Med byen i hodet og hodet i kroppen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med byen i hodet og hodet i kroppen"

Transkript

1 Med byen i hodet og hodet i kroppen En refleksjon omkring grenser uttrykt i rom og tid og tekster med utgangspunkt i fem byplaner fra ulike tidsperioder i Trondheim kommune i Norge Sigmund Asmervik Grenser for hva man kan uten å sette grenser Å sette grenser betyr å kategorisere. Å kategorisere hører til noen av de mest grunnleggende fenomen vi som mennesker er dømt til å gjøre. Filosofen Mark Johnson og språkforskeren George Lakoff sier de slik i boka, Philosophy in the Flesh: Every living being categorizes. Even the amoeba categorizes the things it encounters into food or nonfood, what it moves toward or moves away from. The amoeba cannot choose whether to categorize; it just does. The same is true at every level of the animal world. Animals categorize food, predators, possible mates, members of their own species, and so on. How animals categorize depends upon their sensing apparatus and their ability to move themselves and to manipulate objects. (Lakoff & Johnson, 99, s.17 ) Som mennesker fungerer vi også ved å skjelne mellom likt og ulikt. Vi tolker hele tiden kategorier og grenser og gjør våre valg. Christopher Alexander gir i sin kjente artikkel, A City is not a Tree, et godt eksempel på hvor grunnleggende vår hjerne forholder seg til det å kategorisere: It is known today that grouping and categorization are among the most primitive psychological processes. Modern psychology treats thought as a process of fitting new situations into existing slots and pigeon holes in the mind. Just as you cannot put a physical thing into more one pigeon hole at once, so, by analogy, the processes of thought prevent you from putting a mental construction into more than one category at once. Study of the origin of these processes suggests that they stem essentially from the organism s need to Sigmund Asmervik, dr.ing. og arkitekt, prof. ved Institutt for landskapsplanlegging ved NLH på Ås. Forskningsinteresse: samfunnsplanlegging og retorikk. 29

2 reduce the complexity of its environment by establishing barriers between the different events which it encounters. It is for this reason because the mind s first function is to reduce the ambiguity and overlap in a confusing situation, and because, to this end, it is endowed with basic intolerance for ambiguity that structures like the city, which do require overlapping sets within them, are never the less persistently conceived as trees. ( Alexander, 66 ) Denne motstanden mot overlapp og flertydighet kan også demonstreres som eksperiment med persepsjon. I en slik sammenheng har Alexander gjennomført en undersøkelse sammen med en kollega. Forsøkpersonene ble presentert for et mønster med geometriske figurer i 1/4 sekund som overlappet hverandre eller var et eksempel på semi-lattice for å holde oss til terminologien i artikkelen. Når de skulle gjengi hva de så, viste resultatene en rekke eksempler på atkilte geometriske figurer uten overlapp (Se figur 1). Figur 1. Etter 1/4 sekund blir overlappende mønster til atskilte geometriske figurer Grenser i alle fag og profesjoner De fleste fag og disipliner arbeider med å kategorisere, delvis for å avgrense og definere det de finner, delvis for å beskrive nye kategorier. Å arbeide med grenser er med andre ord så sentralt at man fort blir ubevisst på hva man holder på med. Dette gjelder alle vitenskapstradisjoner fra Linnès naturvitenskapelige botanikk, Marx`s samfunnsvitenskapelige klasseinndeling og til litteraturforskningens ulike sjangere. Det faget som kanskje mest tydelig arbeider med 30

3 kategorisering og grensesetting er geografene som for en stor del stadig beskriver grenser og nye kategorier i rom og tid. Planlegging som ikke er en disiplin men en aktivitet har det ved seg at vi her aktivt i større grad setter grenser for å oppnå en bestemt hensikt i forhold til mer passivt å avdekke nye kategorier og grenser. Om vi går til en del av de mest innflytelsesrike ideologier for byplanlegging fra begynnelse av det 20. århundre vil vi se at kategorisering og grensesetting har vært svært sentral. Howards idé om the Garden City var sterk preget av avstandsog volumgrenser. Havebyene måtte lokaliseres så langt fra London at man overskred grensen for daglige arbeidsreiser til hovedstaden. Selve havebyen skulle avgrenses i utstrekning til gangavstander. Og størrelsen på disse byene skulle ikke bli større enn innbyggere. Går vi til funksjonalismens byplanidealer så er ideen om separering og spesialisering, ved siden av ideen om sol, luft og lys, selve kjernen i denne ideologien, og da sterkt knyttet til Athen- Charterets firefunksjonelle by med : arbeid, bolig, rekreasjon og transport. Ideen om the Neighbourhood Unit var også sterkt preget av fysiske grensesettinger, også her med forestillinger om et lokalsamfunn bygd på bestemte avstander og dimensjoner. Gangavstand til sentrum i naboskapet skulle ideelt ikke være over ¼ mile eller ca. 400 m. Og innbyggertallet burde ikke være over innbyggere. Svært mye av de grensestudiene som geografer har arbeidet med har hatt som tema noe vi kunne kalle friksjoner i rom og tid, avstandsbetraktninger og reiselengder. Et av de mest illustrerende eksempler på dette er Walter Christallers studier av lokalisering og størrelse på ulike byer i Syd- Tyskland i 1933, og som ga grunnlag for det som senere ble til sentralstedsteorien. (Se figur 2) 31

4 Figur 2. Grenser i følge Christallers sentralstedsmønster Her ble begrep som influensområde og dominansområde utviklet, og som i veldig stor grad går ut på å studere grenser i rom og tid som grunnlag for fysisk planlegging av ulike funksjoner. Torsten Hägerstrand`s tidsgeografi kan sees på som sofistikerte betraktninger omkring tiden som friksjon for menneskelig aktivitet. Ser vi på dagens arealplanlegging er det nettopp kategorisering og grensedragning vi arbeider med. Dette gjelder både Plan- og bygningslovens reguleringsplaner og kommuneplaner. Reguleringsplanens åtte reguleringsformål og kommuneplanens seks arealkategorier fordeler rettigheter og plikter for grunneiere og folk flest. Streken på kartet som markerer skillet mellom en arealkategori i forhold til en annen, gjør noen rike og andre fattigere. Alle planer blir til i en kulturell kontekst og har ofte betydelige sosiale konsekvenser. Våre byer kan i stor grad tolkes som spor etter ulike former for kategoriseringer og grensedragninger. 32

5 Kroppen vet mer enn hodet I 1991 kom det ut en bok i Danmark med tittelen; Mærk verden. En beretning om bevissthet, skrevet av Tor Nørretranders. Store deler av boken handler nettopp om hvorfor og hvordan kroppen både kan og vet mer enn hodet. Vi skal se nærmere på fenomenene bevissthetens båndbredde og det halve sekunds forsinkelse. Poenget med uttrykket bevissthetens båndbredde kan kort sammenfattes slik: " Det vi oppfatter i et gitt øyeblikk er altså begrenset til en ekstremt liten del av den strøm av informasjon om våre omgivelser, som innløper fra våre sanseorganer," (Nørretranders 91, s.142) skriver professor Manfred Zimmermann fra det fysiologiske institutt ved Universitetet i Heidelberg i kursiv i konklusjonen av et kapittel i en omfangsrik lærebok for medisinstudenter for å understreke betydningen. Hvert eneste sekund bombarderes våre sanser med millioner bits av informasjon gjennom sansene våre; mens bevisstheten vår omsetter maksimalt 40 bits i sekundet. Bevissthet handler ikke om informasjon som er tilstede, men om informasjon som er borte. Det bemerkelsesverdige er at hjernen mottar en mengde informasjon med høy båndbredde, men bevisstheten får ikke vite noe særlig om det som foregår! Disse oppdagelsene fører til utsagn som: Å være bevisst om en opplevelse, betyr at den er forbi, og, det meste vi opplever, kan vi aldri noensinne fortelle hverandre. (Nørretranders 91, s.145) Forskningen i bevissthetens båndbredde fører oss lett over til fenomenet, sublimal persepsjon, sansning uten bevissthet. Sublimalt sanset er en påvirkning som er oppfattet, men som er så svak at den ikke blir oppfattet bevisst. Fenomen som sublimal sansning virker truende på vår vestlige oppfatning av virkeligheten. Det halve sekunds forsinkelse er ett annet fascinerende fenomen som omtales i Nørretranders bok. Den amerikanske nevrofysiologen Benjamin Libet har gjort banebrytende oppdagelser omkring de forberedelser som foregår i hjernen før vi beveger en finger eller leer på en fot. Libet har formulert seg slik om disse fenomenene: 33

6 "dette leder meg til å anta at utførelsen av enhver viljebestemt handling foregripes av særskilte ubevisste hjerneprosesser som begynner omkring 0,5 sekunder før handlingen" (Nørretranders 91, s. 237) Våre handlinger begynner med andre ord ubevisst! Selv om vi beslutter oss for en handling, er hjernen allerede gått i gang et halvt sekund før vi beslutter det! Det hele starter med ubevisste prosesser. Gjelder dette også språket? Byer finner sin form For 10 år siden skrev jeg en artikkel om at byer i større grad finner sin form enn at de formes i en tid da diskusjonen om arkitekters rolle i byforming var sentral i deler av debatten om byutvikling. Jeg beskrev hvordan byer finner sin form i forhold til seks forhold: De naturgitte forhold, Samfunnets produksjonsforhold, Teknologi, Organisasjon og makt, Lov- og regelverk og Planlegging og design. Når det gjelder naturgitte forhold er det opplagt for enhver at det finnes grenser gitt fra naturens side som er avgjørende for byers utvikling og form. Grensen mot vann, enten i form av ei elv, en fjord eller innsjø er et illustrerende eksempel. Byggegrunn og terrengform er andre forhold som bokstavelig fysisk setter grenser. Mer indirekte påvirker klima selvsagt også den fysiske formen, gjennom muligheten for ulike type vegetasjon og utformingen av bygg og anlegg. Samfunnets produksjonsforhold kommer også klart tilsyne som kategorier og grenser. Eiendomsforhold og eiendomsstrukturer er her sentrale. De påvirker klart både lokalisering av aktiviteter og utforming. Eiendomsstruktur og tomteverdi er hovedårsaken til de høye og svært smale bygningene vi finner i Amsterdam og i Tokyo. Måten store deler av varehandelen foregår på i dag i store shoppingsentra lokalisert langs hovedveger er et annet eksempel. Transportteknologien har i veldig stor grad vært med på å bestemme en bys grenser og form. Fotgjengerbyen ga sine grenser for fysisk utstrekning, sporvogn og jernbane en annen. Men det er i første rekke bilen i alle dens utgaver som i veldig stor grad har vært med på å gi form til dagens byer og tettsteder. Disse grensene for et byområde skapt av transportteknologien er vist i figur 3., hvor I er fotgjengerbyen, II sporvognsbyen, III bilbyen og IV den hurtiggående nye banebyen. 34

7 Figur 3. Ulik transportteknologi svekker avstandsfriksjonen og setter ulike grenser for byer. Organisasjonsformer og maktforhold har på ulike måter vært med på å sette grenser. Landets inndeling i kommuner av svært ulik størrelse og form har i mange tilfelle hatt særdeles stor innflytelse. Vi kan se mange eksempler på at byer har vært svært så kompakte før man fikk utvidelse av kommunens areal. Kommunegrensers betydning for tettsteders og byers utvikling kunne vært grunnlag for en studie i seg selv. I figur 4 som er hentet fra en artikkel om Trondheim i vekst fra 1972 stilles det for dette tema det interessante spørsmålet, Hva mener vi med Trondheim? Det er vist fire kategorier som alle gir et svar, de utbygde arealene, eller tettstedsgrensen, kommunegrensen, grensene for det regionale samarbeidet og grensene for det potensielle arbeidskraftområdet uttrykt som områder med en reiseavstand inn til sentrum på mindre enn 45 minutter med bil. 35

8 Figur 4. Trondheim som tettsted, kommune, region og arbeidsmarked. Sett i historisk perspektiv vil ofte kirkens makt som eiendomsbesitter gi klare grenser for en bys utvikling. Lov og regelverk gir direkte føringer for grensedragninger enten vi nå snakker om hvordan innføring av murtvang mange steder på midten av 1800-tallet eller dagens reguleringsplaner som angir formål, utnyttelse og delvis form på bebyggelsen. Trafikkreguleringenes krav til grensesetting i form av siktlinjer har betydd mye for utformingen av våre fysiske omgivelser. Planlegging og design har også selvsagt bidratt til utforming av våre byer og tettsteder i form av akser, kvartalstrukturer, vegutfoming og grenser mellom bebygde og ubebygde områder. Kort og spisst formulert kan vi snakke om at vi fra Hippodamus, festningsbyer og Camillo Sittes estetikkprinsipper har beveget oss fra tegnet form til mer og mindre selvregulerende system der kapital og jus er sentrale element. Planlegging og retorikk I de siste fem årene har jeg arbeidet ved NTNU sammen med studenter ved Geografisk institutt med å se på plandokumenter i Trondheim kommune som retoriske tekster. Plandokumenter er 36

9 særdeles velegnet for slike studier. Her skal man i stor grad fremme forslag til framtidige løsning er av hvordan arealer skal disponeres, fysiske anlegg utformes og ressurser fordeles. Gjennom plantekster, kart og modeller skal man overbevise en mottaker i form av et bygningsråd eller bystyre for å få de nødvendige vedtak. Med andre ord utfordres de retoriske ferdighetene hos forfatteren av plandokumenter. Sentralt i disse studiene har nyretorikken slik den kommer til uttrykk hos Chaim Perelman stått, men hvor også ulike tekster av Josè L. Ramírez har vært brukt. Spesiell oppmerksomhet har de retoriske figurene metaforer og metonymier hatt i disse studiene. Metaforer og metonymier Metaforen og metonymet er på mange måter de to mest sentrale retoriske figurer. Det er ulike måter å beskrive og omtale disse fenomenene på. Det gjelder både hver i seg og relasjonen mellom de. Går vi for eksempel til John Fiske og hans bok, Introduction to communication studies, så skriver han at med metaforen utrykker vi noe ukjent med noe som er kjent, og han skriver videre at en metafor ofte uttrykker både likhet og forskjell. Han bruker eksemplet med at skipet pløyer gjennom bølgene som eksempel på en metafor, hvor baugen på båten kan sammenlignes med plogskjæret. Når det gjelder metonymet som retorisk figur hevder Fiske at den grunnleggende definisjonen er at det er en del som står for et hele. Metonymet bekrefter et kjent fenomen i komprimert form. Om forholdet mellom metafor og metonym utrykker Fiske seg slik at om metaforen overfører kvaliteter fra et plan til et annet, så fungerer metonymet slik at det gir mening på samme plan. Fiske bruker uttrykket " crowned heads of Europe" som et metonym for å sammenfatte hva man legger i de kronede konger i Europa. (Fiske,90). Heradstveit og Bjørgo gir i deres bok om politisk kommunikasjon fenomenene metafor og metonym en sentral plass. De henviser til språkfilosofen John Searle når de forklarer begrepet metafor som ved å skille mellom den bokstavelige meningen til ordet eller setningen på den ene siden, og avsenderens intenderte mening med utsagnet på den andre siden. De skriver også om det de kaller den nyskapende og den konvensjonelle metaforen. Den nyskapende metaforen innfører et sterkt dynamisk element i språket. Den kan snu opp ned på ting, oppdage nye fenomen og sammenhenger, og derved skape endring. Det skulle være unødvendig her å peke på at den nyskapende metaforen ofte er et sentralt virkemiddel i all planlegging 37

10 ved at den åpner opp for nye begrep og derved lager nye grenser. Som en form for motsetning kan vi snakke om den konvensjonelle metaforen. Heradstveit og Bjørgo forteller oss at den metaforen vi ofte møter i dagliglivet er tilstivna klisjeer. Det blir liksom bare pynteord. Perelman bruker begrepet dormant metaphor, sovende metafor for ord og setninger som glir inn i tekster for å holde opp en slags positiv stemning i teksten. I planleggingsdokument støter vi ofte på ord som effektivitet, fleksibilitet og bærekraftig utvikling. Dette kan sees på som konvensjonelle eller sovende metaforer. Når det gjelder metonymbegrepet går Heradstveit og Bjørgo til Roman Jakobson og hans kjente artikkel fra 1953, Two Aspects of Language and Two Types of Aphasic Disturbances. Kort sagt mener Jakobson at to ulike type av afasi gir eksempler på manglende evner til å tale og tenke metaforisk og tilsvarende evne til å tenke og tale metonymisk. Den første gruppen med talevansker er ikke i stand til å bytte ut et ord med et annet på grunn av likhet som for eksempel begrepene kniv med skjæreredskap. Dette kaller Jakobson similarity disorder. Den andre gruppen er ikke i stand til å kombinere ord i en kontekst basert på funksjonell nærhet som for eksempel, kniv og gaffel. Han sier at denne gruppen som ikke mestrer metonymiske koblinger lider av contiguity disorder. Om metaforen bygger på likhet så er metonymet basert på nærhet. Som vi nå etter hvert ser er disse to begrepene nært knyttet sammen. Begge er dynamiske element i språket og er avhengig av tid og sted. De er med andre ord svært så kontekstavhengige. Av disse grunner liker jeg ofte å tale om at et begrep, en setning har metaforisk eller metonymisk kraft. Noe forenklet kan vi si at den ekte metaforen åpner opp, den utvider, mens metonymet bekrefter og komprimerer. Metaforen har oppmerksomhet mot framtiden mot det ukjente, metonymet retter seg i sterkere grad mot fortiden og det kjente. Et begrep kan i en forsamling ha metonymisk kraft fordi ulike koder og sammenhenger er kjente, mens i en annen forsamling hvor begrepet er ukjent, kan utløse en metaforisk virkning. Over en tidsperiode kan det som i begynnelsen hadde metaforisk kraft endre seg over tid til å fungere metonymisk. Et eksempel på dette i planleggingssammenheng er begrepet grønne lunger. Vi kan også se at på flere måter er metaforen frigjørende og nyskapende, mens den metonymiske kraften kan være samlende, men også undertrykkende. Ulike ritualer har ofte en meget sterk metonymisk kraft. Jeg tenker for eksempel på tekster knyttet til dåp, innvielser og begravelser. Metaforer og spesielt metonymer gir oss innsikt i språkets makt, ved å minne oss om at det 38

11 setter grenser for rett og galt, for å inkludere og å ekskludere. På engelsk blir det å synde uttrykt ved verbet to trespass, å overskride en grense. Kulturgeografen Gunnar Olsson har uttrykt dette slik: Oh, to sin is to trespass. To trespass is to cross a boundary. To cross a boundary is to break a definition. To break a definition is to create. To create is to be different. To be different is to sin. To sin is to live in selfreference. (Olsson, 91, s. 16) Bruk av metaforer og metonymier i plantekster handler derfor også i sterk grad om å utøve makt. Den har makt som kan beherske kategorier og grenser i tid og rom ved å dra linjer og feste symboler til tekster og kart. Metaforer i plandokumenter har en tendens til å ta utgangspunkt i geometrien og biologien. Dette er kanskje ikke så underlig. Planlegging handler i stor grad om romlige fenomen og planer blir laget av mennesker og for mennesker. Fra geometrien kan det lett nevnes i fleng; sentrum og periferi, tangent, avstand, diagonal og omkrets. Byer og hus omtales ofte som om de var levende vesener med; byens hjerte, husets kropp, transportårer som sørger for den nødvendige sirkulasjon og vekst som stort sett omtales som et positivt fenomen, om da ikke ukontrollert byvekst omtales om en kreftsvulst. Primære metaforer hos Johnson og Lakoff George Lakoff og Mark Johnson ga metaforbegrepet en ny tolkning med boka, Metaphors We Live By, i Disse forfatterne knytter språk og metaforer mer direkte til våre kroppslige erfaringer. Når vi snakker om høy moral, om falle i søvn, så knytter vi betydningen til romlige metaforer knyttet til kroppslige erfaringer i henhold til disse forfatterne. Oppover og framover er nesten alltid knyttet til positive hendelser, mens motsatt er nedover og bakover ofte knyttet til mer negative erfaringer. Lakoff og Johnson opererer med det de kaller primære metaforer nært knyttet til våre kroppslige erfaringer. Sentralt er hvordan vi opplever kroppen vår som en beholder,(container), og hvordan disse erfaringene er med på å gi oss begrep som ute og inne, oppe og nede, innenfor og utenfor. Vi bærer også med oss fra våre kroppslige erfaringer fenomen knyttet til krefter og barrierer som har gitt oss begrep som balanse, tungt og lett, trangt og åpent. Det er kraft og makt i de små preposisjoner! 39

12 Disse primære metaforene kombineres i utallige sammenhenger og er med på å knytte oss mer kroppslig til språk og begrep. Og derfor er titlene til et par andre bøker av Johnson og Lakoff, The Body in the Mind, og Philosophy in the Flesh, illustrerende for denne måten å se på språket på som kroppslige metaforer. Nørretranders har også minnet oss om at kroppen vet mer enn hodet. Trondheim - en historisk by I denne teksten vil jeg gå nærmere inn på er hvordan ulike former for ideologiske, institusjonelle og sosiokulturelle grenser har preget byutviklingen i en bestemt by, Trondheim med sine innbyggere fordelt på vel 320 km 2. Dette vil jeg gjøre ved å gå inn i fem byplaner fra ulike tidsperioder for å se på hvordan ulike former for kategoriseringer og grensedragninger kommer til syne i plandokumentene og hvordan de har manifestert seg som fysiske elementer. Jeg vil inn i hodene på planleggerne, inn i plantekstene for å jakte på grensefenomener som har hatt betydning for at byen er blitt som den er. Og jeg vil også se spesielt på ulike metaforer og metonymier i de ulike plantekstene. De fem byplanene jeg bruker for denne undersøkelsen er: 1. Cicignons plan fra Sverre Pedersens plan for Midtbyen i Trondheim fra Generalplanen for Trondheim Prinsippforslag til byutvikling/trafikkplan for Midtbyen fra Disposisjonsplan for Heimdal fra Kommuneplan for Trondheim fra 1979 Før jeg går nærmere inn på innholdet i disse planene skal vi se kort på Trondheims historiske utvikling. I 1997 feiret Trondheim sitt 1000 års jubileum. I følge sagaen lot kong Olav Tryggvson reise hus der på Nidelvens bredd og fastsatte at det skulle være en kjøpstad. I ca. 200 år fra grunnleggelsen i 997 til kong Sverres død i 1202 er Trondheim, eller Kaupangen som den ble kalt på den tiden, hovedstad i Norge. Etter Hellig Olavs fall i 1030 på Stiklestad ble byen i tillegg til å være kongesete og en betydelig handelsplass også det religiøse senteret i landet. Omkring år 1300 opplevde byen et foreløpig høydepunkt med en befolkning på om lag I forfallsperioden som ble innledet med svartedauden gikk det tilbake med byen, utvidelse var uaktuell og folketallet sank til under Fram til 1536 var byen erkebispesete, men mistet sin posisjon som religiøst senter som følge av reformasjonen. I løpet av 1600-tallet 40

13 skjer det en utvikling av byen først og fremst på grunn av økonomisk oppsving. Byen hadde hatt flere branner, men det er først og fremst den store bybrannen i april 1681 som har hatt stor betydning for byens planer og utbygging. Bare strøket lengst i sør rundt Domkirken og Kongsgården ble spart i tillegg til noe av bebyggelsen lengst i vest. Det var etter den brannen general Johan Caspar von Cicignon utarbeidet den barokkinspirerte reguleringsplanen som er blitt så berømt og som har hatt så stor betydning for utviklingen av Midtbyen i Trondheim. På midten av 1700-tallet hadde innbyggertallet steget til 7000, og byen hadde en kulturell blomstringstid på denne tiden. Flere praktbygninger som huset byens bedre borgerskap ble bygget på slutten av 1700-tallet. Ved folketellingen i 1801 hadde innbyggertallet nådd 8850 innbyggere og i 1850 var tallet steget til ca Etter flere større bybranner ble det i 1846 innført murtvang i Midtbyen. Det førte bl.a. til at arbeiderbydelen på Bakklandet på andre siden av Nidelva vokste kraftig da man fortsatt kunne bygge i tre her. Innbyggertallet økte stadig på slutten av 1800-tallet og i 1892 ble det en betydelig byutvidelse. På dette tidspunkt utgjorde byens areal beskjedne 6,9 km2. Dette var bygrensene fram til Etter 1900 vokste byen raskt. Elektrisk kraft kom i 1890-årene og i 1901 kom den første sporveien til byen. Nye murgårder bygges og forskyver delvis den gamle trehusbebyggelsen. Jernbanens inntreden i 1921 får stor betydning for den videre byutvikling. I 1910 ble det arrangert en reguleringskonkurranse for den videre utvikling av byen. Dette førte til at arkitekt Sverre Pedersen og den svenske ingeniøren Fritz Berger fikk i oppdrag å utarbeide den endelige planen som ble vedtatt av bystyret i januar På midten av 1930-tallet utarbeidet Sverre Pedersen en ny og radikal plan for Midtbyen sterkt påvirket av funksjonalismens idealer. Fra 1. januar 1964 skjer det en svært viktig grenseendring for Trondheim kommune. Fem kommuner slås sammen til en ny Stor- Trondheim kommune. I tillegg til gamle Trondheim kommune inngår nå de tidligere nabokommunene Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset i storkommunen. Til sammen utgjør disse i alt 322 km2, og folketallet er vel innbyggere. Ny bygningslov av 1965 trer i kraft og som setter krav om at alle landets kommuner skal utarbeide sin generalplan for hele kommunens areal. Diskusjonen omkring denne første generalplanen fører til at man vedtar å bygge en større avlastningsby med innbyggere i Heimdalsområdet 10 41

14 kilometer sør for den historiske bykjernen. En stor nordisk arkitektkonkurranse blir utskrevet i 1968 og en disposisjonsplan basert på vinnerutkastene blir vedtatt i Generalplanen blir etter hvert erstattet av kommuneplanen av 1979 og flere kommuneplaner på og 1990-tallet. Trondheim har i dag ca innbyggere. Cicignons plan fra 1681 Natt til 19. april 1681 la en overveldende bybrann størstedelen av Trondheim i aske. Vel to måneder senere, 25. juni, sendte byens magistrat brev til kongen i København der det ble bedt om at det ble satt i gang tiltak for å bygge opp byen. Denne oppgaven fikk de to offiserene Johan Caspar von Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron av kong Christian V. Historien forteller at de ankom til byen i midten av juli. Planen ble underskrevet av Cicignon 28. august samme år og approbert av kong Christian V nede i København allerede 10. september. Den 25. juli ble det utstedt en rekvisisjon som skulle anvendes. Her nevnes; Spader, hacher, kueføder og boorstenger, og for øvrig trengtes en ikke ubetydelig mengde snorer. I et brev av 6. august skriver Cicignon at han kommer til å avslutte sitt arbeid i Trondhjem om ca. tre dager. På dette tidspunkt må altså i et hvert fall selve planlegningsarbeidet på nærmeste vært avsluttet, men det ser ut til at også utstikningen av byen var unnagjort før Cicignon forlot byen. ( Kregnes 81). Byen ble bokstavelig stukket ut og grensesatt. Alt dette skjedde i løpet av en knapp måned. To tema var sentrale når de nye grensene skulle settes, brann og krig. Brede rettlinjede gater skulle erstatte smale krumme gater og veiter skapt i middelalderen for å hindre at nye bybranner spredte seg. Byen ble delt i fire store kvartaler skilt med gater på 60 alens bredde, eller nesten 40 meter brede gater( 1 alen = 0,6326 m). Der disse to hovedgatene, Munkegata og Kongensgate krysset hverandre ble det nye torget anlagt med en sidebredde på 170 alen. I de fleste byplaner på slutten av 1600-tallet inngikk festningsanlegg som sentrale deler av planen. Så også med Cicignons plan. Bastionene mot vest på tvers av det smale landarealet mellom elva og fjorden eksisterte allerede før den store bybrannen. Det virkelig nye som bringes inn er Kristiansten festning på en høyde noen få hundre meter øst for det historiske bysenteret. I tillegg inngikk Munkholmen festning i fjorden like utenfor utløpet av Nidelva. I tillegg til de nye grensene basert på brannvern og forsvar inngikk det 42

15 også betydelige estetiske vurderinger influert av idealer fra barokken med et veloverveid system av akser. Det estetiske falt her på flere steder sammen med forsvarstekniske ønsker om rette siktlinjer. Munkegata som går fra Domkirka i retning Munkholmen er et eksempel på dette. Figur 5. Cicignons plan fra Tegning av Erik Lorange, ( Lorange, 95) Ser vi nærmere på teksten som beskriver planen har den fem overskrifter; Trondheim by, Det gamle festningsverk, Festningen Munkholmen, Krisatiansten og Møllenberg. Avsnittet om Trondheim by er stort sette begrenset til å omtale strøm- og vannforhold i elva og å angi breddene på de gatene som nevnes i planen. De andre fire avsnittene handler så å si utelukkende om ulike former for grensesettinger i form av festningsverk tilpasset terreng og forsvarstekniske hensyn. Språket i beskrivelsen til planen er preget av geometriske metaforer knyttet til krigføring og estetikk. Linjer og akser er sentrale. I forhold til Lakoff og Johnson`s primære metaforer finner vi klare 43

16 trekk av å se på byen som en "container" et avgrenset område som skal forsvares, og hvor krefter som utspiller seg i krig med prosjektiler og deres baner, som klart romlige metaforer knyttet til festningen oppe på høyden som utgangspunkt for å forsvare byen som ligger der nede. Den store oppmerksomheten på brann og brannsikring gir både geometriske metaforer og mer kroppslige assosiasjoner til utålelig varme fra flammer og til smerte, død og ødeleggelse. Teksten gir også rom for tanker knyttet til begrepet syklus. Det som er brent ned og øde skal igjen bli til liv. Sverre Pedersens plan for Midtbyen fra 1936 Sverre Pedersen, ( ), var den dominerende skikkelsen innen norsk byplanlegging fra rundt 1910 og fram til langt ut på tallet. Han har satt mange spor etter seg i Trondheim. Så tidlig som i 1909 ble han premiert i en arkitektkonkurranse der han leverte et forslag sammen med sin svenske venn F.W. Berger. På bakgrunn av denne konkurransen utarbeidet Pedersen den første byplan som omfattet områdene i en radius på to tre kilometer ut fra sentrum, en grensesprengende plan på flere måter. Pedersen ble tidlig kjent for å ville tilpasse sine byplaner topografien, og inspirert av Camillo Sitte arbeidet han ofte med krumme gateløp. Det er vel også riktig å si at han sto med et bein i den nyklassiske arkitekturen og et annet i havebyidealet med utgangspunkt i Ebenezer Howard`s idèer. I tillegg var de fleste av hans arbeider til dels sterkt preget av en nasjonalromantisk stil. Derfor er hans byplan for Midtbyen i Trondheim et merkelig intermesso i hans karriere. Denne planen er et rendyrket produkt av funksjonalismens idealer, hvor kravet om lys og luft er gjennomgående. Så å si all den gamle lave trehusbebyggelsen er forutsatt fjernet til fordel for lamellblokker i fire og fem etasjer. Pedersen er lojal mot Cicignons brede gatenett, og vil gjerne ha fjernet flere av de gamle veitene som han finner upassende i en moderne funksjonalistisk by. Ved siden av lys og luft er kravet om brede gjennomfartsgater et sentralt tema i planen. Nettopp disse moderne gatene fylt med biler introduserer en ny type grenser og barrierer som er blitt så karakteristiske i våre byer spesielt fra tallet og utover. 44

17 Figur 6. Sverre Pedersens plan fra 1936 Når det gjelder Pedersens plan fra 1936 har vi hatt tilgang på hans egen beskrivelse til planen på rundt 30 sider og til et par avisreferater fra et møte som ble holdt i Harmoniens festsal 29 april samme år, og som ganske detaljert gjør rede for professorens orientering om saken med lysbilder og modeller. Det var et stort oppbud av fagfolk representert ved borgermester, bygnings- og skjønnhetsråd, helseråd, brannstyre, ingeniør- og arkitektforeninger som var tilstede i tillegg til byene handelsstand og representanter for bank og forsikring. Allerede i ingressen i et av avisoppslagene annonseres Pedersens plan som, En vakrere by med mer sol og luft. Sol og luft er kanskje de sterkeste metaforer som funksjonalismen brakte med seg, og som etter noen tiår snarere fungerer med sin metonymiske kraft mer enn som det metaforiske forfriskende innslaget det var på 1930-tallet. Sol og luft bærer i seg både geometriske, romlige og helsemessige biologiske antydninger. Sol og luft i byer forbinder vi gjerne med åpne rom og plasser uten skjemmende skygge på våre breddegrader, og sol og luft var på mange måter veien til helbredelse fra tuberkulosen via soling under ulltepper på luftige balkonger. I selve planbeskrivelsen finner vi flere typiske metaforer basert på 45

18 geometriens vokabular. Her skrives det om byens sentrum, gater som danner et kors, og et moderne ubebygd belte. Begrepet moderne som stadig blir brukt i denne teksten, er interessant. På 30-tallet var nok modernitetsbegrepet stort sett oppfattet som noe positivt, med en metonymisk kraft som minnet leserne om noe som gikk opp og fram, om noe dynamiske i bevegelse til et bedre samfunn ikke minst materielt, med biler og økende trafikk som et sunnhetstegn. I teksten finnes det også en setning som taler om at et område skulle kunne nyte godt av den livgivende trafikk. Av mer kroppslige utrykk så finner vi formuleringer om veitenes munning, en byorganisme og byggets opprinnelige skikkelse. Pedersen skriver også om intime bypartier. Generalplanutkast fra 1965 På midten av 1960-tallet var det flere foret Trondheims grenser. Fra ble en ny storkommune etablert som resultat av en større kommunesammenslutning. Ny bygningslov av 1965 krevde at alle landets kommuner skulle lage en generalplan som omfattet hele arealet i kommunen. I 20 års perioden fra 1950 til 1970 økte befolkningen med hele 40 %, mens arealforbruket pr. innbygger økte med enorme 80 % i samme perioden. Dette betydde at det bebygde arealet økte to og en halv gang fra rundt 18 km2 til 42 km2. Med andre ord en grensesprengende utvikling. Svaret på denne uvanlig dynamiske sitasjonen ble diskutert og senere konkludert i et avgjørende dokument som lå på bordet våren Trondheim kommune hadde fått sitt prinsippforslag til byutvikling som en del av arbeidet med å lage en generalplan. Denne rapporten er gjennomsyret av fenomenet vekst. Alle fenomen øker, alle kurver går oppover og alt skal bli så mye bedre. Rapporten konkluderer med at gamle Trondheim sentrum må få sitt avlastningssentrum, med tilhørende boligområder i Heimdalsområdet 10 kilometer sør for det gamle bysenteret, med plass for i alt innbyggere. 46

19 Figur 7. Ulike byvekstmodeller for Trondheim fra 1965 I generalplanarbeidet er det spesielt ei grense som blir intenst debattert, grensa mot bymarka. Hvor langt inn i dette unike rekreasjonsområdet skal man kunne bygge boliger, skoler og butikker. I dette generalplanarbeidet dukker det opp, uventet for mange, en ny grensediskusjon. Hvor mye dyrka mark skal en kunne bygge ned i veksten og velstandens navn? Landbruksarealer blir en ny og viktig kategori i arealplanleggingen. Prosessen med generalplanen endte med at departementet satte nye grenser for hvor utbygging kunne godkjennes i forhold til førsteklasses jordbruksarealer. Som allerede nevnt er teksten gjennomsyret av vekstmetaforen. Vekstbegrepet gir både romlige og biologiske tolkningsmuligheter. Veksten krever plass. Nye grenser for utbyggingsområder må settes. Inspirasjon fra engelske New Towns gjør at man romlig tenker seg en atskilt enhet utenfor de eksisterende byområdene. Man bygger en ny "container" 10 kilometer utenfor den gamle. Vekstbegrepet gir også mening i den betydning at alt skal bli større og derved bedre, man vokser for å bli voksen med vett og forstand. Veksten gir også positive konnotasjoner til trær og vekster. Men teksten har også anmerkninger om at veksten kan være problematisk. For stor biltrafikk i for smale gater kan hindre "flyten i årene" og høye nye bygninger kan 47

20 bokstavelig talt sette den største bygningen i byen, domkirken, i skyggen. Heimdalsplanen fra 1971 Vedtaket om å etablere et nytt regionalt senter med tilhørende store boligområder, ble fulgt opp med en stor nordisk arkitektkonkurranse i Forfatterene av de to beste forslagene fikk i oppdrag å utarbeide en disposisjonsplan for den nye byen. Planforslaget behandler grenser på ulike måter. I utgangspunktet var store deler av byggegrunnen svært uegnet for bygging da det er kvikkleire i et større område. Avgrensning til dyrka mark er et sentralt tema rundt Dette setter sine spor i form av grenser. Plandokumentet inneholder også diskusjoner og forslag i forhold til institusjonelle grenser som lokalisering og dimensjonering av barnehager, skoler og institusjoner for eldre. Et meget sterkt differensiert vegnett fra en overordnet E-6 via ulike vegklasser ned til atskilte gang- og sykkelveger i to nivåer gir området en rekke barrierer i form av fysiske grenser. Plandokumentet demonstrerer både ideen om neighbourhood unit og Chris Alexanders`s beskrivelse av byplaner basert på det han kaller, treepatterns. 48

Presentasjon av Trondheim

Presentasjon av Trondheim Presentasjon av Trondheim TRONDHEIM I HJERTET AV NORGE! TRONDHEIM HISTORISK OG TEKNOLOGISK HOVEDSTAD Trondheim ble grunnlagt i 997 av vikingkongen Olav Tryggvason, og har en spesiell plass i norsk historie

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

GODE SAMFUNN GLADE FOLK

GODE SAMFUNN GLADE FOLK GODE SAMFUNN GLADE FOLK ALEXANDRIA ALGARD STYRELEDER I STAVANGER ARKITEKTFORENING ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com Kan gode samfunn gi glade folk? Kan omgivelsene våre bidra til

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Gøy på landet og grønt i byen. NAL - kurs 13. mai 2014 Norges miljø-

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begrepers doble natur Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begreper Hva kjennetegner geometriske begreper? Geometri er en logisk oppbygd struktur læren om det tredimensjonale rommet rundt

Detaljer

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Sverre Nesvåg, forskningsleder, KORFOR Ingrid Elin Dahlberg, HUSK, UiS Introduksjon Betydningen av tid i vårt samfunn: Tidserfaringen

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Stille område; rekreasjon og helsebot

Stille område; rekreasjon og helsebot Stille område; rekreasjon og helsebot Kartlegging og implementering i planlegging Elisabeth Sæthre, Direktoratet for naturforvaltning Verdien av stillhet I hverdagslivet Bolig, skole, lekeplass, park,

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

NÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM

NÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM NÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM Hvordan Linz i Østerrike ble banebrytende innen 3D byplanlegging 5 MINUTTER LESETID INTRODUKSJON 2 Linz en pioner innen 3D byplanlegging 3D-modeller

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. «Ahh dette er livet!» «Meg og verden» Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. «Ahh dette er livet!» «Meg og verden» Et barn. er laget av hundre. Barnet har. Ask barnehage Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

KRAGERØ. Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik

KRAGERØ. Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik KRAGERØ Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik Nye realiteter Det er, har vært og vil bli en av Norges største utfordringer fremover å utvikle og beholde talentene. Det er helt avgjørende at samfunnet og

Detaljer

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden RIMS PI G N Vandring i en sann historie... LEDE - Olavsvegene til Trondheim LE Pilegrimsleden Pilegrimsleden i Hedmark Pilegrimenes gjeninntreden, på gjengrodde stier, var ikke et resultat av en bevisst

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE

ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE VEDLEGG 3 KVU FRAMTIDIG LOKALISERING AV CAMPUS NTNU ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE FORORD INNHOLD De arkitektfaglige mulighetsstudiene er gjennomført i et samarbeid mellom pka arkitekter og Rambøll arkitekter.

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Martin Johnsrud Sundby, landslagsutøver i langrenn Dagfinn Ringås, direktør i Microsoft Norge

Martin Johnsrud Sundby, landslagsutøver i langrenn Dagfinn Ringås, direktør i Microsoft Norge Bertrand har lært meg å sette meg den typen mål som er så spesifikke og kule at de gjør noe med følelsene mine. Det er ekstremt ambisiøse mål som jeg virkelig tror på og lever etter. Og det å gå inn i

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Learning Activity - Put Thought Into Your Design

Learning Activity - Put Thought Into Your Design Learning Activity - Put Thought Into Your Design Design a 5-page website or blog to promote your hometown (or any other place if you so choose). Present your design along with a strategy that explains

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Norges skjulte skatt Trondheimsregionen

Norges skjulte skatt Trondheimsregionen Norges skjulte skatt Trondheimsregionen I HJERTET AV NORGE HVORDAN KOMME TIL TRONDHEIM LUFTHAVN? Innenlands ruter: Bergen, Bodø, Brønnøysund, Harstad/Narvik, Kristiansund, Mo I Rana, Molde, Mosjøen, Oslo,

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Familiematematikk. Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars 2015. Anne-Gunn Svorkmo

Familiematematikk. Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars 2015. Anne-Gunn Svorkmo Familiematematikk Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars 2015 Anne-Gunn Svorkmo Plan for dagene Hvorfor Familiematematikk Hvordan Hva 2 Lærere og foreldre Lærerkurs i foreldrematematikk som handler om foreldrekurs

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK.

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK. KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK. Som foreleser/øvingslærer for diverse grunnkurs i matematikk ved realfagstudiet på NTNU har jeg prøvd å skaffe meg en viss oversikt over de nye studentenes

Detaljer

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når

Detaljer

Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse

Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 4 Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 4 til høringsutkast for

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer