Saksdokumenter. 04/14 Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger, revisjon av sykemelding til NAV (EKHO) v/kristin Bang

Transkript

1 NUIT Møteinnkalling Fra Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Møteinnkalling Møtetidspunkt kl Sted Møterom 1604, Helsedirektoratet, Universitetsgaten 2 Sak 01/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden 02/14 Godkjenning av referat fra møte 12.september, 2013 Endringer i sak etter innspill fra NAV: Sak 19/13: Mandatet bør utvides med oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet Sak 20/13: NAV ønsker større rolle i utvikling av nasjonale arenaer Sak 21/13: Innmelding av tiltak innen fristen. Oppklaring rundt overføring av personsensitive data og konsekvensanalyse. NAV har svart ut sammenheng mellom NAV-tiltak. (Vedlagt referat ) Forslag til vedtak: Utvalget godkjenner korrigert referat Saksdokumenter Vedlegg 1:Utkast referat til godkjenning med følgende vedlegg: a) Prosesskart b)tilbakemelding fra NAV 03/14 Ny regjering - konsekvenser for e-helse v/christine Bergland 04/14 Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger, revisjon av sykemelding til NAV (EKHO) v/kristin Bang Forslag til vedtak: 1. Utvalget gir sin tilslutning til at EKHO - tiltaket standardiseres slik det er fremlagt og utvikles hos EPJ-leverandører til fastleger og sykmelder utenfor RHF. 2. NAV må ta ansvar for at standardiseringsarbeidet gjøres i samarbeid med Helsedirektoratet. 3. NAV må ta ansvar for at løsningen for HF konsekvensutredes i samarbeid med Nasjonal IKT. 4. EKHO - tiltaket legges til listen over prioriterte NUIT- tiltak for 2013/2014 og «Sykmelding fra HF til NAV» tas ut av tiltakslisten til NUIT. Vedlegg 2: Saksnotat EKHO Vedlegg 3: Informasjon om ny sykmelding

2 NUIT Møteinnkalling 05/14 Status prioriterte 2013/2014-tiltak i NUIT v/kristin Bang 1. Kort om status på prioriterte tiltak fra tiltakskoordinatorer jf. vedlagte statusrapporter. 2. Utvalgets medlemmer rapporterer status på prioriterte tiltak i egne virksomheter 3. Kort om tiltakslisten/ikke prioriterte tiltak i NUIT i 2013 Forslag til vedtak: Utvalget tar rapporteringene til orientering og støtter de foreslåtte aksjoner. 06/14 Forskrift om IKT-standarder og NUITs rolle v/jan-gunnar Broch, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: 1. NUIT gir sin tilslutning til foreslåtte obligatoriske standarder i forskriften 2. NUITs mandat skal videreutvikles til å omfatte prioritering av IKT standarder til forskriften. 07/14 Orientering om Nasjonal handlingsplan for e-helse v/anita Lindholt, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUIT tar informasjon om innretning og innsatsområder i Nasjonal handlingsplan for e-helse og tilhørende tiltaksplaner til orientering. Vedlegg 4: Saksnotat statusrapport NUIT Vedlegg 5: Tabell 2013/2014 NUIT prioriteringer Vedlegg 6: Oppsummering statusrapporter Vedlegg 7: Tabell Ikke prioriterte NUIT tiltak 2013 Vedlegg 8: Saksnotat forskrift om IKT standarder og NUITs rolle Vedlegg 9: Saksnotat handlingsplan Vedlegg 10: Nasjonal handlingsplan for e-helse Vedlegg 11: Tiltaksoversikt 08/14 Videreutvikling, målsetting og plan 2014 for NUIT v/kristin Bang Orientering om videreutvikling av NUITs rolle i henhold til Nasjonal handlingsplan for e-helse. Det settes av tid til diskusjon. Forslag til vedtak: Utvalget tar informasjon om videreutvikling av NUITs rolle til orientering og slutter seg til foreslåtte strategi, fokusområder, målsetting og plan for NUIT i Vedlegg 12: Oversendelsesbrev til HOD Vedlegg 13: Saksnotat videreutvikling Vedlegg 14: Mal prosjektforslag jf. prosjektveiviseren til Difi Vedlegg 15: Mal for Scoringsmetodikk fra Nasjonal IKT

3 NUIT Møteinnkalling 09/14 Varslede nye store oppdrag fra regjeringen og hvordan dette treffer e-helseområdet Foreløpig oppdrag fra HOD vedr. endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven, konsekvenser for prioriteringsveieledere, henvisningsveiledere mm. Fritt behandlingsvalg, pakkeforløp og evt. konsekvenser for fritt sykehusvalg. Vedlegg 16: ettersendes etter behandling i Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg v/helsedirektoratet 10/14 Eventuelt Møter 2014 Vel møtt! 27.februar, 28.mai og 18.september To leverandørmøter, 11.mars og 1. oktober 2014 Vedlegg 17: Møteoversikt nasjonale fora 2014 Med vennlig hilsen Christine Bergland

4 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat Utkast til referat møte 12. september 2013 til godkjenning Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Vedlegg a. Til sak 20/13 - Prosesskart b. Til sak 21/13 - Tilbakemelding fra NAV Dato, sted Torsdag 12. september 2013, kl Park Inn Hotell, Gardermoen Deltakere Leder: Christine Bergland, Helsedirektoratet Line Richardsen, KS Rune Hallingstad, KS Egil Rasmussen, (stedfortreder for Marit Elisabeth Larssen, KS) Håkon Grimstad, NHN Arnt-Ole Ree (stedfortreder for Thomas Bagley), Helse Sør-Øst Erik Hansen, Helse Vest Arild Pedersen, Helse Midt Bjørn Nilsen, Helse Nord Roger Schäffer, Folkehelseinstituttet Morten Laudal, privatpraktiserende leger Marte Vidnes Jensen, NAV Dag R. Jordbru, Legemiddelverket Eivind Harald Bergem (stedfortreder for Norunn Saure), Helsedirektoratet Fra sekretariatet Kristin Bang, Helsedirektoratet Kari Grimholt, Helsedirektoratet Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet Thorill Antonsen, Helsedirektoratet Forfall Harald Danielsen, KS Marit Elisabeth Larssen, KS Thomas Bagley, Helse Sør-Øst Norunn Saure, Helsedirektoratet Øvrig deltakelse Tor Eid, HOD (observatør) Vigdis Heimly, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Anita Lindholt, Helsedirektoratet (Sak 23/13) Anders Westlie, Helsedirektoratet (Sak 23/13) Yngve Holte Olsen, NAV (Sak 21/13) Lars Meyer-Myklestad, NAV (Sak 21/13) Marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet (Sak 21/13) Sak 17/13 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent. Helse Sør-Øst tok opp en sak til eventuelt som går på tidligere innmeldte og nedprioriterte tiltak: Fødselsepikrise (ELIN-H) Sak 18/13 Godkjenning av referat fra møte 23. mai

5 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat Sak 19/13 Vedtak: Referatet ble godkjent Endringer i mandat til NUIT Ved Christine Bergland Mandatet inneholder i dag meldingsstandarder og administrative registre, både ny- og videreutvikling. Dette er for snevert og en utvidelse av mandatet ble diskutert på møtet Det er begrenset med ressurser innenfor IT-utvikling og drift i sektoren og det er derfor viktig at man er omforent om prioriteringer. Av den grunn bør alle nasjonale utviklingstiltak og satsinger som krever utvikling i flere EPJ/PAS/fagsystemer prioriteres av NUIT. Dette bør på sikt også inkludere IKT utvikling som følge av oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)som krever utvikling i EPJ/PAS/fagsystemer på nasjonalt nivå. Utvikling i EPJ/PAS/fagsystemer på nasjonalt nivå vurderes til minimum å omfatte: Elektroniske meldinger Administrative registre Helseregistre Helsefaglig terminologi i tillegg til kodeverk og klassifikasjoner Digitale innbyggertjenester og velferdsteknologi Kommentarer og innspill fra utvalget: Mange tiltak som relaterer seg til utvikling i EPJ vil kun gjelde for EPJ i spesialisthelsetjenesten og vil ikke berøre samhandling på tvers i sektoren. Disse tiltakene bør ikke inn i NUIT. For utvidelsen til utvikling i flere EPJ/PAS/fagsystemer må det presiseres at dette angår tiltak som berører EPJ/PAS/fagsystemer på tvers i sektoren. Innspill fra NAV til referatet: NAV ønsker generelt av mandatet utvides med IKT utvikling som følge av oppdrag fra både HOD og AD. Vedtak: Mandatet til NUIT bør f.o.m utvides til også å omfatte: - Alle nasjonale IT- tiltak som krever utvikling og endringer i flere EPJ/PAS/fagsystemer og tiltaket berører aktører på tvers i sektoren - Standardisering av helsefaglig terminologi Sak 20/13 Forslag til styringsmodell En av NUITs målsettinger for 2013 er å utarbeide forslag til en styringsmodell for nasjonal e-helseutvikling. Christine Begland la frem et forslag til en generisk styringsmodell illustrert i et prosesskart (vedlagt referatet) som ble lagt frem i møtet i tillegg til det utsendte saksunderlaget. Bergland presiserte at det viktigste grepet i en styringsmodell er å få på plass et system for nasjonal porteføljestyring av e-helsetiltak for å sikre en koordinert utvikling av ITtiltak. Dette gjelder tiltak som krever samordnet utvikling i mer enn et EPJ/Pas/fagsystem på tvers av 2 eller flere aktører i helse- og omsorgstjenesten og omfatter ikke den interne porteføljestyringen hos de enkelte aktørene. Etablering av en 2

6 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat nasjonal porteføljestyring for e-helse vil være et av de viktigste områdene i nasjonal handlingsplan for e-helse. Hovedelementer som inngår i en nasjonal porteføljestyring er videreutvikling av nasjonale fora som NUIT og Fag- og arkitekturutvalget og etablere en nasjonal bestillerrolle med finansieringsmodell, etablere en plattform for kommunikasjon og involvering samt referansekatalog og definering av nøkkeltall/ e-helseindikatorer. NUIT er en første oppstart i etablering av en nasjonal styringsmodell for e-helse ved at aktørene i sektoren i fellesskap blir enige om hvilke tiltak som skal prioriteres samt tydeliggjøring og plassering av ansvar for koordinering og gjennomføring av disse. Det må videre besluttes tydelige mandat for de etablerte nasjonale arenaer NUIT, Fag- og arkitekturutvalgene samt en hensiktsmessig sammensetning mht. representasjon og kompetanse i disse. Det må være en målsetting om at alle nasjonale e-helse tiltak har tilslutning hos alle aktørene ved oppstart. Alle tiltak som prioriteres i NUIT skal i utgangspunktet være forankret, konsekvensutredet og finansiert. Dette fordrer at det ulike aktørene allokerer ressurser for å sikre nødvendige konsekvensutredninger og gode løsningsforslag. Alle tiltak som berører både spesialist- og primærhelsetjenesten behandles i Nasjonal IKT og KommIT før det prioriteres i NUIT. Ved behov legges forslag til utviklingstiltak frem for Fag- og arkitekturutvalgene for helsefaglig og teknologisk vurdering før prioritering i NUIT. Hvis NUIT mener at et tiltak ikke er godt nok utredet kan det bes om en nærmere vurdering i Fag- og arkitekturutvalgene. Tiltakseiere sikrer gjennomføring i vedtatt styringsstruktur som kan variere avhengig av type tiltak. Helsedirektoratet sikrer gjennomføring av juridisk arbeid og/eller utvikling av standarder. E-helsegruppen blir fortløpende orientert om forslag og fremdrift av tiltakene. De vil kunne ha synspunkter til de ulike sider av sakene, fortrinnsvis det som påvirker roller og ansvar i sektoren. Bergland ønsket kommentarer til tenkningen og retningen. Kommentarer og innspill fra utvalget: I foil som illustrerer «Styringsmodell for e-helse på nasjonalt nivå» ser det ut som tiltakseiere er kronologisk, dette må rettes Det ble stilt spørsmål om hvilke bindinger Fag- og arkitekturutvalget har til hver region og hvordan beslutninger forankres. Bergland svarer at dette har blitt tatt opp av medlemmene og at det er enighet om sterkere forankring i miljøene de representerer før og etter møtene. Sertifiseringsordning bør tas med i styringsmodellen. Bergland svarer at det bør være selvdeklarering i henhold til referansekatalogen som skal etableres og at man ikke tar med elementer som ikke er bestemt i forskrift eller lov foreløpig. Utvalget opplevde at presentasjonen i møtet tydeliggjorde elementene i en styringsmodell ytterligere i forhold til i møtet var bedre enn det som var beskrevet i utsendte sakspapirer Innspill fra NAV til referat: NAV ønsker en rolle i arbeidet med utvikling av fora/arenaer 3

7 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat Vedtak: Utvalget slutter seg til retningen i den foreslåtte styringsmodellen for IT-utvikling på nasjonalt nivå. Sak 21/13 NUIT prioriteringer 2013/ Kort oppdatering av tiltakslisten ved Kristin Bang, Helsedirektoratet: To tiltak er meldt inn av Helsedirektoratet. Ett tiltak er meldt inn av NAV. Tiltaket ble meldt innen fristen, men såpass sent at sekretariatet ikke rakk å kvalitetssikre tiltaket og legge frem et forslag til prioritering. 2. Kort presentasjon av nye tiltak: Oppdatert innmelding om fødsel til Skattedirektoratet(SKD)/ Folkeregisteret og melding tilbake om tildelt fødselsnummer. (Tidligere innmeldt av Helse Sør-Øst) v/marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet: Tiltaket omhandler revisjon av ELFOR-melding og eventuelt nyutvikling av sivil melding om fødsel. ELFOR er i drift ved Sykehuset i Vestfold (SiV) og vurderes pt for nasjonal utbredelse til eksisterende folkeregister og for videreføring i modernisert folkeregister. Kommentarer fra utvalget: Tiltaket bør hete: «Automatisert tildeling av fødselsnummer». Melding om død til SKD/Folkeregisteret v/marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet: Tiltaket handler om nyutvikling av sivil melding om dødsfall. I dag brukes papirskjema og det tar lang tid å få oppdatert registre. Det må avklares om det kan benyttes felles elektronisk innrapporteringsløsning som til Dødsårsaksregisteret (FHI). Bør vurderes i Fag- og arkitekturutvalget før man prioriterer i NUIT. Kommentarer fra utvalget: Hvis man går for bruk av Dødsårsaks-melding (DÅR-melding), vil det være behov for flere løsninger siden mange bruker papirinnrapportering til DÅR. Viktig at dette diskuteres i Fag- og arkitekturutvalget. Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger (EKHO), ved NAV Tiltaket handler om revisjon av eksisterende sykmelding for kommunikasjon av helseopplysninger i sykeperioden mellom NAV Sykmelder(lege) Arbeidsgiver. Dagens blankett «Vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding» er ikke tilfredsstillende i hht faglige og politiske føringer. Innholdet i blanketten gir ikke tilstrekkelig støtte til vurdering av mulighet for arbeid og for å kunne iverksette tidlig og god arbeidsrettet brukeroppfølging. NAV mener effektiv elektronisk kommunikasjon vil sikre pasienten rett ytelse til rett tid. Taushetsplikt kan være et hinder for effektiv dialog og samtykkeproblemet for pasienten må løses. 4

8 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat Kommentarer fra utvalget: HF skal i gang med elektronisk sykmelding slik den foreligger i dag. NAV må være klar på hva som er forskjell på eksisterende sykmelding og revisjonen (EKHO). EKHO er mest aktuelt for fastleger siden det er de som sykmelder det største volum av langtidssyke. NAV må komme med råd/konsekvensanalyse for innføring av EKHO, og i samråd med fastlegene. Innføring av EKHO vil medføre overføring av ansattes personsensitive data til arbeidsgivere, dette bør konsekvensutredes. Innspill fra NAV til referatet: Til taushetsplikt som hinder: Det er ingen endring i hvilke opplysninger som utveksles mellom sykmelder og NAV i forhold til dagens blankett. Arbeidsgiver får ingen personsensitive data på samme måte som i dag.slike data vil som tidligere sladdes/fjernes. Videre poengterer NAV alle aktører vil bli ivaretatt i en konsekvensanalyse. Fra Helse-Nord ble det i tillegg opplyst at DIPS og Kreftregisteret har innledet et samarbeid angående innrapportering. Dersom det blir en elektronisk innrapportering til Kreftregisteret, vil det virke så arbeidsbesparende at Helse-Nord vil innføre det uansett. NUIT/Helsedirektoratet oppfordres til å ta kontakt med Kreftregisteret om denne saken. 3. Plassering av tiltakseiere og tiltakskoordinatorer på prioriterte tiltak, jf. vedlegg 4, saksnotat: Roller i NUIT-prosessen: Kristin Bang, Helsedirektoratet, presenterte listen over plassering av tiltakseiere og tiltakskoordinatorer, samt begrunnelse for dette. Utover det som lå i sakspapirene ble det presisert følgende: Tiltak 1 Utbredelse av PLO v1.6: Norsk Helsenett, (NHN) er tiltakseier på vegne av allmennlegene. Tiltak 2 Elektroniske fastlegelister: Helsedirektoratet er tiltakskoordinator på vegne av allmennlegene. Tiltak 5 Dialogmelding: Helsedirektoratet er tiltakseier på vegne av allmennlegene. Kommentarer fra utvalget: Helse-Nord poengterte at Helsedirektoratet har hatt en sterk rolle i utvikling av EPJ for allmennlegene, og at dersom dette skal endres må det være klare eiere og bestillere. Bergland presiserer at dette må fortsette inntil generelle løsninger er på plass, og at man skal ta ny runde med HOD om dette. Helse-Nord mener det bør presiseres at Nasjonal IKT ikke kan ha ansvar for pilotering og utbredelse, men at ansvaret for dette delegeres til rett RHF. Mens Helse Vest og Helse Sør-Øst mener at dette er allment kjente styringsstrukturer og dermed ikke behov for presisering. 4. Gjennomgang av prioriteringslisten over utviklingstiltak 2013/2014, følgende 15 5

9 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat tiltak sto på listen: Tiltak 1. PLO meldinger versjon 1.6 med utskrivningsvarsel 2. Elektroniske fastlegelister 3. CPP/CPA kommunikasjonsprofiler og avtaler i Adresseregisteret 4. Henvisning mellom HF 5. Dialogmelding 6. Vedlegg til meldinger 7. PLO revisjon utover versjon IPLOS- tilpasninger, jf. ny Helse- og omsorgstjenestelov 9. Guidelines for rapportering MSIS-labmelding 10. NPR-melding utvides til å inneholde data fra hele den akuttmedisinske kjede 11. Sykmelding fra HF til NAV 12. Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHI-tiltak 13. Melding om fødsel til SKD/melding om fødselsnr. tilbake 14. Melding om død til SKD 15. Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger (EKHO)/ NAV Tiltak 1-7 er tidligere vedtatt prioritert av NUIT. Tiltak 8, 9 og 10 har tidligere vært drøftet i NUIT. Det var enighet i utvalget om å prioritere disse. Tiltak 11, 12, 13, 14 og 15 ble drøftet og konkludert som følgende: Tiltak 11: Sykmelding fra HF til NAV prioriteres ikke nå, da det må sees i sammenheng med Tiltak 15-EKHO. NAV må komme tilbake med en vurdering av sammenhengen mellom disse to tiltakene og med et tydelig råd til NUIT om hva som bør prioriteres først før utbredelse i helseforetakene. Innspill fra NAV til referatet: NAV har kommet med en tilbakemelding på forespørsel om sammenheng mellom tiltak 11: sykemelding fra HF til NAV og tiltak 15: EKHO. Vedlagt Tiltak 12: Revisjon/utvikling av meldingsstandarder for seks innmeldte 6

10 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat FHI-tiltak prioriteres. Tiltak 13: Melding om fødsel til Folkeregisteret/automatisk innhenting av fødselsnummer. Det er enighet i utvalget om å prioritere fastsetting av ELFOR-meldingsstandard og utbredelse av denne. Ny melding til modernisert folkeregister i 2019 må vurderes av Fag- og arkitekturutvalget før det på nytt løftes inn i NUIT av innmelder. Tiltak 14: Melding om død til Folkeregisteret prioriteres ikke nå. Tiltaket må utredes mer i forhold til bruk av DÅR-melding og bør behandles i Fagog arkitekturutvalget før ny behandling i NUIT. Tiltak 15: Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger (EKHO) prioriteres ikke i NUITs møte Dette er et stort prosjekt og involverer mange aktører (arbeidsgivere i tillegg til NAV, legekontor og HF). Tiltaket må konsekvensutredes og vurderes i Fag- og arkitekturutvalget før videre behandling i NUIT Helse-Nord ønsker en vurdering fra Helsedirektoratet på tidligere innmeldt tiltak «BUP- Henvisning» med tanke på hva som eventuelt gjenstår av standardiseringsarbeid. Og en vurdering på volum av arbeid for å få denne inn i arbeidet med henvisninger. Vedtak: Utvalget vedtar rollene som beskrevet i NUIT-prosessen samt plassering av tiltakseiere og tiltakskoordinatorer som foreslått. Utvalget vedtar å prioritere følgende 12 IT-utviklingstiltak i 2013 og med målsetting om gjennomføring i 2014: Tiltak Tiltakseiere Tiltakskoor dinator Fase 1. PLO meldinger versjon 1.6 med utskrivningsvarsel KommIT/Nasjon al IKT/NHN NHN er tiltakseier på vegne av allmennlegene NHN Pilot og utbredelse 2. Elektroniske fastlegelister Helsedirektorate t Helsedirekt oratet er tiltakskoord inator på vegne av allmennleg ene Utbredelse 3. CPP/CPA kommunikasjonsprofiler og avtaler i Adresseregisteret NHN NHN Pilot NHN har ansvar i piloteringsfasen 7

11 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat 4. Henvising mellom HF Nasjonal IKT Nasjonal IKT Standardisering, pilot og utbredelse. 5. Dialogmelding Nasjonal IKT/Helsedirekto ratet Hdir er tiltakseier på vegne av fastleger 6. Vedlegg til meldinger Helsedirektorate t/nasjonal IKT/KommIT Nasjonal IKT Nasjonal IKT Hdir har ansvar for standardisering. Pilot, bør piloteres først mellom HF og fastleger. Pilot 7. PLO revisjon utover versjon 1.6 Helsedirektorate t/nasjonal IKT/KommIT Helsedir Standardisering 8. IPLOS- tilpasninger, jf. ny Helse- og omsorgstjenestelov Helsedirektorate t Helsedirekt oratet Utbredelse 9. Guidelines for rapportering MSISlabmelding FHI FHI Utbredelse 10. NPR-melding utvides til å inneholde data fra hele den akuttmedisinske kjede Helsedirektorate t Helsedirekt oratet Utbredelse 11. Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHI-tiltak 12. Melding om fødsel til Folkeregisteret/automatis k innhenting av fødselsnummer (ELFOR) FHI FHI Standardisering Må avklares Må avklares Standardisering og utbredelse Sak 22/13 Status prioriterte tiltak i NUIT 8

12 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat Kort om status på prioriterte tiltak fra tiltakseiere ved Kristin Bang: Utbredelse av PLO-meldinger med utskrivningsvarsel (versjon 1.6): Målsetting om utbredelse i løpet av 2014 Betydelig risiko for forsinket fremdrift Totalt 10 systemer og 94 meldinger skal godkjennes. Pr er 23 av 94 meldinger godkjent og 14 av 94 sendt til godkjenning Etter godkjenning må det påregnes en tidsforsinkelse før alle kunder har fått tilgang til ny funksjonalitet i sine systemer, og dernest til pilot og utbredelse kan ta til. Forsinkelse i innføring hos enkeltkunder kan påvirke pilotering. Forsinkelse i innføring av ny versjon av Doculive i Midt-Norge vil forsinke pilotering av kommunikasjon med sykehusene i denne regionen. Elektroniske fastlegelister: Ang. tilskuddsmidler til EPJ-leverandører for fastlegesystemer: Extensor fikk avslag grunnet for lav markedsandel blant fastlegene Infodoc, Hove Medical og CGM fikk innvilget en stor andel av sine søknadsbeløp. Alle har akseptert betingelsene for tilskuddet Hove Medical har tatt løsningen i bruk, og per 1. august mottok litt under 500 fastleger elektroniske lister (dvs. litt over 10 % av fastlegene) Infodoc antas å bredde løsningen høsten 2013, og det antas at de aller fleste av deres kunder vil ta løsningen i bruk innen årsskiftet CGM vil utvikle løsningen for alle tre EPJ-systemene de tilbyr, og det antas at dette utgjør anslagsvis % av fastlegemarkedet. Gitt at de etter egne planer setter løsningen i produksjon i november 2013, vil imidlertid bredding antagelig ta noe tid Målsetting om utbredelse i Estimat for bredding er 30% av fastlegene innen utgangen av 2013 og 90% av fastlegene sommer 2014 CPP/CPA-pilotering: Opprinnelig målsetting og plan om utvikling og pilotering av CPP/CPA i løpet av 2014 følges Helsedirektoratet har spesifisert standarden for CPP/CPA, teknisk standard ble ferdigstilt og publisert 25. juni 2013 Norsk Helsenett ser på hvordan CPP/CPA kan implementeres i NHN Adresseregister. For NHN vil oppstart av utvikling være i uke 34 (ca 19. august) NHN anslår at pilot er etablert ultimo februar 2014 Kommentarer fra utvalget: Christine Bergland, Helsedirektoratet etterlyste en adressering av bestillerrollen ovenfor Siemens og Tieto. Videre etterlyste hun en bestillingsmodell for fastlegene og et svar fra KS på hvordan bestillerrollen på kommunesiden skal håndteres. Norsk Helsenett, ved Håkon Grimstad svarte til dette at NHN har en 9

13 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat koordinatorrolle for meldingsutbredles jf. oppdrag fra HOD. Dersom det er ønskelig med en operativ rolle fra NHN i dette så er de villige til det. Arild Pedersen, Helse Midt svarte at Helse Midt styrer Siemens i tråd med prioriteringene i NUIT. KommIT tok dette med seg og ønsket å komme med en tilbakemelding på dette i neste møte. Vedtak: 1. For utbredelse av reviderte PLO-meldinger med utskrivningsvarsel må bestillerne øve trykk på leverandørene til å ferdigstille sertifisering. Dette gjelder særlig Siemens for Helse-Midt, Tieto og Visma for KS(KommIT), og CGM og Infodoc for fastlegene. 2. Status på fastlegelister og CPP/CPA tas til orientering. Sak 23/13 Nasjonal handlingsplan om e-helse v/ Anita Lindholt og Anders Westlie, Helsedirektoratet Målet er å utforme en nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden : Operasjonaliserer målene i tiltakene i meld.st. 9 Én innbygger én journal. (Ikke avgrenset til.) Angir prioriteringer og milepæler for tiltakene Beskriver sammenhenger mellom tiltakene Så langt det er mulig angir tiltakenes mulige gevinstpotensial Beskriver usikkerhet ved tiltakene og ved planen som helhet Målgruppen for handlingsplanen er politikere, beslutningstakere, organisasjoner og personell og administrasjon i helse- og omsorgssektoren Frist for oversendelse av handlingsplan: Overordnet vil planen dekke områder som: Overordnede mål og strategiske grep Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning IKT-infrastruktur for digital samhandling Virkemidler Øvrige planlagte og pågående aktiviteter i sektoren Nasjonal styring og koordinering Utvalget hadde følgende innspill: Med så kort høringsfrist (3 uker) blir det ikke reell mulighet til medvirkning Tidsfrist for innhenting av status fra regionene var også umulig å forholde seg til Bør ha fokus på tjeneste i stedet for teknologi Normen bør revideres i forhold til at helsepersonell skal ha enkel og sikker 10

14 NUIT Vedlegg 1 til sak 02/14 UTKAST Møtereferat tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Regelverk må forenkles Det er også behov for administrative data, for eksempel NAV. Er dette med i planen? For eksempel oppfølging av sykmeldte. Bør signaliseres overfor HOD hvilke tiltak/planer som er kommet så langt at det kun er finansiering som mangler Innretningen på planen bør spisses og det må tydeliggjøres hva som er realistisk å få til i løpet av tre år. Kan man tenke seg en lignende beslutningsprosess for tiltakene i denne planen som hva NUIT har? (Prioritere, beslutte, bredde.) Man må sikre finansiering for utbredelse av piloterte løsninger, må se på innovasjonsmidler i denne sammenheng. Framover blir det mer og mer samarbeid om pasientbehandling og overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommune og planen må ta høyde for dette Styrking av infrastrukturen er viktig, man må ikke bygge høyhastighetsløsninger på gammel teknologi Vedtak: 1. NUIT tar informasjon om nasjonal plan for e-helse til orientering 2. Innspill fremkommet i møtet tas med inn i det videre arbeidet med handlingsplanen Sak 24/13 Eventuelt Helse Sør-Øst tok opp tidligere nedprioritert tiltak: «Fødselsepikrise/ELIN-H»: Helse Sør-Øst mener dette tiltaket er et typisk eksempel på et utviklingstiltak som er av betydning direkte for pasientbehandlingen og ønsker at man kan få saken i gang igjen. Mht nyfødtes helse og fremtid er det innlysende at god og rettidig samhandling er viktig. Det burde kunne gå å finne en enklere løsning slik at helsestasjonene kan få god og rask elektronisk informasjon om status ved fødsel og barnets helse før helsesøstrenes hjemmebesøk og videre oppfølging, spesielt siden nå mor og barn utskrives tidlig etter fødselen. Helse Sør-Øst presiserte også at det er viktig å stille samme krav til konsekvensutredninger for alle utviklingstiltak som fremmes for NUIT. De henviste til at dette utviklingstiltaket var trukket frem som eksempel på nedprioritering i sakspapirene i sak 21/13 «Styringsmodell for e-helse på nasjonalt nivå». Fag- og arkitekturutvalget mente her at løsningsforslaget var for dårlig utredet med konsekvensvurderinger og kost/nytte. Christine Bergland svarte at det er opp til KommIT som tiltakseier å fremme denne saken videre med nødvendige konsekvensutredninger samt at det er et generelt mål at alle tiltak må være tilstrekkelig konsekvensutredet før det fremmes for NUIT. Konklusjon: KS i dialog med Nasjonal IKT for å komme videre med saken. Neste møte Neste møte torsdag kl Frist for innmelding av nye tiltak innen Sakspapirer for møtet sendes ut innen Møter 2014 I 2014 vil det bli avholdt tre møter: Torsdag kl Torsdag kl Torsdag kl

15 Vedlegg a til referat NUIT til sak 02/14 Styringsmodell for e-helse på nasjonalt nivå E-helsegruppen Orienteres om prioritering Orienteres om utbredelse Orienteres om status NUIT Mottar forslag Prioriterer Beslutter utbredelse Status rapportering Fag- og arkitektur utvalget Vurderer Vurderer Tiltakseiere: RHF/HF Kommuner Andre Konsekvens-utreder og melder inn Sikrer pilotering Koordinerer bestilling Koordinerer utbredelse i sektoren Leverandører Orienteres om prioritering Orienteres om utbredelse Utvikler

16 Vedlegg b til referat NUIT til sak 02/14 Fra NAV Til NUIT Til sak 21/13 NUIT prioriteringer 2013/2013 Tilbakemelding på forespørsel om sammenheng mellom tiltak 11 og 15 I behandling av sak 21/13 ble det kommentert at tiltak 11 og 15 måtte sees i sammenheng. Tiltak 11 «Sykmelding fra HF til NAV» Tiltak 15 «Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger (EKHO)/ NAV» I den forbindelse fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet følgende oppdrag «NAV må komme tilbake med en vurdering av sammenhengen mellom disse to tiltakene og med et tydelig råd til NUIT om hva som bør prioriteres først før utbredelse i helseforetakene.» Etter en gjennomgang av situasjonen ønsker vi å komme med følgende råd: Tiltak 11 trekkes samtidig som tiltak 15 opprettholdes. Med følgende begrunnelse: Tiltak 15 er en revisjon av eksisterende melding. Det er ikke hensiktsmessig at HF først utvikler gammel melding for så å revidere til ny melding gjennom tiltak 15. Samtidig har risiko for forsinket implementasjon hos EPJ leverandører til fastleger og sykmeldere utenfor HF blitt redusert gjennom mulighet for bruk av økonomiske tilskuddsordninger. HF bes derfor om å innføre revidert melding ved gjennomføring av tiltak 15. Nødvendige spesifikasjoner for teknisk gjennomføring av tiltak 15 tilgjengeliggjøres høsten 2013 i forbindelse med utlysning av tilskuddsordning over for EPJ leverandører til fastleger og andre sykmeldere utenfor HF. For å utløse gevinstene beskrevet i tiltak 15, er det viktig at alle sykmeldere får tilgang til samme funksjonalitet. Skifte av regjering og politisk plattform for regjering har forsterket behovet for økt fremtidig fleksibilitet, slik tiltak 15 innebærer. Det vil derfor være uheldig om HF implementerer gammel sykmelding og derigjennom kunne forsinke god utbredelse av tiltak 15 med beskrevne gevinster.

17 Vedlegg 2 til sak 04/14 Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Dato: Saksnr: 4/14 Fra: Christine Bergland Notat Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger(ekho) revisjon av sykmelding til NAV 1.0 Forslag til vedtak Sekretariatet anbefaler at EKHO tiltaket prioriteres av NUIT til utvikling i 2014 og foreslår tilslutning om følgende vedtak: 1. Utvalget gir sin tilslutning til at EKHO tiltaket standardiseres slik det er fremlagt og utvikles hos EPJ leverandører til fastleger og sykmelder utenfor RHF. 2. NAV må ta ansvar for at standardiseringsarbeidet gjøres i samarbeid med Helsedirektoratet 3. NAV må ta ansvar for at løsningen for HF konsekvensutredes i samarbeid med Nasjonal IKT. 4. EKHO tiltaket legges til listen over prioriterte NUIT- tiltak for 2013/2014 og «Sykmelding fra HF til NAV» tas ut av tiltakslisten til NUIT. 1.1 Begrunnelse for vedtak Konsekvens- og nyttevurderinger utført av NAV viser potensiale for samfunnsøkonomiske gevinster og bedret kvalitet i oppfølging av sykmeldte som følge av tettere samhandling mellom sykmelder, pasient og NAV. Effektene i vurderingene er ikke verdsatt, men en samlet vurdering viser at det vil være lønnsomt for sykmelder (fastlege og HF) og NAV å gjennomføre tiltaket. En slik forbedring har stor politisk interesse og dermed påtrykk fra Arbeids- og sosialdepartementet. Finansieringen av tiltaket er delvis selvfinansiering, delvis tilskudd. Målet for ordningen er at sykmelder utenfor HF skal kunne ta i bruk ny digital sykmelding fra årsskiftet 2014/2015 (fase 1). Videre skal allerede etablerte dialogmeldinger tas i bruk og sykmelder skal kunne motta oppfølgingsplan elektronisk fra arbeidsgiver. Dette forutsetter IT-utvikling hos leverandørene av elektroniske pasientjournaler (EPJ- leverandørene). Leverandører har formidlet til NAV at utviklingen vil kunne skje i Q2-Q3 i RHF leverandører prioriterer dette etter eresept (PKI). De andre EPJ-leverandørene vil legge dette i tidsplanen etter PLO, eresept og annen prioritert aktivitet. Det kan allikevel medføre risiko for at EKHO tiltaket kan gå på bekostning av utvikling av de andre NUIT prioriterte tiltak i 2014, da 6 av 12 disse krever utvikling i fastlegenes EPJ løsninger. 1

18 Statusrapporter til NUIT viser at noen av disse leverandørene frem til nå har problemer med å levere utvikling av PLO versjon 1.6. Prosjektet har vært til vurdering i Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg som ga sin tilslutning til at meldingen bør standardiseres og at løsningen for RHF må utredes i samarbeid med Nasjonal IKT. EKHO prosjektet har allerede kommet langt i regi av NAV og interessenter utenfor RHF er involvert. Et av målene for NUIT er å få opp en samlet oversikt over satsninger og tiltak for å skape et helhetlig bilde og kunne være i stand til å koordinere og prioritere utvikling, samt å legge opp til et samarbeid blant alle aktørene i sektoren. Dette krever tid. Denne strukturen er ny for alle involverte parter, og det er derfor viktig at NUIT i etableringsfasen fokuserer på samkjøring og ikke er til hinder for utvikling av stor samfunnsøkonomisk- og allmenn interesse. 2.0 Bakgrunn Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger (EKHO) er en revisjon og modernisering av dagens sykmelding og ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Prosjektet berører arbeidsgivere i tillegg til NAV, legekontor og HF. Tiltaket ble meldt inn til siste møte i NUIT Det ble i 2012 totalt skrevet ut 3,8 mill. sykmeldinger, fordelt på: 85,8 % fra allmennpraktiserende 12,7 % fra sykehusleger/spesialister 1,3 % fra kiropraktorer 0,2 % fra manuellterapeuter Tannleger - minimalt 85 % av alle sykmeldinger sendes elektronisk. 95 % av fastlegene sender elektronisk, mens sykehus sender ingen sykmeldinger elektronisk. Utviklingen av EKHO tiltaket gjøres i to faser: 1. Utvikling hos EPJ leverandører til fastleger og sykmelder utenfor RHF 2. Utvikling hos HF EPJ leverandører 2.1 Behandling i nasjonale fora NUIT etterspurte i møtet en konsekvensutredning av tiltaket og en vurdering fra Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg før behandling i NUIT. I tillegg ble NAV bedt om å gi en beskrivelse av sammenhengen mellom tiltakene Sykmelding fra HF til NAV og EKHO samt gi tydelig råd om hva som bør prioriteres for utbredelse i helseforetakene. Prosjektet har vært til behandling i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur som ga sin tilslutning til at meldingen standardiseres og at løsningen for RHF bør utredes i samarbeid med Nasjonal IKT. Tidspunkt for når meldingen skal utvikles prioriteres av NUIT. NAV fremmet EKHO som en diskusjonssak i NIKT PEF Følgende problemstillinger ble diskutert: PKI bredding (eresept) Realistisk fremdriftsplan for EKHO i RHF 2

19 Videre prosess i samarbeid med Nasjonal IKT for å konsekvensvurdere og etablerer et løsningsalternativ som kan legges frem for NUIT Diskusjonen i NIKT PEF førte til følgende vedtak: (Utkast til referat Prosjekteierforum ) Vedtak: PEF ba prosjektet gå i dialog med Programkontoret for å planlegge videre arbeid frem mot neste NUIT- møte. PEF ba om det rigges et prosjekt som i første omgang skal utrede problemstillingen. PEF tok saken forøvrig til orientering 3.0 Beskrivelse av løsningen Den nye sykmeldingen legger til rette for mer målrettede og relevante helseopplysninger hvor det legges vekt på tidligst mulig aktivitet, tilrettelegging og økt bruk av gradert sykmelding. Dette vil ha betydning for kvaliteten på opplysningene og det videre oppfølgingsarbeidet av pasienten vil bli mer treffsikkert. Sykmeldingen legger opp til en tettere dialog om den sykmeldtes situasjon og muligheten for å være i arbeid. Løsningen innebærer større fleksibilitet for innholdsmessige endringer, for eksempel i forbindelse med lovendringer og nye politiske føringer. Presentasjon av personsensitive data endres ikke. Strukturen i den nye sykmeldingen bygger på en ordinær sykmelding som er løpende i hele sykmeldingsperioden. Ved gitte tidspunkter i sykmeldingsforløpet og ved utvalgte diagnoser får sykmelderen målrettede tilleggsspørsmål. Ved visse infeksjonssykdommer innenfor 16 dager sykefravær skal sykmelderen svare på færre spørsmål enn i den ordinære sykmeldingen. (Vedlagte informasjonsark har en mer detaljert beskrivelse av dette.) Det blir også mulig å sende vedlegg med sykmeldingen. Den elektroniske kommunikasjonen gjelder foreløpig kun mellom NAV og sykmelder. I første omgang er løsningen begrenset til å gjelde sykmeldingsperioden. Den kan senere utvides til helseopplysninger i forbindelse med arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Løsningen vil inneholde funksjonalitet for elektronisk to-veis kommunikasjon mellom NAV og sykmelder (dialogmeldinger). NAV vil kunne be om medisinske tilleggsopplysninger og sende innkalling til dialogmøter til sykmelder elektronisk, samt motta svar på disse. Sykmelder vil kunne svare på NAVs henvendelser og sende egeninitierte meldinger til NAV direkte fra sitt IKT-system. NAV får umiddelbart tilgang til disse meldingene i Arena. Løsningen legger også til rette for elektronisk innsending av oppfølgingsplan fra arbeidsgiver til fastlege via en automatisk ruting hos NAV. Ny sykmelding (EKHO) er en revisjon av sykmeldingen som ligger i det tidligere innmeldte tiltaket Sykmelding fra HF til NAV. EKHO erstatter derfor det tiltaket. 3

20 4.0 Konsekvensvurdering og gevinst Det faglige behovet for å modernisere løsningen for utveksling av helserelaterte opplysninger mellom NAV og sykmeldere er stort. Tiltaket ble startet opp i Arbeids- og velferdsdirektoratet i Det ble gjennomført bl.a. interessentanalyse, nyttevurderinger og konsekvensanalyser. EKHO prosjektet startet i mars Prosjektet etablerte en referansegruppe for å legge til rette for en bred kontaktflate med involvering og deltakelse. Referansegruppen består av deltakere fra Legeforeningen og andre foreninger for sykmeldere utenfor RHF, Arbeidstilsynet og partene i IA (KS og LO). Prosjektet har i tillegg benyttet representanter fra Legeforeningen i arbeidet med behov og løsning. Her har det også vært flere møter med EPJ-leverandørene og det er også etablert en teknisk og fremdriftsmessig forankring med disse. Konsekvensvurdering Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en konsekvensanalyse. Denne er oppsummert som følger: Kostnad EPJ-leverandører For RHF, Må utredes, antas finansiert på normal måte av RHF For alle andre, delfinansieres gjennom tilskuddsordning Tidsbruk EPJ-leverandører (Produktplaner) For RHF leverandører må løsningsalternativ velges og prioriteres Avhenger av eresept (PKI) og annen prioritert funksjonalitet Utgjør ca. 6 % av dagens sykmeldinger. For øvrige EPJ-leverandører Tidsplan gjør at de vil legge utvikling etter PLO, eresept og annen prioritert aktivitet. Forventet oppstart Q Tidsbruk Sykmeldere Antas som en positiv gevinst Antall spørsmål (Informasjonselementer) er redusert over sykepengeåret, men fremstår som mer omfattende ved enkelte tidspunkter (8, 17, 39 uker) NAV Interne konsekvenser håndteres av NAV Brukere, Arbeidsgivere og andre Det forventes kun mindre konsekvenser. Konsekvenser om tiltaket ikke gjennomføres Redusert mulighet for å nå sentrale politiske mål knyttet til IA-avtalen, arbeidsrettet brukeroppfølging generelt og tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte spesielt Manglende systemstøtte for å ivareta NAVs faglige krav til saksbehandling og samhandling med aktørene Unødvendig ressursbruk knyttet til produksjon og distribusjon av papirblanketter for Sykmelding Unødvendig bruk av administrative ressurser og tidsbruk på manuell behandling. Redusert momentum og effekt av etablert samarbeid med eksterne parter i forbindelse med pågående utviklingsarbeid innenfor fagområdet i

21 Negativt omdømme for NAV knyttet til forventinger om moderne og mer brukerrettet elektronisk samhandling Gevinster Dette er første steg på veien til en mer modernisert løsning som vil fjerne alle papirutskrifter og postforsendelser. På kort sikt vil prosjektet gi betydelige kvalitative gevinster knyttet til NAVs arbeidsrettede oppfølging og vurderinger av arbeidsuførhet. Dette er avgjørende for at NAV skal kunne etterleve sentrale politiske mål. Det blir enklere/raskere å ta inn endringer som følge av eksempelvis nye lover/forskrifter og ny IA avtale og løsningen er lagt opp slik at den vil støtte opp om en senere utvidelse knyttet til helseopplysninger i forbindelse med AAP og uførepensjon og arbeidsgivers oppfølgingsplan. Gevinster for pasienten Sikrer pasienten rett ytelse til rett tid Sikrer pasienten riktig og effektiv oppfølging Gevinster for lege/sykmelder Økt kvalitet i pasientbehandling Rett informasjon til rett tid gjennom målrettet og trinnvis innhenting av helseopplysninger Dialogmeldinger øker tilgjengelighet og gjør det enklere å involvere NAV Redusert tidsbruk, administrasjon og kostnader Dialogmeldinger reduserer behovet for å skrive brev og bruke telefon Behandler kan skrive melding til NAV direkte fra journalen Innkalling til dialogmøter kommer elektronisk og besvares elektronisk Elektroniske vedlegg til sykmelding og dialogmelding reduserer behovet for brev ytterligere. Sykmelder slipper å skanne brev fra NAV inn i sitt EPJ-system Oppfølgingsplan kommer elektronisk fra arbeidsgiver via NAV Gevinster for NAV - Samfunn Økt kvalitet i sykefraværsoppfølging Rett informasjon til rett tid gjennom målrettet og trinnvis innhenting av helseopplysninger Økt kvalitet i oppfølging som bidrar til o Flere i arbeid tidligere o Økt bruk av gradert sykmelding o Økt fleksibilitet i forhold til fremtidige endringer og forskrifter Det er tatt høyde for normerte sykefravær, tidligoppfølging av enkelte grupper, ny håndtering ved 6 mnd. osv. Redusert tidsbruk, administrasjon og kostnader Dialogmeldinger reduserer behovet for å skrive brev og bruke telefon Melding fra behandler dukker opp på skjermen til det lokale NAV kontor Innkalling til dialogmøter kommer elektronisk og besvares elektronisk Elektroniske vedlegg til sykmelding og dialogmelding reduserer behovet for brev ytterligere Sykmelder slipper å skanne brev fra sykmelder inn i sine system 5

22 4.0 Finansiering Utvikling hos NAV er selvfinansiert. For utvikling i EPJ for sykmeldere utenfor RHF er bruk av tilskuddsordning vurdert som mest hensiktsmessig. Dette vil stimulere de største leverandørene som i dag sender inn elektronisk, til raskest mulig, og senest innen årsskiftet 2014/2015, å legge om sine systemer til ny sykemelding. I dette innbefattes implementering av etablerte dialogmeldinger og oppfølgingsplan fra arbeidsgiver. EPJ (PAS) i HF antas finansiert på vanlig måte av RHF. Tilskuddsregelverket ble godkjent av Arbeidsdepartementet i november 2013 og det ble samtidig gitt mandat til Arbeids- og velferdsdirektoratet for å forvalte ordningen. Tilskudd til den enkelte leverandør vedtas i løpet av januar og vil ikke fullfinansiere kostnadene. I sum kan det maksimalt utbetales 3 MNOK. Ordningen gjelder kun i Status og planer om videre fremdrift NAV er ferdig med sin implementering og vil kunne motta sykmeldinger i ny form fra desember NAV har fått godkjenning fra daværende (2013) Arbeidsdepartementet for bruk av tilskuddsordning for EPJ leverandører utenfor RHF. NAV har utlyst tilskudd for leverandører til fastlege EPJ system/sykmeldere utenfor sykehus med søknadsfrist primo januar 2014, slik at søknadene kan behandles tidsnok til at EPJ leverandørene kan legge utvikling i plan Q2-Q3 i Aktuelle leverandører er CGM, System X og Infodoc. I tillegg kan muligens Promed og Extensor være aktuelle. Alle leverandørene som faller inn under tilskuddsordningen, leverte søknader innen fristen. For RHF leverandører prioriteres dette etter eresept (PKI) og for øvrige EPJ-leverandører vil de legge dette i tidsplanen etter PLO, eresept og annen prioritert aktivitet. Her er forventet oppstart Q Pilotering er planlagt i siste del av

23 Vedlegg 3 til sak 04/14 Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Dato: Saksnr: 4/14 Fra: NAV Vedlegg Informasjon om ny sykmelding Formål Ny sykmelding skal innhente målrettede og relevante helseopplysninger hvor det legges vekt på tidligst mulig aktivitet, tilrettelegging og økt bruk av gradert sykmelding. Oppbygging av sykmeldingen Sykmeldingen er utformet med sikte på målrettede spørsmål/svar, dels ved gitte tidspunkter i sykmeldingsforløpet, dels med utgangspunkt i brukerens situasjon knyttet til utvalgte diagnoser. Denne innebærer også større fleksibilitet når det gjelder framtidige tilpasninger. Forenklet sykmelding ved visse infeksjonssykdommer Ved diagnoser hvor varigheten erfaringsvis er begrenset (inntil 16 dager), skal legen besvare færre spørsmål enn ved ordinær sykmelding. Se tabell 1. Ordinær sykmelding Ordinær sykmelding brukes fra dag en av sykmeldingsforløpet, unntatt der forenklet sykmelding er aktuelt. Den ordinære sykmeldingen brukes løpende i hele sykmeldingsperioden, også for sykmeldinger ved gitte tidspunkter/diagnoser der vi i tillegg ber om utdypende opplysninger. Utdypende opplysninger ved gitte tidspunkter i sykmeldingsforløpet Ved gitte tidspunkter i et sykmeldingsforløp er det behov for innhenting av mer spesifikke og oppdaterte helseopplysninger. Disse tidspunktene er: 8 uker Sykmelder skal gi en nærmere vurdering av muligheter/begrensinger når det gjelder arbeidsrelatert aktivitet. I tillegg bes om en bredere medisinsk vurdering som grunnlag for vurdering av videre oppfølging. 17 uker Sykmelder bes om å gi en bredere medisinsk vurdering som ett av grunnlagene for forestående dialogmøte uker Sykmelder bes om å gi utdypende helseopplysninger når sykepengeåret nærmer seg slutten for ny vurdering av arbeidsmuligheter, eventuelt søknad om alternative tiltak/ytelser. Utdypende spørsmål ved enkelte diagnoser For å bedre sykefraværsoppfølgingen er det er behov for mer presise vurderinger og opplysninger.

24 Ved 4, 12 og 28 uker bes det derfor om ytterligere helseopplysninger ved enkelte diagnoser. Se tabell 2. Dette er symptom- og syndromdiagnoser som er hyppig forekommende, ofte med langvarig sykefravær. I tillegg har sykmeldinger med symptomdiagnoser vært sterkt økende. Spørsmål om endring fra symptomdiagnoser til sykdomsdiagnoser Subjektive symptomer og mistanke om sykdom i en utredningsfase kan være sykmeldingsgrunn tidlig i et forløp. Etter 12 og 39 ukers sykmelding med symptomdiagnose bør det vurderes om det kan settes en sykdomsdiagnose.

25 Tabell 1. Forenklet sykemelding ved enkelte infeksjonsdiagnoser og varighet under 16 dager. Diagnose kode D70 D73 F70 F72 F73 H71 R72 R74 R75 R76 R77 R78 R80 R81 U71 Beskrivelse Tarminfeksjon Gastroenteritt antatt infeksiøs Infeksiøs konjunktivitt Øyelokkbetennelse Øye infeksjon/betennelse IKA Mellomørebetennelse akutt Streptokokkhals Akutt øvre luftveisinfeksjon Bihulebetennelse Akutt tonsillitt Akutt laryngitt/trakeitt Akutt bronkitt/bronkiolitt Influensa lungebetennelse Cystitt/urinveisinfeksjon IKA Tabell 2. Utvalgte diagnoser som utløser utdypende spørsmål ved uke 4, 12 og 28. Diagnose kode L83 L84 P02 P29 A04 Beskrivelse Nakkesyndrom Ryggsyndrom uten smerteutstråling Psykisk ubalanse situasjonsbetinget Psykiske symptomer/plager IKA Slapphet/tretthet

26 Vedlegg 4 til sak 05/14 Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Dato: Saksnr: 05/14 Fra: Christine Bergland Notat Statusrapport NUIT 2013/2014 prioriteringer NUIT har prioritert 12 tiltak i 2013/2014 og innsendte statusrapporter per kan oppsummeres som følgende: 1.0 Tiltak som er kritisk mht. gjennomføring innen 2014: 1.1 PLO meldinger v 1.6 NHN som tiltakskoordinator melder at tiltaket PLO-meldinger v 1.6 med utskrivningsvarsel er betydelig forsinket fra enkelte leverandører. Målsetting er utvikling i alle aktuelle leverandørsystemer i Problemstillinger: Langsom fremdrift for godkjenning av meldingene i gjenstående systemer gir forsinkelse i ferdigstillelse og videre arbeid med test/pilot, og i neste fase for utbredelse. To leverandørsystem har ikke mulighet for valg av meldingsversjon per samarbeidspart. Dette betyr at kommuner med disse systemene må velge enten v1.5 eller v1.6 av PLOmeldingene. Ved overgang til ny versjon skaper dette problemer for samarbeidsparter som ikke er klare for versjon 1.6. Helse Midt-Norge har besluttet å teste meldinger før godkjenning er ferdigstilt. Dette gjøres siden Helse Midt-Norge skal i produksjon i januar med ny Doculive. Ikke-godkjente implementeringer vil kunne skape problemer i produksjonsfase og det er ikke kjent for sekretariatet om det er gjort en risikovurdering på dette. Det vises til følgende vedtak i SamUT angående PLO meldinger versjon 1.6: NHN må i samarbeid med KommIT kontakte leverandører som ikke tilbyr bakoverkompatibilitet og ber om at dette leveres i henhold til angitte frister. SamUT gir NHN mandat til å samordne resultater og erfaringer fra de ulike testene/»pilotene» som pågår og dele denne informasjonen med kommunene, RHF og leverandører. NHN skal også ha oversikt over at alle aktuelle kombinasjoner testes eller følge opp der testing gjenstår. Status og RoS-analyse basert på innspill fra sektoren gjennomgås i neste SamUTmøte 5. mars. Jf. referat fra Fag- og arkitekturutvalget bør NUIT ha tett kontakt med leverandører. 1

27 Sekretariatet påpeker at forsinkelse i utviklingen hos leverandørene kan medføre risiko for forsinkelse i tiltaket «revisjon av PLO-meldinger utover versjon 1.6». Forslag aksjon: NUIT ber NHN som tiltakskoordinator å initiere dialogmøte med leverandører for å diskutere problemstillingen, og særlig test og godkjenning. Sekretariatet til NUIT, Nasjonal IKT og KS KommIT som tiltakseiere bør delta på møtet. Videre ønsker NUIT å vite hvordan NHN behandler forslag til aksjoner fra SamUT. 2.0 Tiltak som kan bli forsinket mht. gjennomføring i Henvisning mellom HF Målsetting for dette tiltaket i 2014 er standardisering, pilotering og utbredelse. Tidsfaktoren for å få ferdig meldingsstandarden er kritisk for fremdriften i prosjektet pga. at 9 mnd. anses som minimumstid for å få utviklet og releaset ny funksjonalitet i EPJ-system, jf. referat fra møte i Systemeierforum Av den grunn er satt som frist å ferdigstille standarden. Målsetting om utbredelse i 2014 ser ut til å være urealistisk såfremt det ikke er mulig å fremskynde utvikling i aktuelle leverandørsystemer og pilotering. Dette tiltaket har sammenheng med konsekvenser av endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven med melding til HELFO ved fare for fristbrudd. Forslag aksjon: 1. NUIT henstiller til Helsedirektoratet/standardisering og alle andre aktører i tiltaket å prioritere å bruke kapasitet på dette tiltaket i standardiseringsfasen. 2. Nasjonal IKT som tiltakseier bes om å legge frem en realistisk fremdriftsplan 2.2 Forprosjekt CPP/CPA. Målet er å få opp avtaler med fem aktører for pilotering til februar NHN melder at tiltaket er forsinket og avtaler med leverandørene er ikke på plass ved rapporteringstidspunktet. Problemstillinger: NHN vurderer å bruke malene fra NAV. Utfordringen er at disse malene ikke er kvalitetssikret og det er ikke avklart om de er dekkende for pilot og helsesektoren forøvrig. Helsedirektoratet bistår NHN i arbeidet. Forslag aksjon: NUIT ber NHN legge frem saken for Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg så raskt som mulig for nærmere faglige vurderinger og ber om fremdrift i prosjektet. 2.3 Revisjon av PLO-meldinger utover versjon 1.6 Helsedirektoratet som tiltakskoordinator melder at tiltaket er forsinket så langt. Problemstillinger: Pga. nødvendige budsjett- og virksomhetsplanavklaringer forbundet med standardiseringsarbeidet i Helsedirektoratet er etableringen av arbeidsgruppe og pilotering for å sikre en god forankring i sektoren noe forsinket. 2

28 Det er uavklart hva det innebærer å være tiltakseier på vegne av andre. I standardiseringsprosessen kan det innebære interessekonflikter mellom de ulike parter i forhold til standardiseringsbehov. Dette løftes som en risikofaktor av tiltakskoordinator og som bør vurderes spesielt av NUIT. Forslag aksjon: 1. NUIT ber om nødvendige budsjettmessige avklaringer for å få etablert en arbeidsgruppe samt for gjennomføring av pilotering 2. NUIT bør utrede og vurdere risikomomentet forbundet med å være å være tiltakseier på vegne av en annen part, for allmennleger i dette tiltaket 3.0 Tiltak, som ikke vurderes som kritiske, men hvor leverandørinvolvering løftes som en mulig risikofaktor For følgende tre tiltak meldes at tilgjengelighet og involvering av leverandørene vurderes som risiko rundt gjennomføring av tiltaket i henhold til tidsplan: Dialogmelding Vedlegg til meldinger IPLOS-tilpasninger Forslag aksjon: NUIT henstiller til tiltakseier/tiltakskoordinatorene å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet og involvering av leverandørene i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. 4.0 Tiltak som går etter plan Fem tiltak går som planlagt uten nevneverdige rapporterte kritiske faktorer for og nå mål: Elektroniske fastlegelister Guidelines for rapportering MSIS-labmelding NPR-melding utvidelse til data fra akuttmedisinsk kjede Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHI-tiltak Melding om fødsel til Folkeregister (ELFOR) Tiltaket er ikke startet og har derfor ikke noe å rapportere Forslag aksjon: ingen 5.0 Konklusjon Forslag til vedtak Utvalget tar rapporteringene til orientering og støtter de foreslåtte aksjonene. Vedlegg: Innsendte statusrapporter fra tiltakskoordinatorer Oppsummering av statusrapportene i tabellform med fokus på kritiske områder og forslag til aksjoner 3

29 Tiltak Tiltakseiere Tiltakskoordinator Målsetting PLO meldinger versjon 1.6 med utskrivningsvarsel KommIT/Nasjonal IKT/NHN NHN er tiltakseier på vegne av allmennlegene 2. Elektroniske fastlegelister Helsedirektoratet Helsedirektoratet er tiltakskoordinator på vegne av allmennlegene NHN Pilot og utbredelse Utbredelse 3. CPP/CPA kommunikasjonsprofiler og avtaler i Adresseregisteret NHN NHN Pilot NHN har ansvar i piloteringsfasen 4. Henvising mellom HF Nasjonal IKT Nasjonal IKT Standardisering, pilot og utbredelse. Hdir har ansvar for standardisering. 5. Dialogmelding Nasjonal IKT/Helsedirektoratet Hdir er tiltakseier på vegne av fastleger 6. Vedlegg til meldinger Helsedirektoratet/Nasjonal IKT/KommIT Nasjonal IKT Nasjonal IKT Pilot, bør piloteres først mellom HF og fastleger. Pilot 7. PLO revisjon utover versjon 1.6 Helsedirektoratet/Nasjonal Helsedir Standardisering IKT/KommIT 8. IPLOS- tilpasninger, jf. ny Helse- og Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse omsorgstjenestelov 9. Guidelines for rapportering MSIS-labmelding FHI FHI Utbredelse 10. NPR-melding utvides til å inneholde data fra hele den akuttmedisinske kjede 11. Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHItiltak 12. Melding om fødsel til Folkeregisteret/automatisk innhenting av fødselsnummer (ELFOR) *Under behandling i NUIT Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger (EKHO) Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse FHI FHI Standardisering Nasjonal IKT Nasjonal IKT Standardisering og utbredelse NAV NAV Standardisering/videreutvikling av sykemelding til NAV

30 Vedlegg 6 til sak 05/14 Oppsummering av status for prioriterte Tiltak i NUIT med forslag til aksjoner Tiltak Tiltakseiere/ Fase Status pr Kritisk for å nå mål Aksjoner Tiltakskoordinator 1. PLO meldinger versjon 1.6 med utskrivningsvarsel KommIT, Nasjonal IKT, NHN (NHN er tiltakseier på vegne av allmennlegene)/nhn Pilot og utbredelse Test og godkjenning/utprøving og utbredelse Betydelig forsinket. Frist for test og godkjenning og pilot var Halvparten av leverandørene er ikke ferdig med godkjenning. -SystemX, CosDoc og Gerica er godkjent. -I Dips er tre av fire meldinger godkjent. Utskrivningsrapport anses ikke som etterspurt pga. for dårlig kvalitet på standarden. -I Doculive, Plenario, Profil og Winmed3 er det ulike fremdriftsplaner for godkjenning av de første meldingene, men ingen endelig dato for komplett godkjenning er satt. Ingen meldinger er godkjent per Det er planlagt test av meldinger mellom Doculive og Profil/Gerica, før godkjenning er ferdigstilt. Prioritering av arbeidet hos leverandørene Angående leverandørenes prioriteringsevne har finansiering er avgjørende. Mangel på virkemidler for å vært vurdert, men funnet uaktuelt. få leverandørene til å prioritere arbeidet har vært utslagsgivende for tiltaket. Langsom fremdrift for godkjenning av meldingene i de gjenstående systemene gir forsinkelse i ferdigstillelse og videre arbeid med test/pilot, og i neste fase også for utbredelse. Acos og Visma har ikke mulighet til å velge meldingsversjon per samarbeidspart. Dette betyr at kommuner med disse systemene må velge enten v1.5 eller v1.6 av pleie- og omsorgsmeldingene. Ved overgang til ny versjon kan dette skape problemer for eventuelle samarbeidsparter som ikke er klare for ny versjon. Dette gir utfordringer i å finne egnede testkommuner, og det vil komplisere utbredelse betraktelig. NHN i samarbeid med KommIT må kontakte leverandører som ikke tilbyr valg av meldingsversjon (Visma/Acos). Forslag aksjon: NUIT ber NHN som tiltakskoordinator å initiere dialogmøte med leverandører for å diskutere problemstillingen, og særlig test og godkjenning. Sekretariatet til NUIT, Nasjonal IKT og KS KommIT som tiltakseiere bør delta på møtet. Videre ønsker NUIT å vite hvordan NHN behandler forslag til aksjoner fra SamUT. 2. Elektroniske fastlegelister Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet er tiltakskoordinator på vegne av allmennlegene 3. CPP/CPA kommunikasjonsprofiler og avtaler i Adresseregisteret NHN/ NHN Utbredelse (Frist for utbredelse satt til 1. juli 2014.) Pilot System X og Infodoc medvirker aktivt til at fastlegene tar løsningen i bruk. Det er litt tidlig å slå fast om CGM er like aktive, siden de ganske nylig har satt løsningen i produksjon for hoveddelen av sin kundemasse. Winmed 3 var i produksjon i sommer. De to siste systemene til CGM (WinMed2 og Vision) ble satt i produksjon i november. Mål å etablere pilot med 5 deltagere i februar Det er ikke gjort avtale med partene. Pilotlengde ikke avklart. 1 At versjonene fungerer som de skal. At de blir tilgjengeliggjort for alle legekontorene. At legene starter opp sine abonnementer Krav til ytterligere standardisering før pilot kan få følger for fremdriften i etablering av pilot. Men NHN mener at: Pilot planlegges etablert uavhengig av behov for ytterligere standardisering. CPP/CPA vil måtte utvides Aksjoner fra Helsedir: Oppfølging overfor epj-leverandørene. Kommunikasjon ut til fastlegene, bl. a gjennom Legeforeningen. Forslag aksjon: Ingen Aksjon satt i gang jan -14: Helsedirektoratet bistår NHN i arbeidet - det gjøres QA av at strukturen i CPP er bygd opp riktig i forhold til hvordan meldingsbatteriet henger sammen (sammenhenger mellom versjoner og pakking av forskjellige meldinger). Videre skal det utarbeides oversikt over navn og URI er som skal benyttes i CPP og CPA. Det må vurderes om noen av de tekniske parameterne skal forankres hos

31 Vedlegg 6 til sak 05/14 Tiltak Tiltakseiere/ Fase Status pr Kritisk for å nå mål Aksjoner Tiltakskoordinator med ny funksjonalitet etter hvert. Helsedirektoratet og om det må etableres noen kodeverk 4. Henvising mellom HF Nasjonal IKT/ Nasjonal IKT Standardisering, pilot og utbredelse. Hdir har ansvar for standardisering. Utarbeidelse av forslag til standard pågår. Pilot 1.kv 2015 For standardisering: Avgjørende for fremdriften i prosjektet at man raskt enes om tilnærming slik at revidert Forslag aksjon: NUIT ber NHN legge frem saken for Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg så raskt som mulig for nærmere faglige vurderinger og ber om fremdrift i prosjektet Forslag aksjon: 1. NUIT henstiller til Helsedirektoratet/standardisering og alle andre aktører i tiltaket å prioritere å bruke kapasitet på dette meldingsstandard kan defineres i henhold til tiltaket i standardiseringsfasen. plan, slik at implementering i DIPS og Siemens kan starte fra april Nasjonal IKT som tiltakseier bes om å legge frem en realistisk fremdriftsplan For pilot: Leveranse og utrulling av aktuelle versjoner av DIPS samt tilpasninger i berørte meldingsmiljøer. 5. Dialogmelding Nasjonal IKT, Helsedirektoratet (Hdir er tiltakseier på vegne av fastleger)/ Pilot av Dialogmelding mellom HF og fastleger. Helse-Vest og legekontor (Infodoc) Prosjektet er under etablering. Tidsplaner er derfor ikke lagt. Tilgjengelighet og involvering av alle relevante leverandører og standardiseringsenheten hos Helsedirektoratet Forslag aksjon: NUIT henstiller til tiltakseier/tiltakskoordinatorene å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet og involvering av leverandørene i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Nasjonal IKT 6. Vedlegg til meldinger Helsedirektoratet, Nasjonal IKT, KommIT/ Nasjonal IKT 7. PLO revisjon utover versjon 1.6 Helsedirektoratet (på vegne av allmennlegene), Nasjonal IKT, KommIT, / Helsedirektoratet Pilot Q (Pilotere henvisninger med vedlegg, vurdere og evnt. anbefale håndtering av vedlegg til andre meldingstyper) Standardisering Standarden er etablert, utfordringen videre ligger i håndtering av meldinger i EPJ-løsninger og meldingstjenere, samtidig som ulike formater vil være utfordrende på sikt. Prosjektet er under etablering. (Etablere revidert standard klar til utbredelse) Planen er: Etablert styringsgruppe Etablert arbeidsgruppe Revidert standard klar til Leveransekapasitet hos leverandører vil kunne være en begrensende faktor mhp. tid Standardisering: Etablere arbeidsgruppe for å sikre en god forankring i sektoren. Ressurser for å gjennomføre pilotering slik at det kan etableres en standard. Manglende avklaring på finansiering av deltakelse i arbeidsgruppe og gjennomføring av pilot. Sikre tett kommunikasjon med leverandører for å sikre felles forståelse av piloteringen og tidsplanen (Dips, Infodoc, Winmed, SystemX) Forslag aksjon: NUIT henstiller til tiltakseier/tiltakskoordinatorene å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet og involvering av leverandørene i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Tiltakskoordinator (Helsedirektoratet/standardisering) Har løftet problemstilling angående ressurser og ansvar inn til NUIT-sekretariatet og til Helsedirektoratet. 2

32 Vedlegg 6 til sak 05/14 Tiltak Tiltakseiere/ Fase Status pr Kritisk for å nå mål Aksjoner Tiltakskoordinator utprøving Godkjent plan for utprøving xx.xx.2015 Utprøving av standarden er avsluttet xx.xx.2015 Evaluering av standard etter utprøving xx.xx.2015 Fastsatt standard etter høring Uavklart hvem som beslutter ressurser knyttet til prioriterte NUIT-tiltak. Det har stor betydning for fremdriften i dette prosjektet. Uavklart hva det innebærer å være tiltakseier på vegne av andre. Det vil kunne være interessekonflikter mellom de ulike parter i forhold til standardiseringsbehov. I rollen som tiltakseier skal behovene til parten ivaretas. Prosjektledelsen for standardiseringsarbeidet skal ivareta alle parter. Forslag aksjon: 1. NUIT ber om nødvendige budsjettmessige avklaringer for å få etablert en arbeidsgruppe samt for gjennomføring av pilotering 2. NUIT bør utrede og vurdere risikomomentet forbundet med å være å være tiltakseier på vegne av en annen part, for allmennleger i dette tiltaket I forhold til pilot: Ressurser til gjennomføring av pilot. 8. IPLOS- tilpasninger, jf. ny Helseog omsorgstjenestelov Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet Utbredelse Ny foreløpig IPLOS veileder ferdigstilles i januar Oppdatering kravspesifikasjon er påbegynt. Avholdt ett møte med itlev des Brev til HOD vedr. forskrift og juridisk avklaring nye variabler sendt 2013 svar mottatt Manglende prioriteringer hos ITleverandører og Oppdatert IPLOS-forskrift fra HOD Forslag aksjon: NUIT henstiller til tiltakseier/tiltakskoordinatorene å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet og involvering av leverandørene i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. 9. Guidelines for rapportering MSIS-labmelding FHI/ FHI Utbredelse Overgang fra papirmelding til elektronisk melding til MSIS En helseregion rapporterer Ingen kritiske faktorer meldt elektronisk, øvrige på papir. Utfordringen ligger i at MSIS har behov og hjemmel til en del administrativ informasjon om rekvirerende lege. Meldingen støtter dette, men få leverandører har implementert denne delen. Siden sist rapportering har FHI jobbet med en oppdatering, som vil minske behovet for administrativ informasjon - leveres januar Denne interne endringen vil føre til at flere laboratorier får mulighet til å rapportere elektronisk, uten å måtte endre sine system. Forslag aksjon: Ingen 3

33 Vedlegg 6 til sak 05/14 Tiltak Tiltakseiere/ Fase Status pr Kritisk for å nå mål Aksjoner Tiltakskoordinator 10. NPR-melding utvides til å inneholde data fra hele den akuttmedisinske kjede Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet Utbredelse Implementering vil skje fra med første ordinære rapportering april. Da vil man få en status for utbredelse. Nirvaco og systemeiere på AMK-sentralene implementerer ny versjon av programvare Forslag aksjon i saknotat til NUIT: Ingen 11. Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHI-tiltak 12. Melding om fødsel til Folkeregisteret/automatisk innhenting av fødselsnummer (ELFOR) FHI/ FHI Nasjonal IKT/ Nasjonal IKT Standardisering Standardisering og utbredelse DÅR: 2014: Utredning og Ingen kritiske faktorer er meldt. konsekvensanalyse. 2015: Søke NUIT om prioritering av utvikling og utrulling Fødsel og abortmelding: Steg 1 av revisjonen er gjort tilgjengelig for leverandører for de ulike fagsystemene. Om steg 1 prioriteres i endringsløpene avklares våren NOIS intensiv: Steg 1 av revisj NOIS sykehjem: I første omgang - oppnå enighet og forankring hos relevante interessenter om målbildet og løsningsforslag for elektroniske innrapportering til NOIS Sykehjem Udvidet gruppe C: Meldingsbeskrivelsen er ikke utarbeidet, det vil tidligst skje siste halvår 2014 Prosjektet er ikke startet har derfor ikke noe å rapportere. Forslag aksjon i saknotat til NUIT: Ingen Forslag aksjon i saknotat til NUIT: Ingen 4

34 Vedlegg 7 til sak 05/14 Ikke prioriterte tiltak NUIT per Tiltak Tiltakseiere/ (innmeldt av) Fase Aktuelle systemer Gevinst/ konsekvenser Aksjoner 1. Sykmelding fra HF til NAV 2. Skille mellom betalte og ikke- betalte egenandeler Innrapportering NAV NAV Helsedirektoratet/ FIBE Utvikling hos NAV. Helse Nord og Helse Vest har bestilt hos DIPS. Helse Midt skal bestille. Endring i formål/bruk av eksisterende standard Er utviklet hos en en/flere aktuelle leverandører HF PAS/ EPJ HF EPJ fastleger, poliklinikk, legespesialister, fysioterapeuter, psykologer Effektivisering for HF og NAV. Bedre og raskere Dette Tiltaket tas ut av listen til NUIT. Jfr. EKHO- oppfølging av sykmeldte tiltaket som vil erstatte dette tiltaket og vedtak i NUIT møte sak 3/14 Bedre kvalitet på rapportering av egenandeler og sikre at frikort blir utstedt på korrekt grunnlag.? 3. Elektronisk melding om arbeidsrelaterte sykdommer til Direktoratet for arbeidstilsynet Innrapportering Direktoratet for arbeidstilsynet Pilot EPJ Fastleger Bortfall av papir ved lovpålagt innrapportering. Bedre datakvalitet og raskere rapportering? 4. BUP henvisning Helse Nord RHF Meldingsstandard må endres og testes dersom alle felt i BUPskjema skal inn som strukturert informasjon i meldingen. Utrede De leverandører som skal utvikle funksjonalitet til dagens BUP Rapportert behov for forbedring av eksisterende BUP- Standardisering vurdert av Helsedir jan-14: Hva som må gjøres: Forankre implementeringen hos alle 1

35 Vedlegg 7 til sak 05/14 Tiltak 5. Fødselsepikrise/Elinh/Basismeldinger Tiltakseiere/ (innmeldt av) Stavanger kommune Fase Aktuelle systemer Gevinst/ konsekvenser Aksjoner brukerbehovene nærmere henvisning. henvisning aktuelle EPJ-leverandører. Sjekke om det er endringer i dagens BUP-henvising og den som ble brukt som utgangspunkt i 2009 Utarbeide kodeverk for å dekke avkrysningsfeltene (usikker på om disse er opprettet) Jeg tror at det er en liten jobb med hensyn til standardiseringsarbeid, men det blir en del nye ting EPJ-leverandørene må implementere. Og det kan være et forankringsarbeid som må gjøres hos primærlegene. Elin-h forprosjekt gjennomført, gjenstår avklaringer om valg av teknologi Helsestasjon/kommune Helsestasjoner vil EPJ/fødesystem på HF raskere kunne følge opp nyfødte. Vanlig postgang kan ta uker. Bedre informasjon til primær-legene ang fødsler (mor og barn). Har vært etterspurt i sektoren. Tiltaket var diskutert i NUITmøte Konklusjon: KS tar dialog med Nasjonal IKT for å komme videre 2

36 Vedlegg 7 til sak 05/14 Tiltak Tiltakseiere/ (innmeldt av) Fase Aktuelle systemer Gevinst/ konsekvenser Aksjoner 6. Standardisering av overføring av journaler elektronisk ved legebytte Fastleger Innmeldt av Helsedirektoratet 7. Henvisningsprofiler? Helse Nord Overføring av journal ved fastlegebytte. EPJ fastleger Sikrere pasientbehandling når tidligere journal er tilgjengelig? 8. Henvisningsinformasjon Helsedirektoratet/ FIBE Endring i melding. Behandlere kan i dag fremsette refusjonskrav overfor HELFO via behandlerkravmeldingen. Det ønskes at EPJ-leverandører for de aktuelle behandlergruppene legger til rette for å kunne rapportere inn henvisningsinformasjonselementer via behandkr melding- slik at henvisning ikke må sendes pr post. EPJ-leverandører til legespesialister, fysioterapeuter og psykologer Tidsbesparelse for både HELFO og behandler. 9. Egenandelsutspørring Innrapportering Helsedirektoratet /FIBE Utvikling ny meldingsstandard. Bestilt hos én/flere aktuelle leverandører - utvikling pågår Alle gjenstående behandlere: Leger, psykologer, poliklinikk, apotek Bandasjist har konkrete planer Slipper unødvendig belastning av egenandeler. Høyner kvalitet for både pasient og behandler. 3

37 Vedlegg 7 til sak 05/14 Tiltak Tiltakseiere/ (innmeldt av) Fase Aktuelle systemer Gevinst/ konsekvenser Aksjoner 10. Pasientenes fastlege Innrapportering Helsedirektoratet /FIBE Meldingsstandard er utviklet/endret inkl. pilot. DIPS arbeider med utvikling Alle EPJ/Pas system Enkel måte å finne sykehus, legevakt, AMK pasientens fastlege. Raskere informasjon ut til riktig fastlege 11. Implementering av interaksjonssøk i EPJ SLV Er utviklet hos en/flere leverandører I første omgang EPJ for fastleger Bedre pasientsikkerhet 12. Lavterskel elektronisk bivirkningsrapport for helsepersonell Innrapportering SLV Idefase Kommuner/EPJ/PLO. Bedre pasientsikkerhet ved enklere rapportering av legemiddelbivirkninger. Redusert administrativt arbeid ved hver melding. 13. Melding til koordinerende enhet i kommunen (KE) om behov for individuell plan Helsedirektoratet /PHMR Idefase HF EPJ, Koordinerende enheter i kommunene/plo system Sikre tidligere oppstart av planarbeid. Bedre kvalitet på statistikk. Bedre kontinuitet i pasientforløpet. (forskriftsfestet) 4

38 Vedlegg 7 til sak 05/14 Tiltak Tiltakseiere/ (innmeldt av) Fase Aktuelle systemer Gevinst/ konsekvenser Aksjoner 14. Melding om død til Skattedirektoratet Helsedirektoratet/ Marit L. Haarr Nyutvikling/ behov identifisert EPJ for fastleger, PLO, Sykehus og SKD/ folkeregister Effektivisering av ressursbruk, Gevinst for pasienter og samfunn. Diskutert i NUIT Konklusjon: Tiltaket må utredes mer i forhold til bruk av DÅR-melding og må behandles i Fag&ark utvalg før ny behandling i NUIT. 5

39 Vedlegg 8 til sak 06/14 Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Dato: Saksnr: 06/14 Fra: Christine Bergland Notat Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren og NUITs rolle. Helse- og omsorgsdepartementet sendte høsten 2013 forslag til forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgssektoren på høring 1 med høringsfrist 1.oktober Formålet med forslaget er å fremme sikker elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Innhold i høringsnotatet / forslag til forskrift Departementet foreslår i høringsnotatet: Plikt til elektronisk føring av behandlingsrettet helseregister. Krav om at virksomheter som er tilknyttet helsenettet ved avtale med Norsk Helsenett SF til enhver tid skal ha oppdatert elektronisk adresse i Adresseregisteret. Plikt til bruk av standardisert meldingsutveksling, som omfatter 19 ulike meldingsstandarder og ett rammekrav. Krav til bestemte meldingsstandarder retter seg mot aktørgruppene allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen Helsedirektoratet skal utgi en katalog over fastsatte og anbefalte standarder. I høringsnotatet er denne katalogen benevnt «referansekatalogen». Meldingsstandardene, og aktørgruppene de er obligatoriske for, er valgt ut på bakgrunn av at de allerede har betydelig utbredelse i sektoren. Kravene i 4 i forslaget til forskrift gjengis her: 4 Krav til funksjonalitet i programvare i IKT-systemer Virksomheter som nevnt i denne paragrafen nr. 1 til 20 skal ta i bruk programvare som oppfyller følgende krav: 1)Krav til rammeverk Alle virksomheter som utveksler elektroniske meldinger skal bruke meldinger i tråd med ebxml rammeverk, jf. KITH Rapport 1037:2011 Versjon: 1.1 Dato: ) Applikasjonskvittering Alle virksomheter som sender og mottar elektroniske meldinger skal sende applikasjonskvittering, jf

40 KITH Rapport 15/04:2012 Versjon: 1.1 Dato: ) Avviksmelding Helse- og omsorgstjenesten i kommunen, fastleger, helseforetak (utenom sykehusapotek) og private sykehus skal bruke avviksmelding, jf. KITH rapport 03/06 Versjon: 1.6 Dato: ) Henvisningsmelding Allmennlegetjenesten skal ved sending av henvisning bruke melding, jf. KITH rapport 17/05:2012 Versjon: 1.1 Dato: Spesialisthelsetjenesten skal kunne motta meldingen. 5) Epikrisemelding Spesialisthelsetjenesten skal ved sending av epikrise bruke melding, jf. KITH rapport 26/02:2012 Versjon: 1.2 Dato: Allmennlegetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene, helseforetak (utenom sykehusapotek) og private sykehus skal kunne motta meldingen. 6) Svarrapportering medisinsk biokjemi Spesialisthelsetjenesten skal ved svarrapportering bruke melding, jf. KITH rapport 22/08:2012 Versjon: 1.4 Dato: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten og helse - og omsorgstjenesten i kommunen skal kunne motta meldingen. 7) Svarrapportering mikrobiologi Spesialisthelsetjenesten skal ved svarrapportering bruke melding, jf. KITH rapport 22/08:2012 Versjon: 1.4 Dato: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal kunne motta meldingen. 8) Svarrapportering immunologi Spesialisthelsetjenesten skal ved svarrapportering bruke melding, jf. KITH rapport 22/08:2012 Versjon: 1.4 Dato: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal kunne motta meldingen. (9) Svarrapportering patologi Spesialisthelsetjenesten skal ved svarrapportering bruke melding, jf. KITH rapport 22/08:2012 Versjon: 1.4 Dato: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten og helse - og omsorgstjenesten i kommunen skal kunne motta meldingen. (10) Svarrapportering radiologi Spesialisthelsetjenesten skal ved svarrapportering bruke melding, jf. KITH rapport 22/08:2012 Versjon: 1.4 Dato: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten og helse og omsorgstjenesten i kommunen skal kunne motta meldingen. (11) Rekvirering - radiologi Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus og private røntgeninstitutt skal motta en rekvisisjon/henvisning ved melding, jf. KITH rapport 21/08:2012 Versjon: 1.6 Dato: (12) Innleggelsesrapport Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal ved sending av innleggelsesrapport bruke melding, jf. KITH rapport 04/07:2012 Versjon: 1.6 Dato: Helseforetak (utenom sykehusapotek) og private sykehus skal kunne motta meldingen. (13) Helseopplysninger til kommunen Helseforetak (utenom sykehusapotek) og private sykehus skal ved sending av helseopplysninger til helse- og omsorgstjenesten i kommunen bruke melding, jf. KITH rapport 04/07:2012 Versjon: 1.6

41 Dato: Kommunen skal kunne motta meldingen. (14) Helseopplysninger til lege Helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal ved sending av helseopplysninger til lege bruke melding, jf. KITH rapport 04/07:2012 Versjon: 1.6 Dato: Fastleger skal kunne motta meldingen. (15) Orientering om tjenestetilbud Helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal ved orientering om tjenestetilbud ta i bruk melding, jf. KITH rapport 04/07:2012 Versjon: 1.6 Dato: Fastleger skal kunne motta meldingen. (16) Medisinske opplysninger Fastleger skal ved sending av medisinske opplysninger bruke melding, jf. KITH rapport 04/07:2012 Versjon: 1.6 Dato: Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal kunne motta meldingen. (17) Utskrivningsrapport Helseforetak (utenom sykehusapotek) og private sykehus skal ved sending av utskrivningsrapport bruke melding, jf. KITH rapport 04/07:2012 Versjon: 1.6 Dato: Helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal kunne motta meldingen. (18) Pasientlogistikkmelding Helseforetak (utenom sykehusapotek) og private sykehus skal ved informasjon om pasientlogistikk bruke melding, jf. KITH rapport 04/07:2012 Versjon: 1.6 Dato: Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal kunne motta meldingen. (19) Overføring av legemiddelopplysninger Helse- og omsorgstjenesten i kommunen og fastleger skal ved sending og mottak av legemiddelopplysninger bruke melding, jf. KITH rapport 04/07:2012 Versjon: 1.6 Dato: (20) Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger Helse- og omsorgstjenesten i kommunene, fastlege, helseforetak (utenom sykehusapotek) og private sykehus skal ved sending og mottak av pleie og omsorgsmeldinger bruke melding, jf. KITH rapport 03/06 Versjon: 1.0 Dato: Oppfølging etter høringsinnspill Departementet mottok 41 høringssvar med merknader og 13 høringssvar uten merknader. Merknadene knytter seg både til forskriftsteknikk og til materielt/faglig innhold. De fleste høringsinstansene støtter forslaget, men påpeker samtidig med ulik styrke - at forskriften ikke dekker alle behov. Det gjelder både med hensyn til hvilke meldinger som inngår i forskriften og med hensyn til hvilke aktører som pålegges plikt til å bruke meldingene. Videre gjelder det kravene til funksjonalitet og forskriftsteknikk Det har vært dialog mellom HOD og Helsedirektoratet i etterkant av høringen om bistand til videreutvikling av forskriften og meldingsstandardene før forskriften trer i kraft (planlagt ). Basert på høringsinnspill er det behov for å se nærmere på hvordan det kan henvises til standarder og versjoner av standarder i forskriften, samt en gjennomgang av de obligatoriske standardene som det vises til i forskriften. En slik gjennomgang omfatter en nærmere vurdering av egnethet knyttet til (17) Utskrivningsrapport samt konsekvenser av manglende støtte for overføring av legemiddelinformasjon i PLO-meldingene. I høringsrunden har både Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge pekt på at det bør gjøres videre

42 utviklingsarbeid før denne meldingsstandarden blir obligatorisk. Videre peker en del høringsinstanser (bl.a KS) på at en del av PLO-meldingene ikke bør forskriftsfestes før de har støtte for overføring av legemiddelinformasjon. Støtte for FEST versjon 2 er ikke en del av kommende versjon 1.6 av PLOmeldingene, men vil komme som en del av PLO revisjon utover versjon 1.6. Det vil ettersendes mer informasjon og en vurdering av disse momentene til NUIT. Det har også vært pekt på behovet for en mer generell gjennomgang av alle obligatoriske standarder med tanke på struktur, entydighet og navngivning. Referansekatalogen I sitt opprinnelige arbeid med utkast til høringsnotat utarbeidet Helsedirektoratet et første utkast til referansekatalog. Ambisjonsnivået var at katalogen skulle inneholde alle obligatoriske krav til IKTsystemer og IKT-standarder gjeldende for helse- og omsorgssektoren, enten de fulgte av forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren, eller andre forskrifter. I tillegg er anbefalte standarder tatt med i første utkast av referansekatalogen. Ambisjonsnivået for første versjon av referansekatalogen vil måtte avgjøres ut fra en avveining mellom nytte for sektoren og nødvendig ressursbehov for etablering og forvaltning. NUITs rolle og prosess for forvaltning i tilknytning til forskriften og referansekatalogen Høringsnotatet peker på at forskriften må endres over tid. Dette skal skje ved at nye krav til programvare tas inn i forskriften, eller ved at eksisterende krav gjøres gjeldende ovenfor nye grupper av virksomheter, gjennom endringer i forskriften. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig at krav til programvare er anbefalt før de vurderes inntatt i forskriften. Dette vil være et verdifullt beslutningsgrunnlag før en standard eventuelt gjøres obligatorisk, og vil bidra til å redusere innføringsrisiko for nye obligatoriske krav. Gjennom referansekatalogen kan både obligatoriske og anbefalte krav gjengis. Modellen det legges opp til har mange likhetstrekk med forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning og den tilhørende referansekatalogen som forvaltes av DIFI. Det er etablert et standardiseringsråd som skal gi råd om hvilke standarder som egner seg som obligatoriske forvaltningsstandarder. Det er nærliggende at NUIT kan ha tilsvarende rolle innenfor helse- og omsorgssektoren. For å sikre god ressursutnyttelse og helhetlig tilnærming er det nødvendig at forvaltningen av referansekatalogen og obligatoriske krav henger nøye sammen med styring, koordinering og arbeidet med standardisering innen IKT i helse- og omsorgssektoren. Prosess / prosedyre for forvaltning av referansekatalogen bør også omfatte aktiviteter som leder fram til innstilling for Helse- og Omsorgsdepartementet om endringer i forskrift om IKT-standarder i sektoren. Som et retningsgivende utgangspunkt anbefales det at NUIT vedtar at utvalget bør ha som en del av sitt mandat å gi innstilling til hvilke standarder som bør prioriteres som obligatoriske. Som en oppfølging av dette bør det videre legges fram sak i NUITs møte 28. mai som omfatter: Status på arbeidet, herunder ambisjonsnivå, utforming og utviklingstakt for referansekatalogen Hvordan referansekatalog og forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren kan inngå i prioriteringsprosessene knyttet til standardiseringsarbeidet i sektoren. NUIT bør uttale seg om standardene i forslaget til forskrift. Som opplyst ovenfor hadde en del høringsinstanser kommentarer knyttet til utskrivningsrapport og manglende støtte for FEST versjon 2

43 i PLO-meldingene. Ytterligere informasjon og en vurdering av disse forholdene vil ettersendes NUIT før møtet 27.februar. Forslag til vedtak: 1. NUIT gir sin tilslutning til foreslåtte obligatoriske standarder i forskriften 2. NUITs mandat skal videreutvikles til å omfatte prioritering av IKT standarder til forskriften.

44 Vedlegg 9 til sak 07/14 Dokument X Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Dato: Saksnr: 07/14 Fra: Christine Bergland Notat Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Bakgrunn Det gis som tidligere avtalt en kort orientering om Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ). Det vises til vedlagte dokumenter. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og i samarbeid med sektoren, utformet et forslag til en nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden Handlingsplanen ble oversendt departementet 10. desember Handlingsplanens innretning Handlingsplanen for e-helse skal gi en samlet fremstilling av nasjonale e-helsetiltak, og består av tre dokumenter: Hoveddokument med beskrivelse av innsatsområder og tiltak i planperioden Tiltaksoversikt for hele planperioden Årlige tiltaksplaner Handlingsplanen tar utgangspunkt i de overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren, som er definert i Meld.st. 9 ( ) Én innbygger én journal, og angir konkrete tiltak innenfor åtte innsatsområder i planperioden Samtidig vil det gjennomføres en utredning av Én innbygger én journal, som definerer mål og krav på lengre sikt. Tiltakene som igangsettes i handlingsplan-perioden må derfor sees i sammenheng med utredningen. Flere av de foreslåtte tiltakene forutsetter regelverksendringer og må vurderes i lys av dette. Tiltakene er overordnet beskrevet med forslag til tiltakseier samt tentativt forslag til tidspunkt for igangsetting. Omfanget av foreslåtte tiltak er stort, og vil kreve betydelig ressursallokering (finansiering og kapasitet), både hos tiltakseiere og i sektoren for øvrig. Årlige tiltaksplaner foreslås utarbeidet etter en gjennomført prioriteringsprosess av involverte aktører i tilknytning til årlige budsjettprosesser. Årlige planer vil være mer detaljerte med tanke på effektmål, avhengigheter, leveranser, interessenter, m.m. Tiltaksplan for 2014 foreslås ferdigstilt første kvartal 2014 på bakgrunn av virksomhetsplaner for berørte aktører.

45 Det er et mål å etablere porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak i løpet av planperioden. NUITs mandat foreslås utvidet til å utgjøre det nasjonale porteføljestyret. Utkast til tiltaksplan for 2015 foreslås utarbeidet i løpet av 2014, etter innspill fra NUIT. Det vises til egen sak om videreutvikling av NUIT. Forslag til vedtak: NUIT tar informasjon om innretning og innsatsområder i Nasjonal handlingsplan for e-helse og tilhørende tiltaksplaner til orientering.

46 Nasjonal handlingsplan for e-helse

47 Innhold Innledning Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Nasjonal porteføljestyring Nasjonale arenaer Nasjonale bestilleroller Finansiering Krav til IKT-systemer Nøkkeltall og indikatorer Kommunikasjon og involvering Innbyggertjenester Veiledning og informasjon Personlige helseopplysninger Dialogtjenester Velferdsteknologi Helsepersonelltjenester Felles legemiddelopplysninger E-resept Nasjonal kjernejournal Fellesløsninger for tilgang til klinisk dokumentasjon Meldingsutveksling Prosess- og beslutningsstøtte Telemedisin Styrings- og kunnskapsgrunnlag Tilgang til data og statistikk Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget Personvern og informasjonssikkerhet Nasjonale personverntjenester Innebygd personvern i IKT-systemer Norm for informasjonssikkerhet Kompetanseheving Ivareta informasjonssikkerhet og personvern Standarder, terminologi og kodeverk Nye standarder Utvalgte internasjonale standarder Kodeverk og terminologi Forskning, innovasjon og kompetanse Forskning Innovasjon Kompetanse og utdanning

48 8 IKT-infrastruktur og felleskomponenter Integrasjon Helseadministrative registre Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers Fysisk infrastruktur helsenettet Nasjonale driftssentre Nasjonalt testsenter Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Vedlegg og referanser Vedlegg 1: Tiltaksoversikt og NUIT prioritert liste for tiltak i 2014 (eget exceldokument) Vedlegg 2: Pågående regionale og lokale IKT-aktiviteter Vedlegg 3: Forkortelser og begreper Vedlegg 4: Referanseliste sentrale stortingsmeldinger og strategier

49 Innledning Bakgrunn og formål En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. De fleste er fornøyd med behandlingen og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som opplever brudd og svikt i helsetilbudet, særlig i overgangen mellom tjenestenivå. Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer i særlig grad eldre, kronikere, kreftsyke, psykisk syke og de som trenger rehabilitering. Tjenestene skal være effektive, trygge og tilgjengelige med kortest mulige ventetider. Det er et mål å utvikle en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste hvor pasienten settes i sentrum og gjøres i stand til å ta aktiv del i beslutninger om egen helse. Samhandlingsreformen skal bidra til mer forebygging, tidligere behandling og bedre samhandling mellom de ulike tjenestenivåene i sektoren. Innholdet i helse- og omsorgstjenestene formes først og fremst av sykdomsbildet i befolkningen og av medisinsk kunnskap og teknologi. Endringer i helsetrusler, sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling, fordrer endringer også i helse- og omsorgstjenestene med økende krav til personell, kompetanse, bygninger og IKT-utstyr. God utnyttelse av mulighetene som følger av informasjonsteknologi er viktig for å oppå de helsepolitiske målene. Meld. St. 9 Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren definerer målene og viser retningen for utvikling av helhetlige IKT-systemer for helse- og omsorgssektoren slik at nødvendige helseopplysninger følger pasienten hele veien. IKTsystemene skal ta utgangspunkt i pasientenes og tjenestenes behov, samtidig som konfidensialitet og personvern blir ivaretatt. Det må legges til rette for løsninger og tiltak som understøtter både dagens og fremtidige behov for informasjonsdeling på tvers av tjenestenivå og virksomhetsgrenser innen helse- og omsorgssektoren, og med andre offentlige etater. De digitale tjenestene skal være helhetlige og brukervennlige. Gjennom universell utforming legges det til rette for at flest mulig kan ta tjenestene i bruk. I denne sammenhengen vil det være viktig med fokus på konsekvenser av mulige digitale skiller og ivaretakelse av den delen av befolkningen som ofte faller utenfor mulighetene det digitale samfunnet åpner for. Stortingsmelding 9 definerer tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning For å nå målene skal det satses på følgende strategiske grep; 1. Utrede Én innbygger én journal 2. Nye digitale tjenester for pasienter og brukere «Min helse» 3. Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren 4

50 4. Fullføre igangsatte tiltak. Realisering og konsolidering av eksisterende tjenester og løsninger skal sikres. Tiltak for å sikre elektronisk samhandling skal videreføres, herunder utvikling av en felles infrastruktur Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og i samarbeid med sektoren, utarbeidet et forslag til en nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden Planen operasjonaliserer målene i stortingsmelding 9 og viderefører enkelte tiltak fra Samspill 2.0. Med e-helse menes i denne sammenheng bruk av IKT og løsninger for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Omfang og innretning Denne handlingsplanen inneholder en samlet fremstilling av pågående og planlagte nasjonale, overgripende e-helsetiltak. Hoveddelen av IKT-utvikling i sektoren skjer imidlertid i de enkelte virksomhetene, herunder videreutvikling av arbeidsprosesser og funksjonalitet, samt konsolidering av systemer, jf. vedlegg 2. Dette omfattes ikke av denne handlingsplanen. Hver for seg vil de ha stor betydning for å nå målene i stortingsmeldingen, og kan også danne grunnlag for videreutvikling av nasjonale løsninger. Handlingsplanen består av tre dokumenter: Hoveddokument med beskrivelse av innsatsområder og tiltak i planperioden Tiltaksoversikt for hele planperioden Tiltaksplaner for det enkelte år (utarbeides i 2014, 2015 og 2016) Tiltaksoversikten for hele planperioden gir oversikt over tiltak som ønskes gjennomført eller igangsatt i perioden , for hele eller deler av sektoren. Tiltaksoversikten er omfattende og forutsetter nødvendig finansiering og kapasitet hos tiltakseier og berørte aktører. Tiltaksoversikten er ikke prioritert og konsekvensutredet. Oversikten legger imidlertid grunnlag for utarbeidelse av årlige tiltaksplaner etter prioritering i tilknytning til de årlige budsjettprosesser. De årlige planene vil være mer detaljerte med tanke på effektmål, investeringsbehov, avhengigheter, leveranser, interessenter, risiko og gjennomføringsevne m.m. Prioritering må skje i tråd med omforente prioriteringskriterier. Berørte aktører og brukere må involveres i både plan- og gjennomføringsfasen. De nasjonale tiltakene må ses i sammenheng med og koordineres med det arbeidet som skjer lokalt, regionalt og tverrsektorielt. Flere av tiltakene vil også forutsette endringer i regleverket. Overordnede helsepolitiske mål og føringer Handlingsplanen for e-helse skal understøtte helsepolitiske mål og føringer. Følgende stortingsmeldinger legger i særlig grad rammebetingelsene, føringene og ambisjonene for nasjonale e-helsetiltak: Stortingsmelding 9 ( ) Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Stortingsmelding 11 ( ) Personvern - utsikter og utfordringer Stortingsmelding 23 ( ) Digital agenda for Norge 5

51 Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg Stortingsmelding 34 ( ) Folkehelsemeldingen Stortingsmelding 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Utredning vedrørende Én innbygger én journal IKT-systemene som brukes i dag støtter i for liten grad opp under behov for tilgang til nødvendig informasjon både for helsepersonell og innbyggere. Stortingsmelding 9 peker på behovet for å redusere antall elektroniske journalløsninger og pasientadministrative systemer. Et av de strategiske grepene i meldingen er å utrede og vurdere alternative løsninger for konseptet Én innbygger én journal. Mål og krav til fremtidige løsninger vil bli definert gjennom dette arbeidet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en slik utredning. Arbeidet vil organiseres som et program med ledelse og deltagelse fra sektoren. Innsatsområder og tiltak i handlingsplanen må sees i sammenheng med ovennevnte utredningsarbeid. Nye tiltak som igangsettes må sees i et langsiktig perspektiv og være i tråd med de målsettinger som er skissert i stortingsmeldingen. Nasjonale innsatsområder for e-helse Nasjonal handlingsplan for e-helse angir konkrete tiltak innenfor åtte innsatsområder, jf. figuren under. Stortingsmelding 9 er grunnlaget for tiltak på kort og lang sikt. Innsatsområdene må sees i sammenheng og flere av tiltakene innenfor hvert av områdene har en gjensidig avhengighet. Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Styrings- og kunnskapsgrunnlag Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Figur 1 Nasjonale innsatsområder 6

52 Innsatsområde 1 STYRING, KOORDINERING OG PRIORITERING AV E-HELSETILTAK 7

53 1 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Målsetting Det skal i løpet av planperioden etableres porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak. Porteføljestyringen skal sikre felles mål og en helhetlig, koordinert og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Alle tiltak av nasjonal betydning skal konsekvensutredes og prioriteres i de etablerte nasjonale fora. Bakgrunn Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er et av fire strategiske grep som trekkes frem i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Mange selvstendige aktører i sektoren og tilhørende utfordringer med å styre kompleksitet gjør det nødvendig å klargjøre nasjonalt ansvar for IKT-utviklingen. Dette krever sterkere fokus på konsolidering av systemer og enhetlig tilnærming til utvikling, forvaltning og drift. Felles målbilder og koordinerte gjennomføringsplaner skal bidra til en mer sammenhengende IKTutvikling. Alle tiltak av sektorovergripende karakter og nasjonal betydning må besluttes nasjonalt, og det er nødvendig med en tydelig rolle- og oppgavedeling mellom aktørene. I tillegg er nasjonale arenaer som ehelsegruppen, Nasjonalt utvalg for IKT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) og Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg etablert for å kompensere for manglende felles styringslinje innen IKT i helse- og omsorgssektoren. Utvalgene skal sikre koordinert, prioritert og forutsigbar utvikling og innføring av nasjonale IKT-tiltak. Det gjøres endringer i regelverket som setter krav til bruk av obligatoriske IKT-standarder. Dette for å tilrettelegge for og fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling. Tiltaksområder Porteføljestyring Nasjonale arenaer Nasjonale bestillerroller Krav til IKTsystemer Finansieringsmodell Nøkkeltall og indikatorer Kommunikasjon og involvering Figur 2 Elementene i styringsmodellen for nasjonale e-helsetiltak 8

54 1.1 Nasjonal porteføljestyring Nasjonale e-helsetiltak som angitt i denne planen utgjør helse- og omsorgssektorens nasjonale e-helseportefølje. Det skal etableres porteføljestyring for å sikre effektiv prioritering, styring og koordinering. Årlige tiltaksplaner skal utarbeides på bakgrunn av prioritering i NUIT, i tilknytning til de årlige budsjettprosesser. Nye tiltak skal konsekvensutredes og legges frem for nasjonalt fag- og arkitekturutvalg. Årlige planer skal tydeliggjøre roller knyttet til tiltakene, som for eksempel tiltakseier. Den enkelte aktør har ansvar for koordinering av egne planer i forhold til de prioriterte nasjonale tiltakene. Utredning, utvikling og innføring av nasjonale tjenester skal forbedres gjennom felles metodikk og tydelige krav til både tiltakseiere og leverandører. 1.2 Nasjonale arenaer Det er et mål å ha få robuste arenaer for styring, koordinering og faglige innspill. Ansvar og myndighet i den helhetlige prioriterings- og koordineringsprosessen skal tydeliggjøres. De nasjonale utvalgene, herunder ehelsegruppen, NUIT og Fag- og arkitekturutvalget, skal videreutvikles gjennom tydelige og gradvis utvidede mandater, riktig representasjon, kompetansesammensetning og saksinnretning. Dette må sees i sammenheng med sektorens øvrige organ, som for eksempel Nasjonal IKT og KS sine tilsvarende organ for samordning og prioritering (KommIT og KNUIT). Etablering og bruk av styrings- og referansegrupper for nasjonale tiltak skal samordnes. 1.3 Nasjonale bestilleroller Bestilling av utvikling hos IKT-leverandørene gjøres av den enkelte virksomhet, for eksempel kommune og legekontor. Dette er ressurskrevende i tillegg til at det ikke gir sektoren tilstrekkelig bestillermakt. Sektoren må i større grad styre utviklingen. Det er nødvendig å samordne bestillingen av sektorovergripende prioriterte nasjonale tiltak for å oppnå koordinert og lik utvikling. Bestillerrollen skal utvikles, tydeliggjøres og styrkes. 1.4 Finansiering Budsjettmidler skal i større grad samordnes slik at de kan brukes målrettet og gi best mulig effekt. For å sikre finansiell forutsigbarhet og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser, skal det utredes alternative finansierings- og insentivmodeller for e-helsetiltak. Finansieringsansvaret for utvikling, innføring og drift skal tydeliggjøres. 1.5 Krav til IKT-systemer Det skal gjennom regelverksendringer stilles krav til at virksomhetene bruker programvare som tilfredsstiller obligatoriske krav. Kravene skal sikre informasjon i elektroniske pasientjournaler og bedre elektronisk samhandling. Det skal etableres en referansekatalog med obligatoriske og anbefalte krav. Forslag til endringer i referansekatalogen skal legges frem for NUIT. NUIT skal årlig innstille eventuelle endringer i referansekatalogen. Sertifiseringsordning for programvare basert på referansekatalogens krav skal vurderes. 1.6 Nøkkeltall og indikatorer Det skal etableres et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og 9

55 omsorgssektoren. Dette gir grunnlag for fastsetting og oppfølging av mål og muliggjør sammenligning nasjonalt og internasjonalt. Det etableres et nasjonalt system for periodisk innsamling og tilgjengeliggjøring av relevante nøkkeltall. 1.7 Kommunikasjon og involvering Sterkere nasjonal styring og koordinering fordrer stor grad av åpenhet og forutsigbarhet om strategier, prioriteringer og planlagte og pågående tiltak. Dette krever god dialog og tett samarbeid mellom aktørene og med leverandører. Dette skal understøttes gjennom etablering av en nasjonal informasjonskanal for e-helsetiltak. Utvikling og innføring av nye e-helseløsninger er først og fremst organisasjons- og tjenesteutvikling. Endring av arbeidsprosesser og nye måter å samarbeide på er viktige forutsetninger for å kunne oppnå ønskede effekter. Det er nødvendig med god involvering og forankring i de berørte virksomheter og blant helsepersonell, pasienter og andre brukergrupper for å etablere gode løsninger og tjenester. 10

56 Innsatsområde Innsatsområde 2 INNBYGGERTJENESTER INNBYGGERTJENESTER 11

57 2 Innbyggertjenester Målsetting Det er et mål at hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Bakgrunn Tilgang til egne helseopplysninger og mulighet for å utføre helserelaterte oppgaver på internett er viktig for å gi innbyggerne en enklere hverdag og mulighet til reell medvirkning. Pasienter skal kunne delta i utforming av eget tjenestetilbud, være i dialog med sine behandlere og finne relevant informasjon om egen situasjon og behandlingssteder. Digitalisering er et virkemiddel for å gi brukerne oversikt over og innflytelse på egen behandling. Befolkningens økte bruk av teknologi legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Helsenorge.no er etablert som den nasjonale plattformen for innbyggertjenester, hvor enkelte tjenester allerede er tilgjengelig gjennom «Min Helse». Sektorens nye pasient- og innbyggerrettede tjenester skal bygges her, og eksisterende tjenester søkes lagt inn på samme plattform over tid. For å imøtekomme morgendagens utfordringer innen omsorgstjenestene, må ny teknologi, ny kunnskap og nye faglige metoder tas i bruk. Velferdsteknologiske løsninger skal prøves ut og gode tiltak tas i bruk nasjonalt. Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse som blant annet bidrar til økt trygghet og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og forebygge behov for andre tjenester eller innleggelse i institusjon. Tiltaksområder 2.1 Veiledning og informasjon Kvalitetssikret helseinformasjon på Helsenorge.no, enkel veiledning om pasientrettigheter og opplysningstjenester skal bistå innbyggere til å gjøre gode valg. Eksisterende tilbud skal samordnes og informasjonstjenester forbedres. Nasjonalt medisinsk oppslagsverk og redaksjon skal etableres, og helseforetakene og kommunene skal også legge sine innbyggerrettede tjenester inn her. Brukerstøtte og veiledning fra telefontjenesten 800HELSE skal videreutvikles i takt med nett-tjenestene for å bidra til et helhetlig helsetilbud. 2.2 Personlige helseopplysninger Innbyggeren skal få sin egen profil på Min helse i Helsenorge.no. Her skal man kunne gi samtykke og reservere seg fra tjenester, administrere fullmakter, definere varsler knyttet til avtaler og laste opp eller overføre egne helsedata. Man skal ha tilgang til et personlig helsearkiv, og hendelser og informasjon blir presentert i en oversiktlig tidslinje. Innsyn i kjernejournalen skal videreutvikles. Innbyggerens mulighet til innsyn i egne helseopplysninger utover denne skal også utvides, for eksempel med elementer fra sykehusjournal. 2.3 Dialogtjenester Innbyggeren skal gjennom plattformen Helsenorge.no kunne initiere og delta i sikker, 12

58 digital kommunikasjon med sine behandlere. Man skal kunne bestille time hos fastlegen på nett og delta i tilretteleggingen av egen behandling hos spesialist. Det skal også bli mulig å stille spørsmål til behandler (e-kontakt og e- konsultasjon), fornye resepter og fylle ut skjema i forbindelse med behandling. Dialogtjenestene blir løsningskomponenter i plattformen Helsenorge.no, som etter hvert muliggjør dialogløsninger med flere behandlergrupper, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen. 2.4 Velferdsteknologi Med forankring i stortingsmeldingen Morgendagens Omsorg skal det etableres et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Programmet skal bidra til å fremme effektive verktøy for å øke anvendelsen av personlige og trygghetsskapende teknologiløsninger. Det skal være en pådriver for løsninger som kan fungere i en nasjonal sammenheng med god arkitektur basert på hensiktsmessig standardisering og sikret informasjonsflyt. 13

59 Innsatsområde 3 HELSEPERSONELLTJENESTER 14

60 3 Helsepersonelltjenester Målsetting For å sikre best mulig behandling må helsepersonell ha rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige opplysninger. Dette gjelder gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling. Beslutningsstøtte til helsepersonell skal inngå i journalsystemet. Dette vil hjelpe helsepersonell til å ta riktige beslutninger ved behandling og oppfølging av pasienten. Bakgrunn Helse- og omsorgssektoren har gjort en betydelig innsats med å ta i bruk informasjonsteknologi for helsepersonell. Sammenlignet med andre land var Norge tidlig ute med å ta i bruk IKT på mange områder i sektoren. Mange aktører har allerede gevinster av elektronisk samhandling, blant annet gjennom meldingsutveksling, resepter og automatisk frikort. Samtidig er mange nær ved å fullføre prosjekter som vil bedre den elektroniske samhandlingen ytterligere. Utviklingen av IKT-systemene har imidlertid i liten grad vært preget av helhetstenkning. Dette har resultert i mange forskjellige fagsystemer som ikke godt nok støtter helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivåer. Pasientjournalsystemer er helsepersonells viktigste arbeidsverktøy, blant annet for å få tilgang til nødvendig pasientinformasjon. Kunnskapsutviklingen skjer raskt, og det er viktig med tilgang til oppdatert kunnskap og beslutnings- og prosesstøtte på en enkel og brukervennlig måte. Videre må det tilrettelegges for at informasjon lettere kan gjenbrukes for kvalitetsforbedring og utvikling av tjenestene. Tiltaksområder 3.1 Felles legemiddelopplysninger Legemiddelopplysninger registreres i de ulike IKT-systemene og sendes mellom virksomhetene enten elektronisk eller manuelt. I pasientforløpet er det kritisk at oppdatert informasjon om legemiddelbruk følger pasienten. Manuell kopiering/overføring av data medfører stor risiko for feil og unøyaktigheter, og er i tillegg ressurskrevende. Nasjonalt program for pasientsikkerhet har flere innsatsområder knyttet til legemiddelområdet. Det er behov for bedre og helhetlige IKT-verktøy for å understøtte dette. Det skal i planperioden etableres målbilde og veikart for felles legemiddelopplysninger. 3.2 E-resept Den overordnede målsetningen med e-resept er tryggere legemiddelbruk. E-resept ble nasjonalt innført februar 2013 hos fastleger, avtalespesialister og legevakter. E-reseptfunksjonalitet skal innføres i helseforetak, og reseptformidleren skal klargjøres til å omfatte nye rekvirentgrupper. Multidoseforskrivninger og forskrivning av resepter fra pleie- og omsorgstjenesten skal inngå i e-reseptløsningen. Videre er det behov for elektronisk utveksling av pasientens legemiddelliste mellom pasientens behandlere. 15

61 3.3 Nasjonal kjernejournal Kjernejournal vil gi helsepersonell rask tilgang til viktig helseinformasjon. Første versjon av løsningen er utviklet og piloteres i Trondheimog Stavangerområdet. Nasjonal innføring i den akuttmedisinske kjeden starter i Kjernejournal skal videreutvikles og vise legemidler i bruk, herunder multidose, for pasienter i pleie- og omsorgstjenesten. Kjernejournal skal også vise gyldige e-resepter, og referanser til epikriser. I tillegg skal det etableres varsling til innbygger om oppslag i kjernejournal. Kjernejournal gjøres tilgjengelig via en portalløsning. På sikt skal kjernejournal integreres tett med EPJ, i første omgang i akuttmedisinsk kjede. Kjernejournal skal også innføres for andre behandlergrupper i planperioden. 3.4 Fellesløsninger for tilgang til klinisk dokumentasjon Det skal i planperioden utredes muligheten for etablering av felles nasjonal løsning for epikrise, henvisning, radiologi, laboratorieområdet og helsekort for gravide. Det er igangsatt regionale prosesser for utvikling av felles IKT-system som gir muligheter for deling av informasjon på tvers av foretakene og primærhelsetjenesten. Dette muliggjør raskere og bedre informasjonstilgang for helsepersonell, økt pasientsikkerhet og bedre ressursutnyttelse. Regionale løsninger for tilgang til delt klinisk dokumentasjon vil bli vurdert i et nasjonalt perspektiv og vil kunne legge grunnlag for nasjonal metodikk og praksis på definerte fagområder. Det skal kartlegges behov og utvikles kravspesifikasjon for elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten. Tiltakene må ses i sammenheng med felles legemiddelinformasjon, kjernejournal og utredning av én journal. 3.5 Meldingsutveksling NUIT prioriterer hvilke aktiviteter som skal igangsettes, jf. vedlegg 1 med oversikt over prioriterte meldinger for Det skal utarbeides målbilde og veikart for videreføring av elektronisk meldingsutveksling, herunder avklare roller og ansvarsområder, forvaltningsmodell, finansieringsmodeller, omfang av behandlergrupper, kommunikasjon med statlige virksomheter utenfor helse- og omsorgssektoren og meldingsformater. I den forbindelse skal det vurderes om det er behov for konsolidering av standarder på eksisterende meldinger. 3.6 Prosess- og beslutningsstøtte Det skal utarbeides en plan for tilgjengeliggjøring av helsefaglig kunnskap, koder, retningslinjer og veiledere til helsepersonell. Helsepersonell bør også, på en enkel måte, gis tilgang til informasjon om de metoder som inngår i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Videre skal det utvikles nasjonal metodikk og praksis for utarbeidelse av standardiserte pasientforløp som en del av den elektroniske pasientjournalen. 3.7 Telemedisin Telemedisin er medisinske tjenester (undersøkelse, behandling, administrasjon og opplæring) som gir tilgang til ekspertise og informasjon når pasient og behandler ikke er på samme fysiske sted. Telemedisin benyttes for å understøtte behandling og oppfølging av pasienter. Det skal kartlegges utbredelse og avklares behov i sektoren for kunnskap om og anvendelse av telemedisin. 16

62 Innsatsområde 4 STYRINGS- OG KUNNSKAPSGRUNNLAG 17

63 4 Styrings- og kunnskapsgrunnlag Målsetting Innrapportering til registre skal skje mest mulig automatisk, uten dobbeltregistrering, og være en integrert del av de faste arbeidsprosessene. Sammenstilling av oppdaterte data med høy kvalitet skal gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens helsetilstand, gjøre systematiske vurderinger av tjenestetilbudet og være grunnlag for styring, kvalitetsforbedring og forskning. Bakgrunn For å kunne planlegge, prioritere, evaluere og følge opp utviklingen i helsetjenesten og befolkningens helsetilstand, trenger vi et komplett kunnskapsgrunnlag av god kvalitet. Tilsvarende er det viktig med mer systematisk innhenting av informasjon for kvalitetsforbedring. Det er behov for et mer oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som en følge av demografisk utvikling, endringer i sykdomsbildet samt nye muligheter og økte forventninger, også fra helsepersonell og innbyggere. Det finnes i dag 17 sentrale helseregistre og 45 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som er viktige kilder til slik kunnskap. Samtidig som helseregistrene i Norge er kommet langt i forhold til mange andre land er det også utfordringer på området. Registerfeltet er fragmentert med varierende kvalitet, dekningsgrad i registrene og utnyttelse av teknologiske muligheter. Nasjonal helseregisterstrategi skal sikre modernisering og samordning av helseregistrene og legge til rette for at disse utnyttes enda bedre som datakilde. Majoriteten av tiltakene i dette innsatsområdet gjenfinnes mer detaljert i strategi og handlingsplaner for helseregistrene, men innsatsområdet inkluderer i tillegg styringsinformasjon og annet kunnskapsgrunnlag. Avgjørende for en mer effektiv ressursbruk i helseregistre og i tjenesten er helhetsfokus og utvikling av enhetlige teknologiske løsninger. Slik legger vi fundamentet for et tilgjengelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag av god kvalitet. Tiltaksområder 4.1 Tilgang til data og statistikk Kunnskapsgrunnlaget for styring, kvalitetsforbedring og forskning skal gjøres mer tilgjengelig. Flere nasjonale brukertjenester skal etableres for bedre oversikt og enklere tilgang til data og statistikk, for helsepersonell, ledere, administrativt personell, forskere, forvaltning og myndigheter. Søknadsprosessen for forskere skal forenkles gjennom etablering av felles søknadsportal for nasjonale helseregistre. Kliniske fagmiljø vil oppleve økt nytte av egen registrering gjennom tilbakemelding av nøkkeltall og resultater. 4.2 Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger Samordning av begreper og informasjonsmodell er et viktig fundament for forenkling av rapportering til registrene og utvikling av nye fellesløsninger. Informasjonsmodell for utvalgte deler av helseregisterfeltet skal i planperioden gjennomgås med sikte på mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten og forvaltningen i tråd med Digitaliseringsprogrammet og Nasjonal 18

64 helseregisterstrategi. Det skal også utvikles et målbilde for felles teknologiske løsninger. Det påbegynte moderniseringsarbeidet videreføres for flere av registrene med fokus på effektivisering, gjenbruk og deling. Dette frigjør kapasitet og gir helseregistre med økt aktualitet, kvalitet og som gjennomfører flere analyser. 4.3 Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget Nøkkelregistre (per i dag Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister) i fellesregistermodellen, er helseregistre med data av betydning for alle andre helseregistre. Nøkkelregistrene skal videreutvikles og oppdateres daglig. Slik understøttes epidemisk helseovervåkning, kvalitetssikringsarbeid, oppdatert kvalitetsinformasjon for publikum og tjenesten, samt sikres aktualitet i kjernejournal. Kunnskapsgrunnlaget skal videreutvikles til å favne større deler av pasientforløpet, ved at privat- og forsikringsfinansierte spesialiserte helsetjenester inkluderes samt informasjon fra AMK og ambulanser. I planperioden skal det foreligge beslutningsgrunnlag for etablering av helseregisterdata fra kommunale helse- og omsorgstjenester. Det skal utredes og etableres et nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk. For å gi oppdatert informasjon om legemiddelbivirkninger skal det integrert i elektroniske journal- og kurvesystem utvikles meldesystem for bivirkninger. Det skal i planperioden også utarbeides målbilde og veikart for enhetlig og effektiv etablering av kunnskapsgrunnlag om alle uønskede hendelser for økt pasientsikkerhet. 19

65 Innsatsområde 5 PERSONVERN OG INFORMASJONSSIKKERHET 20

66 5 Personvern og informasjonssikkerhet Målsetting Det skal skapes tillit i befolkningen om at opplysningene blir behandlet på en trygg og sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjengelig, og opplysningenes konfidensialitet og integritet skal ivaretas. Helsepersonell som yter helsehjelp skal gis nødvendige og relevante helseopplysninger for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte, og utvalgte helseopplysninger skal kunne gjenbrukes til kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. Samtidig skal helseopplysninger sikres ved både tekniske funksjoner, opplæring og organisatoriske løsninger for å hindre uautorisert bruk. Bakgrunn Det er behov for at informasjonsflyten mellom helsepersonell er god og at oppdatert informasjon er tilgjengelig når dette er nødvendig. Tendensen til målrettede og profesjonelle datainnbrudd mot kritiske IKT-systemer er økende. Økt digitalisering i helse- og omsorgssektoren gjør driftsavbrudd mer kritisk. Samtidig tar sektoren i bruk nye tjenesteplattformer som for eksempel nettbaserte tjenester rettet mot innbyggerne. Med økt sårbarhet, kompleksitet og trusselbilde vil det være nødvendig for sektoren å følge utviklingen og iverksette tiltak innen personvern og informasjonssikkerhet. Helse- og omsorgssektoren har lenge hatt fokus på informasjonssikkerhet og personvern, blant annet gjennom arbeidet med Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen). Dette må videreføres, samtidig som utviklingen i teknologi og trusselbilde gjør nye nasjonale tiltak nødvendig. Tiltaksområder 5.1 Nasjonale personverntjenester Det vil være særlig behov for å sikre at den enkeltes personvern ivaretas ved informasjonsdeling på tvers av virksomhetsgrenser. Det skal utredes behov for felleskomponenter som ivaretar den enkeltes rett til reservasjon, samtykke, sperring, fullmakt og logg. Videre skal innbygger ha innsyn i sine egne helseopplysninger. 5.2 Innebygd personvern i IKT-systemer Lovgiving og regulering er ikke i seg selv tilstrekkelig for å kunne ivareta den enkeltes personvern. Personvern må også være en integrert del av IKT-løsningene. Det vil derfor være viktig og hensiktsmessig å ta hensyn til å «bygge inn» personverntjenester i alle utviklingsfaser av et system eller løsning. Krav og kompetanse om sikker utviklingsmetodikk skal styrkes. 5.3 Norm for informasjonssikkerhet Normen er en bransjenorm som forvaltes av sektoren selv gjennom en bredt sammensatt styringsgruppe. Det er utarbeidet en stor mengde veiledningsmateriell og kursopplegg basert på Normen. 21

67 Det er viktig å videreføre dette arbeidet, og videreutvikle Normen som en bransjenorm for sektoren. 5.4 Kompetanseheving Det skal vurderes behov for felles tiltak i sektoren for å sikre videreutvikling og tilgjengeliggjøring av kompetanseprogram innen informasjonssikkerhet og personvern. Samarbeidet med utdanningsinstitusjonene på dette området skal styrkes. Videre skal det etableres uformelle fora for kompetanseoverføring mellom fagpersonell blant annet i tilknytning til HelseCSIRT. 5.5 Ivareta informasjonssikkerhet og personvern Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utvikling og innføring av alle e-helsetiltak. Det skal vurderes hvordan dette kan sikres blant annet gjennom nasjonale arenaer for styring, prioritering og koordinering. 22

68 Innsatsområde 6 STANDARDER, TERMINOLOGI OG KODEVERK 23

69 6 Standarder, terminologi og kodeverk Målsetting Uavhengig av hvor helsehjelp ytes skal korrekte og relevante opplysninger gjøres tilgjengelige gjennom standardisert deling og utveksling av informasjon. Målet er at standarder skal bidra til bedre behandling og pasientsikkerhet. Kodingskvaliteten skal forbedres og det skal være korrekt og konsistent bruk av standardiserte koder og termer i EPJ- og andre fagsystemer. Bakgrunn Forutsetningen for at aktører i helse- og omsorgssektoren skal kunne samhandle elektronisk er at alle IKT-systemene benytter samme standarder for å få tilgang til opplysninger, for å dele informasjon eller for å utveksle informasjon. Standardisert elektronisk samhandling er utbredt på mange områder i sektoren, men det er i begrenset grad mulig å gjenbruke, dele og sammenstille informasjon på tvers av virksomheter. Velprøvde internasjonale standarder er i økende grad tilgjengelige og det er behov for å vurdere om og hvordan disse skal tas i bruk i Norge. Moderne dokumentasjons- og prosessverktøy forutsetter strukturerte data slik at informasjonen kan gjenbrukes, også for helseregisterformål. Bruk av standardiserte terminologier og kodeverk skal bidra til at registering av informasjon i kliniske IKT-systemer skjer i en standardisert form. Manglende definisjon av og kjennskap til definerte begreper kan føre til at innrapporterte data ikke har god nok kvalitet. Flere revisjoner har påvist at kvaliteten i den medisinske kodingen i spesialisthelsetjenesten ikke er tilfredsstillende. Tiltaksområder 6.1 Nye standarder Krav til etablering og bruk av standarder skal tydeliggjøres. Nyutvikling eller tilpasning av standarder skal støtte nasjonale prioriteringer innen e-helse. Prioriteringene skjer gjennom NUIT og føringer fra store nasjonale prosjekter som helsenorge.no og Kjernejournal. Dokumentasjon av kritisk informasjon, legemiddelfeltet og velferdsteknologi er eksempler på områder hvor det er behov for standardiseringsarbeid. 6.2 Utvalgte internasjonale standarder Nye standardiseringsprosjekt skal vurdere bruk av internasjonale standarder og gjenbrukbare informasjonskomponenter som muliggjør bedre gjenbruk og deling av informasjon der det er hensiktsmessig. 6.3 Kodeverk og terminologi Det må igangsettes en nasjonal satsing på kodeverk og terminologi for å understøtte bruk av strukturerte data i IKT-systemer og å styrke gjenbruk av data. Behovene kartlegges og dekkes i prioritert rekkefølge, herunder også eventuelle behov for større revisjoner av eksisterende kodeverk og terminologier. Tiltak som muliggjør bruk av standardiserte koder og termer direkte i kliniske fagsystemer, samt tiltak for å øke kvaliteten på bruk av koder og termer må igangsettes. Effektene av tiltakene vil bli evaluert. 24

70 Innsatsområde 7 FORSKNING, INNOVASJON OG KOMPETANSE 25

71 7 Forskning, innovasjon og kompetanse Målsetting IKT skal utnyttes for å sikre en fremtidsrettet helse- og omsorgssektor og oppnå helsepolitiske mål som kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv bruk av ressurser. Dette forutsetter sterke og gode kunnskap- og utviklingmiljøer innen e-helse som kan utvikle og spre kunnskap, nytenkning og kompetanse innen de nasjonale satsningsområdene som løftes for denne planperioden. Gode digitale løsninger i kombinasjon med kontinuerlig kompetanseheving på alle nivå i helse- og omsorgssektoren bidrar til økt kvalitet på tjenestene. Bakgrunn I Nasjonal strategi for IKT FoU ( ) løftes helse- og omsorgsektoren som et av tre satsningsområder. Norges Forskningsråd avslutter nå VERDIKT-programmet og etablerer en ny stor programsatsingen for IKT FoU hvor helse og omsorg er et av satsningsområdene. Det samme fokus finner vi i EU sitt nye rammeprogram for forskning, Horizone Gjennom tverrfaglig arbeid der blant annet medisinsk, teknisk og samfunnsvitenskapelige forskning inngår, utvikles ny forståelse og kunnskap om e-helse. Erfaring og kunnskap fra digitaliseringsprosjekter må gjøres tilgjengelig. Dette for å stimulere til kontinuerlig læring og utvikling på e-helseområdet. Helse- og omsorgsdepartementet har sammen med Nærings- og handelsdepartementet en tiårig ( ) satsning på behovs- og forskningsdrevet innovasjon og kommersialisering i helse- og omsorgssektoren. Satsningen inkluderer innovasjon innen IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Med økt kunnskap om, og bruk av ulike samarbeidsformer med næringslivet har helse- og omsorgssektoren mulighet til å utvikle produkter, tjenester og løsninger som gir økt effektivitet og kvalitet. Meld. St. 23 ( ) Digital agenda for Norge påpeker at IKT muliggjør omstilling og produktivitetsvekst i alle sektorer. E-helsekompetansen blant aktørene i helse- og omsorgssektoren er varierende. For å sikre en mer robust og fremtidsrettet helse- og omsorgssektor er det viktig at et IKT-faglig perspektiv integreres som del av utdannings- og opplæringstilbudet for alle ansatte i helseog omsorgssektoren. I tillegg til kompetanse på bruk av digitale løsninger må aktører på alle nivå i sektoren ha kunnskap om hva IKT i tjenesten innebærer, forstå hensikten med bruken av det, og forstå samspillet mellom teknologi og organisasjon. Dette er et viktig utgangspunkt for økt brukermedvirkning i utvikling, bestilling og implementering av IKT-støttede arbeidsprosesser. Slik brukermedvirkning vil bidra til at funksjonaliteten i sektorens IKT-systemer videreutvikles og forbedres i tråd med den helsefaglige kompetansen for øvrig. 26

72 Tiltaksområder 7.1 Forskning For å stimulere til mangfoldig vitenskapelig produksjon og bred kompetansespredning innen områder av nasjonal interesse skal det arbeides for å etablere et eget rammeprogram for e-helse gjennom Norges Forskningsråd. Det skal tilrettelegges for etablering av forskningsprosjekter i tilknytning til e- helseprosjekter, som viser læringspunkter og grad av måloppnåelse. 7.2 Innovasjon Åpne prosesser i anskaffelser og valg av anskaffelsesprosedyrer som for eksempel konkurransepreget dialog og offentlig utviklingskontrakt (OFU) skal tilstrebes. Sektorens kunnskap om alternative anskaffelsesprosedyrer skal styrkes. Det skal legges til rette for helsetjenesteinnovasjon gjennom Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi og Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon (InnoMed). Offentlig informasjon (åpne data) fra helse- og omsorgssektoren skal tilgjengeliggjøres for tredjepart for utvikling av nye verdiøkende tjenester, eksempelvis helse-app er for innbyggerne. 7.3 Kompetanse og utdanning Utdanningstilbudet innen e-helse nasjonalt skal kartlegges og det skal arbeides for at e- helse i større grad integreres på alle nivå av utdanningen for ansatte i helse- og omsorgssektoren. Det skal utvikles et kompetanseprogram for å styrke kompetansen om e-helse og bruk av digitale tjenester blant innbyggere og ansatte i sektoren. 27

73 Innsatsområde 8 Innsatsområde 8 IKT-INFRASTRUKTUR OG FELLESKOMPONENTER IKT-INFRASTRUKTUR OG FELLESKOMPONENTER 28

74 8 IKT-infrastruktur og felleskomponenter Målsetting IKT-infrastruktur skal understøtte både dagens og fremtidige behov for informasjonsdeling på tvers av virksomhetsgrenser, samt sikre høy tilgjengelighet og motvirke IKT-trusler. Det skal etableres felleskomponenter for helse- og omsorgssektoren som oppfyller definerte kvalitetskrav, og som er underlagt gode rutiner for styring, sikkerhet, drift og forvaltning. Dette arbeidet inkluderer også å heve datakvaliteten i helseadministrative registre. Bakgrunn Helse- og omsorgssektoren benytter virksomhetskritiske IKT-tjenester hvor det stilles høye krav til tilgjengelighet, kapasitet og responstid. For IKT-tjenester som skal deles av flere virksomheter, er det derfor behov for en robust, felles IKT-infrastruktur. En felles IKT-infrastruktur vil bestå av felleskomponenter som virksomhetene benytter for å oppnå sikker og effektiv informasjonsdeling som bidrar til å løse skaleringsutfordringer og redusere kompleksitet. Kompleksitet i seg selv representerer en sikkerhetsrisiko, samt økte kostnader. Dagens informasjonsdeling på tvers av virksomhetsgrenser er i stor grad basert på elektroniske brev (meldingsutveksling). Denne formen for deling av informasjon gir imidlertid ikke rask nok tilgang til oppdatert informasjon på tvers av ulike virksomheter og tjenestenivåer. Således er ikke delingsformen god nok for å nå de overordnede målene i stortingsmelding 9. Til det kreves det en form for deling hvor man isteden henter informasjon fra ulike virksomheter. En slik ny form for informasjonsdeling vil kreve modernisering av sektorens IKT-infrastruktur. Innsatsen må rette seg mot å etablere løsninger for identitetshåndtering og tilgangsstyring på tvers av virksomhetsgrenser. De nasjonale felleskomponentene for offentlig sektor skal vurderes for alle tiltaksområder. De nasjonale felleskomponenter for offentlig sektor i dag er registre med informasjon om person, eiendom og virksomhet (Folkeregisteret, Matrikkel og Enhetsregisteret), og andre fellesløsninger som Altinn og ID-porten. 29

75 Tiltaksområder 8.1 Integrasjon Integrasjon er en mekanisme som knytter sammen ulike datasystemer, fysisk og logisk, for å oppfylle en felles funksjon. Det skal etableres felles integrasjonsplattform(er) for å kunne integrere mot felleskomponenter, helseadministrative registre og andre nasjonale sektorløsninger. Eksisterende løsninger for meldingsutveksling skal videreføres og innlemmes i felles styring sammen med andre integrasjoner. Det skal utarbeides målbilde og veikart for integrasjonsarkitektur, samt modeller for styring, utforming, forvaltning og finansiering av integrasjonsløsninger på nasjonalt nivå for helse- og omsorgssektoren. 8.2 Helseadministrative registre Helseadministrative registre er registre som inneholder informasjon om personer og organisasjoner av ikke-sensitiv art. Informasjonen benyttes på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgssektoren. Det skal etableres et forvaltningsapparat. Videre skal det utarbeides et målbilde basert på en behovs- og gevinstanalyse. Registrene skal videreutvikles for å sørge for at de er formålstjenlige, tilgjengelige og med tilstrekkelig datakvalitet. Dette innebærer å håndtere masterdata på tvers av registrene og innhente informasjon fra de enkelte virksomhetene. Dette er en forutsetning for elektronisk samhandling i sektoren, samt tilgang til styringsdata. 8.3 Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Utveksle informasjon på tvers av virksomhetsgrenser vil kreve pålitelig og sikker overføring av meldingen. Registre og andre løsninger som benyttes til meldingsutveksling skal bli mer robust for å tilfredsstille eksisterende krav til sikkerhet og pålitelig adressering. 8.4 Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers Tilgang til informasjon på tvers av virksomhetsgrenser vil kreve grunndata om personer og organisasjoner for å utføre identitets- og tilgangsstyring på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgssektoren. Det skal utarbeides målbilde og etablere utvalgte felleskomponenter for nødvendig informasjonsgrunnlag for å kunne håndtere dette. Som en del av identitetsforvaltningen skal det tilrettelegges for valgt personidentifikator i forbindelse med nytt Folkeregister. 8.5 Fysisk infrastruktur helsenettet Helsenett skal sikre høy robusthet og ytelse, samt tilgjengelighet av IKT-tjenester, også i de tilfeller deler av infrastrukturen er nede. Det skal videreutvikles til neste generasjon kjernenett basert på optiske kanaler i eksisterende landsdekkende fibernett. 30

76 8.6 Nasjonale driftssentre Det må utredes og legges til rette for felles IKT-drift for mindre enheter for helse- og omsorgssektoren. Nasjonale driftssentre skal tilby høytilgjengelighet for nasjonale fellestjenester. Drift av enkelte nasjonale løsninger skal overføres til Norsk Helsenett. HelseCSIRT og 24/7 kunde- og driftssenter skal videreutvikles slik at Norsk Helsenett skal kunne tilby dette som tjenester til aktørene i sektoren. 8.7 Nasjonalt testsenter Det skal, i samarbeid med sektoren, utarbeides målbilde og veikart for etablering av et nasjonalt testsenter. På sikt er målet at testsenteret skal utvikles til et fullverdig testog godkjenningssenter. Testsenteret skal i første omgang tilrettelegges for testing av elektroniske meldinger fra de ulike EPJ-systemene i henhold til gjeldende forskrifter og referansekatalog. 8.8 Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor De nasjonale felleskomponentene skal vurderes for alle tiltaksområder. Sektoren skal bidra til effektiv bruk av og god kvalitet i felleskomponentene. Sektorens behov knyttet til nytt folkeregister og ny personidentifikator skal samordnes og spilles inn til Skattedirektoratets moderniseringsprogram. 31

77 Vedlegg og referanser Vedlegg 1: Tiltaksoversikt og NUIT prioritert liste for tiltak i 2014 (eget exceldokument) Vedlegg 2: Pågående regionale og lokale IKT-aktiviteter Det gis her en kort introduksjon til de enkelte virksomhetenes IKT-satsinger. Oversikten er på ingen måter utfyllende, men gir et bilde av aktivitetsomfanget hos noen av aktørene. Regionale helseforetak/nasjonal IKT Nasjonal IKT (NIKT) er spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjonsog kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. I regi av Nasjonal IKT er det utviklet en felles strategi for Målene i strategien har et sterkere fokus på samhandling og samarbeid i helsesektoren enn tidligere. De regionale helseforetak (RHF) bruker betydelige ressurser på IKT-området, blant annet konsolidering av systemporteføljen og prosjekt for innføring av nye kliniske systemer/ny funksjonalitet i eksisterende systemer (f.eks kurveprosjekt, e-resept, pasientadministrasjon). De regionale helseforetakene har utarbeidet egne IKT-strategier og handlingsplaner. Kommunesektoren KS/KommIT KS har utarbeidet Digitaliseringsstrategi Visjonen i digitaliseringsstrategien er: En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. KS har etablert et eget program, KommIT 2 for å operasjonalisere digitaliseringsstrategien for kommunesektoren gjennom samordningsoppgaver av forvaltnings- og utviklingsmessig karakter. KS har det overordnede interessepolitiske ansvaret på vegne av kommunesektoren, mens KommIT skal gjennomføre forvaltnings- og utviklingsoppgaver. KommIT skal sørge for å ta i bruk den kompetansen som finnes i kommunesektoren. Med bakgrunn i dette er det i regi av KommIT etablert en ressursgruppe innen e-helse. Ressursgruppen (KNUIT) er blant annet 1 Nasjonal IKT. Strategi for KommIT 32

78 rådgivende i forhold til nyutvikling av meldinger, nasjonale helseadministrative registre og prioritering av eventuelle endringer. Allmennleger (Norsk forening for allmennmedisin) har gjennom EPJ-løftet etablert prosjekt for kvalitetsheving av fastlegenes og privatpraktiserende spesialisters elektroniske pasientjournalsystem. Det er utarbeidet en liste med generelle ønsker om forbedringer av deres EPJ-system. Et prioritert tema har vært legemiddelhåndtering og samstemming av medikamentlister fra ulike aktører. Helsestasjon har gjennom ELIN-H-prosjektet (Norsk sykepleierforbund, KS og Stavanger kommune) kartlagt og beskrevet de helsefaglige kravene til elektronisk kommunikasjon mellom helsestasjonstjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Gjennom ELIN-H foreligger det forslag til nasjonal standard for fødselsepikrise for nyfødt barn og fødselsepikrise for mor. Andre behandlergrupper Tannleger har gjennom prosjektet ELIN-T (Tannlegeforeningen og KS), hatt som målsetting å ta i bruk elektronisk meldingsutveksling i tannhelsesektoren. Flere tjenester er etablert, og gjennom prosjektet pågår nå utvikling og testing av løsninger for henvisninger, epikrise, sykmeldinger og e- resept. I tillegg etableres løsning for digital dialog internt i tannhelsetjenesten og med fastlege og sykehus. Innføring av løsningene er påbegynt og vil fortsette fremover. Det er ønskelig å få på plass flere meldingstyper og tilknytning til nasjonale tjenester som adresseregister, folkeregister mv. Privatpraktiserende psykologer, psykiatere, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer har gjennom prosjektene ELIN-B 3 og ELIN-P (Helsedirektoratet) hatt som målsetting å berede grunnen for elektronisk samhandling. ELIN-P er en videreføring av ELIN-B, men for behandlergruppene psykologer og psykiatere. Målet har vært en utprøvd løsning for elektronisk samhandling via ASP. 3 Prosjektrapport ELIN-B, 33

79 Vedlegg 3: Forkortelser og begreper Forkortelse/begrep AMK Arketype ASP Asynkron kommunikasjon Beslutningsstøtte CPA CPP E-helse E-helsegruppen EMRAM EPJ Fag- og arkitekturutvalg Felleskomponent Helseadministrative registre HelseCSIRT HL7 IKT Informasjonssikkerhet Integrasjon Integritet Kodeverk Forklaring Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral En formalisert teknisk beskrivelse av en klinisk informasjonsmodell Application service provider en virksomhet (leverandør) som tilbyr datatjenester til kunder over et nettverk IT-løsningen som har foretatt en forespørsel/henvendelse til en annen løsning forventer ikke et svar før videre informasjonsflyt i egen løsning Funksjoner som gir konkrete forslag til tiltak eller endringer basert på tilgjengelig informasjon Collaboration Protocol Agreement omforent teknisk avtale mellom to kommunikasjonsparter Collaboration Protocol Profile teknisk beskrivelse av hva og hvordan en kommunikasjonspart kan kommunisere Bruk av IT og løsninger for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren (kilde: Oppdragsbrev fra HOD, 30. april 2013) E-helsegruppen er etablert av Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre overordnet samordning, koordinering og prioritering av IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren. E-helsegruppens medlemmer representerer ledende aktører i helse- og omsorgssektoren og fra myndighetene Electronic Medical Record Adoption Model. Studie som måler modenhet i bruk av IKT. Undersøkelsen er utviklet av HIMSS, en internasjonal nonprofit-organisasjon som sammenligner sykehus og måler klinisk bruk av IKTsystemer Elektronisk pasientjournal Utvalg under E-helsegruppen. Fagutvalget skal på helsefaglig grunnlag gi råd vedrørende prioritering og koordinering av nasjonale IKT-tiltak i helseog omsorgssektoren. Arkitekturutvalg skal gi råd om valg av samhandlingsarkitektur for helse- og omsorgssektoren. Komponenter i IKT-løsninger som kan sambrukes eller gjenbrukes i flere IKT-løsninger i offentlig sektor. Felleskomponenter er felles byggeklosser for å kunne utvikle elektroniske tjenester. Registre som inneholder informasjon om personer og organisasjoner av ikke-sensitiv art Computer Security Incident Response Team helse- og omsorgssektorens felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet, en del av Norsk Helsenett Health Level Seven ikke-kommersiell organisasjon innenfor domenet internasjonale helseinformatikk-standarder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Beskyttelse av informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. En mekanisme som knytter sammen ulike datasystemer, fysisk og logisk, for å oppfylle en felles funksjon Sikkerhet for at informasjonen og informasjonsbehandlingen er fullstendig, nøyaktig og gyldig, og et resultat av autoriserte og kontrollerte aktiviteter En samling av begreper eller en klassifikasjon hvor hver tilhørende begrepsdefinisjon er tilknyttet en unik kode innenfor samlingen eller klassifikasjonen 34

80 Forkortelse/begrep KommIT Konfidensialitet KUHR Masterdata NHN NIKT Normen NPR NSI NUIT OFU OSEAN-prosjektet PKI PLO Porteføljestyring Prosesstøtte RESH Sanntidskommunikasj on Skytjenester SNOMED CT Standard Synkron kommunikasjon Tilgjengelighet Veikart Forklaring Program for IKT-samordning i kommunesektoren. Opprettet av KS i mai 2012, og skal gå ut Programmet skal bidra til en samordning av IKTutviklingen i offentlig sektor gjennom å styrke det interessepolitiske arbeidet i KS og ved å gjennomføre utviklingsoppgaver på vegne av landets kommuner og fylkeskommuner. Sikkerhet for at nærmere angitt informasjon ikke avsløres for uvedkommende, og at kun autoriserte personer får tilgang til denne Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon fagsystemet inkl. datakilde Den opprinnelige datakilden Norsk Helsenett SF Nasjonal IKT, spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen) er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet basert på lovverket Norsk pasientregister Prosjekt for nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Offentlig utviklingskontrakt Prosjekt for oppdatering og søk etter elektroniske kommunikasjonsparter Public Key Infrastructure rammeverk for utstedelse, administrasjon og bruk av digitale sertifikater Pleie og omsorg Strategisk og samlet styring av alle planlagte og pågående prosjekter, programmer og andre større aktiviteter som er valgt lagt inn i porteføljen. Støtte til å utføre arbeidsprosesser i henhold til vedtatt eller etablert praksis Register over enheter i spesialisthelsetjenesten Opplevelse av umiddelbar respons knyttet til en elektronisk forespørsel Fellesbegrep for IKT-tjenester levert over internett. De som bruker tjenesten aksesserer den gjennom en web-browser uten å installere eller vedlikeholde programvare på det egne system. Dataene blir lagret på en server i skyen, det vil si på en server i leverandørens datasenter SNOMED Clinical Terms En systematisk organisert, maskinlesbar samling av medisinske begreper og termer, hvor hvert enkelt begrep har en unik identifikasjon samt en formell definisjon Et dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ, som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng IT-løsningen som har foretatt en forespørsel/henvendelse til en annen løsning venter på et svar før videre informasjonsflyt i egen løsning (må ikke forveksle med sanntidskommunikasjon) Sikkerhet for at en tjeneste oppfyller bestemte krav til stabilitet, slik at aktuell informasjon er tilgjengelig ved behov Hjelpemiddel for navigasjon mot målbilder 35

81 Vedlegg 4: Referanseliste sentrale stortingsmeldinger og strategier Stortingsmeldinger Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 23 ( ) Digital agenda for Norge Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Meld. St. 11 ( ) Personvern utsikter og utfordringar Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Nasjonale strategier og planer Sammen - mot kreft Nasjonal kreftstrategi Demensplan 2015 «Den gode dagen» Revidert handlingsprogram for perioden Forskning og innovasjon for bedre samhandling Helse- og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi Nasjonal strategi - IKT-forskning og -utvikling Strategi Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet Nasjonalt helseregisterprosjekt Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Åpne data. Del og skap verdier Veileder i tilgjengeliggjøring av åpne data 36

82 37

83 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ). Tiltaksoversikt Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Vedlegg 1-1: Tiltaksoversikt Oversikt over tiltak som ønskes gjennomført eller igangsatt i planperioden, for hele eller deler av sektoren. Tiltakene er ikke prioritert eller konsekvensutredet, men oversikten legger grunnlag for utarbeidelse av årlige tiltaksplaner etter prioritering i tilknytning til de årlige budsjettprosesser. NUIT-prioriterte tiltak for 2014, se egen arkfane. Nr Tiltaksområde Tiltaksnavn Formål og beskrivelse av tiltaket Tiltakseier Referanse til overordnede strategier og planer Status på tiltaket Tiltaksperiode (tentativ) Utredning av Én innbygger - én journal Utredning av Én innbygger - én journal Utredning Én innbygger - én journal Etablering av program og styringsstruktur. Utrede og vurdere alternative løsninger for konseptet Én innbygger - én journal Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x x 1 Nasjonal styring, koordinering og prioritering 1.1 Nasjonal porteføljestyring Nasjonal porteføljestyring Etablere nasjonal porteføljestyring for å styre, prioritere, følge opp og revidere tiltak i Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x x nasjonal e-helse handlingsplan. Herunder roller og ansvar, enhetlig og forutsigbar prosess, klare prioriteringskriterier og konsekvensvurderinger. Dette skal støttes opp under av felles metodikk for utredning, utvikling og innføring av nasjonale tiltak 1.2 Nasjonale arenaer Revidere mandater til nasjonale Revidere mandat og sammensetning. Styrke utvalgenes sekretariat mtp kvalifisering Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x arenaer av saksunderlag, herunder konsekvensvurderinger 1.3 Nasjonale bestillerroller Bestillerrolle Rolle- og oppgavefordeling mellom aktørene skal tydeliggjøres. De nasjonale Helse- og Meld. St. 9 x bestillerrollene skal utvikles, tydeliggjøres og styrkes omsorgssektoren 1.4 Finansieringsmodell Finansieringsmodell Utrede alternative finansierings- og insentivmodeller for e-helsetiltak som blant annet vurderer samordning av budsjettmidler og tydeliggjør finansieringsansvaret for utvikling, innføring og drift Helsedirektoratet Meld. St. 9 x 1.5 Krav til IKT-systemer Regelverksendringer Gjennom regelverksendringer stille krav til at virksomhetene i helse- og omsorgssektoren bruker programvare som tilfredsstiller obligatoriske krav bl.a. mht informasjonssikkerhet og samhandling (forskrift om IKT-standarder) Helse- og omsorgsdepartementet Meld. St. 9 Igangsatt x x Referansekatalog Etablere og publisere referansekatalog for anbefalte og fastsatte IKT-standarder for helse- og omsorgssektoren. Etablere forvaltningsmodell hvor NUIT innstiller endringer i referansekatalog Sertifiseringsordning for programvare Vurdere og ev. innføre sertifiseringsordning for programvare (basert på referansekatalogen) 1.6 Nøkkeltall og indikatorer E-helse nøkkeltall Etablere et nasjonalt system for innsamling og tilgjengeliggjøring av relevante nøkkeltall om bruk og effekter av IKT i sektoren EMRAM EMRAM-score etableres som e-helseindikator i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende målinger vurderes for andre deler av tjenesten Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x Helsedirektoratet Meld. St. 9 x Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x Regionale helseforetak Igangsatt x x x 1.7 Kommunikasjon og involvering Nettsted for kommunikasjon og involvering 2 Innbyggertjenester 2.1 Veiledning og informasjon på Helsenorge.no Etablere nettside for kommunikasjon og rapportering om prosjekter, utviklingstiltak, prioriteringer, fremdrift og e-helseutvikling Helsedirektoratet Andre informasjonstjenester inn i Samordne informasjonstjenester og portaler (f.eks. fritt sykehusvalg, Helsedirektoratet x x x Helsenorge-plattformen spesialisthelsetjenestens portaler) Medisinskfaglig oppslagsverk og Innføring av felles medisinskfaglig oppslagsverk og en medisinskfaglig redaksjon Helsedirektoratet x redaksjon Åpen publiseringsløsning Etablering av en publiseringsløsning for innbyggerrettet innhold som også kan Helsedirektoratet x x x benyttes av flere innholdsprodusenter Mine pasientreiser Selvbetjeningsløsning for tilbakebetaling av reiseutgifter Pasientreiser ANS x x Behandlingstilbud, ventetider og kvalitet Presentasjon av behandlingstilbud for de enkelte helsetjenestetilbydere, inkludert informasjon om tilbudet, ventetider og kvalitet (kvalitetsindikatorene) Helsedirektoratet x x x Brukeropplevelser Løsning for gode brukeropplevelser, bedre søkemuligheter og tilpasning til mobile enheter som for eksempel smarttelefoner. Universell utforming og flere språk Helsedirektoratet Igangsatt x x x 2.2 Personlige Innsyn Kjernejournal Videreutvikle innbyggerens innsyn og tjenester mot Kjernejournal Helsedirektoratet Igangsatt x x x helseopplysninger Andre innbyggertjenester inn i Integrere eksisterende tjenester inn i en helhetlig brukeropplevelse (Bytt fastlege, Helsedirektoratet x x x Helsenorge Mine vaksiner). Integrering av Mine resepter skal gi en helhetlig legemiddelvisning for pasienten Personlig profil Brukerprofil med preferanser, personlig helsearkiv, egne data og varslingstjenester Helsedirektoratet Meld. St. 9, 10, 11 og 23 ( ) x x x Fullmakts- og reservasjonsregister Innsynstjenester Tidslinje Løsning for å registrere og forvalte innbyggerens fullmakter, reservasjoner og samtykker. Støtte for foreldre/barn-regelverket. Se pkt. 5.1 Nasjonale personverntjenester Gi innbygger ytterligere innsynsmuligheter ved å muliggjøre uthenting av elementer fra sykehusjournal, saksgang, vedtak og helseregistre Visualisering av innbyggerens helsehistorie over en tidsakse. Det planlegges mulighet til filtrering på type dokumenter, møter, behandlinger med mer Helsedirektoratet Helsedirektoratet Nasjonal helse- og omsorgsplan Helsedirektoratet x x x x x x 2.3 Dialogtjenester Digital dialog fastlege - innbygger Etablere løsning for digital dialog mellom fastlege og innbygger med timebestilling, fornye resept, e-konsultasjon og e-dialoger for administrative gjøremål Helsedirektoratet Igangsatt x x Digital dialog spesialist - innbygger Etablere løsning for digital dialog mellom spesialisthelsetjeneste og innbygger Helsedirektoratet Igangsatt x x x 2.4 Velferdsteknologi Digital dialog andre grupper Arkitektur og standardisering av velferdsteknologi Pilotere velferdsteknologi Kunnskap og markedsføring Etablere løsning for digital dialog mellom innbyggere og andre behandlergrupper, inklusive helseforvaltning Arkitektur- og standardiseringsprosjekt for velferdsteknologi, herunder begreps- og rolleavklaring Støtte eksisterende utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene innenfor personlige helseteknologiløsninger og trygghetsskapende løsninger, samt nye piloter Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger, herunder modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi Helsedirektoratet x x Helsedirektoratet Meld. St. 10 Igangsatt x x x Helsedirektoratet Meld. St. 10 Igangsatt x x x Helsedirektoratet Meld. St. 10 Igangsatt x x x Kommunekompetanse Kompetanseheving av helsepersonell i kommunene for å sikre at Helsedirektoratet Meld. St. 10 Igangsatt x x x velferdsteknologiske løsninger tas i bruk Informasjonspakke innbyggere Utvikle befolkningsrettet informasjonspakke om velferdsteknologi Helsedirektoratet Meld. St. 10 x :27 Side 1 av 4

84 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ). Tiltaksoversikt Nr Tiltaksområde Tiltaksnavn Formål og beskrivelse av tiltaket Tiltakseier Referanse til overordnede strategier og planer Status på tiltaket Tiltaksperiode (tentativ) Helsepersonelltjenester 3.1 Felles legemiddelopplysninger Målbilde og veikart for felles legemiddelopplysninger Etablere målbilde og veikart for felles legemiddelopplysninger til primær- og sekundærformål, som inkluderer pågående tiltak og juridisk arbeid Må avklares Meld. St. 10 x 3.2 Videreutvikle e-resept Innføre e-resept i regionale Innføre e-reseptfunksjonalitet i de regionale helseforetakene Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x x helseforetak Innføre e-resept hos nye Klargjøre reseptformidleren for håndtering av nye rekvirentgrupper Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x rekvirentgrupper Multidose Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt Helsedirektoratet Meld. St. 9 x Innføre e-resept i PLO-systemene Innføre e-reseptfunksjonalitet i PLO-systemene, inkl. direkte sendte e- reseptmeldinger (varer i bruk) mellom fastleger og pleie- og omsorgssektoren Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x 3.3. Nasjonal kjernejournal Pilotere kjernejournal Pilotere kjernejournal for akuttmedisinsk kjede og fastleger Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x Gyldige e-resepter, multidose og varsling Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot og utvide løsningen med gyldige e-resepter, legemidler i bruk (herunder multidose) for pasienter i pleie- og omsorgstjenesten samt varsling til innbygger ved oppslag i Kjernejournal Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x Nasjonal innføring i akuttmedisinsk kjede Innføring hos andre grupper helsepersonell Kjernejournal innføres nasjonalt for akuttmedisinsk kjede og fastleger Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x Kjernejournal piloteres og breddes til andre grupper helsepersonell, for eksempel PLO, avtalespesialister og videre bredding i sykehus utover akuttmottak og AMK Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x Epikriser Etablere referanse til epikrise i kjernejournal Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x Tett integrasjon mellom kjernejournal Det gjennomføres en pilot av kjernejournal tett integrert med EPJ i akuttmedisinsk Helsedirektoratet Meld. St. 9 x og EPJ kjede og fastleger 3.4 Tilgang til klinisk dokumentasjon Felles løsning Utrede muligheten for etablering av felles løsning for henvisning, epikrise, radiologi, Må avklares Meld. St. 9 x laboratorieområdet og svangerskapsjournal EPJ for pleie- og omsorgstjenesten Beskrive nåsituasjon og kartlegge behov og krav for elektronisk Må avklares Meld. St. 9 x x pasientjournalsystem i pleie- og omsorgssektoren 3.5 Meldingsutveksling Innføring av meldinger Innføre meldinger iht prioriteringer i NUIT Helse- og Meld. St. 9 Igangsatt x omsorgssektoren Målbilde og veikart Utvikle målbilde og veikart for elektronisk meldingsutveksling, herunder avklare Helsedirektoratet Meld. St. 9 x roller og ansvarsområder, omfang av behandlergrupper, kommunikasjon med statlige instanser utenfor helse- og omsorgssektoren, universalmelding, finansieringsmodeller. Vurdere behov for konsolidering av standarder på eksisterende meldinger Forvaltningsmodell Utvikle forvaltningsmodell for samordnet utbredelse av meldinger mellom partene i Norsk Helsenett Meld. St. 9 Igangsatt x sektoren 3.6 Prosess- og beslutningsstøtte Strategi for tilgjengeliggjøring av Utarbeide strategi for tilgjengeliggjøring av helsefaglig kunnskap, veiledere, Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x kunnskap retningslinjer, koder mv til helsepersonell Kunnskapsplattform Etablere felles plattform for tilgjengeliggjøring av kunnskap til helsepersonell Helsedirektoratet Meld. St. 9 x Nettløsning for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Utrede behovene for og etablere en nettløsning som understøtter dokumenthåndteringen, transparensen, arkivering, informasjonsutveksling, statistikkuttrekk fra samt videreutviklingen av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Nettløsningen må støttes av og være kompatibel for alle involverte aktører som samarbeider. For å understøtte nettsideløsningens alle formål vil det være behov for å gjennomføre arbeidet i tett dialog og i nært samarbeid med alle parter hele veien Helsedirektoratet Meld. St. 9 og 10 Igangsatt x Standardiserte pasientforløp Etablere felles nasjonal metodikk og praksis for utarbeidelse av standardiserte pasientforløp, behandlingslinjer og forløp på tvers av nivå i sektoren (metode, organisering, gjennomføring) 3.7 Telemedisin Kartlegging Kartlegge utbredelse og behov i sektoren for kunnskap om og anvendelse av telemedisin 4 Styrings- og kunnskapsgrunnlag 4.1 Tilgang til data og statistikk (Nasjonale brukertjenester fra helseregistre) Felles søknadsportal for helseregistre Etablere felles søknadsportal for helseregistre. Denne baseres på felles målbilde, men realiseres trinnvis med vekt på sentrale registre i planperioden Helsedirektoratet Meld. St. 9 x NST FHI Nasjonal helseregisterstrategi x x Forprosjekt datavarehus Gjennomføre forprosjekt for etablering av felles datavarehus FHI Nasjonal helseregisterstrategi 4.2 Forbedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger Nasjonalt informasjonssystem for helseregisterdata Klinisk tilbakerapportering Informasjonsmodell for helsedata Modernisere arbeidsprosesser og løsninger Målbilde for teknologiske fellesløsninger Nasjonalt system for tilgjengeliggjøring av helseregisterdata FHI Nasjonal helseregisterstrategi Etablere felles rammeverk for automatiserte leveranser av nøkkeltall og resultater til klinikere. Målbilde og implementering spesifieres gjennom handlingsplan for helseregistre Gjennomgå informasjonsmodell for helsedata innenfor utvalgte områder (NPR, KUHR, hjerte-kar-register og smittevern) med sikte på reduksjon av dobbeltregistrering og -rapportering Videreføre arbeidet med ibruktaking av NHN og automatisering av arbeidsprosesser for økt aktualitet og kvalitet. Enkelttiltakene for videreutvikling spesifiseres i handlingsplan for helseregistre FHI FHI FHI Nasjonal helseregisterstrategi Digitaliserings-programmet Nasjonal helseregisterstrategi Utvikle målbilde for teknologiske fellesløsninger FHI Nasjonal helseregisterstrategi Igangsatt Igangsatt x x 4.3 Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget Privat- og forsikringsfinansierte spesialisthelsetjenester Inkludere privat- og forsikringsbaserte spesialisthelsetjenester i kunnskapsgrunnlaget Helsedirektoratet Nasjonal helseregisterstrategi Ferdigstille nøkkelregisterprosjekter Ferdigstille nøkkelregisterprosjektene for dagsaktuelt dødsårsaksregister og NPR FHI Nasjonal helseregisterstrategi Igangsatt x Utredning av register for kommunale helse- og omsorgstjenester Behov for kunnskapsgrunnlag fra kommunale helse- og omsorgstjenester skal utredes. Dette må ses i sammenheng med øvrige registre (bl.a. IPLOS, KuHR og NPR) Må avklares Nasjonal helseregisterstrategi Varslet fra HOD x Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger Prehospital informasjonsmodell Etablere løsning for elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger og Statens tilgjengeliggjøring av informasjon legemiddelverk Utvikle system for innsamling og behandling av data fra akuttmedisinsk kjede utenfor Helsedirektoratet sykehus. System for innsamling av data fra AMK-sentralene ble etablert 1. januar Systemet skal videreutvikles for resten av kjeden, først med utvidelse til alle enhetene i ambulansetjenesten. Neste fase vil omfatte legevaktsentralene og legevakttjenesten i primærhelsetjenesten Direktiv 2010/84/EU Igangsatt x Nasjonal helse- og omsorgsplan Igangsatt x Målbilde og veikart for innrapportering av uønskede hendelser Nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk Etablere målbilde og veikart for felles løsninger for innrapportering av alle uønskede hendelser (bl.a. legemidler, medisinsk utstyr og strålebruk, blodoverføringer, celler og vev mv) Etablere nasjonalt system for overvåking og virksomhetsrapportering av medisinsk strålebruk Helsedirektoratet Meld. St. 10 x Statens strålevern EU-direktiv 97/43 x :27 Side 2 av 4

85 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ). Tiltaksoversikt Nr Tiltaksområde Tiltaksnavn Formål og beskrivelse av tiltaket Tiltakseier Referanse til overordnede strategier og planer Status på tiltaket Tiltaksperiode (tentativ) Personvern og informasjonssikkerhet 5.1 Nasjonale personverntjenester Felleskomponenter for personvern Utrede felles løsning (felleskomponenter) for reservasjon, samtykke, sperring, Helsedirektoratet Meld. St 9, 11, NSI forstudie x fullmakt og logg (innebygd personvern). Tiltaket må omfatte en tverrfaglig vurdering av juridiske og tekniske forhold til for å kunne integrere innbyggers personvern i løsningene Logganalyse Se på metoder for innsyn i logger på tvers av virksomheter. Se på forbedrede metoder for logganalyse og vurdere om logganalyser skal kunne benyttes til straffesaker og hva som vil kreves for dette Helsedirektoratet Meld 9, 11, NSI forstudie x Spesifisere felleskomponenter Spesisfisere syntaks og semantikk for samtykke, reservasjon, sperring og fullmakt til Helsedirektoratet Meld St. 9, 11, NSI forstudie x å benyttes i en tilgangskontroll 5.2 Innebygd personvern i IKT-systemer Innebygd personvern "Bygge inn" personvern i alle utviklingsfaser av et system eller løsning. Styrke krav til og kompetanse om sikker utviklingsmetodikk Helse- og omsorgssektoren Meld St. 9, 11, NSI forstudie Løpende x x x 5.3 Norm for informasjonssikkerhet (Normen) Videreføre Normen Understøtte og videreføre arbeidet med Normen Styringsgruppen for Normen 5.4 Kompetanseheving Felles tiltak for kompetanseheving Vurdere felles tiltak i sektoren for å sikre videre utvikling og tilgjengeliggjøring av Norsk Helsenett og kompetanseprogram innen informasjonssikkerhet og personvern. Styrke Helsedirektoratet samarbeidet med utdanningsinstitusjonene 5.5 Ivareta informasjonssikkerhet og personvern Uformelle fagfora for informasjonssikkerhet Utrede hvordan personvern og informasjonssikkerhet ivaretas i nasjonale e-helsefora Etablere uformelle fora for kompetanseoveføring mellom fagpersonell, bl.a i tilknytning til HelseCSIRT Vurdere hvordan personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utvikling og innføring av alle nasjonale e-helsetiltak, blant annet gjennom nasjonale arenaer for styring, prioritering og koordinering. Vurdere om det er hensiktsmessig å opprette et utvalg for informasjonssikkerhet og personvern, som et underliggende organ til e-helsegruppen, eller om mandater for eksisterende utvalg kan endres for dekke saksområdet 6 Standarder, terminologi og kodeverk 6.1 Nye standarder Utarbeiding standarder Utarbeiding av standarder og terminologi i henhold til prioriteringer i NUIT og Norsk Helsenett Helsedirektoratet Meld. St. 9 Løpende x x x Helsedirektoratet Meld. St. 9 Løpende x x x nasjonale prosjekter 6.2 Utvalgte internasjonale standarder Gjenbrukbare Utprøvingsprosjekt for gjenbrukbare informasjonskomponenter (f.eks. arketyper) i Helsedirektoratet Meld. St. 9 x informasjonskomponenter EPJ Utrede internasjonale standarer Utrede og bruke utvalgte internasjonale standarder og profiler (f.eks. HL7 CDA, IHE Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x XDS) Standardisering roller og tilgang Standardisering av roller og tilganger (nasjonale autorisasjonspolicier) Helsedirektoratet Meld St. 9 x 6.3 Kodeverk og terminologi Nasjonalt satsing på kodeverk og Det skal igangsettes en nasjonal satsing på kodeverk og terminologi, inkl. kartlegging Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x terminologi av behov og gjennomføre tiltak Kodingsstøtte Publisere kodeverk/kodeveiledere/etc. i et format egnet for direkte bruk i IKTsystemer Helsedirektoratet Meld. St. 9 x Opplæring i medisinsk koding Det gis formalisert opplæring i medisinsk koding Helse- og Meld. St. 9 Løpende x x omsorgssektoren Nasjonalt repository Nasjonalt repository (lagring og håndtering av data) om begreper, kodeverk og Helsedirektoratet Meld. St. 9 x datastrukturer Utprøving av SNOMED-CT Utprøving av SNOMED-CT i bestemte, avgrensede områder Helsedirektoratet Meld. St. 9 x 7 Forskning, innovasjon og kompetanse Utprøving av ICNP Utprøving av ICNP (International Classification for Nursing Practice) i utvalgte Må avklares Meld. St. 9 områder Ambulansekodeverk Utvikle og innføre ambulansekodeverk Helsedirektoratet Meld. St. 9 Lab-kodeverk Innføre nytt laboratoriekodeverk i spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x Tannhelsekodeverk Utvikle og innføre tannhelsekodeverk Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x x Stråledoser Tilrettelegge for koding av radiologiske (NACP) og nukleærmedisinske undersøkelser Helsedirektoratet Meld. St. 9 som utgangspunkt for rapportering av undersøkelsesfrekvens innen bildediagnostiske undersøkelser Administrative begreper Revidere/utvikle administrative begrepsdefinisjoner og kodeverk Helsedirektoratet Meld. St. 9 Kodingskvalitetsindikatorer Etablere nasjonale kodingskvalitetsindikatorer for rutinemessig måling av Helsedirektoratet Meld. St. 9 x kodingskvalitet Forvaltningsmodell av arketyper Etablere forvaltningsmodell av arketyper for spesialisthelsetjenesten NIKT Meld. St. 9 Igangsatt x Videreutvikle forvaltningsmodell av arketyper nasjonalt til å omfatte hele helse- og omsorgssektoren 7.1 Forskning Integrert forskning Tilrettelegge for at forskning er en integrert del av gjennomføringen av større e- Helse- og helseprosjekter, gjennom prosess- og effektstudier som viser læringspunkter og grad omsorgssektoren av måloppnåelse Helsedirektoratet Meld. St. 9 x Strategi for samhandlingsforskning E-helse rammeprogram Ta initiativ til etablering av et eget rammeprogram for e-helse i Forskningsrådet Helsedirektoratet Nasjonal strategi for IKT FOU 7.2 Innovasjon Anskaffelsesprosedyrer Tilstrebe åpne prosesser i anskaffelser og valg av anskaffelsesprosedyrer som for eksempel konkurransepreget dialog og offentlige utviklingskontrakter (OFU) Innovasjon og velferdsteknologi Styrke helse- og omsorgssektorens evne til innovasjon som virkemiddel i utviklingsog anskaffelsesprosesser gjennom Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Brukerdrevet innovasjon Styrke helse- og omsorgssektorens evne til innovasjon som virkemiddel i utviklingsog anskaffelsesprosesser gjennom Nasjonalt nettverk for brukerdrevet innovasjon (InnoMed) Åpne data Tilgjengeliggjøre offentlig informasjon fra helse- og omsorgssektroen for tredjepart for forskning eller utvikling av nye, verdiøkende tjenester, f.eks. helse'apper for innbyggere 7.3 Kompetanse og utdanning Utdanningstilbudet Kartlegge utdanningstilbudet innen e-helse nasjonalt og arbeide for at e-helse i større grad integreres i på alle nivå av utdanningen for helsepersonell Kompetanseprogram Helse- og omsorgssektoren Helsedirektoratet Helse- og omsorgssektoren Helse- og omsorgssektoren x x x Løpende x x x x Løpende x x x x Igangsatt x x x Meld. St. 23 Løpende x x x Helsedirektoratet Meld. St. 13 x Etablere et kompetanseprogram rettet mot innbyggere og helsepersonell for å styrke Helsedirektoratet Meld. St. 13 x kompetanse om e-helse og bruk av digitale tjenester, f.eks. basert på e-læringstilbud, kunnskapsnettverk og informasjonstilgang :27 Side 3 av 4

86 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ). Tiltaksoversikt Nr Tiltaksområde Tiltaksnavn Formål og beskrivelse av tiltaket Tiltakseier Referanse til overordnede strategier og planer Status på tiltaket Tiltaksperiode (tentativ) IKT-infrastruktur og felleskomponenter 8.1 Integrasjon Målbilde og veikart Utarbeide målbilde og veikart for integrasjonsarkitektur. Tjenestefunksjonene deles inn i tre hovedkategorier; Sanntidskommunikasjon, dialog og meldingsformidling Helsedirektoratet Meld. St. 9 x Forvaltningsmodell Etablere modeller for styring, utredning, forvaltning og finansiering av integrasjoner Helsedirektoratet Meld. St. 9 x Etablering av integrasjonsplattform for sanntidskommunikasjon Etablere "integrasjonsplattform" for å understøtte behov rundt sanntidskommunikasjon Tjenesteområder som skal behovsvurderes: * integrasjonsbehovene for NSI; "tilgang på tvers" og meldingsformidling * integrasjoner mot helseadministrative registre * integrasjoner mot nasjonale felleskomponenter * integrasjoner mot andre nasjonale sektorløsninger Videreutvikle og understøtte sektorens behov for dialog- og meldingstjenester iht målbilde og veikart Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x x Videreutvikle og understøtte dialog og meldingsformidling Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x x x 8.2 Helseadministrative registre Målbilde og veikart Gjennomføre forprosjekt med behovskartlegging og gevinstanalyse som basis for Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x målbilde og veikart for helseadministrative registre Kravspesifikasjon felleskomponenter Utarbeide kravspesifikasjon for å etablere felleskomponenter for helse- og Helsedirektoratet Meld. St. 9 x omsorgssektoren Forvaltningsmodell Etablere et profesjonelt forvaltningsapparat, inkludert referanse- og brukergrupper Helsedirektoratet og Meld. St. 9 Igangsatt x x NHN Nytt helsesamhandlerregister Etablere nytt helsesamhandlerregister (gjerne faseinndelt, først et Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x virksomhetsregister med fysisk adresse, kontonr mm, deretter ta inn dagens Adresseregister og RESH) Nytt helsestillingsregister Videreutvikle legestillingsregisteret til et helsestillingsregister Helsedirektoratet Meld. St. 9 x x Nytt fastlegeregister Etablere nytt fastlegeregister og fase ut NAVs fastlegerregister Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x OSEAN-prosjektet Gjennomføre OSEAN-prosjektet Norsk Helsenett Meld. St. 9 Igangsatt x CPP/CPA Gjennomføre pilot for CPP/CPA (katalog over klarerte kommunikasjonsparter) for noen utvalgte virksomheter. Evaluere og ev. innføre i sektor Norsk Helsenett Meld. St. 9 Igangsatt x x x Tilgjengeliggjøring Tilgjengeligjøre data på en hensiktsmessig og sikker måte for brukergruppene Helsedirektoratet Meld. St. 9 Igangsatt x x x 8.3 Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Adresseregisteret Se helseadministrative registre, pkt. 8.2 (OSEAN og CPP/CPA) Norsk Helsenett Meld. St. 9 Igangsatt x Forprosjekt Adresseregisteret/ RESH Etablere status i sektoren knyttet til disse registrene, samt utfordringer og behov Helsedirektoratet Meld. St. 9 x 8.4 Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers Hastetiltak Adresseregister/RESH Iverksette hastetiltak for å avhjelpe adressering og styringsdata i sektoren, basert på Helsedirektoratet Meld. St. 9 x forprosjekt Samordne PKI Utrede hvordan PKI kan samordnes for helse- og omsorgssektoren. Samordning Helsedirektoratet Meld St. 9, 10, NSI forstudie x omfatter sentral styring og sentralt gitte krav til etablering, drift og finansiering av PKI-løsningene eid Forprosjekt NSI - eid på tvers av helse- og omsorgssektoren Helsedirektoratet Meld St. 9, 10, NSI forstudie x Tilgangskontroll Forprosjekt NSI - tilgangskontroll på tvers av helse- og omsorgssektoren Helsedirektoratet Meld St. 9, 10, 11, NSI forstudie 8.5 Fysisk infrastruktur - helsenett Neste generasjon kjernenett Inngå avtale om tilgang til nasjonal optisk infrastruktur (neste generasjon kjernenett) Norsk Helsenett Foretaksprotokoll for NHN Igangsatt x x Optiske kanaler Gradvis innføring av ny optisk infrastruktur og avvikling av dagens løsning Norsk Helsenett Foretaksprotokoll for NHN x 8.6 Nasjonale driftssentre ASP-løsning Det skal tilrettelegges for ASP-løsning for å kunne drifte f.eks. små kommuner og Må avklares Meld. St. 9 behandlergrupper Høytilgjenglige tjenester Tilrettelegge for at infrastruktur og drift ivaretar geo-redunante løsninger Norsk Helsenett Meld. St. 9 x Definere klassifiseringsnivåer ut fra samfunnskritikalitet og klassifisere de nasjonale løsninger/tjenester Helsedirektoratet Meld. St. 9 x Tilrettelegge for geo-redundante løsninger for de nasjonale løsninger som er samfunnskritiske ihht klassifiseringsnivå, samt stille krav til de komponenter som evt må integreres i løsningen til å ha minimum samme klassifiseringsnivå Systemeier Meld. St. 9 x x x Skytjenester Utrede mulighet for etablering av skytjenester innenfor helsenettet Norsk Helsenett Meld. St. 9 x Nasjonale løsninger/registre Overføre drift av nasjonale løsninger/registre til NHN (bl.a. e-resept, kjernejournal, Systemeier Meld. St. 9 Igangsatt x medisinske kvalitetsregistre) Sensordekning Større og bedre sensordekning for HelseCSIRT skal videreutvikles som et felles sikkerhets-, monitorerings- og kompetansesenter for informasjonssikkerhet i helseog omsorgssektoren Norsk Helsenett Meld. St. 9 Igangsatt x 24/7 Videreutvikle 24/7 kunde- og driftssenter - utvidelse i tråd med sektorens behov Norsk Helsenett Meld. St. 9 Igangsatt x 8.7 Nasjonalt testsenter Målbilde og veikart Kartlegge eksisterende testmiljøer for elektronisk meldinger i sektoren for deretter å etablere målbildet Norsk Helsenett Meld. St. 9, Prop. 1 S ( ) x Utvikle testsenteret Gjennomføre tiltak ihht målbilde og veikartet som blir utarbeidet Norsk Helsenett Meld. St. 9, x Prop. 1 S ( ) Tilrettelegge for testing av enkeltmeldinger og standarder i fagsystemer og Norsk Helsenett Meld. St. 9, x x x informasjonsflyten i ulike hendelsesforløp (f.eks. epikriser, henvisninger) før det produksjonssettes. Nettverksparametre som forsinkelse, feilrate, båndbredde mv må være en del av testregimet Prop. 1 S ( ) Test i samarbeid med EPJleverandører Det igangsettes testing i samarbeid med EPJ-leverandører Norsk Helsenett Meld. St. 9 x Overføre testmiljø for meldinger til nasjonalt testsenter Dagens testsenter for meldinger (tidligere KITH test- og godkjenningssenter) i Helsedirektoratet overføres til NHN Norsk Helsenett og Helsedirektoratet Igangsatt x 8.8 Nasjonale felleskomponenter for offentlig sektor Bruk av nasjonale felleskomponenter i helse- og omsorgssektoren Nasjonale felleskomponenter for offentlig sektor skal vurderes for alle tiltaksområder Helse- og omsorgssektoren Meld. St. 23 Løpende x x x Målbilde og informasjonsmodell Innføring av nytt folkeregister i sektoren Det skal etableres et felles målbilde for bruk av og oppdatering av felleskomponentene i helse- og omsorgssektoren, herunder etablere en felles informasjonsmodell for sektorens behov Forberede sektoren på å ta i bruk modernisert folkeregister og ny personidentifikator. Samordne sektorens behov og innspill til Skattedirektoratets moderniseringsprogram Helsedirektoratet Meld. St. 23 x Helsedirektoratet Meld. St. 23 Igangsatt x :27 Side 4 av 4

87 v Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/ Saksbehandler: Dato: Forslag til nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Helsedirektoratet viser til oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet av om å utforme nasjonal handlingsplan for e-helse. Bakgrunn for oppdraget har vært todelt. 1. Nåværende nasjonale strategi for elektronisk samhandling, Samspill 2.0 gjelder for perioden Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren ble lansert 30. november Meldingen definerer det overordnede målbildet for feltet og skal følges opp blant annet med en mer konkret handlingsplan. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt vekt på at målene i stortingsmeldingen skal operasjonaliseres i tiltak, at det skal angis prioriteringer, milepæler og at det skal beskrives sammenhenger mellom tiltakene. Så langt det er mulig skal handlingsplanen gi en beskrivelse av de ulike IT-tiltakenes mulige gevinstpotensialer. Videre at handlingsplanen skal beskrive hvilken usikkerhet som hefter ved tiltakene og ved planen som helhet. Vedlagt følger forslag til nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden Prosess for utarbeidelse av handlingsplanen Handlingsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i de ovenfor nevnte føringer samt innspill fra sektoren ved oppstart av arbeidet og gjennom en innspillsrunde høsten 2013, jf. vedlegg 3 og 4 hvor alle skriftlige innspill er oppsummert. Det gis gjennomgående positive tilbakemeldinger til planen. Handlingsplanen er drøftet underveis i etablerte fora som NUIT (nasjonalt utvalg for ITprioritering i helse- og omsorgssektoren), Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg, Nasjonal IKT (NIKT) og e-helsegruppen. Det er også gjennomført møter med flere aktører for å sikre samordning og presisering av tiltakene (KS/KommIT, Strålevernet, Legemiddelverket, Apotekforeningen, Folkehelseinstituttet og Norsk Helsenett). Arbeidet er så langt som mulig koordinert med relevante parallelle prosesser, så som utarbeidelse av handlingsplan for helseregistre, prioriteringer i NUIT m.m. Handlingsplanens innretning Handlingsplanen inneholder i stor grad en samlet fremstilling av allerede besluttede strategier og tiltak på nasjonalt nivå. Det pågår en rekke IKT-tiltak i de enkelte virksomhetene i helse- og omsorgsektoren som ikke omfattes av denne handlingsplanen. Hver for seg vil de imidlertid ha Helsedirektoratet - Divisjon e-helse og IT Avdeling e-helse Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

88 stor betydning for å nå målene i stortingsmeldingen, og kan også danne grunnlag for videreutvikling av nasjonale løsninger. Handlingsplanen vil bestå av tre dokumenter: Hoveddokument med beskrivelse av innsatsområder og tiltak i planperioden (vedlegg 1) Tiltaksoversikt for hele planperioden (vedlegg 2) Tiltaksplaner for det enkelte år (utarbeides senere) Handlingsplanen tar utgangspunkt i de overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren, som er definert i Meld.st. 9 ( ) Én innbygger én journal, og angir konkrete tiltak innenfor åtte innsatsområder i planperioden Samtidig vil det gjennomføres en utredning av Én innbygger én journal, som definerer mål og krav på lengre sikt. Tiltakene som igangsettes i handlingsplanperioden må derfor sees i sammenheng med utredningen. Flere av de foreslåtte tiltakene forutsetter regelverksendringer og må vurderes i lys av dette. Tiltakene er overordnet beskrevet med forslag til tiltakseier samt tentativt forslag til tidspunkt for igangsetting. Omfanget av foreslåtte tiltak er stort, og vil kreve betydelig ressursallokering (finansiering og kapasitet), både hos tiltakseiere og i sektoren for øvrig. Årlige tiltaksplaner foreslås utarbeidet etter en gjennomført prioriteringsprosess av involverte aktører i tilknytning til årlige budsjettprosesser. Årlige planer vil være mer detaljerte med tanke på effektmål, investeringsbehov, avhengigheter, leveranser, interessenter, risiko m.m. Tiltaksplan for 2014 foreslås ferdigstilt første kvartal 2014 på bakgrunn av virksomhetsplaner for berørte aktører. Det er et mål å etablere porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak i løpet av planperioden. NUITs mandat foreslås utvidet til å utgjøre det nasjonale porteføljestyret. Utkast til tiltaksplan for 2015 foreslås utarbeidet i løpet av 2014, etter innspill fra NUIT. Vennlig hilsen Christine Bergland e.f. divisjonsdirektør Norunn Elin Saure avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: 1. Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ): Hoveddokument 2. Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ): Tiltaksoversikt og NUIT prioriterte tiltak i Oversikt over skriftlige innspill ved oppstart av arbeidet 4. Oversikt over skriftlige innspill fra innspillsrunde - 2 -

89 Vedlegg 13 til sak 04/14 Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Dato: Saksnr: 08/14 Fra: Christine Bergland Notat Videreutvikling, målsetting og plan for NUIT 2014 Bakgrunn ehelsegruppen ga i sitt møte tilslutning til utvidelse av NUITs mandat f.o.m Utvidelsen gjelder alle nasjonale tiltak, inkludert standardisert helsefaglig terminologi og kodeverk som krever utvikling i flere EPJ/PAS/fagsystem og/eller på tvers av aktørene. Dette bestemmer grunnlaget for prioriteringene som skal gjennomføres i 2014, og gjelde for I tillegg er det nødvendig å presisere at NUIT skal fortsette å prioritere alle utviklingstiltak som krever standardisering, uavhengig av om det er tiltak som gjelder for kun èn aktør eller flere. Et eksempel er Henvisning mellom HF som NUIT prioriterte i 2013/2014. Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Nasjonal handlingsplan for e-helse kapittel 1;Styring, prioritering og koordinering har følgende målsetting: «Det skal i løpet av planperioden etableres porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak. Porteføljestyringen skal sikre felles mål og en helhetlig, koordinert og forutsigbar IKT-utvikling i helseog omsorgssektoren. Alle tiltak av nasjonal betydning skal konsekvensutredes og prioriteres i de etablerte nasjonale fora.» Om utvikling av NUITs rolle 1. Etablering av nasjonal porteføljestyring med årlige tiltaksplaner på bakgrunn av prioritering i NUIT og i tilknytning til årlige budsjettprosesser hos de ulike aktørene og rundt statsbudsjettet i Helse- og omsorgsdepartementet. 2. Tydeliggjøring av ansvar og myndighet i den helhetlige prioriterings- og koordineringsprosessen ved gradvis utvikling av mandatene til de nasjonale utvalgene, herunder ehelsegruppen, NUIT og Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur. Utviklingen må sees i sammenheng med sektorens øvrige organ i KommIT, Nasjonal IKT og SamUT mfl. Tiltak knyttet til Nasjonal handlingsplan for e-helse kapittel1; Styring, prioritering og koordinering Helsedirektoratet iverksetter i 2014 tiltak for å utvikle nasjonal porteføljestyring, videreutvikle nasjonale arenaer og styrke kommunikasjon/involvering. Målsettingen er å bidra til sterkere nasjonal 1

90 styring og koordinering av IT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren, som er ett av fire strategiske grep i Meld. St. 9 Én innbygger én journal ( ). Dette skal blant annet oppnås gjennom å videreutvikle NUITs mandat, iverksette porteføljestyring av nasjonale tiltak iht. e-helse handlingsplan, utarbeide årlige tiltaksplaner, videreutvikle og kvalitetssikre prioriterings- og koordineringsprosessen samt videreutvikle NUITs rolle og forankring i sektoren sett i forhold til andre nasjonale utvalg og arenaer. For å legitimere vedtak om prioriteringer er det viktig at prioriterings- og porteføljestyringsprosessen fremstår som forutsigelig, forståelig og er kommunisert ut til sektoren. NUIT må sikres best mulig beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til og etablere konsensus om prioriteringer. Av den grunn er det nødvendig å få på plass et felles malverk som er omforent i sektoren. Rammeverket som vil benyttes i denne sammenheng er Prosjektveiviseren til Difi for offentlige prosjekter, Utviklingsarbeid i tilknytning til Forskrift om krav til bruk av IKT standarder igangsettes og NUITs rolle i dette arbeidet blir beskrevet i sak 06/14. Det skal etableres et nasjonalt nettsted for e- helse, hvor informasjon om NUIT inngår. Utviklingsarbeidet skal gjøres i tett samarbeid med sektoren og primært med bruk av etablerte arenaer som KS KommIT, Nasjonal IKT og andre aktører. Fokusområder, strategi og målsetting 2014 Forvaltning av meldinger og helseadministrative registre Elektroniske meldinger og helseadministrative registre er den teknologi- og infrastruktur som vil være bærebjelken for samhandling i helse- og omsorgssektoren i lang tid fremover er det siste året hvor det avsettes midler til meldingsutbredelse via NHN. NHN skal i 2014 foreslå forvaltningsregime fra Jf. (sitt)mandat (det opprinnelige eller nye?) skal NUIT drøfte, samt innstille forslag til endringer i funksjonalitet og/eller tjenester i nasjonale IT-løsninger som er i drift/forvaltning. NUITs rolle i forvaltning av meldinger og helseadministrative registre bør av den grunn være et fokusområde for prioriteringer i 2014 for Det henvises også til egen sak xx/14 om helseadministrative registre. Standardisert helsefaglig terminologi og kodeverk Utviklingen bør gå i retning av at helsepersonell i større grad benytter strukturert dokumentasjon. Dette legger til rette for å nyttiggjøre seg av andre teknologier enn meldinger for å understøtte samhandling. En forutsetning er utvikling og bruk av standardisert helsefaglig terminologi og kodeverk. Av den grunn bør standardisert terminologi og kodeverk være et fokusområde i Det vil bli lagt frem en egen plan for terminologi- og kodeverk i møtet i NUIT 28.mai Forsinkelser/etterheng konsekvenser for prioriteringer av tiltak for 2015 Det er risiko for etterheng inn i 2015 på flere av NUITs prioriteringer for 2013/ av 12 prioriterte tiltak i 2013/2014 er knyttet til utvikling i fastlegenes EPJ - system. Flere av leverandørene er forsinket mht. godkjenning av PLO -meldinger versjon 1.6. Dette kan påvirke leverandørenes utviklingskapasitet i Manglende nasjonal bestillerfunksjon knyttet til fastlegenes EPJ - løsninger 2

91 er en utfordring og skaper utakt i utvikling og samhandling mellom virksomheter i ulike deler av sektoren. NUIT bør ta disse momentene med i sin vurdering og drøftinger av NUIT - prioriteringer for Samhandling med andre sektorer Eksempler er NAV, Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT), Skattedirektoratet og andre som samhandler med helse- og omsorgssektoren. I tillegg gjelder føringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi), herunder Digitaliseringsrundskriv og bruk av nasjonale felleskomponenter. NUIT skal i 2014 ta stilling til hvilken rolle NUIT skal ha med tanke på samhandling med andre sektorer. Oppfølging av politiske beslutninger Regjeringens mål er å skape en helsetjeneste med forbedret kvalitet, redusert ventetid og fritt behandlingsvalg. IKT og kommunikasjon er skissert som et eget satsingsområde, i tillegg til å være et nødvendig virkemiddel for å understøtte andre satsingsområder. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og konsekvenser for IKT-utvikling er et eksempel på dette, samt forskrift om IKT - standarder. Oppsummert foreslås fokusområder i 2014 til å være: Forvaltning av meldinger og helseadministrative registre Standardisering av helsefaglig terminologi og kodeverk Fastlegenes EPJ - løsninger Leverandørenes utviklingskapasitet Samhandling med andre sektorer Oppfølging av politiske beslutninger Forslag til strategi 2014 Utvidet mandat og Nasjonal handlingsplan legger føringer for valg av strategi i I tillegg bør strategien være å bidra til gjennomføringen av allerede prioriterte tiltak fremfor igangsetting av nye. I hvert møte i NUIT vil det bli lagt frem en sak med statusrapportering på alle prioriterte tiltak. Dersom tiltaket vurderes som kritisk i henhold til å nå målene for prosjektet, vil NUIT foreslå aksjoner og ansvarsoppfølging. Videre bør strategien være å prioritere utvikling som i størst mulig grad gjenbruker eksisterende meldingsstandarder innenfor nye bruksområder og at det legges opp til en standardiseringsmetodikk/prosedyre som forenkler forvaltning av meldinger. Det foreslås at nytteverdi og gjennomføringsevne er overordnede kriterier som vektlegges ved vurdering av tiltak og prioriteringer. Nasjonal IKT bruker en scoringsmetodikk for prosjekter som baseres på nytteverdi, gjennomføringsevne og med et vektingssystem. Dette er en metodikk sekretariatet vurderer å prøve ut i Forslag til målsetting for NUIT 2014: 1. Har prioritert tiltak for 2015 jf. Nasjonal handlingsplan for e-helse og NUITs utvidede mandat f.o.m

92 2. Har revidert mandat 3. Har koordinert og fulgt opp gjennomføring av NUITs prioriteringer for 2013/ Har gitt innstilling til obligatoriske IT- standarder 5. Har en mer transparent prioriteringsprosess som medfører at NUITs prioriteringer er forankret og kjent i sektoren Årlige tiltaksplaner jf. Nasjonal handlingsplan for e-helse og plan for 2014 Nasjonal handlingsplan for e-helse strekker seg over perioden 2014 t.o.m og NUITs rolle og scope må gradvis utvikles i løpet av planperioden. Tiltaksplan for 2014 vil være en oversikt over alle tiltak/prosjekter som er påbegynt og planlagt i 2014, inkludert prioriteringer i NUIT for 2013/2014. Denne vil bli fremlagt til orientering for NUIT. I inneværende år skal NUIT prioritere tiltak for 2015 forankret i Nasjonal handlingsplan for e-helse og NUITs utvidede mandat f.o.m Listen over «ikke prioriterte NUIT - tiltak i 2013» må gjennomgås mht. plassering av tiltakseieransvar og forankring i Nasjonal handlingsplan for e-helse for å avklare videre behandling. Prosess mellom møter i NUIT og sekretariatets rolle Erfaringene fra 2013 kan tilsi at tre NUIT - møter i året kan være for få og at det bør etableres en prosess og møtestruktur mellom sekretariatet og aktørene i NUIT. Dette innebærer en tydeliggjøring av sekretariatets rolle og oppgave og hva det krever av styrking mtp kvalifisering av saksunderlag, herunder konsekvensvurderinger. Det legges fortsatt opp til mulighet for kontinuerlig innmelding av tiltak/prosjekter til NUIT. Sekretariatet vurderer fortløpende om innmeldte tiltak bør vurderes av Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg før behandling i NUIT. Per er det ikke meldt inn nye tiltak til NUIT. Det bør avklares hvem som er rette adressat til påminnelse om frist for innmelding av tiltak i forkant av hvert NUIT - møte. Til nå er dette sendt direkte til NUITs medlemmer. Årshjul for NUIT i 2014 Møte 1: 27. februar: I første møte besluttes målsetting og rammer for 2014 som beskrevet i saken. Møte 2: 28. mai 1. Tiltaksplan for 2014 legges frem for orientering, samt statusrapportering for NUIT 2013/2014-prioriteringer. 2. Det legges frem en oversikt over innmeldte tiltak samt planlagte tiltak/prosjekter for 2015 jf. Nasjonal handlingsplan for e-helse. De første drøftinger rundt prioriteringer for 2015 starter. Tiltakseiere bør før dette møtet fremlegge et prosjektforslag/prosjektdirektiv eller prosjektmandat som innebærer et minimum av konsekvensvurderinger Møte 3: 18. september 4

93 I siste NUIT - møte i 2014 skal det foreligge prosjektforslag med nødvendige konsekvensutredninger som grunnlag for endelig innstilling til prioriteringer av tiltak i Forslag til vedtak Utvalget tar informasjon om videreutvikling av NUITs rolle i 2014 til orientering og slutter seg til foreslåtte strategi, fokusområder, målsetting og plan for NUIT i Vedlegg: 1. Mal for prosjektforslag jf. Prosjektveiviseren til Difi 2. Mal for Scoringsmetodikk fra Nasjonal IKT 5

94 Prosjektforslag PROSJEKTFORSLAG FOR <NAVN PÅ PROSJEKT> Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer Journalnummer Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av <dato> <navn> <navn> Beslutning: <Avsluttes/starte gjennomføring/ øvrige vurderinger må gjøres> Bemanning av neste fase Prosjektleder: Andre: Signatur (prosjekteier) Neste fase ferdig: <dato> Difis mal for Prosjektforslag prosjektveiviseren.no 1

95 1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET [Beskriv kort bakgrunn og begrunnelse for prosjektet. Her skal det stå referanse til aktuelt punkt i tildelingsbrev, tilsvarende oppdragsbestilling eller annen bakgrunn for prosjektet. Kommenter gjerne tidligere arbeid som har betydning for prosjektets gjennomføring (Stortingsmeldinger, handlingsplan etc.) Ta også med referanse til prosjektforslag, gjerne som hyperlenke.] 1.1. Nåværende situasjon [Beskriv kort og konkret nåværende situasjon og tilhørende arbeidsprosesser som prosjektet er rettet mot. Hvis relevant; illustrer med modell.] 1.2. Fremtidig situasjon [Husk å beskrive hvordan relevante IT-politiske føringer skal følges opp i prosjektet. Beskriv kort og konkret situasjonen etter at prosjektet er ferdig eller løsningen er implementert. Hvis relevant; illustrer med modell.] 1.3. Prosjektets formål [Beskriv så kort som mulig virksomhetens formål med prosjektet. Det bør fremgå om det primære formålet er relatert til effektivisering, kvalitetsløft eller overholdelse av lovgivning.] 1.4. Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres [Punktet refererer til null-punktet i DFØs veileder til samfunnsøkonomisk analyse, om hva som er sannsynlige konsekvenser hvis prosjektet ikke gjennomføres. Beskrivelsen skal gi ledelsen grunnlag for å ta en informert beslutning av om prosjektet skal settes i gang eller ikke.] 2. MÅL [Beskriv kort målene for prosjektet. Målene skal være koblet til virksomhetens mål og strategiske tenkning, og skal dekke virksomhetsmål, effektmål (gevinster) og resultatmål (tid, kostnad, kvalitet). Målene skal være SMART e; Spesifikke, Målbare, Aksepterte, Realistiske, Tidsbegrenset.] Nivå Beskrivelse Suksesskriterier Virksomhetsmål Effektmål Resultatmål Difis mal for Prosjektforslag prosjektveiviseren.no 2

96 3. RAMMEBETINGELSER [En klar beskrivelse av alle relevante rammebetingelser, og en kategorisering av disse (lover, forskrifter, overordnede føringer, føringer fra egen virksomhet.)] 4. PROSJEKTETS PRODUKTER [Beskriv så kort som mulig hvilke hovedprodukter som skal leveres av prosjektet. Produktene kan for eksempel være organisatoriske (beskrivelse av endret arbeidsprosess, ny organisasjonsstruktur) tekniske (nytt elektronisk saksbehandlingssystem, e-lærings-plattform)] Produkter Beskrivelse [Beskriv produktet] 5. PROSJEKTETS AVGRENSNINGER OG AVHENGIGHETER [Beskriv så kort som mulig prosjektets avgrensninger og hvilke interne og eksterne avhengigheter prosjektet har - dette omfatter tilgang til ressurser/kompetanse, interne og eksterne leveranser, rammebetingelser, tilgang til data, innkjøp, felleskomponenter mv.] 6. VURDERING AV PROSJEKTETS USIKKERHETER [Beskriv de viktigste mulighetene og truslene for prosjektet. Bruk gjerne egen mal for usikkerhetsstyring. Usikkerhetsvurderingene vil endre seg fortløpende. Prosjektledere er ansvarlig for kontinuerlig identifikasjon og rapportering av usikkerhet i sitt eget prosjekt.] Trusler Innhold Reduserende tiltak Muligheter Innhold Tiltak Difis mal for Prosjektforslag prosjektveiviseren.no 3

97 7. VALG AV ALTERNATIV OG NYTTE/KOST-VURDERING 7.1. Alternative løsninger/konsepter [Beskriv så kort som mulig de alternative løsningsforslag som har blitt vurdert for å oppnå formålet. Informasjonen hentes fra den samfunnsøkonomiske analysen dersom en slik er blitt gjennomført.] 7.2. Vurdering/konseptvalg [Beskriv kort hvorfor valgte løsning/konsept er foretrukket. Husk å vise at du har vurdert sentrale ITpolitiske føringer, der det er relevant, jamfør Digitaliseringsrundskrivet] 7.3. Nytte/kost-vurderinger [Legg inn de foreløpige forventinger til utgifter og økonomiske gevinster. Der det ikke er mulig å kvantifisere de økonomiske gevinstene, skal de kvalitative beskrives. Informasjonen hentes fra den samfunnsøkonomiske analysen dersom en slik er gjennomført] Økonomiske hovedtall/kvalitative gevinster År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Prosjektutgifter Bruttogevinster Nettogevinster Kvalitative gevinster Kvalitativ gevinst 1 Kvalitativ gevinst 2 8. GROV TIDSPLAN OG MILEPÆLER [Angi forventet grov tidsplan og milepæler for prosjektet. Lag en kortfattet plan for hvordan planleggingsfasen skal gjennomføres, hvor lang tid den vil ta, hvor mye ressurser man antar det er behov for] 9. ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR [Angi hvem som er prosjekteier/organisatorisk forankring for prosjektet, og hvilke forutsetninger prosjekteier velges ut fra. Beskriv forventet størrelse og sammensetning av prosjektgruppen. Beskriv de ulike rollene med tilhørende ansvar, samt ressursbehov og i hvilket omfang] 10. INTERESSENTER/MÅLGRUPPER [Nevn de antatt viktigste interne og eksterne interessentene for prosjektet. En interessent er et individ, gruppe eller organisasjon som kan påvirke eller oppfatter seg selv til å være påvirket av prosjektet] Difis mal for Prosjektforslag prosjektveiviseren.no 4

98 11. BUDSJETT [Kort beskrivelse av finansiering og budsjettrammer for prosjektet. Hentes fra den grove Prosjektbegrunnelsen] VEDLEGG: Samfunnsøkonomisk analyse Grov Prosjektbegrunnelse Difis mal for Prosjektforslag prosjektveiviseren.no 5

99 12. VEILEDNING - PROSJEKTFORSLAG Hva er et prosjektforslag? Prosjektforslaget er det dokumentet som beskriver de innledende forventninger til prosjektet fra virksomhetens side. Dokumentet er grunnlaget for å beslutte om det skal benyttes ressurser i en planleggingsfase, og videreutvikle prosjektforslaget til styringsdokumentasjon. Formål med prosjektforslaget Formålet med prosjektforslaget er å sikre at virksomheten får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere prosjektets berettigelse forut for planleggingsfasen. Hvem utarbeider prosjektforslaget? Ansvaret for utarbeidelse av prosjektforslaget ligger hos lederen av utredningsarbeidet Hvem mottar prosjektforslaget? Prosjektforslaget mottas av prosjekteier, som signerer prosjektforslaget, som en endelig bekreftelse på at innholdet er godkjent og er forankret i ledelsen. Når utarbeides prosjektforslaget Prosjektforslaget utarbeides i konseptfasen. Dokumentet oppdateres ikke etter konseptfasen da det i senere faser erstattes av styringsdokumentasjonen. Difis mal for Prosjektforslag prosjektveiviseren.no 6

100 Scoringskriterier Nytteverdi og gjennomføringsevne

101 Max poeng Nytteverdi Beskrivelser/eksempler 2 Pasientsikkerhet Hvor viktig er dette prosjektet for pasientsikkerheten? (begrunn) 2 Strategi Er prosjektet ihht strategi i RHF/NIKT? 2 Er prosjektet ihht føringer gitt i oppdragsdokument, foretaksprotokoll, eller ihht strategi sentrale føringer, teknologiske føringer? 2 Kan prosjektet føre til standardisering? 2 Myndighetspålag Oppfyllelse av lovbestemmelser, forskrifter, lukking av avvik 2 Nytte for RHF/NIKT Kvalitetsgevinst - Raskere og bedre behandling, raskere diagnoser, bedre styringsinformasjon 2 Økonomisk gevinst - Økt behandlingskapasitet, redusert medikamentbruk, redusert liggetid 2 Avhengigheter - Gir merverdi for andre løpende eller planlagte prosjekter 2 Omfang RHF- Berører mange brukere/avdelinger/sykehus 2 Omfang NIKT - Har mange nasjonale løsninger nytte av dette prosjektet? Max 20 poeng

102 Max Scoring Gjennomføringsevne 2 Tilgang til resurser og kompetanse Ressurser (kliniske, fagressurser, tekniske, prosjektledelse) Beskrivelser/eksempler Har man riktig kompetanse tilgjengelig? 2 Han man ressurser tilgjengelig for prosjektet? (hvor mange av ressursene er allerede bundet opp i pågående prosjekter) (tilstrebe å frikjøpe ressurser) Dette punktet MÅ oppfylles skal prosjektet kjøres 2 Leveransekompleksitet Graden av kompleksitet i løsning Har lignende prosjektet blitt gjort før? 2 Forskjellige brukere/organisasjonskompleksitet 2 Forutsetninger/ Avhengigheter Gjennomføringsevne avhengig av forhold utenfor prosjektets mandat Er forutsetninger for gjennomføring oppfylt? 2 Risiko. Identifisere risikofaktorer 2 Omfang Størrelsen på prosjektet (økonomi, ressursbehov) påvirker gjennomføringsevnen Max 14 poeng Er prosjektet stort og utfordrende?

103 Nytteverdi: 2 Stor effekt 1 Noe effekt O Ingen effekt Gjennomføring: Intet hinder for å lykkes Noe hinder for å lykkes Stort hinder for å lykkes Det kan gis max 2 poeng pr underpunkt i hvert kriterie.

104 14 G j e n n o m f ø r i n g 7 Høy gjennomføringsevne Lav nytteverdi Lav gjennomføringsevne Lav nytteverdi Høy gjennomføringsevne Høy nytteverdi Lav gjennomføringsevne Høy nytteverdi