Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg

Transkript

1 SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anne Kristin Lindseth Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, nærings- og helsekomité /4 2 Fylkestinget /11 Kultur-, nærings- og helsekomité har behandlet saken i møte sak 17/4 Møtebehandling i kultur-, nærings- og helsekomité : Komiteleder: Andreas Daniel Brovig Saksordfører: Chim Andreas Kjølner Kultur-, nærings- og helsekomitéens innstilling Komiteen avgir enstemmig innstilling i samsvar med fylkesrådmannens tilrådning i saken i punkt 1, 2 og 4. Komiteen avgir enstemmig innstilling etter forslag fra Chim Kjølner, Frp om å fjerne punkt 3 i forslag til vedtak. Fylkestinget har behandlet saken i møte sak 17/11 Votering Komiteens innstilling i punktene 1, 2 og 4 ble enstemmig vedtatt. Komiteens innstilling til punkt 3 ble vedtatt med 32 mot 3 stemmer. Fylkestingets vedtak: 1. Fylkestinget anbefaler at kompetansen til å godkjenne nye kommune- og fylkesvåpen overføres til kommunene og fylkeskommunene. side 1 av 7

2 2. Fylkestinget anbefaler at Riksarkivets kompetanse på heraldikk videreføres og at Riksarkivet får i oppdrag å bistå kommunene og fylkeskommunene i spørsmål knyttet til utforming av segl og våpen. 3. Fylkestinget anbefaler at lov om flagging på kommunale bygninger opprettholdes. Dokumentnr.: Doknr side 2 av 7

3 Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Fylkestinget anbefaler at kompetansen til å godkjenne nye kommune- og fylkesvåpen overføres til kommunene og fylkeskommunene. 2. Fylkestinget anbefaler at Riksarkivets kompetanse på heraldikk videreføres og at Riksarkivet får i oppdrag å bistå kommunene og fylkeskommunene i spørsmål knyttet til utforming av segl og våpen. 3. Fylkestinget foreslår at det i forslaget til ny bestemmelse i kommuneloven gjøres en tilføyelse om at kommune- og fylkesvåpen skal utformes i tråd med heraldiske prinsipper. 4. Fylkestinget anbefaler at lov om flagging på kommunale bygninger opprettholdes. Dokumentnr.: Doknr side 3 av 7

4 2. SAMMENDRAG Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår forenklinger i regelverket for kommunevåpen og at lov om flagging på kommunale bygninger oppheves. Fylkesrådmannen er enig med departementet i at kompetansen til å godkjenne nye kommune- og fylkesvåpen bør overføres til kommunene og fylkeskommunene. Fylkesrådmannen mener det vil være hensiktsmessig at Riksarkivets kompetanse på heraldikk videreføres og at Riksarkivet får i oppdrag å bistå kommunene og fylkeskommunene med rådgivning på området. Fylkesrådmannen anbefaler videre at man tilføyer at våpen skal utformes i tråd med moderne heraldiske prinsipper i forslaget til ny bestemmelse i kommuneloven. Fylkesrådmannen mener det er fordelaktig å ha like flagg regler over hele landet og anbefaler derfor anbefaler at lov om flagging på kommunale bygninger opprettholdes med mindre justeringer. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I brev av sender Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut forslag til forenklinger i regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg på høring. Høringsfristen er Departementet foreslår at regler om fastsetting av kommunevåpen skal inngå i kommuneloven og at lov om flagging på kommunens offentlige bygninger oppheves. Om dette uttales følgende i høringsnotatets innledning: «Siden kommunevåpen må godkjennes av Kongen for å benyttes i kommuneflagg, er gjeldende praksis at det samtidig søkes om Kongens godkjenning av selve kommunevåpenet etter at Arkivverket har gjort en vurdering av kommunens søknad. Godkjenningsordningen for kommunevåpen er ikke nærmere regulert i lovverket, men er basert på langvarig forvaltningspraksis. Departementet mener at reglene om fastsetting av kommunevåpen bør fremgå av lov eller forskrift. For å styrke det kommunale selvstyret og flytte makt og ansvar til kommunene, foreslår regjeringen at kompetansen til å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg legges til det enkelte kommunestyret. Det foreslås videre å oppheve lov om flagging på kommunens offentlige bygninger. Dette innebærer at det ikke lenger vil være noe krav om godkjenning av Kongen for å benytte kommunevåpenet i et kommuneflagg.» 3.1 Gjeldende praksis for godkjenning av kommunevåpen Ordningen for godkjenning av kommunevåpen er basert på langvarig forvaltningspraksis. Etter dagens ordning fungerer Riksarkivet som rådgivende instans overfor kommunene ved utformingen av nytt kommunevåpen. Kommunen sender så søknad om godkjenning via fylkesmannen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet oversender saken til Riksarkivet, som avgir en rådgivende uttalelse til departementet før kommunevåpen og kommuneflagg godkjennes av Kongen i statsråd. Riksarkivet uttaler på sine hjemmesider at de i forbindelse med en tilrådning om godkjenning er Dokumentnr.: Doknr side 4 av 7

5 «mest opptatt av den heraldikken som er levende i dag, hvor den opptrer og hvor det dermed kan være fare for forveksling. I regionen der kommunen ligger, skal våpenet ikke kunne forveksles med noe annet kommunevåpen. I hele Norge skal det ikke finnes noe annet kommunevåpen med samme motiv og plassering av motivet. Tilfeldig sammenfall med norske slektsvåpen regnes ikke som hindring, men fargene bør være annerledes. I nordisk sammenheng har intensjonen vært at et kommunevåpen ikke skal ha nøyaktig samme motiv og farger som et annet nordisk, usammensatt kommunevåpen. De mest kjente svenske og danske adelsvåpnene har vi også forsøkt å unngå. Utenfor Norden er det i alminnelighet bare tatt hensyn til riksvåpnene.» Utformingen av kommunevåpen skjer i overenstemmelse med fastsatte heraldiske prinsipper. Det fremgår av Riksarkivets hjemmeside at et norsk kommunevåpen skal ha ett motiv og to farger, dvs. ett metall og en farge, men motivet kan gjengis flere ganger. De heraldiske fargene skal være lysende og klare. Fargene deles inn i metaller og egentlige farger. Fargene er rødt, svart, blått og grønt og metallene er gull og sølv. Gull og sølv kan erstattes med gult og hvitt når det er mest praktisk. Ett heraldisk motiv skal være enkelt i formen uten individuelle trekk, slik at det kan oppfattes raskt på avstand og når det er fremstilt i liten størrelse. Motivet skal fylle skjoldflaten og motivets utforming kan ha betydning for valg av skjoldform. Heraldikken har en lang historie i Norge. I følge Heraldisk forening kan heraldikken ha kommet til Norge allerede i kong Magnus V Erlingssons tid ( ), og den var med sikkerhet kjent på kong Sverres tid ( ). Norge er etter Pariskonvensjonen forpliktet til å verne våpen og segl mot uautorisert registrering og bruk som varemerke. Forpliktelsen er ivaretatt ved bestemmelser i straffeloven, varemerkeloven og designloven. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Forslag om forenkling av regelverket for kommunevåpen Departementet fremhever at hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at kompetansen til å fastsette kommunevåpen, segl og fylkesvåpen bør ligge hos den enkelte kommune og fylkeskommune. Departementet uttaler videre at en ikke kan se at «estetiske hensyn tilsier at det er nødvendig med offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen. Selv om det kan være en fordel med enkle og lett gjenkjennelige våpen f.eks. på vegskilt, benyttes allerede mange ikke-godkjente kommunevåpen samt eldre og mer ornamenterte kommunevåpen.» Fylkesrådmannen deler departementets oppfatning av at kompetansen til å godkjenne våpen bør ligge hos den enkelte kommune eller fylkeskommune. Spørsmålet er om det kan være hensiktsmessig å ha regler om at utformingen av våpenet skal følge heraldiske prinsipper og at man beholder den heraldiske kompetansen i Riksarkivet. En kan også stille spørsmål om Riksarkivet også i fremtiden bør fungere som rådgivende instans hva angår utforming av nye våpen. Dokumentnr.: Doknr side 5 av 7

6 En antar at svært få kommuner og fylkeskommuner sitter på kompetanse innen heraldikk. Utforming av nye våpen skjer sjelden og sannsynligvis kun i forbindelse med etableringen av nye regioner og kommuner. Aust-Agders fylkesvåpen ble for eksempel godkjent i 1958 og Lillehammers kommunevåpen ble godkjent i 1898, som det første våpen godkjent ved kongelig resolusjon. Det er derfor rimelig å anta at kommunene og fylkene/regionene heller ikke i fremtiden vil ha heraldisk spesialkompetanse, da behovet oppstår svært sjelden. Fylkesrådmannen mener derfor at det kan være hensiktsmessig å beholde denne kompetansen i Riksarkivet og at denne kompetansen gjøres tilgjengelig for kommunene og fylkeskommunene. Fylkesrådmannen forstår høringsnotatet dithen at det ikke lenger skal være krav om å følge heraldiske prinsipper ved utformingen av nye våpen. Kompetansen til å ta beslutninger om utformingen av våpenet overlates til den enkelte kommune eller fylkeskommune, som selv tar stilling til om de skal følge heraldiske tradisjoner ved utformingen av det nye våpenet. Fylkesrådmannen mener det er gode grunner for å fastsette regler om at heraldiske tradisjoner skal følges ved utformingen av nye våpen. Bruken av by-, kommune- og fylkesvåpen har røtter langt tilbake i historien. Heraldikken bidrar til å ivareta den historiske tradisjon knyttet til utforming og bruk av våpenskjold. Heraldiske prinsipper har også utviklet seg sakte over tid, hvilket er viktig for å kunne ta vare på tradisjonene i takt med endringer i samfunnet for øvrig. En er imidlertid usikker på om det vil være mulig å ta vare på tradisjonen over tid dersom utviklingen får lov til å skje uten noen form for felles rammer. Dersom en ikke lenger er forpliktet til å utforme våpnene etter heraldiske prinsipper, risikerer en at kommunevåpnenes betydningen kan bli redusert på sikt. Holder en fast ved de bestående prinsipper bidrar disse til større grad av forutberegnelighet når nye våpen skal utformes. Dette kan igjen bidra til å redusere eventuelle uenigheter når en skal enes om nytt våpen. Fylkesrådmannen anbefaler følgelig at kompetansen til å godkjenne nye våpen overføres til kommunene og fylkeskommunene. Det anbefales videre at Riksarkivets kompetansen på heraldikk videreføres og at Riksarkivet får i oppdrag å bistå kommunene og fylkeskommunene med rådgivning på området. Fylkesrådmannen anbefaler videre at man i forslaget til nye bestemmelse i kommuneloven tilføyer at våpen skal utformes i tråd med moderne heraldiske prinsipper. 4.2 Forslag om oppheving av lov om flagging på kommunale bygninger Departementet foreslår videre å oppheve lov om flagging på kommunale bygninger. Det vises til at loven kom som en konsekvens av at det ble heist røde flagg på 1. mai enkelte steder i landet. Departementet viser til at «situasjonen er annerledes i dag enn situasjonen på 1930-tallet» og at «motsetninger i mindre grad vil markeres med flaggbruk fra offentlige bygninger». En antar at departementet har rett i disse antagelser. Samtidig har det vært gjentagende diskusjoner rundt bruken av flere flagg på offentlige flaggdager. Endringer i reglene om godkjenning av våpen og by-, kommune- og fylkesflagg gjør det nødvendig å foreta endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Fylkesrådmannen ser imidlertid ikke behov for å oppheve de øvrige deler av loven, da en finner at lovens øvrige bestemmelser fungerer godt. En mener videre det kan være en fordel å ha sammenfallende flaggregler i hele landet. Dokumentnr.: Doknr side 6 av 7

7 Fylkesrådmannen anbefaler derfor at lov om flagging på kommunale bygninger opprettholdes med mindre justeringer. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at kompetansen til å godkjenne nye kommune- og fylkesvåpen overføres til kommunene og fylkeskommunene. Det anbefales at Riksarkivets kompetansen på heraldikk videreføres og at Riksarkivet får i oppdrag å bistå kommunene og fylkeskommunene med rådgivning på området. Fylkesrådmannen anbefaler videre at man tilføyer at våpen skal utformes i tråd med moderne heraldiske prinsipper i forslaget til ny paragraf i kommuneloven. Fylkesrådmannen anbefaler at lov om flagging på kommunale bygninger opprettholdes med mindre justeringer. 7.mars.2017 Dokumentnr.: Doknr side 7 av 7