Rapport 2: Dag Seierstad EØS. - en kritisk vurdering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2: 2012. Dag Seierstad EØS. - en kritisk vurdering"

Transkript

1 Rapport 2: 2012 Dag Seierstad EØS - en kritisk vurdering

2 Forord Vi er på vei inn i en omfattende EØS-debatt for første gang siden EØS-avtalen trådte i kraft i januar To ulike prosjekt angir spennvidden i denne debatten Et offentlig utvalg, Europautredningen, la 17. januar fram et dokument på over 900 sider: Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU, NOU 2012:2. Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale har tatt mål av seg til å reise debatten om det fins alternativ til den EØS-avtalen vi har i dag, om det fins en handlefrihet vi utnytter for dårlig, om EØS-avtalen kan reduseres i omfang der hvor den rammer norske interesser klarest - eller om den bør erstattes av en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU. De fleste større fagforbund og mange andre organisasjoner står bak prosjektet. Det varsles at hovedutredningen fra prosjektet er ferdig 6. mars. Europautredningen dokumenterer at Norge gjennom EØS-avtalen er sterkt integrert i EUs regelverk for det indre markedet. Samtidig påvises det hvordan dette i betydelig grad svekker det norske demokratiet. Som medlem av det offentlige utvalget bak denne utredningen leverte jeg inn en god del avvikende tekst som ikke kom med i utredningen. Der kommer mine synspunkter til uttrykk som mindretallsdissenser i de konkluderende avsnittene i de fleste substansielle kapitlene. Jeg har derfor hatt behov for å samle vurderingene mine av EØS i en sammenhengende tekst der jeg kunne legge til grunn hvordan EØS-virkeligheten bestemmes av hvordan EU utvikler seg. Da blir det også nødvendig å gå inn på hva som er de tunge drivkreftene bak EUs utvikling, for eksempel ved å se på hvilket gjennomslag store konsern og konsernorganisasjoner har på EU-politikken og hvordan EU-domstolen ikke bare håndhever EU-retten, men også endrer den for å sikre at EU utvikler seg felt for felt i markedsliberal retning. Dag Seierstad, 24. januar 2012 RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 2

3 Innhold 1 Forspillet til EØS Markedsadgangen Betydningen for norsk økonomi Hvilket EU er det EØS knytter oss til? Gjennom EØS binder Norge seg til et markedsliberalt system med store samfunnsmessige konsekvenser EUs markedsliberalisme fremmer privatisering EUs markedsliberalisme svekker standarder i arbeidslivet EUs markedsliberalisme øker sosiale forskjeller EUs markedsliberalisme utvikler nye former for fattigdom EUs markedsliberalisme kan slå ut i rasisme og høyreekstremisme EUs markedsliberalisme er fastlagt i en EU-traktat som bare kan endres hvis alle medlemsregjeringene er enige om det Norge knyttes til et EU-marked som gir makt til store konsern Norge knyttes til et EU der store konsern driver en lobbyvirksomhet som er del av EU-systemet Norge knyttes EU i markedsliberal retning til et EU der EUdomstolen har makt til å utvikle Norge knyttes til et EU som ikke er en nøytral arena i den politiske kampen Norge knyttes til et EU som fører en mislykket klimapolitikk Norge knyttes til et EU som gir dårlige svar på EUs på miljøutfordringene Norge knyttes til et EU som er i ei stadig djupere krise Norge knyttes til et EU som legger byrdene ved krisepolitikken på dem som tåler det minst Norge knyttes til et EU der valutaunionen hindrer nødvendige kriseløsninger Norge knyttes til et EU der demokratiske ordninger må vike for diktater fra markedskreftene Norge knyttes til et EU som går fra økonomisk krise til politisk krise Norge knyttes til et EU som er på vei mot en europeisk statsdannelse Norge knyttes til et EU som samler makt i Brussel for å mestre styringsproblemene i en valutaunion som øker forskjellene mellom statene Norge knyttes til et EU som ikke er noe globalt solidaritetsprosjekt Norge knyttes til et EU som har brodd både utad og innad Norge knyttes til et EU som er hovedmotstander for fattige land i mange internasjonale sammenhenger Konsekvenser av EØS Virkninger i arbeidslivet LOs femten krav for å godkjenne EØS-avtalen i Fra industrikonsesjonslov til ervervslov til ingen ting NUF-selskap kan ikke forbys hvis de er etablert innen EØS RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 3

4 4.1.4 Vikarbyrådirektivet Må ILO-konvensjoner underordnes EØS? Kan vi ikke allmenngjøre tariffavtaler som vi vil? Anbudskampen i Nordsjøen Et mer konkurranseutsatt samfunn Samferdselen liberaliseres Veitransport Kollektivforordningen Teleindustrien Virkninger for norsk fiskeripolitikk Kampen om lakseeksporten ESA fjerna hensyn til lokalt eierskap Konsekvenser for distriktene En hjemfallsrett med begrensninger Anbudskravet ved offentlige anbud Fri flyt av kapital Kapitalflukt Farefull banksparing Eierskap i finansinstitusjoner En annen EØS-avtale enn den som Stortinget godkjente i 1992? Miljøpolitikk Kjemikalielovgivningen REACH Tryggere mat? Tilsettingsstoffer i mat de såkalte matsminkedirektivene Bare barnemat? Bør matkvaliteten overlates til markedet? Veterinæravtalen Helse Helsedirektivet Importmonopolet som forsvant Handlefrihet vi har mista Fordeler ved EØS Tale- og forslagsretten i verdenssamfunnet Som i Rio Som innen Basel-konvensjonen i Som i Montreal Som i Roma Troverdig som megler utafor EU Når EU følger Norges eksempel Sluttvurdering Konkurranse på like vilkår? Konkurrere på samme vilkår som en tysk region? Europas EØS-debatt og vår EØS-debatt RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 4

5 1 Forspillet til EØS I mars 1989 gikk de 6 daværende EFTA-landene (Norge, Sverige, Finland, Island, Østerrike og Sveits) sammen om en erklæring om at de ønsket en avtale med EU som kunne gi en størst mulig realisering av fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer (Oslo-erklæringen av 15. mars 1989). Forut for denne Oslo-erklæringen hadde det ikke vært noen politisk debatt som kunne forplikte Norge på en slik måte. Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer var kjernen i det EF som flertallet av de norske velgerne avviste ved folkeavstemningen i Innholdet i erklæringen var ikke klarert med Stortinget på annen måte enn svært tolkbare formuleringer om å arbeide for en tilpasning til EUs indre marked. Forhandlingene om en avtale med mest mulig fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer tok til i april Som grunnlag for forhandlingene godtok EFTA hele det lovverket og alle de rettsavgjørelser som sikrer EUs frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Forhandlingsresultatet forelå i mars Avtalen innebar at Norge på visse områder avsto suverenitet til overnasjonale organ, bl.a. til EFTA-domstolen. Godkjenningen av avtalen måtte derfor skje med ¾ flertall i henhold til Grunnlovens 93, dvs. med minst 124 stemmer i Stortinget. Stortinget godkjente EØS-avtalen 16. oktober 1992 med stemmetallene Ved en folkeavstemning i desember 1992 stemte flertallet av de sveitsiske velgerne for at Sveits ikke skulle gå inn i EØS. Samtidig reagerte EF-domstolen på enkelte sider ved avtalen. Nye forhandlinger med EU måtte til, og den endelige EØS-avtalen ble godkjent av Stortinget i april * EØS-avtalen er blitt en verkebyll i norsk politikk. Den kritiseres stadig heftigere også fra mange av dem som i 1992 ville ha denne avtalen. De hevder at EØS på den ene sida betyr at vi er medlem av EU uten stemmerett. Vi må finne oss i alt som EU vedtar uten at vi vår være med på å bestemme. I tillegg hevdes det at avtalen blir mindre og mindre verdt fordi EU utvikler politikk på stadig flere områder som ikke omfattes av EØS-avtalen. Samtidig blir strømmen av EØS-saker stadig striere, og virkningene av EØSavtalen blir tydeligere på stadig flere områder. Overvåkingen fra ESA i Brussel blir stadig mer nærgående og tvinger norske myndigheter til retrett i sak etter sak der mange trodde en kunne legge gode hensikter, sosiale hensyn og sunn fornuft til grunn i stedet for regelverket til EØS. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 5

6 EØS-avtalen er den mest omfattende avtalen Norge noen gang har inngått. Den var heftig omstridt da den ble inngått i Den oppfattes av mange EØStilhengere som avgjørende for norsk økonomi og av de fleste både på ja- og neisida som et stort demokratisk problem. (Se her kapittel 26.4 i Europautredningen Utenfor og innenfor ). RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 6

7 2 Markedsadgangen Norge hadde fra 1973 en frihandelsavtale med EU. Den ble inngått etter EUavstemningen i 1972 og trådte i kraft i juli Tollsatsene mellom Norge og EU ble trappa ned til null i løpet av en kort overgangsperiode. Tilsvarende ble det nulltoll på importen fra EU. Næringsmiddelindustrien var det eneste unntaket. Det har vært toll på bearbeidede landbruksvarer (etter norsk ønske) og på en del fiskeprodukter (etter EUs ønske). Men på alle andre industriprodukter og på alle råvarer har det i tre tiår vært full tollfrihet og ingen kvotebegrensninger på handelen mellom Norge og EU. EØS-tilhengeren Hallvard Bakke, leder for Sosialdemokrater mot EU (SME) i 1994, sa det slik i en artikkel i Dagsavisen i 2003: «Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville «spille hasard med norske arbeidsplasser», slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før.» ( ) Frihandelsavtalen sikra altså markedsadgang begge veier: norsk markedsadgang til EU-markedet og tilsvarende adgang for alle EU-land til det norske markedet. Handelen med EU vokste i absolutte tall kraftig både før EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 og etter Men handelen med land utenfor EØS-området har vokst enda sterkere. Fortsatt er EU den dominerende handelspartneren for norsk næringsliv. For tida går i overkant av 60 prosent av eksporten av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) til EU. Det er en betydelig nedgang siden EØS-avtalen trådte i kraft i Da gikk 75 prosent av den norske vareeksporten (utenom olje og gass) til EU. Denne vridningen vekk fra EU viser at Norge er i en robust handelspolitisk situasjon. Handelsavtalen fra 1973 hadde gitt eksportindustrien vår i all hovedsak samme markedsadgang til EU-markedet som EØS-avtalen ga. Det var derfor ingen grunn til at EØS-avtalen skulle dreie utenrikshandelen vår ytterligere i retning av EU. Importen fra EU har også økt kraftig både under handelsavtalen og under EØS. Men EUs andel av norsk import har vært stabil. Av importen kommer rundt 68 prosent fra EU. I 1994 var andelen 70 prosent. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 7

8 Under handelsavtalen ( ) tapte norsk næringsliv markedsandeler til EU på det norske markedet mens få norske næringer utenom olje- og gassnæringen klarte å vinne markedsandeler på EUs indre marked. Det samme har skjedd etter at EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, men i mindre grad. Norsk industri har ikke vunnet tilbake tapte markedsandeler hjemme, mens det er stort sett bare olje, gass og oppdrettsfisk som kan vise til økte markedsandeler i EU. Samtidig inngikk Norge i løpet av 1990-tallet en serie frihandelsavtaler både med land i Sentral- og Øst-Europa og med land utafor Europa (Tyrkia, Israel). Disse avtalene kan ha stimulert handelen med land utenfor EØS-området. Endelig har den internasjonale handelen med industrivarer også blitt liberalisert innen rammen av WTO. I 2010 var 51 prosent av all internasjonal handel tollfri og gjennomsnittlig toll var bare 4 prosent. (UDs nettside om Frihandelsavtaler supplement eller konkurrent ) De tollreduksjonene mellom Norge og andre land som har funnet sted på grunn av WTO, har naturligvis bare hatt betydning for handelen med land utafor EU- og EØS-området. Likevel er det verdt å merke seg at eksporten vår har dreid i retning av de områdene i verden der veksten er størst, som f.eks. Øst-Asia. * I forhold til frihandelsavtalen har EØS-avtalen hatt to fordeler: Vår eksport av bearbeidede fiskeprodukter møter lavere tollsatser enn under frihandelsavtalen. EU kan ikke ta i bruk antidumpingvåpenet mot norsk industri. Disse fordelene er relativt beskjedne. Bondevik-regjeringens EØS-melding fra 2002, St.meld. nr. 27 ( ), angir at den samlede tollbelastningen på eksporten av fisk til EU var 2-3 prosent av den samlede verdien av Norges eksport av fisk til EU. Tollbelastningen er enda mindre i dag. Det skyldes at EU deler av året har problemer med å dekke behovet for fiskeprodukter, og at tollsatser derfor enten settes ned på varig basis eller at det gis kvoter med nulltoll i perioder. Antidumpingvåpenet er også mindre aktuelt i dag. Fra 1970 til 1992 reiste EU antidumpingsaker ved seks anledninger: om fiskegarn (1979), fiberplater (1982), ferrosilisium (1983 og 1990), aluminium (1984) og silisiumkarbid (1986). Saken om aluminium ble henlagt. I de andre sakene ble norske bedrifter pålagt å selge til over en bestemt minstepris. Ikke i noe tilfelle ble norske bedrifter ilagt straffetoll, noe EU har brukt mot land i Øst-Europa og den tredje verden. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 8

9 Faren for dumpinganklager er dessuten gått ned siden 1980-tallet. Den norske næringsstøtten er lagt om, norske bedrifter må i stigende grad betale markedspris for strøm, og WTO stiller langt strengere krav til antidumpingtiltak enn det som EU la til grunn på 1980-tallet. Mantraet om at vi trenger EØS for å få solgt varene våre til EU er en hersketeknikk for å få oppmerksomheten bort fra at nesten all vår vareeksport til EU hadde samme tollfrihet under handelsavtalen før 1994 som i EØS. Ulempene ved EØS-avtalen er langt større I forhold til handelsavtalen fra 1973 er ulempene langt flere, og noen av dem er av stor betydning for samfunnsutviklingen i Norge. Gjennom EØS-avtalen griper EU kraftig inn i norske samfunnsforhold. Det er EU som fastlegger hvordan offentlige etater skal opptre når de kjøper varer og tjenester, hvilke miljø- og helsekrav vi kan stille til mat vi spiser og til varer vi bruker og den konkurransen som EØS slipper løs inne i det norske samfunnet, øker presset i arbeidslivet med store sosiale og helsemessige konsekvenser. Ikke på noe punkt øker EØS-avtalen norsk handlefrihet til å gripe inn mot uheldige virkninger av markedskonkurransen. Dette er den grunnleggende svakheten ved EØS-avtalen. Mangel på fri flyt av varer, tjenester og kapital er ikke noe viktig samfunnsproblem noe sted i vår del av verden. EU retter derfor systematisk oppmerksomheten i feil retning. Gjennom EØS-avtalen tvinges norske myndigheter til det samme. Terpingen på temaet markedsadgang har satt sine spor i folkemeningen. En meningsmåling av MMI i september 1994, et halvt år etter at EØS-avtalen var trådt i kraft og et par måneder før folkeavstemningen om EU-medlemskap, viste at halvparten av velgerne mente det ville være toll på eksport av industrivarer hvis Norge sa nei til medlemskap i EU. På spørsmål fra en journalist i Klassekampen om ikke regjeringen hadde et ansvar for å rette opp slike misforståelser blant velgerne så nær en folkeavstemning om EUmedlemskap, svarte handelsministerens pressetalsmann at «det får aktørene i EUdebatten ta seg av». ( ) Det var en påfallende forskjell på ja-velgere og nei- velgere i kunnskapsnivået på dette punktet. Blant EU-tilhengerne mente to av tre at det ville være toll på industrivarer hvis det ble nei-flertall ved folkeavstemningen. Det var derfor ikke rart at de kunne finne på å stemme ja. Blant EU-motstanderne hadde en tredel samme feiloppfatning. De ville stemme nei likevel. 2.1 Betydningen for norsk økonomi St.meld. nr. 27 ( ) konstaterte at det er vanskelig å foreta konkrete beregninger av EØS-avtalens betydning for den økonomiske utviklingen i Norge RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 9

10 siden Dette skyldes i første rekke at utviklingen i norsk økonomi også har blitt påvirket av en rekke andre forhold. Det er umulig å isolere virkningen av EØS-avtalen fra de øvrige forholdene. (s. 35) Dette er naturligvis riktig isolert sett. Det burde likevel være mulig å finne fram til anslag for en del sentrale deler av norsk økonomi. Hvordan kan vi ellers vite om EØS er av helt avgjørende betydning for norsk økonomi slik det hevdes av de fleste som forsvarer EØS-avtalen? Flertallet i Europautredningen sier det slik: Å isolere og måle den direkte effekten av EØS-avtalen er ikke mulig, men for flertallet fremstår det som klart at gevinstene for Norge har vært betydelige. (s. 386) Og i et lengre avsnitt: Det er særlig tre metodiske utfordringer ved å skulle angi den økonomiske betydningen av EØS-avtalen for Norge. For det første er det vanskelig å skille ut virkningene av EØS-avtalen fra effektene av andre viktige endringsprosesser og norske rammevilkår. For det andre er det ikke mulig å si hva slags tilknytningsform Norge hadde hatt til EU dersom det ikke var for EØSavtalen. Man mangler derfor et sammenligningsgrunnlag for å kunne gjennomføre en presis analyse av EØS-avtalens effekter. For det tredje påvirker forholdet til EU Norges økonomi på en rekke måter, dels direkte og dels indirekte, og særlig de mer indirekte virkningene er vanskelig å kartlegge, eller tallfeste med noen grad av nøyaktighet. Disse metodiske utfordringene er betydelige, og til sammen gjør de at det ikke er mulig å komme frem til samlede tall som med noen grad av nøyaktighet kan sies å fange de økonomiske effektene av EØS-avtalen. Det har i hvert fall ikke vært mulig innenfor rammene av Utvalgets kapasitet og kompetanse, og ville kreve et større samfunnsøkonomisk forskningsprosjekt. Likevel er ikke de metodiske utfordringene større enn at det går an å foreta en faglig basert vurdering og drøfting av hvilken retning og størrelsesorden det er tale om. (s ) Her er noen momenter som vi kan være nokså sikre på: Vareeksporten til EU ville ikke blitt lavere dersom vi hadde fortsatt med frihandelsavtalen i stedet for EØS-avtalen. Fra 1974 hadde vi som alle EFTA-land en frihandelsavtale med EU som etter en overgangsperiode ga oss full tollfrihet og fri adgang til EU-markedet for all norsk industri med unntak av næringsmiddelindustrien. For næringsmiddelindustrien gir EØS-avtalen i sum visse fordeler framfor frihandelsavtalen. På den ene sida beskytter avtalen de norske foredlingsbedriftene av landbruksvarer mot å bli utkonkurrert av import fra EU, mens den i forhold til frihandelsavtalen gir visse tollettelser for foredlingsbedrifter som eksporterer fisk til EU. Under debatten om EØS-avtalen i 1992 var det vanligste argumentet for EØSavtalen at vekstnæringene fantes innen tjenesteyting, og at alle disse næringene lå utafor frihandelsavtalen. Det svekket argumentasjonen at veksten var størst innen de formene for tjenesteyting som i hvert fall den gang - var godt skjerma mot RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 10

11 konkurranse fra utlandet. Det gjaldt både den offentlige tjenesteytingen innen skoler, sjukehus og forvaltning og store deler av den private tjenesteytingen (innen handel og annen nærservice). Den nye markedsadgangen - og dermed konkurransen - ville oppstå innen bransjer som bank, forsikring, transport, post og tele. På de fleste av disse områdene er det vanskelig å påvise at norske næringer har vunnet mer ute enn de har tapt hjemme. I tillegg har den økte konkurransen hatt til dels dramatiske virkninger for de ansatte. Arbeidspresset er økt og jobbene er blitt mer usikre både i bank, forsikring, post og tele. Innen bank og forsikring var utgangspunktet særlig dårlig. Norske banker og forsikringsselskap var så vidt kommet seg på beina igjen etter langvarig krise da EØS-avtalen begynte å virke. Det norske markedet er ikke stort nok til at utenlandske banker og forsikringsselskap går massivt inn for å sikre seg markedsandeler. Strategien deres er å kapre lønnsomme enkeltkontrakter med norske storkunder. I den grad strategien lykkes, vil konkurransesituasjonen for norske banker og forsikringsselskap svekkes. Det kan i neste omgang føre til at norske banker og forsikringsselskap må tilby alle oss norske småkunder dårligere vilkår enn de kunne tilbudt oss under frihandelsavtalen. Det er en sentral del av det indre markedet at det skal gjennomføres fri konkurranse om transportoppdrag i EU, enten det dreier seg om veitransport, jernbane, flytransport eller skipsfart. Veitransporten ble liberalisert gjennom to forordninger fra 1991 og I løpet av få år ble det full konkurranse om alle transportoppdrag som kryssa grenser innad i EU. EØS-avtalen innebar at dette også gjaldt alle transportoppdrag til og fra Norge. Fra 1998 er også innenlandske transportoppdrag åpna for full konkurranse innen EU og EØS. Både for utenlands- og innenlandstransportene blir konkurransevåpnene bilavgifter, sjåførlønn og sikkerhet. Etter hvert som bilavgiftene harmoniseres, blir lønn og sikkerhet salderingspostene i den knivskarpe konkurransen. I kroner og øre er ulempene ved EØS-avtalen størst i olje- og gassutvinningen. I EØS er oljevirksomheten på sokkelen underlagt EU-reglene for offentlige innkjøp og anlegg. Det innebar at et enormt marked som alt i 1992 var på over 50 milliarder kr. i året, ble åpna for full konkurranse fra alle selskap i EU- og EØSområdet. Allerede ved den store anbudsrunden i august 1995 (Ekofisk II) falt den norske andelen fra normalt prosent til prosent. Seinere har den norske andelen aldri vært oppe på nivået før EØS-avtalen trådte i kraft. Med frihandelsavtalen ville vi også sluppet det oljedirektivet som kom inn i EØSavtalen våren Dette direktivet tok vekk alle de styringsmidlene som ble brukt for at oljevirksomheten skulle komme hele det norske samfunnet til gode som det het i den Petroleumsloven som vi måtte endre så grunnleggende på grunn av EØS-reglene. Alt næringsliv i EU konkurrerer nå fritt om å utvinne oljeog gassforekomstene på linje med norsk næringsliv. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 11

12 Dette har betydd at norske leverandører og operatører over tid tapte markedsandeler på norsk sokkel og at konsesjonsvilkår som sikra utviklingen av norsk oljekompetanse og norsk oljeforskning ikke lenger kunne stilles. Det omstridte oljedirektivet har i første omgang endret Statoils situasjon dramatisk. Norges statsoljeselskap vil ikke få noe gratis, men må konkurrere på linje med alle de andre søkerne om operatørskap og eierandeler. Slik skildra Dagens Næringsliv ( ) situasjonen etter at Stortinget 12. juni 1995 godkjente EUs oljedirektiv som del av EØS-avtalen De norske inntektene fra salg av gass er også kraftig redusert i EØS. Gassmarkedsdirektivet slapp løs fri konkurranse om bruken av rørledningene fra norske gassfelt. Norge måtte også avvikle det såkalte Gassforhandlingsutvalget som hadde til oppgave å samordne gassalget fra norsk sokkel. Begge deler hadde til formål å styrke gasskjøperne slik at prisen på gass kunne presses nedover. Oljeog energidepartementet var i følge Dagens Næringsliv ( ) forberedt på et årlig tap på så mye som 9 milliarder kroner i året på grunn av gassmarkedsdirektivet. Til sammenlikning: Den samlede tollbelastningen på eksporten av fisk til EU er i underkant av en halv milliard kroner i året. Til langt inn på 1980-tallet var et sant virvar av ulike tekniske standarder en hindring for mye av samhandelen i Europa. Arbeidet med å nå fram til felles standarder foregår i felleseuropeiske standardiseringsorgan som CEN, CENELEC OG ETSI. Disse organene har ingen ting med EU å gjøre, og Norge er med i alle slike organ på lik linje med alle EU-land. På dette området blir det derfor ingen forskjell mellom frihandelsavtalen og EØS-avtalen. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 12

13 3 Hvilket EU er det EØS knytter oss til? Gjennom EØS er Norge knytta til EU på fire håndfaste måter: 1. Norge binder seg til hele EUs lovverk for det indre markedet: regelverket for den frie bevegelsen av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, den frie etableringsretten og konkurranselovgivningen. 2. Norge binder seg til all framtidig lovgivning som EU kommer til å vedta for det samme indre markedet uansett hva det kan være. 3. Norge har bundet seg til å sette til side alle norske lover, forskrifter og administrative beslutninger som er i strid med EU-traktatens grunnleggende prinsipper eller med en EU-lov for det indre markedet både de som gjelder i dag og alle som kommer til å bli vedtatt. 4. Norge har godtatt å bøye seg for de tolkningene av traktater og lover som EU-domstolen og EU-kommisjonen har foretatt og alle deres framtidige tolkninger av traktater og lover. Dette betyr at det ikke går an å vurdere EØS-avtalen uten å legge en vurdering av EU til grunn. Det må være en vurdering av EU både som økonomisk og politisk system. Og det må være en vurdering av hva som endrer EU: hvilke drivkrefter er i sving og hvilke er av størst betydning for utviklingen av EU. For det som endrer EU, endrer EØS. A. Gjennom EØS har vi bundet oss til et markedsliberalt system med store samfunnsmessige konsekvenser. Det er en markedsliberalisme som - fremmer privatisering - øker de sosiale forskjellene - utvikler nye former for fattigdom - kan slå ut i rasisme og høyreekstremisme - som er en grunnleggende del av en EU-traktat som bare kan endres hvis alle medlemsregjeringene er enig om det. B. Det store EU-markedet betyr mer makt til store konsern. Vi knytter oss til et EU - der store konsern driver en lobbyvirksomhet som systematisk er bygd inn som del av EU-systemet - der EU-domstolen har en politisk makt langt utover den domstoler har i vanlige stater, og der domstolen ser det som sin oppgave å utvikle EU i markedsliberal retning - som er alt annet enn en nøytral arena i den politiske kampen - som fører en mislykt klimapolitikk - som fører en miljøpolitikk som ikke er gode svar på miljøutfordringene. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 13

14 C. Vi knytter oss til et EU som er i ei stadig djupere krise - der byrdene legges på dem som tåler dem minst - der valutaunionen øker ulikhetene mellom statene og hindrer viktige kriseløsninger - der demokratiske ordninger må vike for markedskreftenes diktater - som utvikler seg fra økonomisk krise til politisk krise. D. Vi knytter oss til et EU som er på vei mot en europeisk statsdannelse - både gjennom systematiske traktatendringer mot en stadig tettere union - og for å mestre styringsproblemene i en valutaunion som øker forskjellene mellom statene. E. Vi knytter oss til et EU som ikke er noe globalt solidaritetsprosjekt - men som er problemet og ikke løsningen i mange internasjonale konflikter - som har brodd både utad og innad - og som er hovedmotstander for fattige land i WTO, IMF, Verdensbanken og i mange andre internasjonale sammenhenger. Det som følger i dette kapitlet, gir korte illustrasjoner på punktene ovafor. 3.1 Gjennom EØS binder Norge seg til et markedsliberalt system med store samfunnsmessige konsekvenser EUs markedsliberalisme fremmer privatisering Det er ingen ting ved EUs regelverk som direkte påbyr at offentlig virksomhet skal privatiseres. Men friest mulig konkurranse på åpne markeder er et så grunnleggende EU-prinsipp at det i praksis fremmer privatisering. Fra tidlig på 1980-tallet har EU satsa på å slippe løs konkurranse på stadig flere markeder. Den dramatiske endringen kom da EU vedtok opplegget for det indre markedet i Dette liberaliseringsprosjektet på bortimot 300 lovendringer tok vekk det meste av den nasjonale styringa over nærings- og arbeidslivet i Vest- Europa og ble i det vesentlige gjennomført i løpet av 6-7 år. Fra 1992 gjorde Maastricht-traktaten det fristende for mange regjeringer å selge unna offentlige eierandeler for å greie krava i forbindelse med den planlagte valutaunionen, f.eks. at ingen stat måtte ha et underskudd på statsbudsjettet på mer enn 3 prosent av BNP eller ei statsgjeld på mer enn 60 prosent av BNP. Privatisering og markedsøkonomi spenner ikke bare over stadig større deler av verden geografisk sett men trenger også inn på stadig flere livsområder. Sjøl klassiske statlige kjerneoppgaver som drift av fengsler og militære oppgaver blir overtatt av private selskap. Offentlig radio og fjernsyn konkurranseutsettes og privatiseres. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 14

15 Det som en gang kunne oppfattes som fri natur, er ikke verna mot privatisering. Det gjelder noe så grunnleggende som gener og arvemateriale og dermed egenskapene til dyr og planter. Kapitalistisk organisert vareproduksjon stanger mot grenser der den store profitten blir stadig mer uviss. Utviklingen av helt nye typer produkter krever stadig større investeringer, og inntjeningen ligger stadig lenger inn i framtida. En så langsiktig næringsutvikling krever en tålmodig kapital som det blir stadig mindre av på dagens aksjemarkeder. De preges av hesblesende pengeflytting over til aksjer som på kort sikt gir størst løfter om avkastning. På ett felt fins det likevel markeder med garantert avsetning. Det er de formene for tjenesteyting der det offentlige har tatt ansvaret for å dekke nødvendige samfunnsbehov: Omsorg, utdanning, grunnleggende infrastruktur. Her er det trygg inntjening for privat kapital hvis tjenestene kan konkurranseutsettes EUs markedsliberalisme svekker standarder i arbeidslivet Privatisering betyr flere utrygge jobber, større lønnsforskjeller og fare for at fagbevegelsen splittes og svekkes. Pensjons-, sjukelønns- og ferieordninger svekkes i mange tilfelle. Det er konklusjonene i en serie undersøkelser om hvordan privatisering påvirker arbeidslivet i Vest-Europa. (www.pique.at) I de fleste land har jobbtryggheten vært vesentlig større i offentlig sektor enn i privat sektor. Mange steder har dette da også vært et viktig politisk motiv for dem som drev fram privatiseringene. En annen drivkraft for privatisering har vært ønsket om å skjære ned på de samlede lønnskostnadene ved å skille ut deler av virksomheten og ved å kutte tallet på ansatte. I nye, konkurrerende selskaper ligger lønningene i mange land klart lavere enn i de gamle selskapene. De nye selskapene har nettopp som strategi å vinne markedsandeler ved å satse på billigere og uorganisert arbeidskraft. (Klaus Busch m.fl.: Europa in sozialer Schieflage, Hamburg 2011) EUs markedsliberalisme øker sosiale forskjeller I de fleste europeiske land avtok de sosiale forskjellene til inn på 1980-tallet. Etter at EU fra 1985 slapp konkurransen løs på det indre markedet, begynte de sosiale forskjellene å øke. ( Growing Unequal? Income Distribution and Poverty in OECD Countries, OECD mai 2011) Men er det liberaliseringen som har økt de sosiale forskjellene? Det har et stort anlagt forskningssamarbeid forsøkt å finne ut av. Et tjuetall rapporter går gjennom erfaringene fra seks enkelte land og fire bransjer. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 15

16 (Rapportene fins på nettstedet EU-kommisjonen har delfinansiert forskningsprosjektet som starta i 2006 og ble avslutta i I de fleste bransjene fører liberaliseringen til at lønningene går ned blant dem som har dårligst lønn fra før. Virkningene er størst i de sektorene der konkurransen er skarp og der lønnskostnadene veier tungt. Konklusjonen på det store forskningssamarbeidet ser slik ut: Liberalisering og privatisering har så langt fremma en konkurransemodell som i stor grad er basert på reduserte lønnskostnader og ikke på kvalitetsforbedring og innovasjon. Så lenge liberalisering assosieres med forverring av arbeidsforhold vil den fortsette å mangle støtte og legitimitet blant store deler av de ansatte som berøres EUs markedsliberalisme utvikler nye former for fattigdom Ett av EUs grunnproblem er at den stadig mer prinsippfaste markedsliberalismen produserer sosiale påkjenninger som overbelaster velferdspolitikken i alle medlemsland. ( Working poor in Europe, Eurofound 2010) EAPN, (European anti-poverty network), paraplyorganisasjonen for dem som arbeider med fattigdomsspørsmål i Europa, fastslår at EU driver fram en særlig modell for konkurranseevne som på mange måter øker fattigdommen og gjør livet hardere for de fattige. En fellesuttalelse i mars 2006 fra tre viktige deler av det organiserte Europa, fra Euro-LO, fra Social Platform som er en paraplyorganisasjon for organisasjoner innen sosialsektoren fra hele Europa og fra EEB, som er en tilsvarende paraplyorganisasjon for europeiske miljøorganisasjoner er enda krassere: EUs medlemsland prøver i alt for mange tilfeller å underby hverandre med lavest mulig lønn, de mest fleksible arbeidsforhold, de svakeste arbeiderrettighetene, den laveste sosiale beskyttelsen og den laveste profittbeskatningen. ( Move up a gear for sustainable development, ) Gang på gang har EU-kommisjonen de siste 20 åra fått EUs regjeringssjefer og finansministre til å vedta at de laveste lønningene må bli lavere og inntektsforskjellene må øke at arbeidsløshetstrygden må bli lavere og utbetalingstida kortere at velferdsordningene ikke må være så gode at de holder folk vekk fra arbeidslivet at arbeidsgiverne må få større handlefrihet ved ansettelser og oppsigelser og at de sentrale tariffavtalene må få mindre betydning. Dette var riktignok ingen politikk som var enkel å selge. Det ærligste hjertesukket kom fra Luxemburgs statsminister, Claude Juncker, da han sa at vi vet alle hva vi må gjøre, men vi vet bare ikke hvordan vi skal gjenvelges dersom vi gjør det. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 16

17 Utfordringen for europeisk politikk er derfor formidabel: De regjeringene som vil gjøre noe med drivkreftene bak sosial ulikhet i Europa, må dempe konkurransen på det indre markedet. Her i Norge må vi gjøre noe med EØS EUs markedsliberalisme kan slå ut i rasisme og høyreekstremisme I mange europeiske land har høyrepopulistiske og høyre-ekstremistiske partier fått økende tilslutning fra 1980-tallet av. Et forskningsprosjekt finansiert av EUkommisjonen og regjeringene i Østerrike og Sveits har forsøkt å finne ut om det er noen sammenheng mellom de kraftige omstillingene i arbeidslivet og utviklingen av det europeiske ekstrem-høyre. ( Socio-Economic Change, Individual Reactions and the Appeal of the Extreme Right, SIREN, ) SIREN-forskerne fant at misnøyen i arbeidslivet har økt betydelig i løpet av et par tiår. Det provoserer at årsakene til misnøyen, arbeidsløsheten, den sosiale utryggheten og den økende ulikheten, ikke bekjempes mer aktivt fra politisk hold. Mange opplever det slik at arbeidernes verden var forsvunnet fra den politiske scenen og fra media. Skuffelsen er særlig stor i forhold til de sosialdemokratiske partiene men også til fagbevegelsen. Mange ser seg som ofre for en utvikling de ikke mestrer. De opplever samfunnet som urettferdig og er overbevist om at jobben de gjør, ikke blir verdsatt etter fortjeneste. De opplever seg sjøl som ikke dyktige nok eller sterke nok til å bedre situasjonen med egne krefter og retter aggresjonen utad, ofte mot innvandrere. Dermed er veien til høyre-ekstremisme kort. Aggresjonen rettes mot sosiale grupper som blir oppfatta som å leve på samfunnet uten å yte noe tilbake. Det viser seg for eksempel at det ofte trekkes et klart skille mellom innvandrere som jobber og de som ikke jobber. Men også dette skillet kan bli tvetydig: Hvis innvandrerne ikke jobber, anklages de for å være en byrde for samfunnet. Hvis de kommer i jobb, anklages de for å ta jobbene fra andre. Men da er det karakteristisk at aggresjonen i hovedsak rettes mot billigarbeidende innvandrere og ikke mot de arbeidsgiverne som ansetter innvandrere til lav lønn EUs markedsliberalisme er fastlagt i en EU-traktat som bare kan endres hvis alle medlemsregjeringene er enige om det Liberaliseringskrava til EU har ryggdekning i de grunnleggende markedsfrihetene i EU-traktaten. Den traktaten kan bare endres hvis alle medlemsland, for tida 27, er enige om det. Det er dette som gjør EU-liberaliseringen så særegen. Det ligger innbygd i EU-logikken at verken regjeringer eller velgere skal kunne ombestemme seg - ut fra de erfaringene en gjør med så utstrakt liberalisering. Men lar EU seg avliberalisere? RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 17

18 Å avliberalisere det indre markedet er ikke gjort i en håndvending. Enkeltdirektiv kan nok endres - forsiktig med kvalifisert flertall i Rådet og simpelt flertall i Parlamentet. Men hvis endringen er kraftigere og særlig hvis den inngår som del av et større prosjekt for å avliberalisere EU vil noen (et konsern, en bransjeorganisasjon, en regjering) reise sak for EU-domstolen med påstand om at endringen er i strid med de grunnleggende markedsfrihetene i EU-traktaten. Sjansen er overveldende for at domstolen vil gi dem medhold. Den har til nå oppfatta det som sin traktatbestemte plikt å sørge for at EU utvikler seg mot stadig mer vedvarende liberalisering. Uansett: Enhver tydelig avliberalisering forutsetter at EU-traktaten endres. Da må samtlige EU-regjeringer være enige om det. 3.2 Norge knyttes til et EU-marked som gir makt til store konsern EU-kommisjonen hadde ingen illusjoner om de regionale virkningene da den satte i gang prosjektet det indre markedet. Lord Cockfield, visepresident for Kommisjonen ( ) med ansvar for utviklingen av det indre markedet, sa det slik i februar 1988: Fullføringen av det indre marked kan gjøre visse regioner mindre attraktive enn andre. Ressurser hva enten de er menneskelige, materielle eller finansielle kan komme til å flytte til områder der de økonomiske fordelene er størst. Ut fra rent økonomiske betraktninger burde de det. Den regionale utviklingen har vært studert fra mange hold og på mange måter. Et sentralt spørsmål har vært den regionale konvergensen : nærmer regionene seg hverandre økonomisk? De fleste studiene konkluderer med at det med ett unntak har skjedd en utjevning av produksjon og levekår mellom land. Spania og Portugal har nærmet seg gjennomsnittsnivåene i Vest-Europa (EU 15), og Irland hører til i den øvre halvdelen i vest. Hellas har derimot blitt hengende etter. (Tiiu Paas/Friso Schlitte: Regional Income Inequality and Convergence Processes in the EU-25, 2006, Rodriguez-Pose/Fratesi: Unbalanced development strategies and the lack of regional convergence in the EU, 2002) I Vest-Europa er det nettopp disse fire landene, pluss Italia, som står overfor de største kriseproblemene. Det er derfor for tidlig å si om denne utjevningen mellom land er historisk robust. Men samtidig som landene har nærmet seg hverandre, har det vært en motsatt tendens innen land. De regionale forskjellene innen hvert land har gjennomgående økt. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 18

19 3.2.1 Norge knyttes til et EU der store konsern driver en lobbyvirksomhet som er del av EU-systemet Europas storkonsern har skapt et lobby-miljø i Brussel som gjør det vanskelig å se hvor EU-systemet slutter og hvor konsernlobbyen begynner. Eksemplene er mange. En god oversikt fins på nettstedet til Corporate Europe Observatory, Konsernlobbyen har hatt stor betydning fordi EU-kommisjonen alltid har vært underbemanna i forhold til de oppgavene den har gått løs på. Den har derfor vært avhengig av å kunne trekke på arbeidskraft og ekspertise både fra nasjonale embetsverk, fra næringslivet og fra organisasjoner når lover og vedtak skulle forberedes. Dette skjøt ekstra fart etter at det indre markedet ble satt på beddingen i På tre år økte tallet på rådgivingsorgan for Kommisjonen fra 700 til over i Det indre markedet: Det var storkonsern som Philips som i stor detalj i 1985 la fram opplegget for den altomfattende markedsliberaliseringen av det som fikk navnet det indre markedet. Det er Europas største konsern som i praksis har utforma det regelverket som sørger for at konkurransen dem i mellom kan foregå mest mulig uhindra av nasjonale og lokale markedsinngrep. Ferdig formulerte forslag til lovtekster og forskrifter strømmer fortsatt inn i både store og små saker nettopp fra de storkonsern som det indre markedet skal være boltreplass for. Lisboa-strategien:Den mektige lobbyorganisasjonen ERT (The European Roundtable of Industialists) var for ti år sia aktivt med på å legge premissene for Lisboa-strategien. Den har vært like aktiv i forbindelse med videreføringen av dette opplegget gjennom programmet Europe Det understrekes av dokumentet Visions for a competitive Europe 2025 som ERT la fram i Patent på liv: Da EU-parlamentet i mars 1995 vedtok å avvise et forslag til direktiv om patent på liv, utløste det - den til da - største lobbykampanjen i EUs historie. Konsern som Smithkline Beecham, Novartis, Unilever og Monsanto hadde gjennom SAGB (Senior Advisory Group on Biotechnology) vært med på å skrive store deler av den opprinnelige direktivteksten, og satte inn enorme ressurser for å forsikre media og politikere om at liberale regler for patent på liv måtte til hvis en ville redde liv, fjerne sult og skape jobber. Det avgjørende grepet ble tatt av rådgivningsfirmaet Adamson Associates som la opp til at pasientorganisasjoner skulle fronte kampanjen. Da EU-parlamentet skulle stemme over direktivet i juli 1997 lød slagordet Ingen patenter, ingen helbredelse fra rullestolbrukere fra pasientorganisasjoner i flere EU-land utafor parlamentsbygningen i Strasbourg. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 19

20 REACH: Fra 2003 gikk alt som fins av kjemikonsern i Europa og USA sammen om en årelang kampanje for å svekke det lovverket (REACH) som skulle gi bedre oversikt over hvilke kjemiske forbindelser industrien slipper løs på oss, hvilke som er mest bekymringsfulle for helsa vår og for miljøet i Europa og hvordan en kan få vekk de kjemikaliene som er mest problematiske. Kjemilobbyen klarte tidlig å dreie debatten vekk fra helse og miljø og over på kostnadene for produsenter og brukere av kjemiske produkter. Det tyske industriforbundet BDI fikk i desember 2002 fram en rapport som konkluderte med at jobber ville forsvinne bare i Tyskland. Den franske kjemi-industrien la fram tilsvarende tall. I september 2003 fastslo de tre mektige regjeringssjefene Blair, Chirac og Schröder - i et åpent brev til EU-kommisjonens president Romano Prodi - at REACH var en trussel mot konkurranse-evnen til den europeiske kjemiindustrien. Det intense presset fra førte til at EU-kommisjonen i oktober 2003 la fram et nytt forslag til REACH-forordning, et forslag som var svekka på vesentlige punkter. Og slik skulle det fortsette. Ved hver korsvei svekka EU-kommisjonen forslaget til REACH-forordning på mange punkter til det ugjenkjennelige i forhold til det som ble skissert i hvitboka fra Det var en svært amputert kjemilovgivning som i 2005 til slutt ble vedtatt. F-gasser: I løpet av 2005 organiserte kjemikonsern som DuPont og Honeywell en lobbykampanje for å hindre strengere regler mot bruk av fluorerte gasser, såkalte F-gasser. Dette er særlig sterke klimagasser som i tillegg har lang levetid i atmosfæren, og som det derfor er viktig å erstatte med mer miljøvennlige alternativ. Kjemikonserna fikk fram noe så miljøvennlig som EPEE (European Partnership for Energy and Environment) som ledd i kampanjen. Interne EPEE-dokumenter viser i detalj hvordan PR-firmaet Hill & Knowlton la opp denne lobbystrategien. Genmodifisert mat: I de fleste europeiske land er forbrukerne skeptiske til genmodifisert mat. De ville vært ekstra skeptiske hvis de hadde visst hvordan EUtilsynet for matvaresikkerhet, EFSA (The European Food Safety Authority), står på pinne for Monsanto, Syngento og andre store gmo-konsern. EFSA har oppnevnt åtte vitenskapelige paneler, ett av dem for å vurdere alle søknader om å godkjenne nye genmodifiserte planter og matvarer. Mange av forskerne som er oppnevnt til det panelet, er knytta til gmo-konsern enten som konsulenter eller gjennom forskningssamarbeid. Slik var det da miljøorganisasjonen Friends of the Earth kartla forskerne i panelet i 2005, og slik er det fortsatt. RAPPORT 2:2012 EØS EN KRITISK VURDERING 20

Gjennom EØS er Norge knytta til EU på fire håndfaste måter:

Gjennom EØS er Norge knytta til EU på fire håndfaste måter: Fra Fritt Norden Norges hjemmeside www.frittnorden.no HVILKET EU ER DET EØS KNYTTER OSS TIL? Av Dag Seierstad 06. februar 2012 Gjennom EØS er Norge knytta til EU på fire håndfaste måter: 1. Norge binder

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Evaluering av EØS-avtalen

Evaluering av EØS-avtalen 15 år med EØS Evaluering av EØS-avtalen Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har i femten år knyttet Norge til EU. Avtalen har blitt kritisert fra flere hold, både fra EU-tilhengere

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor?

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Fafo Østforum seminar 27. mars 2007 Innledning ved Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 Vedtak i LO 20.11.06 innstilling til sekretariatet om å

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Handlingsrommet i EØS slik Alternativrapporten beskriver det.

Handlingsrommet i EØS slik Alternativrapporten beskriver det. Alternativrapporten Særtrykk av kap. IV, 10 om Handlingsrommet i EØS-avtalen. Med forord av Nei til EUs leder Heming Olaussen. Utgitt av Nei til EU august 2012. Oslo, 30.8.12. Foran den kommende stortingsmeldinga

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

Helsedirektivet vedtatt igjen

Helsedirektivet vedtatt igjen FAGLIG Nyhetsbrev www.neitileu.no/faglig juli 2010 Helsedirektivet vedtatt igjen EUs helseministre ble forrige uke enige om direktivet om handel med helsetjenester over landegrensene, det såkalte helsedirektivet.

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

vett Ti år med EU og EØS Virkninger for fagbevegelsen EU/EØS OG ARBEIDSLIV TEMA: Nei til EUs skriftserie Spesialnummer november 2004

vett Ti år med EU og EØS Virkninger for fagbevegelsen EU/EØS OG ARBEIDSLIV TEMA: Nei til EUs skriftserie Spesialnummer november 2004 vett Nei til EUs skriftserie Spesialnummer november 2004 TEMA: EU/EØS OG ARBEIDSLIV Ti år med EU og EØS Virkninger for fagbevegelsen Ti år med EU og EØS. Virkninger for fagbevegelsen Redaktør: Boye Ullmann

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Regjeringens tja til EØS

Regjeringens tja til EØS SKRIFTSERIEN 1-02 En gjennomgang av regjeringens EØS-melding (St.meld.nr. 27 (2001-2002) Om EØS-samarbeidet 1994-2001). Av Dag Seierstad Dag Seierstad: Regjeringens tja til EØS En gjennomgang av regjeringens

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september Asta Walrek Kongspartvegen 427 2337 Tangen 10. september 2015 Nærings- og Fiskeridepartementet Seksjon for internajonalisering Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Vi viser til den utlyste høringen om modell for

Detaljer

Deres ref. Vår ref/saksbehandler Dato: 10/5719-1 11.10.2010 Rakel Malene Solbu / tif. 23064503

Deres ref. Vår ref/saksbehandler Dato: 10/5719-1 11.10.2010 Rakel Malene Solbu / tif. 23064503 000 f7i FAGFORBUNDET Europautredningen Senter for europarett Pb 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref. Vår ref/saksbehandler Dato: 10/5719-1 11.10.2010 Rakel Malene Solbu / tif. 23064503 FAGFORBUINDETS

Detaljer

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Uttalelser Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1. TISA En trussel mot velferd og folkestyre Norge har sammen med 22 andre partnere, EU blant dem, gått inn i hemmelige avtaler om en ny

Detaljer

4-00. Sju år med EØS. En sammenfatning av Norges erfaringer med EØS-avtalen. Av Dag Seierstad. skriftserien 4-00

4-00. Sju år med EØS. En sammenfatning av Norges erfaringer med EØS-avtalen. Av Dag Seierstad. skriftserien 4-00 4-00 Sju år med EØS En sammenfatning av Norges erfaringer med EØS-avtalen. Av Dag Seierstad skriftserien 4-00 Sju år med EØS En sammenfatning av Norges erfaringer med EØS-avtalen Nei til eu Skriftserien

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten.

Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten. ØMU kvinner og velferd, v/siri Jensen Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten. Jeg vil ta utgangspunkt i kvinnenes relativt sterke stilling i Norge i dag. Når jeg

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Den europeiske unionen

Den europeiske unionen Den europeiske unionen av Lotte Jakobsen, januar 2013 Den europeiske union har nå eksistert i over et halvt århundre, og med både oppturer og nedturer har unionen nå nådd et punkt med økonomiske kriser

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Nei til EU www.neitileu.no Oslo 22.08.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Vi viser til Europautredningens

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

EU Den europeiske union

EU Den europeiske union EU Den europeiske union Da 2. verdenskrig sluttet i 1945 lå store deler av Europa i ruiner. Mesteparten av industrien var ødelagt av bomber, og det var mangel på mat, klær og medisiner. Verst gikk det

Detaljer

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU 2265 2007 HVA ER REACH? REACH er EUs nye regelverk som skal sikre en styrket kjemikalieforvaltning i Europa. REACH vil erstatte deler av det norske kjemikalieregelverket.

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Postkom er svært negativ til Samferdselsdepartementets forslag til ny

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHO i Brussel Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHOs Brusselkontor NHO Brussel, 4 medarbeidere Daglig Nyhetsbrev Møter, foredrag, kurs Informasjonsmateriale (temaark, sektorinfo etc) Kontakt med NHOs medlemmer

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer