X-FAKTOR. Verdi: milliarder kroner. NyAnalyse as DOBLIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "X-FAKTOR. Verdi: 24 000 milliarder kroner. NyAnalyse as DOBLIN"

Transkript

1 DOBLIN NyAnalyse as X-FAKTOR Verdi: milliarder kroner

2 2 Innhold Innledning Produktivitet i praksis Produktivitet avgjørende for norsk velstand Privat tjenesteyting har løftet norsk verdiskaping Ny teknologi har vært nøkkelen til vekst Norsk varehandel på verdenstoppen 2000-tallet - veksten flater ut Privat tjenesteyting har en utfordring Norges fremtid avhenger av produktive tjenester Tilbake til gamle høyder? 14 oljefond å hente! Politikk for økt produktivitet Innledning I Norge får vi gjort mye per arbeidstime. Vi er faktisk verdensmestre i produktivitet. Vi løser oppgaver slik at vi får mer igjen, med mindre ressurser. Det er vår x-faktor. Men nå stanger vi i taket. Vi klarer ikke å forbedre måten vi jobber på like mye som før. Den såkalte produktivitetsveksten går ned, og vi vet ikke helt hvorfor. Kanskje vi må tenke nytt om rammene for norsk arbeids- og næringsliv for å komme videre og sette fart inn i fremtiden? Hovedorganisasjonen Virke retter i denne rapporten søkelyset på fremtidig velferd i Norge, og sammenhengen mellom økonomisk vekst og såkalt produktivitetsvekst. Norsk økonomi har vært igjennom store omstillinger og har opplevd en formidabel produktivitetsvekst de siste tiårene, og det er veksten innen privat tjenesteyting som har bidratt mest til at vi i dag har et av verdens høyeste BNP per innbygger, selv uten olje. Men nå ser vi at produktivitetsveksten stagnerer vi klarer ikke lenger å fornye oss i samme grad som tidligere. Virke viser i denne rapporten at norsk økonomi har en produktivitetsutfordring, men at vi også står overfor en stor mulighet for å sikre fremtidig finansiering av velferdsstaten, hvis vi makter å komme opp igjen på det nivået vi har vært på tidligere. Faktisk kan dette gi Norge nye ressurser verdt milliarder kroner. Det er som å finne oljen igjen, tre ganger! 1 Virkes visjon et Norge som verdsetter og satser på dem som driver virksomhet. Det skal være attraktivt å utvikle arbeidsplasser, skape verdier og løse samfunnsoppgaver. For å oppnå dette mener vi det er nødvendig med flere og betydelige grep innenfor en rekke politiske områder. I denne rapporten foreslår vi en rekke tiltak som vi mener vil bidra til å øke den fremtidige produktivitetsveksten. 3

3 Produktivitet i praksis For å oppnå en varig vekst i levestandarden i landet må vi klare å få mer verdiskaping ut av arbeidskraften og realkapitalen. Dette oppnås gjennom økt produktivitet. Viktige faktorer bak et lands samlede produktivitetsutvikling er forhold som konkurranse, utdanning, forskning og utvikling, infrastruktur, bruk av IKT, handel med andre land og velfungerende juridiske og finansielle institusjoner. Utformingen av velferdsstaten og graden av lønnsforskjeller kan også virke inn. NyAnalyse peker i en fersk rapport på ulike hendelser og utviklingstrekk som har medvirket til produktivitetsutviklingen i Norge de siste årene. Det skyldes en kombinasjon av flaks og dyktighet. I tillegg til oljepengene er det en rekke faktorer som er mindre kjent, men som er like viktige for utviklingen av vekst og produktivitet i Norge. Noen eksempler er: Gjeninnhenting av USAs teknologiske forsprang gjennom økt økonomisk integrasjon. Yrkesaktiviteten blant kvinner er økt fra 50 til 85 prosent. En betydelig økning i arbeidskraftens utdanningsnivå. Adgang til datamaskiner som arbeidsverktøy, selvbetjening og minibanker på 1980-tallet. Internett, e-handel og digitale medier åpner for nye muligheter. Globalisering og økt internasjonal handel, adgang til å konkurrere på like vilkår i de fleste markeder gjennom EØS-avtalen (1994). Den nordiske modellen en kombinasjon av flat struktur, likestilling og gjensidig tillit mellom leder og ansatt. Utviklingen av frie kapitalmarkeder, avvikling av lavrentepolitikken på 1980-tallet og skattereformen av 1992 kan også ha bidratt til produktivitetsvekst gjennom mer effektive investeringer 2. Viktige historiske drivere for produktivitetsvekst fra 1970 og frem til i dag Kvinner ut i arbeid Finansielle tjenester EDB/ Datamaskinen Langåpne butikker Internett EU/ globalisering Bredbånd/ smarttelefoner Kina/ WTO Varehandel/ logistikk Selvbetjente minibanker «Nordisk modell» Outsorcing Hva nå? Utdanningsbølge 4 For en bedrift uttrykker produktivitet hvor effektivt den benytter sin arbeidskraft og sitt kapitalutstyr for å produsere varer og tjenester. Produserer bedriften flere varer og tjenester med samme bemanning og utstyr, eller like mange varer og tjenester med lavere bemanning og mindre utstyr, har produktiviteten økt. Økt produktivitet kan vi få fra besparelser som følge av for eksempel bedret logistikk og innføring av selvbetjening, men også gjennom økt salg eller økt pris for en vare eller tjeneste, som følge av lønnsom drift, markedsføring eller produktforbedringer. Produktivitet handler altså ikke bare om å løpe fortere, men kanskje først og fremst om å øke verdien på tjenester og produkter, uten å øke kostnadene tilsvarende. Kort sagt: lønnsom vekst Figur 1: Historiske drivere for produktivitetsvekst. Kilde: Ny Analyse

4 Privat tjenesteyting Produktivitet - avgjørende for norsk velferd Figur 2: Utvikling i totalfaktorproduktivitet. Kilde: SSB, Økonomisk utsyn 1/ Annen vareproduksjon Bedrifter i Fastlands-Norge 2005 Industri 2010 Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er regnet som det beste målet på økonomisk velstand. Veksten i BNP har hovedsakelig to kilder, økt antall arbeidstimer og økt produktivitet. Men vår viktigste ressurs arbeidskraften er begrenset. Uten en økning i antall arbeidstimer er det derfor produktiviteten som i stor grad vil bestemme utviklingen i levestandard over tid. Utfordringen for Norge og mange andre land er at produktivitetsveksten de senere årene er kraftig redusert. For å forstå hva som skaper velstand må man forstå hva som er årsakene til at produktiviteten øker eller faller. Totalfaktorproduktivitet (TFP) representerer den «rene» produktivitetsveksten den delen av produksjonsøkningen som ikke skyldes økt bruk av innsatsfaktorer som arbeidskraft og kapital. Teknologisk framgang og vekst i humankapitalen - at vi løser oppgavene på en bedre måte - er hovedkilden til økt TFP. Og det er her vi mener nøkkelen til økt vekst i fremtiden ligger. Det er vår X-faktor. I Perspektivmeldingen for 2009 legger myndighetene til grunn en årlig vekst i totalfaktorproduktiviteten på 2 prosent for fastlandsøkonomien 3 frem til Status i 2011 er at vi har tatt en pause fra denne utviklingen Fra 1970 til 2007 ble BNP per innbygger mer enn tredoblet i Norge. I tillegg til utbygging av petroleumsvirksomheten må mye av dette forklares med den sterke produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien. I denne perioden vokste BNP per innbygger med i gjennomsnitt 3,1 prosent per år, hvorav arbeidskraftproduktiviteten (AKP) bidro med 2,5 prosent og totalfaktorproduktiviteten (TFP) bidro med 1,5 prosent. Siden begynnelsen av 90-tallet har Norge hatt høyere produktivitetsvekst enn gjennomsnittet i EU og USA, og det er i privat tjenesteyting veksten har vært størst. Veksten i TFP innen privat tjenesteyting er mer enn doblet siden Norsk økonomi opplever nå en historisk lav produktivitetsvekst. Mens tjenestenæringene var driveren for økonomisk vekst på 90-tallet, er det her vi nå ser størst nedgang. Slik måles produktivitet Det mest brukte produktivitetsbegrepet er arbeidskraftproduktivitet (AKP) 4. AKP kan økes ved at arbeidskraften utstyres med mer realkapital og/eller andre innsatsfaktorer. Arbeidskraftproduktivitet måles ofte som produksjon per utført timeverk eller bruttoprodukt per utført timeverk. Ved å måle per timeverk i stedet for per sysselsatt tar man hensyn til at antall arbeidstimer per syssel satt har endret seg over tid og at antall arbeidstimer beveger seg i forhold til konjunktursituasjonen. AKP kan dekomponeres i tre deler: bidrag fra kapitalintensitet + produktinnsatsintensitet 5 + totalfaktorproduktivitet. Totalfaktorproduktivitet (TFP) 6 representerer den «rene» produktivitetsveksten og er sterkt forbundet med innovasjon og teknologisk fram gang, endret organisering av produksjonen og vekst i humankapital. Økt kvalitet på arbeids kraften, for eksempel økt utdanningsnivå og erfaring, vil fanges opp som vekst i TFP. 6 7

5 Privat tjenesteyting har løftet norsk verdiskaping Produktivitetsutviklingen i et land er bestemt av produktivitetsutviklingen i alle æringene i landet. De største næringene teller mest for totalbildet, mens næringene som er mest effektive bidrar mest. Hvilke næringer er det som bidrar til mest til produktivitetsveksten, og hvilke henger etter? Figur 3 viser at det er de store tjenestenæringene som betyr mest for tidligere produktivitetsvekst ( ) og siste års utflating ( ). Mens industrien generelt opplevde relativt lav produktivitetsvekst på 1990-tallet, har veksten i denne sektoren tatt seg opp etter årtusenskiftet blant annet som følge av økt internasjonal konkurranse. Varehandel utgjør 19 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer. Dette forklarer svært mye av samlet TFP vekst. Veksten er høy, men avtakende. Post og telekommunikasjoner utgjør 3,6 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer. Næringen har vært en vekstdriver, men veksten avtar. Forretningsmessig tjenesteyting utgjør 18 pst av bruttoproduktet i registrerte næringar. Det er en vekstnæring mht sysselsetting, men har hatt svak TFP-utvikling. Næringen representerer det viktigste negative TFP-bidraget. Bygg og anlegg utgjør 11 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer. Næringen har et klart svakere TFP-vekst, som betyr mye for samlet nedgang. Verkstedindustrien utgjør 6,4 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer og har hatt positiv utvikling de siste årene. Landtransport utgjør 3,1 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer. Blant de få med økende vekst, man avtakende de to siste årene. Tjenester tilknyttet olje og gass utgjør 2,4 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer og går fra nedgang til sterk oppgang i TFP. Her ser vi eksempel på en ny produktivitetsvinner. Reparasjoner av kjøretøyer mv Helse- og omsorgtjenester Vekst for perioden ift Større vekst Mindre vekst Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning Annen industriproduksjon Lufttransport Metallindustri Kjøtt, kjøtt- og meierivarer Forretningsmessig tjenesteyting Hotell og restaurant Grafisk produksjon Skipsbygging Oljeplattformer Trevarer Årlig vekst i TFP Annen landtransport Jernbane og sporvei Verkstedprodukter Drikkevarer og tobakk Treforedling Kjemiske og mineralske produkter Fisk og fiskevarer Andre næringsmidler Undervisning Tekstiler, klær og skotøy Innenriks sjøfart Bygg og anlegg Annen privat tjenesteyting Tjenester tilknyttet transport Utenriks sjøfart Jordbruk, jakt og viltstell Bergverksdrift Skogbruk Varehandel Fiskeoppdrett Fiske og fangst Post- og telekommunikasjon 5 6 Årlig vekst i TFP Figur 3: Sammenligning av årlig prosentvis TFP i periodene og Størrelsen på boblen angir næringens verdiskapingsandel i Kilde: Damvad/SSB, nasjonalregnskapet ( er foreløpige tall) 8 9

6 Bruk av ny teknologi har vært nøkkelen til vekst Figur 6 viser de seks næringene som har hatt sterkest produktivitetsvekst de siste 20 årene. I tillegg har finansiell tjenesteyting 9 hatt kraftig produktivitetsvekst. Både innen fiskeri, landbruk og fiskeoppdrett har produktivitetsveksten vært høy, men dette har i stor grad skjedd på bekostning av arbeidsplasser. Produktivitetsveksten på 90-tallet har vært særlig sterk i tjenesteytende næringer som er store brukere av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 10. Varehandel, finansiell tjenesteyting, post og telekommunikasjon kan trekkes fram her. Det er påvist en positiv sammenheng mellom IKT-bruk og produktivitet i næringslivet. Undersøkelser utført av SSB viser videre at høyt kvalifisert arbeidskraft er viktig for vellykket bruk av IKT. Denne samspillseffekten er dog viktigere i industri enn i tjenesteyting. Effekten av IKT på arbeidsproduktivitet er likevel langt sterkere innenfor tjenesteyting. Aller sterkest er denne effekten for databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjon, deretter følger varehandel, transport og post og konsulentvirksomhet (finansnæringen er ikke dekket i undersøkelsen) Landtransport, utenom jernbane Jordbruk Post- og telekommunikasjon Varehandel Fiskeoppdrett Fiske og fangst I tillegg til store IKT-investeringer, har deregulering og etablering av konkurranse, vellykkede omstillinger, rasjonaliseringer, og automatiseringer bidratt til den sterke veksten innen post og telekommunikasjon. For finansiell tjenesteyting må produktivitetsveksten sees i sammenheng med effektivisering av bankene i etterkant av bankkrisen og med økt bruk av IT-teknologi i banktjenestene og i betalingsformidlingen. Internasjonale studier tyder videre på at IKT-bruk først og fremst fører til produktivitetsvekst dersom det er snakk om innovasjon hvor ny teknologi inngår, men ikke er hele løsningen. Det er særlig behov for komplementære investeringer rettet mot organisasjons innovasjoner, prosessinnovasjoner og produktutvikling. Studiene viser at 1 kr investert i teknologi som regel krever 8-9 kroner i komplementære investeringer. 10 Gjennomsnitt (veid) 36 markedsrettede næringer Figur 4: Vekst i totalfaktorproduktivitet , 1989=100. Sammenlignet 36 næringer på basis av data i MODAG 8. Kilde: Damvad/SSB, nasjonalregnskapet ( er foreløpige tall) I sum peker dette tydelig mot at nyskapende bruk av teknologi er avgjørende for produktivitet, hvilket i stor grad betyr tjenesteinnovasjon

7 Norsk varehandel på verdenstoppen 25 I perioden var veksten i arbeidskraftproduktivitet i norsk varehandel på hele 6,1 prosent og bidro dermed i stor grad til den samlede produktivitetsveksten i norsk økonomi 12. Dette skyldes i stor grad strukturelle endringer i form av kjedesamarbeid, fanchice-drift og bruk av ny teknologi som bidro til datastyrt prising og mer effektiv lagerstyring. En kombinasjon av lengre åpningstider, økt tilgjengelighet og større varehus har også gitt høyere produktivitetsvekst i handelsnæringene. Vi ser imidlertid at effekten av dette var størst på 1990-tallet og at veksten i TFP har stagnert de siste årene, jf. figur 4. En undersøkelse utført av analyseselskapet Doblin i samarbeid med Habberstad blant 58 etablerte varehandelsbedrifter i Hovedorganisasjonen Virke (2010/2011) viser at mye av veksten som norsk varehandel har opplevd kan tilskrives innovasjon. Innovasjonsfokuset har hovedsakelig vært rettet mot kundeopplevelse, merkevare, salgskanal og service. Undersøkelsen viser også at innovasjonsaktiviteten i norsk varehandel ser ut til å følge konjunkturene: «Innovasjon som lå bak vekstperioder hadde stort fokus på markedstilbud og kunder, mens for dagens innovasjon er effektivisering viktigere.» Sitat fra Doblin-undersøkelsen Forretningsmodell Nettverk Hjelpeprosesser Kjerneprosesser Produktytelse Produktsystem Kundeservice Salgskanal Merkevare Kundeopplevelse 12 Figur 5: Prosentvis fordeling av innovasjonsfokus på ulike innovasjonstyper blant varehandelsbedrifter i Virke. Kilde: Virke/Doblin/Habberstad. 13

8 2000-tallet veksten flater ut Norsk økonomi opplever nå en historisk lav produktivitetsvekst. Mens tjenestenæringene var driveren for økonomisk vekst på 90-tallet, er det her vi nå ser størst nedgang. Figur 6 viser at veksten i en rekke næringer fikk en kraftig knekk på 2000-tallet. Hele 11 næringer med vekst over Fastlands-Norge i første del av 1990-tallet har i dag fallende produktivitetsvekst. Gjennomsnittlig årlig TFP-vekst i disse vekstnæringene falt fra 2,6 prosent på 1990-tallet til 0,9 prosent på 2000-tallet. Vi ser også at to vekstnæringer som er nær koblet til IKT-revolusjonen, post- og telekommunikasjoner og varehandel har fallende TFP-vekst. Finanskrisen For første gang på 20 år var arbeidsproduktiviteten i 2008 negativ, -2,6 prosent. Produktivitets veksten påvirkes av konjunkturene og Finanskrisen spiller helt klart en rolle for produktivitetsveksten de siste årene. Dette kan likevel ikke forklare at produktivitetssvikten kom snikende allerede i første halvdel av 2000-tallet og dessuten ikke har bedret seg, selv etter at de fleste store markeder for norsk tjenesteyting har kommet opp på et normalnivå igjen Post- og telekommunikasjon Fiske og fangst Fiskeoppdrett Varehandel Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Bergverksdrift Annen landtransport Tekstiler, klær og skotøy Innenriks sjøfart Gj.snitt de 11 næringer m/høyeste TFP vekst Veid snitt 14 Figur 6. Gjennomsnittlig årlig TFP-vekst i de respektive periodene. Kilde: Damvad/SSB, nasjonalregnskapet ( er foreløpige tall). Utvalget er sammenlignet med et veid gjennomsnitt av utviklingen i 36 markedsrettede næringer og utviklingen i de 11 næringene med høyeste TFP-vekst

9 Privat tjenesteyting har en utfordring Den sterke produktivitetsveksten som tjenesteytende næringer har vist siden begynnelsen på 90-tallet er kraftig redusert. Dette er særlig alvorlig siden det er produktivitetsutviklingen i tjenesteytende næringer som betyr mest for verdiskapingen. For å illustrere verdien av et produktivitetsløft i privat tjenesteyting, har analyseselskapet Infuture beregnet hva vi kan tjene på å gjenvinne den historisk høye veksttakten sammenlignet med å fortsette i dagens lave spor på 0,6 prosent vekst i totalfaktorproduktivitet. Beregningene 14 viser at vi frem mot 2060 kan tjene opp nesten 2 oljefond, på å løfte produktivitetstakten i privat tjenesteyting tilbake til 2,7 prosent. infuture påpeker i sin rapport 11 at mye av veksten vil måtte komme fra innovasjon, dersom vi skal løfte oss til et så høyt nivå. I figur 8 er dette illustrert ved at halvparten av veksten tilskrives innovasjon (oransje felt). Nåverdien er neddiskontert med en rente på 6 prosent. Dette for å avspeile den høye risikoen som er forbundet med innovasjonsinvesteringer. Utvikling TFP privat tjenesteyting Nåverdi frem mot 2060 Nåverdi av høyere vekstrate i TFP, beregnet 3,0 over perioden Verdien av høy 2,5 vekst til 2060 = 2 oljefond. 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Figur 7: Vekst i TFP i perioden i privat tjenesteyting. Kilde: SSB Historisk vekst 1% Høy vekst 2,7% Mrd kr Figur 8: Nåverdi av høyere vekstrate i TFP for privat tjenesteyting. Kilde: infuture. I perioden hadde privat tjenesteyting en produktivitetsvekst på hhv 3,5 prosent (AKP) og 2,7 prosent (TFP). Det betyr at privat tjenesteyting i denne perioden skapte 2,7 prosent mer verdier med de samme ressursene hvert år. I var arbeidskraftproduktiviteten på 1 prosent og TPF for tjenesteytende næringer nede i 0,6 prosent. I perioden var tallene hhv 1,5 prosent og 1 prosent, altså klart under det nivå som gjorde tjenesteytende næringer til en viktig driver for den økonomiske veksten i Fastland-Norges økonomi

10 Norges fremtid avhenger av produktive tjenester I OECD-området utgjør tjenestesektorene over 70 prosent av samlet BNP. I Norge utgjør tjenester 57 prosent av BNP og 75 prosent av BNP for Fastlands- Norge. Tjenester vokser både fordi næringene i seg selv er i vekst, og som følge av «tjenestefisering» av andre næringer for eksempel ved outsoursing av tjenesteaktiviteter fra vareproduserende sektor. Tjenester er en svært heterogen del av økonomien og finnes innenfor alle sektorer og bransjer. Som en konsekvens av tjenestenæringenes omfang vil evnen til innovasjon og omstilling i disse næringene ha stor betydning for landets samlede produktivitetsutvikling og verdiskaping i fremtiden. «Vi jobber for at arbeidslivet skal virke» 18 Det fremtidige tilbudet av arbeidskraft vil være begrenset. Ved økt velferdsnivå er det heller ikke usannsynlig at deler av velferden vil bli hentet ut i økt fritid. Den demografiske utviklingen med økende antall pleietrengende eldre med økte opparbeidede pensjonsrettigheter fører til at en stadig større del av økonomien er bundet opp i å betjene utgifter til pensjoner og pleie. Antall personer over 66 år er forventet å bli nær doblet fram mot De vil utgjøre 40 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder. For Norge vil det å sikre bærekraftige velferdsordninger bety en produktivitetsutfordring de kommende årene. Perspektivmeldingen forutsetter en vekst i TFP på 2 prosent vi ligger langt bak dette målet per i dag. 19

11 Tilbake til gamle høyder? 14 oljefond å hente! Opp igjen til gamle høyder Finansdepartementets prognose Stagnasjon Opp igjen til gamle høyder Som liten åpen økonomi er Norge prisgitt situasjonen i verdensøkonomien og viktige internasjonale utviklingstrekk. Produktivitetsveksten kan vi imidlertid i stor grad påvirke selv. Det vi vet er at høy produktivitetsvekst gjør Norge rikt. NyAnalyse har beregnet verdien av tre ulike scenarier for framtidig produktivitetsvekst. Perspektivmeldingen 15 legger til grunn en årlig vekst i totalfaktorproduktivitet på 2 prosent frem mot Hva kan vi egentlig vinne på å legge til rette for en produktivitetsvekst på 3 prosent, og hva taper på å forsette i dagens spor og kun ende på 1 prosent? Samlet vekst i økonomien, Fastlands-BNP, vil være i spekteret 1,8 3,1 prosent i de ulike banene. Effektene på total verdiskapingen er store: I banen med TFP vekst på 3 prosent vil årlig verdiskaping ligge over 2500 mrd.kr høyere i 2060, enn i perspektivmeldingens bane. Den samlede neddiskonterte 16 verdien av differansen i produksjon er på ca mrd. kroner, eller 8 oljefond. I banen med TFP vekst på 1 prosent vil årlig verdiskaping ligge over 2500 mrd.kr lavere i 2060, enn i perspektivmeldingens bane. Den samlede neddiskonterte. verdien av differansen i produksjon er på ca mrd. kroner, eller 6 oljefond. Figuren til høyre illustrerer de ulike vekstbanene som vekst i BNP per innbygger. I det høye scenariet er veksten i produksjon per innbygger 40 prosent høyere enn i perspektivmeldingens bane Finansdepartementets prognose Stagnasjon Figur 9: Vekst i BNP per innbygger, målt i faste 2010 kroner. Det er lagt til grunn en neddiskoneringsrente på 2,5 prosent. Kilde: NyAnalyse. 21

12 Politikk for økt produktivitet Norge har en produktivitetsutfordring - vi klarer ikke lenger å fornye oss i samme grad som tidligere. Det er bekymringsfullt og kan rokke ved bærekraften i hele den «norske modellen». Vi mener vår evne til å fornye oss må fortsette å være den sentrale byggesteinen i den norske historien. Da må også rammene for arbeidslivet tilpasses den fortellingen. På noen områder virker disse rammene godt. På andre områder er de for trange. Og på noen områder virker de mot sin hensikt. Vi trenger kort sagt et arbeidsliv som virker enda bedre. Hovedorganisasjonen Virke er en pådriver for et samfunn der nyskaping og omstilling er viktigere enn å bevare gårsdagens strukturer. En slik kultur kan dyrkes og den kan læres. Det er utgangspunktet for vår politikk. Næringspolitikk En rapport fra Vista analyse (2011) konkluderer med at «dagens næringspolitikk bidrar i stor grad til å fastholde eksisterende næringsstruktur og forsinke nødvendige omstillingsprosesser. Næringer med høye klimautslipp tilgodeses med omfattende støtte, samtidig som skattesystemet og forskningspolitikken i liten grad bidrar til å stimulere til FoU og nyskaping. Prinsippet om en næringsnøytral politikk må under dagens næringspolitikk vike til fordel for satsing på klart definerte områder, og innretningen på næringsstøtten er verken fremtidsrettet eller miljøvennlig. IKT-næringen og andre tjenestenæringer taper på denne næringspolitikken, noe som viser seg gjennom en betydelig mangel på fagfolk i disse næringene.» Kilde: Vista Analyse AS rapport nr 14/2011 Arbeidslivspolitikk Menneskene er den viktigste ressursen Norge har, den utgjør 73 prosent av vår nasjonalformue. Det er menneskene som står bak Norges eventyrlige utvikling de siste tiårene. Slik kan det også forbli, hvis vi anvender og videreutvikler denne ressursen like godt som vi f.eks. forvalter oljeressursene. Da må arbeids livet legges til rette slik at arbeidstakere og virksomheter kan yte sitt aller beste. Det må lønne seg å jobbe, det må lønne seg å satse på kompetanse og det må lønne seg å utvikle og ta i bruk nye løsninger. I en undersøkelse fra 2011, gjennomført av hovedorganisasjonen Virke og Utdanningsforbundet, sier nesten alle bedriftslederne og 3 av 4 lærere på ungdoms trinnet at vi bør ha mer samarbeid mellom skole og arbeidsliv. I en annen undersøkelse rettet mot unge voksne 17 sier nærmest 8 av 10 at skole og utdanning blir bedre om det er tettere samarbeid med næringelivet

13 Derfor krever Hovedorganisasjonen Virke: 1. En ny arbeidsmiljølov, tilpasset dagens og morgendagens arbeidsliv Både arbeidstakere og arbeidsgivere etterspør større fleksibilitet i organiseringen av arbeidslivet. Ekempelvis må bestemmelsene om arbeidstid reflektere at vi i dag er et kunnskaps- og tjenestesamfunn, og det må bli lagt bedre adgang til å tilsette personer i midlertidige stillinger. 2. En nasjonal kompetansepolitikk som likestiller læring i skole og arbeidsliv Vi trenger et sterkt og forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Det innebærer bruk av arbeidslivet som læringsarena på alle nivå i opplæringsløpet. 3. En næringspolitikk som fremmer omstilling og lønnsomhet; ikke politiske symboler og gårsdagens strukturer Dagens mangel på næringsnøytralitet skader produktivitetsveksten. Alle bedrifter uavhengig av næringstilhørighet bør stilles overfor like rammebetingelser slik at virksomhetene konkurrerer om arbeidskraft og kapital på like betingelser. 4. Et samferdselspolitisk løft med fokus på lønnsomhet og bærekraft Effektiv infrastruktur er blant de tiltakene som gir oss større vekstevne i framtiden. Vi trenger langt høyere investeringer i moderne og helhetlige transportsystemer på både bane og veg i og rundt våre største byer. Det er her utfordringene er og blir størst og lønnsomheten av effektiv transport høyest. 5. Et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til arbeid, investeringer og gode miljøvalg Minstefradaget bør økes, formuesskatten på arbeidende kapital avvikles og alle forurensere må betale fullt ut for sine utslipp. 6. En total omlegging av innovasjonspolitikken Sektorvise virkemidler må i stor grad erstattes av brede generelle virkemidler der innovasjonsgrad er det utløsende kriterium for støtte, ikke næringstilhøringhet og geografi. Innovasjonsfokuset må være der verdien av innovasjon genereres, mot markedet og brukerne. 7. En enklere hverdag for virksomheter og innbyggere ved å satse på ny teknologi og innovasjon Norske innbyggere, virksomheter og offentlig sektor er på mange områder verdensledende når det gjelder anvendelse av IKT. Men vi har likevel bare så vidt begynt å ta ut det enorme potensialet! De politiske ambisjonene må løftes betraktelig, og det må etableres konkrete mål og planer innen de store sektorområdene helse- og omsorg, transport og infrastruktur, offentlig innrapportering og samhandling. 8. En halvering av skjemaveldet innen 2020 Norske virksomheter bruker årlig årsverk på offentlig innrapportering. En halvering vil frigi ressurser tilsvarende 30 mrd kroner, ressurser som kan benyttes til mer verdiskapende oppgaver. 9. En slutt på offentlig forrang; slipp alle gode krefter til Konkurranse og samarbeid med både ideelle og kommersielle aktører gir bedre og billigere tjenester og sikrer brukerne valgfrihet. 10. En profesjonalisering av offentlige innkjøp gjennom en bestillerreform Både offentlig og privat sektor går i dag glipp av gevinster i milliardklassen pga. mangelfull kompetanse hos offentlige bestillere om bl.a. den enkelte tjenestes innhold, forretnings- og markedsmessige forhold, tariffavtaler og ankaffelsesregelverk

14 Fotnoter: Norges Bank oppgir at statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten har vært 4000 milliarder frem til i dag. Videre oppgis det i statsbudsjettet at verdien av fremtidige petroleumsinntekter er ca milliarder kroner. Totalt ca milliarder i nåverdi (2011-kroner). Verdien av økt produktivitet milliarder kroner er altså 3 ganger mer verdt enn alt Norge totalt vil få ut av olje- og gass fra kontinentalsokkelen. 2. Norges Bank: Hva skjer med produktivitetsveksten?, Pengepolitisk rapport 2/ Ekskl. offentlig forvaltning, primærnæringer, elektrisitetsforsyning og boligtjenester. 4. Arbeidskraftsproduktivitet måles vanligvis som bruttoprodukt per timeverk. Bruttoprodukt er produksjon fratrukket produktinnsats og omtales gjerne som verdiskaping. 5. Inngår dersom AKP måles som produksjonsverdi per timeverk i stedet for bruttoprodukt per timeverk. 6. Totalfaktorproduktiviteten måles tilnærmet som endringen i bruttoprodukt minus veksten målt i ressursinnsats. 7. Sammenlignet 36 næringer på basis av data i MODAG. TFP er beregnet med utgangspunkt i produksjonsverdi. Følgende næringer er utelatt: NR2343 Salg av elektrisk kraft, NR2360 Rørtransport, NR2342 Krafttransport, NR2323 Oljeraffinering, NR2341 Produksjon elektrisk kraft, NR2311 Utvinning av råolje og naturgass, NR2367 Bank og forsikring, NR2370 Boligtjenester, NR2344 Vann, fjernvarme og gass dels fordi banktjenester har et uklart produksjonsbegrep og dels fordi olje og el-kraft har betydelige grunnrente som forstyrrer bildet. 8. Følgende næringer er utelatt: NR2343 Salg av elektrisk kraft, NR2360 Rørtransport, NR2342 Krafttransport, NR2323 Oljeraffinering, NR2341 Produksjon elektrisk kraft, NR2311 Utvinning av råolje og naturgass, NR2367 Bank og forsikring, NR2370 Boligtjenester, NR2344 Vann, fjernvarme og gass dels fordi banktjenester har et uklart produksjonsbegrep og dels fordi olje og el-kraft har betydelige grunnrente som forstyrrer bildet. Utvalget er sammenlignet med et uveid gjennomsnitt av utviklingen i de 36 markedsretttede næringane. TFP beregnet med utgangspunkt i næringenes produksjonsverdi. 9. Utelatt fra beregningene siden banktjenester har et uklart produksjonsbegrep. 10. Van Ark inkluderer følgende tjenestebedrifter i kategorien «IKT-brukere»: Varehandel, banker, forsikringsselskaper, verdipapirtjenester, FoU, profesjonelle tjenester. 11. Hentet fra rapport Innovasjon 2.0 (2011), InFuture 12. Hagelund, Produktivitetsutviklingen i Norge , Penger og Kreditt 2/ Sammenlignet 36 næringer på basis av data i MODAG. Følgende næringer er utelatt: NR2343 Salg av elektrisk kraft, NR2360 Rørtransport, NR2342 Krafttransport, NR2323 Oljeraffinering, NR2341 Produksjon elektrisk kraft, NR2311 Utvinning av råolje og naturgass, NR2367 Bank og forsikring, NR2370 Boligtjenester, NR2344 Vann, fjernvarme og gass dels fordi banktjenester har et uklart produksjonsbegrep og dels fordi olje og el-kraft har betydelige grunnrente som forstyrrer bildet. Utvalget er sammenlignet med et uveid gjennomsnitt av utviklingen i de 36 markedsretttede næringane. TFP beregnet med utgangspunkt i næringenes produksjonsverdi. 14. Med utgangspunkt i dagens basisverdi av privat tjenesteyting, 855 mrd (kilde Nasjonalregnskapet). Neddiskontering basert på 6 % kalkulasjonsrente. 15. Perspektivmeldingens framskrivning av norsk økonomi fram mot 2060 legger til grunn en årlig vekst i totalfaktorproduktivitet på 1,5 prosent for fastlandsøkonomien sett under ett og 2 prosent når man ser bort fra offentlig forvaltning, primærnæringer, elektrisitetsforsyning og boligtjenester. Dette er om lag 0,25 prosent lavere per år enn i perioden sett under ett og 0,5 prosent lavere enn den gjennomsnittlige veksten siden NyAnalyse har benyttet en rente på 2,5 prosent. 17. infuture Generasjon Y-undersøkelse

15 Sammen for et arbeidsliv som virker Hovedorganisasjonen Virke er den raskest voksende hovedorganisasjonen i Norge. Vår grunntanke er at arbeidslivet virker best når arbeidsgiver og arbeidstaker går sammen om å skape verdier. Vi representerer mer enn virksomheter med over ansatte fra mange ulike bransjer. Felles for dem alle er at de representerer fremtidens arbeidsliv basert på kunnskap, tjenester og innovasjon. Tel: Fax: Henrik Ibsens gate 90, 0230 Oslo PO Box 2900, 0230 Oslo, Norway

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Produktivitetsvekst i privat sektor

Produktivitetsvekst i privat sektor Foto: Jo Michael Produktivitetsvekst i privat sektor Seminar i regi av produktivitetskommisjonen 19.5.2014 Hovedmålsettinger: omstillinger og høy yrkesdeltakelse Potensiale for økt yrkesdeltaking Produktiviteten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktivitetsutfordringene i privat sektor, Oslo 19.mai 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

X-faktor 2013: Ledelse

X-faktor 2013: Ledelse X-faktor 2013: Ledelse 1 INNHOLD 01 Leder 02 Norsk velferd i motbakke Norge på verdenstoppen i velstand Velferdsordningene utfordres 03 Løsning: Vekst gjennom riktig ledelse Ledelse for fremtiden Politiske

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Landbrukskonferansen 2013 Landbrukspolitisk konferanse, Sandnes, 5. mars Ivar Pettersen En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Stort potensial

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

Rapport 2005-046. Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor

Rapport 2005-046. Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor Rapport 2005-046 Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor ECON-rapport nr. 2005-046, Prosjekt nr. 45450 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-790-8 MSv/AKH/TVa/PIL, RAR, 26. mai 2005 Offentlig Perspektiver

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Consulting Norge. Virke Kunnskap og teknologi

Consulting Norge. Virke Kunnskap og teknologi Consulting Norge Virke Kunnskap og teknologi Consulting Norge 3 RÅDGIVNINGSBRANSJENE Hovedorganisasjonen Virke organiserer rådgivningsbransjene i Norge. Denne faktafolderen gir en oversikt over bransjene,

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Innspill produktivitet i privat sektor - seminar 19 mail

Innspill produktivitet i privat sektor - seminar 19 mail Produktivitetskommisjonen Deres ref: Oslo, 03.06.2014 Vår ref: Sigrid Sellæg Helland/ 14-14278 Innspill produktivitet i privat sektor - seminar 19 mail Virke viser til åpent seminar om produktivitetsutviklingen

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer

Produktivitet og omstilling

Produktivitet og omstilling Produktivitet og omstilling Lærdommer for politikk Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse 2015 Mikrodata gir lærdommer for produktivitet, konkurranse og omstilling

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer