Interkulturelle arbeidsplasser i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interkulturelle arbeidsplasser i Norge"

Transkript

1 Interkulturelle arbeidsplasser i Norge September

2 Detaljert analyse av den interkulturelle situasjonen i Norge og studier i et utvalg virksomheter Vi vil takke alle som har bidratt til denne publikasjonen. Vi er også takknemlige for den støtten vi har fått fra Leonardo da Vinci programmet som har gjort dette prosjektet mulig. Følgende personer har bidratt til publikasjonen med forskningsdata, redigering og deltakelse i intevjuer, kontaktet arbeidsplasser og eksempler på god praksis, opprettet kontakter, tilføyd materiale og skrevet tekstmateriale på norsk og engelsk. Rolf Undset Aakervik Juan Pablo Orieta Gunnhild Aakervik Konsulentbistand: Joel Fernandes and Eli K. Langset Copyright 2006 European Intercultural Workplace (EIW) Project partnership. Alle rettigheter er reservert. Reproduksjon og distribusjon av alle deler av denne publikasjonen er tillatt, med unntak for kommersielle formål, forutsatt at EIW Project partnerskapet blir oppgitt som kilde. Dette prosjektet har blitt utført med støtte fra EU. Innholdet i prosjektet vil ikke nødvendigvis reflektere posisjonen til EU i forhold til de enkelte temaene, og heller ikke innebære noe ansvar for EU. 2

3 INTRODUKSJON Det er nå store endringer ved de europeiske arbeidsplassene. De økonomiske og politiske endringene i Europa de siste tiårene har resultert i en stor økning av det kulturelle og etniske mangfoldet for de som lever, arbeider og tar utdanning innen de nasjonale grensene. EUs ekspansjon sammen med mangelen på arbeidskraft i flere deler av Europa har brakt en økt mobilitet både innad og utover i det europeiske økonomiske fellesskapet. Denne trenden ser ut til å fortsette og forsterke seg mens arbeidsplassene omdannes til å bli kulturelle og sosialt mangfoldige samfunn. Kulturelt mangfold er raskt blitt normen i de fleste områder i Europa. Til og med de som har liten interesse for eller som er motstandere av fremmede kulturer og å blande seg med kulturer som er forskjellig fra sin egen, vil i hverdagslivet bli avhengig av den interkulturelle samhandlingen på arbeidsplassen, og offentlige tjenester, i utdanning og bomiljø. Denne nye virkeligheten betyr nye roller med nye utfordringer og gjelder for folk på alle nivåer på arbeidsplassene. Ledere, tillitsvalgte, ansatte, kunder, brukere og samarbeidspartnere må forholde seg til innvandrer og etniske minoritetsgrupper som de ofte ikke er forberedt til å møte eller samhandle med. Dette vil kreve en ny måte å tenke på og ferdigheter utover det som man har vært vant til skal passe for sin egen kulturelle eller etniske gruppe. Organisasjonene vil ofte trenge å tenke igjennom eksisterende policy og prosedyrer for å bedre kunne møte behov og fordeler det nye kulturelle mangfoldet kan tilby ved en arbeidskraft som består av et økend etnisk mangfold. Spørsmål som likeverdighet, rasisme, kulturell identitet og tradisjonelle verdier, krever en ny forståelse av hvor viktig og påkrevet det er med en interkulturell kompetanse på alle livsområder. Hvor godt responderer arbeidsplassene i Europa til den nye realiteten? Hvor like eller ulike er utfordringene og mulighetene i ulike sektorer og nasjonalstater? Hvilke feil bør man unngå og hvilke gode eksempler kan man utveksle eller dele mellom de ulike europeiske landene? Hva slags interkulturell opplæring finnes, hva er det behov for og hvordan kan man best bli i stand til å lære av hverandre? Dette er noen av nøkkelspørsmålene som har inspirert til pilotprosjektet the European Intercultural Workplace (EIW) Project (2004-7). Prosjektkonseptet er utviklet av DCU (Dublin City 3

4 University) i Irand. EIW ble utviklet gjennom et nettverk av 10 europeiske partnere, og ble muliggjort ved økonomisk støtte fra EU gjennom Leonardo da Vinci programmet. Resultatet fra prosjektet vil være et overblikk over situasjonen på arbeidsplasser i flere europeiske land gjennom nasjonale sitasjonsanalyser og studier på utvalgte arbeidsplasser i de enkelte landene. Identifisering av behovene for interkulturelle opplæring og gode praktiske eksempler kan bidra til utviklingen av gode interkulturelle opplæringsopplegg innen en felles europeiske standard. Partnerskapet i European Intercultural Workplace (EIW) sammenfatter erfaringer fra 10 institusjoner fra nord, sør, øst og vest i Europa, etablerte EU medlemmer, et nytt medlemsland (Polen), et søkerland (Bulgaria) og et land som ikke er medlem men med i EØS (Norge). Noen av landene har lang erfaring med integrering av utlendinger på arbeidsplassene, mens for arbeidsplassene i andre land er dette en helt ny situasjon. Denne kompleksiteten fører til at prosjektet blir vidtfavnende og at nye perspektiver for interkulturelle arbeidsplasser blir behandlet. Denne publikasjonen er delt inn i to deler: (1) En analyse av den interkulturelle situasjonen i Norge og (2) situasjonsstudier på utvalgte norske arbeidsplasser. Den nasjonale analysene beskriver den nåværende interkulturelle situasjonen i norsk arbeidsliv, drøfter temaer som innvandringshistorie og på hvilke arbeidsområder innvandrere oftest vil få arbeid, status til flyktninger og asylsøkere, samt myndighetenes, næringslivets og det sivile samfunnets reaksjoner på endringene i samfunnet. Casestudiene retter seg mot å vurdere situasjonen og forholdene på norske arbeidsplasser. Det er blitt undersøkt områder som pleie og omsorg, grunnog videregående skole, bygg og anlegg, transport og produksjon. Undersøkelsene på arbeidsplassene ser dette fra perspektivene fra ledelse, ansatte og kunder/brukere. Hovedmålet med rapporten er å identifisere gode praktiske eksempler og komme med anbefalinger som kan hjelpe beslutningstakere og praktikere i deres forsøk på å skape harmoniske interkulturelle arbeidsplasser og skape en bedre læringskultur innen dette feltet. Målet er også å tilby informasjon til arbeidssøkere som ønsker å arbeide i Norge og norske arbeidsgivere som har behov for utenlandsk arbeidskraft. 4

5 Informasjonen skal gjøre det lettere å forstå og ta nødvendige tiltak for å forenkle prosessen for en mer effektiv og tilpasset integreringsprosess på arbeidsplassene. Rapporten er på ingen måte uttømmende, og i utvelgelsen av temaer og arbeidsplasser er det åpenbart at det er mange relevante områder og utfordringer som ikke er behandlet tilstrekkelig. Men det er viktig å kunne se dette som en prosess. Partnerne i EIW prosjektet ønsker derfor mer enn gjerne å få tilbakemeldinger fra både leserne og de som skal bruke sluttproduktene av den informasjonen som blir presentert. EIW har en hjemmeside som gir anledning til virdere diskusjoner og konsultasjoner (www.eiworkplace.net). 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE TABELLER Forkortelser Begreper DEL 1: NASJONAL SITUASJONSANALYSE GENERELL BAKGRUNN Det kulturelle mangfoldet i Norge Norsk innvandringshistorie Begynnelsen Nåværende situasjon Behov for arbeidskraft Behov for innvandret arbeidskraft Utenlandske/multinasjonale virksomheter i Norge Etniske minoriteter som ledere og ansatte Myndighetenes respons Nye lover Mangfolds- og integreringsdirektoratet (IMDi) Erfaringer fra introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger Offentlige organisasjoner engasjement i å bekjempe etnisk diskriminering Relevante sektorer innen offentlig og privat utdanning Respons fra - og tiltak i det sivile samfunnet Tilgjengelige opplæringstiltak Det private næringsliv Universiteter og høgskoler Mediarespons Avisrapporter med temaer om interkulturelle arbeidsplasser Hvordan utenlandske arbeidere og etniske minoritetsansatte fremstår i media Eksempler på rapportert diskriminering av utenlandsk arbeidskraft Gode eksempler fra noen bedrifter og institusjoner Status, mangel på kunnskap og aktuelle utfordringer Hva vet vi Hva vi ikke vet PRIVAT, OFFENTLIG OG UTDANNING Endringer i norske bedrifter Bedriftenes behov for kvalifisert arbeidskraft Etniske minoriteter som ufaglært arbeidskraft Manglende norske språkferdigheter Godkjenning av medbrakt kompetanse Fordommer og diskriminering Etnisk segregering på arbeidsplassen Innvandrere mister jobben når bedriften rasjonaliserer Det tar lengre tid for en ikke-vestlig innvandrer å bli etablert i arbeidsmiljøet Etniske minoriteter i renhold, hoteller og restauranter Offentlig sektor Innvandrerkvinner Innvandrere og flyktningers barn Flyktningenes tilpasning til det norske samfunnet Utdanning Grunnskolen

7 2.3.2 Morsmålsopplæring Økt bevissthet Rekrutteringen til høyere utdanning KONKLUSJONER Felles utfordringer for alle sektorer Første generasjon innvandrere Tilbakemeldinger om utfordringer og muligheter Produksjonsbedrifter Servicebedrifter Tjenesteyting Utdanning Særlige utfordringer og muligheter i ulike sektorer Identifisering av gode og dårlige eksempler Forslag til områder for fortsatt forskning og situasjonsstudier Anbefalinger av opplæringsbehov Gratis norskundervisning nye regler Dokumentasjon DEL 2: SITUASJONSSTUDIER INTRODUKSJON STUDIE 7 Høyskolen i Oslo (HiO) Arbeidsplassen Spørreskjemaer Holdninger til mangfold Kulturelle koder Konklusjon basert på dataene i skjemaene Fokusgruppe Gode eksempler Språk Kommunikasjonsformer Forholdet mellom kollegaer Kulturelle koder Utfordringer Anbefalinger SITUASJONSSTUDIER: Gjennomføringen Innledning Temaer/Utfordringer og tilbakemeldinger Konklusjoner og anbefalinger Ansettelser Sosial integrering Forfremmelser Opplæringstilbud Noen konkluderende bemerkninger STUDIE 1. Etterstad videregående skole Arbeidsplassen Intervjuer og fokusgruppe Individuelle intervjuer Fokusgrupper Utfordringer Elevenes anbefalinger Gode erfaringer

8 3.3.3 Forslag til utvikling Språk Kommunikasjonsformer Kulturelle koder og praksis Forhold mellom kollegaer Diskriminering De ansatte og elevene uttrykte ulike synspunkter Generelle kommentarer Anbefalinger STUDIE 2. Linderud grunnskole Arbeidsplassen Intervjuer Individuelle intervjuer Utfordringer Gode eksempler Språk Kommunikasjonsformer Kulturelle koder og praksis Samarbeidsforholdene mellom de ansatte Diskriminering Generelle kommentarer Kommentarer på institusjonsnivå Videre planer Anbefalinger STUDIE 3. Sporveisbussene Arbeidsplassen Intervju og fokusgrupper Utfordringer Gode eksempler Språk Kommunikasjonsstiler Kulturkoder og praksis Kulturelt betinget mat og uniformer Forholdet mellom kollegaer Diskriminering Generelle funn og kommentarer Anbefalinger STUDIE 4 Majorstutunet bo- og behandlingssenter (MABO) Arbeidsplassen Oppsummeringer av spørreskjemaer Holdninger til mangfold Kulturkoder og praksis Konklusjon Intervjuer og fokusgrupper Utfordringer Beste praksis Anbefalinger for forbedringer Språk Kommunikasjonsstil Kulturelle koder og praksis

9 6.4.6 Forholdet til kollegaer Diskriminering Generelle kommentarer Kommentarer på institusjonsnivå Anbefalinger STUDIE 5 Oslo Bygningsarbeiderforening Fokusgruppediskusjon Språk Kommunikasjonsstil Konflikthåndtering Kulturelle koder og praksis Forholdet mellom kollegaer Diskriminering Kommentarer fra lederen i fagforeninga Anbefalinger STUDIE 6 Vin- og brennevinarbeidernes forening Arbeidsplassen Fokusgruppe Utfordringer Gode eksempler Språk Kommunikasjonsformer Kulturelle koder og praksis Samarbeidsforhold mellom kollegaer Diskriminering Generelle spørsmål Spørsmål på institusjonelt nivå Tilleggsinformasjon Gode praktiske eksempler Anbefalinger STUDIE 7 Høyskolen i Oslo (HiO) Arbeidsplassen Spørreskjemaer Holdninger til mangfold Kulturelle koder Konklusjon fra skjemaene Fokusgruppe Gode eksempler Språk Kommunikasjonsformer Forholdet mellom kollegaer Kulturelle koder Utfordringer Anbefalinger STUDIE 8. NRK Spørreskjemaer Holdninger til etnisk mangfold Sosiale holdninger / arbeidsmiljø Generelle kommentarer Anbefalinger

10 SAMLET OPPSUMMERING Fra situasjonsstudiene Litteratur Offentlige rapporter Arbeidsliv Sosial integrering Flyktninger Helse, pleie og omsorg Diskriminering og rasisme Norskopplæring TABELLER Tabell 1 Flyktninger p 11 Tabell 2 Innvandrere fordelt på nasjonal bakgrunn p 13 Tabell 3 Ansatte etter alder, opprinnelseland og generasjon p 15 Tabell 4 Sysselsatte etter sektorer og bakgrunnsregioner p 17 Tabell 5 Ansatte etter bakgrunn og yrker p 22 Tabell 6 Arbeidsløshet etter bakgrunn, region og kjønn p 24 Forkortelser AID: Arbeids- og inkluderingsdepartementet HOD: Helse- og omsorgsdepartementet IMDi: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KD: Kunnskapsdepartemenetet KKD: Kultur- og kirkedepartemenet KS: Kommunenes sentralforbund LO: Landsorganisasjonen i Norge NHO: Næringslivets hovedorganisasjon UDI: Utlendingsdirektoratet SHD: Sosial- og helsedepartementet Begreper Innvandrerbefolkning Begrepet innvandrerbefolkning brukes ofte i meldingen. SSB definerer innvandrerbefolkningen til å omfatte personer som selv har innvandret til Norge og som har to utenlandsfødte foreldre, dvs. førstegenerasjons innvandrere personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. 10

11 Innvandrer Begrepet innvandrer brukes i meldingen hovedsakelig om personer som selv har innvandret til Norge og som har to foreldre som er født i utlandet. Denne gruppen omtales også som førstegenerasjons innvandrere, der det er særlig relevant å få fram deres (relativt sett) korte historie i Norge. Barn av innvandrere, født og oppvokst i Norge, omtales i meldingen i hovedsak som etterkommere av innvandrere eller som barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, jf. omtale av etterkommer nedenfor. Statistikk fra SSB skiller ofte, men ikke alltid, mellom førstegenerasjons innvandrere og barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Noen steder dekker begrepet innvandrer derfor både førstegenerasjons innvandrere og etterkommerne. Der dette er tilfellet, blir det presisert. Begrepet innvandrer sier ikke noe om årsaken til innvandring. Personer med innvandrerbakgrunn Omfatter de samme gruppene som inngår i innvandrerbefolkningen slik den er definert ovenfor. Annen innvandrerbakgrunn Begrepet annen innvandrerbakgrunn brukes om personer som ikke inngår i innvandrerbefolkningen, men som har en eller annen form for tilknytning til utlandet fra fødselen av. Dette gjelder personer som har en forelder som er født i Norge, og en forelder som er født i utlandet, personer som er født i utlandet av en eller to norskfødte foreldre og barn adoptert fra utlandet til Norge. Vestlig og ikke-vestlig innvandrer SSBs statistikkgrunnlag skiller ofte mellom innvandrere med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Begrepet går derfor igjen i meldingen. Med vestlige innvandrere menes innvandrere med bakgrunn fra land i Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Ikke-vestlige innvandrere refererer til personer med bakgrunn fra Øst- Europa, samt Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Inndelingen mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere har sitt utspring i den perioden da Europa hadde et klart politisk skille øst - vest, og avspeilet et sosialt hovedskille. SSB vil ta inndelingen opp til revisjon etter EU- utvidelsen i Innvandrere fra den tredje verden 11

12 SSB definerer landene i den tredje verden som Afrika, Asia med Tyrkia og Sør - og Mellom-Amerika. Etterkommer Begrepet etterkommer er nytt i politisk og statistisk sammenheng, og brukes på to måter i meldingen og vedlegget. I omtalen av statistiske data er begrepet etterkommer brukt om personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, populært omtalt som annengenerasjons innvandrere. Meldingens politiske budskap er at disse personene ikke er å betrakte som innvandrere. Begrepet etterkommer (av innvandrere) anses som mest dekkende. Begrepet etterkommer brukes også i videre forstand, og omfatter da også personer som selv har innvandret, men som har tilbrakt det meste av livet sitt i Norge. For mange politiske formål er det meningsløst å omtale disse som innvandrere på linje med personer som har innvandret som voksne, jf. omtale av nye mål i meldingens kapittel 4. Denne gruppen er imidlertid ingen statistisk kategori. Språklige minoriteter Begrepet språklige minoriteter brukes i meldingen om alle i Norge som ikke har norsk eller samisk som morsmål. I utdanningsstatistikken brukes begrepet språklig minoritet om elever i grunnopplæringen som ikke har norsk eller samisk som morsmål (førstespråk). Det brukes også om voksne som ikke har norsk, samisk, dansk eller svensk som morsmål, og som har behov for ekstra språkopplæring. Nasjonale minoriteter og urfolk omfattes ikke av begrepet språklige minoriteter. Se ellers vedleggets kapittel 2 for nærmere omtale av begrepet. Borger og innbygger Brukes delvis om hverandre i meldingen. Begrepet borger brukes flere steder i meldingen for å understreke at innbyggerne er medlemmer i et samfunnsfelleskap. Majoritet og minoritet. Brukes hovedsakelig for å beskrive at befolkningen kan deles inn i flertall og mindretall på ulike områder og i saker, så som etter utseende, språk, religiøs tilhørighet, verdiorientering. Etnisitet I forslaget til lov om diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion m.v. drøftes begrepet etnisitet. Etnisitet er et av diskrimineringsgrunnlagene, og er nær beslektet med nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Asylsøker 12

13 Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Flyktning Begrepet brukes i meldingen om person som enten har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag eller midlertidig beskyttelse, enten personen har kommet som asylsøker, overføringsflyktning eller gjennom familiegjenforening. Begrepsbruken i meldingen skiller seg fra det juridiske flyktningbegrepet, som kun omfatter overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget asyl. Begrepet flyktning brukes i meldingen der hvor det er relevant å trekke oppmerksomhet mot årsak til innvandringen. Begreper som drøftes i rapporten finnes i St.melding 49 ( ) Assimilering. Deltakelse. Flerkultur, flerkulturell, multikulturalisme. Inkludering. Integrering.. Integrering versus mangfold. Likhet versus mangfold. Omtales i kapittel 3.3 Rasisme og diskriminering Segregering. 13

14 DEL 1: NASJONAL SITUASJONSANALYSE 1. GENERELL BAKGRUNN Disse analysene for EIW om den interkulturelle situasjonen i Norge og casestudiene på 8 arbeidsplasser i Oslo gir et lite glimt fra situasjonen for interkulturelle arbeidsplasser i Norge. Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (MiA) har arbeidet med aksjonsforskning og forsøks- og tiltaksvirksomhet på norske arbeidsplasser i mer enn 16 år. Erfaringsmaterialet er publisert i rapporter, bøker, artikler og papers om mange forhold knyttet til etnisk mangfold og interkulturelle aktiviteter i arbeidslivet. Det meste av litteraturen er på norsk, men det er også publisert rapporter, artikler og papers på engelsk. MiA har ledet et Leonardo da Vinci (LdV) pilot prosjekt med partnere fra Norge, Storbritania og Danmark Improving Economic and Social Integration of Pakistani Immigrant Women in Health, Nursing and Care fra 2000 til 2003 og har vært partner i LdV pilot prosjektet Improving Immigrants Access to Language and Society fra 2001 to 2004 med partnere fra Finland, Tyskland, Frankrike, Norge og Hellas. MiA arbeider med flere utviklingsprosjekter innen opplæring av leder, tillitsvalgte, lærere, offentlige ansatte, innvandrere og etniske minoriteter, internasjonale prosjekter og andre utviklingstiltak som Mangfoldsspeilet, utdanning på høyskolenivå, foredrag osv. med kontorplass på Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Januar 2006 hadde personer i Norge det Statistisk Sentralbyrå definerer som innvandrerbakgrunn. Dette utgjør omkring 8,3 % av bosatte innbyggere i Norge. For Oslo utgjør 23 % personer med innvandrerbakgrunn. 1.1 Det kulturelle mangfoldet i Norge Norsk innvandringshistorie Norge har en lang historie med innvandring hovedsakelig i forbindelse med handel og skipsfart. Omkring 500 år, fram til 1814 var Norge i union med Danmark. I 1814 fikk Norge uavhengighet og utviklet sin egen konstitusjon og parlament (Storting), men ble snart underlagt det svenske monarkiet som varte fram til 1905 hvor unionen med Sverige opphevet og Norge ble et selvstendig monarki. Under andre verdenskrig 14

15 ( ) var Norge okkupert av Tyskland. Historien om kampen for uavhengighet har skapt en sterk nasjonal identitet med utviklingen av nasjonal identitet og byggingen av nasjonale og demokratiske institusjoner. De norske språkene (bokmål og nynorsk), de etniske tradisjonene og den sosiale identiteten er forholdsvis identiske med andre skandinaviske land og det har vært en stor migrasjon mellom de skandinaviske landene. Fra 1933, og særlig etter 1945, har også den politiske utviklingen vært lik den svenske og danske med sterke sosialdemokratiske bevegelser og med sosialdemokratiske partier i regjering det meste av etterkrigstiden.. Fagbevegelsen har hatt sterk innflytelse over den politiske utviklingen i et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, fagbevegelse og regjeringene Begynnelsen Norge har tradisjonelt vært et fattig land sammenliknet med andre land i Nord Europa, men hadde en relativt rask industriell og økonomisk utvikling fra Den store endringen for Norsk økonomisk utvikling kom i begynnelsen av Oppdagelsen av olje i Nordsjøen ga en rask økonomisk utvikling kommende tiårene. Historien om den nåværende innvandringshistorien i Norge startet ved slutten av Som mange andre nordeuropeiske land med en rask industriell utvikling var det et stort behov for tilførsel av faglært og ufaglært arbeidskraft. Flere av disse arbeidsvandrerne kom først fra Søreuropa og deretter fra land som Pakistan, Tyrkia og Nordafrika. Fra slutten av 1970 tok Norge mot flyktninger fra Chile, Palestina, Vietnam og Eritrea. (Fra tidlig femti- og sekstitall tok også Norge i mot flyktninger fra Øst Europa). Fra slutten av åttiårene har de fleste flyktningene kommet fra konfliktområdene i det tidligere Jugoslavia, Iran, Irak, Somalia og en rekke andre områder (Burma, Rwanda, Burundi, Sudan, Etiopia osv). Fra 2000, har den største andelen flyktninger kommet fra Somalia, Afghanistan og Irak. 15

16 Tabell 1 Flyktninger Landbakgrunn. 1 Januar 2005 land 1 Januar 2005 Total Irak Bosnia-Herzegovina Somalia Iran Vietnam Serbia & Montenegro Sri Lanka Afghanistan Chile Russland Tyrkia Kroatia Etiopia Eritrea Pakistan Polen 961 Rest Nåværende situasjon Det norske samfunnet er i konstant endring med en innvandrerbefolkning (SSBs definisjon er to foreldre født utenfor Norge) på 8,3 % ( ) og i Oslo-området bor anslagsvis 48 % av alle innvandrerne. Det betyr at 23 % av innbyggerne i Oslo har to foreldre som er født i utlandet og i noen områder i Oslo har flertallet innvandrerbakgrunn. På noen skoler Oslo øst har mer enn 70 % av elevene innvandrerbakgrunn. Det er over registrerte muslimer. Dette er en tredobling de siste 10 årene. Netto innvandring de siste 10 årene er på over (se oppdaterte tall fra Det er dokumentert at innvandrerbefolkningen får færre muligheter til å bruke sine ferdigheter og utdanning og at de i stor grad jobber i ufaglærte yrker med begrensede og spesialiserte arbeidsoppgaver. Det har vist seg at mange virksomheter er usikre på å ansette folk som de tror har begrensede ferdigheter i norsk, særlig fordi det er få opplæringsprogrammer i arbeidslivet rettet mot ansatte innvandrere med svake kommunikasjonskunnskaper på norsk. 16

17 Lovene og forskrifter for nyankomne innvandrere og flyktninger er tillagt en ny lov om Introduksjonsprogram. Det er også handlingsplaner mot etnisk diskriminering, kompetanseutviklingsprogram rettet mot livslang læring samt programmer for å motvirke fattigdom og sosial eksklusjon. I tillegg er det et lovbesdtemt forbud mot etnisk diskriminering i arbeidslivet. Samtidig har det til nå vært tydelige mangler i ansvaret for oppfølging og implementering av disse planene og lovene hos sentrale og lokale myndigheter, særlig i forhold til samordning mellom arbeid, utdanning sosiale tjenester, helsetilbud, innvandringsmyndighetene med mer. Det har også vært liten koordinering mellom ulike etater, departementer og offentlige tjenestesteder. Hovedproblemene ser ut til å ha sammenheng med ansvarsfraskrivelse, manglende langsiktig planlegging og liten koordinering mellom tiltak og ulike erfaringer. Dette til tross, det er en forståelse hos myndighetene for disse vanskelighetene og det er en uttrykt interesse for å gjøre en innsats på dette området. Særlig kan flere erklæringer tyde på at den nye regjeringen som ble valgt i 2005 har en økt oppmerksomhet mot arbeidsløsheten for innvandrere. Dette ønsker de å rette opp gjennom flere ansettelser av innvandrere og flyktninger og bedre utnyttelse av innvandrere og flyktningers kompetanse på norske arbeidsplasser. Tabell 2 Innvandrere fordelt på nasjonal bakgrunn De 15 største innvandrergruppene 2001 og januar januar Pakistan Pakistan Sverige Sverige Danmark Irak Vietnam Danmark Jugoslavia Vietnam Bosnia-Herz Somalia Irak Bosnia-Herz Iran Iran Tyrkia Tyrkia UK Serbia/Monte Sri Lanka Tyskland Somalia Sri Lanka Tyskland Polen USA UK Finnland Russland % økning av polakker 17

18 I begynnelsen av 2006 hadde 74 % av innvandrerbefolkningen ikke-vestlig bakgrunn. I absolutte tall hadde personer med asiatisk bakgrunn (m/tyrkia) den største økningen i 2005 med 8500, fulgt av østeuropeere med Økning av østeuropeere var i prosent størst (11.1 %) og deretter kom afrikanere (8.4 %). Den største økningen i 2005 med var polakker, etterfulgt av irakere (1 700), russere (1 350), somaliere (1 200) og tyskere (1 000). For irakere og somaliere var både økningen i fødselstall og innvandring høyt. For polakker, russere og tyskere var økningen mest grunnet i ny innvandring. Økningen av polske innvandrere var på 33 % i % har ikke vestlig-bakgrunn. Totalt personer haddde 1.januar.2006 bakgrunn fra ikke-vestlige land. Dette utgjør 6.1 % av det totale innbyggerantallet. Personer fra andre vestlige land utgjør 2.2 %. Ved begynnelsen av 2001, var det total antallet med innvandrerbakgrunn 6.6.% av den norske befolkningen og 2.1 % kom fra vestlige land mens 4.5 % kom fra land utenfor vesten. Nesten halvparten av de med pakistansk bakgrunn er født i Norge av innvandrerbefolkningen er første generasjon innvandrere mens er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. Det betyr at omtrent hver sjette person fra innvandrerbefolkningen er født i Norge. Den største innvandrergruppa, pakistanerne, har det største antallet som er født i Norge, ca. 45 %..Prosentandelen av de som er født i Norge med bakgrunn fra Marokko, India, Sri Lanka, Tyrkia og Vietnam er sammenligningsvis på 30 %. Fra Thailand, USA og Sverige er proporsjonen på mindre enn fem prosent. Disse forskjellene forklares gjennom lengden på oppholdet i Norge og i ulike gruppers ekteskapsmønstre. 18

19 Tabell 3 Ansatte etter alder, opprinnelse og generasjon. Alle Hele befolkningen 69,4 59,5 79,7 82,1 48,6 1. generasjon innvandrere 55,6 42,8 59,4 64,2 41,3 Nordiske land 71,5 66,9 80,7 80,6 50,5 Vest-Europa 66,8 39,9 73,9 77,8 51,4 Nye EU land 61,0 46,6 65,2 72,0 45,7 Øst-Europa ellers 53,9 46,4 60,6 61,6 23,5 Nord-Amerika & Oceania 54,5 26,4 60,2 69,1 37,5 Asia m/tyrkia 48,6 40,1 52,4 54,4 26,1 Afrika 40,3 29,7 43,3 46,1 27,2 Sør & sentral Amerika 56,9 43,6 58,2 66,1 43,5 Født i Norge av utenlandskfødte foeldre 57,9 49,6 70,9 78,8 59,8 Nordiske land 74,0 60,6 79,9 80,9 45,5 Vest-Europa 69,0 50,0 77,6 77,4 76,3 Nye EU land 67,3 49,8 71,4 80,1 72,7 Øst-Europa ellers 69,6 64,3 74,3 71,7 100,0 Nord-Amerika & Oseania 65,8 45,1 80,0 75,4 50,0 Asia m/tyrkia 51,9 48,3 65,3 75,0 100,0 Afrika 52,1 51,2 57,3 50,0 - Sør & sentral-amerika 42,7 37,9 64,7-50,0 19

20 Absolutte tall Hele befolkningen generasjon Nordiske land Vest-Europa Nye EU land Øst-Europa ellers Nord-Amerika & Oseania Asia m/tyrkia Afrika Sør & sentral-amerika generasjon Nordiske land Vest-Europ Nye EU land Øst-Europa ellers Nord-Amerika & Oceania Asia m/tyrkia Afrika Sør & sentral-amerika Behov for arbeidskraft I de seneste årene har det vært en livlig diskusjon om import av utenlandsk arbeidskraft. Med utgangspunkt i de demografiske endringene, er det fra mange hold beskrevet et behov for innvandring for å ha en sunn balanse mellom den arbeidsføre befolkningen og eldre, uføre og barn og unge under utdanning. Nordmenn blir eldre og de unge studerer lengre slik at det blir færre arbeidsføre i tillegg til lavere barnekull over mange år. Det har også vært store endringer på arbeidsmarkedet ved at mange arbeidsplasser har redusert antallet ansatte gjennom økt rasjonalisering mens andre arbeidsområder og sektorer har utrykt behov for arbeidskraft. Den lave fertiliteten i alle vestlige land fører også til at en normal utveksling av arbeidskraft mellom disse landene ikke kan erstatte de lave fødselstallene i Norge over flere år. 20

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2004 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid I alt 138 357 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som sysselsatte ved utgangen av november 2002. Disse utgjorde 57,6 prosent av denne

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover? Økonomiske analyser 6/25 hvor mange vil flytte i årene framover? Vebjørn Aalandslid Den langsiktige trenden for -24 er at det har vært en økning både i innvandring og i utvandring. I denne perioden har

Detaljer

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa?

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Økonomisk integrasjon i arbeidslivet og velferdsstaten Jon Horgen Friberg Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21.

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Et inkluderende språk

Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk. Ordvalg har betydning for den som omtales, men det påvirker også folks holdninger. I sin ytterste

Detaljer

Noe er likt mye er ulikt

Noe er likt mye er ulikt og menn i innvandrerbefolkningen Noe er likt mye er ulikt Halvparten av innvandrerne i Norge er kvinner, men de kommer hit av andre grunner enn menn. For det meste får de opphold gjennom familiegjenforening.

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Bak apotekdisken, ikke foran tavla Studievalg i innvandrerbefolkningen Bak apotekdisken, ikke foran tavla Ikke-vestlige innvandrere finner i stadig større grad veien til forelesningssalene og bibliotekene ved landets høgskoler og universiteter.

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 16. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner:

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Myter og fakta Det er mange myter om innvandrerkvinner i Norge og hvor mange barn de får: Som myten at fruktbarheten i Norge er så høy fordi innvandrerkvinner får så

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum.....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

12. Aleneboende innvandrere

12. Aleneboende innvandrere Aleneboendes levekår Aleneboende innvandrere Kristin Henriksen og Gunnlaug Daugstad 12. Aleneboende innvandrere En svært sammensatt gruppe Familiefaren som nylig har flyktet fra Somalia mens familien ble

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

3. Utdanning. Trude Fjeldseth

3. Utdanning. Trude Fjeldseth Innvandring og innvandrere 2004 Utdanning Trude Fjeldseth 3. Utdanning I 2003 var det i overkant av 2 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Antallet har økt i takt med det totale antallet

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi-rapport 5D-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Fredrikstad Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidebilde: Fra Fredrikstad

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-213 Innhold Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 3 1.1 Variasjon etter landbakgrunn...

Detaljer

Hvor stor innvandrerbefolkning har egentlig Norge?

Hvor stor innvandrerbefolkning har egentlig Norge? Hvor stor innvandrerbefolkning har egentlig Norge? Innvandrerbefolkningen Dette tilsynelatende enkle spørsmålet kan gis mange ulike svar. 318 500 personer som bor i Norge er født i utlandet med to utenlandsfødte

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere Leger på lager Ingeniører som kjører drosje. Leger som jobber på lager. Jurister som gjør rent. Historiene om godt utdannede innvandrere i yrker de er overkvalifisert for, er mange. Nye data bekrefter

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Eldre innvandrere - myter og realiteter om innvandring 1

Eldre innvandrere - myter og realiteter om innvandring 1 los/- Opprettet 08.01.2008 Sist endret: 03.07.08 Filnavn: H:\DATA\NSA Eldre innv-myter og realiteter-jan08-med fig i tekst.doc Eldre innvandrere - myter og realiteter om innvandring 1 Av forsker i Statistisk

Detaljer

Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb?

Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb? Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb? 1) Innvandrede kvinner og kvalifisering 2) Kan Nav-tiltakene løse utenforskapet? Fafo, 15 januar 2014 Hanne Cecilie Kavli og Anne Britt Djuve www.fafo.no Disposisjon

Detaljer

Erfaringer fra innvandring, og plantiltak

Erfaringer fra innvandring, og plantiltak Erfaringer fra innvandring, og plantiltak Innlegg på 20.09.06 Rita Kumar Leder, KIM 1 Mitt ståsted Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) et regjeringsoppnevnt rådgivende utvalg

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5C-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Stavanger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Region Stavanger/Fotograf

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5E-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Skien Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Fra den årlige skulpturutstillingen

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 9. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Mangfold og integrering angår det deg?

Mangfold og integrering angår det deg? Mangfold og integrering angår det deg? SAMPLAN 09.03.16 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid

Detaljer

MATTRADISJONER OG ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE HOS ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN- HVILKE UTFORDRINGER STÅR HELSEVESENET OVERFOR?

MATTRADISJONER OG ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE HOS ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN- HVILKE UTFORDRINGER STÅR HELSEVESENET OVERFOR? MATTRADISJONER OG ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE HOS ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN- HVILKE UTFORDRINGER STÅR HELSEVESENET OVERFOR? KOSTRELATERTE SYKDOMMER ENDRINGER I KOSTEN VED MIGRASJONEN ETNISK MAT I

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn utgjør en stadig større andel av skattytermassen. Artikkelen viser at denne gruppen skiller seg ut

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 15. Innvandrere

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune INNVANDRERBEFOLKNINGEN I BERGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune Innvandrerbefolkningen 1 i Bergenharøkt markantdesisteårene.bergenharsammenliknet medosloog endel andrekommunerpåøstlandethattenrelativt

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5A-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Oslo Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: IMDI Design: Josef Leupi

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija Befolkning Innvandring og innvandrere 2010 Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija 2. Befolkning Etter EU-utvidelsen i 2004 har vi sett store endringer i innvandringsstrømmene til Norge. Inn vandringen

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5K-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Trondheim Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Jørn Adde Trondheim

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2008. Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Innvandring og innvandrere 2008. Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 103 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2008 Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5B-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Bergen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Tor Høvik, Bergens Tidende

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 2007/29 Rapporter Reports Kristin Henriksen Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

IMDi-rapport 5J-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

IMDi-rapport 5J-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi-rapport 5J-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Sandnes Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: John Sirvevåg, Sandnes

Detaljer