POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. Tema: Organisering av den sivile rettspleie. NAMSFOGDEN I BERGEN: «Setter pris på den sterke korpsånden»

Transkript

1 POLITILEDEREN NR ÅRGANG 118 Lensmannsbladet NAMSFOGDEN I BERGEN: «Setter pris på den sterke korpsånden» Tema: Organisering av den sivile rettspleie

2 Besøksadresse: Lakkegata 23, Oslo Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Forbundssekretær Geir Krogh Landsstyret Leder Jonny Nauste Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen Vara Frank Gran Sør-Vestlandet Kjetil Andersen Vara Anita Stenvik Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Alf-Erling Isaksen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen elisabeth.engen@politiet.no Oslo Knut Kværner knut.kvaerner@politiet.no Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha jorn.arild.flatha@politiet.no Buskerud Stein Olav Bredli stein.olav.bredli@politiet.no Vestfold Petter Aronsen petter.aronsen@politiet.no Agder Jan Sverre Krogstad jan.krogstad@politiet.no Rogaland Edvin Gard edvin.gard@politiet.no Hordaland Tore Salvesen tore.salvesen@politiet.no Sogn og fjordane Webjørn Moa webmoa@politiet.no Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen hans-eirik.pettersen@politiet.no Nordmøre og Romsdal Alf Sollid alf.sollid@politiet.no Sør-Trøndelag Rune Halvorsen rune.halvorsen@politiet.no Midt-Norge Walter Pedersen walter.pedersen@politiet.no Hålogaland Asbjørn Sjølie asbjorn.sjolie@politiet.no Finnmark Tarjei Mathiesen tarjei.mathiesen@politiet.no 2 Politilederen/Lensmannsbladet nr

3 PORTRETTET innhold PORTRETTET Setter pris på den sterke korpsånden TEMA: ORGANISERING AV SIVIL RETTSPLEIE Sivil rettspleie og «Fremtidens politi» Engasjerte og kompetente medarbeidere POLITIKK Høring endringer i våpeninstruksen for politiet Politisk debatt i Ålesund 20 tusen foran Stortinget SIVILE GJØREMÅL Hva gikk galt med Oslo Creditservice? POLITI OG UTVIKLING Høring forslag til ny organisering for KRÅD Sammen om omstilling! Enighet om nytt personalreglement Tildelingsbrevet fra Justisdepartementet 2015 ORGANISASJON Politiledersamling i Trondheim 14. januar Politireformen på agendaen for politiledere i Ålesund LESERINNLEGG Arbeidstidsbestemmelser Et gammelt rimbrev fra Ørskog Nærpolitireformen POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf E-post: post@politilederen.no FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste E-post: jonny.nauste@politilederen.no tlf JOURNALIST/FREELANCE: Lene Bovim E-post: lene.bovim@gmail.com tlf ANSVARLIG FOR FAGSIDER SIVILE GJØREMÅL: Birthe Pihl E-post: birthepihl@gmail.no tlf ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh E-post: geir.krogh@politilederen.no tlf PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS E-post: firmapost@groset.no tlf ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske E-post: ekaas.grafisk@nokab.no tlf FORSIDEFOTO: Lene Bovim Redaktørens hjørne nr Kan vi klare oss uten oppklaringsprosenten? Forrige uke kom tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet, og vi er allerede midt i februar. Politidirektoratet arbeider nå på spreng med politidistriktenes disponeringsskriv, lenge etter at de har begynt å bruke pengene. Politimesteren skal deretter kjøre interne prosesser. Det er ikke uvanlig at den enkelte politistasjonssjef eller lensmann først får sitt budsjett i slutten av mars. Da er allerede 3 måneder av driftsåret gått. Nå er kanskje ikke dette så viktig. Plan- og rammeskrivet og statsbudsjettet har kommet i mellomtiden og tildelingsbrevene pleier å være ganske forutsigbare. Men årets tildelingsbrev er helt nytt. Vi har gjennomgått det i bladet og som forventet var det nye målregimet med kjedetenkning tatt inn. Det er færre og endrede målformulinger, noen som kan synes fornuftig. Videre var punktet ledelse og styring noe omskrevet, også nødvendig sett fra vårt ståsted. Den største endringen for mange er imidlertid at kravet til oppklaringsprosent for forbrytelser er borte! Måltallet for oppklaringsprosent har både vært elsket og hatet av politiledere. Distrikter med mye vinningskriminaliteten har slitt med å nå måltallene på 38 %, mens det mange steder har vært oppklaringsprosenter på langt over 50 %. Likt eller ikke likt, vi har nå lært oss å leve med oppklaringsprosenten som måleparameter. Klarer politiet seg uten måltall for oppklaringsprosent? Hva viser det egentlig, kan vi spørre. Jo, at vi koder saken som oppklart, som bl.a. normalt betyr kjent gjerningsmann. Mange politidistrikt har innsett at for å nå måltallet på 38 % må de sørge for å ha nok saker med kjent gjerningsmann. Narkotikasaker er et godt eksempel på dette. Dette er saker politiet selv anmelder og som oftest er inkludert gjerningsmann, fiks ferdig oppklart. Ikke noe galt med å prioritere narkotikasaker, men problemet er at det er de enkleste som gir mest uttelling på statistikken, dvs salg og besittelse var mindre kvanta. Dette belaster ikke etterforskningen nevneverdig, mens de tyngre og mer kompliserte narkotikasakene har ikke vært like populære å etterforske. Det er derfor bra at tildelingsbrevet er tydelig på at antall grovt profittmotiverte saker skal økes. Det er nok mer effektivt å ta bakmenn for å bekjempe narkotikakriminalitet og det kan hende at oppklaringsprosenten som måltall derfor har utspilt sin rolle! Politilederen/Lensmannsbladet nr

4 Setter pris Omstilling og endringer Politidirektoratet og personellorganisasjonene har i januar og februar gjennomført fem omstillingssamlinger med politidistriktene. Ledelsen i politidistriktene og de lokale tillitsvalgte har vært samlet om tema omstilling og endring. Norges Politilederlag har vært opptatt av lederne i endring- og omstillingsprosesser. Vi har spesielt hatt fokus på mellomlederne. De er de beste endringsagentene. For at mellomlederne skal være gode endringsagenter må tre forutsetninger være oppfylt; forutsigbarhet og trygghet, praktisere involvering og medeierskap, og kommunisere relevant og tidsriktig informasjon til dem. Det vil føre til at mellomlederne er gode endringsagenter og det er større sjanse for at vi lykkes med omstillingsarbeidet. De tilbakemeldingene vi har fått fra samlingene er positive, mange av spørsmålene som deltakerne hadde med seg inn i samlingene har de fått svar på. Det viktigste er at endringsarbeidet har startet, og at det er på dagsorden til politidistriktene. Samlingene har en kombinasjon av informasjon om omstilling og endring, innføring i prosjektet Nye politidistrikter, informasjon om bruk av kommunikasjon under omstilling og gjennomgang av omstillingsavtalen. Gruppearbeid og erfaringsutveksling på tvers av profesjoner og politidistrikt, har en verdi i seg selv. Endrings- og omstillingsarbeidet skjer lokalt og vi håper derfor at samlingene har vært nyttige og en god start på arbeidet. Nærpolitireformen- atter en gang Regjeringen har meldt inn til Stortinget en proposisjon om nærpolitiet. Vi har håp om at proposisjonen blir behandlet før Stortinget oppløses i juni. Når politidistrikt og politimestre er på plass kan arbeidet med å organisere enhetene under politimesteren begynne. Vi mener at dette må være en lokal prosess, basert på sentrale føringer på enhetenes funksjoner og oppgaver. Prosjektet Nye politidistrikter skal utforme en dreiebok for dette arbeidet. I denne utgaven av bladet har vi tema om organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet. Vi har grunn til å tro at disse gjøremålene fortsatt blir i politi- og lensmannsetaten. Hvordan skal de organiseres for å få en best effektiv utnyttelse av ressursene, ivareta rettssikkerheten og hva med nærhet til brukerne? Vi har ikke svaret, men har invitert noen politimestere til å mene noe om dette. Innspillene har fokus på robuste fagmiljøer, fullmakten som namsmann løftes fra lokalt til sentralt nivå i politidistriktene og opprettelse av namsfogder. Sentralisering eller desentralisering, eller en mellomting, er utfordringer som vi har for de fleste av politiets gjøremål. Spørsmålet er hva som tjener samfunnsoppdraget best. Jonny Nauste Jeg har mange gode forbilder i mine tidligere sjefer. Viktig lærdom har vært å ta seg tid til å lytte, og bruke tid. Det gir resultater, sier Lillian Bersaas. Jeg er glad i etaten og stolt av å jobbe her, sier Lillian Bersaas, namsfogden i Bergen. Hun kom til politiet i 1999 som nyutdannet jurist. To viktige kjennetegn ved henne er den smittende latteren og lidenskapen for klarinetten og Fana Musikklag. TEKST OG FOTO: LENE BOVIM Lillian Bersaas har jobbet med fagfeltet sivil rettspleie i hele karrieren. Hun tilhører den stadig voksende andelen sivilt ansatte i eta- 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr

5 PORTRETTET på den sterke korpsånden ten. Driftsenheten hun er leder for, Namsfogden i Bergen, teller 48 ansatte inkludert henne selv. Alle sivile. Da hun som nytilsatt namsfogd trådde inn i politimesterens ledergruppe som den eneste kvinnelige driftsenhetslederen, og den eneste i politidistriktet som ledet en driftsenhet med kun sivilt ansatte, var hun til å begynne med litt tilbakeholden. Spesielt når polisiære spørsmål ble diskutert. Ikke fordi jeg var kvinne, men innledningsvis er det viktig at du som ny blir kjent med den gruppen du kommer inn i, sier Bersaas. FØLER SEG JEVNBYRDIG Hun er blitt modigere etter hvert. Jeg opplever at det er plass til meg. Og at min posisjon i ledergruppa er like sterk som de andres, forsikrer Bersaas. Jeg jobber i en etat som er opptatt av kvalitet og integritet. Tross stort press og mye kritikk mot politiet den siste tiden, står de ansatte stødig med rak rygg, med verdighet og stolthet. Det er godt å være en del av dette fellesskapet. Den sterke korpsånden i etaten vår gjør meg stolt, sier Bersaas. Som avslører at hun trives godt med å jobbe i et miljø med mange menn. De har gjerne en annen tilnærming til jobben, blant annet dette med at de våger å ta sjanser. Det er ikke så farlig å gjøre feil. Dette er noe jeg har tatt lærdom av, forteller hun. Internt i egen ledergruppe har Bersaas tidligere gått gjennom noen personlighetstester. Her skårer Bersaas likt som mange av de mannlige kollegene. Ut ifra skårene virker det som jeg har en litt «operativ» tilnærming til ting. «Her har vi et problem. La oss finne en løsning på det gjerne litt fort». BREMSEHJELP FRA NK Bersaas innrømmer at hun kan være litt kjapp i vendingene. Da er seksjonssjef Anita Stenvik god å ha. Hun er opptatt av prosess, Politilederen/Lensmannsbladet nr

6 PORTRETTET Jeg er helt enig i at våre oppgaver ikke ligger innenfor politiets kjerneoppgaver. Men vi ivaretar et viktig samfunnsoppdrag. og har fått rollen som den som bremser litt. Jeg har blitt veldig bevisst dette med at alt ikke trenger å være ferdig i går, sier Bersaas. Hun blir fra flere hold berømmet for sin involverende lederstil. Bersaas blir beskrevet som en løsningsorientert person, en som ikke kompliserer ting. Hun har klatret innad i systemet, og har hatt lederposisjoner siden I 2010 overtok hun som namsfogd. Hun fremstår som en trygg og solid leder med faglig tyngde. En som blir lyttet til. Lillian Bersaas har masse godt humør som smitter du hører gjerne latteren runge i korridoren før du ser henne. Hun er lett å samarbeide med, er lite selvhøytidelig og utpreget sosialt anlagt, blir det sagt. OPPTATT AV REGLER At hun er munter og uformell, kommer ikke i veien for faglig integritet eller autoritet som leder, når det er påkrevet. Bersaas ønsker struktur og orden. Regler er viktig for å sikre likebehandling i medarbeiderrollen. Når vi har bestemt noe, handler det om lojalitet. Og forutsigbarhet. Alle skal vite hva de har å forholde seg til, påpeker Bersaas. Men det er selvsagt lov å utfordre regelverket. Mange av de gode tankene, utviklingspotensialet, er hos medarbeiderne «på gulvet». Det er de som utfører jobben og som står i problemstillinger i det daglige. Det er de som kan faget, poengterer Bersaas. Som er svært bevisst at hun som leder har beveget seg bort fra det faglige og over på det strategiske. Det er ikke mange kvinner i ledergruppen i Hordaland, noe Bergens Tidene også gjorde et nummer av i høst. (Faksimile fra 10. nov 2014) BYGGET KOMPETANSESENTER Tett dialog og involvering er ikke bare viktig innad på namsfogdkontoret. Bersaas har jobbet målrettet for at driftsenheten skal bli et kompetansesenter for hele politidistriktet på fagfeltet sivil rettspleie. Mer enn å «overvåke» og diktere lensmannskontorene i sivilrettslige saker, har Bersaas vært veldig bevisst på at bistanden fra driftsenheten skal oppleves som en god og kjærkommen støtte og ressurs. Nabohjelp-begrepet har begynt å feste seg. Vi har blitt flinkere til å bli mer lydhøre og mer fleksible på hva de ute på lensmannskontorene ønsker fra oss. Vi skal ikke fremstå som noen «storebror» som overvåker og dikterer. Jeg er opptatt av å få frem engasjement og samarbeid om oppgavene. Det vi trenger, er god «samjobbing», forteller Bersaas. De begynte i det små. Som å lage og formidle ut gode standarder for hvordan ulike type saker skal behandles. Like tilfeller skal behandles likt slik at ikke Lindorff opplever at ulike saksbehandlere gir ulikt utfall. Etter hvert er det satt i system et mer omfattende opplæringsopplegg som tilbys alle driftsenhetene, og det er kursing enten på namsfogdkontoret eller ute hos driftsenhetene, alt etter hva som passer best for de som skal læres opp. Fire dager i året arrangeres det temadager, og det tilbys hospiteringsmuligheter. Responsen er god. FLINKE «POTETER» DER UTE Enkelte uttrykte en smule bekymring da namsfogden i Bergen opprettet et kvalitetssikringsteam bestående av rådgivere fra namsfogden og et lite knippe medarbeidere ute fra distriktskontorene. Mange syntes nok det var litt skummelt å skulle bli sett i kortene. Men intensjonen fra vår side var læring begge veier, forklarer Bersaas. Kvalitetssikringsteamet kunne raskt konstatere at det var høy kompetanse og kvalitet på arbeidet innenfor fagfeltet sivil rettspleie i politidistriktet. Jeg tror at mange ikke helt ser den viktige kompetansen de selv besitter. Det er mange der ute på lensmannskontorene som gjør mange ulike oppgaver, de er «poteter» som utfører mange forskjellige oppdrag, og kanskje ikke tenker over hvor flinke de faktisk er. Det er viktig for oss å gi dem anerkjennelse for den jobben de gjør, sier Bersaas. Det er dessuten god læring for rådgiverne hos namsfogden å komme seg ut i distriktet. Når faggrupper «innenfra» besøker driftsen- 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr

7 PORTRETTET I korridorene, i lunsjen og i sosiale settinger er sjefen den som ler mye og kanskje aller høyest. Alt det uhøytidelige i hverdagen er kjempeviktig, sier Lillian Bersaas, som har tatt et lite jobbavbrekk sammen med Anita Stenvik. hetene, får de se deres utfordringer. Da ser de at ting ofte er annerledes ute på et mindre sted enn inne i en storby. Det er gjerne tettere kontakt med saksøkte der ute. ØNSKER SEG BEDRE UTVIKLINGSMULIGHETER Jeg savner at spisskompetansefolket mitt hadde hatt større utviklingsmuligheter enn de har i dag. Vi kunne med fordel hatt et enda bredere tilbud for å gi dem det faglige påfyllet de trenger. Politihøgskolen er de eneste som tilbyr utviklingsprogram innenfor den sivile rettspleie, påpeker Bersaas Namsfogdkontorene rundt i landet er like sett i forhold til oppgaveporteføljen, samtidig forskjellig på grunn av størrelse og organisering. I Bergen, for eksempel, faller vi litt mellom to stoler vi er langt mindre enn Oslo, men større enn Trondheim, illustrerer hun. Et viktig tiltak er koordinatorsamlingene i regi av Politidirektoratet. En viktig og god ordning. Men når vi først er inne på ønsker, er Bersaas klar på at ressursene i POD innenfor fagfeltet sivil rettspleie er altfor knappe. Kun én person til å håndtere denne store fagporteføljen, er langt ifra tilfredsstillende. Her trengs det opprustning! SKUFFET OVER POLITIANALYSEN Måten området sivil rettspleie ble presentert på i Politianalysen, imponerte ikke Bersaas. Reaksjonene fra de ansatte i driftsenheten var sterk. De var skuffet og provosert over hvordan et så stort og viktig fagfelt kunne behandles så lettbeint. Bersaas deler sine ansattes syn. Når etaten lager en så grundig analyse, burde de også involvert fagnivået innenfor vårt område langt mer enn de har gjort. Analysen bærer preg av synsing og mangel på informasjonsinnhenting, mener Bersaas, som ikke legger skjul på at det har vært og fortsatt er, en krevende tid for alle ansatte som går rundt og er usikre på egen jobbfremtid. Jeg er helt enig i at våre oppgaver ikke ligger innenfor politiets kjerneoppgaver. Men vi ivaretar et viktig samfunnsoppdrag. Og vi utfører arbeidet med stor kvalitet, fastslår hun. Hva skjer? Nå venter vi på strukturreformen. I 2016 skal den lokale strukturen etableres. Har vi da tatt stilling til om våre oppgaver blir med videre? Vi antar at midt i omstillingen vil noen av oppgavene flyttes ut. Tilbakemel- Politilederen/Lensmannsbladet nr

8 PORTRETTET - I Fana Musikklag er jeg bare Lillian, musikkøvelsene gir meg kjempeoverskudd, sier Lillian Bersaas, her sammen med gode musikkvenner. Lillian Bersaas jobber for tiden med en prosjektoppgave om ansattes autonomi, som en del av et lederutviklingsprogram politidistriktet deltar på i regi av PHS og Høgskolen i Hedmark. Det blir snakket mye om autonomi, ansattes medvirkning, men vet medarbeiderne hva det er? Gir det motivasjon til å yte ekstra? Hvordan følger vi, lederne, opp? Dette skal jeg grave litt mer i, sier Bersaas. dingene er veldig vage. Men ingen har heller gitt signaler om at fagfeltet skal løses utenfor det offentlige, påpeker Bersaas. De ansatte hos Namsfogden i Bergen har neppe noe å frykte i forhold til arbeidsplassen sin for fremtiden. Da er det mer usikkert for de som jobber ved mindre driftsenheter, tror Bersaas. Hun håper på deres vegne at det kommer en avklaring snart. Hun har ingenting imot endringer, og syns etaten er inne i en spennende tid med stor fremdrift. Ting går hurtigere enn før, og vi må endre oss i takt med samfunnet, mener hun. VI MÅ TENKE OSS GODT OM Bersaas håper det er plass til fagfeltet hennes innenfor etaten også i fremtiden. Det viktige nå er en avklaring. Men hun ønsker ikke noen kjappe løsninger. Jeg ønsker ikke noen store endringer ennå. Vi må tenke oss godt om. Jeg ser for meg bedre effektivisering av eksisterende praksis med enda mer bistand fra driftsenheten vår ut i distriktene. Det vil gi bedre resultater og frigjøring av ressurser der ute som kan brukes på en bedre måte, skisserer Bersaas. Organiseringen vår i forhold til regelverk er en utfordring for effektiv jobbing. Blant annet geografi. Vi har ikke kunnet organisere oss fritt. En del av løsningene våre er gjort på tross av lovverket. Nå trenger vi større frihet, påpeker Bersaas. Hun syns det er spennende å representere et fagområde ikke så mange vet så mye om. På den ene siden kaster vi ut, og på den andre siden er vi et hjelpeapparat på gjeldsordning. Vi hjelper mennesker til å få en bedre hverdag. Og det er gratis. Det føles givende! I KORPSET ER HUN «BARE» LILLIAN Vi må tilbake til denne forkjærligheten for «korpsånd». Vi kommer nemlig ikke utenom en viktig del av livet til namsfogden: Klarinetten og Fana Musikklag. Hun er den eneste i familien på fire som driver med musikk. I et forsøk på å «verve» musikanter i heimen, kjøpte hun et keyboard. Det slo ikke an. Så Lillian Bersaas er familiens eneste musikalske alibi. Mann og de to barna på 15 og 20 er idrettsfolk. Konkurransemennesker. Det er ikke Lillian Bersaas, som fra sidelinja på ungenes kamper, er opptatt av rettferdighet i laguttak og at alle skal være med. Det er godt å stå der og iaktta ungenes idrettsglede, forteller hun. Selv bedriver hun litt jogging en halvtime et par ganger i uka. Som hun karakteriserer som kvalitetstid for seg selv. På musikkøvelsene på onsdagskveldene får hun sosialt påfyll. Hun har spilt i Fana Musikklag i 21 år og beskriver det som en fantastisk hobby. Her er jeg bare Lillian. Vi er en gjeng med glade amatører som deler vår felles interesse for musikk. Her har jeg venner i alle aldere, sier Bersaas fornøyd. Musikkøvelsene gir meg kjempeoverskudd. Skal jeg planlegge tunge ting på jobben, legger jeg det gjerne til torsdag. Da vet jeg at jeg fra 19 til 22 på onsdagskvelden har koplet helt av og ikke tenkt på jobb, betror hun. De er innforstått med det, de andre i politimesterens ledergruppe: Å legge todagers ledersamlinger fra onsdag til torsdag, er ikke greit for Bersaas. Med mindre de legges til Bergensområdet. Får hun sjansen, sniker hun seg dermed unna i et viktig ærend på onsdagskvelden. 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr

9 TEMA ORGANISERING AV SIVIL RETTSPLEIE Sivil rettspleie og «Fremtidens Selv om vi fortsatt venter på stortingsproposisjonen om Politireformen er det allerede startet et omfattende arbeide med å tegne fremtiden organisering gjennom prosjektet «Nye Politidistrikter» i Politidirektoratet. Prosjektleder Håkon Skulstad skal i løpet av våren lede arbeidet med å komme frem til en ny organisasjonsstruktur for politidistriktene. Vi har spurt noen utvalgte politimestere om hvordan de ser for seg den fremtidige organiseringen av den sivile rettspleie, basert på erfaringer med dagens organisering. Følgens spørsmål har vi bedt politimestrene svare på: 1. Hvordan fungerer den sivile rettspleie i ditt politidistrikt i dag: a. Namsmannsarbeidet b. Sekretær funksjonen for forliksrådene c. Saksbehandling av gjeldsordningssaker Hvilke utfordringer er det med dagens ordning? 2. Hvordan ville du ha organisert dette arbeidet i de nye politidistriktene? Politimestrene i Haugaland og Sunnhordaland, Søndre Buskerud, Salten og Hedmark har sent oss svar. Vi har sammenstilt svarene for hvert punkt nedenfor. HVORDAN FUNGERER DEN SIVILE RETTSPLEIE I DAGENS ORGANISERING? Det er en samlet oppfatning at den sivile rettspleie fungerer brukbart ut fra rammeforutsetningene, men flere påpeker regionale ulikheter. I mange politidistrikt er det en enhet som har størstedelen av sakene, mens resten er fordelt på mange mellomstore eller små lensmannskontor. I noen regioner er saksbehandlingen samlet på et av lensmannskontorene eller på en politistasjon/namsfogd. Der saksbehandlingen er spredt ut på mange tjenesteder er det gjennomgående at saksbehandlerne ikke har dette som sin hovedoppgave. Politimester i Hedmark, Tormod Bakke, beskriver det slik: Med utgangspunkt i det økende krav til kvalitet, kompetanse og robusthet er prinsippene for dagens ordning - nemlig at det skal være en namsmann i hver kommune - ikke forsvarlig. Når resultatoppnåelsen likevel er bra på de fleste områder er det fordi man har etablert kvasiløsninger i form av felles, sterke sekretariater som kompenserer for mange av svakhetene ved dagens ordning. Flere politidistrikt har derfor samlet de fleste sakene innen tung tvang på de største kontorene. Dette er ofte krevende saker hvor det er krav om høy kompetanse på fagfeltet. I disse typene saker sakene er det ofte nødvendig med fysisk tilstedeværelse fra namsmannen f. eks fravikelser. - Sekretærfunksjonen for forliksrådene fungerer, men vi ser forskjeller avhengig av saksmengden, sier en politimester. På de minste lensmannskontorene blir de fleste sakene fraværsdommer og det blir få saker som ender med dom eller forlik, sier en annen politimester. Bare en av saksbehandlerne jobber 100% som forliksrådssekretær, de øvrige saksbehandlere har dette i kombinasjon med andre oppgaver. Innen gjeldsordning har saksbehandlingen blitt mer enhetlig fordi vi har delt inn politidistriktet i tre saksbehandlingssoner. - Likevel er det forskjeller mellom de tre sonene, hevder et politidistrikt. Et annet politidistrikt sier det har vært nedgang i gjeldsordningssakene de siste årene og at de nå bare har ca 60 saker i året. Selv om de fleste av sakene er fordelt på to saksbehandlere har disse også andre oppgaver i tillegg til gjeldsordning. Det synes å være gjennomgående at det i store kommunene er et nært samarbeid med økonomiske rådgivere hos NAV, noe som gjør at sakene som sendes til namsmannen ofte er godt forberedt. Fungerende politimester i Søndre Buskerud, Jan Erik Strøm, oppsummerer dagens situasjon slik: Den sivile rettspleie fungerer bra fordi distriktet er flinke til å samarbeide på tvers av lensmannskontorene/politistasjonene og yte bistand til hverandre, og at behandling av saker etter gjeldsordningsloven er samlokalisert. UTFORDRINGER I DAGENS ORGANISERING - Utfordringen med dagens organisering er at namsmannens stedlige kompetanse setter skranker for hvordan en kan organisere den sivile rettspleien, for en best mulig ressursutnyttelse og opprettelse av sterke fagmiljøer, forklarer Jan Erik Strøm videre. - Det er som nevnt stor forskjell i saksmengde på de forskjellige kontorene, sier politimester i Haugaland og Sunnhordaland, Steinar Langholm. Dette medfører at noen kontorer har større kompetanse enn andre. Dette gjelder særlig på de tunge tvang-sakene 1, hvor noen kontorer har svært liten kompetanse på viktige saksområder, grunnet liten saksmengde, mens andre har nok saksmengde til å vedlikeholde og utvikle kompetansen. - Utfordringen med dagens ordning er at det er mange saksbehandlere som utfører mange oppgaver og dette kan gå ut over kvaliteten, sier politimester i Salten, Geir Ove Heir. Det er ressurskrevende å holde seg faglig oppdatert på flere fagfelt og det er liten mulighet for spesialisering når sakene er spredd på så mange kontor og saksbehandlere. Et annet politidistrikt hevder at det på enkelte kontorer er stor belastning på enkelte saksbehandlere, som må ta andre polisiære arbeidsoppgaver i tillegg til sivil rettspleie. - Innen utlegg er det behov for å effektivisere produksjonen mest mulig, sier en av politimestrene. Saksbehandlingssystemet «SIAN» er også lagt opp slik at det er først ved et visst volum at man kan dra nytte av masseproduksjons funksjonalitetene. Det er derfor vanskelig å få til effektiv saksbehandling når saken er spredt på mange tjenesteder og saksbehandlere, sier politimesteren. I tillegg blir det utfordrende å få til et godt fagmiljø. I forhold til forliksrådsfunksjonen fører mange små kommuner til svært varierende kompetanse hos dommerne i forliksrådet. Dette gjør at det kan være krevende å være forliksrådssekretær. - Vi ser at kompetansen i de forskjellige forliksråd er bekymringsfull varierende, sier en av politimestrene. - Vi har for mange saksbehandlere innen sivil rettspleie, sier en av politimestrene. Totalt er det for få saker til innen et fagfeltet som det tar lang tid å lære seg. Dilemmaet er at med færre saksbehandlere vil vi bli sårbare, samtidig som man må ha en viss mengde saker for å være effektiv og holde kompetansen ved like. Politimester Geir Ove Heir oppsummerer utfordringene på følgende måte: Med oppgavene spredt ut på mange saksbehandlere og på mange kontor er det tidkrevende og vanskelig å klare å opprettholde og tilegne seg kompetanse på alle saksfelt. Ved enkelte kontor er det ikke tilstrekkelig med saker til at det kan lages gode produksjonslinjer som 1 Begrepet tunge saker brukes om fravikelse av fast eiendom, tvangssalg løsøre, tilbakelevering av løsøre, og utlevering av løsøre. 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr

10 TEMA ORGANISERING AV SIVIL RETTSPLEIE politi» gjør at vi klarer å utnytte systemene og saksbehandlerne på en best mulig måte. HVORDAN ORGANISERE DEN SIVILE RETTSPLEIE I FREMTIDEN? Politimestrene er samstemte i at de ønsker muligheten av å kunne fordele arbeidsoppgavene i politidistriktet slik at arbeidsbyrdene blir jevnere fordelt og muligheter for utvikling av bedre fagmiljøer. Videre er det behov for å skape sterkere fagmiljø ved å opprette spesialarbeidsgrupper som tar seg av de fagområder hvor det er relativt få saker, men komplisert saksbehandling. Dette er nå mulig for gjeldsordningssaker og burde vært gitt samme mulighet innenfor alle tvangssakene. - Vi må frigjøre den stedlige kompetanse til namsmannen, slik at politimesteren i samråd med koordinator kan organisere den sivile rettspleien i distriktet på den måten som gir best ressursutnyttelse, kompetanse og rettsikkerhet, sier et politidistrikt. Om den konkrete organiseringen er ikke politimestrene like tydelige, men noen hevder at det bør være en namsfogd/namsmann i hvert politidistrikt. - Med en namsmann vil det bli mer helhetstenkning og utnyttelse av ressurser på tvers av geografi, hevdes det. Man vil også sikre at det blir større rettsikkerhet ved at det er en person som har fagansvar i motsetning til i dag hvor det er lensmannen i de ulike kommunene som er namsmann. Et annet politidistrikt peker på at det må opprettes større fagmiljøer med større grad av spesialisering, for å få bedre effektivitet, kompetanse og mindre sårbarhet. Tormod Bakke er klokkeklar på hvordan det bør organiseres: Etter min oppfatning er det helt nødvendig at politidistriktene gis anledning til å etablere en hensiktsmessig namsfogdordning, som styres i et eget spor og adskilt fra de polisiære gjøremål. Med hensyn til størrelsen hevder politimestrene Geir Ove Heir at det må være store nok lokasjoner innen de ulike fagfeltene som muliggjør: Effektive produksjonslinjer Sakstilfang som muliggjør spesialisering Tilstrekkelig ansatte til at det kan utvikles et fagmiljø Tenke geografi, slik at det er mulig å være fysisk tilstede i de sakene hvor det er behov for dette. Godt samarbeid med NAV økonomisk rådgiver og sosialkontor Det er også stor enighet om at det må opprette forliksrådssekretariater som omfatter flere kommuner og på sikt arbeides for ett felles forliksråd, gjerne kun ett i hver rettskrets. SAMARBEID PÅ TVERS - Uansett fremtidig organisering vil det etter min mening, være viktig å kunne behandle saker på tvers av kontorene, slik det nå skal være gitt anledning til for gjeldsordningssaker, sier politimester Steinar Langholm. Elektronisk saksbehandling gir mulighet for bedre ressursutnyttelse ved at saksbehandlere på kontorer med få saker kan bistå med å behandle saker for andre kontorer. Politimester i Salten Geir Ove Heir (tv2.no) Politimester i Haugaland og Sunnhordaland Steinar Langholm (Politiet) Fungerende politimester i Søndre Buskerud, Jan Erik Strøm (Politiet) Politimester i Hedmark, Tormod Bakke (ostlendingen.no) Dette gir mulighet for bedre utnyttelse av ressursene etter bortfall av bl.a. pass og politiattester. For å sikre bedre ressursutnyttelse bør regelverket endres slik at saker kan behandles på tvers av kontorene, sier Langholm. FAKTA: DEN SIVILE RETTSPLEIE PÅ GRUNNPLANET Den sivile rettspleie på grunnplanet omfatter sekretariatsfunksjonen for forliksrådene, de alminnelige namsmennene og hovedstevnevitnene. FORLIKSRÅDENE: Etablert i Norge i Sekretær funksjonen ble utført av kommunale sekretærer og lensmann. Lensmannen hadde det som bierverv. Fra 2005 ble sekretæroppgaven overført som en tjenesteplikt for namsfogden, lensmann og politistasjonssjefen med sivile rettspleieoppgaver. NAMSMANN: Frem til 2005 var lensmann, kommunale underfogder og namsmannsavdelingen ved tingrettene, namsmann. Det ble da overført til politiet, og namsmann er lensmannen, namsfogden og politistasjonssjefen med sivile rettspleieoppgaver. HOVEDSTEVNEVITNE: Lensmann og kommunale hovedstevnevitner frem til I dag er lensmannen, namsfogden og politistasjonssjefen med sivile rettspleiseoppgaver hovedstevnevitne. ORGANISERING I ANDRE NORDISKE LAND: Sverige: Et kronofogdembete. Det er fem lokale avdelinger rundt om i landet. Gikk fra 10 til 1 embete i Danmark: Fogderetten behandler private krav. Skat behandler offentlige krav. Finland: 22 heradsfogder, det var 52 frem til Island: Namsmann er organisert direkte under justisdepartementet. Politilederen/Lensmannsbladet nr

11 TEMA ORGANISERING AV SIVIL RETTSPLEIE Engasjerte og kompetente medarbeidere SAKER I PERIODEN Christin Røisland er fagansvarlig for sivil rettspleie i Politidirektoratet (Foto: Politidirektoratet) GJELDSORDNING FORLIKSKLAGE FRAVIKELSER HOVEDSTEVNEVITNE UTLEGG UTLEGG 7-2 F ANDRE Samlet sett ble det mottatt 6,3 % flere saker i 2014, sier Røisland. Økningen er størst på utlegg og forlik. Saksbehandlingstiden gått ned for gjelds ordning, forlik og utlegg, sier Røisland. Fagansvarlig for sivil rettspleie i Politidirektoratet, Christin Røisland, har daglig kontakt med kollegaer i hele landet. - De ansatte innen den sivile rettspleie har gjennomgående god kompetanse og er både dyktige og engasjerte, sier hun. Vi har bedt henne om en status på fagfeltet. ØKNING AV UTLEGG OG FORLIK - Politi- og lensmannsetaten har betydelig kompetanse knyttet til oppgaver innen den sivile rettspleien, og kan vise til gode resultater i 2014, opplyser Røisland. Samlet sett ble det mottatt 6,3 % flere saker i 2014 enn i Økningen skyldes i all hovedsak begjæring om utlegg, men også antall forliksklager øker. SAKSBEHANDLINGSTIDEN GÅR NED Hun bemerker at til tross for at den samlede saksporteføljen øker, har saksbehandlingstiden gått ned for gjeldsordning, forlik og utlegg. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 var 61 dager for utlegg og 73 dager for gjeld. - Dette innebærer tilnærmet måloppnåelse. Tallene viser at det ble avsluttet 7,4 % flere saker i 2014 enn i De gode resultatene skyldes dyktige og engasjerte medarbeidere, sier Røisland. - Vi ser at saksbehandlingstiden varierer mellom de ulike politidistriktene, og også mellom driftsenheter, fortsetter hun. Denne problemstillingen adresseres i bl. a. styringsdialogen og i månedlige statusrapporter som sendes til alle politidistriktene fra POD. BESTE PRAKSIS Fra Politidirektoratets side oppfordres det til å legge til rette for overføring av beste praksis, forklarer Røisland. En effektiv arbeidsflyt er viktig for å sikre en optimal utnyttelse av ressursene, slik at man kan håndtere den økende saksmengden. - Samtidig er det avgjørende med kompetente saksbehandlere, påpeker hun. Det mest grunnleggende ved saksbehandlingen innen den sivile rettspleien er å ivareta partenes rettsikkerhet, samt sikre likebehandling. - Det er et mål at vi skal oppnå høy tillit blant publikum, og den enkelte skal bli møtt med respekt og forståelse for sin situasjon, slår hun fast. Vår erfaring er at de som arbeider med fagfeltet har en god rolleforståelse og den nødvendige kunnskapen for å løse oppgavene på en god måte, legger hun til. PRAKTISK KONFLIKTLØSNING - Oppgaver innen den sivile rettspleien innebærer konfliktløsning og er en sterk inngripen i den enkeltes liv. Det er viktig at de ansatte som arbeider med de sivile gjøremålene er bevisst på dette, men også andre i etaten bør også være klar over dette. - Det er derfor helt sentralt at det tas gode og velbegrunnede avgjørelser, som partene forstår, forklarer Røisland. UTDANNING Politihøgskolen tilbyr studier innen sivil rettspleie, og i 2013 ble det innført et studium i juridisk metode, opplyser hun. Studiet er nettbasert, og til nå har til sammen 135 studenter gjennomført studiet. Hun viser til at tilbakemeldingene fra deltakerne er utelukkende positive, og de sier at studiet er svært nyttig for det daglige arbeidet. - Det er viktig å tilby kompetansehevende tiltak og legge til rette for kontinuerlig læring og utvikling av kunnskap i etaten, påpeker Røisland. Dette kommer både publikum og egne ansatte til gode. FREMTIDIG ORGANISERING - Når det gjelder fremtidig organiseringen av den sivile rettspleien må vi avvente en politisk beslutning, forklarer Røisland. Det er ventet at regjeringen vil legge fram et politisk dokument for Stortinget, med sine mål og anbefalinger også for den sivile rettspleie. - Politireformen vil få konsekvenser for mange medarbeidere i etaten, og jeg har forståelse for at det er en krevende tid for den enkelte, sier hun. For Politidirektoratet er det viktig med involvering i prosessen. Jeg mener det er viktig med en grundig gjennomgang av oppgaveløsningen, slik at man kommer frem til en organisering som ivaretar hensynet til både robuste fagmiljøer og samtidig ivaretar publikums behov. Det er viktig at den sivile rettspleien finner sin plass i den nye strukturen, avslutter Røisland. 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr

12 POLITIKK Høring - endringer i våpeninstruksen for politiet Endringene i våpeninstruksen vil gi Politidirektøren mulighet til midlertidig generell bevæpning med enhånds våpen når egensikkerheten er truet. (Foto ABC Nyheter) Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut et forslag om endringer av våpeninstruksen. Forslaget går ut på å gi Politidirektoratet mulighet for midlertidig generell bevæpning av enhånds våpen i inntil 3 måneder under forutsetning av samtykke fra departementet. Norges Politilederlag har avgitt følgende høringssvar. Det vises til høringsbrev av fra Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i våpeninstruksen 10 og 6. Norges Politilederlag forstår behovet og begrunnelsene for endringene. Våpeninstruksen ledd bokstav d gir i dag ikke hjemmel for en langvarig, tidsuavgrenset og generell beslutning om bevæpning av alt operativt personell. Den nåværende trusselsituasjonen, hvor uniformert politi er oppgitt som terrormål, er ny og krever nye regler. I dette perspektivet er det gode grunner for å støtte endringsforslaget. Dette gjelder også forslaget om at politiet i slike tilfeller kan unntas fra å bruke verneutstyr i medhold av 6. Norges Politilederlag er fortsatt imot generell bevæpning av politiet, men mener at disse endringene ivaretar prinsippet om et ubevæpnet politi, samtidig som det gir Politidirektoratet tilstrekkelige muligheter til å bevæpne politiet generelt i gitte trusselsituasjoner. Slik forslaget er utformet er det i utgangspunktet ment å ivareta politiets egensikkerhet og bare for enhånds skytevåpen. Det vil, slik vi ser det, ikke gi hjemmel for midlertidig generell bevæpning i en normal trusselsituasjon for politiets tjenestepersonell. Kravet til samtykke fra justisdepartementet sikrer også en politisk kontroll av denne bestemmelsen. Vi er enige med professor Tor-Geir Myhrer i at en eventuell hjemmel for mer generell bevæpning må avgjøres av Stortinget som en lovsak forankret i politiloven. OPPSUMMERING Norges Politilederlag støtter de foreslåtte endringene i våpeninstruksen 10 1 bokstav d og 6. Jonny Nauste forbundsleder Politisk paneldebatt i Ålesund Torsdag 22. og fredag 23. januar var lokallagene i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal var samlet til politilederseminar i Ålesund. På programmet stod bl.a. en politisk paneldebatt med Politireformen som tema. Debatten har fått god spalteplass i lokale medier. Følgende var deltakere i panelet, Harald, Tom Nesvik, parlamentarisk leder i Frp, Jenny Klinge, medlem av justiskomiteen SP, Else May Botn, stortingsrepresentant AP, Knut Ivar Kvalshaug, tidl. Styreleder i Helse Møre og Romsdal og forbundsleder Jonny Nauste. Debatten ble ledet av samfunnsredaktør i Sunnmørsposten, Jan Erik Røsvik. Flere ordførere, lokal presse og mange politiansatte var til stede i salen. Antall lensmannskontor, lokalt politi og de nye politidistriktene ble omtalt med ulike perspektiv. Etter hva vi forstår av signalene vi fikk under debatten, er regjeringspartiene sammen med Venstre i ferd med å inngå en avtale om en stortingsproposisjon om Politireformen. I tillegg til Sunnmørsposten var også NRK til stede og har hatt oppslag både på radio, TV og på nett. Forbundsleder Jonny Nauste var glad for oppslutningen, både i panelet og blant tilhørere. - Politireformen opptar både ansatte og befolkningen noe både innleggene fra panelet og spørsmål og kommentarene fra salen bar preg av, sa han etter debatten. Slike lokale debatter er viktige for å få frem ulike lokale syn på reformen, samtidig som det skaper engasjement både internt i politiet og i lokalmiljøet, avslutter Nauste. 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr

13 SIVILE GJØREMÅL Hva gikk galt med Oslo Creditservice? I november kalte Finanstilsynet tilbake inkassobevillingen fra Oslo Creditservice AS. Bakgrunnen var langvarige regelbrudd som gjorde at det var utilrådelig å la inkassovirksomheten drives videre. Her er grunnen til dette strenge vedtaket. Finanstilsynet fattet vedtak om å kalle tilbake Oslo Creditservice AS inkassobevilling den 19. november Oslo Creditservice AS begjærte utsatt iverksetting av avgjørelsen og har klaget på vedtaket. Iverksettelsen av vedtaket er utsatt. Finanstilsynet har imidlertid opprettholdt sin avgjørelse, og klagen er oversendt Justis- og beredskapsdepartementet for behandling. Klagebehandlingen er ikke avgjort i skrivende stund. De områdene som særlig ble fremhevet som kritikkverdige og i strid med god inkassoskikk er følgende: at selskapet i en lengre periode har mottatt ekstraordinært mange innsigelser på krav som inndrives av enkelte oppdragsgivere. Videre mener Finanstilsynet at Oslo Creditservice AS ikke har fulgt opp dette og truffet tiltak overfor oppdragsgiverne for å bidra til færre innsigelser. at selskapet i et betydelig antall saker over en lengre periode urettmessig har avkrevd skyldner merverdiavgift i stedet for fordringshaver i forbindelse med inndrivelse av oppkjøpte krav. Det første bruddet ble betegnet som at Oslo Creditservice AS grovt har brutt god inkassoskikk. Det andre ble betegnet som et alvorlig brudd NÆRMERE OM AVGJØRELSEN FRA FINANSTILSYNET Det er særlig to brudd på god inkassoskikk, som Finanstilsynet betegner som «grovt» og alvorlig. For det første gjelder det brudd på inkassolovens 10. Bestemmelsen regulerer kravene til betalingsoppfordring og gjelder når en inkassator inndriver pengekrav på vegne av kreditor. Første ledd, siste punktum lyder: «Forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes.» Forhold som er egnet til å skape tvil, vil være innsigelser fra skyldner om at det aldri har foreligget noe avtaleforhold mellom skyldner og oppdragsgiver, at selve kravet bestrides, at kravet er betalt eller lignende. Det påligger ikke alltid inkassator en plikt til å vurdere samtlige krav han får til inndriving på dette stadiet. En slik forståelse forutsetter imidlertid at det er et fast kundeforhold mellom inkassator og kreditor, og at inkassator har undersøkt og funnet at kreditors rutiner for utskilling av uberettigede og tvilsomme krav er betryggende. Dersom inkassator sender en betalingsoppfordring, når kravet allerede var bestridt før oversendelse til inkasso, kan dette være brudd på god inkassoskikk. Seksjonsleder ved Namsfogden i Oslo, Birthe Pihl, har ansvaret for fagsidenes sivile gjøremål. GROVT BRUDD PÅ GOD INKASSOSKIKK Forut for vedtaket mot Oslo Creditservice AS har Finanstilsynet sett på innsigelser fra skyldnere mot krav spesielt knyttet til underholdningstjenester. Tilsynet uttaler at et fellestrekk ved innsigelsene, er at skyldner hevder å aldri ha inngått en avtale med leverandøren av underholdningstjenesten. På bakgrunn av at det var mange likeartede innsigelser, mener Finanstilsynet at Oslo Creditservice AS burde undersøkt dette nærmere. Finanstilsynet uttaler at Oslo Creditservice AS i henhold til inkassators undersøkelsesplikt skulle foretatt individuell vurdering av kravene. Finanstilsynet legger til grunn en skjerpet undersøkelsesplikt for inkassator, når han mottar påfallende mange innsigelser mot samme kravstype eller mot krav fra én oppdragsgiver, og der mange innsigelser mot en oppdragsgiver bygger på samme grunnlag. De sier at det samme må gjelde, der innsigelsene mot kravene kunne vært avverget ved bedre informasjon om pris- og avtalevilkår og dokumentasjon for avtalen. Finanstilsynet trekker også fram at inkassoselskapet skulle fulgt opp oppdragsgiveren for å bidra til færre innsigelser, vurdert tiltak og om de burde avvikle avtalen med leverandøren av underholdningstjenester. Finanstilsynet kommer til at Oslo Creditservice AS grovt har brutt god inkassoskikk. MERVERDIAVGIFT DEKKET AV SKYLDNEREN Det andre alvorlige forholdet er brudd på vilkårene for å kreve at skyldneren skal dekke merverdiavgift av inkassotjenester. Det følger av inkassoforskriften 2-2 og 2-3 at fordringshaver, i tillegg til inkassosalæret, kan kreve merverdiavgift av inkassotjenester erstattet av skyldner. Vilkåret er at kravet til inndriving skriver seg fra virksomhet som ikke har fradragsrett for merverdiavgift. Det er videre vilkår om at hele eller mer en halvparten av hovedkravet stammer fra slik virksomhet. Med virksomhet, mener loven den virksomhet opprinnelig kravshaver drev. Ved salg og oppkjøp av kravene er det den opprinnelige virksomhetens fradragsrett for merverdiavgift som er avgjørende. Denne fortolkningen er underbygget av uttalelser i Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 6. desember 2002 og Kongelig resolusjon av 9. mai Bakgrunnen for dette er at skyldneren ikke skal komme dårligere ut økonomisk enn om opprinnelig kravshaver selv hadde overført kravet til inkasso. Finanstilsynet peker i sitt vedtak også på at det ville komplisert regelverket, dersom det skulle utformes egne regler om kreditorskifte. Oslo Creditservice AS driver inkassovirksomhet på vegne av et selskap som kjøper opp sine krav. I perioden 2006-høsten 2013 ble skyldnerne feilaktig avkrevet merverdiavgift ved inndrivelse av disse kravene. Merverdiavgiftskravet til inkassoselskapet skulle vært dekket av oppdragsgiver. Oslo Creditservice AS tok selv initiativ til opphør av rutinene etter dom mot seg i forliksrådet høsten 2013, ifølge vedtaket. Påslag av merverdiavgift i disse tilfellene fører til brudd på reglene om maksimalsatser i inkassoforskriften. Dette strider mot god inkassoskikk. Finanstilsynet mente at når 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr

14 SIVILE GJØREMÅL den praksis Oslo Creditservice AS hadde ført strakte seg over flere år, var dette et alvorlig brudd på god inkassoskikk. ØVRIGE REGELBRUDD Øvrige brudd på inkassolovens bestemmelser var følgende: at inkassoselskapet har gitt mindre enn 14 dagers betalingsfrist i inkassovarsler, jf. inkassolovens 9. at inkassoselskapet har avkrevd skyldner mer enn en tidel av inkassosatsen, der det er sendt inkassovarsel etter inkassolovens 9. manglende sammenslåing av krav, jf. Finanstilsynets rundskriv 8/2011 og inkassolovens 17. FAKTA Finanstilsynets vedtak av 19. november 2014 HVA ER GOD INKASSOSKIKK? Plikten til god inkassoskikk utledes av inkassolovens 8, første ledd, første punktum. Bestemmelsen angir det som kalles en rettslig standard for hvordan inkassoselskapene og andre kreditorer skal oppføre seg ved inndrivelse av pengekrav. Formålet med bestemmelsen er å gi et styrket vern for skyldnerne og samtidig gi inkassator en veiledning i forhold til hvor langt han kan gå i sin pågang mot skyldner. En rettslig standard er en generell, overordnet etisk norm. Den bygger på de etiske prinsipper som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert i kretsen av dyktige og samvittighetsfulle yrkesutøvere og kan endres over tid. Tilsvarende bestemmelser finnes om god advokatskikk, meglerskikk etc. Bestemmelsen om god inkassoskikk ble innført i inkassoloven av Den tidligere loven av 1. februar 1936 nr. 3 om inkasso-, auksjons- og rettshjelpsvirksomhet hadde ingen tilsvarende regel. I henhold til inkassolovens 1 gjelder loven for inndriving av forfalte pengekrav. Plikten til god inkassoskikk gjelder for all inkassovirksomhet. Hva som skal betegnes som inkassovirksomhet er definert i inkassolovens 2. I tillegg gjelder plikten andre som driver med leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav, jf. 8, første ledd. Kravet til god inkassoskikk gjelder både inkassator, fordringshaveren selv og andre som har hjulpet fordringshaveren med innkreving av kravet. Brudd på plikten om god inkassoskikk kan gi sanksjoner, jf. for eksempel inkassoloven 17, 25 og 31. Det kan medføre at skyldners ansvar for utenrettslige inkassokostnader bortfaller eller at inkassator ilegges ansvar for omkostninger ved behandling av skyldners klage i Inkassoklagenemnda (Klagenemd for Inkassoloven Inkassoforskriften inkassosaker mot forbrukere), jf. inkassoloven 17 og 25. Eller det kan medføre tap av inkassobevilling, jf. 31. INNDRIVING AV PENGEKRAV Inkassolovens regler gjelder for inndriving av forfalte pengekrav, jf. 1. I de fleste tilfeller vil det være lett å fastslå hvorvidt det dreier seg om et pengekrav, det vil si krav på betaling av penger innen en visst frist. Dette gjelder uavhengig av i hvilken valuta kravet fremmes. Et tilfelle som normalt faller utenfor inkassolovens bestemmelser, er krav om utkastelse etter at fristen for å flytte ut etter oppsigelse er utløpt. Det samme gjelder et krav om utlevering ved leasingavtaler. I de to sistnevnte tilfellene vil det være ønsket om at eiendommen eller leasingobjektet skal fristilles som skal oppfylles. Ved tilbakelevering på bakgrunn av salgspant vil ønsket om betaling normalt være hovedkravet og kravet om tilbakelevering underordnet dette. Dette vil derfor falle inn under inkassolovens bestemmelser. I husleiesaker og ved misligholdte leasingavtaler vil det ofte gjenstå et forfalt og misligholdt pengekrav etter opphør av avtalene. Inndrivingen av selve pengekravet faller inn under inkasso- 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr

15 SIVILE GJØREMÅL lovens bestemmelser om god inkassoskikk. HVA ER I STRID MED GOD INKASSOSKIKK? Inkassolovens 8, annet ledd presiserer hva som er i strid med god inkassoskikk. Det skal ikke brukes inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Bestemmelsen om god inkassoskikk må sees i sammenheng med reglene om vilkår for inkassovirksomhet og inkassobevilling og de pliktene som påligger de som har inkassobevilling eller advokater som driver inkassovirksomhet, jf. inkassolovens kapittel 2. Begrepet inkassometoder omfatter alle sider ved inndriving av pengekravet. Dette dreier seg om opprigninger, brev, varsler, oppsøk, annen pågang og så videre. Hvorvidt pågangen kan anses urimelig, må vurderes ut i fra en avveining mellom hensynet til effektiv inkasso og til skyldnerens integritet. Allment kjente inkassomidler må normalt aksepteres, på bakgrunn av at det i utgangspunktet er helt legitimt å inndrive utestående pengekrav. Bestemmelsen omfatter ikke kun inkassators pågang mot skyldneren. I bestemmelsen benyttes ordet noen. Det vil si at dersom inkassator påfører familie, venner eller andre i skyldnerens omgivelser for urimelig pågang, er dette også brudd på god inkassoskikk. TAP AV INKASSOBEVILLING En inkassobevilling kan inndras, dersom det finnes utilrådelig å la inkassovirksomhet drives i medhold av bevillingen fordi (bokstav a) bevillingshaveren ikke har overholdt sine plikter etter 6. Etter 6 plikter inkassovirksomheten blant annet å påse at inkassovirksomheten ikke utøves i strid med god inkassoskikk som regulert i 8. Finanstilsynet poengterer at brudd på 6 ikke i seg selv er tilstrekkelig til å frata noen inkassobevilling. Det må også være grunn til å frykte at bevillingshaver heller ikke i fremtiden vil lede virksomheten så gjeldende regelverk blir overholdt og at det er en risiko for at bevillingshaver ikke vil være villig til eller i stand til å følge pliktene etter 6. Tilsynet skal altså foreta en fremtidsrettet vurdering. I denne vurderingen legger Finanstilsynet vekt på at Oslo Creditservice AS over tid og i et betydelig antall saker ikke har opptrådt i henhold til god inkassoskikk. De mener Oslo Creditservice ikke har utvist tilstrekkelig aktivitet for å undersøke berettigelsen av det enkelte krav og derfor har utvist liten vilje og evne til å følge god inkassoskikk for kravstyper som har generert en høy tvisteandel. Likeledes legger de vekt på at selskapet har innkrevet merverdiavgift på feil grunnlag over tid og at de ikke har tilbakebetalt beløpene. De mener dette er må anses som grovt. Finanstilsynet foretok en forholdsmessighetsvurdering ved en avveining mellom formålet om å beskytte skyldnerne mot urimelig inndriving og hensynet til inkassoforetaket. De finner da at hensynet til skyldnerne og de hensyn som begrunner regulering av inkassovirksomhet veier tyngst. I tillegg legger de vekt på at det være negativt for inkassobransjen om selskaper som grovt har overtrådt god inkassoskikk fortsatt innehar inkassobevilling. Endelig viser de til at Oslo Creditservice AS har fortsatt inndrivingen av krav for underholdningstjenester, selv om Forbrukertvistutvalget i flere vedtak har lagt til grunn at tjenesteleverandør av underholdningstjenester har opptrådt i strid med angrerettloven. De peker på at inndrivelse av krav ved inkassovirksomhet bidrar til å legitimere kravets rettmessighet og at dette er egnet til å svekke inkassobransjens generelle omdømme. Torsdag vil det bli en paneldebatt med bl.a. medlemmer fra Justiskomiteen på Stortinget. Fredag står motivasjon og endring på agendaen med foredrag av Anders Dysvik fra BI og fire «speedforedrag» om lederskap og endring fra erfarne politiledere. Justisministeren, Politidirektøren og Riksadvokaten er invitert Anders Dysvik kommer Riksadvokat Tor-Aksel Busch kommer Invitasjon og program vil bli sendt ut i løpet av mars. Sett av tidspunktet nå! Politilederen/Lensmannsbladet nr

16 POLITIKK Politisk streik mot endringer i arbeidsmiljøloven! 20 tusen foran Stortinget Over mennesker møtte opp foran Stortinget 28. januar for å vise hva de mener om regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. TEKST: ELISABETH STRØM, ASTRID HELLWIG, SIV BJELLAND OG GUNHILD LERVÅG. FOTO: ERIK NORRUD - Det er ingen gode grunner for å vedta forslag som vil gi så mange arbeidstakere tøffere arbeidsdager og mer usikre arbeidsforhold, sa leder Jorunn Berland i YS. Over var samlet foran Stortinget 28. januar for å demonstrerer mot endringene i arbeidsmiljøloven. Foran Stortinget var det onsdag enorm trengsel av streikende som hadde trosset regnværet for å vise sin motstand mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Det var nærmest umulig å komme seg ned Karl Johan i retning Slottet. Artisten Øyvind «Vinnie» Sauvik traff tonen godt med ordene «Sammen er vi sterke», noe som fikk forsamlingene til å klappe taktfast. I Oslo markerte sin motstand mot endringsforslagene. I Trondheim møtte opp og i Bergen , ifølge tall fra brannvesenet. Lederne i de tre hovedorganisasjonene YS, LO og Unio holdt hver sin appell foran Stortinget i forbindelse med den politiske streiken som stoppet Norge i to timer. Streiken har mobilisert en samlet fagbevegelse til nærmere 200 markeringer rundt om i landet til forsvar for arbeidsmiljøloven. - Det er ingen gode grunner for å vedta forslag som vil gi så mange arbeidstakere tøffere arbeidsdager og mer usikre arbeidsforhold, sa YS-leder Jorunn Berland i sin appell. - Vi kan ikke ha et arbeidsliv der stadig flere ikke vet om de har jobb til neste år. Uten fast jobb blir det vanskeligere for mange unge å få boliglån. De må tenke seg om to ganger før de etablerer seg og stifter familie, sa Berland, før hun la til: Vi har råd til å bevare det gode arbeidslivet. Vi har råd til å gi ungdom fast jobb og trygghet for fremtiden. Vi har råd til å forsvare arbeidsmiljøloven. KJEMPER FOR FAST JOBB Paratmedlem Hanne Røberg-Larsen er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og stilte onsdag opp foran Stortinget for å vise sin motstand mot nettopp midlertidige stillinger. - Fast stilling er det viktigste for meg i dag. Jeg håper at jeg en gang i framtid kan få en fast jobb, sier Røberg-Larsen. Også for Wenche Arisland fra Bibliotekarforbundet er midlertidige stillinger den viktigste grunnen til å streike. - Vikariater eller midlertidige stillinger fører med seg mye usikkerhet og lite forutsigbarhet. Helt siden jeg var nyutdannet har jeg hatt faste stillinger og det mener jeg også andre skal ha krav på. ARBEIDSTID ENGASJERER Miljøarbeider Ruby Myhren og kollegene ved Villa Eik i bydel Bjerke i Oslo reagerer på regjeringens forslag om arbeidstid og har derfor møtt opp med plakater foran Stortinget. Som turnusarbeidere føler de seg direkte berørt av forslagene. - Det blir lagt opp til at arbeidsgiver tar mer styring over min fritid ved å åpne for mer jobbing på søndager og mer overtid. Forutsigbarhet og å vite når du skal være tilstede på jobb er viktig, blant annet for å ha et godt familieliv, sier Ruby Myhren som hovedtillitsvalgt for Delta i bydel Bjerke i Oslo. Også Elisabeth Groseth i Norsk Sykepleierforbund er opptatt av å verne om reglene for arbeidstid. - Det er bare et par uker siden jeg hørte om en stillingsutlysning hvor man kunne tilby 15 timers vakter med voldsalarm. Det skal ikke mye til for å forstå at en slik arbeidshverdag er en voldsom påkjenning for den enkelte. Det tar også lang tid for å komme seg etter en slik vakt. Jeg ønsker ikke en slik utvikling i arbeidslivet, og derfor er jeg her i dag. RAMMER KVINNER EKSTRA HARDT LO-leder Gerd Kristiansen tok opp hvordan arbeidslivspolitikken griper inn i hvordan vi organiserer livene våre, og spesielt rammer kvinner og unge. - Det er frekt å kalle dette en reform for større fleksibilitet og frihet for den enkelte. Det er det stikk motsatte; det er en reform for økt utrygghet, mindre frihet og mindre likestilling, sa hun. - En og en halv million fagorganiserte står sammen med oss. Vi slåss for faste stillinger og trygge jobber. Vi slåss for hele stillinger og en lønn å leve av for alle. Vi slåss for et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Det er ingen skam å snu, avsluttet LO-lederen, med klar adresse til regjeringen. Arvydas Dragonas jobber til daglig i Gate Gourmet Gardermoen og er medlem i Parat Luftfart. Han streiker for å forsvare arbeidsmiljøloven og for å forsvare alle kvinner spesielt, slik at de ikke mister jobb på grunn at de blir gravide. - Mange arbeidsgivere støtter forslaget og mange er i mot. De som er i mot, er gode og ærlige arbeidsgivere. Men vi har arbeidsgivere som ikke er det, og de kommer til å misbruke dette her, pålegge mer overtid og midlertidige ansettelser blir en god løsning for dem, sier Arvydas Dragonas. 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr

17 POLITI OG UTVIKLING Høring forslag til ny organisering for KRÅD Det kriminalitetsforebyggende råd har vært viktig for etableringen av SLT- ordningen og politirådene. Nå foreslås det omorganisert til et nasjonalt kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Norges Politilederlag støtter forslaget. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut et forslag til ny organisering av funksjon og oppgaver for Det kriminalitetsforebyggende råd. Grunnlaget for forslaget er en evaluering foretatt av Rambøll, som bl.a. påpeker at KRÅD i dagens form ikke dekker alle roller og behov i mandatet. Norges Politilederlag avga høringssvar 5. februar. Norges Politilederlag har mange medlemmer som til daglig har det lokale ansvaret for forebygging og tverretatlig samarbeid. Tilbakemeldingene på evalueringen av KRÅD viser en enighet om at KRÅD lykkes med rådgivning og samordning rettet mot førstelinjen. Innføringen av SLT-ordningen har vært en viktig suksessfaktor og skapt en felles retning for det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Mange av våre medlemmer deltar i lokale og regionale politiråd. KRÅD har vært en viktig pådriver for at politirådene raskt ble etablert på nasjonalt nivå. De bidro blant annet med å avklare rolle og mandat for politirådene. KRÅD har imidlertid ikke hatt gjennomslagskraft i alle kommuner. Det har ikke vært tilstrekkelig med stimuleringsmidler og gode faglige råd. Fortsatte er det for eksempel kommuner som ikke har innført SLT-ordningen. Vi mener derfor at det fremlagte forslaget med et nasjonalt kompetansesenter, kombinert med et departementsutvalg vil kunne videreføre det som har fungert bra med KRÅD. Videre er det grunn til å tro at det vil ha vesentlig større gjennomslagskraft både lokalt og sentralt. Et nasjonalt kompetansesenter vil sikre utbredelse av beste praksis, sørge for metodeutvikling og skape et nettverk både nasjonalt og lokalt. Senteret vil også kunne stå for evaluering av tiltak og innføring av nye metoder og organisering av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Forskning er mangelvare innen det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Aktører innen dette feltet er opptatt av hva som virker og eventuelt hvorfor tiltak ikke virker. Her er det mange aktører som må samarbeide, men kompetansesenteret kan bli en viktig pådriver for økt kunnskap. Hensikten med et slikt nasjonalt kompetansesenter må være å få en mer et strukturert og systematisk arbeid med kriminalitetsforebygging. Oppgave- og funksjonsbeskrivelse må derfor gjenspeile dette. Norges Politilederlag mener at et nasjonalt kompetansesenter for kriminalitetsforebygging bør plasseres som en egen enhet under Politidirektoratet. Dette vil sikre tilstrekkelig faglig og ressursmessig uavhengighet. Samtidig ivaretar det behovet for skjerming i forhold til Politidirektoratets øvrige oppgaver. En organisering underlagt Politidirektoratet forutsetter uansett en oppgave- og rolleavklaring med politiavdelingens linjeansvar innen kriminalitetsforebygging. Selv om kompetansesenteret bli organisert som en egen enhet vil det utad oppfattes som representanter for politiet. Opprettelse av et departementsutvalg vil gi den nødvendige nasjonale forankringen og ivareta tverrfaglige og tverretatlige behov. Referansegruppen vil ha stor betydning for departementsutvalget når de skal fatte aktuelle beslutninger innen det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Samtidig vil dette også gi mulighet involvering fra ulike samfunnsaktører. OPPSUMMERING Norges Politilederlag støtter forslaget til ny organisering av funksjon og oppgaver for Kriminalitetsforebyggende råd. Det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for kriminalitetsforebygging, organisert som en egen enhet underlagt Politidirektoratet. Vi støtter også opprettelsen av et departementsutvalg og referansegruppe for kriminalitetsforebygging og imøteser forslag til mandat for funksjon og oppgaver. Jonny Nauste forbundsleder 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr

18 POLITI OG UTVIKLING Omstillingssamlingene ble ledet av HR-direktør Karin Aslaksen. Prosjektleder Håkon Skulstad orienterte om Nye politidistrikter. Det var god stemning og godt samarbeid rundt bordene. Her er representantene fra Romerike politidistrikt. Sunnmøre politidistrikt var med å den siste samlingen i Bergen. Stemningen rundt bordet viste god samarbeidsånd. Sammen om omstilling! Den siste måneden har vi fått være med på et unikt samarbeid mellom organisasjonene og Politidirektoratet, sier forbundsleder Jonny Nauste. Representanter fra alle politidistrikter har vært samlet enten i Trondheim, på Gardermoen eller i Bergen. Aldri før har politiet investert så mye tid og krefter i å være forberedt på de kommende endringene, sier Nauste fornøyd. Politidirektoratet har stått for arrangementet rent teknisk og økonomisk mens organisasjonene har samarbeidet om innholdet. Sammen har vi utgjort vertskapet på samlingene, forklarer han. HR-direktør Karin Aslaksen har ledet alle samlingene og innledet med temaet; hva kjennetegner gode omstillingsprosesser? Deretter har alle organisasjonene holdt innlegg med ulike tema. - Geir og jeg har deltatt på hver våre samlinger og fokusert på mellomlederen i vårt innlegg, sier Nauste. Vi er avhengig av å få med oss mellomlederne i omstillingsprosessen, de er de viktigste endringsagentene. Vi mener derfor at det bør fokuseres på tre tiltak. For det første må det skapes forutsigbarhet i endringsprosessene. - Mange føler usikkerhet i endringer, og det må være et mål at mellomlederne vet hva som skal skje når og hvordan de vil bli ivaretatt, påpeker Nauste. Forutsigbarhet skaper trygghet. Videre er det nødvendig at mellomlederen føler medeierskap til endringene. - Under samlingene påpekte vi derfor at god involvering, hvor mellomlederne blir tatt med i beslutningsprosesser, nettopp kan være med å skape medeierskap, forklarer Nauste. Det siste punktet vi holdt frem på samlingene var nødvendigheten av at mellomlederen får relevant og tidsriktig informasjon i hele endringsprosessen, fortsetter han. Den som vet hvorfor tåler mer, heter det og det gjelder spesielt for de som skal lede andre i endring. Mellomlederne må være de som vet mest om det som skal skje, det er de som skal møte de ansatte hver dag og forklare hva som skjer. De andre foredragsholderne på samlingene var Håkon Skulstad, prosjektleder for Nye politidistrikter, kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen, og seksjonsleder Frode Aarum. Sammen satte de retning og gav oss viktig påfyll i arbeidet med omstilling. - Spesielt Frode Aarums gjennomgang av omstillingsavtalen skapte stort engasjement, sier Nauste. Mange var tydelig opptatt av hva som skjer med meg! - De tilbakemeldingene vi har fått fra samlingene er positive og mange av spørsmålene som deltakerne hadde med seg inn i samlingene fikk de fått svar på, fortsetter Nauste. Med disse samlingene har endringsarbeidet startet og er satt på dagsorden i politidistrik- Politilederen/Lensmannsbladet nr

19 POLITI OG UTVIKLING Det var svært viktig at politimestrene deltok på samlingen og aktivt var med i diskusjonene. Her er politimestrene Christine Fossen (Vestfold) og Morten Daae (Vestfinnmark) i samtale med administrasjonssjefene Gard Hagen og Jan Rudi Pedersen. tene. Omstillingsutvalgene vil være et synlig bevis på dette. Spesielt vil jeg vektlegge gruppearbeidet og erfaringsutvekslingen på tvers av profesjoner og politidistrikt som særdeles vellykket på samlingen, sier han. Dette har faktisk en verdi i seg selv. - Endrings- og omstillingsarbeidet skal skje lokalt og vi håper derfor at samlingene har vært til nytte og en start på arbeidet, avslutter forbundsleder Jonny Nauste. Representantene fra Gudbrandsdal jobbet godt med de ulike oppgavene. Dette lover godt for den kommende omstillingsprosessen. Enighet om nytt personalreglement Seksjonsleder Frode Aarum i Politidirektoratet har ledet forhandlingene om det nye personalreglementet Nåværende personalreglement er fra Som kjent er det i dag tre reglement, ett for Politidirektoratet, ett for Namsfogden i Oslo og ett for resten av etaten. Alle tre blir nå samlet i ett felles reglement. - Vi har fått mange gode innspill fra medlemmene, som vi har tatt med oss inn i forhandlingene, sier forbundsleder Jonny Nauste. Forhandlingene om nytt reglement har pågått siden før jul. Mandag 8. februar ble Politidirektoratet og organisasjonene enige om et nytt personalreglement. Det skal nå sluttføres og underskrives av partene. Deretter må det sendes Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) for godkjenning. - Det nye personalreglementet er blitt mye bedre enn forrige, sier Jonny Nauste. Sammen med forbundssekretær Geir Krogh har han forhandlet på vegne av Norges Politilederlag. Det nye personalreglementet er tilpasset dagens og fremtidens behov, så langt det er mulig. I tillegg var det på høy tid at vi fikk et felles personalreglement for politi- og lensmannsetaten. Forhandlingsklimaet har vært godt og Frode Aarum i Politidirektoratet har ledet forhandlingen på en fremragende måte, legger Nauste til. 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr

20 POLITI OG UTVIKLING Tildelingsbrevet fra Justisdepartementet 2015 Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP) Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen har nå sendt årets tildelingsbrev til Politidirektoratet. Regjeringens politikk gjenspeiles i dokumentet. (Kilde: regjeringen.no) Anders Anundsen har ansvar for å gjennomføre regjeringens justis-, innvandrings- og beredskapspolitikk. AV: GEIR KROGH, FORBUNDSSEKRETÆR Det er tid for disponeringsskriv og budsjettfordelinger i politi- og lensmannsetaten. Første steg i denne prosessen er tildelingsbrevet fra justis- og beredskapsdepartementet. Årets tildelingsbrev inneholder flere endringer, basert på regjeringens politikk og formuleringene i statsbudsjettet. Tildelingsbrevet er viktig og bør være kjent for alle politiledere. Den siste tids asyldebatt og høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget viser dette med all tydelighet. For ordens skyld inneholder årets tildelingsbrev en tydeligere formulering enn fjorårets med formuleringen «Lengeværende barn skal ikke prioriteres særskilt.» NY MÅLSTRUKTUR De viktigste endringene i årets tildelingsbrev er imidlertid den nye målstrukturen, basert på det såkalte kjedeperspektivet; «asylkjeden, straffesakskjeden og området samfunnssikkerhet og beredskap». Av synlige endringer registrerer vi at konkret krav om oppklaringsprosent (tidligere 38 % for forbrytelser på landsbasis) er borte i årets tildelingsbrev. Videre er prosentvise restanseparameter erstattet med konkrete måltall; antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 3 mndr skal ikke overstige og eldre enn 12 mndr skal ikke overstige på landsbasis. I tillegg brukes formuleringen «kortere enn i 2014» om saksbehandlingstid, istedenfor dager som måleparameter. Det eneste konkrete dag- parameter er 14 dagers fristen for det første avhøret av fornærmede eller vitner ved grove integritetskrenkelser. TYDELIGERE PRIORITERINGER Bortfallet av oppklaringsprosent som måleparameter er erstattet av et mer fokus på forebygging og prioritering av de mest alvorligste sakene, grov profittmotivert og alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. Her skal saksantallet opp i forhold til POLITIREFORMEN ER HOVEDUTFORDRING Den kommende Politireformen fått stor plass og er en av hovedutfordringene i Det er tydelige resultatmål for reformen; «Politiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig». Regjeringen vil komme med et eget tildelingsbrev for reformarbeidet når Stortinget har behandlet saken. NYE KRAV OM RESPONSTID Responstidskrav er innført fra i år og dette er derfor også tatt inn i disponeringsskrivet under mål for samfunnssikkerhet og beredskap. Politiet skal hvert tertial rapportere responstid for ekstraordinære hendelser og hendelser hvor liv er direkte truet og/ eller hvor det umiddelbart behov for innsats fra politiet. BEDRE LEDELSE OG STYRING En annen hovedutfordring i tildelingsbrevet er bedre ledelse, effektiv samordning og overordnet styring. Fjorårets formulering; «forbedret strategisk ledelse og styring» har i år blitt til; «bedre ledelse og styrket ledelseskultur.» Forskjellen er marginal, men det nye er formuleringen om at politiet skal vær en attraktiv arbeidsplass og at ledelse innebærer utvikling av medarbeiderskap. Som resultatkrav innen dette punktet er implementering av ny prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO). FRAVÆR AV FORVALTNINGSOPPGAVER OG SIVILE GJØREMÅL Tildelingsbrevene fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet har tidligere hatt med både en beskrivelse og konkrete måleparamatere for forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål. Dette er utelatt helt fra årets tildelingsbrev. LOKALE TILDELINGSBREV Politidirektoratet kan nå sluttføre arbeidet med sine lokale disponeringsskriv for politidistrikter, særorgan og andre enheter. Målformuleringer må endres og etaten må forberede seg på å prioritere og rapportere på andre måter enn i Mest spenning knytter det seg imidlertid til det konkrete tallene i budsjettet og fordelingen av de nye politistillingene. Last ned tildelingsbrevet på 26 Politilederen/Lensmannsbladet nr