GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET MØTEBOK. Møtedato: Møtetid: Kl. 09:00 16:25. Møtestad: Kommunestyresalen Saksnr.

Transkript

1 GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET MØTEBOK Møtedato: Møtetid: Kl. 09:00 16:25 Møtestad: Kommunestyresalen Saksnr.: 001/16-026/16 Desse medlemmene møtte: Leidulf Gloppestad Magni Aa Berge Jeffrey Thomas Kent Øystein Hjelle Bernt Reed Olaf Sigurd Gundersen Jostein Arne Røyrvik Vidar Sandal Per Rune Vereide Marit Straume Solveig Lien Gusdal Svein-Ottar Sandal Leidulf Rygg Bogstad Venke Kollbotn Per Ståle Husevåg Audun Mundal Frode Fagerli Arnar Kvernevik Liv Petra Holme Gunnvor Sunde Edgar Kvernevik Anniken Rygg Jan Asle Rustøen Bjarte Gangeskar Mariel Eikeset Koren Hege Lothe Parti Sp Sp Sp Sp Sp Sp Sp Sp Sp Sp Sp Krf Krf Krf Krf Krf Krf Ap Ap SD SD H H V MDG SV Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Arnfinn Brekke Krf Asbjørn Gjengedal Krf Edgar Kvernevik frå sak 15/15 SD Anne-Grete Hoddevik frå sak 15/16 SD Side 1

2 Ugilde Sak i forv.lova Følgjande varamedl. møtte Marit Straume 22/16 6, 1a) Bjarne Bø Jostein Arne Røyrvik 24/16 6, 1a) Bjarne Bø Jostein Arne Røyrvik 25/16 6, 1a) Bjarne Bø Asbjørn Gjengedal 24/16 6, 1b) Ingen Asbjørn Gjengedal 25/16 6, 1b) Ingen Solveig Lien Gusdal 26/16 6, 2 Bjarne Bø Møteleiar: Leidulf Gloppestad Frå adm. møtte: Rådmann Jan Kåre Fure Utlevert i møtet: Brev frå Arild Straume, Torleiv Straume og Torleiv Straume jr datert 2. februar 2016 om konsesjonssøknad for Kaldeelva kraftverk vart delt ut (sak 22/16) Framlegg til intensjonsavtale om samanslåing av Eid og Gloppen til èin kommune Orientering: Sjå sak 2/16! Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Underskrifter: Først i møtet vart prisen for Årets gloppar delt ut til Anders Felde Kl 13:00 var det eit fellesmøte med kommunestyret i Eid der framlegget til intensjonsavtale om samanslåing av Eid og Gloppen til ein kommune vart presentert Leidulf Gloppestad Per Rune Vereide Liv Petra Holme Side 2

3 SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 001/16 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 002/16 Referatsaker 003/16 Årsmelding 2015 frå kontrollutvalet 004/16 Utfordringsdokument faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen 005/16 Kommunal planstrategi: Prosess for våren /16 Godkjenning av avtalar om avtaleskjønn og grunnkjøp i Selvågane 007/16 Avtale om sal av areal til Tine Meieriet Byrkjelo - fullmakt til rådmannen 008/16 Ny samarbeidsavtale med Visit Nordfjord AS 009/16 Kommunereforma: Fastsetting av dato for folkeavrøysting, avrøystingstema og røysterett 010/16 Nytt inntektssystem for kommunane - høyringsuttale frå Gloppen kommune 011/16 Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane - kommunal deltaking 012/16 Nordfjord IUA - val av utsending til årsmøtet 013/16 Val av valstyre for perioden /16 Reguleringsplan for Straumsholmen 015/16 Uttale til konsesjonssøknad - Kvitefella II kraftverk 016/16 Uttale til konsesjonssøknad - Rauset kraftverk 017/16 Uttale til konsesjonssøknad - Traudalen småkraftverk 018/16 Uttale til konsesjonssøknad - Skorgeelva kraftverk 019/16 Uttale til konsesjonssøknad - Langedalselva kraftverk 020/16 Uttale til konsesjonssøknad - Haugaelva kraftverk 021/16 Uttale til konsesjonssøknad - Solheim kraftverk 022/16 Uttale til konsesjonssøknad - Kaldeelva kraftverk 023/16 Uttale til konsesjonssøknad - Sessaelva kraftverk 024/16 Uttale til konsesjonssøknad - Øyrane kraftverk 025/16 Uttale til konsesjonssøknad - Røyrvik kraftverk 026/16 Uttale til konsesjonssøknad - Ommedal kraftverk Side 3

4 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 16/129-1 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå kommunestyret sitt møte den 14. desember 2015 blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber ordføraren om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. ORDFØRAREN SI TILRÅDING: 1. Kommunestyret godkjenner møteboka frå sitt møte den 14. desember Kommunestyret godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 22. februar KOMMUNESTYRET 001/16 VEDTAK: 1. Kommunestyret godkjenner møteboka frå sitt møte den 14. desember Kommunestyret godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 22. februar Vedtaket var samrøystes. Side 4

5 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Referatsaker Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 16/128 Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 16/769 I Skatteoppkrevjaren i Skatterekneskapen for 2015 Gloppen 2 16/1651 I SEKOM-sekretariatet Sak 003/16 Revisor sin eigenvurdering av ubundenskap - handsama i kontrollutvalet 3 16/256 S Visit Nordfjord AS - kapitalutviding Utdeling av prisen til Årets gloppar 2015 MULTEK-utvalet avgjorde på sitt møte den 4. februar i år kven som skal tildelast prisen som Årets gloppar Prisen blir utdelt først i kommunestyremøtet. Fellesmøte med Eid kommunestyre Kl 13:00 blir det eit fellesmøte med kommunestyret i Eid der framlegget til intensjonsavtale om samanslåing av Eid og Gloppen til éin kommune vil bli presentert. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kommunestyret har ingen merknader til referatsakene KOMMUNESTYRET Prisen som «Årets gloppar» vart utdelt til Anders Felde. --- Rådmannen gjorde merksam på at overskotet på årsrekneskapen for 2015 ikkje blir 6,6 millionar som rådmannen tidlegare har gått ut med, men at rekneskapen viser eit tilnærma null-resultat. Årsaka er ei feilføring av tilskotet til ressurskrevjande brukarar. Rådmannen beklagar feilinformasjonen. 002/16 VEDTAK: Side 5

6 Det vart ikkje gjort vedtak i saka. Side 6

7 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Audhild Ragni Vie Alme Årsmelding 2015 frå kontrollutvalet Objekt: Arkiv: 004 Arkivsaknr.: 16/248-2 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Årsmelding Gloppen kontrollutval 2015 Bakgrunn for saka: Dette er ei sak frå kontrollutvalet. Saksutgreiing: I sak 6/16 frå 1. februar 2016, gjorde kontrollutvalet slikt vedtak: Årsmelding 2015 frå Gloppen kontrollutval vert godkjent. KONTROLLUTVALET SI TILRÅDING: Kommunestyret godkjenner årsmeldinga for 2015 frå kontrollutvalet i Gloppen KOMMUNESTYRET 003/16 VEDTAK: Kommunestyret godkjenner årsmeldinga for 2015 frå kontrollutvalet i Gloppen. Vedtaket var samrøystes. Side 7

8 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /16 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /16 Helse- og omsorgsutvalet /16 Oppvekstutvalet /16 MULTEK-utvalet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Åslaug Haugset Objekt: Arkiv: 143 Arkivsaknr.: 16/111-2 Utfordringsdokument faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Utfordringsdokument 2015 Bakgrunn for saka: I Plan og bygningslova 1-1 står det at lova sitt formål er «å fremje berekraftig utvikling til beste for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar». I 3-1 er det nemnt ei rekke krav til kommunen si planlegging for å ivareta omsynet til innbyggarane sin helse og trivsel. Dette gjeld særskilt følgjande punkt: e) «legge til rette for god forming av bygdeomgjevnadane, gode bumiljø og gode oppvekst- og levekår..». f) «Fremje befolkninga si helse og motverke sosiale helseskilnader, samt bidra til å førebygge kriminalitet». h) «Fremje samfunnstryggleik ved å førebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur,.». I 3-1, andre ledd står det at «planlegginga skal fremje heilskap, gjennom samordning og samarbeid om oppgåveløysing.». Då Folkehelselova trådde i kraft vart dette ansvaret ytterlegare forsterka og tydeleggjort. Formålet med folkehelselova er «å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under utjamnar sosiale helseskilnadar», og i siste ledd at «lova skal legge til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid». 5 «Kommunen skal ha naudsynt oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorar som kan verke inn på denne». Vidare står det at «oversikta skal vere skriftleg og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, her under vurdere konsekvensar og årsaksforhold». Side 8

9 Saksutgreiing: «Forskrift om oversikt over folkehelsa» tydeleggjer breidda i dokumentet. Her er det snakk om helse i brei forstand, der alt som påverkar evne til å meistre kvardagen til befolkninga er relevant. Utfordringsdokumentet skal peike på viktige aspekt ved helse og trivsel i Gloppen, og innehalde ei vurdering av kva som er hovudutfordringane våre. I august 2015 vart det bestemt i rådmann si leiargruppe at det skulle setjast ned ei tverrfagleg gruppe som skulle bistå folkehelsekoordinator og rådgjevar samfunnsutvikling i arbeidet med dokumentet. Både arbeidet med oversikta og sjølve dokumentet er tenkt å gi eit løft i det tverrsektorielle arbeidet med å skape helsefremmande lokalsamfunn, gjennom bevisstgjering og kunnskapsutveksling. Arbeidet skal setje utfordringar i lokalsamfunnet på dagsorden, og reise debatt om aktuelle problemstillingar. Dette er ynskjeleg for å synleggjere at folkehelsearbeidet i Gloppen ikkje berre er eit kommunalt ansvar, men eit samfunnsansvar. Grendene, næringslivet og frivillege lag og organisasjonar betyr særs mykje for helse og trivsel. Det er difor naturleg, i eit folkehelseperspektiv, å fremje medverknad frå dei i planarbeidet i kommunen. Utfordringsdokumentet skal vere tilgjengelig for alle, og fungere som eit grunnlag for planlegging og avgjersle om tiltak på kort og lang sikt. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kommunestyret tar «Utfordringsdokument faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen» til orientering og vil bruke dette som eit viktig grunnlag for den kommunale planstrategien for perioden RÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 003/16 VEDTAK: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes ELDRERÅDET 003/16 VEDTAK: Eldrerådet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes HELSE- OG OMSORGSUTVALET 003/16 VEDTAK: Helse- og omsorgsutvalet tar saka til orientering. Side 9

10 Vedtaket var samrøystes OPPVEKSTUTVALET 003/16 VEDTAK: Oppvekstutvalet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes MULTEK-UTVALET 003/16 VEDTAK: MULTEK-utvalet tar saka til orientering, men meiner at utfordringsdokumentet burde hatt større fokus på: støy og forureining leikeareal og grøntareal gang- og sykkelvegar Det må lagast ei fagleg prioritering av dei ulike tiltaka. Vedtaket var samrøystes FORMANNSKAPET 014/16 VEDTAK: Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt KOMMUNESTYRET 004/16 VEDTAK: Kommunestyret tar «Utfordringsdokument faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen» til orientering og vil bruke dette som eit viktig grunnlag for den kommunale planstrategien for perioden Vedtaket var samrøystes. Side 10

11 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Beate O. Kornberg Objekt: Arkiv: 140 Arkivsaknr.: 15/ Kommunal planstrategi: Prosess for våren 2016 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Utkast til planstrategiprosess for utarbeidinga av planstrategi Bakgrunn for saka: Plan og bygningslova 10-1: «Kommunestyret skal minst éin gang i kvar valperiode, og seinast innan eit år etter konstituering, utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte ei drøfting av kommunen sine strategiske val knytt til samfunnsutvikling, her under langsiktig arealbruk, miljø utfordringar, sektorane si verksemd og ei vurdering av kommunen sitt planbehov i valperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkt frå statlege og regionale organ og nabokommunar. Kommunen bør også legge opp til brei medverknad og allmenn debatt som grunnlag for behandlinga. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjerast offentleg minst 30 dagar før kommunestyret si behandling. Ved behandlinga skal kommunestyret ta stilling til om gjeldande kommuneplan eller delar av denne skal reviderast, eller om planen skal vidareførast utan endringar. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å setje i gang arbeid med nye arealplanar i valperioden, eller om gjeldande planar bør reviderast eller opphevast. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slåast saman med og vere del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11» Folkehelseloven 5: «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkninga og de positive og negative faktorar som kan virke inn på denne». 6: «Oversikten etter 5 andre ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunen sin planstrategi. Ei drøfting av kommunen sine folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Saksutgreiing: Kommunal planstrategi er eit relativt nytt verkty i den nye plan og bygningslova (2008). Planstrategien er først og fremst meint å vere eit sterkare styringsreiskap for politikarane, med vekt på dei satsingane dei ønskjer å prioritere. Det er viktig å merke seg at planstrategien skal Side 11

12 leggast til grunn for alt vidare planarbeid i perioden, som kommuneplan (både samfunnsdel og arealdel), delplanar, temaplanar, sektorplanar og sist men ikkje minst økonomiplan. Formålet er å drøfte kommunen sitt utviklingspotensial både som samfunn og organisasjon, klargjere kva for planoppgåver kommunen bør starte opp eller vidareføre i komande 4-års periode, for å legge til rette for ei ønska utvikling i kommunen. Planstrategien erstattar kravet som låg i den gamle plan- og bygningslova om rullering av kommuneplanen, og har fokus på at planlegginga skal vere behovsstyrt og ikkje gjerast meir omfattande enn naudsynt. I følgje miljødepartementet sin rettleiar, er planstrategien også eit egna verkty for å vurdere kommunen sitt plansystem, planressursar og samla planbehov i kommunestyreperioden. Folkehelselova som kom i 2012 legg og klare føringar for eit tverretatleg oversiktsarbeid rundt faktorar som påverkar befolkninga si helsetilstand, og at denne oversikta skal inngå som grunnlag for kommunen sitt arbeid med planstrategien. Dette bidrog til at rådmannen hausten 2015 etablerte ei tverr-sektoriell fokusgruppe, som på vegne av sektorane har bidrege sterkt i utarbeiding av det vi har kalla «Utfordringsdokument 2015». Fokusgruppa er i ferd med å ferdigstille dette dokumentet, som vil bli lagt fram politisk i løpet av februar Økonomiske konsekvensar for kommunen: Ingen direkte økonomiske konsekvensar. Rådmannen si vurdering: Lova legg i liten grad føringar for korleis planstrategiprosessen skal gjennomførast, utover at det i lovteksten står at kommunestyret skal bidra både i å utarbeide og vedta planstrategien. Nokre kommunar har likevel vald å køyrt reine administrative prosessar for utarbeiding, men sjølvsagt med politisk vedtak. I andre kommunar er politikarane sterkare involvert i sjølve utarbeidinga og drøftingane av ønska utvikling og viktige prioriteringar for å oppnå denne. Det sistnemnde løysinga vert i KS sitt inspirasjonshefte nemnt som ein suksessfaktor for at politikarane i større grad får eit sterkare eigarskap til planstrategien. Vidare anbefaler KS å ikkje køyre ein brei medverknadsprosess ut imot innbyggarane i denne fasen, dersom den ikkje vert del av oppstarten av ein større kommuneplanprosess. Då kommunen i 2012 starta arbeidet med utarbeiding av kommunen sin første planstrategi, hadde kommunen ingen erfaring med korleis ein best kunne gjennomføre ein slik prosess, i tillegg til særs avgrensa ressursar til arbeidet. Utarbeiding vart difor hovudsakleg utarbeida administrativt, men minimal medverknad frå politikarar og sektor- og einingsleiarar, sjølv om det vart gjort forsøk på dette. Planstrategien vart først vedteken juni 2014, og har difor i liten grad vert tydeleg førande for kva planar som skulle prioriterast i perioden. Rådmannen meiner difor at det i starten på inneverande periode er viktig å køyre ein prosess som i større grad gir eigarskap til planstrategien, og ønskjer difor å gjennomføre ein «planstrategiverkstad» der både administrative leiarar og politikarar får høve til å delta aktivt. Leiarane si oppgåve vert å bidra med si kompetanse inn imot ei ønskja utvikling av kommunen, mens politikarane si oppgåve vert å ivareta det folkelege engasjementet for kva slags planer ein bør utarbeide/revidere i valperioden. I forkant av denne «verkstaden» er det, slik rådmannen vurderer det, viktig at utfordringsdokument og planstrategi vert sett på agendaen i leiargruppene og utvala, der ein drøftar ønskja utvikling for kommunen som samfunn og tenesteleverandør, men og utifrå sektorane og dei politiske utvala sine ansvarsområde. Rådmannen har difor forslag til ein framdriftsplan slik vedlegget til saksdokumentet beskriv. Side 12

13 RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Gloppen kommunestyre vedtek oppstart av arbeid med planstrategi i samsvar med plan- og bygningslova Kommunestyret slutter seg til arbeidsopplegg og framdriftsplan som er skissert i saksutgreiinga og vedlegget i saka FORMANNSKAPET 007/16 VEDTAK: Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt KOMMUNESTYRET 005/16 VEDTAK: Gloppen kommunestyre vedtek oppstart av arbeid med planstrategi i samsvar med plan- og bygningslova Kommunestyret slutter seg til arbeidsopplegg og framdriftsplan som er skissert i saksutgreiinga og vedlegget i saka. Vedtaket var samrøystes. Side 13

14 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 611 Q14 Arkivsaknr.: 13/ Godkjenning av avtalar om avtaleskjønn og grunnkjøp i Selvågane Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Avtale med Ingrid Marie og Steffen Sandene Underskriven avtale om kjøp av grunn m m til ny veg i Selvågane Kartvedlegg - avtale med Anders Ryssdal (På avtalen med Ingrid og Steffen Sandene er fødselsnummeret teke vekk.) Bakgrunn for saka: Formannskapet gjorde den 17. september 2014, i sak 100/14, dette vedtaket: 1. Formannskapet viser til rådmannen si saksframstilling og ber rådmannen prøve å få til eit avtaleskjønn med dei grunneigarane som må avstå areal til den nye vegen frå Åsavegen til fv 615 i Selvågane på Sandane 2. Viss partane ikkje blir samde om eit avtaleskjønn, godkjenner formannskapet at arbeidet med å førebu ein ekspropriasjon av nødvendig areal til vegen blir igangsett 3. Eit eventuelt vedtak om ekspropriasjon skal gjerast av kommunestyret når det er gjort ei nærare vurdering av omfanget av ekspropriasjonen, korleis ekspropriasjonen kan gjennomførast og når eit overslag over kostnadene med ekspropriasjon ligg føre 4. Formannskapet er innforstått med at juridisk hjelp blir engasjert i saka, og ber rådmannen så snart som råd kome tilbake med ei sak om vidare framdrift, kostnader og finansiering av grunnkjøpet. Rådmannen legg no avtalane med grunneigarane fram til godkjenning. Saksutgreiing: Det har gått lang tid å kome fram til semje med begge grunneigarane, men før jul i 2015 vart også den siste avtalen signert. Avtalen med Ingrid og Steffen Sandene er ein avtale om frivillig skjønn, medan avtalen med Anders Ryssdal er ein «endeleg» avtale i den forstand at vilkåra er klare. I avtalen med Sandene har kommunen godteke at det ikkje blir kravd refusjon for bustadtomtene på Sandene sin eigedom som den nye vegen i Selvågane vil legge til rette for før igangsettingsløyve for utbygging av tomtene blir gjeve. Side 14

15 Avtalen med Anders Ryssdal er naturleg nok vesentleg meir detaljert sidan den nye vegen er meir til sjenanse for hans eigedom. Tiltaka i avtalen blir sjølvsagt ein del av opparbeidingskostnaden. --- Den nye vegen i Selvågane var tenkt bygt i 2014, men arbeidet kunne ikkje setjast i gang på grunn av manglande avtale om grunnavståing. Anleggsarbeidet må derfor utlysast på nytt. Dette vil bli gjort så snart kommunestyret har godkjent avtalane. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Det var sett av 2,6 millionar til denne vegen i 2014-budsjettet og lån til anlegget er teke opp. Det er nødvendig med ei ny kostnadsvurdering av anlegget, og rådmannen vil kome tilbake til dette så snart nye tilbod på opparbeiding av vegen ligg føre. Rådmannen si vurdering: Rådmannen seier seg lei for at det har gått så lang tid å få avtalane på plass. Kommunen har brukt adv. Harris i forhandlingane. Det er naturleg at kommunen også brukar adv. Harris i avtaleskjønnet med Ingrid og Steffen Sandene. Rådmannen tilrår sjølvsagt at avtalane blir godkjende frå kommunen si side. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Gloppen kommunestyre godkjenner avtalen med Ingrid Marie Sandene og Steffen Sandene datert 27. februar 2015 og avtalen med Anders Ryssdal datert 11. desember 2015 om kjøp av grunn m m til bygging av ny veg i Selvågane på Sandane FORMANNSKAPET 011/16 VEDTAK: Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt KOMMUNESTYRET 006/16 VEDTAK: Gloppen kommunestyre godkjenner avtalen med Ingrid Marie Sandene og Steffen Sandene datert 27. februar 2015 og avtalen med Anders Ryssdal datert 11. desember 2015 om kjøp av grunn m m til bygging av ny veg i Selvågane på Sandane. Vedtaket var samrøystes. Side 15

16 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /16 Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Kjell Petter Solhaug Objekt: Arkiv: 611 &55 Arkivsaknr.: 15/688-2 Avtale om sal av areal til Tine Meieriet Byrkjelo - fullmakt til rådmannen Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Tine Meierier ønskjer å få på plass ei overordna avtale om kjøp av areal frå Gloppen kommune rundt meieriet på Byrkjelo. Sidan det kontinuerlig går føre seg endringar og tilpassingar av drifta av meieriet, ønskjer Tine med ei slik avtale å få på plass dei overordna føringane, slik at dei til ei kvar tid veit kva areal dei har tilgjengeleg og kostnader. Saksutgreiing: Gloppen kommune er i dag eigar av ein stor eigedom (gnr. 104 bnr. 46) som nesten går rundt heile meieriet på Byrkjelo. Eigedomen er på ca. 81 daa, og i gjeldane reguleringsplan er det fleire ulike føremål innanfor denne eigedomen. Dette omfattar m.a. vegar, næringsareal og friområde. Ein del av denne eigedomen, møt søraust, langs dagens tilkomst veg er delvis opparbeida og det er lagt fram vatn og avlaup. Det har i mange år vore snakka om sal av dette areal, utan at det har blitt formalisert i nokon avtale. I kommunestyret den , sak 038/15, er følgjande tekst henta: Kommunen betalte 11 kr/m 2 i 1986 når dei kjøpte området kor Meieriet i dag er lokalisert. Med ei indeksregulering av denne kjøpesummen, vil ein i dag få ein pris på 30 kr/m 2. Kommunen har ikkje investert noko i opparbeiding av denne tomta. Det blei her fatta eit vedtak om å selje arealet til ein pris på 30 kr/m 2. Ved å fortsette dette prinsippet med ei indeksregulering (KPI) frå 1986 og fram til kjøpstidspunktet, vil det vere ei oversikteleg avtale å legge til grunn for begge partar. I fastsetjing av prisen skil rådmannen ikkje på om arealet er opparbeida eller ikkje. Noko av grunnen til det er at Tine ha sjølv stått for mykje av opparbeidingskostnadane og masseutskiftinga på deler av arealet. Det vil være naturleg at Tine dekkjer alle kostnader til saksbehandling og gebyr. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Kommunen vil få ei inntekt som følgje av dette salet. Rådmannen si vurdering: Rådmannen ser det som positive signal at Tine treng meir areal rundt sitt anlegg på Byrkjelo. Med denne avtale vil det til ei kvar tid være enkelt å finne ut kva pris som skal leggast til grunn for kjøp av areal frå Gloppen kommune. Side 16

17 RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kommunestyret gjev rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Tine meierier om framtidig sal av kommunalt areal rundt meieriet med utgangspunkt i ein indeksregulert kjøpspris frå 1986 og fram til kjøpstidspunktet for dei ulike areala slik dette er omtala i saksutgreiinga MULTEK-UTVALET 005/16 VEDTAK: Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt KOMMUNESTYRET 007/16 VEDTAK: Kommunestyret gjev rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Tine meierier om framtidig sal av kommunalt areal rundt meieriet med utgangspunkt i ein indeksregulert kjøpspris frå 1986 og fram til kjøpstidspunktet for dei ulike areala slik dette er omtala i saksutgreiinga. Vedtaket var samrøystes. Side 17

18 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Knut Roger Berge Nesdal Objekt: Arkiv: U64 Arkivsaknr.: 15/ Ny samarbeidsavtale med Visit Nordfjord AS Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Samarbeidsavtale Gloppen kommune Bakgrunn for saka: Gjeldande driftsavtale med Visit Nordfjord AS, tidlegare Reisemål Stryn og Nordfjord AS, er utgått og må såleis fornyast. Gloppen kommune har fått tilsendt eit framlegg til ny avtale for perioden Rådmannen gjer merksam på at det i avtaleteksten framleis står «Reisemål Stryn & Nordfjord» fordi det nye namnet «Visit Nordfjord» formelt sett ikkje er klar til bruk. Dette er ein formalitet som det ikkje er grunn til å hefte seg ved. Saksutgreiing: Gloppen kommune har saman med dei andre Nordfjordkommunane, med unntak av Bremanger, i fleire periodar hatt 3-årige samarbeidsavtalar med selskapet som no blir heitande Visit Nordfjord AS. Avtalen er basert på ein fordelingsnøkkel som har vore lik dei 5 tidlegare periodane, og denne er bygd opp etter følgjande prinsipp: - Ein fast sum på kr som er lik for alle kommunane. Dette vert totalt kr , noko som er om lag 30 % av totalsummen. - Ein variabel del der folketal, tal hotellsenger og tal hytter i kvar kommune avgjer kor stor %-vis del som vert berekna for den einskilde kommune, etter tal som er innhenta frå Statistisk Sentralbyrå - Det er lagt opp til ein årleg auke på 4 %, noko som samsvarer med tidlegare praksis i avtalane. For Gloppen kommune sin del vil dei årlege tilskota i komande periode sjå slik ut: 2016 kr kr kr I dag er tilskota frå den einskilde kommune slik Stryn kr Eid kr Gloppen kr Side 18

19 Hornindal kr Selje kr Vågsøy kr 0.- Økonomiske konsekvensar for kommunen: I Gloppen kommune sitt budsjett og økonomiplan er det lagt opp til framleis deltaking. Rådmannen si vurdering: Visit Nordfjord AS er eit fellesorgan for marknadsføring av Nordfjord som reisemål, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til dette administrerer dei turistinformasjonstenestene i dei kommunane som har inngått driftsavtale, men denne tenesta vert ikkje finansiert gjennom denne avtalen, og må såleis finansierast i tillegg. Rådmannen har hatt samtale med nokre av dei største reiselivsverksemdene i kommunen om samarbeidet med Visit Nordfjord AS. Tilbakemeldingane er positive, og dei meiner at selskapet gjer ein viktig jobb for reiselivsnæringa i regionen, slik at dei når ut til ei brei publikumsgruppe både i innlandet og i utlandet. I Gloppen kommune sitt budsjett og økonomiplan er det lagt opp til framleis deltaking, og i det ligg det også inne ei årleg finansiering på om lag kr til dekking av utgifter med turistinformasjonsteneste. Denne tenesta har vore regulert gjennom ein eigen avtale som etter rådmannen si vurdering bør fornyast. Rådmannen meiner at selskapet Visit Nordfjord AS er eit godt og vellukka resultat av interkommunalt samarbeid, og vil med bakgrunn i dei positive erfaringane som er gjort over mange år, rå til at avtalen vert forlenga. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Gloppen kommunestyre godkjenner avtalen med Reisemål Stryn & Nordfjord/Visit Nordfjord AS i perioden i samsvar med vedlagde avtaleutkast FORMANNSKAPET 010/16 VEDTAK: Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt KOMMUNESTYRET 008/16 VEDTAK: Gloppen kommunestyre godkjenner avtalen med Reisemål Stryn & Nordfjord/Visit Nordfjord AS i perioden i samsvar med vedlagde avtaleutkast. Vedtaket var samrøystes. Side 19

20 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 002 Arkivsaknr.: 15/ Kommunereforma: Fastsetting av dato for folkeavrøysting, avrøystingstema og røysterett Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Kommunane sitt arbeid med kommunereforma går no inn i sluttfasen. For Gloppen sin del står vi att med to alternativ: Ei eventuell samanslåing med Eid kommune Å halde fram som eigen kommune. Når dette er skrive, er forhandlingane om ein intensjonsavtale med Eid kommune ikkje avslutta. Rådmannen legg til grunn at vi blir samde med eidarane om ein avtale om samanslåing, og at spørsmålet om samanslåing blir lagt ut til folkeavrøysting. Vedtak om folkeavrøysting vart gjort i kommunestyret sitt oppstartingsvedtak om kommunereforma (sak 80/14 frå 3. november 2014). Vedtaket, som var samrøystes, har slik ordlyd: 1. Gloppen kommune tek til orientering at regjeringa legg opp til ei omfattande kommunereform og vil vere ein konstruktiv part i det vidare arbeidet med reforma 2. Gloppen kommunestyre merkar seg dei føringane som ligg i føresetnadene for reforma og vil, så langt dette er til beste for innbyggarane i Gloppen, medverke til å realisere desse. Det er avgjerande at framtidig inntektssystem sikrar økonomisk berekraft og handlingsrom, gode løysingar for kommunal organisering og samfunnsutvikling for den nye kommunen som Gloppen eventuelt vil vere ein del av. 3. Kommunestyret ber ordføraren, varaordføraren, ein tillitsvald og rådmannen arbeide vidare med saka, og i første omgang kome med framlegg om kva alternativ i Nordfjord og Sunnfjord som er aktuelle for Gloppen å utgreie nærare. Gloppen som eigen kommune er eit av dei alternativa som er med vidare. Det vidare utgreiingsarbeidet må ta utgangspunkt i kvaliteten i tenestetilbodet og korleis vi kan utvikle desse til å verta betre for innbyggarane. Side 20

21 Dei tilsette skal ha god informasjon om arbeidet og dei tillitsvalde vert invitert til å delta i prosessen. Formannskapet skal vere styringsgruppe for arbeidet og kommunestyret skal informerast undervegs. 4. Gloppen kommunestyre vil legge til rette for at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg og legg difor opp til at dei aktuelle alternativa for samanslåing vert lagt fram i ei rådgjevande folkeavrøysting. Det er naturleg at folkeavrøystinga vert i samband med kommunevalet hausten 2015, alternativt våren 2016 dersom prosessen tek lengre tid. Denne saka gjeld berre gjennomføring av pkt 4 i vedtaket. Saksutgreiing: Rådmannen legg spørsmålet om dato for folkeavrøysting og avrøystingstema fram no fordi neste kommunestyremøte ikkje er før 25. april, og dette er for seint til å førebu ei folkeavrøysting. Dato for avrøysting Kommunane har frist til 1. juli i år til å gjere vedtak om samanslåing eller ikkje. Uavhengig av folkeavrøysting, er det kommunestyret som formelt sett skal gjere kommunen sitt vedtak. Siste kommunestyremøte før sommarferien er fredag 17. juni. 13. juni har formannskapet møte for å kome med si innstilling i saka. Gloppen kommune var fram til desember 2015 med i det såkalla Sunnfjord-samarbeidet. Kommunane som framleis er med her, har fastsett 4. april 2016 som dato for folkeavrøysting. Dette er ein dato som Gloppen ikkje treng å rette seg etter. Derimot må vi samordne datoen med Eid kommune, sjølv om dei ikkje har gjort formelt vedtak om folkeavrøysting. Fleire datoar er omsnakka som aktuelle dagar for folkeavrøysting i andre kommunar. I tillegg til 4. april i Sunnfjord, er 25. april på tale for Vågsøy, Selje og Vanylven, medan 19. mai er aktuell dato for Volda og Ørsta, som Stryn og Hornindal har vore i samtalar med. Rådmannen gjer framlegg om torsdag 19. mai som dato for ei folkeavrøysting i Gloppen. Dette er midt imellom kommunestyremøta i april og juni, og ein dato som alt er aktuell også for andre kommunar. Avrøystingstema Etter at vi no berre har samanslåing med Eid kommune som alternativ, seier avrøystingstemaet seg sjølv: Det blir ja eller nei til samanslåing. Røysterett For dei kommunane i Sunnfjord som skal ha folkeavrøysting er det lagt til grunn at røysteretten gjeld frå og med dei som fyller 16 år i Slik bør det vere også i Gloppen. Dette er eit vedtak som i stor grad gjeld tida som kjem, og det er derfor naturleg å utvide røysteretten til å omfatte også 16- og 17-åringane. I Eid kommune hadde 16- og 17-åringane røysterett også ved kommunestyrevalet hausten Førehandsrøysting Slik møteplanen vår er sett opp, vil intensjonsavtalen med Eid kommune bli lagt fram for kommunestyret den 25. april. Rådmannen legg til grunn at avtalen ikkje blir avvist av kommunestyret i dette møtet. Side 21

22 Førehandsrøystinga bør ikkje starte før avtalen har vore i kommunestyret. Første dag for førehandsrøysting blir då tysdag 26. april. Siste dag for førehandsrøysting bør vere fredag 13. mai, som er siste fredagen før valdagen. Mellom denne fredagen og valdagen kjem både pinsehelga og 17. mai. Sidan førehandsrøystinga bør samordnast med Eid kommune ventar rådmannen med å tilrå datoane for denne, og meiner valstyret kan bestemme datoane når dette er avklara med eidarane. --- Som kommunestyret har vedteke, er folkeavrøystinga rådgjevande. Dette følgjer også av kommunelova 39b, nr 1 som lyder slik: 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. ( ) Økonomiske konsekvensar for kommunen: Det er uråd å seie noko sikkert om kva det kostar å gjennomføre ei folkeavrøysting, men vi snakkar om ein stad mellom 50 og kroner. Kostnadene vil i det vesentlege vere knytt til manntalet, trykking av røystesetlar, informasjon og gjennomføring av sjølve valet. Tilskotet frå staten på kroner til informasjon, innbyggarundersøkingar og folkeavrøysting er for Gloppen sin del utbetalt til Sunnfjord-samarbeidet og brukt her. Rådmannen vil legge kostnaden inn i revidert 2016-budsjett. Rådmannen si vurdering: Rådmannen har ikkje spesielle vurderingar i saka. Kvar medlem og/eller gruppe i kommunestyret må sjølvsagt finne ut av korleis dei vil vektlegge valresultatet av den rådgjevande folkeavrøystinga. For rådmannen sin del er det greitt: Mi tilråding vil følgje fleirtalet. Når det gjeld gjennomføring av folkeavrøystinga, bør valstyret få som oppgåve å ta seg av denne og gjere dei vedtak som er nødvendig for gjennomføringa. Det må sjølvsagt leggast til rette for førehandsrøysting her i kommunen, og informerast om høve til «brev-røysting» for dei som ikkje er har høve verken til førehandsrøysting eller røysting på valdagen. Valstyret har dei fullmaktene som er nødvendig for å gjennomføre valet. --- Tilrådinga i saka er sjølvsagt med atterhand om at vi kjem fram til ein avtale med Eid kommune om samanslåing. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Kommunestyret viser til rådmannen si saksutgreiing og vedtek å gjennomføre den rådgjevande folkeavrøystinga om kommunesamanslåing med Eid torsdag 19. mai Avrøystingstema blir ja eller nei til samanslåing av Gloppen og Eid kommunar Side 22

23 3. Alle som har røysterett i Gloppen 1. april 2016 etter reglane om kommuneval, pluss alle som er fødde i 1999 og 2000 og er busette i Gloppen kan stemme ved folkeavrøystinga 4. Kommunestyret gjev valstyret i oppgåve å gjennomføre folkeavrøystinga, her under å fastsette tidsrommet for førehandsrøysting FORMANNSKAPET Rådmannen gjorde merksam på at det ikkje er avklara at skjeringsdatoen for manntalet blir 1. april, slik at denne datoen ikkje bør stå i vedtaket. Med denne grunngjevinga endra rådmannen pkt 3 i tilrådinga til: 3. Alle som har røysterett i Gloppen etter reglane om kommuneval, pluss alle som er fødde i 1999 og 2000 og er busette i Gloppen kan stemme ved folkeavrøystinga Framlegg frå Svein-Ottar Sandal (Krf): Nytt pkt 5 skal lyde: Kommunestyret ber ordføraren syte for ei samordning med Eid kommune om tidspunktet for folkeavrøysting og kommunestyrebehandling av saka. 016/16 VEDTAK: Rådmannen si endra tilråding, med tilleggsframlegget frå Svein-Ottar Sandal, vart samrøystes innstilt KOMMUNESTYRET Framlegg frå Per Rune Vereide (Sp): Nytt pkt 6 Kommunestyret ber rådmannen utgreie Gloppen som eigen kommune som eit likestilt alternativ. Kommunestyret ber vidare om å få framlagt eit notat som samanliknar kommunane Eid og Gloppen med omsyn til mellom anna demografi og økonomi. Framlegg frå Hege Lothe (SV): Pkt 1 skal lyde: Kommunestyret viser til rådmannen si saksutgreiing og vedtek å gjennomføre den rådgjevande folkeavrøystinga om kommunesamanslåing med Eid måndag 30. mai Framlegg frå Jeffrey Thomas (Sp): Datoen for folkeavrøysting blir sett til 12. september 2016 etter at inntektssystemet er godkjent sentralt. Det vart røysta slik: 1. Framlegget frå Jeffrey Thomas, som fekk tre røyster 2. Framlegget frå Hege Lothe, som vart samrøystes vedteke. 3. Pkt 2-5 i formannskapet si innstilling, som vart samrøystes vedtekne Side 23

24 4. Framlegget frå Per Rune Vereide som fekk 16 røyster. Til slutt vart det røysta samla over alle punkta som fekk fleirtal ovanfor, og alle punkta vart då samrøystes vedtekne. 009/16 VEDTAK: 1. Kommunestyret viser til rådmannen si saksutgreiing og vedtek å gjennomføre den rådgjevande folkeavrøystinga om kommunesamanslåing med Eid måndag 30. mai Avrøystingstema blir ja eller nei til samanslåing av Gloppen og Eid kommunar 3. Alle som har røysterett i Gloppen etter reglane om kommuneval, pluss alle som er fødde i 1999 og 2000 og er busette i Gloppen kan stemme ved folkeavrøystinga 4. Kommunestyret gjev valstyret i oppgåve å gjennomføre folkeavrøystinga, her under å fastsette tidsrommet for førehandsrøysting 5. Kommunestyret ber ordføraren syte for ei samordning med Eid kommune om tidspunktet for folkeavrøysting og kommunestyrebehandling av saka 6. Kommunestyret ber rådmannen utgreie Gloppen som eigen kommune som eit likestilt alternativ. Kommunestryet ber vidare om å få framlagt eit notat som samanliknar kommunane Eid og Gloppen med omsyn til mellom anna demografi og økonomi. Vedtaket var samrøystes. Side 24

25 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 103 Arkivsaknr.: 15/ Nytt inntektssystem for kommunane - høyringsuttale frå Gloppen kommune Ingen vedlegg. Framlegget frå regjeringa kan du lese på denne nettadressa: -forslag-til-nytt-inntektssystem-for-kommunene-002.pdf Bakgrunn for saka: Regjeringa sitt framlegg til endringar i inntektssystemet til kommunane er oppsummert slik i høyringsnotatet: 1.2 Oppsummering av forslagene til endring I høringsnotatet legges det fram et forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene. Det er utført nye analyser av variasjonene i kommunenes utgifter på alle sektorer som inngår i utgiftsutjevningen, og det foreslås endringer i alle delkostnadsnøklene i tråd med disse. Norske kommuner er svært ulike i størrelse, geografi og befolkningssammensetning. Dette påvirker både behovet for og kostnadene ved å tilby kommunale tjenester. Målet med utgiftsutjevningen er å sette kommunene i stand til å gi innbyggerne likeverdige og gode tjenester. For at kostnadsnøklene skal fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold bør disse oppdateres jevnlig. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander (strukturkriteriet). I hovedsak dekker basiskriteriet i dag administrative kostnader ved å være en kommune, det vil si kostnader knyttet til smådriftsulemper som ikke skyldes avstander og bosettingsmønster. Kompensasjonen for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen differensieres deretter med strukturkriteriet. Jo større avstandene er, jo mer er smådriftsulempene å anse som ufrivillige og jo høyere blir kompensasjonen. Det betyr at kommuner som på grunn av store reiseavstander er ufrivillig små fortsatt vil motta full kompensasjon. Kommuner som frivillig er små vil ikke lenger motta full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom utgiftsutjevningen. Denne endringen gjelder bare smådriftsulemper på kommunenivå. Side 25

26 Smådriftsulemper på tjenestenivå, for eksempel ved å gi et desentralisert skoletilbud i en kommune med spredt bosetting, vil fortsatt kompenseres fullt ut. I dag får alle kommuner i Nord-Norge og 14 kommuner i Nord-Trøndelag Nord- Norge- og Namdalstilskudd med et fast beløp per innbygger. Kommuner i Sør-Norge kan motta distriktstilskudd Sør-Norge hvis kommunen har distriktsutfordringer målt ved distriktsindeksen. Dette tilskuddet gis delvis med et beløp per kommune og delvis per innbygger. Kommuner med færre enn innbyggere, både i Nord- og Sør- Norge, får småkommunetilskudd med et fast beløp per kommune. Kommuner i Nord- Norge kan motta både Nord-Norge- og Namdalstilskudd og småkommunetilskudd, mens kommuner i Sør-Norge mottar enten småkommunetilskudd eller distriktstilskudd Sør-Norge. For å forenkle tilskuddsstrukturen foreslår regjeringen å slå sammen disse tre tilskuddene til to ny tilskudd, ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Det foreslås å knytte dette småkommunetillegget tettere opp til distriktspolitikken for øvrig enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen. På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Tilskudd som gis, helt eller delvis, med et fast beløp per kommune innebærer at det gis betydelig høyere tilskudd pr innbygger i små kommuner enn i større kommuner. Dette gir mellomstore og større kommuner dårligere forutsetninger for å gi gode tjenestetilbud enn små kommuner. Videre er dette problematisk ved at kommuner som slår seg sammen vil miste tilskudd. Selv om kommunene kompenseres for dette gjennom inndelingstilskuddet kan det svekke insentivene til sammenslutning. Regionalpolitiske tilskudd bør derfor i større grad fordeles pr. innbygger, slik at kommunene får et mer likeverdig mulighet for å gi gode tjenester uavhengig av størrelse. De regionalpolitiske elementene i systemet bør også gis en klarere begrunnelse og forankring i den øvrige regionalpolitikken Forslag til ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen I dag inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, helsetjenester, barnevern, sosialhjelp, samt administrasjon/landbruk/miljø i utgiftsutjevningen. Det foreslås ingen endringer i hvilke sektorer som omfattes av utgiftsutjevningen. For hver sektor som inngår i utgiftsutjevningen er det en delkostnadsnøkkel i kostnadsnøkkelen. Delkostnadsnøklene vektes sammen til en samlet kostnadsnøkkel på grunnlag av sektorenes relative størrelse (målt etter andel regnskapsførte utgifter). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomgått og oppdatert alle delkostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene. Departementet har tatt utgangspunkt i dagens kostnadsnøkler, utført nye analyser av de ulike sektorene med et oppdatert datagrunnlag, og foreslår i dette notatet endringer i alle delkostnadsnøklene. Dagens kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå (i hovedsak knyttet til administrasjon) er en del av kostnadsnøkkelen, og gis gjennom basiskriteriet. I dette høringsnotatet skisseres en mulig modell for hvordan denne kompensasjonen kan graderes. Gradering av basiskriteriet er foreløpig ikke inkludert i departementets Side 26

27 forslag til ny kostnadsnøkkel, men dette vil bli en del av kostnadsnøkkelen når modellen innføres. Gradert kompensasjon for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller knyttet til kommunestørrelse. I dag gjelder dette prinsippet for smådriftsulemper både på tjenestenivå (for eksempel grunnskole) og på kommunenivå (for eksempel administrasjon). Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå. Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og vil bli kompensert fullt ut gjennom kostnadsnøkkelen som i dag. Smådriftsulemper på kommunenivå er derimot av en annen karakter, og er ikke fullt ut ufrivillige. Etter departementets vurdering bør derfor ikke disse smådriftsulempene kompenseres fullt ut. For å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene, foreslår departementet å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet. Strukturkriteriet er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og områdene rundt, og sier noe om avstander og spredtbygdhet i regionen. Med en modell som skissert i dette høringsnotatet, vil kommuner med store avstander målt ved strukturkriteriet beholde full kompensasjon for smådriftsulemper som i dag, mens kommuner med lavere verdi på strukturkriteriet får noe mindre kompensasjon for smådriftsulempene enn i dagens system. Departementets forslag til modell er nærmere omtalt i kapittel 5, og den enkelte kommunes verdi på strukturkriteriet er vist i vedlegg 1. Endelig utforming av en slik modell blir presentert i kommuneproposisjonen for Forslag til endringer i regionalpolitiske tilskudd Formålet med endringene i de regionalpolitiske tilskuddene som presenteres i dette høringsnotatet er å forenkle tilskuddsstrukturen, knytte de regionalpolitiske tilskuddene tettere opp til øvrig distriktspolitikk og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger. I tillegg til full kompensasjon for smådriftsulempene i utgiftsutjevningen, gis det i dag også et ekstra tilskudd til de minste kommunene gjennom småkommunetilskuddet. Dette er begrunnet med regionalpolitiske målsettinger, og ikke med dokumenterte kostnadsforskjeller. Den viktigste endringen som foreslås er å samle de tre tilskuddene Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Småkommunetillegget knyttes tettere opp til distriktspolitikken enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen (som er et mål på graden av distriktspolitiske utfordringer knyttet til bl.a. arbeidsmarked og demografi). På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Regionalpolitikken innenfor inntektssystemet blir med dette mer helhetlig og kobles opp mot distriktspolitikken for øvrig. Dagens småkommunetilskudd tildeles med ett tilskudd per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Dette innebærer at jo færre Side 27

28 innbyggere kommunen har, jo høyere blir tilskuddet per innbygger. Det foreslås at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger, og mindre per kommune. Dette vil gi kommunene en mer likeverdig mulighet for å tilby gode tjenester til sine innbyggere, uavhengig av kommunestørrelse. En slik endring vil gjøre tilskuddet med rettferdig, fordi kommuner med flere innbyggere dermed kan få et høyere tilskudd enn kommuner med færre innbyggere. Tilskuddet vil med denne innretningen også bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur. Saksutgreiing: KS har laga modellar og rekna på kva konsekvensane blir for kommunane med dei føresetnadene som så langt er kjende. Utrekningane viser ei massiv overføring av midlar til dei store kommunane, og rekninga på dette blir sendt til kommunar som Gloppen. Framlegget til nytt inntektssystem inneheld to hovudpunkt: nye kostnadsnøklar og nye kriterium for å vurdere kommunestrukturen. Fellesnemnaren for begge er at talet på innbyggarar skal telje mest. Som avbøtande tiltak, og for å «smørje» arbeidet med kommunereforma, er det lagt inn framlegg om overgangsordningar på den delen av inntektssystemet som gjeld strukturen. Kort fortalt vil dette seie at kommunar som vedtek å slå seg saman før 1. juli i år delvis får behalde inndelingstilskotet og det distriktspolitiske tilskotet i 15 år, pluss ytterlegare 5 år med nedtrapping. Dette blir rekna ut slik, med ei samanslåing av Eid og Gloppen brukt som eksempel: 1. Den nye kommunen får utrekna eit nytt inndelingstilskot, som etter det vi veit i dag vil utgjere om lag 6,3 mill. (med ein grenseverdig på 25,4 km sjå nedanfor om dette). I tillegg får den nye kommunen behalde eitt av kommunane sitt inndelingstilskot på 13,2 millionar i 15, pluss 5 år. 2. Eid og Gloppen får i dag til saman 6,9 millionar i såkalla «Sør-Norge-tilskot». Viss den nye kommunen får mindre enn dette etter dei nye reglane (som vi i dag ikkje kjenner), får kommunen behalde differansen i 15, pluss 5 år. I tillegg til dette kjem eingongssummane i reformstøtte, men dette har ikkje noko med sjølve inntektssystemet å gjere. Dei nye kostnadsnøklane har etter framlegget ikkje nokon overgangsperiode, og vil gje både Gloppen og Eid eit inntektstap uansett kommunesamanslåing eller ikkje. Særleg alders- og folkesamansettinga i Gloppen gjev negativt utslag. Dette skuldast m.a. at dei faktorane som så langt har gjeve oss utteljing på kostnadsnøklane er vekta ned, t.d. gjeld dette talet på innbyggarar over 90 år (som ikkje er så dyre for kommunane som tidlegare lagt til grunn). Nærare om strukturkriteriet For å rekne ut kor sentral og folkerik ein kommune er, og om dette er «frivillig», kjem regjeringa med framlegg om eit strukturkriterium som er basert på reiseavstand. Her er det rekna ut ei gjennomsnittleg reisetid for alle innbyggarane i kommunen for å kome til ein stad med innbyggarar. Viss reisetida er høg, tyder dette at kommunen er ufrivillig liten og viss reisetida er kort, er kommunen frivillig liten. Slik er i alle fall teorien. Så legg framlegget til grunn tre alternative «grenseverdiar» for utrekning av basistilskotet, som regjeringa ber om synspunkt på: 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Uansett val av grenseverdi, vil den nye reknemåten føre til at midlar blir drege inn frå kommunesektoren Side 28