SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl i Formannskapssalen. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl Arkivsaksnr. i Formannskapssalen Saksliste 84/09 09/7 STARTLÅN YTTERLIGERE ØKNING AV MIDLER FOR VIDERETILDELING 85/09 09/3611 REDUKSJON AV KOMMUNAL GEBYRER REVIDERING AV ORDNINGEN OG RETNINGSLINJER 86/09 09/3636 KOMMUNALE BOLIGTOMTER - RETNINGSLINJER 2009 REVIDERING TILDELING OG TILSAGN 87/09 09/3680 ENRINGER I KOMMUNELOVEN MED TILHØRENDE FORSKRIFTER OG ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN I tillegg skal følgende sak behandles: ROGNSUND EKSKUSJONSSTED SALG Saken ettersendes. Orienteringer: KS-modellen som oppreisningsordning for tiligere barnehjemsbarn i Finnmark Fordeling av skjønnsmidler 2010 brev til Fylkesmannen i Finnmark. Kommunens inntektssystem, utredning av utgiftsutjamningstilskuddet. Alta, Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 84/09 STARTLÅN YTTERLIGERE ØKNING AV MIDLER FOR VIDERETILDELING Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 09/7 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Alta kommune søker Husbanken om 20 mill. i økte Startlånemidler for videreutlån i Totalt opplån i 2009 blir 60 mill. Rådmannen gjennomfører opptak av økte utlånsmidler, dette i hht. delegasjonsreglementet delegasjon til rådmannen i økonomisaker fond og tilskudd. Vedlegg: Gjeldende retningslinjer for tildeling av Startlån Avstemming restlån rapport fra Kredinor v/låneservice Andre saksdok.: Mappe 09/0007 Bakgrunn: Alta kommune har de siste 4 år tatt opp 40 mill. hvert år i Startlånemidler. Innlånet på 40 mill. pr. år har vært utfra behovet i markedet. I årsbudsjett er det vedtatt opptak av 20 mill. og vi har tidligere år søkt om økning til 40 mill. i juni august, men i år måtte vi søke om ytterligere midler allerede i april. Pr. dato har vi gitt tilsagn i 2009 på totalt kr ,-. Det som overstiger disponible midler er tilsagn som ikke er benyttet i 2008 og dermed tilbakeført regnskapet. Vi har for resten av året kr ,- disponibelt og søker derfor om ytterligere opptak av lånemidler. I løpet av de 7 første månedene i år har vi behandler 114 lånesøknader, dette er 12 søknader mer enn i hele 2008 og vi kan forvente bortimot en fordobling av søkermassen i Kommunens totale låneportefølge er 209 lån, som beløper seg til kr ,-, av dette har vi pr. dato en total utestående restanse på kr ,-. Tallene er hentet fra rapport i Kredinor sitt system, som forvalter alle våre lån. Det økte behovet for lånemidler skyldes at Privatbanker har blitt mer restriktiv med utlån generelt og er lite villig til å være behjelpelig med ordninger i saker der boliglånet er misligholdt. Det har innkommet flere saker fra privatbanker der det søkes om refinansiering av boliglån og forbruksgjeld. Mislighold av lån i det private marked kommer av høy rente i begynnelsen av 2008 og noen få som har fått redusert inntekt. Dette er vel et utslag av den annonserte finanskrisen. Side 2 av 13

3 Sak 84/09 Våre lånekunder blir fulgt opp når det gjelder restanser slik at det er mulig å hjelpe kunden med betalingsavtaler og i verste fall refinansiering. Ved oppfølging kontinuerlig via vår webløsning med Kredinor har vi mulighet for å fange opp restanser i en tidlig fase, dermed kan vi få til gode løsninger for alle parter. Vi har ikke registrert tap i Klippet fra Husbankens hjemmeside som styrker våre erfaringer i 2009: Husbanken har nok startlånemidler I forbindelse med regjeringens økonomiske krisepakke er lånerammen til Husbanken økt med to milliarder kroner i 2009, og startlån har førsteprioritet. Strategidirektør Bjørn Johan Pedersen i Husbanken forventer sterk etterspørsel etter startlån fra kommunene og oppfordrer dem om å søke Husbanken. Regjeringens krisepakke innebærer en styrking av startlånet. Dette lånet er et av de viktigste virkemidlene til å hjelpe mennesker som i disse tider ikke får lån i private banker eller sliter med å klare sine forpliktelser, sier han. Dersom den økonomiske utviklingen fortsetter i 2009, vil tallet på mennesker som sliter på boligmarkedet stige. Startlånet har allerede blitt viktig for flere grupper. Kommunenes tidlige og rekordstore startlånopptak, er veldig positivt for dem som sliter på boligmarkedet, mener han. Husbanken framhever at kommunene vil få det de ber om når det gjelder startlån. Husbanken ser at flere kommuner som har hatt moderate låneopptak av startlån, nå øker låneopptak. Dette er veldig bra, sier strategidirektøren. Lave tap liten risiko Noen kommuner har vært tilbakeholdne med å benytte startlån-ordningen fordi de sammen med Husbanken må dekke en del av tapet dersom kundene får problemer med å betjene lånene. Siden ordningen ble lansert, har det vært svært små tap på startlån og aldri har så få misligholdt slike lån som i At kommunene og Husbanken deler tapene og at de har egne tapsfond avsatt fra boligtilskuddsmidler, kan bidra til at de våger å bruke startlånet mer for å nå sine boligsosiale mål. Dersom den økonomiske utviklingen fortsetter i 2009, vil tallet på arbeidsløse stige. Startlånet har allerede blitt viktig for flere grupper. Kommunenes tidlige og rekordstore startlånopptak, kan tyde på at de ruster seg for økt etterspørsel fra sine innbyggere, mener Bjørn Johan Pedersen. Tapsdeling mellom kommunen og staten Staten kan etter søknad bære 50 % av tapet for følgende låneordning: etableringslån II og etableringslån I som er gitt til flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det kan ettergis 50 % av tapt hovedstol og 50 % av inntil 13 måneders ubetalte renter. Ordningen omfatter kun første gangs videreutlån av etableringslånet. For startlån som er gitt etter har kommunen tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. For begge tapsdelingene gjelder det at tapet er forsøkt realisert. Side 3 av 13

4 Sak 84/09 Økonomiske konsekvenser: Kommunens portefølge på utlånsmidler øker til 60 mill i Det enkelte lån blir betjent av låntaker utfra underskrevet gjeldsbrev. Vurdering: Regjeringen ønsker at kommunene bruker Startlånet aktivt som et boligpolitisk virkemiddel. Kommunal- og regionalministeren oppfordrer kommunene til å satse på startlån både til etablering og refinansiering da dette gir god kommunal økonomi. (redusere sosialbudsjettet) Utfra dette prinsippet økes lånerammen med ytterligere 20 mill. til totalt 60 mill. i Hver enkelt sak gjennomgår en god behandling og blir vurdert opp mot økonomi til å betjene lånet og boligens egnethet når det gjelder størrelse og tilpassing. Vurderingen vil redusere eventuelle tap, ivareta kommunens frarådningsplikt, men samtidig ta hensyn til den enkeltes behov. Ved oppfølging av restanselister på vår låneportefølge vil eeventuelle tap kunne reduseres og gode løsninger etableres. Side 4 av 13

5 Sak 85/09 REDUKSJON AV KOMMUNAL GEBYRER REVIDERING AV ORDNINGEN OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 09/3611 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/09 Formannskapet Innstilling: Vedlagte forslag til endring av retningslinjer ved søknad om reduksjon av kommunale avgifter og eiendomsskatt datert vedtas og gjelder fra vedtaksdato. Potten for 2009 videreføres i 2010 og ny vurdering av pottens størrelse og om ordningen treffer riktige personer tas opp i en evaluering av ordningen og de nye retningslinjene i Vedlegg: Kopi av budsjett 2009 Kommunestyresak 146/08 Gjeldende retningslinjer for tildeling av tilskudd til redukajon av kommunale gebyr Husbankens tabell for bostøtte til unge uføre Andre saksdok.: Mappe 09/3611 Bakgrunn: Alta kommune har i noen år hatt ordningen der personer med minstepensjon (for 2008 var inntektsgrensa for 1 person kr ,-) har mulighet for å søke om et tilskudd for å redusere kostnadene med kommunale avgifter. Ordningen gjelder selveiere og leietakere der kommunale avgifter er inkl. i husleia. I 2008 ble det avsatt kr ,- for ordningen og det ble utbetalt kr ,-. Det var søkere som fikk avslag på bakgrunn av at de oversteg inntektsgrensa. Erfaringen er at inntektsgrensa var altfor lav. I Kommunestyresak 146/08 Budsjett har kommunestyre vedtatt følgende: Alta kommune øker utjevningsfondet for behovsprøvd tilskudd til dekning av kommunale avgifter og eiendomsskatt til kr ,- Kommunestyret ber om at administrasjonen utreder etablering av et boligsosialt fond som finansieres fra eiendomsskatten. Forslag til endrede retningslinjer: FORMÅL Formålet er endret for å innbefatte eiendomsskatt. Side 5 av 13

6 Sak 85/09 HVEM KAN FÅ TILSKUDD Inntekten er endret fra bare å omfatte minstepensjonister til å omfatte personer med lav inntekt. Inntektsgrensene følger Husbankens grenser for unge uføre og husstandene kan bestå av flere enn enslige og ektepar. Dette kan inkludere enslige/par med inntil 4 personer totalt. TILSKUDDETS STØRRELSE Kommunale avgifter + eiendomsskatt for enebolig 120m² innenfor bygrensa er ca kr ,- pr. år. Denne summen danner grunnlaget for øvre grense for utmåling av tilskudd. Tilskuddetsutmåling er inntil 50 % av dokumenterte utgifter for den enkelte søker, med en øvre grense på kr 5.750,- pr husstand pr år. SAKSBEHANDLING AVGJØRELSE Det settes av inntil kr av totalbeløp til saksbehandling, klager, event. søknader innkommet etter søkn.frist og annonsering. Saksbehandlingen foretas av Servicesentret. Administrasjonen har tilpasset gjeldende retningslinjer slik at eiendomsskatten regnes med som en utgift og at søkergruppen utvides med høyere inntektsgrenser og legger forslag til reviderte retningslinjer frem for behandling. Økonomiske konsekvenser: Årlig budsjettpost kr ,- for ordningen reduksjon av kommunale avgifter og eiendomsskatt Vurdering: Ordningen utvides til å omfatte flere søkere og utmålingen pr. søker øker i fht. økte kommunale gebyrer og nyinført eiendomsskatt. For å omfatte flere søkere settes inntektsgrensen lik det Husbanken bruker for søkere på den statlige bostøtta for gruppen ung ufør. Inntektsgrunnlaget kan være trygd eller lønnsinntekt men denne skal være under inntektsgrensa. Ved å benytte denne innteksgrensa vil den bli oppjustert automatisk og dermed følge inntektsreguleringer. Potten for 2009 videreføres i 2010 og ny vurdering av pottens størrelse om ordningen treffer riktige personer tas opp i en evaluering av ordningen og de nye retningslinjene i Foreløpig opprettes det ikke fond men midlene gis i driftsbudsjettet, som dagens ordning. Det må også tas til vurdering om det skal etableres et fond og hvordan dette skal bygges opp, hvordan det skal brukes og tildelingskriterier. Det er usikkert hvor stort behov det vil være etter innføring av eiendomsskatt så det vil være behov for en gjennomgang om 2 år for å se om ordningen treffer riktige personer og om det kan være andre typer ordninger som kan tas av samme pott slik at den kanskje deles mellom private og muligens næringseiendommer der skatten overstiger årlig driftsresultat. Side 6 av 13

7 Sak 86/09 KOMMUNALE BOLIGTOMTER - RETNINGSLINJER 2009 REVIDERING TILDELING OG TILSAGN Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: L83 &00 Arkivsaksnr.: 09/3636 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/09 Formannskapet Innstilling: Vedlagte retningslinjer for tildeling av kommunale boligtomter datert vedtas og gjelder fra vedtaksdato. Vedlagte retningslinjer for tomtetilsagn datert vedtas og gjelder fra vedtaksdato. Hvis kjøpekontrakt for boligtomter vedtas innarbeides dette i retningslinjene for tomtetilsagn. Vedlegg: Gjeldende retningslinjer tildeling av kommunale boligtomter datert Gjeldende retningslinjer tomtetilsagn Andre saksdok.: Mappe 09/3636 Bakgrunn: I hht. Pkt. 5 i retningslinjene for tildeling av tomter skal endring av retningslinjene og uklarheter vedrørende praktiseringen av reglementet legges fram for Alta formannskap for klargjøring. Rettinger eller tillegg til retningslinjer er merket med understreking i vedlagte reviderte retningslinjer. Retningslinjer for tildeling: Dette er retningslinjer som gjelder behandling av søknader på kommunale boligtomter. Endringene gjelder tillegg til gjeldende retningslinjer og endringer av disse. Pkt. 2 Tildeling Vi har erfart at det er søkere med bolig i distrikts-alta (gamle Talvik kommune, unntatt Talvik og Kviby) som ønsker å flytte til sentral-alta og får problem med å få tildelt tomt da de eier egen bolig som de får problem med å få solgt. Ved å eie egen bolig havner de nederst på lista når det gjelder hvem som prioriteres. Endringen går ut på at disse det gjelder skal ha mulighet for kommunal tomt på linje med søkere som ikke eier egen bolig. Side 7 av 13

8 Sak 86/09 Det er også behov for konkretisering av søknad på sosialt grunnlag. Vi har fått inn søknader med bakgrunn i dårlig økonomi, trangboddhet og bare ønske om tomt, disse bør søke på ordinært grunnlag. Vi har lagt inn krav der søker skal ha behov for tilrettelagt bolig grunnet funksjonshemming. Pkt. 3 Informasjon Det er også en endring for utsendt informasjon der søkerliste som viser alle søkernes ansiennitet blir lagt ved vedtak på søknad om tomt. Her kan søker se hvor på lista han/hun kommer. Det vi kommer til å utelate er søkers rangering for hver enkelt tomt. I tillegg har vi tatt med opplysninger om tomtekostnader for kjøp/feste. Retningslinjer for tilsagn: Retningslinjene for tilsagn regulerer forholdet mellom tilsagnshaver og Alta kommune frem til tomta er bebygd. Formålet med endringer og tillegg er å stoppe spekulasjoner med kommunale boligtomter. Noen få tilsagnshavere har solgt tomter med fortjeneste og dette må vi regulere slik at det blir umulig eller i hvert fall vanskelig. 2 nye punkt er tatt med: tolking av reglement og skjøte. Punktene er tatt med for å klargjøre saksbehandling når det gjelder endringer eller praktisering av retningslinjene og krav til kjøper for å få utstedt skjøte på tomta. Byggefrist Her er det gjort noen konkretiseringer. Bygging er endret til byggearbeider inkludert grunnarbeid må fysisk være igangsatt. Søknad om utsettelse på sosialt grunnlag må dokumenteres med legeerklæring (det har blitt for enkelt å søke om utsettelse av byggefrist) derfor dette kravet. Dersom byggefristen ikke overholdes og ingen søknad om utsettelse er mottatt legges det til grunn at tilsagnshaver har sagt fra seg tomta og den utlyses på nytt. Her er det tatt med at tilsagnshaver sier fra seg tomta før den utlyses på nytt. Overdragelse av tilsagn videresalg av ubebygd/påbegynt bygging av tomt Vi har erfart at tilsagnshavere har solgt tomta med en gevinst på tusen. Det blir laget forslag til kjøpekontrakt som vil bli sendt til politisk behandling i september. Kjøpekontrakten skal forhindre denne type spekulasjon og gi oss en bindende avtale med tilsagnshaver. Vi har pr. Side 8 av 13

9 Sak 86/09 dato tilsagnet som eneste avtale med tilsagnshaver og ønsker noe mer bindene i tillegg til at vi skal klausulere skjøte i fht. kjøpekontrakt når denne blir vedtatt. Kjøp eller feste av tomt Her et det tatt med en opplysning om når kjøpesummen skal være betalt. Tomtekostnader Tomtekostnader er ikke mva-pliktige i hht. mva-loven og dette er tatt med som en opplysning til tilsagnshaver. Høring/merknader: Ingen Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Alta kommune ønsker å ha kommunale boligtomter som et boligsosialt virkemiddel og det er derfor viktig at dette virkemiddel når riktig gruppe søkere. Med foreslåtte endringer ønskes en målrettet tildeling. Utfra opplysninger i saken vedtas reviderte rettningslinjer for tomtetildelig og reviderte retningslinjer for tomtetilsagn. Side 9 av 13

10 Sak 87/09 ENRINGER I KOMMUNELOVEN MED TILHØRENDE FORSKRIFTER OG ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Saksbehandler: Kari Jørgensen Arkiv: 400 &21 Arkivsaksnr.: 09/3680 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Alta kommunestyre tar orienteringen om endringer i kommuneloven og forvaltningsloven til etterretning Vedlegg: Rundskriv om ikraftsetting av endringer i kommuneloven og Svalbardloven ( om tillitskapende forvatning mv. i kommuner og fylkeskommuner ) H-08/09, datert Orientering fra kommunal- og regionaldepartementet om endringer i forvaltningsloven ( habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper), datert Saksopplysninger: Formålet med denne saken er å orientere om noen av de viktigste endringene i kommuneloven og forvaltningsloven som har betydning for politikernes og kommunale tjenestemenns daglige virke i Alta kommune. Hovedformålet med lovendringene i kommuneloven er å bidra til å legge til rette for at den kommunale forvaltning av fellesskapets interesser skjer på en mest mulig tillitskapende måte samt sikre at kommunal forvatning bygger på en høy etisk standard. Det har vært et mål å gjøre rollene innenfor den kommunale virksomhet klarere. Habilitetsreglene i forvaltningsloven er skjerpet ved at ingen kommunalt tilsatte eller folkevalgte skal være med på å behandle saker som gjelder et selskap der de selv er styremedlem eller er leder / har en ledende stilling. Side 10 av 13

11 Sak 87/09 Endringer i kommuneloven og tilhørende forskrifter: Kommunelovens 1: Endringer i formålsbestemmelsen Formålsparagrafen i kommuneloven har tidligere fremhevet de sentrale prinsippene som det lokale folkestyret bygger på: hensynet til lokaldemokratiet og til en rasjonell og effektiv drift innenfor rammen av det nasjonale fellesskap. Det er nå vedtatt at hensynet til en tillitskapende forvaltning også skal tas inn i formålsparagrafen ved at det tas inn i lovens 1 at kommuneloven skal legge til rette for en tillitskapende forvaltning og ha en høy etisk standard. Kommunelovens 48, nr. 5 Redegjørelseskrav i årsberetningen Det er vedtatt at kommunen skal rapportere i årsmeldingen for planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Eksempler på ulike typer tiltak som kan være relevant å nevne å årsberetningen: - Utarbeiding / oppdatering av etiske retningslinjer,- gjennomføre kurs/ seminarer om aktuelle etiske problemstillinger, - gjennomførte/ planlagte forvatningsrevisjoner av betydning for kommunens omdømme og tillit. Kommuneloven 30 nr. 4 og 59 nr.1 og nr.3 Avgjørelser om møteoffentlighet og habilitet Det er vedtatt at avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører og avgjørelser om habilitet skal protokolleres og hjemmelsgrunnlaget skal protokolleres. Det er videre vedtatt at slike avgjørelser skal kunne være gjenstand for selvstendig lovlighetskontroll ( til fylkesmannen ). En lovlighetskontroll vil som hovedregel ikke medføre at avgjørelsen utsettes til lovlighetskontrollen er avgjort ( fordi man ønsker å sikre kontinuitet i saksbehandlingen ). Alle de ovennevnte lovendringene trådte i kraft 1.juli 2009 Kommuneloven 65 nr 2 Valgbarhet til styret i kommunale foretak: Det er vedtatt å innføre begrensninger på hvem som kan velges til styret i kommunale foretak. Administrasjonssjefen og administrasjonssjefens stedfortreder kan ikke velges til styret av et kommunalt foretak i egen kommune ( se nærmere definisjon på stedfortreder i vedlagt Rundskriv H-08/09 ). Denne lovendringen trer i kraft fra 1. januar 2010 Side 11 av 13

12 Sak 87/09 Endring i forskrift om godtgjøring til medlemmer i styret i kommunale foretak og i interkommunale selskaper: I forskriften presiseres at det er representantskapet selv som fastsetter godtgjøringen til styremedlemmene i et interkommunalt selskap ( IKS ) og at det er kommunestyre selv som fastsetter godtgjøringen til styret i et kommunalt foretak (KF). Formålet med endringene er å unngå mistanker om at styrene påvirker sin egen godtgjøring. Denne lovendringen trådte i kraft 1.juli 2009 Forskriften sier ingenting om hvem som skal fastsette godtgjøringen til representatskapsmedlemmer i interkommunale selskap (IKS). Departementet har i en uttalelse av 13.mai 2009 tilrådd at kommunestyret selv fastsetter godtgjøringen til disse. KS Eierforum deler departementets syn og har i en beslutning i styremøte 28.april 2009 vurdert at eierkommunene bør fastsette og utbetale godtgjøringen til medlemmer i representantskapet. Endringer i forvaltningsloven: Forvaltningsloven 6 ( skjerping av habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskap ) endring i forvaltningsloven 6, 1.ledd bokstav e) Endringen i forvaltningsloven innebærer at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte kan være med på å behandle saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er leder eller styremedlem. Med de nye reglene vil ingen som sitter i styret i et heleid kommunalt eid selskap ( IKS, A/S ) kunne være med på å behandle saker i politiske utvalg hvor selskapet er part i saken. Dette vil for eksempel gjelder de som i dag sitter i styret i VEFAS IKS, Aurora kino IKS og Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Eks på saker hvor et selskap vil være part: - sak om å inngå kontrakt mellom kommunen og selskapet - hvor kommunal myndighetsutøvelse rettes direkte mot selskapet - endringer i selskapets vedtekter eller i selskapsavtale - når det er aktuelt å gjennomføre kontrollhandlinger mot selskapet herunder selskapskontroll Denne lovendringen trer i kraft etter valget i 2011 Kommunale foretak ( KF ), jfr. kommunelovens kap. 11 er ikke selvstendige rettssubjekt og er dermed ikke selskap som omfattet av forvaltningslovens 6, 1.ledd bokstav e). Inhabilitet vil likevel kunne inntre etter den generelle inhabilitetsregelen i forvaltningslovens 6, 2.ledd på samme måte som tidligere. Side 12 av 13

13 Side 13 av 13 Sak 87/09