STATSETATENES MØTE KOMMUNENE

Transkript

1 STATSETATENES MØTE KOMMUNENE Ny prosess for tildeling av skjønnsmidler til omstilling og innovasjon Assisterende fylkesmann Rune Fjeld 1

2 I Hva er skjønnsmidler? En mindre del av den statlige rammeoverføringen er skjønnstilskudd som blir fordelt av Fylkesmennene til kommunene Formålet er å kunne ta hensyn til særlige forhold som ikke blir fanget opp av de faste kriterier i inntektssystemet 2

3 Skjønnsmidlenes relative del av rammeoverføringen er blitt redusert over tid 2013: skjønnstilskuddet: kr mill - landet Kr 137,6 mill - Hordaland 3

4 II Skjønnsmidler til omstilling og fornying En utvikling hvor større deler av de skjønnsmidlene Fylkesmennene fordeler er gitt med sikte på omstilling og utvikling i kommunene KM årlige retningslinjer for skjønnstildelingen som også omfatter fornyings- og utviklingsprosjekt - i årlig budsjettproposisjon 4

5 Likhet mellom denne delen av skjønnsmidlene og øremerkede tilskudd Likevel forskjell: inngår i kommunenes frie inntekter den statlige styringen må derfor være svakere og mer tilbakeholden enn for øremerkede tilskudd 5

6 III Bruken av skjønnsmidlene Omfang Nasjonalt: : kr. 560 mill Hordaland: øket den del av skjønnsmidlene som er gitt til fornying og omstilling: 2012: kr. 16,2 mill ( kr. 138,2 mill) 2013: kr. 17,8 mill ( kr.137,6 mill) 6

7 Fordelingsmodell Hordaland - fylkesmannsstyrt tildeling (NIVI 2011:3 Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling) Temaene styrt av embetsoppdraget: 2013: helse, beredskap, etter og videreutdanning, miljø, elektronisk dokumentutveksling, samarbeidstiltak mellom kommuner. Kommunene likevel stor påvirkning på bruken av midlene vide og generelle fagkategorier 7

8 Regionfordeling 2013 Nordhordland: kr. 2,8 mill Hardanger (m/voss og Vaksdal): kr. 3,0 mill Bergen: kr. 5,5 mill Sotra og Askøy: kr. 4,1 mill Sunnhordland: kr. 2,4 mill Sum: kr.17,8 mill 8

9 IV En ny fordelingsprosess 4.1 Bakgrunnshensyn svakere og mer tilbakeholden statlig styring NIVI: «Kommunene står i dag ved et forvaltningsskille som følge av at nasjonale reformer i økende grad forutsetter et annet kompetanse- og ressursgrunnlag enn det som følger av dagens ressursgrunnlag» 9

10 «- bevisst bruk av fornyingsmidler til å bygge stabile og robuste samarbeidsregioner bør være hovedstrategien for Fylkesmennenes forvaltning av midler i årene fremover.» 10

11 4.2 Arbeidsgruppe Sammensetning Rune Fjeld, assisterende fylkesmann Jon Askeland, ordfører, Radøy Magnus Mjør, rådmann, Stord Leiv Vambheim, daglig leder, Hardangerrådet Svein Michelsen, professor, UIB Else-Kristin Foss Vikenes, avd. dir., Fylkesmannen 11

12 4.2.2 Nåværende prosess har legitimitet - fordeling på temaer - regionfordeling - prosess / saksbehandling 12

13 4.2.3 Ny modell må ha en merverdi Tilknytning til regionrådene kan ha en slik merverdi: mer strategisk forpliktende samarbeid mellom faste partnere styrking av samordnings- og overføringsgevinsten en større grad av forankring av fornyelsesarbeidet i kommunenes politiske og administrative ledelse 13

14 å gi samarbeidsrådene impulser og stimulanser å styrke samarbeidsrådene i lys av eksisterende kommunestrukturdiskusjon og fremtidige behov bidra til økt synliggjøring av lokale behov i den enkelte kommune og å skape sammenhenger mellom lokale behov i en bredere regional sammenheng 14

15 fremme større lokalt engasjement omkring og eierskap til lokale utviklingsprosjekter fremme bedre administrativ samordning av utviklingsprosjekter lokalt bedre søknadskvalitet bedre rapporteringskvalitet 15

16 Hva forskeren sier om regionrådene ut fra en demokratisynsvinkel: 16

17 Ja: de er redskaper for vitalisering av demokratiet de øker tilgangen på kunnskap og ekspertise de øker bredden av inkluderte interesser og verdier de øker sannsynligheten for at en politikk blir akseptert de skaper nye forutsetninger for politisk deltakelse de representerer et bidrag til effektivitet og styring 17

18 Men: slike nettverk svekker mulighet for kommunal styring de svekker representative institusjoner og valgte politikere de svekker muligheten for innsyn og ansvarlighet de fører til større rolleuklarhet i situasjoner der regionrådene er svake og det er konflikter mellom store og små aktører, kan plassering av beslutningsmyndighet i rådet ha kontraproduktive sider for regionen 18

19 To modeller diskuteres: regionrådene som koordinator regionrådene koordinerer og anbefaler Fylkesmannen avgjør 19

20 koordineringsorgan med beslutningsmyndighet mottar søknader tar initiativ til utforming av søknader med implikasjoner for flere kommuner koordinerer og tildeler støtte til prosjekter Fylkesmannen fordeler skjønnspotten mellom regionene Fylkesmannen blir orientert om hvilke kommuner som formelt er ansvarlig for de enkelte prosjekt 20

21 4.3.5 Arbeidsgruppens anbefalte modell regionrådet som koordinator 21

22 Blandet argumentasjon: ordningen i dag oppleves som legitim intet behov for større omlegging liten og ingen faglig administrasjon unngår å måtte fordele potten: like stor for hver region? hensynta folketall? regionvis forfordeling (store kommune får klare seg selv, størst behov for omstillingsprosjekt i mindre kommuner ) 22

23 Fylkesmannen bør fordele basert på kvalitetskriterier lettere å innpasse kommuner som ikke er del av et regionråd eller som ikke vil søke gjennom eller i samarbeid med et regionråd fare for større grad av politiske vurderinger enn faglige/ kvalitative vurderinger til grunn for støtte unngår prioriteringer (for eksempel lik tildeling) innen regionen. 23

24 4.4 Arbeidet videre fordelingsmetode avgjøres i Fylkesmannens ledergruppe rød-grønne regjering: skjønnsmidlene er foreslått bevilget budsjettforbehold i tilleggsbudsjettproposisjonen fra nåværende regjering. 24