Delrapport utkast til kommentar

Transkript

1 Delrapport utkast til kommentar Arbeidsområde 1 Næringsutvikling Alle interessenter har anledning til å gi en kommentar til delrapportene fra arbeidsgruppene. Vennligst besøk nettsidene til HelseOmsorg21 for mer informasjon: Kommentarer som mottas innen utgangen av fredag 17. januar 2014, regnes som saksdokument i strategiprosessen og publiseres på nettsidene til HelseOmsorg21. Kontaktperson: Lars Petter Korsnes Telefon: E-post: lpk@forskningsradet.no 13/12/2013

2 Grupperapport Arbeidsgruppe Næringsutvikling INNHOLD 1. Forord Sammendrag Nåsituasjonen Vurderinger Målsettinger, anbefalinger og tiltak FORORD Blir satt inn senere. 1

3 2. SAMMENDRAG 1. Helse og omsorg må bli næringspolitisk satsingsområde Norsk helse- og omsorgsektor vil ha nytte av samspill med næringsaktører for å nå målene om folkehelse, pasientoppfølging og effektivitet. Næringslivet ønsker bredt samspill med helse- og omsorgsektoren for verdiskaping i både offentlig og privat sektor. I tillegg til det viktige hjemmemarked er det store internasjonale potensial for norske aktører innenfor områder som IKT, medisinsk teknologi, diagnostikk, pharma og global helse. Vi har mange forutsetninger for å lykkes både hjemme og ute pga. våre menneskelige og økonomiske ressurser dersom politikkområdene helse, kunnskap og næring sees mer i sammenheng. Ambisjoner knytte til helse- og omsorgsinnovasjon krever at departementene Helse- og omsorg, Kunnskap, Nærings- og fiskeri, Kommunal- og modernisering og UD/NORAD har mål og virkemidler for samarbeid, innovasjon og næringsutvikling. Samfunnsøkonomiske nyttevurderinger og evaluering av effekter av implementering er nødvendig. Nasjonal statistikk må videreutvikles og indikatorer for forskning og innovasjon benyttes som styringsverktøy av departementer, helseforetak og akademia. 2. Innovasjonssystemet kan bidra til tredobling av verdiskapingen Verdiskapingen i offentlig og privat helse- og omsorgssektor kan økes betydelig gjennom å utvikle en innovasjonskultur og sikre innovasjonsinfrastruktur som knytter sammen offentlig sektors behov, forskningssatsinger og verdiskapingsmulighetene. Norsk helseforskning har mye å by på og noe å strekke seg etter. Eksellente forskningsmiljøer, databaser og moderne infrastruktur, profesjonelle kommersialiseringsaktører, internasjonalt samarbeid, et velfungerende virkemiddelapparat, fasiliteter for testing og produksjon og tilgang på kapital er alle nøkkelelementer for attraktivitet og verdiskaping. De offentlig finansierte forskningsmiljøer må i større grad være i samspill med norsk og internasjonalt næringsliv og med internasjonale toppforskningsmiljøer slik at kunnskap, kapasitet og infrastruktur utnyttes. Det må utvikles en kultur for innovasjon i norske universiteter, høgskoler og helseforetak. Innovasjon må bli en lovpålagt oppgave for helseforetakene og det må gis insentiver for innovasjon til universiteter og høgskoler. Obligatoriske innovasjons- og entreprenørskapsmoduler bør innføres på master-, profesjons- og Ph.d.-nivå. Næringsaktørene må ta aktivt del i forsknings- og innovasjonssystemet og søke samspill med forskingsmiljøene, gjerne gjennom virkemiddelapparatets tjenester. Virkemiddelapparatet skal kunne adressere markedssvikt i alle deler av verdikjeden for offentlige og private aktører. Fleksible virkemidler som støtter forprosjekter, mobilitet, kompetansemegling, nettverk mm må brukes i større grad. Risikoreduserende tiltak i piloterings- og verifiseringsfasen for å adressere teknologisk eller konseptuelle utfordringer er særlig viktig for å få fram investeringsklare prosjekt eller implementerbare tiltak. Omstilling av kommunesektorens omsorgsmodell forutsetter økt samarbeid med næringslivet og en mer kraftfull innovasjonssatsing. Kompetente investormiljøer, finansielle så vel som industrielle, må stimuleres og det bør vurderes generelle eller sektorrettede insentiver. 3. Offensiv satsing på innovative offentlig anskaffelser Insentiver og tiltak for innovative anskaffelser skal styrkes og videreutvikles. Det må settes måltall for innovative anskaffelser i helseforetakene og i kommunene. Virkemiddelapparatet må i større grad kunne støtte denne typen prosjekter og tilby risikoavlastning for begge parter. 2

4 3. NÅSITUASJONEN Det er et stort potensial for verdiskapning innenfor helse og omsorg, og behov for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter for å utvikle nye eller forbedrete produkter og tjenester. Ny teknologi, produkter og tjenester må til for å møte behandlingsbehovene og kvalitetskravene i sektoren. Helse og omsorg er gitt forskningspolitisk prioritet, men de innovasjonspolitiske signaler er svake og preget av lite samhandling mellom ulike departement. En mer helhetlig tilnærming er nødvendig for å knytte sammen kunnskap, tjenestetilbud og verdiskaping. Det er mangelfull systematikk i innovasjonsarbeidet i hos både offentlige og private aktører og i samspillet dem imellom. Bruken av forskningsresultater i form av innovasjonsideer, patenter og selskapsetableringer er økende, men næringsutvikling står ikke i samsvar med offentlig ressursbruk til utdanning og forskning. Kommersialisering krever sterke kommersialiseringsaktører, god samhandling og forståelse mellom forskningsmiljø og næringsliv og ikke minst en kultur for innovasjon i helsesektoren. Tilgang til tidligfase kapital er en av de største flaskehalsene for økt verdiskaping. Implementering av ny teknologi og nye tjenester er avgjørende for god helse, effektivitet og bedre tjeneste- og behandlingstilbud, og er også nødvendig for å få økt næringsvekst. Virkemidler til testing og verifisering er utilstrekkelig, men er nødvendig for å få nye produkter og tjenester. Virkemiddelapparat er godt, men bør ha større fokus på bruk og nytte av forskningsresultater. Mangel på bruk av innovative innkjøp- og anskaffelsesprosesser og rutiner for styrking og prioritering av hjemmemarkedet i helsetjenesten begrenser i dag verdiskapingen. Norge har gode helseregistre og biobanker med mulighet for kobling mellom dem. Disse utgjør en unik ressurs og representerer et internasjonalt forskningsfortrinn. Forskningsnivået øker mens kliniske intervensjonsstudier avtar, og oppdragsforskning taper terreng. Mange steder har lang og god tradisjon for kliniske intervensjonsstudier. Det mangler imidlertid overordnet tilrettelegging for å være konkurransedyktig innen klinisk utprøving. Demografiske endringer og endret sykdomsbilde gir sektoren utfordringer om ressursutnyttelse, høyere effektivitet og nye og bedre tjenester. Ny teknologi og produktutvikling vil være avgjørende for å møte kravene og opprettholde kvaliteten på helsetjenestene samt møte forventninger om gode velferdstjenester og god behandling. Norsk helse- og omsorgssektor trenger samspill med næringslivet for å nå sine mål. Helseindustrien er kunnskapsinsentiv. Behovet for ny teknologi og nye tjenester vokser. Det finnes et bredt spekter av helsebedrifter og flere lovende bioteknologi/farmasøytiske bedrifter, men få store og høyt antall små bedrifter preger bildet. Ny global utviklingstrend der åpen innovasjonsmodell og samarbeid benyttes, gir norske oppstartsselskaper større mulighet for å lykkes. Manglende tilgang på kapital truer oppstartsselskapene. Kommersialiseringsenhetene har økende tilfang på ideer, men starter færre selskaper av samme grunn. En mer slagkraftig helseindustri vil gi verdiskaping som bygger på og videreutvikler norsk kunnskap, bidrar til god heles og vil bidra til at Norge posisjonerer seg i globale helse- og omsorgsmarkeder. NIFUs rapport «Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i 2011» viser en årlig nasjonal investering på ca 7,5 mrd kroner per år i dette feltet. Den private innsatsen er på 1,5 mrd kroner - en andel som er betydelig mindre enn privat investering i de andre nordiske landene. De totale norske forskningsinvesteringene kunne tilsi mer innovasjon og verdiskaping slik det vises til i innovasjonsmålingene der Norge ligger under OECD- og EU-snittet. OECD peker på at Norge har lav forskningsintensitet i næringslivet og for lav resultatutnyttelse fra de offentlige 3

5 forskningsinvesteringene. Forskningskvalitet og kommersialisering av forskning i form av innovasjonsideer og patenter er økende, men lavere enn i sammenlignbare land. OECD peker også på at Norges største strategiske utfordring blir å opprettholde en høy, bærekraftig vekst etter at olje- og gassproduksjonen har nådd toppen. Videreutvikling og diversifisering av norsk økonomi vil innebære et skifte mot andre kunnskapsbaserte aktiviteter. En satsing på næringsutvikling innen helse og omsorg vil kunne gi en ny kunnskapsnæring med globalt nedslagsfelt. I dag gir sektoren lave nasjonale inntekter i form av utenlandske investeringer eller eksport. Vi evner i liten grad å tiltrekke oss forskningsinvesteringer fra den globale forskningstunge farmasøytiske industrien som på sin side i økende grad søker forsknings- og utviklingssamarbeid med forskningsinstitusjoner og mindre biotekselskaper. Vår kunnskapsbase og infrastruktur tilsier at vi burde være langt mer attraktiv forsknings og utviklingspartner. Offentlige anskaffelser med innovasjonseffekt er i dag i sin spede begynnelse, men det mangler kompetanse på området, finansieringssystemer og gode samhandlingsarenaer mellom næringsliv og offentlige innkjøpssystemer for å utnytte potensialet. Systemer og modeller som måler og synliggjør effekt og verdiskapning av innovasjon mangler, særlig innenfor IKT og tjenesteinnovasjon. Helse- og omsorgsmarkedet er mangfoldig, og involverer bl.a. tjenesteaktører, industri- og utstyrsaktører, teknologi- og kunnskapsaktører, legemiddelprodusenter, samt konsulenter, arkitekter og byggenæringen. I dag er næringen liten, men kan bli en vekstnæring med globalt potensial som allerede kan vises til flere internasjonale suksesser. Et næringsliv med sterke og innovative bedrifter som tar opp i seg nyvinninger fra forskningsmiljøene er en forutsetning for et godt helse- og velferdstilbud i fremtiden. Det vil også gi muligheter for ny næringsutvikling i Norge. 4. VURDERINGER Innovasjonstakten i helse- og omsorgssektoren er lav. Det er behov for en strategisk kopling mellom grunnleggende forskning, anvendt offentlig sektororientert innsats og innovasjonsrettet helseforskning og næringsutvikling. Det er også behov for bedre samspill mellom aktørene i utdannings- og høyskolesektoren, sykehus- og omsorgssektoren og næringslivet. Det er avgjørende å forstå og stimulere drivkreftene i innovasjonssystemet. De økende behovene for hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, som en følge av aldrende befolkning og manglende kapasitet i helseforetakene, gjør at samspillet mellom næringsliv og kommunesektoren vil kunne bli en sterk driver for innovasjon. Mangel på en overordnet politikk og manglende samspill på tvers av sektorer gjør det imidlertid vanskelig å imøtekomme disse kravene. På departementsnivå er det tilsvarende mangel på samarbeid. Det er lite samordning av strategier, finansiering og bruk av virkemidler for innovasjon mellom sentrale departement. Kunnskap og infrastruktur innenfor helse og omsorg gir oss et strategisk fortrinn for næringsutvikling. Kunnskap er også den viktigste ressurs for å tiltrekke privat FoU-investering og samarbeid med næringslivet. Forskningskvalitet og kapasitet har vært økende de siste årene uten at dette har gitt høyere innovasjonstakt og næringsutvikling. Forskningsinstitusjonene, helseforetakene, virkemiddelapparatet og næringsaktører må sammen bidra til å koble forskningsinvesteringer, samfunnets behov og verdiskapingsmulighetene. Til tross for at virkemiddelapparatet har mange gode programmer og tiltak, er det ingen helhetlig og strategisk tilnærming til helse- og omsorgsinnovasjoner. Norge går glipp av bedre helsetjenester, kunnskapsarbeidsplasser og eksportinntekter. 4

6 Det er svake tradisjoner for et aktivt samspill mellom forskere og næringsliv innenfor helse og omsorg. Norge har en rekke sterke forskningsmiljøer, men med lite samarbeid med næringslivet. På samme måte er mange av næringsaktørene overraskende lite i samspill med forskningsmiljøene til tross for at kunnskap og forskning er fundament for bransjen. Mens forskning i dag er en integrert del av helseforetakenes virksomhet har ikke helseforetakene tilsvarende fokus på innovasjon. Det mangler økonomiske insentiver, og det meste av innovasjonsvirksomheten er ikke akademisk meritterende. Når det etableres samarbeid mellom akademia og næringsliv, kan det ofte være et problem at partene har ulike forventinger med hensyn til roller, rettigheter og bruk av forskningsresultater og immaterielle verdier. Det pågår et paradigmeskifte i hvordan diagnostikk og legemidler utvikles. Nye produkter kommer ikke lenger fra intern FoU i big pharma-selskapene. Disse globale aktørene søker i stedet ulike former for samarbeid med eksterne eksellente forskningsgrupper eller bedrifter med lovede IP eller produkter. Dette åpner muligheter for land som Norge, som ikke har globale big-pharma-selskap men en rekke sterke forskningsmiljøer og lovende oppstartsbedrifter. Det er også behov satsning på og tilretteleggelse for tjenesteinnovasjon for å få frem bedre og mer effektive tjenester. I England benyttes innovasjon som strategisk verktøy for å fremme næringsutvikling og løse helseutfordringer. I Danmark er det etablert en felles innovasjonsenhet mellom tre departementer, Mindlab. Innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge har Idepoliklinikken ved OUS utviklet seg langt i retning av en arena for brukermedvirkning og innovasjon. Kommersialisering av forskning trenger sterke kommersialiseringsaktører, god samhandling og forståelse mellom forskningsmiljø og næringsliv. Det krever forståelse og aksept fra forskningsmiljøene og sektoren om at innovasjon og kommersialisering er avgjørende for verdiskapning. Innovasjonssystemet helse og omsorg er svakt utviklet og innovasjonskulturen er umoden. Norge har strukturelle forutsetninger for å lykkes med næringsutvikling innenfor helse- og omsorg. Sektoren er enhetlig og godt organisert, det er godt samarbeid mellom forskningsmiljøene ved universitetene og universitetssykehusene, og i økende grad mellom helseforetakene og kommunene. Dessuten har et betydelig antall leger dobbeltstillinger både ved helseinstitusjonene og universitetene. Dette gjør at forskningsmiljøene eksponeres kontinuerlig for behovene innenfor helsetjenesten. Oppbyggingen av biobanker og helseregistre over de siste årene utgjør en betydelig ressurs. Det er etablert et landsdekkende biobank konsortium med høy kvalitet på infrastruktur, kompetanse og rutiner og med effektiv samordning. Satsningen på norske humane biobanker er imidlertid ikke fulgt opp med hensyn til innovasjon og kommersiell utnyttelse. Infrastrukturen bør vurderes strategisk for å tiltrekke forskningsmidler fra biomedisinsk næringsliv. Helsefeltet har ingen forskningsinstituttsektor som kobler grunnforskning og marked gjennom anvendt forskning og oppdragsforskning. Den oppdragsforskningen som skjer i helseforetakene er preget av lite systematikk og mer eller mindre tilfeldig tilrettelegging for kliniske studier og demonstrasjonsplattformer/testbeds. Kommersialiseringsenhetene fungerer godt, men har for små ressurser i forhold til den innsatsen som er nødvendig for å hente potensialene fra forskningen. Det finnes et bredt spekter av bedrifter innenfor sektoren, og en lovende underskog av bioteknologiske og farmasøytiske bedrifter som har vokst fram de siste årene. Norge har lite farmasøytisk industri med både produktutvikling og produksjon. Til tross for dette, bidrar industrien med ressurser og kompetanse som er viktig for innovasjonssystemet. Samspillet mellom forskningsmiljøene og næringslivet har potensialer for forbedring, og man bør lære av andre sektorer. 5

7 Vi har produksjonsfasiliteter som i dag benyttes av tidligfase selskaper innen biomedisin. Fasilitetene utgjør en viktig forskningsinfrastruktur som bidrar til å bygge kompetanse, og til å holde FoU-aktivitet i Norge. Det er imidlertid ingen forutsigbarhet knyttet til slik infrastruktur. Unike produksjonsfasiliteter er imidlertid vedtatt nedlagt til tross for politisk signal om satsing på næringsutvikling i sektoren. IKT er kritisk i pasientbehandlingen. Det er innen helse og omsorg begrenset systemstøtte for arbeidsprosesser, liten grad av beslutningsstøtte og manglende støtte for å dele informasjon internt og på tvers i foretakene, mot andre aktører og mot pasientene selv. IKT-infrastrukturen er mangfoldig og aldrende og den utgjør en stigende operasjonell risiko. En vellykket utvikling av IKTløsningene innenfor sektoren krever arkitekturer som er fleksible og dynamiske, og som muliggjør kontinuerlig videreutvikling av den til enhver tid eksisterende porteføljen av løsninger. Det er et stort behov for bedre og tettere integrasjon av ulike løsningene og den underliggende infrastrukturen. Dette gjelder innen det enkelte foretak og innen en region, men også innen en kommune og mellom helseforetak/regioner og mellom spesialist- og primær-helsetjenesten. Den totale forskningsinnsatsen på helseområdet er relativt høy, men lite av midlene er avsatt til verifisering, translasjon og pilotering av potensielt verdiskapende ideer. Verifiseringsfasen er avgjørende for seleksjon av de riktige prosjektene og bør styrkes med både kompetanse og midler. Norge har generelt god tilgang på kapital for næringsutvikling, men mangel på risikokapital til tidlig fase for bedriftene. Som påpekt i «Et Kunnskapsbasert Norge» (Reve, Sasson) gjelder dette spesielt kapital med kompetanse og investeringsfokus mot helseindustri. Mangelen på såkorn og venture er den største flaskehalsen for selskapsutvikling. Virkemiddelapparatet og skattesystemet bør brukes mer effektivt for å avhjelpe dette ved å sikre at statlige virkemidler når frem til sektoren samt stimulere til økte private investeringer. Helsenæringenes vei til markedet er ofte lang, risikofylt og regulatorisk krevende. Dette tas ikke hensyn til i konkurransen om næringsnøytrale virkemidler, og kan slå uheldig ut for helsenæringen. Virkemiddelapparatet er velutviklet og godt, men ikke godt nok tilpasset den langsiktigheten næringslivet på helsefeltet trenger. Generelt er det ubalanse mellom forskning og innovasjon i virkemidlene, og det er behov for større næringsvridning. De unge bedriftene trenger investorer med som kan bidra til selskapets utvikling med forretningskompetanse. Slik kompetent kapital mangler i stor grad innenfor helsesektoren. Såkornfondene kan bidra, men har fra 2011 ikke hatt mulighet til å foreta nyinvesteringer, og av de fire landsdekkende såkornfondene har bare ett fond investert opptil 50% i biomedisin. To av seks berammede nye såkornfond er tildelt, men ingen innenfor helse og sektoren står uten såkornmidler i uviss tid. Det er helt avgjørende for næringsvekst på helseområdet at nye tilsagn til såkornfond kommer på plass. Næringslivet kan levere løsninger som øker kapasiteten, effektiviserer arbeidsprosesser og informasjonsflyt, gir raskere og bedre informasjon om pasientenes tilstand (pasientdata), forebygger og lindrer skader og ulykker og forenkler brukernes daglige liv og kommunikasjon med omverden (mestring og selvhjelp). Det er et problem at det ikke er bredere samspill mellom de som eier utfordringene, de initiativ som tas for å finne løsninger og de som har forutsetning for å tilby og tilgjengeliggjøre løsninger. Bredt samspill legger til rette for standardisering og større innovasjonseffekt. Bedrifter kan være avgjørende bidragsyter i problemløsning og muliggjøre kommersialisering gjennom at forespørsel og tilbud matcher. For bedriftene som skal levere innovative løsninger er det avgjørende å kunne skalere opp løsningene som gjør kommersialisering mulig. I dag preges situasjonen av igangsetting av mindre 6

8 pilotprosjekter som mangler ressurser og ambisjoner når det gjelder iverksetting i større skala. Som for alle andre næringer må det skapes et marked som bygges på forutsigbare rammer, aktører som tenker langsiktig og hvor det er kapital til å etterspørre løsningene. Mange offentlige innkjøpere er små og bidrar til et fragmentert marked uten kritisk masse til å gi det løft som er nødvendig. Utfordringen ligger i at det ikke er samspill mellom det kommunene etterspør og kompetanse om hva markedet kan tilby. Dette må ses i sammenheng med dagens kommunestruktur med 428 kommuner, hvor mange er små og bedrifter kan finne markedet for fragmentert og uforutsigbart. Undersøkelser viser at offentlige innkjøperes hovedfokus er på etterlevelse av lover og regler og i liten grad på innovasjon. Erfaring viser at innovative prosjekter har en omdømmemessig nedside pga. risikoelementet. Dessuten kan endringer av langsiktig karakter gi plunder og heft på kort sikt for oppdragsgiver. Gevinstrealisering kan også komme på andre budsjettposter og ansvarsområder enn hos de som foretar investeringene og bærer risikoen. Offentlige innkjøp har derfor en tendens til å satse på det kjente, fremfor å stimulere til innovasjon og fremtidsrettede løsninger. 5. MÅLSETTINGER, ANBEFALINGER OG TILTAK 1. Helse og omsorg må bli næringspolitisk satsingsområde Delmål: Det må etableres en tydelig ambisjon for næringsutvikling innen helse og omsorg der næringslivet er en naturlig samarbeidspartner og medutvikler av nye løsninger. - Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet/NORAD har mål og virkemidler for samarbeid, innovasjon og næringsutvikling. - Nøkkelaktører som forsknings- og utdanningsinstitusjoner, helse- og omsorgssektoren og næringsliv gir råd og tar ansvar for å følge opp mål, ambisjoner og tiltak for næringsutvikling. - Helse og omsorgssektoren må være forutsigbar om når konkurranseutsetting brukes for tjeneste- og produktutvikling og når offentlige aktører selv vil stå for slik utvikling. - Nasjonal statistikk må videreutvikles og indikatorer for forskning og innovasjon benyttes som styringsverktøy av departementer, helseforetak og akademia. Delmål: Utarbeide nasjonal handlingsplan for IKT i helse og omsorg - Etablere en nasjonal IKT-plan med utgangspunkt i kommunenes og helseforetakenes fremtidige behov som et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - Sikre harmonisering av nasjonale og internasjonale IKT-standarder 7

9 2. Innovasjonssystemet kan bidra til tredobling av verdiskapingen Delmål: Utvikle en kultur for innovasjon i universiteter, høgskoler og helseforetak - Foreta lovendring slik at innovasjon blir en pålagt oppgave for helseforetakene på linje med pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. - Styrke samhandling mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv bl.a. ved å harmonisere og forenkle regler og samarbeidsavtaler slik at det legges til rette for næringsutvikling og bedrifters behov for rettigheter til resultater og immaterielle rettigheter. - Innføre insentiver og større forventning til innovasjon fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høgskoler. - Innføre insentiver og større forventning til innovasjon fra Helse- og Omsorgsdepartementet til helseforetakene - Styrke innovasjonskompetansen ved å innføre obligatoriske innovasjons- og entreprenørskapsmoduler i de ulike helseutdanninger og utdanninger innenfor teknologi, administrasjon og økonomi, på master-, profesjons- og Phd-nivå. Øke antallet nærings-p.hd-er og legge til rette for mobilitet bl.a. gjennom næringslivsansatte professor II-stillinger. Delmål: Flere selskapsdannelser og videreutvikling av næringslivet gjennom et helhetlig virkemiddelapparat og tilgang til kapital - Styrke SkatteFUNN ved å øke timesatsen til maksimalt 1100 og heve refusjonsrammen til 35 % for forskningstunge unge bedrifter (FUBer). - Vurdere andre skatteinsentiver for bedriftene og/eller investorer, bla. den foreslåtte Helsemyggordningen - Videreutvikle Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), eller opprette et forskningsbasert innovasjonsprogram for helseinnovasjoner inkl velferdsteknologi som dekker pilotering og verifisering, som har fleksible og dynamiske støtteformer forprosjekt, nettverksmidler, kompetansemegling etc. og som kan støtte samarbeid mellom bedrift og offentlig aktør. - Etablere en gaveforsterkningsordning for å stimulere til private bidrag til innovasjonsprosjekter i oppstartsbedrifter - Sikre tilgang på såkornmidler og venturemidler, bl.a. ved å gi Investinor mandat for å bygge dedikert helse-team. Øke forvaltningskompetansen i miljøet gjennom å gi Argentum og Investinor mandat til å bli en «lead» for andre private investorer. 8

10 Delmål: Tiltrekke investeringer i forskning og innovasjon fra nasjonalt og globalt næringsliv gjennom en moderne og forutsigbar innovasjonsinfrastruktur - Etablere og videreutvikle virkemidler se over. - Sikre forutsigbar basisfinansiering av kommersialiseringsaktører, klynger og næringslivsnettverk - Sikre oppstartsbedrifter tilgang til laboratorier, testfasiliteter, utstyr og teknisk ekspertise gjennom universitet, høgskoler, helseforetak, industriinkubatorer etc - Etablere kompetansesentre for kliniske studier. - Videreutvikle og opprettholde en effektiv og kompetent nasjonal enhet for biofarmasøytisk produksjon til kliniske studier - Bistå med regulatorisk rådgivning til bedrifter og forskningsmiljøer ved å ta i bruk eksisterende kompetanse (Statens legemiddelverk m.fl.) - Sørge for bedre utnyttelse av i biobanker og helseregistre ved at eksisterende regelverk for biobanker revideres og at det sikres økonomisk støtte biobanker. En satsing på et offentlig, kommersielt «biobank-selskap» bør vurderes. 3. Offensiv satsing på innovative offentlig anskaffelser Mål: Norge skal være et ledende i bruk av offentlig anskaffelser innenfor helse og omsorg slik at det skapes et hjemmemarked for helsenæringen næringer gjennom en aktiv og samordnet offentlig etterspørsel - Insentiver og tiltak for innovative anskaffelser styrkes og videreutvikles. Det settes måltall for innovative anskaffelser i helseforetakene og i kommunene. - Virkemiddelapparatet støtte innovative anskaffelses-prosjekter og tilby risikoavlastning for begge parter. - Innføre risikoavlastende tilskuddsordning for offentlige anskaffelser på 500 millioner årlig - Opprette et nasjonalt kreftmedisinfond som sikrer rask og lik tilgang til nye, godkjente innovasjonsprodukter 9