likevel hvitvaskes i forbindelse med jula. Juleloven 12, Bestikkelser: (1) Det er ikke tillatt å bestikke Julenissen eller andre nisser i håp om å oppnå goder eller underslå slemheter. (2) Julenissen og andre nisser sier ofte ja takk til en klem likevel. Det må være greit. (3) Det er ikke lov å stjele bestikket fra julebordet. Juleforskriften 6, Krav til systematisk nissevern- og julemiljøarbeid: (1) Systematisk nissevern- og julemiljøarbeid innebærer at nisseriene skal a) fastsette magemål for julefeirerne b) ha oversikt over julebord og juledrikke c) foreta ris-i-kok-vurdering av julegrøt og andre aktiviteter d) planlegge julehandelen og vurdere om gavene er kortreiste og økonomisk forsvarlige e) ha rutiner for at dokumenterte feil og mangler feies under teppet f) unngå at noen foregriper overraskelsene ved gaveåpning g) sørge for springende kontroll med julemiljøet og snarest legge nisser og julefeirere inn til opptining, opptørking og oppmagasinering Superkurshelg januar 2015 på Sørmarka Konferansehotell Har du ikke meldt deg på til Superkurshelgen januar 2015? Følgende kurs tilbys denne helgen: Ny i FLT forbundets introduksjonskurs primært for nye medlemmer Lover og avtaler for medlemmer og tillitsvalgte Forhandlingskunnskap primært for tillitsvalgte Organisasjonsarbeid primært for tillitsvalgte Salg og markedsføring for ververe første modul av tre i regi av Addisco Kontakt organisasjonsavdelingen v/elisabeth Mogård for informasjon om restplasser. Mer informasjon på under «Kurs/konferanser» AOFs Toppskolering Gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart februar, mars og april 2015: 12. desember 2014: LO-skolens Modul Læring (starter 24. februar 2015) 4. januar 2015: Arbeidsmiljø i endring forkurs (starter 8. mars) 6. januar 2015: LO-skolen Modul Arbeidsliv (starter 3. mars 2015) 18. januar 2015: Den politiske arbeiderbevegelsen (starter 16. mars) 25. januar 2015: Medbestemmelse/bedriftsdemokrati (starter 23. mars) 1. februar 2015: Arbeidsmiljøskolen trinn 1 (start 12. april 2015) Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: Kontoret er stengt i romjula Vi har stengt fra klokken 13:00 den 23. desember til og med 4. januar. Administrasjonen er tilbake før på mandag 5. januar klokken 08:00. Om du trenger hjelp i romjula sjekk hjemmesiden der vi vil legge ut hvem en kan kontakte. Anbefalt nettside: Sluttvederlagsordningen inngår som ett av bilagene i tariffavtalen mellom hovedorganisasjonene. Framfylkingen er LOs barne- og familieorganisasjon. De engasjerer seg både nasjonalt og internasjonalt. I Norge skaper Framfylkingen fritidsaktiviteter for barn og unge, og familier over hele landet. De har omkring 30 lokallag og medlemmer i alle aldre. På framfylkingen.no kan du og din familie melde deg inn i framfylkingen og få oversikt over ulike aktiviteter som arrangeres nær deg. Det koster 50 kroner per kalenderår, per person å være medlem i Framfylkingen. Verv i FLT: Leder avd. 18 Tønsberg. Vararepresentant i landsrådet. Tillitsvalgt i MHWirth i Akastor. Medlem i tjenestepensjonsordningen i Akastor som er et konsern i Aker ASA. Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg ble arbeidsleder i 1985 og fant etter hvert fram til FLT (den gang NFATF) var best for meg og meldte meg inn som medlem høsten Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Ble oppringt i forkant av årsmøtet til avdelingen i 1997 og har siden vært med, noe som fram til nå har vært en lærerik og spennende periode i livet. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært enormt mye og fått mye fin erfaring som kommer godt med, spesielt hvis noen trenger bistand, samt det å være med i forskjellige fora i forbindelse med egen arbeidsplass. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Jeg mener det må være å synliggjøre forbundet for potensielle medlemmer både de som har vært ansatt en stund og nyansatte. Har i den forbindelse laget et eget skriv som leveres/sendes til nyansatte og potensielle medlemmer som i grove trekk gir informasjon om hva vi står for i forbindelse med lønnsregulering og eventuelle problemer med inngåtte tariff og arbeidsavtaler. Det hjelper også godt på at vi i FLT har gode bank- og forsikringsordninger samt gratis utdanningstilbud. Jeg synes også det er viktig å sende ut info til medlemmene om kurser, konferanser og annen informasjon som kommer fra forbundet. Det er også viktig om en skal ha økning av medlemsmassen at en får tak i ildsjeler og får gitt dem skolering. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Akkurat nå er det å få stoppet de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Det er selvsagt også viktig at vi som fagforening motarbeider sosial dumping. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? I vår bedrift har vi gjennomført en vervekampanje. Ved dette ønsker vi vise frem FLT på storskjermer der hvor folk ferdes i lokalene. En annen utfordring vi har er få tak i ildsjelene, skolere dem samtidig som det er viktig å få støtte av sin partner for å drive fagforeningsarbeid. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Jeg synes det er å verne om godt innarbeidede rettigheter, og videreutvikle tariff bestemmelsene med sikte om å skape økt trygghet i arbeidsforholdet. Hva liker du å gjøre i fritiden? Som bestefar til ni flotte barnebarn så er det alltid noe å være med på i den forbindelse, både som barnevakt og forskjellige aktiviteter med dem. I sommerhalvåret så er det feriestedet vårt i Kragerø som vi tilbringer tid på sammen med familie og venner. Ellers er jo fagforeningsarbeid også en del av livsstilen og jeg har vært heldig som har fått støtte av min partner til å bruke tid på fagforeningsarbeid. Jeg vil også benytte anledningen til å ønske alle FLT-venner en riktig god jul! 22 23

13 F R A A R BE I DS L I V S AV DE L I NGE N Av Marius Træland Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES Rådgiver/jurist Trakassering Preben Værholm (24 år) Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. Det er viktig at en bekjemper mobbing og annen uønsket adferd. Loven forbyr at arbeidstakere utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Mer enn juss Artikkelen søker å belyse lovens vern mot trakassering. Men også annen uønsket adferd er viktig å bekjempe, selv om lovens vilkår ikke er brutt. For en arbeidstaker som føler seg mobbet er det viktig å løse konfliktene. Et godt arbeidsmiljø er mer enn at en følger lovens minimumsbestemmelser. Personalpolitikk er mer enn juss. Artikkelen forsøker å belyse hva som ligger i lovens krav, og hvordan en skal gå frem for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Hva gjør en så Tillitsvalgt, leder, verneombud, arbeidsgiver og ansatt har alle et ansvar for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. Om en opplever trakassering eller annen uønsket adferd på sin arbeidsplass bør en forsøke å løse problemene. Hvordan en skal gå frem vil variere fra sak til sak og ut fra sakens alvorlighetsgrad. Som ansatt kan en alltid diskutere saker med tillitsvalgt eller verneombud. Videre kan en kontakte Likestillingsog Diskrimineringsombudet eller Arbeidstilsynet for videre bistand. Også for uforpliktende prat og enkle råd. Uønsket adferd I lovens vilkår om trakassering menes uønsket adferd med hensikt eller virkning å krenke en annens verdighet. Slik adferd kan være både ord og handlinger. Det er ikke nødvendig at adferden har den hensikt å krenke arbeidstaker. Også adferd som ikke er ment krenkende, men som fører til at en ansatt blir krenket kan være ulovlig. Ord eller handlinger som er egnet til å krenke arbeidstakers verdighet kan være ulovlig. FAKTABOKS: Arbeidsmiljøloven 4-3 Objektiv/ Subjektiv Om en arbeidstaker opplever situasjonen som krenkende vil ikke dette alltid være tilstrekkelig for at lovens vilkår er brutt. At en arbeidstaker blir alvorlig rammet er i seg selv ikke tilstrekkelig for at lovens vilkår er brutt. En må vurdere hvor alvorlig situasjonen er, objektivt sett. Eksempelvis nevnes en arbeidstaker som er særlig sårbar for visse kommentarer. Slike kommentarer vil ikke alltid være ulovlige handlinger. Motsatt hvor den som ytrer kommentarene ser at dette krenker verdigheten til arbeidstakeren. 24 vikar som ungdomssekretær i Vest-Agder Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet «Negativ ledelse» Ansatte vil kunne føle negativ tilbakemelding fra sin leder som belastende. Selv om en slik tilbakemelding er kritisk og direkte, er dette i utgangspunktet ikke nok for brudd på arbeidsmiljøloven. Men også her kan saken stille seg annerledes om lederen ser at ens kommentarer krenker verdigheten til arbeidstakeren. Også leder kan trakasseres Også ledere oppfatter å bli trakassert av sine ansatte. Også her har arbeidsgiver et ansvar for å hindre den uønskede adferden. Selv hvor trakasseringen er i strid med arbeidsgivers interesse kan arbeidsgiver holdes ansvarlig for denne. Hvor det foregår trakassering, enten fra arbeidere eller ledere, har arbeidsgiver en plikt til å gripe inn for å stanse denne. (3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden Oppvokst i Lillesand og er nå ansatt i et to måneders vikariat i Vest-Agder som ungdomssekretær i LO. Har sittet tre år i ungdomsutvalget i Aust-Agder. Ble medlem av FLT for fire år siden. LO sentralt overførte ham til FLT på grunn av studievalget. Ferdig utdannet ingeniør på studiet «Fornybar energi». Ble aktiv i AUF for åtte år siden og sitter i bystyret i Lillesand. Hva var grunnen til at du ville fagorganisere deg? Har du deltatt på noen FLT arrangementer? Hvorfor sa du ja til to måneders vikariat? Jeg så viktigheten av å være organisert og ser det som en «sikkerhet» i arbeidslivet. Får man trøbbel på arbeidsplassen så har man mulighet til å få hjelp. Også er det viktig å stå sammen og være mange for å få igjennom politikk som styrker blant annet arbeidstakerenes rettigheter. Jeg har deltatt på lokale aktiviteter fra avdelingens side, men har enda ikke deltatt på sentrale arrangementer. Jeg søker nå jobb relevant for utdanningen min, og så lenge jeg ikke er i en ansettelsesprosess, så tenkte jeg at det er bra å være i arbeid i mellomtiden. Hvorfor studerte du til ingeniør? Hva tror du om FLTs potensiale rundt studentrekruttering? Jeg ble spurt av lederen i avdelingen min om jeg ville sitte i utvalget fra FLT. Siden jeg hadde kjennskap til ungdomsutvalget fra før var det lettere å takke ja. Jeg tror det her er et stort potensiale hvis man ser på hva andre fagforeninger utenom LO-paraplyen har fått til. For FLT er det viktig å få en større del av kaka da sannsynligheten øker betydelig for at en fortsetter å være medlem der en først ble organisert. LO har ungdomssekretærer i alle landets fylker, så det er bare for FLT å ta kontakt. Hva er ditt inntrykk av ungdomsarbeidet i LO? Har du noen tanker om hvordan FLT kan profilere seg bedre? Jeg har et positivt inntrykk av det. LO har forstått viktigheten av at ungdommer organiserer seg. Valget av forbund som ung påvirker i sterk grad hvilket forbund man velger å organiserere seg i når man blir yrkesaktiv. Av egne erfaringer så tror jeg man bør ha kurs og skoleringer blant studentmedlemmer som kan drive med studentrekruttering på sin egen skole. Det er lettere for potensielle medlemmer å ta kontakt hvis de har kjennskap til dem som står på stand. Hvordan kom du med i ungdomsutvalget i Aust-Agder? Jeg synes teknologiutvikling er veldig spennende og interessant. Det å bidra til at Norge utvikler seg til å få fotfeste etter at olje- og gassforekomstene tar slutt og at Norge kan fungere som et grønt batteri i Europa. For meg vil en drømmearbeidsplass være stedet der jeg kan bruke min kompetanse knyttet til fornybar energi. Har du fått til noen saker i kommunestyret? I og med at jeg sitter i opposisjon har det vært vanskelig å få igjennom saker som ikke høyresiden også er veldig opptatt av. Men jeg har vært opptatt av skole og spesielt mobbing. Også i forhold til unge og mulighetene til å komme seg inn på boligmarkedet. Boligprisene er høye i Lillesand, og flere unge bosetter seg i nabokommunene. Jeg har prøvd å få til et «fra leie til eie»-prosjekt og håper at jeg kan få det inn i den boligsosiale handlingsplanen når den skal opp til rullering/revidering. Ellers har jeg fått gjennomslag i forhold til buss og busstopp. Hvorfor ble du med i AUF? Jeg hadde et ønske om å bli samfunnsengasjert og ut fra politikken til de forskjellige ungdomspartiene var det AUF som lå meg nærmest. Jeg opplevde at AUF var spesielt gode på skolepolitikk og utfordringene rundt klima. 25

14 Mord, nytte, moro Tekst: ØYSTEIN HAGEN Droneteknologien og produktene er en realitet, de er i tida. Bruk, nytte og virkeområder er mangfoldige. Antallet små multikoptere som er solgt i Norge anslås til Motsatt fortegn Drone er et lydmalende ord, betegnelsen på en summende bie ute av kuben, og en samlebetegnelse for summende insekter. To ganger var droner på dagsordenen i Folkets Hus i høst. Først under Globaliseringskonferansen i oktober, den store samlingen av venstresidas kreti og pleti. USAs dronedrap i Pakistan og Israels dronekrig mot Gaza er ferske og fryktelige eksempler på rå bruk av teknologien. Droneentusiastene i UAS Norway (Unmanned Aerial System Norway) er mest opptatt av teknologiens muligheter. Fokus lå på motsatt fløy da de arrangerte nordisk dronekonferanse i november. Patrick Egan var hentet inn som hovedinnleder. Han sa at dronene nå sørger for gjennomslag for «Tingenes Internett». Investorene vil strømme til, som de gjorde da Internett ble åpnet for konsumenter og marked. Nå er det duket for «battle of billionaires». Droner er brukt siden begynnelsen av 1990-tallet. Med utbygget Internett og GPS ligger forutsetningene til rette for allmenn bruk på en rekke felt: Kommunikasjon Landbruk Sikkerhet og redningstjeneste (SAR, Security & Rescue) Overvåkning av grenser, kystområder og miljø Til militær rekognisering, etteretning og som våpenbærer Til sivil overvåkning og etterforskning Til transport og distribusjon for det meste, og i siste liten Til velferds- og omsorgsformål To sentrale spørsmål ble stilt på UAS 2014-konferansen: - Hvordan kan fjernstyrte luftfartøyer (droner) være til nytte for foto- og video-opptak og andre bruksvirksomheter, hva kreves av operatørene, og hva koster det? - Hvilke bruksområder er aktuelle for samfunnet, militæret, redningstjenestene, kraftsektoren og andre sentrale samfunnsaktører? Bransjen er moden. Det skjer nå, sa Egan. Teknologi utvikler seg mye raskere enn politikk og byråkrati. Tidligere pisket FoU-miljøene (forskning og utvikling) framdriften. Nå er det konsumentmarkedet og storindustrien som jager på. Rammebetingelsene er mangelfulle. Både Luftfartstilsynet og Havarikommisjonen skriver regler for tida. Til nytte for Norge Teknologirådets leder Tore Tennøe framsnakket rapporten som foreslår bruk av droner til miljøovervåkning av Arktis og kystområdene i Nord-Norge. NTNU har utviklet støttetjenester for dronetjenester for offshore industri, marinbiologi og overvåkning av fiskeriene. FFI har sammen med Kongsberg Gruppen produsert undervannsdronen HU- GIN, som marinen nå anskaffer enda flere av. Den uskadelig miner effektivt, men ble først og fremst utviklet for å kartlegge havbunnen for offshore virksomhet, ned til flere tusen meters dyp. Hvert år markedsfører Forsksningsrådet og universitetsog høyskole-miljøene seg med forskningstorg. I år summet ungene som droner for å se på, får vite om og prøve nettopp droner. Like mye buzzer samme tema på nrk.no. De teknofikserte i NRK Beta er fasinert av mulighetene for svimlende flyopptak til en brøkdel av prisen. hva det koster å leie helikopter. Dronene til fra vinkler ingen levende helikopterpilot ville våge seg på. Et enkelt søkpå «drone» på nrk.no lister opp programmer der droneopptak blir brukt: dramaserier, krim, dokumentar, naturprogrammer, sakte-tv mm. Slukkingen av brannen i Lærdal ble forstyrret av droner sendt opp for å ta bilder. Omtalen av dette fremmet samtidig introduksjonen av teknologien. Mens stemningen var skeptisk under droneseminaret på Globaliseringskonferansen, var det forventning og framtidsoptimisme som preget UAS Fantastisk og forferdelig Militærvesenet er storbrukere. Israel og USA har kommet lengst i å bygge opp en industri for produksjon av droner. Spekteret dekker dronemodeller fra innsektsstørrelse til fullvoksne, ubemannede versjoner av jager- og bombefly. To av de minste dronene til militært formål er den amerikanske Hummingbird (Kolibri) og den norske PD 100 Black Hornet (Veps) som begge kan skjules inne i en hand. Begge er utviklet av militære forskningsinstitusjoner i samarbeid med teknologibedrifter. Vepsen kan brukes av soldater til å forutse farlig terreng og skjulte fiender. Den 16 gram lette, fjernstyrte dronen kan smette inn via åpne vinduer eller takluker, og kartlegge risikoen før soldaten selv går inn. Den mest kjente drapsdronen, Predator, blir produsert av General Atomics i California. Predator fløy første gang i 1994, fikk ilddåpen i krig i Jugoslavia i 1999, og har siden tatt mange hundre liv på Balkan, Afghanistan, Pakistan, Irak, Somalia, Jemen og Filippinene. Predator Reaper (Mannen med ljåen) er nyeste modell. Den har et vingespenn på 17 meter, er åtte meter lang og kan holdes i marsjfart i fots høyde i 35 timer. Boeing utvikler ubemannende versjoner av Stealth som kan angripe i flokk og ta av fra hangarskip. Dronene blir fjernstyrt via GPS og Internett. Dronepiloten «spiller krigsspill» med en joystick mot dataskjermen. En overordnet gir drapsordren om avfyring av raketter eller torpedoer. Stadig flere droner blir autonome. Det betyr at de ikke bare er fjernstyrt via Internet og GPS, men også har selvlærende datamaskiner ombord som vil ta «egne valg» for å møte utfordringer underveis. Dermed får dronepiloter og føringsoffiserer større følelsesmessig avstand til attentatene. Følelsen av personlig ansvar for dronbepiloten, som kan sitte så langt unna som på motsatt side av jordkloden, blir svekket. Ofte foregår attentatene mot land angriperne ikke har erklært krig mot. De som blir angrepet kan ikke ta igjen eller forsvare seg. Droneangrep er klare brudd på flere folkerettslige prinsipper. Framtid å frykte Dokumentarfilmen «Drone» forteller om en tenåring som dropper ut av skolen, bruker all tid til krigsspill på nett, og blir dronepilot på CIAs drapssenter i Virginia, USA. Forsvaret i USA har utviklet dataspill som har millioner av brukere på nettet. Dyktigheten til spillerne registreres, og søk etter de flinkeste blir fulgt opp av talentjakt på spillsamlinger som «The Gathering» i Norge. Tusenvis av unge spillere møtes til dyst. De beste vinner. Noen får tilbud om jobb som dronepilot. Dronepiloten Brandon Bryant tok inn over seg at det ikke bare var lek, men at virkelige mennesker ble drept når han presset inn avtrekkeren. Etter seks år sluttet han. Da hadde han fjerndrept 13 mennesker. Skvadronen han var en del av skal ha likvidert 1600 mennesker i løpet av to knappe år. Forfatteren Øyvind Vågnes nye roman i høst heter «Sone Z» og foregår i nær framtid, i et land der droner overvåker alt. For noen tiår siden var det på moten i science fiction å dikte om hvordan roboter eller inntrengere fra verdensrommet, ville angripe og ta over jorden. Mens trusselen fra verdensrommet fortsatt er urealistisk er det mindre sikkert hva robotene kan klare på egen hand i framtida. Ekteparet Moser sto for en flott prestasjon, og ble belønnet med Nobelprisen, for å ha oppdaget hjernens GPS. Både vår viten om hjernen og utviklingen av autonome droner tok dermed flere skritt framover. Stadig flere land skaffer seg droner til militær bruk, over 80 så langt. Hvor mange som er tilrettelagt for å føre våpen vet ingen. Norge bruker også droner militært, men ikke som våpenbærere. Når norske styrker deltar i krig internasjonalt brukes dronen Raven (ravn) til rekognosering. I de fleste kriger Norge deltar i er USA alliert, og bruker drapsdroner. Drager, U2, droner Nedskytingen av det amerikanske spionflyet U-2 over Sovjet i 1960 sies å være starten på utviklingen av droner. Neste skritt var oppskyting av spionsatellitter med kameraer med ekstrem zoom, utbygging av datakommunikasjon på tvers av ulike plattformer, og deretter GPS-systemet. Teknologien for å radiostyre små modellfly ble utviklet på slutten av 1960-tallet, men til særlig nytte var den ikke før de 24 satellittene i GPS-systemet var skutt opp og satt i drift. To militære forskningsenheter i USA, DARPA og NASA, utviklet henholdsvis Internett og GPS. De to teknologiene er grunnmuren i droneteknologien. Private og kommersiell industri fikk slippe til da tida var moden. Teknologien er i seg ikke krigersk. I Norge ser mange på droner som fjernstyrte leker; helikoptre, biler, båter. Det er de jo også, og det er fristende å sammenlikne droner med drager. De stuper ildsprutende ned fra himmelen, farligere enn dragene i Harry Potter-filmene. Forskjellen er at dronene finnes

15 Det er godt dokumentert hvordan norsk høyreside har kopiert svenske Moderaternas retorikk om utenforskapet. «Det er ikke i inntektsstatistikken vi finner de interessante forskjellene mellom folk. De virkelige forskjellene er mellom de som står innenfor og de som er utenfor arbeidslivet», har blitt mantraet i enhver debatt hvor Høyre og Fremskrittspartiet konfronteres med fordelingseffektene av sitt eget skatteopplegg. De som tror at inntektsforskjeller ikke betyr noe, har aldri hatt lav inntekt. Omfordeling gjennom skattesystemet er en sentral del av velferdsmodellen vår. Men det har alltid vært Arbeiderpartiets grunnleggende holdning at den mest effektive veien ut av varig fattigdom går gjennom muligheten til å jobbe. Partiet er tuftet på ideen om anstendig arbeid til alle, og det har forblitt Arbeiderpartiets prosjekt gjennom en mer enn 125 år lang historie. Det er derfor litt underlig å observere høyrepolitikere som lekser opp om utenforskapet som om det var en nyvunnen innsikt. Men der vi tar integreringsutfordringene i arbeidslivet på dypeste alvor, bruker Høyre utenfor-retorikken som brekkstang for å gjennomføre tradisjonell og svært gjenkjennelig arbeidslivspolitikk som ikke gjør stort annet enn å flytte makt fra arbeidstakere til arbeidsgivere. De siste årene har vi hatt en formidabel sysselsettingsvekst. Det har vært bra. Men andelen sysselsatte nordmenn er fortsatt lavere enn den var før finanskrisa. Nå ser vi svakt stigende ledighet. Det gjør utfordringene enda større, og det er de samme gruppene som rammes hver gang. Ungdom, innvandrere og mennesker med nedsatt arbeidsevne. Vårt svar på det er et skikkelig permitteringsregelverk, tiltaksplasser, kvalifisering, ungdomsgaranti, styrking av fagarbeiderutdanningene og kraftfulle tiltak mot sosial dumping. For å nevne noe. Regjeringas svar er en parodi. Velkjente Høyre-kampsaker som oppmyking av arbeidsmiljøloven handler visstnok ikke lenger om arbeidsgiversidens krav om å få slippe ansvaret som følger med faste ansettelser. Nå handler det om hensynet til ungdom og funksjonshemmede. Tiltaket skal «senke terskelen for å komme i jobb». De funksjonshemmedes organisasjoner betakker seg. Innenfor og utenfor OECD-tall viser at mer midlertidighet betyr akkurat det flere blir midlertidig ansatte. Men flere jobber blir det ikke av det. I statsbudsjettet kuttes barnetillegget for uføre. I snitt med per barn barn rammes. Tiltaket treffer med kirurgisk presisjon de aller fattigste. Ved å gå løs på barna skal foreldrene «motiveres» til å tenke seg om en gang til om det ikke var slik at de kunne jobbe litt likevel. At folk er uføre fordi de faktisk er syke, virker å være glemt. Arbeidslinja er et flott prinsipp, men vi gjør ikke samfunnet en tjeneste ved å la barn av kronisk syke og funksjonshemmede vokse opp i elendighet. Vi må spørre oss om sannsynligheten for at de klarer seg godt som voksne blir større eller mindre med dette kuttet? Jeg tipper det siste. De som ikke har all verdens med utdanning må dessuten jobbe et sted. Parodien blir derfor komplett når regjeringen i praksis foreslår å lempe tusentalls av norske butikkarbeidsplasser ut av landet gjennom å gjøre det billigere å handle på nett. Det er sikkert hyggelig for noen hver å få handle for 500 kroner på utenlandske nettbutikker uten å betale moms, men konsekvensene for samfunnet kan bli enorme. Ingen sysselsetter flere mennesker med lite utdanning enn handelsnæringen. Samfunnsdirektøren i Virke kaller forslaget «det mest næringsfiendtlige forslaget jeg kan huske», og organisasjonen anslår at arbeidsplasser i bransjen står i fare for å forsvinne. Nettbutikken komplett.no er blant bedriftene som vurderer å flagge ut. Ironisk nok er Stein Erik Hagen tungt inne på eiersiden i akkurat denne bedriften. Den samme Stein Erik Hagen som Regjeringen forsøker å motivere til å skape nye arbeidsplasser gjennom store kutt i formuesskatten. Regjeringen bruker med andre ord milliarder på å styrke privatøkonomien til mennesker som Hagen i en udokumentert tro på at det skal føre til økt sysselsetting, samtidig som de raserer vilkårene for bedriften. En helt unik kombinasjon av dårlig fordelingspolitikk og dårlig sysselsettingspolitikk. Samtidig. Forstå det den som kan. Marianne Marthinsen, medlem av Stortingets finanskomité (Ap) marianne.marthinsen@stortinget.no De som tror at inntektsforskjeller ikke betyr noe, har aldri hatt lav inntekt. Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE 28 29

16 FLTs KRYSSORD BLÅBLÅ AML- KONSE- KVENS GIKK RUNDT TRALET TRE- SLAG SÅ FØLGE VISTE RELI- GION KNA CAMP- ING ANGE- REN Vinneren av forrige nummers kryssord er: Wenche Mørch 5115 Ulset VIE TÆRER BEITER KVINNE- ORG. FUGL PASSIV HYTTER PARTI TREET SKALLE UBUN- DET HERSK- EREN DEN FØRSTE LANGE BLOMST TELEN SEL- SKAP SKY KONGE- NAVN RAGET ANNONSE Informasjon om LOfavør Dobbelt så mange branner i julen RO 500 LIKE LAND VIV EN SEV- ERIN SPRANG BYRÅ REKKE PIGGER FILTER ERTE VOKSE LØPET GLO RETT REKKE GUD TÆR- ENDE ARVE- ANLEGG LAND. ITALI- ENSK BY GREI FARGE- ELV RIKT TITTE BAKEN SLU FERIE UKJENT V.DEL SYLTE- TØY- MERKE Med disse tipsene går du en tryggere høytid i møte. OVER- KLASSE REBELL FUGL FIRE HEST FRA PRESOV FRA FYN GREIT NORD ARME LITE BARN O G E A A A L S F A G F O R E N I N G S K R I T I K K R E R O S T S Å K O R N E T O M O B S E R V E R T E E S E G E I L O E I E L E E R T E T T E V E T I M P O N E R T S E N A R A B Ø D S E L T E M I R O B S A A B E N U K N I V B R U N K U L L G R A N T R Æ R S L U R K S E L Å S T Y R E U S E R I E R R I B A L T E N E S T E F E T E R N I L E R I N R Ø R O L I N Å K K I T I L O P S V I L S D I E B R A T B N A T O A S K E K R E E R E URT LEE FOS- FOR PENE FLATE- MÅL Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 9 januar 2015 BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: FYR JERN- VARER TYPE KIKKE LAND DAMPE KOM- MUNIST RØRE TREG PLASS KJET- TING KORRO- DERER WEST SIDE.. LIST PLASS GUD LAND SKADE ROMAN DRYS- SER VÅPEN PASS FUGLER KLOKKE F. EKS. ORG. ORDNE SLETTE BE- LEGG SPANIA BOR NA- JADE VEKT HJELPE- ORG Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys. Vi synger julesanger, drikker gløgg og åpner gaver. Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent flere branner i desember enn ellers i året. Vi kokkelerer og baker i timesvis, vi tenner lys i hjemmelagde lysestaker av fi lt og mose, og vi drikker gløgg, juleøl og eggelikør. Vi nyter tiden vi har sammen og tar alle hjelpemidler i bruk for å holde kulda ute. Og vi er uforsiktige. - I følge statistikken øker brannfaren i høytiden, særlig uken mellom julaften og nyttårsaften. Brannene oppstår gjerne i stua eller på kjøkkenet, og dette har med menneskelig aktivitet å gjøre. Vi er mer hjemme i ferien, vi lager mat og koser oss med levende lys. Alt dette kan føre til brann, sier administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, Dagfi nn Kalheim. Det skal ikke mye til før det tar fyr Så hvis du vil være fl inkere i år enn i fjor bør du holde brennbart materiale langt unna stearinlysene og sørge for at asken i peisen er helt død før du kaster den i søpla. Et annet viktig sted å være påpasselig er kjøkkenvifta. Filteret skal være rent og pent - ikke fullt av fett som kan bidra til at en brann på kokeplaten raskt sprer seg gjennom huset. Det skal ikke mye til før ting tar fyr prosent av alle boligbranner skyldes elektrisitet, der halvparten oppstår på grunn av feil bruk, og den andre halvparten på grunn av feil på anlegget. Pass på komfyren, ikke tørk tøy på panelovnene, og ta et titt i sikringsskapet for å være sikker på at det ikke er varmgang, oppfordrer Kalheim. I julen drikker vi også mer alkohol enn ellers i året, og med det senkes aktsomheten. Har du kost deg litt ekstra og glemmer adventsstaken eller å slå av ovnen, kan det raskt bli en lei avslutning på feiringen. I nesten 50 prosent av dødsbrannene de siste 10 årene har nemlig alkohol vært involvert. Sørg for at forsikringene dekker brann Men som Kalheim påpeker - det aller viktigste er at du har nok røykvarslere i boligen, og at du har et slukkeapparat tilgjengelig. Begynner det å brenne, er det viktigst å redde liv. Fra en fl ammebrann oppstår tar det ikke mer enn tre til syv minutter til full antenning. Da teller hvert sekund. - Jeg leser også historier om folk som ikke har forsikringene i orden. Sørg derfor for at du har en husforsikring og en innboforsikring som dekker brann. Dette er spesielt en oppfordring til unge mennesker som strekker seg langt for å få råd til bolig og vil spare på forsikringene. Det meste kan erstattes, og har du husog innboforsikring i orden får du midler til å eventuelt bygge nytt tilsvarende verdien på boligen, samt erstattet verdien på innboet ditt. - Statistisk sett brenner boligen din ned hvert 1000 år. Det kan være 950 år til, eller det kan være to år til. Man vet aldri, og derfor er det så viktig å alltid ta brann på alvor, avslutter han Få fl ere gode råd til hvordan du enkelt kan unngå brann på lofavør.no LOfavør Kollektiv hjemforsikring er en del av ditt medlemskap. Dette er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Forsikringen leveres av LOfavørs samarbeidspartner SpareBank 1 og gir deg blant annet følgende fordeler: Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret. Ingen øvre forsikringssum Dekker skade på innbo og løsøre i hjemmet i forbindelse med f.eks. brann, eksplosjon og vannledningsskade Typiske uhell dekkes Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr ,- Lav egenandel, kr 3000 kroner Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem. E U G R I S E R L O V D D E E N T R E S E N D E R E I D E E N E E T A N K R E E R E T E T R A L Løsning i nr Postnr: E-post: Sted: Ring Medlemsservice tast 3 så 2 lofavør.no facebook.com/lofavor.no 30 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 post@lofavor.no

17 Katten kan ha blitt tam av mat og kos Kilde: Katten lever midt iblant oss, samtidig som flere av dem lever vilt i skog, mark og bakgater. Det antas at det finnes rundt 600 millioner tamme katter i dag. Men vi vet fremdeles lite om hvorfor de er tamme. Amerikanske forskere har forsøkt å kartlegge kattens genom, for å komme nærmere noen svar på hvordan pusedyrene kom så nære mennesket. De fant en spesiell endring i kattens gener som kobles til søken etter fortjeneste og belønning. Det betyr at katten kan ha blitt tam fordi mennesker ga dem mat og oppmerksomhet. - Tamme katter ble separert fra villkatter for ikke lang tid siden, og noen lever fortsatt vilt. Så vi er overasket over at vi har funnet DNA-bevis på kattens tamhet, sier Wes Warren i en pressemelding. Han er professor i genetikk ved Washington Universitet og er en av forskerne bak genom-analysen. Høyere giftealder blant innvandrere Pakistanere i Norge gifter seg senere. Hvor vanlig er ekteskap blant unge innvandrere? Og hvor vanlig er det at pakistanere og andre innvandrere henter ektefellen i familiens hjemland? I Danmark har innvandringsdebatten vært sterkt preget av disse to spørsmålene. Sentralt står 24-årsregelen som ble innført av regjeringen til statsminister Anders Fogh Rasmussen i Den krever at begge ektefeller må ha fylt 24 år for at en utenlandsk partner skal kunne hentes til Danmark. I Norge foreslår Høyre, Frp, Venstre og KrF at det innføres en tilsvarende regel. Forslaget er sendt ut på høring. Nå har norske og danske samfunnsforskere sammen sett nærmere på utviklingen i giftealder og henteektefeller. De fant at: I Danmark er innvandrerne blitt eldre når de gifter seg. Men det samme har også skjedd i Norge uten at vi har hatt noen regel som forbyr unge henteekteskap. Østtyskere fornøyd med livet Foto: Tor Berglie 25 år etter Berlinmurens fall er folk i det tidligere Øst-Tyskland like fornøyd med livene sine som folk i vest. Østtyskere var lenge misfornøyd med at det tok tid før de fikk en levestandard på høyde med innbyggerne i det tidligere vest. Vesttyskere var misfornøyd med de høye skattene som måtte til for å finansiere østtyskernes opphenting. Men nå viser en fersk undersøkelse at beboerne i det tidligere DDR er like fornøyd med livene sine som vesttyskerne. Det står i skarp kontrast til tall fra Da viste en undersøkelse gjennomført av Times Mirror Center at bare 15 prosent av østtyskerne var godt fornøyd med livene sine. Blant vesttyskerne var 52 prosent den gangen godt fornøyd. I dag er det nesten like mange i det tidligere Øst-Tyskland (59 prosent) og det tidligere Vest-Tyskland (61 prosent) som sier seg godt fornøyd, ifølge en undersøkelse gjennomført av det uavhengige amerikanske forskningssenteret Pew. Også i andre tidligere kommunistland er det en klar økning i andelen som sier seg godt fornøyd med livet. I Polen 38 prosent (mot tidligere 12 prosent) og i Russland 43 prosent (mot tidligere 6 prosent). Mer konkrete indikatorer avslører likevel at det fortsatt er forskjell på østtyskere og vesttyskere. Dette illustreres veldig godt i en artikkel hos Zeit online som du finner her (på engelsk). Mens vesttyskere har høyere inntekt og kan reise på ferie til Spania og Italia, må mange østtyskere nøye seg med å dra på sommerferie til Østersjøen. Eller kanskje er det dit de helst vil dra? Vesttyskere har langt flere skytevåpen enn østtyskere. Det er også langt flere hjem i vest enn i øst som eier sin egen vaskemaskin (44 prosent i vest mot 23 prosent i øst). Men mikrobølgeovner finnes det flere av blant innbyggerne i øst. Østtyskere tar også langt oftere influensavaksine enn vesttyskere. Østtyskerne er mye dårligere i fotball enn vesttyskerne. Og skylder, kanskje med rette, på at klubbene deres ikke har råd til å kjøpe de gode spillerne. Gjennomsnittsalderen i øst er en god del høyere enn i vest. Det skyldes at så mange unge østtyskere etter 1989 dro til vest for å søke lykken. Tristhet varer lenger enn andre følelser Følelsene man får under viktige eller traumatiske hendelser, varer lenger enn mange andre følelser. Man kan føle tristhet inntil 240 timer etter en viktig hendelse. Det samme gjelder de følelsene man får under traumatiske hendelser. Ut av 27 ulike følelser, fant forskerne ut at tristhet varte lengst. Skam, frykt, overraskelse, avsky, kjedsomhet og irritasjon gikk fort over. De følelsene som ikke varte, oppsto vanligvis på grunn av lite viktige situasjoner. De som varte lengst, kom av hendelser som opplevdes problematisk. De følelsene som man husker lengst, er også mye viktigere for oss, forklarer Verduyn i en pressemelding. I studien deltok 233 videregående-elever. De måtte rekonstruere minnene sine og hente frem tidligere følelsesladde episoder. I tillegg ble de bedt om å fortelle varigheten på følelsene og hvordan de håndterte situasjonene. Ifølge Fredrik Bäckhed kan funnene føre til at man kan utvikle nye medikamenter. Kanskje probiotiske medikamenter, som forbedrer bakteriefloraen, kan øke sjansen for en vellykket avvenning, sier han. Den svenske professoren er overbevist om at det finnes signalveier mellom tarmsystemet og hjernen. En rekke studier har i de siste årene vist at tarmbakteriene påvirker risikoen for fysiske sykdommer, men også for psykiske lidelser som depresjon, autisme, stress, ADHD og angst. Barn av innvandrere bruker lengre tid på å få jobb Foto: Tor Berglie Selv om de er vokst opp i Norge og har høy utdanning, har unge med foreldre fra Pakistan og India lavere sjanse for å være i betalt arbeid. Stort sett søkte jeg på jobber jeg var følte jeg var kvalifisert for, men ble aldri innkalt til intervju, selv etter to mastergrader. Jeg har bodd i Kristiansand i mange år og ganske kjent med folk, men når det gjaldt jobb møtte jeg alltid veggen. Et hjertesukk fra en innvandrer, intervjuet av Aftenposten. Men også de som har bodd mesteparten av livet her i landet møter veggen. De har lekt i de samme gatene og gått på de samme skolene som andre nordmenn. Mange snakker flytende norsk. Likevel tar det lengre tid for barn av pakistanske og indiske innvandrere å få jobb enn det gjør for dem som har flere generasjoner nordmenn i slekta. Rundt prosentpoeng færre blant etterkommerne har inntekt på minst kroner to år etter avsluttet utdanning, viser en ny studie fra Universitetet i Oslo (UiO) publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning. Selv når forskerne sammenligner personer som er like gamle, har like lang utdanning, samme familieforhold og bosted, tar det merkbart lengre tid for etterkommerne. Foto: Tor Berglie 32 Foto: Tor Berglie 33

18 ANNONSE Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Knust mobilskjerm Faller knust skjerm på mobiltelefonen inn under kollektiv hjemforsikringen? Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) M. Solheim Ja, forsikringen dekker skade på mobiltelefon som skyldes en plutselig og uventet hendelse. Men du får ingen erstatning om skaden skyldes skjødesløshet eller manglende påpasselighet. Egenandelen på kollektiv hjem er kr. 3000, slik at jeg tviler på at det er det er noe å hente om den eneste skaden er en knust skjerm. Er du i tvil kan du gå til et mobilverksted som kan vurdere hva det vil koste å reparere telefonen. Om ikke det er mulig å reparere telefonen, vil forsikringsselskapet ha en bekreftelse på det. Da vil det bli vurdert om du skal få dekket ny telefon, med fradrag av egenandelen. Inventarliste Jeg er blitt LO-medlem og har fått kollektiv hjem innboforsikring. Skal jeg melde inn hva jeg har av verdier når det gjelder innboforsikringen? Lars E. Neida, du trenger ikke melde inn hvilke eiendeler du har. Men for din egen del kan det være greit å ha en liste hjemme og hos vennerfamilie i tilfelle det skulle oppstå en skade. Et godt råd er også å ta bilder, og oppbevare dette utenfor hjemmet. Da kan man lettere huske hva man har av eiendeler, om uhellet er ute. Magne Gundersen Informasjon om LOfavør Fra 1. januar 2015 blir innboforsikringen din enda bedre! Noen av forbedringene er: Forsikringen blir utvidet til å også dekke id-tyveri Student - og lærlingmedlemmer slipper å betale egenandel ved skader Økning av erstatningsbeløp Les mer om den gode nyheten i appen vår. Magne Gundersen Høreapparat Jeg har reise- og innboforsikring i LOfavør. Dekker forsikringene skade eller tap av høreapparat, eller må jeg ha egen forsikring? Thorvald G. Kollektiv hjem dekker skader på høreapparatet som følge av vann, brann og tyveri fra bolig samt tilfeldige og plutselige skader. Selvforskyldte skader, som hvis du glemmer eller mister apparatet, dekkes ikke. Forsikringen gjelder i Norden og egenandelen er kr Med Topp reiseforsikring er det ingen egenandel, men høreapparatet er bare dekket ved tyveri på reise. Jeg vurderer hjemforsikringen din som så god at den i praksis dekker de fleste skader som oppstår. Men det er klart at du får en bedre dekning med en verdisakforsikring på høreapparatet. Da får du en såkalt «all risk» dekning som gjelder over hele verden, hele året og har en egenandel på kr 1.000,-. Høreapparater er erfaringsmessig gjenstander som lett kan komme bort. Derfor kan det være lurt å vurdere en egen forsikring, men det er selvfølgelig helt opp til deg å vurdere. Fleire eigendelar? Må det betalast ein eigendel per ting som er skada eller øydelagt? Eller blir det trekt berre ein eigendel sjølv om fleire ting blei skadd? Marion B Eigendelen på kollektiv hjem forsikringen er kr. 3000,- for kvart skadetilfelle. Om fleire ting blir skadd i ei hending, blir berre ein eigendel trekt frå erstatningsoppgjeret Magne Gundersen Strømregningen du ikke trenger å frykte! Årets kaldeste sesong er i vente, og kjølige dager gjør sin anmarsj. Strømprisene øker og forbruket vårt blir større. Da er det betryggende å ha vår medlemsfordel på strøm: TOPP 5-GARANTI. Medlemsfordelen garanterer at din strøm alltid er blant de fem aller rimeligste målt mot en representativ liste over konkurrentene. Det gir trygghet selv når prisene svinger opp og ned i løpet av vinteren. I tillegg får medlemmer som bestiller innen 01.desember 250 kr i rabatt på første faktura! Les mer og bestill på lofavør.no, eller i LOfavør appen. Magne Gundersen Ring Medlemsservice tast 3 så 2 lofavør.no facebook.com/lofavor.no 34 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 post@lofavor.no 35

19 Catalonia vil ha selvstendighet I folkeavstemninga i Catalonia i november skulle velgerne svare på to spørsmål: Vil du at Catalonia skal bli uavhengig? Vil du at Catalonia skal bli en egen stat? Opptellinga viste at 80,72 svarte ja på begge spørsmål. Catalonia (katalansk: Catalunya, spansk: Cataluña, fransk: Catalogne) er et historisk område i det nordøstlige Spania, som i dag danner en autonom enhet. Catalonia grenser til Frankrike og Andorra i nord, Middelhavet i øst, Valenciaregionen i sør og Aragón i vest. Den autonome enheten har 7,6 millioner innbyggere, og hovedstaden er Barcelona. Catalonia er den regionen i Spania med størst industriell produksjon. Et viktig symbol for Catalonia er det gul- og rødstripede flagget Senyera, som stammer fra det aragonesiske flagget. I nyere tid har det oppstått bevegelser som kjemper for katalansk selvstendighet. Dette har grunnlag i den katalanske kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske. Under den spanske borgerkrigen sto det harde kamper i Catalonia, og etter borgerkrigen tok Franco makten, og all katalansk kultur ble forbudt. Den katalanske kulturen ble først tillatt igjen etter Francos død i 1975, da Catalonia ble en autonom region. Katalansk er Catalonias offisielle språk, sammen med kastiljansk (eller spansk), som er offisielt i hele Spania. Det er jo blitt svært populært å reise til Barcelona. Husk å ikke kalle katalanerne for spaniere, ikke kall språket deres spansk og husk hvilket fotballag som er den store stjernen.