Faglige oppgaver og utfordringer:... 4

Transkript

1 C:\TEMP\bud2001.doc Innhold: 1 Faglige oppgaver og utfordringer: Budsjettmessige virkninger: Konsekvensjustering av budsjett 2000: Plan for finansiering av nye tiltak innenfor uendret budsjettramme: Vitenskapelig utstyr Målkrav og oppnådde resultater: Resultatkrav for og oppnådde resultater Lavere grad Hovedfag Doktorgrad Resultatmål for studieåret 2000/ Lavere grad Hovedfag Doktorgrad Spesielle satsinger: Forskningsbudsjettet oppnådde resultater og nye forslag: Etter og videreutdanning og fjernundervisning: Omstillingstiltak Disponeringsplan for midler tildelt i 2000: Bemanningsutvikling avgang i ulike stillingsgrupper (med tilhørende budsjettvirkning): Vurdering av undervisningstilbudene: IKT-satsing: Arbeidsdeling/samarbeid: Arbeidsdeling/samarbeid på institusjonsnivå: Arbeidsdeling/samarbeid på nasjonalt nivå: Arbeidsdeling/samarbeid på internasjonalt nivå: Periodisert budsjett: TABELLVEDLEGG Resultatkrav for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i Disponering av midler til omstilling - nye stillinger med virkning for Stillingsforslag Forslag til ombygginger ved fakultetet i år Forslag til vedlikeholdsarbeider ved fakultetet i år Forslag til fellestiltak ved fakultetet i år Post 45 Vitenskapelig utstyr...25

2 Forside: Laksemær utenfor Lavikaneset i Telavåg. Foto: Tore Berget Side 2 av 28

3 C:\TEMP\bud2001.doc

4 Innledning Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet har tidligere gitt uttrykk for at det er et manglende samsvar mellom ressursrammer og ressursbehov. Den anstrengte økonomien ved fakultetet ville normalt resultert i et underskudd på inneværende års budsjett. Fakultetet har problemer med å tilpasse seg til de budsjettkutt som blir foretatt. Da fakultetet ikke får realisert alle omstillingstiltakene i inneværende år, bidrar dette til å avhjelpe situasjonen noe. Hovedandelen av fakultetets budsjettmidler er knyttet opp i faste lønnsutgifter, noe som medfører at handlingsrommet for endringer er lite på kort sikt. Samtidig blir en stadig større del av fakultetets bevilgning bundet opp i konkrete prosjekter (10.7 mill. kroner i 2000 mot 3.4 mill. kroner i 1999). Dette gjør at fakultetet må operere med en forutsetning om lønnsinnsparinger som i utgangspunktet er svært usikker og tilfeldig. Fakultetet forsøker bevisst å tilpasse forbruket til driftsrammen bl.a. ved å inndra stillinger i den grad det er mulig, og ved å holde ledige stillinger ubesatte over lengre tid. Opprettelse av nye stillinger skjer nå bare unntaksvis og kun når det foreligger helt spesielle begrunnelser. Frigjorte lønnsmidler benyttes primært til å saldere budsjettet. Fakultetet ønsker å vri en større andel av ressursene over på de definerte innsatsområdene, men makter i liten grad å opparbeide egenkapital til en slik satsing. Ressurssituasjonen fører videre til at fakultetet er svært avhengig av ekstern finansiering for å kunne gjennomføre undervisningen på et akseptabelt nivå. Den vedtatte Langtidsplanen for er et av fakultetets viktigste hjelpemiddel i arbeidet med å omdisponere midler mellom de ulike fagområdene. Langtidsplanen er et konkret uttrykk for fakultetets vilje til på sikt å bedre den økonomiske handlefriheten gjennom innsparinger på lønnssiden. Det er imidlertid grunn til å presisere at Langtidsplanen var basert på en forutsetning om 0-budsjett i planperioden. Ved ytterligere kutt i rammebevilgningene til fakultetet vil mulighetene for å omdisponere midler til prioriterte områder bli svekket. Strategisk plan for forskning og undervisning og planen for omstilling Fra utdanningskvantitet til forskningskvalitet er styringsdokumenter som i tillegg til langtidsplanen blir avgjørende for utvikling av fakultetet i årene fremover. 1 Faglige oppgaver og utfordringer: I budsjettforslaget for 2000 ble følgende innsatsområder prioritert: marin satsing, petroleumsteknologi, IT-satsing og økning av antall kvinner ved fakultetet. Da fakultetet søkte om, og ble tildelt omstillingsmidler, var innsatsområdene fra budsjettforslag 2000 sentrale. Den marine satsingen, som er langsiktig, ble da tilgodesett. I tillegg har omstillingsmidlene til gass og prosessteknologi ført til at vi nå får til den satsingen som er planlagt i samarbeid med Norsk Hydro og Statoil. Omstillingsmidlene bidrar til å øke omstillingshastigheten, men gir også fakultetet store utfordringer knyttet til framtidig finansiering, da tiltakene på sikt skal dekkes av den ordinære grunnbevilgningen. I budsjettforslaget for år 2001 vil følgende innsatsområder bli prioritert: Marin forskning (inkl. klima) Olje og gassrelatert forskning IT-satsing IKT i undervisningen Økning av antall kvinner ved fakultetet Side 4 av 28

5 Innsatsområdene blir nærmere kommentert under pkt. 5, Omstillingstiltak. 2 Budsjettmessige virkninger: 2.1 Konsekvensjustering av budsjett 2000: Fakultetets budsjett 2000 var i utgangspunktet underbudsjettert etter mange år med kutt som følge av at det fra myndighetenes side ikke er gitt full kompensasjon for pris- og lønnsøkning pluss manglende kompensasjon for et stort antall professoropprykk. For 1999 medførte dette et underskudd på ca. 3 mill. kr. som ble trukket med til 2000 budsjettet. Til tross for en meget restriktiv holdning til utlysing og tilsetting i ledige stillinger, har ikke fakultetet maktet å dekke inn manglende lønnsøkning på annen måte enn ved å beskjære driftskostnadene. Dette har også vært tilfelle i 2000 hvor instituttene har fått en kutt på 10.6%. Alt vil bli gjort for å unngå videre kutt! Det er derfor viktig at en fra sentralt universitetshold får synliggjort nedgangen i driften av ressurskrevende institutter ved bl.a. vårt fakultet. Nedgangen er ca. 30% over de siste 4-5 årene. Av positive ting i 2000 som vil få betydning de nærmeste årene, er fakultetets tildeling av omstillingsmidler. Disse midlene vil i 2000 bidra til en balanse i regnskapet, samtidig som vi får etablert en rekke nysatsninger for de neste 4 årene. For nærmere omtale, se pkt. 5. Et annet moment som går i positiv retning, er at tilgangen på refunderte sykepenger er bedre enn forventet, og vil trolig gi en styrking av 2000-budsjettet på ca. 1 til 2 mill. kr. I 2000-budsjettet hadde fakultetet avsatt 1 mill. kr. til bestemte satsinger. En videreføring av dette vil være avhengig av om Stortingets ønsker om at disse satsingene blir styrket på universitetene, blir fulgt opp ved en styrking av fakultetets grunnbudsjett for De avsatte midlene til marine fag og til petroleumsteknologi blir til en viss grad ivaretatt over omstillingsmidler og universitetets forskningsbudsjett, men i oppbyggingsfasen vil det være behov for støtte fra fakultetet. Vi vil også trekke inn at det vil være behov for en egen satsing på synliggjøring av fakultetet gjennom annonsekampanje og alumniordning. Tiltak Art 4000 Art 5000 Art 6000 Totalt Marine fag Petroleumsfag IT-satsing Rekruttering/ synliggjøring Side 5 av 28

6 2.2 Plan for finansiering av nye tiltak innenfor uendret budsjettramme: Fakultetets budsjettramme for 2001 vil være knapp selv med en videreføring av budsjettrammen for Som nevnt i innledningen er hovedandelen av fakultetets budsjettmidler bundet opp i faste lønnsmidler samtidig som en stadig større del av fakultetets bevilgning er knyttet opp mot konkrete prosjekter. Dette gir lite spillerom innenfor uendret budsjettramme. Fakultetet har følgende muligheter til å frigjøre midler: Inndra stillinger i den grad det er mulig Holde ledige stillinger ubesatte over lengre tid. Fakultetet vil prøve å få realisert følgende stillinger i 2001 utenom omstillingsmidlene. Stillingene skal finansieres ved hjelp av naturlig avgang, dersom budsjettet tillater det: Tekniske stillinger: 1. Gartner Senter for arboret- og hagedrift 2. IT-stilling Zoologisk institutt Vitenskapelige stillinger: 1. Professorat Tektonikk Geologisk institutt 2. Førsteamanuensis Institutt for mikrobiologi 3. Førsteamanuensis Molekylærbiologisk institutt Kommentarer til stillingene: Gartner til Senter for arboret- og hagedrift I henhold til Langtidsplan for planlegges det 2 gartner-stillinger ved Senter for arboretog hagedrift. Hovedbegrunnelsen er at utbyggingen av den botaniske hagen på Milde stopper opp uten ny arbeidskraft. IT-stilling ved Zoologisk institutt Instituttet har nå prioritert denne stillingen på topp etter at andre stillinger tidligere har blokkert for den. I mellomtiden har instituttet brukt egne driftsmidler og andre midler for å skaffe IT-støtte. Fakultetet erkjenner behovet og vil prioritere stillingen, eventuelt arbeide for andre løsninger som kan gi instituttet den nødvendige IT-støtten. Professorat i tektonikk Stillingen har stått ledig i lengre tid (etter Milnes) og er sentral i geologi-utdanningen. Instituttet har også ledig andre stillinger på instituttet som fortsatt vil bli holdt ledige. Disse ledighetene gjør det enda mer nødvendig å få besatt stillingen. Førsteamanuensis ved Institutt for mikrobiologi Instituttet er nær minste kritiske masse og har hatt ledig en vitenskapelig stilling i snart 2 år. Rosende omtale i Bioevalueringen samt erkjennelse av at instituttet er sårbart som det eneste i sitt slag i Norge, tilsier at en bør styrke mikrobiologien med en stilling. Stillingen bør bli vurdert øremerket for kvinner. Instituttet har utdannet en betydelig antall kvinnelige dr.grads-kandidater de siste årene. Side 6 av 28

7 Førsteamanuensis ved Molekylærbiologisk institutt I henhold til Kollegiets vedtak om opprettelsen av Molekylærbiologisk institutt står det igjen 2 vitenskapelige stillinger til planen for det nye instituttet er fullført etter vedtaket i Instituttet kan også vise til at deler av virksomheten har fått gode evalueringer Vitenskapelig utstyr Behovet for vitenskapelig utstyr er stadig økende ved fakultetets institutter og avdelinger. Dette har som kjent sammenheng med at fakultetet ikke har hatt mulighet til å møte utstyrsbehovet med de lave tildelingene over post 45 de senere år. År 2000 har vært et spesielt år når det gjelder bevilgning til vitenskapelig utstyr. På grunn av den vanskelige budsjettsituasjonen har fakultetsdirektøren, etter råd fra universitetsdirektøren, for første gang måttet trekke tilbake utstyrsmidler som var bevilget til instituttene og avdelingene. Midlene ble i stedet benyttet til å saldere fakultetets budsjett. Siden fakultetets samlede utstyrsbehov nå er på totalt kr. 45,8 mill, fastholdes et årlig minimumsbehov for vitenskapelig utstyr på kr. 15 mill. Sett i forhold til det samlede utstyrsbehovet ved instituttene og avdelingene, samt at fakultetet måtte fryse årets bevilgning over post 45, ser fakultetet dette som en realistisk budsjettering. 3 Målkrav og oppnådde resultater: 3.1 Resultatkrav for og oppnådde resultater Lavere grad Ved søknadsrunden for studieåret 1999/2000 hadde Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet en tilbakegang i primærsøkere på 13,6% i forhold til året før. Det var totalt 682 studenter som fikk tilbud om plass, og 485 nye studenter registrerte seg ved fakultetet høsten Totalt hadde fakultetet 1605 registrerte laveregradsstudenter høsten Dette tallet ligger noe under UiBs resultatkrav for 1998/99 (1708 laveregradsstudenter). UiBs resultatkrav for oppnådde årsenheter på lavere grad i studieåret 1999/2000 var 856. Fakultetet oppnådde 847 årsenheter på lavere grad 1 studieåret 1999/2000, altså like i underkant av resultatkravet ut fra kravet om 1708 laveregradsstudenter Hovedfag Det var ved fakultetet registrert 865 studenter på høgre grad 2 i FS høsten Dette er drøyt 140 studenter mer enn UiBs forslag til måltall. En feilkilde i registreringstallene er at laveregradsstudenter, doktorgradskandidater eller gjestestudenter/hospitanter som tar emner på 300- nivå, føres som hovedfagskandidater i statistikkene fra FS. Fakultetet hadde krav om 195 avlagte hovedfagseksamener. I perioden til ble det uteksaminert 215 kandidater på høgre grad (inkl. 6 mastergrader). Dette tallet inkluderer 12 cand.scient.-kandidater som har fått sin veiledning ved Det medisinske fakultet, men som også 1 FS-rapport I følge FS-rapport : 774 studenter Side 7 av 28

8 belaster infrastruktur, fagtilbud og administrasjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I fakultetets prognoser for avlagte hovedfagseksamener har disse alltid vært inkludert Doktorgrad Høstsemesteret 1999 registrerte 362 dr.scient.-studenter seg ved fakultetet. Antall registrerte dr.scient.studenter har holdt seg på dette nivået de senere årene. Dette tallet er nesten 60% over UiBs og KUFs krav som var satt til 230. I løpet av 2000 er det frem til midten av september avlagt 29 dr.scient.-grader og 3 dr.philos. Foreløpig er 6 dr.scient.-disputaser og en dr. philos.-disputas fastlagt i løpet av høsten. Erfaringen tilsier at det blir forholdsvis flere disputaser på slutten av året, og fakultetet regner med å nå måltallet på 50 nye doktorer i Resultatmål for studieåret 2000/ Lavere grad Søkningen til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gikk ned i 2000 i forhold til i personer fikk tilbud om plass ved hovedopptaket for studieåret 2000/2001. På hovedopptaket var det 474 studenter som svarte ja til studietilbud ved fakultetet. I tillegg kom en del restetorgsstudenter som ønsket studietilbud ved fakultetet. Per hadde 557 personer takket ja til studieplass ved fakultetet. (Fullstendig oversikt over hvor mange av disse som faktisk registrerte seg ved fakultetet høsten 2000 foreligger ikke per dags dato.) For høstsemesteret 2000 var det inntil 10. september 2000 registrert 1604 studenter 3 på lavere grad. Dette tallet inkluderer imidlertid de fleste studentene som ble tatt opp til hovedfag i høst. (Hovedfagsopptaket er ennå ikke klart, og de av de nye hovedfagsstudentene som ikke skal ta 300- tallsemner i høst blir dermed registrert på lavere grad.) Når de nye hovedfagsstudentene trekkes fra dette tallet, vil fakultetet ligge på omtrent KUFs krav for 2000, på 1500 studenter på lavere grad. På bakgrunn av den reduserte søkningen til fakultetet går fakultetet inn for at måltallet for lavere grad settes til 1400 for 2000/2001. Fakultetet mener at måltallet for opptak av nye studenter bør være 490 for studieåret 2001/2002. Dette tallet er kalkulert ut fra bemanningssituasjonen, kapasiteten på sentrale laboratorieemner og målet om at studentene skal kunne gjennomføre studiene innen normert tid. Basert på et måltall med 1400 studenter på lavere grad mener fakultetet at resultatkravet bør reduseres fra 860 årsenheter til 840 årsenheter Hovedfag Noen dager før registreringsfristens utløp var det 520 registrerte studenter 4 på høgre grad i FS, men dette er eksklusive de fleste nye hovedfagsstudentene (se ovenfor). Som i 1999 føres laveregradsstudenter, doktorgradskandidater og gjestestudenter/ hospitanter som tar emner på 300- nivå, som hovedfagskandidater i statistikkene fra FS. 3 FS-rapport FS-rapport Side 8 av 28

9 Prognosen for studenter på høyere grad for år 2001 bør settes som for inneværende år, til 750. Fakultetet foreslår at kravet til uteksaminerte cand.scient.-kandidater bør være 200 også for studieåret 2000/2001 (195 cand.scient. + 5 MPhil/MSc). Fakultetet er oppmerksom på at det er et misforhold mellom antall uteksaminerte hovedfagskandidater og antall studenter som er registrert på hovedfag. Dette skyldes i stor grad at de fleste studentene tas opp til hovedfagsstudiet før de har oppnådd cand.mag.-graden, siden minimumskravet er 45 vekttall inklusiv emnegruppe. Dessuten tar mange hovedfagsstudiet som deltidsstudium. Begge disse gruppene er dermed registrert som hovedfagsstudenter i mer enn 3-4 semestre. I tillegg kommer en del studenter som ikke fullfører hovedfagsstudiet på grunn av gode tilbud på arbeidsmarkedet. I denne sammenheng ønsker fakultetet at sentrale myndigheter innfører virkemidler som stimulerer hovedfagsstudentene til å fullføre sin utdanning, jfr. tidligere Turbo stipend fra Statens lånekasse for utdanning Doktorgrad Per 11. september var det registrert 175 doktorgradskandidater 5 ved fakultetet. Dette er i tråd med tidligere års registreringstall ved fristens utløp, mens det faktiske tallet på antall dr.scient.- kandidater ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er ca 330. En forklaring på de lave registreringstallene i FS er at mange doktorgradskandidater ikke har planer om avlegge emneeksamen eller disputere i løpet av høsten, og glemmer at de likevel må registrere seg. Fakultetet arbeider med å få doktorgradskandidatene til å registrere seg hvert semester. Fakultetet foreslår et resultatkrav på 50 avlagte doktorgrader også for studieåret 2000/2001. En vil imidlertid understreke at fakultetet er helt avhengig av ekstern finansiering for å oppnå måltallene for doktorgradsproduksjon. 4 Spesielle satsinger: 4.1 Forskningsbudsjettet oppnådde resultater og nye forslag: Kollegiet har de siste årene bevilget forskningsmidler til spesielle satsinger. Fakultetet har mottatt midler til tungregning fom Midlene har uavkortet gått til å dekke lønnskostnader forbundet til to faste vitenskapelige stillinger som ble opprettet for to personer som tidligere var lønnet av eksterne midler. Midlene fra kollegiet har ikke fullt ut dekket utgiftene fakultetet har hatt i tilknytningen til satsingen på tungregning. Fom 2001 skal fakultetet selv dekke kostnadene forbundet med satsingen på tungregning. Fakultetet vil fortsatt ha tungregning og informatikk generelt som et av tre innsatsområder innenfor forskning. Herunder ligger også fagfeltet bioinformatikk som er i oppbygningfasen som et samarbeid mellom Institutt for informatikk og Molekylærbiologisk institutt. En videre satsing på informatikk er i samsvar med Strategisk plan for forskning og undervisning fra høsten 1999 og planen for omstilling Fra utdanningskvantitet til forskningskvalitet fra april Marin forskning i vid forstand har vært et av hovedinnsatsområdene til fakultetet gjennom de siste år. Fakultetet har valgt å inkludere den omfattende klimaforskningen til mange miljøer ved 5 FS-rapport Side 9 av 28

10 fakultetet inn i marin forskning. I 1999 og 2000 har kollegiet bevilget midler til marin forskning. Midlene har vært disponert etter forslag fra det i 1999 nyopprettede Programstyre for marin forskning. I 2000 har blant annet 1,5 millioner blitt bevilget til 3 forskningsloci som ble opprettet våren Videre har midlene vært brukt til posisjonering mot EU s 5 rammeprogram for de marine miljøene. I 2000 har fakultetet finansiert en prof. II knyttet til Geofysisk institutt. Bjerknessamarbeidet for klimaforskning ble inngått mellom UiB, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret i august Videre er Bjerknessenteret opprettet som en ny avdeling i Unifob. Fakultetet har mottatt et gaveprofessorat i Kvalitet og foredling av sjømat fra Sparebanken Vest. Professoratet opprettes i faglig samarbeid mellom Institutt for fiskeri- og marinbiologi og Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt. Olje- og gassrelatert forskning er det tredje hovedinnsatsområdet ved fakultetet. Ved hjelp av omstillingsmidler og godt samarbeid med Norsk Hydro og Statoil er det etablert ny forskningsaktivitet, nye emner og nye studieretninger. Det arbeides med å få organisert den eksterne virksomheten knyttet til disse fagområdene i en felles, ny avdeling i Unifob. Norges forskningsråd (NFR) sin fremtidige satsing på Senter for fremragende forskning (SFF) vil være av stor betydning for fakultetets forskningsmiljøer i Fakultetet vil arbeide for at det kan sendes flere søknader til NFR om SFF status i løpet av vinteren 2000/2001. I den grad budsjettet tillater det vil fakultetet bruke midler i forbindelse med utforming av søknader. Fakultetets satsing innenfor forskning kommer i 2001 til å være nært knyttet til den eksisterende planen for omstilling og ikke minst til oppfølgning etter de fagevalueringene som er kommet innenfor biofag og fysikk (2000) og geofag (1999). 4.2 Etter og videreutdanning og fjernundervisning: Fakultetet satser på å tilrettelegge etter- og videreutdanning innenfor eksisterende studietilbud ved fakultetet. Nye studieretninger og studieretninger under planlegging vil i stor grad bli forsøkt lagt til rette som etter- og videreutdanningskurs der dette finnes formålstjenlig, gjerne parallelt med fakultetets egen planlegging og gjennomføring av kursene/emnene. Samtidig vil arbeidet med planlegging og gjennomføring av slike kurs danne grunnlag for hvorvidt de samme kursene kan tilbys som fjernundervisning der undervisningen i så stor grad som mulig er IKT-basert. Arbeidet med IKT-basert undervisning og fjernundervisning er kommet godt i gang ved fakultetet innen mange studieretninger og betraktes som et fremtidig viktig og prioritert satsingsfelt. En del av dette arbeidet skjer i nært og økonomisk forpliktende samarbeid med Senter for etter- og videreutdanning (SEVU). Skolelaboratoriet for Realfag er fakultetets organ for skolerettet virksomhet, og har ansvar for fakultetets engasjement når det gjelder etterutdanning rettet mot folk som arbeider i skolen i trå med tidligere igangsatte reformer. Fakultetet vil som før sette av midler til drift av Skolelaboratoriet og ønsker også en fremtidig styrking av bemanningen ved skolelaboratoriet ved å ansatte en lærer i realfag. Statens utdanningskontor avd. Hordaland vil finansiere 1/3 av denne stillingen mens fakultetet dekker de resterende 2/3. Fakultetet vil også vurdere mulige løsninger for en fremtidig styrking av den administrative bemanningen ved Skolelaboratoriet. Et fremtidig nærmere samarbeid med SEVU kan være med å ytterligere styrke den administrative bemanningen. Side 10 av 28

11 Planer for 2001: Videreutvikle aktiviteten, og styrke bemanningen, ved Skolelaboratoriet. Bygge videre på, og styrke den IKT-baserte fjernundervisningen ved fakultetet i samarbeid med SEVU. Styrke kursporteføljen innen studieretninger hvor fakultetet har utmerket seg og som etterspørres av næringslivet og andre institusjoner (som for eksempel informatikk, akvakultur, sjømatforedling og teknologirelaterte studieretninger). Dette som et ledd i å forsøke å dekke de behov samfunnet har signalisert det er bruk for. 5 Omstillingstiltak 5.1 Disponeringsplan for midler tildelt i 2000: Fakultetet søkte om 14 millioner kr pr år i en 5 års-periode til omstillingstiltak og har i 2000 fått betydelige midler til omstilling. Fra 2001 regner fakultetet totalt med 11,5 millioner kroner til 5 ulike omstillingstiltak. Nye rekrutteringsstillinger (4 post.doc.- og 4. stipendiat-stillinger) er inkludert i denne bevilgningen. Tiltak Beløp Marin forskning (inkl. klima) Olje og gassrelatert forskning , Styrking av informatikk Samarbeid med Mat.nat.fak. v/uio IKT i undervisningen Rekrutteringsstillinger Totalt Fakultetet vil foreta utlysninger av faste vitenskapelige og tekniske stillinger i løpet av høsten For de tekniske stillingene håper en på tilsetting allerede i løpet av høsten. Fakultetet har allerede tilsatt en førsteamanuensis i informatikk. (Fakultetet går her inn med midler utover det som er bevilget til omstilling.) I tillegg vil 8 rekrutteringsstillinger bli lyst ut og forhåpentlig vil det bli tilsatt personer i stillingene mot slutten av Fakultetet vil disponere hovedtyngden av omstillingsmidlene for 2001 til nye stillinger og drift. Tabell 7.2 viser hvilke stillinger som er vedtatt opprettet. IKT i undervisningen er det femte området for omstilling. Dette er også et hovedtema i det foreslåtte samarbeidet mellom Mat.Nat.-fakultetene i Bergen og i Oslo. Våre egne midler for 2000 er allerede bundet opp i ulike mindre prosjekter. Når det gjelder samarbeidet med Oslo, er det til sammen allokert 1,6 mill. kr., hovedtyngden skal gå til IKT. I løpet av høsten vil ulike realfagsmiljøer i Bergen og Oslo planlegge hvilke fag og emner man i første omgang skal konsentrere seg om. Side 11 av 28

12 5.2 Bemanningsutvikling avgang i ulike stillingsgrupper (med tilhørende budsjettvirkning): Av oversikten under framgår det hvor stor aldersavgangen vil være i de ulike stillingskategorier i perioden 2001 til Det er lagt til grunn at de ansatte er i stillingen til fylte 70 år Sum i perioden Vitenskapelige Teknisk/adm Sum (Tabell 2. Aldersavgang ved fylte 70 år i perioden ) Hvor mange stillinger som i realiteten vil bli trukket inn, og hva den økonomiske virkningen blir, er bl.a avhengig av fakultetets rammebetingelser i tiden framover. Dersom det legges til grunn en aldersavgang ved fylte 67 år, blir effekten følgende: Sum i perioden Vitenskapelige Teknisk/adm Sum (Tabell 2. Aldersavgang ved fylte 67 år i perioden ) Det samlede innsparingspotensialet (ex arb.avg), i perioden ved aldersavgang både ved fylte 70 år og fylte 67 år er illustrert under: avgang 67 år avgang 70 år Innsparingspotensialet forutsetter full refusjon for lønnsvekst. Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisvekst i perioden. Side 12 av 28

13 5.3 Vurdering av undervisningstilbudene: I samarbeid med de øvrige realfagsfakultetene i landet er fakultetet i Bergen i gang med å drøfte en arbeidsdeling om tyngdepunkter i forskning og undervisning. Arbeidet sluttføres høsten Utviklingen av undervisningstilbudet vil i tillegg til det nasjonale arbeidet vurderes i forhold til de fagevalueringene som en har fått resultatene av i 1999 og Det er klart at fakultetet ikke har ressurser til å bygge nye undervisningstilbud uten at andre legges ned. Fordi arbeidet med oppfølgning etter evalueringene for biofag og fysikk ennå ikke er startet, er det ikke aktuelt å foreslå nye emner/studieretninger, sammenslåing av emner eller nedlegging av emner/studieretninger for Dette blir først konkretisert i studieplanrevisjonen for 2001/2002. Fakultetet arbeider videre etter tidligere planer for utbygging av undervisning i blant annet gass- og måleteknologi, bioinformatikk og kvalitet og foredling av sjømat. 5.4 IKT-satsing: Fakultetets satsing på IKT i undervisningen betinger tilstrekkelige anlegg som studentene kan utnytte effektivt og som det vitenskapelige personalet kan bruke i undervisningen. Dagens situasjon er langt fra tilfredsstillende. Når det gjelder lavere grad, har vi kun tre anlegg, fakultetslabben og undervisningsanleggene ved Institutt for informatikk og Matematisk institutt. Disse tre anleggene driftes forskjellig og har ulik teknisk plattform. Dette medfører unødvendig mye vedlikeholdsarbeid i tillegg til midler til ulike ordninger for terminalvakter, en organisert av fakultetet og den annen av instituttene. Fakultetet har startet arbeidet med å finne bedre ordninger for drifting av laveregrads anleggene og vil videreføre arbeidet i Samtidig vil utskifting av anleggene bli prioritert. En full utskiftning samt økning av antallet maskiner fra ca 70 til 120 vil koste ca 4,5 millioner kroner. (120 maskiner, en maskinkostnad på kr og en infrastruktur-kostnad på 0,5 pr maskin (120 x x 1,5).) Fakultetet vil i samarbeid med IT-avdelingen prøve ut ny teknologi (trådløstnett, antenne for mottak) i egnede lokaler slik at studenter kan få nettilkobling for egne maskiner. Fakultetet starter høsten 2000 en utskifting/oppgradering av IT-utstyr knyttet til undervisningslokalene (nettilgang, prosjektører, PC med mer). Dette lar seg gjennomføre i forbindelse med tilførte midler til omstilling. 5.5 Arbeidsdeling/samarbeid: Arbeidsdeling/samarbeid på institusjonsnivå: Klimaforskning: Universitetet i Bergen er sammen med Havforskningsinstituttet og Nansensenteret blitt enige om et forskningssamarbeid i klimaforskning med vekt på klimaprosesser i samspillet mellom hav, luft og is. Dette samarbeidet på institusjonsnivå har fått betegnelsen Bjerknessamarbeidet. Innen vårt eget fakultetsmiljø er det så etablert et eget senter for klimaforskning Bjerknessenteret, som er en Side 13 av 28

14 avdeling i Unifob. Klimasamarbeidet innen fakultetet omfatter forskere fra Geofysisk institutt, Geologisk institutt, Botanisk institutt, Fysisk institutt og Zoologisk institutt samt tungregningsmiljøet ved Para//ab og vil forhåpentlig danne grunnlag for et fremtidig Senter for Fremragende Forskning ved fakultetet. Olje- og gassrelatert forskning: Norge vil fortsatt i flere tiår være en stor produsent av olje, men tyngdepunktet innen norsk petroleumsindustri vil i større grad skifte over mot gass. Dette medfører to store utfordringer; optimal utnyttelse av naturgass og økt utvinningsgrad av eksisterende oljefelt. Den økte betydningen av gass har også gjenspeilet seg i fakultetets faglige profil. I samarbeid med Statoil og Norsk Hydro er det i regi av Programstyret for gass etablert en enhet for naturgassprosessering. Denne enheten er administrert ved Fysisk institutt. Det vil etterhvert i tillegg til eksisterende fagfelt innen prosess-sikkerhetsteknologi og industriell instrumentering, være behov for forskningsbasert undervisning innen prosessmodellering og prosessrelatert kjemometri hvor Kjemisk institutt, Matematisk institutt og Institutt for informatikk vil være viktige aktører. For å finne mere olje og gass og ikke minst øke utvinningsgraden av eksisterende felt, er det helt nødvendig å øke kunnskapen om fundamentale prosesser for bergarts- og reservoarkarakterisering. Dette er et meget bredt og tverrfaglig forskningsfelt som omfatter studier innen geofysikk, geologi, fysikk og kjemi. Modeller for forståelse og prediksjon av utvinningsprosesser krever også et nært samarbeid med miljøer og forskningsgrupper i anvendt matematikk og informatikk. Det er fakultetets mål å skape et bredt og formalisert samarbeid innen reservoarforskning som vil kunne være fundament for et fremtidig "center og excellence". Integrert kystsoneforvaltning: Det har gjennom de siste årene meldt seg et stort behov for kompetanse i såkalt integrert kystsoneforvaltning. I Norge eksisterer det bare få studietilbud i enkelte relaterte fagområder, men det er ingen som tilbyr et bredt, tverrfaglig studium i integrert kystsoneforvaltning. Et slikt tilbud ble i 2000 etablert ved Universitetet i Bergen med vårt fakultet som en sentral aktør. Senter for miljø- og ressursstudier (SMR) tilrettelegger det hele, og i studietilbudet er det foruten naturvitenskap, trukket inn kompetanse innen samfunnsvitenskap, jus og økonomi. Marin forskning: Det er inngått et samarbeid med Havforskningsintituttet når det gjelder en mer rasjonell drift av havgående forskningsfartøyer. Rederidriften av Håkon Mosby ble i 2000 overtatt av Havforskningsinstituttet. Videre planlegges det et nytt erstatningsfartøy felles for Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Dette samarbeidet innebærer at to eldre fartøyer vil fases ut på det tidspunkt det nye fartøyet tas i bruk. Et tettere samarbeid er også inngått med Fiskeridirektoratets Ernæringsinstituttet om framtidig utdanning av kandidater innen sjømatkvalitet og ernæring. Det marine programstyret ved fakultetet har etablert en ordning med forskningsloci. Som følge av at den marine forskningen er organisatorisk spredt på en rekke institutter ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet har en med dette virkemiddelet etablert forskningsgrupper som går på tvers av instituttene. Målsettingen er at disse gruppene skal gis mulighet for å beholde/utvikle en sterk internasjonal posisjon. To Marie Curie Training Sites, med delvis tilknytning til forskningsvirksomheten i de lociene, er gitt i I likhet med RI-prosjektene anser vi denne satsingen å være viktig i utformingen av nasjonal og europeisk arbeidsdeling. Tre loci er blitt Side 14 av 28

15 opprettet i 2000 og programstyret ønsker å gå inn for å opprette 1-2 nye loci i Dette vil kreve midler fra de sentrale forskningsmidlene som tildeles av kollegiet. Strategiske universitetsprogram (SUP) Fakultetets fagmiljøer deltar aktivt i NFR sine strategiske universitetsprogram (SUP). For tiden har fakultetet 8 program spredt på mange fagområder. Graden av tverrfaglighet er stor. Se tabell. Programtittel Prosjektleder/deltakere Institutt NFR områd e NORPEC Norwegian PalaeoEnvironment and Climate: Lake sediments ac archives of terrestral environmental and climatic patterns, processes, and impacts Oil recovery fram Fractured Reservoirs The interrelationship between key physiological, endocrine and immunological changes, and their genetic regulation, during parr-smolt transformation in Atlantic salmon Subsurface Biosphere, Hydrothermal activity and Magnatism along the Artict Ridges (SUBMAR) Application of Molecular Techniques in Phylogenetic Biology Virkning av miljø på dynamikk i fiskebestander Marine Algal Viruses Parallell algorithms for scientific computing H.J.B. Birks leder Hilary Birks Svein Olav Dahl Eystein Jansen Reidar Løvlie Atle Nesje Aage Paus Torstein Solhøy Michael R. Talbot Endre Willassen Magne S. Espedal - leder Roy H. Gabrielsen Arne Graue Gunnar E. Fladmark Sigurd Stefansson - leder Heidrun Wergeland Daniel Chourrout Rolf Birger Pedersen - leder Harald Furnes August Gudmundson Ingunn Thorseth Terje Torsvik Lawrence R. Kirkendall - leder Stefan Ekman Endre Willassen Dag Helland Anne Gro Vea Salvanes - leder Dag Aksnes Arild Folkvord Gunnar Bratbak leder Botanisk institutt Botanisk institutt Inst. for geografi Geologisk inst./geos Inst for den faste jords fysikk Geologisk institutt Botanisk institutt Zoologisk institutt Geologisk institutt Bergen Museum Matematiskinstitutt Geologisk institutt Fysisk institutt Matematisk institutt/norsk Hydro Institutt for fiskeri- og marinbiologi (IFM) IFM Sars International Centre Geologisk institutt Geologisk institutt Geologisk institutt Geologisk institutt Institutt for mikrobiologi Zoologisk institutt Botanisk institutt Zoologisk institutt Molekylærbiologisk institutt IFM IFM IFM Inst. for mikrobiologi Periode NT NT BF NT NT BF NT Frede Thingstad Inst. for mikrobiologi Petter Bjørstad - leder Institutt for informatikk NT Strategiske universitetsprogram i 2000 med finansiering fra Naturvitenskap og teknologi (NT) og Bioproduksjon og foredling (BF) Arbeidsdeling/samarbeid på nasjonalt nivå: Side 15 av 28

16 Etter anmodning fra KUF er universitetene i Bergen og Oslo bedt om å synliggjøre fremtidige områder for samarbeid og fordeling av faglig ansvar ved de to matematisk- naturvitenskapelige fakultetene. Initiativ til samarbeid ble tatt våren 1999 av ledelsen ved de to fakultetene. Konkrete midler til å utrede og starte et slikt samarbeid ble gitt under omstillingspakken både ved UiB og UiO, og det er på inneværende budsjett i alt 1,6 mill. kr. til dette. Behovet for å ta IKT systematisk i bruk i undervisningen øker. Det samme gjør kravet om attraktive fjernundervisningstilbud i viderutdanningen. Realfagsmiljøene ved de to universitetene må møte disse utfordringene gjennom et utstrakt samarbeid og arbeidsdeling. Fakultetene har allerede tatt initiativ til kartlegging av de tilbud som eksisterer i dag for deretter å komme frem til en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom fagmiljøene ved de to universitetene Samarbeid mellom Oslo og Bergen om bedre utnyttelse av infrastruktur har vært diskutert. Innenfor feltfagene ser de to fakultetene muligheter for en samordnet og felles bruk av felt- og forsøksstasjoner samt felles bruk av forskningsfartøyer. Et slikt samarbeid om utnyttelse av feltstasjonen på Finse har allerede eksistert i flere år. Behovet for realfagslærere i skolen er stort samtidig som få realfagsstudenter ønsker å ta en utdanning som retter seg mot læreryrket. De to realfagsfakultetene ønsker å samarbeide om å utvikle en bedre lærerutdanning og vi ser for oss etablering av en ny studieordning som ivaretar både realfagskompetanse og didaktikk i løpet av et 5-årig studium. Mange av fagmiljøene i Oslo og Bergen har et utstrakt samarbeid med næringslivet. Det som mangler, er gjerne en mer overordnet strategi for en sterkere kobling mellom akademia og næringsliv. Fakultetene ønsker å se nærmere på hvilke tiltak som finnes for å styrke samarbeidet. Dette kan for eksempel være utvikling av møteplasser hvor universitetene får presentert sine aktiviteter og hvor næringslivet kan få ideer til forskningsområder det er verdt å satse på. Det er viktig å presisere at et forskningssamarbeid med næringslivet ikke skal gå på bekostning av langsiktig grunnforskning Arbeidsdeling/samarbeid på internasjonalt nivå: Universitetet i Bergen har fått 7 Marie Curie Training Site (MCTS) programmer så langt i EU s femte rammeprogram for forskning. Dette er det beste resultatet av samtlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Fakultetet har fått 5 MCTS-programmer; 3 i botanikk, 1 i fysikk og 1 i maringeologi. 2 av fakultetets fagmiljøer har fått status som Research infrastructure (RI). Gjennom MCTS og RI programmene deltar fakultetets forskningsmiljøer i en utstrakt internasjonal arbeidsdeling. Begge programmene inkluderer mottak av utenlandske doktorgradskandidater (MCTS) og forskere (RI) for kortere perioder. I tillegg har mange av miljøene fått innvilget store prosjekter under EU s femte rammeprogram. I 1999 hadde fakultetets fagmiljøer EU-prosjekter for nærmere 20 millioner kroner. Side 16 av 28

17 6 Periodisert budsjett: Det er viktig å påpeke at totalbudsjettet tar utgangspunkt i den totale tildelingen for 2000, men med fratrekk for underskuddet fra 1999 og uten omstillingspengene (6,048 mill. kr. i 2000). Vi forutsetter altså at tilleggsbevilgninger fra DAK blir behandlet og fordelt allerede på møtet i desember Til tross for at ledige stillinger holdes, vil ikke nedgangen i den totale lønnsmasse kunne oppveie utgiftsøkninger som følge av en normal lønnsvekst. Med de samme rammebevilgninger som for 2000, vil dette bety at driftsbevilgningen må reduseres ut over det forsvarlige. Bevilgningen/refusjoner må økes med kr. 5,7 mill for at driftsnivået fra 1999 skal holdes. Periodisert budsjett 2001 (i hele 1000 kr) Art Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum 3000 driftsinntekter vitenskapelig utstyr (fast lønn inkl. sos. kost.) (annen lønn inkl. sos. kost.) (internhusleie) /7000 (ekskl. internhusleie) / SUM Art 3 Driftsinntektene er beregnet ut fra et tilsvarende nivå som for 1999 og Art 4 Vitenskapelig utstyr er lagt inn med samme nivå som for 1999 til tross for et årlig minimumsbehov på kr. 15 mill. Art 5, fast lønn Beregningsgrunnlaget og periodisering er hentet fra fakultetets personaldatabase. Lønn til mannskapet på Håkon Mosby er flyttet til art 6, mens den resterende stillingsmasse er gitt et generelt lønnstillegg på 3%. Art 5, annen lønn Vi holder mange stillinger ubesatt, noe som vil slå ut i økt forbruk av ekstrahjelp og overtid. Utgifter til sensur og bedømmelse er oppjustert for 3% lønnsvekst. Art 6155 Internhusleie Samme som for år 2000 og belastning i mars. Art 6+7 ex. internhusleie Periodiseringen baserer seg på et 3 måneders glidende gjennomsnitt for 1999 og I juli og desember er det lagt inn til sammen kr 9,5 mill til faktura for dekning av lønn og drift av M/S Håkon Mosby. Dette tallet forutsetter at fakultetet i fra 2001 får disponere alle inntekter fra utleie av båten (ref. prosjekt ). Art 8+9 Tilbakeførte oppdragsmidler er beregnet ut fra et tilsvarende nivå som for 1999 og Side 17 av 28

18 Budsjettforslag for 2001 Art Benevning Budsjett (inkl omstill) Budsjettforslag ex omstilling Artsklasse 3 Driftsinntekter Artsklasse 4 Vitenskapelig utstyr Faste stillinger Ekstrahjelp Faste bistillinger Vikarer Overtid Tillegg Sum 50* Lønn i tilsetningsforhold Sensurhonorar Honorar bedømmelse Honorar, gjesteforelesere Andre godtgjørelser Saldering av resten av artsgruppe 53* Sum 53* Honorarer, bilagslønn Arbeidsgiveravgift Avsatt feriepenger Refusjon av sykepenger Arb.g.avg. Sykepenger Ref. kostn. ved svangerskapspe Kostnader for arbeidskraft Driftsutgifter (annuum) Internhusleie Drift av forskn. fartøy M/S Håkon Mosby (inkl lønn avsatt til Hi) Andre driftskostnader Reiser ført over analyse 220* 7011 Reiser timelærere Tjenestereiser administrative formål Reiseutgifter sensur lav.grad Reiseutgifter sensur høy.grad Reiseutgifter sensur dr.grad Sum 70* Kostnader reise og diett og 7 Andre driftskostnader Sum drift Finansposter og interne transaksjoner Total Side 18 av 28

19 7 TABELLVEDLEGG 7.1 Resultatkrav for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i KUFs krav UiBs krav UiBs forslag MNs forslag Studentmåltall Lavere grad Hovedfag Mastergrad Doktorgrad Årsenheter Lavere grad Kandidater Hovedfag * 210* Mastergrad 5 5 Doktorgrad * Hovedfag/mastergrad er slått sammen i resultatkravene for 2000/ Disponering av midler til omstilling - nye stillinger med virkning for 2001 Følgende stillinger er foreslått ved IFM: 1 professor/førsteamanuensis marin biodiversitet førsteamanuenser havbruk tekniske stillinger stipendiat Drift og utstyr faste stillinger Drift stipendiat Følgende stillinger er foreslått ved Molekylærbiologisk institutt: 1 teknisk stilling post.doc.-stilling Drift post.doc Følgende stilling er foreslått ved Institutt for mikrobiologi: 1 stipendiat stilling Drift Følgende stilling foreslått ved Zoologisk institutt: 1 post.doc.-stilling Drift Følgende stillinger er foreslått for å styrke klima forskning 1 førsteamanuensis atmosfære/hav Geofysisk førsteamanuensis paleoklima Geologisk post.doc. Geofysisk stipendiat Geofysisk teknisk stilling Geologisk Drift og utstyr Følgende stillinger er foreslått til oljerelatert forskning Side 19 av 28

20 1 førsteamanuensis 3 D tolkning IFJ/Geologisk professor II Reservoar IFJ stipendiat overflate/kolloid Kjemisk avdelingsingeniør IT Geologisk Drift Følgende stillinger er foreslått til gassrelatert forskning 1 professor Hoffmann (behandlet i styret Adm. under Fysisk ) 1 førsteamanuensis prosess/sikkerhet Adm. under Fysisk førsteamanuensis prosess kjemometri Kjemisk overingeniør Fysisk post.doc. Fysisk Drift og utstyr Totalt Stillingsforslag 2001 Botanisk institutt u. Professor II Vegetasjonsøkologi (populasjonsøkologi) u. Professor II Paleoøkologi (makrofossilanalyse) u. Professor II Økofysiologi u. Avdelingsingeniør Botanisk systematikk/lavkjemi Senter for Arboret og 1. ½ Forskningstekniker hagedrift 2. Gartner (urteavdelingen) 3. Gartner (lignoseavdelingen) Fysisk institutt 1. Førsteamanuensis Romfysikk 2. Førsteamanuensis Eksperimentell kjernefysikk u. Førsteamanuensis Eksperimentell miljøoptikk u. Overingeniør (Mekanisk verksted) Geofysisk institutt 6 1. Førsteamanuensis Oseanografi (dynamisk oseanografi) 2. Førsteamanuensis Oseanografi (fysisk oseanografi) 3. Overingeniør Feltforskning oseanografi 4. Universitetsstipendiat Klimaforskning meteorologi 5. Universitetsstipendiat Klimaforskning oseanografi 6. Professor II Fysisk/dynamisk oseanografi (Gunnar Furnes) 7. Professor II Fysisk/økologisk oseanografi (Svein Sundby) 8. Forskningstekniker (verksted, Marineholmen) Geologisk institutt 7 1. Professor Tektonikk 2. ½ ingeniør (U-serielab.) 3. Førsteamanuensis ICP-MS 6 Lønn Furnes vil bli dekket via marin satsing. Geofysisk vil få støtte via omstillingsmidler. 7 Geologisk har fått 1 professorat (gass). Geologisk vil få tilført både tekniske og vitenskapelige stillinger via omstillingsmidler. Side 20 av 28

21 Stillingsforslag 2001 Institutt for den faste 8 1. Førsteamanuensis Reservoarfysikk, petroleumsgeofysikk jords fysikk 2. Stipendiat - Den faste jords fysikk 3. Førsteamanuensis Magnetostratografi, paleomagnetisme u Sekretær u Omgjøring førstekonsulent til kontorsjef Institutt for fiskeri- og 1. Ingeniør Fiskeimmunologi marinbiologi 9 2. Sekretær (administrasjonen) u Førsteamanuensis Gentekn./molekylærbiologi u Førsteamanuensis Eksperimentell teoretisk økologi Institutt for informatikk Prof.II/førsteamanuensis II Informatikk 2. Førsteamanuensis Systemutviklingsteknologi 3. Førsteamanuensis Systemutviklingsteknologi 4. Førsteamanuensis Informatikk 5. Førsteamanuensis Informatikk Institutt for mikrobiologi 1. Avdelingsingeniør 2. Førsteamanuensis Kjemisk institutt Professor Heterogen katalyse 2. Førsteamanuens Uorganisk syntese 3. Førsteamanuensis Naturstoffkjemi 4. Førsteamanuensis Teoretisk prosesskjemisk modellering 5. Førsteamanuensis Uorganisk katalyse/materialvitenskap u. Omgjøring av 4-årshjemmel til fast Matematisk institutt 1. Førsteamanuensis II Forsikringsmatematikk 2. Førsteamanuensis Matematisk analyse 3. Stipendiat 4. Førsteamanuensis Anvendt matematikk 5. Professor II Analyse 6. Professor II - Anvendt matematikk 7. Professor II Statistikk Molekylærbiologisk inst Førsteamanuensis Molekylærbiologi 8 IFJ/Geologisk vil få tilført 1 førsteamanuensis via omstillingsmidler. 9 IFM får tilført både tekniske og vitenskapelige stillinger via omstillingsmidler. 10 Informatikk er i rute når det gjelder kandidatproduksjon. Instituttet har fått innvilget alle stillingene som ble foreslått i Langtidsplanen (LTP) og flere stillinger er til utlysing. Vil derfor avvente før en evt. ytterligere styrking. 11 Iflg. LTP skal Kjemisk ha tilført 2 vitenskapelige stillinger. Siden LTP ble behandlet, er studenttallet ved Kjemisk kraftig redusert. LTP ved Kjemisk bør derfor behandles på nytt. Kjemisk vil få tilført 1 førsteamanuensis + 1 stipendiat via omstillingsmidlene. 12 Molekylærbiologisk får tilført 1 postdoc og 1 teknisk stilling via omstillingsmidler. Side 21 av 28

22 Stillingsforslag 2001 Zoologisk institutt 1. Overingeniør (IT) 2. Omgjøring av prof. II til 0,25% IT-stilling dersom nr 1 ikke innfris. 3. Stipendiat Parasittologi 4. Stipendiat Fysiologi 5. Stipendiat Økologi 6. Stipendiat Økologi 7. Professor Anatomi Senter for miljø- og u. Bistilling U-landsforskning ressursstudier u Bistilling GIS u Bistilling Kvartærgeologi Elektronmikroskopisk felles 1. Ingeniørstilling laboratorium Fakultetssekretariatet 1. Førstekonsulent forskningsadministrasjon/internasjonalisering Mat.nat.felles ½ ingeniør (sentral drift/backup) 13 IT-stilling. Dette er et samarbeid mellom IT-avdelingen og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Skal dekkes via omstillingsmidler. Side 22 av 28

23 7.4 Forslag til ombygginger ved fakultetet i år 2001 Prioritert rekkefølge Pri Sted Tiltak Ferdigstill else Beløp 1 Fysisk institutt, Verkstedet Ventilasjonsforbedringer mek. verksted - 3. byggetrinn i oppgraderingen av ventilasjonsanlegget krever oppgrad. av innluft i bygget 2 HIB Molekylærbio. Etablering av lesesaler i HIB mellombygget og laboratorieundervisningslokaler i 4. etg. HIB Bioblokken syd (akse 38 til Realfagbygget Geologisk Skjerming mot statisk magnet Realfagbygget, Zoologisk Fjerning av statisk magnetfelt i lokaler til økologisk avd Espegrend Oppbevaringskur til ROV 2001 Ref /00 MN 5 HiB, IFM Vedlikehold av eksperimentelle våtromsfasiliteter i 1. etg HiB, IFM Omorganisering av laboratorium 326 A1, 3. Etg HIB Molekylærbio. Nye låser med kortleser til tre dører ved MBI og en ved Viruslaboratoriet u Arboretet på Milde Sikring av Alpebedet i den nye botaniske hagen? u Arboretet på Milde Utbedre lysforhold ved arbeidsplasser? u Espegrend Ny dobbeltgarasje? u Fysisk institutt, Verkstedet To nye kontorer for teknisk tegner? u Geofysisk Innvendig solskjerming? u HIB Molekylærbio. Utskillelse av kontor? u HIB Molekylærbio. Bygging av kontor til undervisningskonsulent Rannveig? Knudsen. u HIB Molekylærbio. Ventilasjon på tre av kontorene ved administrasjonen? u HiB, Informatikk Ombygging av lokaler i mellomfløyen? u Matematisk institutt Økt kapasitet på ventilasjonsanlegget i C. L. Godskes hus.? u Matematisk institutt Snu segl i Atrie-taket.? u Realfagbygget Botanisk Nytt pollenlab. samt nytt kontor.? u Realfagbygget Geologisk Nytt møterom akustiske himlinger? u Realfagbygget Geologisk Omgjøring av professorkontor? u Realfagbygget Geologisk Deling av professorkontor i 2. Etasje (til nytilsatte stip.)? u Realfagbygget Geologisk Deling av strukturlab. i 2 etasje (2164) til også å innholde 2 kontorer (til nytilsatte stip)? u Realfagbygget Kjemisk Deling av professorkontor (J. Sjøblom)? u Realfagbygget, Zoologisk Oppsetting av vegg for å skjerme arbeidsplassen for? instituttets studieveileder u Realfagbygget, Zoologisk Utbedring av dyrestall, inkl. klima- og alarmanlegg? u Realfagbygget, Zoologisk Mellomlagring av spritmateriale i Realfagbygget. I? Realfagbygget er det ingen godkjente rom for oppbevaring av spritmateriale. u Musèplass 3, Zoologisk Utbedring av lokalene til Avdeling Zoologisk museum i? Muséplass 3 u Realfagbygget, Zoologisk Lettvegg med dør studie? u Realfagbygget, Zoologisk Lettvegg med dør økonomi? u Realfagbygget, Zoologisk Skjerming mot sollys/varme på Realfagbyggets vest, og sydside, 4. og 1. etasje u Realfagbygget, Zoologisk Oppgradering av prep.rom i 2 etg. Zoologisk museum? u Verksted på Marineholmen Ombygginger etter verkstedskomiteens anbef., bl.a. avtrekk til sveising?? Side 23 av 28