BERGENHUS OG ÅRSTAD, gnr. 162 bnr.913 m.fl. HAUKELAND SYKEHUS, PASIENTHOTELL PlanID

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon for BERGENHUS OG ÅRSTAD, gnr. 162 bnr.913 m.fl. HAUKELAND SYKEHUS, PASIENTHOTELL PlanID Origo Arkitektgruppe AS Side 1 av 22

2 Kulturminnedokumentasjon for BERGENHUS OG ÅRSTAD, gnr. 162 bnr.913 m.fl. HAUKELAND SYKEHUS, PASIENTHOTELL PlanID Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn Oppdragsgiver Hensikten med planarbeidet Planstatus Områdeavgrensning 6 3. Mål og metoder Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen 8 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø Topografi og historisk utgangspunkt Bergens ekspansjon mot Årstad Ferdselsårer Bebyggelsesstrukturer Planområdet: den eldre villabebyggelsen Konsekvenser Kilder 22 Side 2 av 22

3 1. SAMMENDRAG Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan for Haukeland Pasienthotell. Formålet med reguleringsplanen er å avregulere vegen fra gjeldende plan og tilrettelegge for utvidelser av bebyggelse innenfor formålet tjenesteyting. Dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø er et utredningstema i reguleringsplanen. Selve utbyggingsområdet omfatter deler av eiendommen 162/913 og eiendommen 162/650, begge eid av Helse Bergen. Aktuelle tiltak innenfor planområdet er utvidelser av vaskeribygget på tomten 162/913 i samme byggehøyde som eksisterende bygg, samt utvidelser av Ingebjørg hotell mot sydvest i 3 etasjer på tomten 162/650. Planstatus for området er vist gjennom innhentet materiale fra braplan.no via bergenskart.no, samt fra Kommunedelplan for Landås med tilhørende rapporter. Byantikvaren viser i sin merknad til det eksisterende kulturminnegrunnlaget som foreligger for Haukeland sykehusområde, men ønsker i forbindelse med dette planforslaget en dokumentasjon av det berørte boligområdet som består av eldre villabebyggelse. Kulturminnedokumentasjonen beskriver områdets historiske utvikling, men med et særlig fokus på perioden fra 1910 da Bergen ekspanderte sørover mot Årstad og den eldre villabebyggelsen langs Ibsens gate vokste fram. I siste kapittel gjøres det rede for konsekvensene av planforslaget i forhold til den eksisterende bebyggelsesstruktur i området. Side 3 av 22

4 2. BAKGRUNN 2.1. Oppdragsgiver Planen er utarbeidet av Origo Arkitektgruppe AS på oppdrag fra Helse Bergen v/prosjektkontoret. 2.2 Hensikten med planarbeidet Formålet med reguleringsplanen er å avregulere vegforbindelsen mellom Ibsens gate og Jonas Lies vei, regulere flere private tomter til boligformål i henhold til dagens situasjon og beholde samme rammene for tomteutnyttelse på arealene for tjenesteyting slik det er gitt i gjeldende plan. Et annet punkt som videreføres fra gjeldende plan er at de nyere rekkehusene på tomten 162/650 rives for å tilrettelegge for utvidelse av hotell. Planavgrensningen er utvidet til å omfatte vaskeribygget for å tilrettelegge for utvidelse sørover mot dagens parkeringsareal. 2.3 Planstatus Kommunedelplan for Landås I kommunedelplanen for Landås er syv av boligtomtene sør i planområdet tatt med og vist som boligområder der stadfestet reguleringsplan gjelder med supplerende bestemmelser gitt i denne plan. Ibsens gate er vist som vei med begrenset gjennomkjøring. Til kommunedelplanen er det utarbeidet flere dokumenter som tar spesielt for seg bebyggelsen på Landås, verneverdier og arkitektur. Figur 1: Utsnitt fra Kommunedelplan for Landås, planområdet vist med rød linje. I de generelle bestemmelsene til kommunedelplanen gis følgende bestemmelser: 1.3 Til planens hoveddokument hører følgende underdokumenter som skal legges til grunn ved all saksbehandling: 1. Landås bydel - Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer 2. Landås bydel - Arkitektonisk stedsanalyse 3. Landås bydel - Veiviser i bebyggelsen Disse dokumentene gjelder som retningslinjer til planen. Kommunedelplanen deler planområdet inn i ulike delområder. Planområdet for Side 4 av 22

5 reguleringsplanen inngår her i planområde I, som omfatter strøket Kronstad Gimle Fridalen Nymark. Det er foreslått en rekke prioriterte planoppgaver og satsningsområder innen planområde I: - Plan for utvikling av park- og idrettsområdet på Nymark. - Konkret handlingsplan for å løse trafikk- og parkeringsproblemene i området. - Investeringsplan for gangveier og sykkelveier. I Landås bydel - Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer er en rekke bygninger og bygningsmiljøer sortert i en katalog etter klassifisert verneverdi (A, B, C). Ibsens gate 118 er opplistet og beskrevet i katalogen, men ikke gitt klassifisering. Ingen av de øvrige byggene i planområdet er opplistet i katalogen. I Landås bydel - Veiviser i bebyggelsen er planområdet omfattet av følgende område og beskrivelse: H. 03 Kronstad Gimle TOPOGRAFI: Bueformet skråning ned mot Nymark idrettsområde (tidligere Haukelandsvannet) PRIMÆRE ELEMENTER: Den hagebyinspirerte reguleringsplanen D-2 og tilpasningen til terrenget karakteriserer området. BEBYGGELSESSTRUKTUR: Hagebyinspirert struktur. Helhetlig streng plan der bygningenes og mellomrommenes, hagenes dimensjoner er tilpasset hverandre. BYGNINGSTYPOLOGI: Type 2: Variert småhusbebyggelse. Type 3: Tettere bymessig bebyggelse. MORFOLOGI: Mellomkrigsbebyggelse, utenlandske stilidealer, jugend, nyklassisisme. H.03 er definert som en Homogen sone. Disse sonene er definert som områder der det kan finnes en helhet, der bebyggelsen har en felles struktur, bygningene er av samme type og terrengtilpasningen er med på å danne en helhet. Reguleringsplan Bergenhus/Årstad, gnr 162, bnr 391, Jonas Lies vei 55 Planområdet er regulert i reguleringsplan 71100, den er fortsatt gjeldende. Den regulerte vegen som forbinder Jonas Lies vei og Ibsens gate er ikke realisert i forhold til dagens situasjon. Den regulerte utformingen av Jonas Lies vei og innkjørsel til tomt A avviker også fra dagens situasjon. Det tillates TU 220 % på tomt A og maks. 4 etasjer med kjeller. På tomt B tillates det TU 170 % og maks. 2 etasjer + 2 underetasjer. Figur 2: Utsnitt av gjeldende plan Side 5 av 22

6 2.4 Områdeavgrensning Planområdet er grovt delt i tre delområder: eldre villabebyggelse som trapper ned mot Ibsens gate bygget i 1910-årene, Institusjonsbebyggelsen nord i planområdet bygget fra 1960-tallet fram til vår tid, og et litt mer usammenhengende område i sørvest med både bolig og servicebygg bygget fra mellomkrigstida fram til nyere tid. Figur 3: Planområdets plassering og avgrensning. Institusjonsbebyggelsen består av Hunstad barnehage nordvest i planområdet og Haukeland Pasienthotell som stod ferdig i Nordøst i planområdet ligger det et parkeringsbygg og vaskeribygg fra 1960 ligger rett sør for parkeringsbygget. Ingebjørg hotell med nyere utvidelse med ferdig attest fra 1980 rett sør for Haukeland Pasienthotell. Haukeland sykehusområde som helhet har blitt gjort rede for i den antikvariske dokumentasjonen som ble gjort av Byantikvaren i 2007, men disse nevnte enkeltbyggene har ikke blitt dokumentert. Boligbebyggelsen i planområdet med unntak av rekkehusene har blitt bygget i tidsperioden Boligbygget i Ibsens gate 118 brukes i dag til offentlig helsevirksomhet. Rekkehusene stod ferdig i I dokumentasjonen av enkeltobjekter er det valgt å beskrive de boligene som er bygget i perioden siden de representerer de mest typiske kulturverdier for området. Side 6 av 22

7 INSTITUSJONSBEBYGGELSE Hunstad barnehage Parkering Vaskeri Ingebjørg hotell Haukeland pasienthotell Figur 4: Skråfoto med planavgrensning og oversikt over adresser BOLIGBEBYGGELSE Ibsens gate 114A-B Hunstadsvingen 24A-C og 26A-B Ibsens gate 118 Ibsens gate 120 Ibsens gate 120A Ibsens gate 122A Ibsens gate 122 Ibsens gate 124 Side 7 av 22

8 3. MÅL OG METODER 3.1. Mål for dokumentasjonen Med denne kulturminnedokumentasjonen ønsker en å vise eksisterende kulturmiljø og eventuelle kulturminner i tilknytning til planområdet som blir berørt av en gjennomføring av reguleringsplanen. En ønsker å få fram bygningshistorie og vise bygningsmiljøet langs den delen av Ibsens gate som tiltaket berører. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Befaring Søk i byggesaksarkivet på tegninger og annen bygningsinformasjon Gjennomgang av eksisterende planer og registreringer i området Søk i databasen til Riksantikvaren og SEFRAK Billedmateriale o Historiske bilder o Dagens situasjon Side 8 av 22

9 4. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ Det er ikke registrert automatiske fredete kulturminner i planområdet. Det påpekes imidlertid fra byantikvaren i kommunen at områdets kulturverdier må dokumenteres som en del av planprosessen. Det er ønsket en beskrivelse og dokumentasjon over kulturverdiene av den eldre villabebyggelsen innenfor planområdet Topografi og historisk utgangspunkt Bydelens større topografiske trekk er beskrevet i Landås bydel Arkitektonisk stedsanalyse : Bergensdalen er en forholdsvis bred U-dal, orientert i nord-sør retning. Landås ligger i dalens østside og omfatter alle landskapstyper fra dalbunn via li-sone og fjellsiden til snaufjell. Beliggenheten i Bergensdalens østside gir de aller fleste boligområdene gode solforhold og gunstig temperatur. I dalbunnen har den geologiske variasjonen mellom harde og bløte bergarter lagt grunnlaget for et småkupert, variert landskap med lave gryter og søkk, myrer og vann, omgitt av små koller og åser. Viktige bygg som kirker og sykehus, er plassert på høyere steder i landskapet. Figur 5: Kollene i dalbunnen mellom Løvstakken og Ulriken, utsnitt fra kart i Landås bydel - Arkitektonisk stedsanalyse. Planområdet befinner seg på Årstadhøydens sørvestre helning og boligene i planområdet har dermed gode solforhold om ettermiddagen, plassering er markert med stiplet rød linje. Ibsens gate følger den naturlige amfi-formen mot sørvest til Årstadhøyden. Fram til Årstad herred ble innlemmet i Bergen kommune var det hovedsaklig et jordbrukssamfunn. Haukeland, tidligere gårdsbruk og lyststed i Årstad, var opprinnelig Side 9 av 22

10 en del av den gamle gården Haukeland, som - i likhet med Landås lenger sør tilhørte Lungegården til De to gårdene hadde deretter felles eiere til PLANOMRÅDET Figur 6: Utsnitt av kart fra 1915.,Bergen Byarkiv. Når Haukeland ble innlemmet i Bergen kommune og utbygget som sykehusområde er gjort rede for i Antikvarisk dokumentasjon for Haukeland Universitetssykehus : I 1897 ble eiendommen solgt til Bergen Kommune. Eiendommen omfattet 109 daa innmark og store utmarksstrekninger, som byen brukte dels til utvidelse av Møllendal kirkegård og dels til bygging av det nye sykehuset som stod ferdig i 1912 Hygieniske og terapeutiske forhold ble overordnete aspekter ved planlegging og utbygging av de moderne sykehusene på begynnelsen av 1900-tallet... Tilgjengelighet og krav om lys, luft og lite støy var viktige faktorer... På begynnelsen av det 1900 århundre valgte en derfor gjerne en perifer tomt i byens utkantstrøk. Plassering av Bergens sykehus på den tidligere Haukeland gård stemmer derfor overens med den tidens tankegang. Foto nedenfor viser utsikt over Kronstad med de sykehusbyggene på Haukeland, trolig tatt rundt like etter siste verdenskrig. Man ser også Ibsen gate som da slynget seg mellom ubebygd landskap. PLANOMRÅDET Figur 7: Foto hentet fra Antikvarisk dokumentasjon, Haukeland Universitetssykehus Side 10 av 22

11 4.2. Bergens ekspansjon sørover mot Årstad Det har blitt gjort en studie i boligbygging og byutvidelse Bergens ekspansjon mot sør av Knut Vidar Schjenken som er relevant for denne dokumentasjonen: Til å begynne med kjøpte kommunen opp tomter i Årstad for å plassere institusjoner i nærheten av byen fordi det ikke var tilgjengelig byggeland innen bygrensen. Bergen hadde en kraftig befolkningsvekst og boligbygging på 1890-tallet. På bakgrunn av lav boligbygging i perioden 1900 til 1915 oppstod det en kraftig boligmangel fordi innbyggertallet fortsatte å vokse. Det ble forsøkt å få i gang et samarbeid med Årstad herred for å samordne reguleringsarbeidene, men uenigheter gjorde det klart at en innlemmelse av Årstad herred i 1915 var en forutsetning for en kontrollert byutvidelse. Bybrannen i 1916 satte i gang en rask utbygging av Årstad, 75 prosent av byens forretningssentrum brant ned og nesten 3000 mennesker mistet hjemmet sitt. Etter bybrannen ble branntomter for tidligere boliger erstattet med forretningsbygg og innbyggerne ble bevisst flyttet til Årstad gjennom regulering. Den endelige reguleringsplanen for Bergensdalens Midtre del, også kjent som Årstadplanen, ble utarbeidet av arkitekt Schumann Olsen i Planen var karakteristisk for datidens byplanlegging og var inspirert av hagebyideen. Utbyggingen av Årstad kom til å dominere byggeaktiviteten i Bergen helt fram til Den eldre villabebyggelsen innenfor planområdets avgrensning ble bygd før Årstad var ferdig regulert, men følger de samme prinsipper, det omtales nærmere under kapitlet Bebyggelsesstruktur. Figur 8: Kartutsnittet til venstre er fra 1912, det til høyre er fra 1921, Bergens ekspansjon mot sør Side 11 av 22

12 4.3. Ferdselsårer Dagens Ibsens gate strekker seg fra Danmarksplass til Haukelandsveien, gaten er identisk med fylkesvei 255. Den ble i 1916 oppkalt etter Henrik Ibsen, før den tid fantes ikke gatenavn eller nummerering. Ibsensgate fungerte som bydelsgrense mellom Landås og Løvstakken nord den gangen kommunedelplanen ble utarbeidet, og er vist i kartutsnittet nedenfor som nåværende busstrasé. Figur 9: Utsnitt av kart over primære elementer: kommunikasjon, fra Landås bydel - Arkitektonisk stedsanalyse Utbyggingen av Landås skjedde under den forutsetning at beboerne skulle ha sine arbeidsplasser og tilgang til tjenesteytelser i Bergen sentrum. Det var nødvendig å bygge ut et velfungerende system for kollektiv trafikk. Da Bergensbanen ble åpnet i 1910 og jernbanesporet omlagt, ble den tidligere stasjonen for Vossabanen i Solheimsviken flyttet til Kronstad. Jernbanen gjorde det mulig å bo like utenfor byen og pendle inn til arbeid. Den stadige fortettingen av Bergen gjorde at mange ville bo i mer åpne og landlige strøk. Andre grunner til å flytte sør for bygrensen var billigere tomtepriser og betydelig lavere skatt i omegnskommunene. Frem til nedleggingen av jernbanetrafikken over Nesttun i 1965, fungerte toget som en forstadsbane mellom sentrum og Nesttun. Det ble diskutert omlegging av jernbanen til forstadsbane i forbindelse med planleggingen av Årstadplanen. Det ble i stedet satset på trikk og buss: trikkelinjer ble anlagt sørover til Fridalen i 1924 for å betjene den nye boligdelen. I årene rett etter 2.verdenskrig ble trikken supplert med busslinjer. Beboerne av Ibsens gate hadde dermed gode muligheter for å gjøre bruk av kollektiv trafikk. I Landås bydel Arkitektonisk stedsanalyse er det registrert at eksisterende veisystem er utilstrekkelig etter at bilen ble allemannseie. Dette er særlig et problem i den strekningen av Ibsens gate som går like sør for planområdet: Ettersom bydelen i utgangspunktet alt vesentlig er planlagt for kollektivtransport, er veinettet i mange tilfeller lite tjenlig for biler. Det ser vi ved at flere veier er for smale og svingete, og det er manglende parkeringsplasser. Side 12 av 22

13 4.4. Bebyggelsesstrukturer Den planlagte utbyggingen av Årstad etter kommunesammenslåingen ble gjennomført fra tidlig på 1920-tallet til et stykke inn på 1960-tallet. Boligbebyggelsen langs Ibsensgate hører til typen hageforsteder, der bygging av boligområder samsvarte med natur og terrengformer og ikke ble plassert i tette kvartaler som i 1800-årene. Utgangspunktet for den nye typen boligområder var de utfordringene som oppstod i kjølvannet av den industrielle revolusjon. Ideen om hagebyen var en syntese av byen med gode jobbmuligheter og god tilgang til kulturell, sosial og kommersiell service, og landsbygda med god tilgang til natur og friluftsliv. Hagebyen skulle være et reelt alternativ til den industrielle byen og måtte være selvforsynt med arbeidsplasser, og ha gode lokale sentre med handelsvirksomhet og grøntområder. Dette har ikke vært fullt ut realisert i Årstad ved at området gikk gjennom omfattende fortetting av boligområdene i 1950-tallet. Figur 10: Hagebystrukturen som var idealet for reguleringen for Landås, fra Landås bydel - Arkitektonisk stedsanalyse Den store og dominerende plan for terrengtilpasset hagebyinspirert boligbebyggelse er planen Bergensdalen Midtre Dele, kalt D2 av arkitekt Schumann-Olsen, reguleringsplanen er gjennomført i store trekk. Den hagebyinspirerte boligforstaden ble planlagt , og ble utbygd Det ble fastlagt at bebyggelsen skal være tettere småhusbebyggelse på flatene i dalbunnen, eller villamessig bebyggelse i skråningene. Dette var prinsipper man la for bebyggelsesstruktur og bygningstyper. Den aktuelle boligbebyggelsen langs Ibsens gate hører til sistnevnte kategori, selv om den ble bygget før området var regulert. Figur 11: Typologien som er mest karakteristisk forplanområdet, fra Landås bydel - Arkitektonisk stedsanalyse. Side 13 av 22

14 5. Planområdet: Den eldre villabebyggelsen langs Ibsens gate I 1910-årene var vann- og kloakkvesenet kun på planleggingsstadiet når det gjaldt utbygging av vann- og avløpssystem for strøket omkring Solheimsviken, Kronstad og Haukelandsvannet. Byggeforetak som ble innvilget med de daværende avløpsforhold i Årstad rundt 1915 ble gitt med betingelse av at byggherren ville til enhver tid foreta de forandringer eller tiltak som sunnhetskommisjonen måtte kreve. Kloakken som ble ført gjennom en stor hovedledning lags Solheimsvannet og til Mindemyren ble ikke ferdig før i 1930, det har ført til at samtlige boligbygg langs Ibsens gate som ble bygget før da, måtte gjennom omfattende oppgradering av sanitære installasjoner i 1930-årene. Flere benyttet også anledningen til å bygge på tilbygg eller endre på fasade. Det vil da si at den eldre villabebyggelsen er i liten grad bevart slik den ble opprinnelig bygget. Ibsens gate 118 I rapporten Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer, en del av kommunedelplanen for Landås, er boligen med adresse Ibsens gate 118 markert, men ikke klassifisert som verneverdig. Den er beskrevet som større villa med mansardtak og preg av jugend/nybarokk. Den ble bygget i 1916 av arkitektene Kavli og Krogseth til Edvard Johannessen ( ), målmann, oversetter og forretningsmann. Byggherren var mest kjent som oversetter av flere av Shakespeares verk til nynorsk og som initiativtaker til byggingen av Nordnesparken. Figur 12: Foto av dagens situasjon Flere forandringer og utvidelser ble utført i 1932 av arkitekt H.W.Rohde: kjelleren ble tørrlagt, det ble bygd tilbygg på husets øst- og vestside, og varmeanlegg ble lagt under vestlig tilbygg. I tillegg ble særlig den sørlige fasaden forandret ved at det var utskiftning og flytting av flere vinduer, og samtlige yttervegger ble forsynt med ny utvendig papp og varmeisolert med isolasjonsplater. I 1936 ble bygget igjen forandret av J.H. Nævdal AS: altanen ble overbygd og sanitæranlegg ble utvidet. Side 14 av 22

15 Figur 13: Original fasadetegning 1916, fra byggesaksarkivet Figur 14: Fasadetegning fra 1932 med tilbygg mot øst og vest, Byggesaksarkivet Fra og med 1976 har boligen blitt tatt i bruk av Haukeland sykehus, det ble da søkt om bruksendring fra boligformål til undervisningsformål. Det var i første omgang tenkt som et midlertidig undervisningsbygg fra til 1982, men det fungerte som Radiografhøgskole til 1990-årene. Bygget eies i dag av fylkeskommunen, og leies av Helse Bergen for virksomhet innen tannhelsetjenester. Side 15 av 22

16 Ibsens gate 120, 120A og 122A Disse tre tomtene var opprinnelig av Kronstads Eiendom AS, men ble solgt til byggmester O. Soltvedt 1915 som bygde boliger på tomtene samme år. De tre omtalte boligene er de to øverste og den nederste i venstre hjørne av situasjonsplanen. Figur 15: situasjonsplan som viser eiendommene byggmester O. Soltvedt bebygde i 1915, Byggesaksarkivet Figur 16: Foto av dagens situasjon, Ibsens gate 120A Det finnes ikke dokumenter i byggesaksarkivet som viste at påbygget til Ibsens gate 120A var byggemeldt, men man kan tydelig se at det er blitt lagt til et tilbygg på vestfasaden i nyere tid. Side 16 av 22

17 Figur 17: Foto av dagens situasjon, Ibsens gate 120 Boligen i Ibsens gate 120 er den som har gjennomgått mest endringer i nyere tid. I 1985 ble det bygget på nye arkoppbygg på både den sørlige og den nordlige fasaden. Figur 18: Opprinnelige fasadetegninger fra 1915 til venstre, nye fasadetegninger fra 1985 til høyre, Byggeskasarkivet. Side 17 av 22

18 Figur 19: Foto av dagens situasjon, Ibsens gate 122A I likhet med de andre boligene måtte denne også bygge om sanitæranlegg i 1930-årene. Dette er den eneste av de omtalte boligene som ikke har påbygg ifølge byggesaksarkivet. Ibsens gate 122 Figur 21: Foto av dagens situasjon, Ibsens gate 122 Denne boligen ble byggemeldt i Verandatilbygg meldt i 1927 av arkitekt Pedersen. I 1980 ble det bygget tilbygg på vestfasaden slik det er vist på fasadetegninger nedenfor. Side 18 av 22

19 Figur 22: Fasadetegninger før og etter 1980, Byggesaksarkivet Ibsens gate 124 Figur 21: Foto av dagens situasjon, Ibsens gate 122 Side 19 av 22

20 Byggemeldt i 1913 til både bygningsinspektøren i Aarstad og Fløens og Solheimvikens bygningskommisjon, og dermed den eldste boligen innenfor planområdet. I 1924 søkes det om bruksendring av loft, det legges inn kjøkken. I 1933 oppgraderes sanitæranlegg. I 1952 bygges inn de 2 altaner, pga. defekt materiale som førte til lekkasje. Figur 24: Fasadetegninger før og etter 1952, Byggesaksarkivet Den eldre villabebyggelsen kan ikke helt kalles autentisk siden det har blitt gjort såpass omfattende endringer og utvidelser på samtlige bygg, men byggenes stilkarakter er fortsatt i en gjenkjennelig form. Ingen av boligene er en del av et større og sammenhengende utbyggingsområde, men ble bygget enkeltvis av private byggherrer. Unntakene er de tre boligene Ibsens gate 120, 120A og 122A som ble oppført av samme byggmesteren. Figur 25: Situasjonsplan av dagens situasjon med nyere påbygg vist i gult, Origo Arkitektgruppe AS. Side 20 av 22

21 6. KONSEKVENSER Kulturminneverdiene i området er knyttet til den eldre villabebyggelsen som representerer den første ekspansjonen Bergen hadde mot sør like før og etter bybrannen i Selv om boligene innenfor planområdet ble bygget før bydelen ble regulert, defineres boligtomtene som en del av den homogene sonen Kronstad Gimle med hagebyinspirert boligforstad i Landås bydel - Veiviser i bebyggelsen. I gjeldende reguleringsplan for området er det forutsatt rivning av disse boligene for å åpne opp for en vegtrasé mellom Jonas Lies vei og Ibsens gate. I planforslaget som nå fremlegges fjernes denne vegtraséen, og det er ikke lenger aktuelt å fjerne disse boligene. Det er foreslått å regulere i henhold til dagens situasjon slik at man unngår forslumming av den eldre villabebyggelsen. Samtidig gjør man det mulig for tomteeierne å utføre byggetiltak for å vedlikeholde boligene uten å gå gjennom den krevende prosessen med å søke om dispensasjon. Figur 26 Illustrasjonsplan med mulige utvidelser vist i oransje flater, Origo Arkitektgruppe AS I tillegg til å regulere bygningsmassen som finnes i dag har en gjort følgende grep for å tilpasse prosjektet til eksisterende situasjon: - Utvidelser skjer i tilbaketrukkete områder innenfor Helse Bergens eiendom som ikke påvirker beboerne av den eldre villabebyggelsens utsikts- og solforhold - Dimensjonene på utvidelsene samstemmer med eksisterende bebyggelse når det gjelder byggenes utstrekning - Den nye bebyggelsen er planlagt 3-4 etasjer og ligger på samme høydenivå som den øvrige bebyggelsen i området. Det vurderes slik at den nye bebyggelsen ikke avviker vesentlig fra strøkets karakter. Side 21 av 22

22 7. KILDER Bergen kommune, Kommunedelplan for Landås Bergen kommune, Landås bydel, verneverdige bygninger og bygningsmiljøer Bergen kommune, Landås bydel, veiviser i bebyggelsen Bergen kommune, Landås bydel, arkitektonisk stedsanalyse Bergen kommune, Antikvarisk dokumentasjon Haukeland Universitetssykehus Knut Vidar Schjenken, UiB, Hovedoppgave: Bergens ekspansjon mot sør Bergenskart, historiske kart og ortofoto Side 22 av 22