X-FAKTOR. Verdi: milliarder kroner. NyAnalyse as DOBLIN

Transkript

1 DOBLIN NyAnalyse as X-FAKTOR Verdi: milliarder kroner

2 2 Innhold Innledning Produktivitet i praksis Produktivitet avgjørende for norsk velstand Privat tjenesteyting har løftet norsk verdiskaping Ny teknologi har vært nøkkelen til vekst Norsk varehandel på verdenstoppen 2000-tallet - veksten flater ut Privat tjenesteyting har en utfordring Norges fremtid avhenger av produktive tjenester Tilbake til gamle høyder? 14 oljefond å hente! Politikk for økt produktivitet Innledning I Norge får vi gjort mye per arbeidstime. Vi er faktisk verdensmestre i produktivitet. Vi løser oppgaver slik at vi får mer igjen, med mindre ressurser. Det er vår x-faktor. Men nå stanger vi i taket. Vi klarer ikke å forbedre måten vi jobber på like mye som før. Den såkalte produktivitetsveksten går ned, og vi vet ikke helt hvorfor. Kanskje vi må tenke nytt om rammene for norsk arbeids- og næringsliv for å komme videre og sette fart inn i fremtiden? Hovedorganisasjonen Virke retter i denne rapporten søkelyset på fremtidig velferd i Norge, og sammenhengen mellom økonomisk vekst og såkalt produktivitetsvekst. Norsk økonomi har vært igjennom store omstillinger og har opplevd en formidabel produktivitetsvekst de siste tiårene, og det er veksten innen privat tjenesteyting som har bidratt mest til at vi i dag har et av verdens høyeste BNP per innbygger, selv uten olje. Men nå ser vi at produktivitetsveksten stagnerer vi klarer ikke lenger å fornye oss i samme grad som tidligere. Virke viser i denne rapporten at norsk økonomi har en produktivitetsutfordring, men at vi også står overfor en stor mulighet for å sikre fremtidig finansiering av velferdsstaten, hvis vi makter å komme opp igjen på det nivået vi har vært på tidligere. Faktisk kan dette gi Norge nye ressurser verdt milliarder kroner. Det er som å finne oljen igjen, tre ganger! 1 Virkes visjon et Norge som verdsetter og satser på dem som driver virksomhet. Det skal være attraktivt å utvikle arbeidsplasser, skape verdier og løse samfunnsoppgaver. For å oppnå dette mener vi det er nødvendig med flere og betydelige grep innenfor en rekke politiske områder. I denne rapporten foreslår vi en rekke tiltak som vi mener vil bidra til å øke den fremtidige produktivitetsveksten. 3

3 Produktivitet i praksis For å oppnå en varig vekst i levestandarden i landet må vi klare å få mer verdiskaping ut av arbeidskraften og realkapitalen. Dette oppnås gjennom økt produktivitet. Viktige faktorer bak et lands samlede produktivitetsutvikling er forhold som konkurranse, utdanning, forskning og utvikling, infrastruktur, bruk av IKT, handel med andre land og velfungerende juridiske og finansielle institusjoner. Utformingen av velferdsstaten og graden av lønnsforskjeller kan også virke inn. NyAnalyse peker i en fersk rapport på ulike hendelser og utviklingstrekk som har medvirket til produktivitetsutviklingen i Norge de siste årene. Det skyldes en kombinasjon av flaks og dyktighet. I tillegg til oljepengene er det en rekke faktorer som er mindre kjent, men som er like viktige for utviklingen av vekst og produktivitet i Norge. Noen eksempler er: Gjeninnhenting av USAs teknologiske forsprang gjennom økt økonomisk integrasjon. Yrkesaktiviteten blant kvinner er økt fra 50 til 85 prosent. En betydelig økning i arbeidskraftens utdanningsnivå. Adgang til datamaskiner som arbeidsverktøy, selvbetjening og minibanker på 1980-tallet. Internett, e-handel og digitale medier åpner for nye muligheter. Globalisering og økt internasjonal handel, adgang til å konkurrere på like vilkår i de fleste markeder gjennom EØS-avtalen (1994). Den nordiske modellen en kombinasjon av flat struktur, likestilling og gjensidig tillit mellom leder og ansatt. Utviklingen av frie kapitalmarkeder, avvikling av lavrentepolitikken på 1980-tallet og skattereformen av 1992 kan også ha bidratt til produktivitetsvekst gjennom mer effektive investeringer 2. Viktige historiske drivere for produktivitetsvekst fra 1970 og frem til i dag Kvinner ut i arbeid Finansielle tjenester EDB/ Datamaskinen Langåpne butikker Internett EU/ globalisering Bredbånd/ smarttelefoner Kina/ WTO Varehandel/ logistikk Selvbetjente minibanker «Nordisk modell» Outsorcing Hva nå? Utdanningsbølge 4 For en bedrift uttrykker produktivitet hvor effektivt den benytter sin arbeidskraft og sitt kapitalutstyr for å produsere varer og tjenester. Produserer bedriften flere varer og tjenester med samme bemanning og utstyr, eller like mange varer og tjenester med lavere bemanning og mindre utstyr, har produktiviteten økt. Økt produktivitet kan vi få fra besparelser som følge av for eksempel bedret logistikk og innføring av selvbetjening, men også gjennom økt salg eller økt pris for en vare eller tjeneste, som følge av lønnsom drift, markedsføring eller produktforbedringer. Produktivitet handler altså ikke bare om å løpe fortere, men kanskje først og fremst om å øke verdien på tjenester og produkter, uten å øke kostnadene tilsvarende. Kort sagt: lønnsom vekst Figur 1: Historiske drivere for produktivitetsvekst. Kilde: Ny Analyse

4 Privat tjenesteyting Produktivitet - avgjørende for norsk velferd Figur 2: Utvikling i totalfaktorproduktivitet. Kilde: SSB, Økonomisk utsyn 1/ Annen vareproduksjon Bedrifter i Fastlands-Norge 2005 Industri 2010 Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er regnet som det beste målet på økonomisk velstand. Veksten i BNP har hovedsakelig to kilder, økt antall arbeidstimer og økt produktivitet. Men vår viktigste ressurs arbeidskraften er begrenset. Uten en økning i antall arbeidstimer er det derfor produktiviteten som i stor grad vil bestemme utviklingen i levestandard over tid. Utfordringen for Norge og mange andre land er at produktivitetsveksten de senere årene er kraftig redusert. For å forstå hva som skaper velstand må man forstå hva som er årsakene til at produktiviteten øker eller faller. Totalfaktorproduktivitet (TFP) representerer den «rene» produktivitetsveksten den delen av produksjonsøkningen som ikke skyldes økt bruk av innsatsfaktorer som arbeidskraft og kapital. Teknologisk framgang og vekst i humankapitalen - at vi løser oppgavene på en bedre måte - er hovedkilden til økt TFP. Og det er her vi mener nøkkelen til økt vekst i fremtiden ligger. Det er vår X-faktor. I Perspektivmeldingen for 2009 legger myndighetene til grunn en årlig vekst i totalfaktorproduktiviteten på 2 prosent for fastlandsøkonomien 3 frem til Status i 2011 er at vi har tatt en pause fra denne utviklingen Fra 1970 til 2007 ble BNP per innbygger mer enn tredoblet i Norge. I tillegg til utbygging av petroleumsvirksomheten må mye av dette forklares med den sterke produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien. I denne perioden vokste BNP per innbygger med i gjennomsnitt 3,1 prosent per år, hvorav arbeidskraftproduktiviteten (AKP) bidro med 2,5 prosent og totalfaktorproduktiviteten (TFP) bidro med 1,5 prosent. Siden begynnelsen av 90-tallet har Norge hatt høyere produktivitetsvekst enn gjennomsnittet i EU og USA, og det er i privat tjenesteyting veksten har vært størst. Veksten i TFP innen privat tjenesteyting er mer enn doblet siden Norsk økonomi opplever nå en historisk lav produktivitetsvekst. Mens tjenestenæringene var driveren for økonomisk vekst på 90-tallet, er det her vi nå ser størst nedgang. Slik måles produktivitet Det mest brukte produktivitetsbegrepet er arbeidskraftproduktivitet (AKP) 4. AKP kan økes ved at arbeidskraften utstyres med mer realkapital og/eller andre innsatsfaktorer. Arbeidskraftproduktivitet måles ofte som produksjon per utført timeverk eller bruttoprodukt per utført timeverk. Ved å måle per timeverk i stedet for per sysselsatt tar man hensyn til at antall arbeidstimer per syssel satt har endret seg over tid og at antall arbeidstimer beveger seg i forhold til konjunktursituasjonen. AKP kan dekomponeres i tre deler: bidrag fra kapitalintensitet + produktinnsatsintensitet 5 + totalfaktorproduktivitet. Totalfaktorproduktivitet (TFP) 6 representerer den «rene» produktivitetsveksten og er sterkt forbundet med innovasjon og teknologisk fram gang, endret organisering av produksjonen og vekst i humankapital. Økt kvalitet på arbeids kraften, for eksempel økt utdanningsnivå og erfaring, vil fanges opp som vekst i TFP. 6 7

5 Privat tjenesteyting har løftet norsk verdiskaping Produktivitetsutviklingen i et land er bestemt av produktivitetsutviklingen i alle æringene i landet. De største næringene teller mest for totalbildet, mens næringene som er mest effektive bidrar mest. Hvilke næringer er det som bidrar til mest til produktivitetsveksten, og hvilke henger etter? Figur 3 viser at det er de store tjenestenæringene som betyr mest for tidligere produktivitetsvekst ( ) og siste års utflating ( ). Mens industrien generelt opplevde relativt lav produktivitetsvekst på 1990-tallet, har veksten i denne sektoren tatt seg opp etter årtusenskiftet blant annet som følge av økt internasjonal konkurranse. Varehandel utgjør 19 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer. Dette forklarer svært mye av samlet TFP vekst. Veksten er høy, men avtakende. Post og telekommunikasjoner utgjør 3,6 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer. Næringen har vært en vekstdriver, men veksten avtar. Forretningsmessig tjenesteyting utgjør 18 pst av bruttoproduktet i registrerte næringar. Det er en vekstnæring mht sysselsetting, men har hatt svak TFP-utvikling. Næringen representerer det viktigste negative TFP-bidraget. Bygg og anlegg utgjør 11 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer. Næringen har et klart svakere TFP-vekst, som betyr mye for samlet nedgang. Verkstedindustrien utgjør 6,4 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer og har hatt positiv utvikling de siste årene. Landtransport utgjør 3,1 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer. Blant de få med økende vekst, man avtakende de to siste årene. Tjenester tilknyttet olje og gass utgjør 2,4 pst av bruttoproduktet i registrerte næringer og går fra nedgang til sterk oppgang i TFP. Her ser vi eksempel på en ny produktivitetsvinner. Reparasjoner av kjøretøyer mv Helse- og omsorgtjenester Vekst for perioden ift Større vekst Mindre vekst Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning Annen industriproduksjon Lufttransport Metallindustri Kjøtt, kjøtt- og meierivarer Forretningsmessig tjenesteyting Hotell og restaurant Grafisk produksjon Skipsbygging Oljeplattformer Trevarer Årlig vekst i TFP Annen landtransport Jernbane og sporvei Verkstedprodukter Drikkevarer og tobakk Treforedling Kjemiske og mineralske produkter Fisk og fiskevarer Andre næringsmidler Undervisning Tekstiler, klær og skotøy Innenriks sjøfart Bygg og anlegg Annen privat tjenesteyting Tjenester tilknyttet transport Utenriks sjøfart Jordbruk, jakt og viltstell Bergverksdrift Skogbruk Varehandel Fiskeoppdrett Fiske og fangst Post- og telekommunikasjon 5 6 Årlig vekst i TFP Figur 3: Sammenligning av årlig prosentvis TFP i periodene og Størrelsen på boblen angir næringens verdiskapingsandel i Kilde: Damvad/SSB, nasjonalregnskapet ( er foreløpige tall) 8 9

6 Bruk av ny teknologi har vært nøkkelen til vekst Figur 6 viser de seks næringene som har hatt sterkest produktivitetsvekst de siste 20 årene. I tillegg har finansiell tjenesteyting 9 hatt kraftig produktivitetsvekst. Både innen fiskeri, landbruk og fiskeoppdrett har produktivitetsveksten vært høy, men dette har i stor grad skjedd på bekostning av arbeidsplasser. Produktivitetsveksten på 90-tallet har vært særlig sterk i tjenesteytende næringer som er store brukere av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 10. Varehandel, finansiell tjenesteyting, post og telekommunikasjon kan trekkes fram her. Det er påvist en positiv sammenheng mellom IKT-bruk og produktivitet i næringslivet. Undersøkelser utført av SSB viser videre at høyt kvalifisert arbeidskraft er viktig for vellykket bruk av IKT. Denne samspillseffekten er dog viktigere i industri enn i tjenesteyting. Effekten av IKT på arbeidsproduktivitet er likevel langt sterkere innenfor tjenesteyting. Aller sterkest er denne effekten for databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjon, deretter følger varehandel, transport og post og konsulentvirksomhet (finansnæringen er ikke dekket i undersøkelsen) Landtransport, utenom jernbane Jordbruk Post- og telekommunikasjon Varehandel Fiskeoppdrett Fiske og fangst I tillegg til store IKT-investeringer, har deregulering og etablering av konkurranse, vellykkede omstillinger, rasjonaliseringer, og automatiseringer bidratt til den sterke veksten innen post og telekommunikasjon. For finansiell tjenesteyting må produktivitetsveksten sees i sammenheng med effektivisering av bankene i etterkant av bankkrisen og med økt bruk av IT-teknologi i banktjenestene og i betalingsformidlingen. Internasjonale studier tyder videre på at IKT-bruk først og fremst fører til produktivitetsvekst dersom det er snakk om innovasjon hvor ny teknologi inngår, men ikke er hele løsningen. Det er særlig behov for komplementære investeringer rettet mot organisasjons innovasjoner, prosessinnovasjoner og produktutvikling. Studiene viser at 1 kr investert i teknologi som regel krever 8-9 kroner i komplementære investeringer. 10 Gjennomsnitt (veid) 36 markedsrettede næringer Figur 4: Vekst i totalfaktorproduktivitet , 1989=100. Sammenlignet 36 næringer på basis av data i MODAG 8. Kilde: Damvad/SSB, nasjonalregnskapet ( er foreløpige tall) I sum peker dette tydelig mot at nyskapende bruk av teknologi er avgjørende for produktivitet, hvilket i stor grad betyr tjenesteinnovasjon

7 Norsk varehandel på verdenstoppen 25 I perioden var veksten i arbeidskraftproduktivitet i norsk varehandel på hele 6,1 prosent og bidro dermed i stor grad til den samlede produktivitetsveksten i norsk økonomi 12. Dette skyldes i stor grad strukturelle endringer i form av kjedesamarbeid, fanchice-drift og bruk av ny teknologi som bidro til datastyrt prising og mer effektiv lagerstyring. En kombinasjon av lengre åpningstider, økt tilgjengelighet og større varehus har også gitt høyere produktivitetsvekst i handelsnæringene. Vi ser imidlertid at effekten av dette var størst på 1990-tallet og at veksten i TFP har stagnert de siste årene, jf. figur 4. En undersøkelse utført av analyseselskapet Doblin i samarbeid med Habberstad blant 58 etablerte varehandelsbedrifter i Hovedorganisasjonen Virke (2010/2011) viser at mye av veksten som norsk varehandel har opplevd kan tilskrives innovasjon. Innovasjonsfokuset har hovedsakelig vært rettet mot kundeopplevelse, merkevare, salgskanal og service. Undersøkelsen viser også at innovasjonsaktiviteten i norsk varehandel ser ut til å følge konjunkturene: «Innovasjon som lå bak vekstperioder hadde stort fokus på markedstilbud og kunder, mens for dagens innovasjon er effektivisering viktigere.» Sitat fra Doblin-undersøkelsen Forretningsmodell Nettverk Hjelpeprosesser Kjerneprosesser Produktytelse Produktsystem Kundeservice Salgskanal Merkevare Kundeopplevelse 12 Figur 5: Prosentvis fordeling av innovasjonsfokus på ulike innovasjonstyper blant varehandelsbedrifter i Virke. Kilde: Virke/Doblin/Habberstad. 13

8 2000-tallet veksten flater ut Norsk økonomi opplever nå en historisk lav produktivitetsvekst. Mens tjenestenæringene var driveren for økonomisk vekst på 90-tallet, er det her vi nå ser størst nedgang. Figur 6 viser at veksten i en rekke næringer fikk en kraftig knekk på 2000-tallet. Hele 11 næringer med vekst over Fastlands-Norge i første del av 1990-tallet har i dag fallende produktivitetsvekst. Gjennomsnittlig årlig TFP-vekst i disse vekstnæringene falt fra 2,6 prosent på 1990-tallet til 0,9 prosent på 2000-tallet. Vi ser også at to vekstnæringer som er nær koblet til IKT-revolusjonen, post- og telekommunikasjoner og varehandel har fallende TFP-vekst. Finanskrisen For første gang på 20 år var arbeidsproduktiviteten i 2008 negativ, -2,6 prosent. Produktivitets veksten påvirkes av konjunkturene og Finanskrisen spiller helt klart en rolle for produktivitetsveksten de siste årene. Dette kan likevel ikke forklare at produktivitetssvikten kom snikende allerede i første halvdel av 2000-tallet og dessuten ikke har bedret seg, selv etter at de fleste store markeder for norsk tjenesteyting har kommet opp på et normalnivå igjen Post- og telekommunikasjon Fiske og fangst Fiskeoppdrett Varehandel Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Bergverksdrift Annen landtransport Tekstiler, klær og skotøy Innenriks sjøfart Gj.snitt de 11 næringer m/høyeste TFP vekst Veid snitt 14 Figur 6. Gjennomsnittlig årlig TFP-vekst i de respektive periodene. Kilde: Damvad/SSB, nasjonalregnskapet ( er foreløpige tall). Utvalget er sammenlignet med et veid gjennomsnitt av utviklingen i 36 markedsrettede næringer og utviklingen i de 11 næringene med høyeste TFP-vekst

9 Privat tjenesteyting har en utfordring Den sterke produktivitetsveksten som tjenesteytende næringer har vist siden begynnelsen på 90-tallet er kraftig redusert. Dette er særlig alvorlig siden det er produktivitetsutviklingen i tjenesteytende næringer som betyr mest for verdiskapingen. For å illustrere verdien av et produktivitetsløft i privat tjenesteyting, har analyseselskapet Infuture beregnet hva vi kan tjene på å gjenvinne den historisk høye veksttakten sammenlignet med å fortsette i dagens lave spor på 0,6 prosent vekst i totalfaktorproduktivitet. Beregningene 14 viser at vi frem mot 2060 kan tjene opp nesten 2 oljefond, på å løfte produktivitetstakten i privat tjenesteyting tilbake til 2,7 prosent. infuture påpeker i sin rapport 11 at mye av veksten vil måtte komme fra innovasjon, dersom vi skal løfte oss til et så høyt nivå. I figur 8 er dette illustrert ved at halvparten av veksten tilskrives innovasjon (oransje felt). Nåverdien er neddiskontert med en rente på 6 prosent. Dette for å avspeile den høye risikoen som er forbundet med innovasjonsinvesteringer. Utvikling TFP privat tjenesteyting Nåverdi frem mot 2060 Nåverdi av høyere vekstrate i TFP, beregnet 3,0 over perioden Verdien av høy 2,5 vekst til 2060 = 2 oljefond. 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Figur 7: Vekst i TFP i perioden i privat tjenesteyting. Kilde: SSB Historisk vekst 1% Høy vekst 2,7% Mrd kr Figur 8: Nåverdi av høyere vekstrate i TFP for privat tjenesteyting. Kilde: infuture. I perioden hadde privat tjenesteyting en produktivitetsvekst på hhv 3,5 prosent (AKP) og 2,7 prosent (TFP). Det betyr at privat tjenesteyting i denne perioden skapte 2,7 prosent mer verdier med de samme ressursene hvert år. I var arbeidskraftproduktiviteten på 1 prosent og TPF for tjenesteytende næringer nede i 0,6 prosent. I perioden var tallene hhv 1,5 prosent og 1 prosent, altså klart under det nivå som gjorde tjenesteytende næringer til en viktig driver for den økonomiske veksten i Fastland-Norges økonomi

10 Norges fremtid avhenger av produktive tjenester I OECD-området utgjør tjenestesektorene over 70 prosent av samlet BNP. I Norge utgjør tjenester 57 prosent av BNP og 75 prosent av BNP for Fastlands- Norge. Tjenester vokser både fordi næringene i seg selv er i vekst, og som følge av «tjenestefisering» av andre næringer for eksempel ved outsoursing av tjenesteaktiviteter fra vareproduserende sektor. Tjenester er en svært heterogen del av økonomien og finnes innenfor alle sektorer og bransjer. Som en konsekvens av tjenestenæringenes omfang vil evnen til innovasjon og omstilling i disse næringene ha stor betydning for landets samlede produktivitetsutvikling og verdiskaping i fremtiden. «Vi jobber for at arbeidslivet skal virke» 18 Det fremtidige tilbudet av arbeidskraft vil være begrenset. Ved økt velferdsnivå er det heller ikke usannsynlig at deler av velferden vil bli hentet ut i økt fritid. Den demografiske utviklingen med økende antall pleietrengende eldre med økte opparbeidede pensjonsrettigheter fører til at en stadig større del av økonomien er bundet opp i å betjene utgifter til pensjoner og pleie. Antall personer over 66 år er forventet å bli nær doblet fram mot De vil utgjøre 40 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder. For Norge vil det å sikre bærekraftige velferdsordninger bety en produktivitetsutfordring de kommende årene. Perspektivmeldingen forutsetter en vekst i TFP på 2 prosent vi ligger langt bak dette målet per i dag. 19

11 Tilbake til gamle høyder? 14 oljefond å hente! Opp igjen til gamle høyder Finansdepartementets prognose Stagnasjon Opp igjen til gamle høyder Som liten åpen økonomi er Norge prisgitt situasjonen i verdensøkonomien og viktige internasjonale utviklingstrekk. Produktivitetsveksten kan vi imidlertid i stor grad påvirke selv. Det vi vet er at høy produktivitetsvekst gjør Norge rikt. NyAnalyse har beregnet verdien av tre ulike scenarier for framtidig produktivitetsvekst. Perspektivmeldingen 15 legger til grunn en årlig vekst i totalfaktorproduktivitet på 2 prosent frem mot Hva kan vi egentlig vinne på å legge til rette for en produktivitetsvekst på 3 prosent, og hva taper på å forsette i dagens spor og kun ende på 1 prosent? Samlet vekst i økonomien, Fastlands-BNP, vil være i spekteret 1,8 3,1 prosent i de ulike banene. Effektene på total verdiskapingen er store: I banen med TFP vekst på 3 prosent vil årlig verdiskaping ligge over 2500 mrd.kr høyere i 2060, enn i perspektivmeldingens bane. Den samlede neddiskonterte 16 verdien av differansen i produksjon er på ca mrd. kroner, eller 8 oljefond. I banen med TFP vekst på 1 prosent vil årlig verdiskaping ligge over 2500 mrd.kr lavere i 2060, enn i perspektivmeldingens bane. Den samlede neddiskonterte. verdien av differansen i produksjon er på ca mrd. kroner, eller 6 oljefond. Figuren til høyre illustrerer de ulike vekstbanene som vekst i BNP per innbygger. I det høye scenariet er veksten i produksjon per innbygger 40 prosent høyere enn i perspektivmeldingens bane Finansdepartementets prognose Stagnasjon Figur 9: Vekst i BNP per innbygger, målt i faste 2010 kroner. Det er lagt til grunn en neddiskoneringsrente på 2,5 prosent. Kilde: NyAnalyse. 21

12 Politikk for økt produktivitet Norge har en produktivitetsutfordring - vi klarer ikke lenger å fornye oss i samme grad som tidligere. Det er bekymringsfullt og kan rokke ved bærekraften i hele den «norske modellen». Vi mener vår evne til å fornye oss må fortsette å være den sentrale byggesteinen i den norske historien. Da må også rammene for arbeidslivet tilpasses den fortellingen. På noen områder virker disse rammene godt. På andre områder er de for trange. Og på noen områder virker de mot sin hensikt. Vi trenger kort sagt et arbeidsliv som virker enda bedre. Hovedorganisasjonen Virke er en pådriver for et samfunn der nyskaping og omstilling er viktigere enn å bevare gårsdagens strukturer. En slik kultur kan dyrkes og den kan læres. Det er utgangspunktet for vår politikk. Næringspolitikk En rapport fra Vista analyse (2011) konkluderer med at «dagens næringspolitikk bidrar i stor grad til å fastholde eksisterende næringsstruktur og forsinke nødvendige omstillingsprosesser. Næringer med høye klimautslipp tilgodeses med omfattende støtte, samtidig som skattesystemet og forskningspolitikken i liten grad bidrar til å stimulere til FoU og nyskaping. Prinsippet om en næringsnøytral politikk må under dagens næringspolitikk vike til fordel for satsing på klart definerte områder, og innretningen på næringsstøtten er verken fremtidsrettet eller miljøvennlig. IKT-næringen og andre tjenestenæringer taper på denne næringspolitikken, noe som viser seg gjennom en betydelig mangel på fagfolk i disse næringene.» Kilde: Vista Analyse AS rapport nr 14/2011 Arbeidslivspolitikk Menneskene er den viktigste ressursen Norge har, den utgjør 73 prosent av vår nasjonalformue. Det er menneskene som står bak Norges eventyrlige utvikling de siste tiårene. Slik kan det også forbli, hvis vi anvender og videreutvikler denne ressursen like godt som vi f.eks. forvalter oljeressursene. Da må arbeids livet legges til rette slik at arbeidstakere og virksomheter kan yte sitt aller beste. Det må lønne seg å jobbe, det må lønne seg å satse på kompetanse og det må lønne seg å utvikle og ta i bruk nye løsninger. I en undersøkelse fra 2011, gjennomført av hovedorganisasjonen Virke og Utdanningsforbundet, sier nesten alle bedriftslederne og 3 av 4 lærere på ungdoms trinnet at vi bør ha mer samarbeid mellom skole og arbeidsliv. I en annen undersøkelse rettet mot unge voksne 17 sier nærmest 8 av 10 at skole og utdanning blir bedre om det er tettere samarbeid med næringelivet

13 Derfor krever Hovedorganisasjonen Virke: 1. En ny arbeidsmiljølov, tilpasset dagens og morgendagens arbeidsliv Både arbeidstakere og arbeidsgivere etterspør større fleksibilitet i organiseringen av arbeidslivet. Ekempelvis må bestemmelsene om arbeidstid reflektere at vi i dag er et kunnskaps- og tjenestesamfunn, og det må bli lagt bedre adgang til å tilsette personer i midlertidige stillinger. 2. En nasjonal kompetansepolitikk som likestiller læring i skole og arbeidsliv Vi trenger et sterkt og forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Det innebærer bruk av arbeidslivet som læringsarena på alle nivå i opplæringsløpet. 3. En næringspolitikk som fremmer omstilling og lønnsomhet; ikke politiske symboler og gårsdagens strukturer Dagens mangel på næringsnøytralitet skader produktivitetsveksten. Alle bedrifter uavhengig av næringstilhørighet bør stilles overfor like rammebetingelser slik at virksomhetene konkurrerer om arbeidskraft og kapital på like betingelser. 4. Et samferdselspolitisk løft med fokus på lønnsomhet og bærekraft Effektiv infrastruktur er blant de tiltakene som gir oss større vekstevne i framtiden. Vi trenger langt høyere investeringer i moderne og helhetlige transportsystemer på både bane og veg i og rundt våre største byer. Det er her utfordringene er og blir størst og lønnsomheten av effektiv transport høyest. 5. Et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til arbeid, investeringer og gode miljøvalg Minstefradaget bør økes, formuesskatten på arbeidende kapital avvikles og alle forurensere må betale fullt ut for sine utslipp. 6. En total omlegging av innovasjonspolitikken Sektorvise virkemidler må i stor grad erstattes av brede generelle virkemidler der innovasjonsgrad er det utløsende kriterium for støtte, ikke næringstilhøringhet og geografi. Innovasjonsfokuset må være der verdien av innovasjon genereres, mot markedet og brukerne. 7. En enklere hverdag for virksomheter og innbyggere ved å satse på ny teknologi og innovasjon Norske innbyggere, virksomheter og offentlig sektor er på mange områder verdensledende når det gjelder anvendelse av IKT. Men vi har likevel bare så vidt begynt å ta ut det enorme potensialet! De politiske ambisjonene må løftes betraktelig, og det må etableres konkrete mål og planer innen de store sektorområdene helse- og omsorg, transport og infrastruktur, offentlig innrapportering og samhandling. 8. En halvering av skjemaveldet innen 2020 Norske virksomheter bruker årlig årsverk på offentlig innrapportering. En halvering vil frigi ressurser tilsvarende 30 mrd kroner, ressurser som kan benyttes til mer verdiskapende oppgaver. 9. En slutt på offentlig forrang; slipp alle gode krefter til Konkurranse og samarbeid med både ideelle og kommersielle aktører gir bedre og billigere tjenester og sikrer brukerne valgfrihet. 10. En profesjonalisering av offentlige innkjøp gjennom en bestillerreform Både offentlig og privat sektor går i dag glipp av gevinster i milliardklassen pga. mangelfull kompetanse hos offentlige bestillere om bl.a. den enkelte tjenestes innhold, forretnings- og markedsmessige forhold, tariffavtaler og ankaffelsesregelverk

14 Fotnoter: Norges Bank oppgir at statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten har vært 4000 milliarder frem til i dag. Videre oppgis det i statsbudsjettet at verdien av fremtidige petroleumsinntekter er ca milliarder kroner. Totalt ca milliarder i nåverdi (2011-kroner). Verdien av økt produktivitet milliarder kroner er altså 3 ganger mer verdt enn alt Norge totalt vil få ut av olje- og gass fra kontinentalsokkelen. 2. Norges Bank: Hva skjer med produktivitetsveksten?, Pengepolitisk rapport 2/ Ekskl. offentlig forvaltning, primærnæringer, elektrisitetsforsyning og boligtjenester. 4. Arbeidskraftsproduktivitet måles vanligvis som bruttoprodukt per timeverk. Bruttoprodukt er produksjon fratrukket produktinnsats og omtales gjerne som verdiskaping. 5. Inngår dersom AKP måles som produksjonsverdi per timeverk i stedet for bruttoprodukt per timeverk. 6. Totalfaktorproduktiviteten måles tilnærmet som endringen i bruttoprodukt minus veksten målt i ressursinnsats. 7. Sammenlignet 36 næringer på basis av data i MODAG. TFP er beregnet med utgangspunkt i produksjonsverdi. Følgende næringer er utelatt: NR2343 Salg av elektrisk kraft, NR2360 Rørtransport, NR2342 Krafttransport, NR2323 Oljeraffinering, NR2341 Produksjon elektrisk kraft, NR2311 Utvinning av råolje og naturgass, NR2367 Bank og forsikring, NR2370 Boligtjenester, NR2344 Vann, fjernvarme og gass dels fordi banktjenester har et uklart produksjonsbegrep og dels fordi olje og el-kraft har betydelige grunnrente som forstyrrer bildet. 8. Følgende næringer er utelatt: NR2343 Salg av elektrisk kraft, NR2360 Rørtransport, NR2342 Krafttransport, NR2323 Oljeraffinering, NR2341 Produksjon elektrisk kraft, NR2311 Utvinning av råolje og naturgass, NR2367 Bank og forsikring, NR2370 Boligtjenester, NR2344 Vann, fjernvarme og gass dels fordi banktjenester har et uklart produksjonsbegrep og dels fordi olje og el-kraft har betydelige grunnrente som forstyrrer bildet. Utvalget er sammenlignet med et uveid gjennomsnitt av utviklingen i de 36 markedsretttede næringane. TFP beregnet med utgangspunkt i næringenes produksjonsverdi. 9. Utelatt fra beregningene siden banktjenester har et uklart produksjonsbegrep. 10. Van Ark inkluderer følgende tjenestebedrifter i kategorien «IKT-brukere»: Varehandel, banker, forsikringsselskaper, verdipapirtjenester, FoU, profesjonelle tjenester. 11. Hentet fra rapport Innovasjon 2.0 (2011), InFuture 12. Hagelund, Produktivitetsutviklingen i Norge , Penger og Kreditt 2/ Sammenlignet 36 næringer på basis av data i MODAG. Følgende næringer er utelatt: NR2343 Salg av elektrisk kraft, NR2360 Rørtransport, NR2342 Krafttransport, NR2323 Oljeraffinering, NR2341 Produksjon elektrisk kraft, NR2311 Utvinning av råolje og naturgass, NR2367 Bank og forsikring, NR2370 Boligtjenester, NR2344 Vann, fjernvarme og gass dels fordi banktjenester har et uklart produksjonsbegrep og dels fordi olje og el-kraft har betydelige grunnrente som forstyrrer bildet. Utvalget er sammenlignet med et uveid gjennomsnitt av utviklingen i de 36 markedsretttede næringane. TFP beregnet med utgangspunkt i næringenes produksjonsverdi. 14. Med utgangspunkt i dagens basisverdi av privat tjenesteyting, 855 mrd (kilde Nasjonalregnskapet). Neddiskontering basert på 6 % kalkulasjonsrente. 15. Perspektivmeldingens framskrivning av norsk økonomi fram mot 2060 legger til grunn en årlig vekst i totalfaktorproduktivitet på 1,5 prosent for fastlandsøkonomien sett under ett og 2 prosent når man ser bort fra offentlig forvaltning, primærnæringer, elektrisitetsforsyning og boligtjenester. Dette er om lag 0,25 prosent lavere per år enn i perioden sett under ett og 0,5 prosent lavere enn den gjennomsnittlige veksten siden NyAnalyse har benyttet en rente på 2,5 prosent. 17. infuture Generasjon Y-undersøkelse

15 Sammen for et arbeidsliv som virker Hovedorganisasjonen Virke er den raskest voksende hovedorganisasjonen i Norge. Vår grunntanke er at arbeidslivet virker best når arbeidsgiver og arbeidstaker går sammen om å skape verdier. Vi representerer mer enn virksomheter med over ansatte fra mange ulike bransjer. Felles for dem alle er at de representerer fremtidens arbeidsliv basert på kunnskap, tjenester og innovasjon. Tel: Fax: Henrik Ibsens gate 90, 0230 Oslo PO Box 2900, 0230 Oslo, Norway