I karakterrapporten for 2011 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHRs analysegruppe) heter det s. 5:

Transkript

1 Rapport fra karakterutvalget i NRØA Bakgrunn NRØA behandlet i Sak 04/13 karaktersetting av masteroppgaver. I karakterrapporten for 2011 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHRs analysegruppe) heter det s. 5: Karakterfordelingene på masterarbeider skiller seg vesentlig fra karakterfordelingene på andre emner, både på masternivå og andre nivåer. Bruken av karakterskalaen og diskusjonen om karaktersettingen på masterarbeider (masteroppgaver, mastergradsoppgaver, avhandlinger, selvstendig arbeid m. v) har vært et sentralt tema i de siste rapportene og på karakterkonferansene. Innenfor noen fag og/eller fagområder har det også vært utarbeidet egne karakterbeskrivelser for masterarbeider, og flere er for tiden under utarbeidelse. Flere har gitt uttrykk for at andelen A og B har vært for høy, særlig innenfor juridiske fag og økonomisk-administrativ utdanning. NRØA initierte derfor i Sak 04/13 et arbeid med å se på karaktersettingen av masterarbeiderne innenfor økonomisk-administrativ utdanning etter modell fra NRT. AU fikk fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe som skulle se på karakterer for masteroppgaver inne økonomisk-administrative fag, det som ellers også kalles siviløkonomstudiet. I møte 6. februar 2013 behandlet NRØA/AU denne saken, og vedtok å utarbeide mandat for en slik gruppe og foreslå medlemmer i gruppen. Basert på vedtaket i Sak 04/13 var det klart at de to største institusjonene (NHH og BI) måtte være medlemmer i gruppen. Institusjoner som var representert måtte følge NRØAs vedtatte planer. Arbeidsgruppen måtte også dekke bredden i den økonomisk/administrative utdanningen. Gruppen skulle også ha en studentrepresentant. Basert på disse føringene ble det oppnevnte NRØA et karakterutvalg for masteroppgaver bestående av: Professor Terje Vassdal (Leder), Universitetet i Tromsø 1

2 Dean Geir Gripsrud, Handelshøyskolen BI (Gripsrud gitt ut av utvalget i juni. BI har oppnevnt professor Gabriel R.G. Benito som ny representant) Professor Paul Gooderham, Norges Handelshøyskole Universitetslektor Andre Tofteland, Universitetet i Agder Førsteamanuensis Marit Engeset, Høgskolen i Buskerud Førsteamanuensis Frode Kjærland, Høgskolen i Sør-Trøndelag Student Hogne Ulla, Norsk studentorganisasjon Mona Majgaard er sekretær for utvalget. Mandat for utvalget er: Arbeidsgruppen bes utarbeide: generiske karakterbeskrivelser for selvstendig arbeid/masterarbeider/masteroppgaver i økonomi og administrasjon forslag til hvordan karakterbeskrivelsene kan implementeres, herunder kontroll av at de etterfølges og harmonisering på tvers av institusjonene I tillegg kan arbeidsgruppen: Vurdere om det er ønskelig at det utarbeides en sensor-/veiledervurdering og eventuelt utarbeide forslag Vurdere om det er ønskelig at det utarbeides sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene og eventuelt utarbeide forslag Foreslå andre tiltak den mener kan være egnet Til grunn for arbeidet legges at: karakterbeskrivelsene må forankres i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) karakterbeskrivelsene skal utformes slik at: Karakteren A fremheves som eksklusiv, forbeholdt et lite mindretall av kandidatene Karakteren B viser en presentasjon viser en presentasjon over gjennomsnittet Karakteren C blir naturlig karakter for en normalt god prestasjon Karakteren E viser kompetanse som tilfredsstiller kvalitetsrammeverket. Tidligere har NRØA gjennomført en rekke karakterundersøkelser, se vedlegg 1. Disse er samlet på NRØAs hjemmeside, og er også gjennomgått i ordinære møter i NRØA. De tidligere rapportene har dette utvalget vært kjent med. I utarbeidingen av karakterbeskrivelse for masternivå har vi tatt hensyn til den eksisterende karakterbeskrivelse for bachelornivå vedtatt av NRØA, se vedlegg 2. En tabellarisk sammenstilling av det europeiske kvalifikasjonsrammeverkets beskrivelse av ferdigheter, kunnskap og generelle kompetanse er tatt med som vedlegg 3. Utvalget har tatt utgangspunkt i de læringsutbyttebeskrivelsene som der er satt opp. Utvalget har observert at på masternivå er det 13 2

3 punkter som det forventes at en kandidat skal ha kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse om. Tilsvarende antall punkter finnes også på bachelornivå. Vi har registrert at MNT-fagene i sin karakterbeskrivelse, se vedlegg 4, stort sett har vektlagt tre til fem punkter, og til dels har omformulert og slått sammen punkter i forhold til kvalifikasjonsrammeverket. Utvalgets forslag og drøftinger Mandatets første hovedpunkt er å foreslå en generisk karakterbeskrivelse. Utvalget har laget en omfattende og forholdsvis detaljert ny karakterbeskrivelse for masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet). Et første forslag ble presentert på NRØA-møtet i København 14. og 15. oktober Tilbakemeldinger i møtet er innarbeidet i forslaget som nå legges fram. Utvalgets forslag er også sendt ut til alle medlemmene i NRØA slik at de kunne studere forslaget grundigere og komme med kommentarer eller andre innspill til utvalget aller utvalgets sekretær innen begynnelsen av desember. Selv etter purring rundt 1. desember er det ikke kommet inn noen kommentarer. Vårt reviderte forslag er tatt med som vedlegg 5. Mandatets andre hovedpunkt er å foreslå hvordan den generelle karakterbeskrivelsen kan implementeres. Utvalget forutsetter at NRØA vedtar de nye generiske karakterbeskrivelsene for masteroppgaver, om enn med forbedringer som kan fremkomme i den videre behandlingen. Den elementære konsekvens må da bli at karakterbeskrivelsene sendes ut til alle sensorer av masteroppgaver, slik at karakterbeskrivelsene blir kjent. NRØA har tidligere vedtatt fagspesifikke karakterbeskrivelser for bachelordelen i NRØA-planen. Det er vår oppfatning og erfaring at disse karakterbeskrivelsene ikke brukes slik forutsatt, kanskje fordi de faktisk ikke er kjent for dem det angår. Utvalget er også kjent med brev av til UHRs medlemsinstitusjoner om Innføring av karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter. I det brevet vises det til vedtak i UHRs styre og UHRs utdanningsutvalg om at vitnemål og karakterutskrift skal følges av oversikt over karakterfrekvens i form av søylediagram av tidligere gitte karakterer på emnenivå. UHR skriver at historisk oversikt over tidligere karakterfordeling bør gå fem år tilbake i tid, og det bør være minst 10 studenter som har tatt eksamen i emnet. Strykkarakter skal ikke inngå ikke i søylediagrammet ifølge UHR. Et søylediagram vil vise om en gitt karakter er relativt god eller dårlig i forhold til historisk karakternivå. Men det er utvalgets oppfatning at det nåværende karaktersystemet er basert på en absolutt vurdering av en besvarelse i forhold til karakterbeskrivelsen, ikke på en relativ rangering i forhold til andre studenter som nå eller tidligere har tatt samme eksamen. En slik frekvensfordeling sier 3

4 derfor ikke noen om hva som bør være riktig karakterfordeling for et emne. En annen og utilsiktet konsekvens av å dokumentere en historisk frekvensfordeling, kan være at det blir vanskelig å endre en uønsket skjev fordeling av karakterer. For karaktersetting av masteroppgaver i økonomisk/administrative fag er det over flere år etablert et høyt karakternivå med A og B som de mest frekvente karakterene. Hvis en institusjon nå forsøker å redusere karakternivået med den konsekvens at det blir mindre A og B og mer C og D, vil kandidater i mange år fremover måtte vise fram et vitnemål med relativt dårligere karakter enn det tidligere studenter har hatt. Dette kan bli vanskelig å forklare for en potensiell arbeidsgiver. Utvalget har drøftet kontroll med at karakterbeskrivelsen brukes, og at like besvarelser gis lik karakter uansett institusjon hvor en kandidat tar sin eksamen. Vi vil foreslå følgende punkter som både er ment som en kontroll for at karakterer er basert på samme forståelse av karakterbeskrivelsen, og at de ulike institusjoner har om lag samme prosess i karaktergiving. a) En mindre gruppe masteroppgaver, anslagsvis stykker hvert år, kontrollsensureres av en kvalifisert sensurgruppe. Det må settes av midler til en slik kontrollsensur. Et så lite utvalg på omtrent 1-2 % av alle relevante oppgaver som innleveres hvert år kan sies å være statistisk lite representativt. Et lite utvalg kan bli mer representativt hvis det blir stratifisert, for eksempel at det ett år bare består av gode oppgaver, neste år bare av bare dårlige oppgaver, eller at utvalget er fokuserer på ulike fagområder. Selv om utvalget er lite kan det likevel brukes som en indikativ benchmarking til en eventuelt får bedre erfaring med karaktersammenligning. Utvalget er selvsagt kjent med at alle institusjoner bruker ekstern sensor som en kvalitetssikring ved sensurering av masteroppgaver. Men valg av ekstern sensor kan være basert på tradisjon og bekjentskap eller andre pragmatiske grunner. En nasjonal sensurgruppe må være satt sammen basert på anerkjent nasjonal kompetanse, og bør arbeide etter en strukturert plan. Vi kan tenke oss at den måten Norges forskningsråd (og også tilsvarende internasjonale organer) bruker ekspertpanel for å vurdere prosjektsøknader, kan danne et mønster for en slik faggruppes arbeid. b) Karakterbeskrivelsen som vi har laget, må brukes av alle institusjoner som gir mastereksamen av type siviløkonom. Karakterbeskrivelsen, etter den er godtatt endelig i et NRØA-møte, er derfor ikke rådgivende men bindende. Karakterbeskrivelsen må sendes ut til hver enkelt sensor. Institusjoner må kunne dokumentere at dette følges opp. c) Veileder og karaktersetting. Utvalget foreslår at alle må ha samme regel når det gjelder veileders rolle i sensurarbeidet. Utvalget vil anbefale at alle går over til den praksis som flertallet av våre institusjoner følger: oppgaven blir vurdert av veileder og en ekstern sensor. 4

5 d) Muntlig høring/presentasjon. Mange institusjoner har gått bort fra muntlig høring i forbindelse med sensur av masteroppgaven. Vi har foreslått at den enkelte institusjon kan fortsette med den praksis de må har på dette området. Utvalget mener at muntlig høring har mange fordeler. Studenten har en mulighet for å snakke seg opp eller i det minste forklare og forsvare sitt arbeid. Sensorer vil gjennoms spørsmål og svar få en bedre forståelse av kandidatens arbeid, ikke minst hvor selvstendig studenten har arbeidet. En muntlig høring vil også gi studenten faglig tilbakemelding på en måte som kan ha en læreeffekt. Vi har vurdert om muntlig eksamen kan komme inn under ordningen med tilpasset eksamensordning. Hvis dette lar seg gjøre, vil det åpne for at alle institusjoner må være forberedt på å arrangere muntlig eksamen for studenter som kan dokumentere at de oppfyller nærmere spesifiserte krav for denne eksamensordningen. e) Sensorveiledning. Utvalget vil ikke foreslå at institusjonene har en felles sensorveiledning. I stede viser vi til den generelle sensorveiledningen som finnes i MNT-utredningen (vedlegg 2 i MNT utredningen). Dette er etter utvalgets oppfatning en generisk, men fornuftig utformet sensorveiledning. Vi overlater helt til den enkelte institusjonene om en slik veiledning skal sendes ut til sensorene. Hvis det blir vanlig å sende sensorveiledning til sensorer, bør NRØA utarbeide en sensorveiledning tilpasset vårt studium. f) Sensurskjema. Vi foreslår ikke bruk av et felles sensurskjema. Denne konklusjonen er den motsatte av MNT-utvalgets tilråding, som foreslår at alle relevante studieprogram bruker samme sensurskjema. Et sensurskjema, tilsvarende MNT-utvalgets tilrådning, er tatt med som vedlegg 6 i vår rapport. Det er imidlertid en del problemer med bruk av et slikt skjema. På et sensurskjema er den maksimale poengsum en kandidat kan oppnå for eksempel 100. Ved karaktersetting skal en fordele denne maksimale poengsum til for eksempel fem hovedpunkter (som er MNT-utvalgets forslag) og underpunkter. Men skal en ha nytte av poengsummen som utregnes, må den overføres til en endelig bokstavkarakter. Det må da finnes en felles konverteringsskala slik at alle tolker en score på for eksempel 88 som samme bokstavkarakter. Vi har i utvalget undersøkt om noen av våre institusjoner bruker en scoretabell med maksimaltall 100 eller tilsvarende, og om en bruker omregningstabeller fra score til bokstavkarakterer. Det viste seg at bare én institusjon (UiT) hadde en slik konverteringstabell. Så lenge praktisk talt ingen institusjoner i vårt fagmiljø bruker slike tabeller, vil det heller ikke være noe stort poeng med å innføre et slikt sensurskjema. 5

6 Oppsummerende drøfting Utvalget har ikke foreslått en egen sensorveiledning tilsvarende den som finnes i MNT-utredningen (vedlegg 2 i MNT utredningen). Dette utvalget kan se behov for en slik veiledning, men vil da foreslå en fagspesiell veiledning for de økonomisk-administrative fagområdene. Så lenge en slik veiledning ikke er utarbeidet, kan de fagmiljøer som vil bruke sensorveiledning, benytte den generiske veiledningen som allerede eksisterer. Utvalget har sett behov og nytte av et sensurskjema, tilsvarende MNT-utvalgets tilrådning. Det er imidlertid en del problemer med et slikt skjema. Vi vil utdype våre betenkninger nå. Et poeng er at den maksimale poengsum en kandidat kan oppnå settes til 100. Ved karaktersetting skal en fordele denne maksimale poengsum til for eksempel fem hovedpunkter. Disse hovedpunktene kan være: 1) innledning og teori, 2) metoder og arbeidsform, 3) resultater og diskusjon, 4) fremstilling og 5) eventuell muntlig presentasjon. Hvert hovedpunkt gis vekter som summerer seg til 100. En får da frem de relative vektene av de få hovedpunktene. Hvert hovedpunkt kan igjen være delt i underpunkter, som normalt veies likt. Med aggregering fra underpunkter via hovedpunkter til sluttelig poengscore, kommer fram til en score mellom null og 100. Men skal en ha nytte av dette tallet, må det overføres til en endelig bokstavkarakter. Det må da finnes en felles konverteringsskala slik at alle tolker en score på for eksempel 85 som samme bokstavkarakter. Vi har i utvalget undersøkt om noen av våre institusjoner bruker en scoretabell med maksimaltall 100 eller tilsvarende, og om en bruker omregningstabeller fra score til bokstavkarakterer. Det viste seg at bare en institusjon (HHT ved UiT) hadde en slik konverteringstabell, som faktisk er kopiert fra ingeniørutdanningen ved UiT. Noen rapporterte tilbake at enkeltlærere trolig brukte slike tabeller, men at institusjonen ikke stilte seg bak omregningstabellene. Så lenge praktisk talt ingen institusjoner i vårt fagmiljø bruker slike tabeller, vil det heller ikke være noe praktisk poeng med å innføre et sensurskjema. Hvis en likevel skal bruke et slikt sensurskjema må det være som dokumentasjon overfor studenter som vil ha karakterbegrunnelse. I møte med UHRs karakteranalysegruppe ( i UHRs lokaler) kom det frem at sensurskjemaer blir brukt innen realfagsmiljøet. Men det ble samtidig sagt at utfylling av skjemaet til en viss grad ble gjort i feil rekkefølge. Det betyr at først blir sensorene enige om en karakter, og så fylles skjemaet inn med vurderinger som samlet gir en poengsum som er i overensstemmelse med den gitte karakteren. De som bruker sensurskjema, signerer og arkiverer dette på samme måte og i tillegg til vanlig karakterprotokoll. 6

7 Utvalget har drøftet om prosedyren rundt karaktersetting av masteroppgave kan påvirke karakternivået og fordeling. Det er to forhold som kan ha slik effekt. Det første og kanskje viktigste momentet er om veileder er med på å sette karakterer sammen med ekstern sensor eller ikke. Så vidt vi har forstått er det bare ved UiT-Handelshøgskolen hvor sensor ikke er med å sette karakter på masteroppgave. Dette er en lokal eksamensordning som gjelder for hele UiT. Igjen er det slik at ved de store institusjonene så er veileder med på å sette karakter. Det andre forholdet omhandler muntlig høring eller presentasjon før karakter fastsettes. Muntlig presentasjon med etterfølgende utspørring (eksaminering) er vanlig ved universitetene, og har lang historisk praksis. Av praktiske grunner har ikke institusjoner med stort antall studenter alltid sett seg tid og råd til å opprettholde denne praksisen. Karaktersetting av masteroppgaven skjer da som en vanlig sensurering av et skriftlig arbeid. Dette er det vanligste for vår studieretning nå. Når det gjelder veileders medvirkning til sensurering, så mener utvalget at i det minste bør det være likeartet praksis over hele landet. Praksis med at veileder trer til side ved endelig vurdering av en masteroppgave, ligner i denne henseende på reglementet for prøving av Ph.d. avhandlinger. Det kan gis gode argumenter for at ekstern bedømming også er mest nøytral og uavhengig. Vi mener at for masteroppgaver i økonomi og administrasjon kan saken stille seg noe annerledes. Mange veiledere veileder et stort antall oppgaver, og oppgavene er ofte basert på forslag fra student og inngår ikke i et forskningsprosjekt som veileder arbeider med. Sensurering har da preg av standardisert sensur av en mastereksamen på linje med andre eksamener. Det kan da bedre forsvares at veileder deltar i sensur. I tillegg har ofte veileder spesiell kompetanse på enten analysemetode eller empiri som er anvendt. Dette gjelder spesielt på mindre institusjoner hvor det kan være få personer som har samme kompetanse. Hvis veileder er avskåret fra å sensurere oppgaver innen felt hvor han/hun er spesialist, og kollegaer ikke har dekkende kompetanse, vil dette komme være til ugunst for studenten når det gjelder en faglig vurdering av besvarelsen. Utvalget konkluderer derfor med at den dominerende praksis hvor veileder deltar i karaktersetting sammen med ekstern sensor, bør innføres likt for alle studieretninger i økonomi og administrasjon. Utvalget ser mer pragmatisk på praksis med muntlig høring/muntlig presentasjon. Dette vurderes som en positiv praksis som bør opprettholdes og til og med utvides. Men ulik praksis er lettere å forsvare på dette feltet. Ulik praksis her påvirker trolig ikke karakter så fundamentalt. Erfaring tilsier, og ofte står det eksplisitt i eksamensreglementet, at det her bare er snakk om en justering av karakter for skriftlig arbeid, og justeringen kan gå i begge retninger. 7

8 Kartlegging av karakterer Utenfor mandatet har utvalget forsøkt å kartlegge karakterpraksis på masteroppgave i perioden Resultatet av dette arbeidet er vist i tabeller og grafer satt inn i vedlegg 7. Vi konkluderer med at den noe skjeve karakterfordelingen som karakteriserer masterbesvarelser i økonomi og administrasjon, ikke har endret seg merkbart i perioden fra Tidligere karakteranalyser gjort for NRØA fram til og med 2009 har vist høy frekvens av karakterene A og B. Også andre analyser har vist et samme. Man kunne tro at oppmerksomhet rundt den høye frekvens av spesielt gode karakterer, kan ha bidratt til å rette på det som mange oppfatter som et problem. Vår tolkning av tallene viser at karakterfordelingen er forbausende stabil over tid. De to store institusjonene i antall studenter (NHH og BI) har begge stor andeler av A og B. Noen av de mindre institusjonene har langt mindre andel A og en noe høyere andel C enn de store institusjonene. 8

9 Vedlegg 1: Tidligere karakterrapporter fra NRØA. Kilde: NRØAs hjemmeside. Karaktersystem og karaktergiving Karakterprosjektet (Innlegg på NRØA-møtet 18. oktober 2011) Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon (pdf) og presentasjon av karakterrapporten på NRØA-møtet 2/09 (pdf). Karakterrapport for 2007 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Karakterrapport for for masterstudiene i økonomi og administrasjon Rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon, datert Rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon for 2005, vedtatt av NRØA Les her Statistikkgrunnlag ses her Rapport fra ad hoc-gruppen for vurdering av matematikk- og statistikkfagets plass i økonomiskadministrativ utdanning (september 2004) Nasjonalt karaktersystem - vurderingskriterier for fagene i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 9

10 Vedlegg 2: Nåværende karakterbeskrivelsen for bachelorprogrammene i økonomisk/administrative fag, vedtatt av NRØA Se også: Fagspesifikke krav er delt opp i administrasjonsfag, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag, og til slutt metodefagene. 10

11 11

12 12

13 13

14 Vedlegg 3: De generelle læringsutbyttebeskrivelsene delt på bachelor (1. syklus), master (2. syklus) og Ph.d. (3. syklus) En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Bachelor (1. syklus) Kandidaten - har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet Master (2. syklus) Kandidaten - har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet - har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet - kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet - har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet - kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ph.d. (3. syklus) Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHETER Bachelor (1. syklus) Kandidaten Master (2. syklus) Kandidaten 14 Ph.d. (3. syklus) Kandidaten

15 - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling - kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer - kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning - kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte - kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE Bachelor (1. syklus) Kandidaten - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante utrykksformer Master (2. syklus) Kandidaten - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Ph.d. (3. syklus) Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter - kan styre komplekse tverrfaglige på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer 15 - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

16 - kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser - kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten - kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser 16 - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

17 Vedlegg 4: Karakterbeskrivelsen i MNT-fagene (se MNTutredningens vedlegg 1) Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver A B C D Betegnelse Beskrivelse Fremragende - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser et i nasjonal sammenheng åpenbart forskertalent og/eller orginalitet. - Kandidaten har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre meget avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider svært selvstendig. - Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. Meget god - Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. - Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider meget selvstendig. - Arbeidet fremstår som omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. God - God prestasjon. - Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. - Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre ganske avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider selvstendig. - Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå. Nokså god - Klart akseptabel prestasjon - Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets 17

18 E Tilstrekkelig F Ikke bestått vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. - Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk eller beregninger på egen hånd. Kandidaten arbeider noe selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon og kan ha problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. - Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. - Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre enkle forsøk eller beregninger på egen hånd, men viser begrenset faglig progresjon uten tett oppfølging og har noe problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk. - Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. - Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og selvstendighet for oppgaven og har i liten grad utnyttet forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk. 18

19 Vedlegg 5: Forslag til karakterbeskrivelse for økonomisk administrativt studium (siviløkonomstudiet) på masternivå. Masteroppgave Økonomi administrasjon (Siviløkonom). Betegnelse A Fremragende B Meget god C God Beskrivelse Generelt: en fremragende prestasjon som klart utmerker seg på et nasjonalt nivå Har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode og viser kunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lett og forstå. Kan velge mellom og bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid og behersker de metodene som er anvendt på en overbevisende måte Arbeidet fremstår som nyskapende og er arbeidsmessig meget omfattende Kan på en framifrå måte analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Har på en utmerket god måte gjennomført et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Viser svært gode evner til kritisk refleksjon, og kan skille tydelig mellom eget og andres bidrag Kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer (oppgavens form, struktur og språk) er på et svært høyt nivå Generelt: en meget god prestasjon som klart skiller seg ut Har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode og viser kunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lett og forstå. Kan velge mellom og bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid og behersker de metodene som er anvendt på en meget god måte Arbeidet fremstår som nyskapende og er arbeidsmessig omfattende Kan på en meget god måte analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Har på en meget god måte gjennomført et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Viser meget gode evner til kritisk refleksjon, og kan skille tydelig mellom eget og andres bidrag Kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer (oppgavens form, struktur og språk) er på et meget høyt nivå Generelt: en generelt god prestasjon 19

20 D Nokså god E Tilstrekkelig Har god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode og viser kunnskap på alminnelig godt nivå. Målene med oppgaven er i hovedsak godt definert men med noen uklarheter Har valgt relevante og riktige metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid men har ikke tydelig vist at alternative metodene beherskes Oppgaven er arbeidsmessig av middels omfang Kan på en god måte analysere ulike informasjonskilder og kan på en selvstendig og kompetent måte anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Har gjennomført et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Viser evner til kritisk refleksjon, og kan skille godt mellom eget og andres bidrag Kan på en god måte beherske fagområdets uttrykksformer, og oppgavens form, struktur og språk er på et godt nivå Generelt: en klart akseptabel prestasjon Har nokså god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode og viser kunnskap på akseptabelt nivå. Målene med oppgaven er uklart definert Har valgt relevante og riktige metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid men har ikke tydelig vist at alternative metodene beherskes Oppgaven virker arbeidsmessig noe beskjeden Kan på til en viss grad analysere ulike informasjonskilder selvstendig men er avhengig av relativt tett oppfølging for på en kompetent måte å strukturere og formulere faglige resonnementer Har gjennomført et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, men med tydelig potensiale for forbedring. Arbeidet er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Viser evner til kritisk refleksjon, men har vansker med å skille godt mellom eget og andres bidrag Kan på en alminnelig god måte beherske fagområdets uttrykksformer, og oppgavens form, struktur og språk er på et akseptabelt nivå Generelt: en prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene Har tilstrekkelig innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode. Målene med oppgaven er beskrevet, men virker uklare Har valgt relevante og riktige metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid men har ikke tydelig vist at alternative metodene beherskes Oppgaven virker arbeidsmessig relativt beskjedent og fragmentarisk Kan på til en viss grad analysere ulike informasjonskilder selvstendig men er avhengig av relativt tett oppfølging for å formulere faglige resonnementer 20

21 F Ikke bestått Har vært klart avhengig av veiledning for å et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt. Arbeidet er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Viser tilstrekkelig evne til kritisk refleksjon, men har ikke på noen god måte utnyttet forskningsmiljøets kompetanse Kan stort sett bruke fagområdets uttrykksformer, men oppgavens form, struktur og språk har merkbare mangler Generelt: en prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Har ikke tilstrekkelig innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode. Målene med oppgaven er uklart beskrevet, eller er ikke beskrevet Har manglende kompetanse innen fagområdets metoder, og mangler tekniske ferdigheter på de metoder som anvendes Oppgaven er arbeidsmessig beskjedent og fragmentarisk Kandidaten bruker ikke informasjonskilder som finnes, og har ikke forstått eller villet anvende råd og veiledning Viser ikke tilstrekkelig evne til kritisk refleksjon, og har ikke på noen god måte utnyttet forskningsmiljøets kompetanse Fremstillingen viser vesentlige mangler med hensyn på form, struktur og språk 21

22 Vedlegg 6: Standardisert sensurskjema, kilde: MNT-utredningen. Vurdering av Innledning og teori Delpunkt: Kommentar Faglig forankring: V/Sa (maks. 20 p.) Teoretisk innsikt: S Målbeskrivelse: S Eget bidrag: V Metoder og Ferdighetsnivå: arbeidsform (maks. 25 p.) Arbeidsform: Resultater og diskusjon (maks. 35 p.) S S+V V Arbeidsinnsats: V Selvstendighet: V Arbeidet: S+V Analyse og diskusjon: S Kritisk refleksjon S Eget bidrag/måloppnåelse S Fremstilling Struktur: Maks. Forhånds- Endelig Kommentarer poeng vurdering poeng S (maks. 15 p.) Muntlig (maks. 5 p.) Språk: S Form: S Presentasjon i forbindelse med avsluttende eksamen: S+V SUM

23 Vedlegg 7: Karakterstatistikk for masteroppgave øk.adm. utdanning i Norge, Først vises tre figurer som illustrerer det nasjonale nivået for karakter. Vi har bare regnet ut gjennomsnittskarakterer, hvor omregningen fra bokstaver til tall er: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1 og F=0. Utvalget vet at den nasjonale karakterskalaen er en ordinal skala (en rangeringsskala). Det er derfor metodefeil å omregne til en kardinal tallskala, spesielt hvis en gjør det for å gjennomføre litt mer avanserte statistiske analyser. Beregning av gjennomsnittlige karakterer i form av tall er likevel så innarbeidet at vi føler vi kan fortsette den praksisen. Gjennomsnittlig karakter varierer fra lærested til lærested, og også noe over tid innen hvert lærested. Samler vi karakteren på oppgaven for alle som har tatt mastergrad i hele perioden (7 år), får vi følgende bilde. Vi ser at de to store institusjonene, NHH og Handelshøgskolen BI, har de høyeste karakterene. UiT og handelshøgskolen i Bodø har lavest karakterer. For begge de to siste institusjonene er tallmaterialet litt lite, og kan derfor være unøyaktig. Bodø har ikke rapportert inn tall for hele tidsperioden. UiT hadde få studenter i den første halvdel av perioden. Forskjellen mellom NHH og BI på den ene side, og resten på den andre side, er vist i følgende figur. 23

24 Denne figuren viser at de to største institusjonene alle år fra og med 2006 har hatt klart høyere gjennomsnittskarakterer enn resten av institusjonene. Disse to institusjonene til sammen har de siste to årene i vår undersøkelse ca 71 % av de studentene vi har informasjon om. I begynnelsen av perioden var prosenttallet av antall studenter høyere. Vi har ikke noe informasjon om studentene ved de to institusjonene har bedre forutsetninger for å få såpass gode karakterer. Men vi tror vi kan slå fast at det ikke er de nye og små institusjonene som har drevet opp karakternivået etter Gjennomsnitt for hele sektoren er naturligvis påvirket av de to største institusjonene. Vi vil i følgende figur vise utviklingen fra 2006 til 2012 for hele sektoren. Karaktersnittet varierer over en syvårsperiode fra 4,20 til 4,30. Karaktersnittet er derfor ganske stabilt. De enkelte institusjonene vises så. Vi vil vise om lag samme type figurer for hver institusjon. 24

25 NHH 25

26 Handelshøgskolen BI 26

27 UMB 27

28 HiBu 28

29 Universitetet i Agder 29

30 Universitetet i Stavanger 30

31 Høgskolen i Sør-Trøndelag 31

32 Universitetet i Nordland, Handelshøgskolen i Bodø HiB har ikke rapportert inn tall fra perioden før I DBH-basen er ikke tall for siviløkonomutdanningen aggregert, men listet opp på ulike fordypninger. Vi har ikke gjort forsøk på å aggregere disse ulike tallene. 32

33 Universitetet i Tromsø Handelshøgskolen UiT opprettet handelshøgskole i Før den tid hadde UiT siviløkonomutdanning, men med forholdsvis få studenter. Første kull siviløkonomstudenter ble uteksaminert i