Boligpolitisk plattform

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligpolitisk plattform"

Transkript

1 Boligpolitisk plattform Første utkast Skarpnord Hafslundsøy Nesveien Hafslundsøy Midtbyen Sarpsborg sentrum

2 1. Innhold 1. Innledning Bakgrunn Boligpolitikk Norsk boligpolitikk i historisk perspektiv Status og utviklingstrekk Demografi Befolkingsutvikling Flytting Flyttemotiver helsepersonell Pendling Levekårskartlegging Boligstatistikk Boligbygging Boligtyper Boligstørrelse Antall personer pr bolig Boligpriser Omsatte selveierboliger Boligbygging sett i forhold til befolkningsutvikling Regulerte boligtomter Boligsosialt arbeid i Sarpsborg i dag Sarpsborg som en del av et større boligmarked Omdømmeundersøkelsen Innbyggernes oppfatning av Sarpsborg som bosted Attraktivitetsbarometeret Boligtrender Boligsituasjonen i Sarpsborg Rammebetingelser Hvem gjør hva i boligpolitikken? Staten Kommunene Private aktører Kommuneplanens samfunnsdel

3 3.3 Framtidens byer Mangfold og inkludering Arealstrategi Fylkesplanen med krav om redusert arealforbruk Sentrumsplanen Planprogram arealdelen Hvordan skal Sarpsborg vokse? Utbyggingsmønster og kapasitet Boligpolitiske perspektiv Innspill fra medvirkningsmøter Boligpolitiske perspektiver fra arbeidsmøtene i det boligsosiale handlingsprogramarbeidet Innspill (om bolig) til arealdelen Innspill medvirkningsmøter arealdelen Innspill fra Plan og økonomiutvalgets arbeidsseminar april Innspill fra grunneiere Noen vurderinger fra eiendomsmeglere Roller og ansvar Sarpsborg kommune Planmyndighet Grunneier Utviklingspartner Annen myndighetsutøvelse Private grunneiere Utbyggere/eiendomsutviklere Eiendomsmeglere Husbanken Leiemarkedet Mål, tiltak og virkemidler Overordnet mål Mål Boligforsyning Boligsosial utvikling Attraktive boområder

4 6.3 Kommunal planlegging og byggesaksbehandling Virkemidler Areal-, reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling Strategisk eiendomsutvikling Utbyggingsavtaler Utviklingspartner Stimulere tilbakeflytting Boligguide på nettet Utbyggingsmønster Vedlegg Boliger til salgs. Eksempler september Levekårskartlegging Regulerte boligtomter. Kart Innledning Sarpsborg skal utarbeide en helhetlig boligpolitikk som et redskap i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller, bedre levekårene og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo. Bolig er en viktig del av velferdspolitikken og boligsituasjonen har stor betydning for levekårene. Gode bomiljøer og boformer som fremmer sosial kontakt og tilhørighet, er viktige mål i kommuneplanen. Boligtilbudet er også et viktig virkemiddel for å trekke til seg nye innbyggere og kan påvirke hvilke innbyggere som velger å etablere seg. Det er viktig å tilby spennende og attraktive boligtomter det bidrar også til å styrke omdømmet. Sarpsborg trenger nye innbyggere som kan bidra med ressurser til vekst og utvikling herunder å møte eldrebølgens utfordringer. Hva en lokal boligpolitikk skal inneholde er likevel ikke opplagt. Boligspørsmålet er sannsynligvis mer sammensatt i dag enn tidligere. Boligsektoren er fragmentert i den forstand at andre aktører enn kommunen har stor innflytelse på hva som skjer. Boligmarkedet er differensiert og boligbyggingen er konjunkturstyrt. For lav boligbygging gir en politisk bekymring. Utbyggere er bekymret for at planprosesser tar for lang tid og at offentlige krav gjør boliger dyrere. Nåværende innbyggere er svært forskjellige med ulike preferanser i boligmarkedet. Innflyttere og potensielle innflyttere representerer svært ulike interesser. Det er alle disse til dels motstridende hensyn en lokal boligpolitikk skal prioritere mellom gi en retning for kommunens videre arbeid. 4

5 1 Bakgrunn 1.1 Boligpolitikk Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire grunnpilarene i velferdspolitikken.en god bolig er for hver enkelt av oss avgjørende for vår livskvalitet og mulighet til livsutfoldelse. En god bolig gir oss mulighet til å delta aktivt i arbeidsliv, ta skolegang og ha sosialt samvær med andre. Gode boliger skaper gode lokalsamfunn og byer. Boligmarkedets betydning for samfunnsøkonomien er betydelig. Jo bedre boligmarkedet fungerer, jo enklere vil våre behov for bolig imøtekommes på en økonomisk effektiv, sosialt rettferdig og miljøvennlig måte. Skal boligmarkedet fungere godt, må det føres en sunn og forutsigbar økonomisk politikk. Boligpolitikken skal stimulere til og frambringe gode resultater der markedet ikke gir de ønskede løsningene. Boligpolitikken er innrettet slik at den skal stimulere til løsninger som ikke markedet alene kan framskaffe. Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked er lover og regler, kunnskap og kommunikasjon samt tilgang til bolig- og byggefinansiering. Utformingen av en ny boligpolitikk skal først og fremst konkretisere hvordan vedtatte mål og strategier skal nås. Tiltak som iverksettes bør være basert på kunnskap om befolkningsutvikling og hva som påvirker valg av bosted. Boligpolitikken bør også klarlegge hvilke virkemidler kommunen har til disposisjon, og dermed hvilke virkemidler man ønsker å ta i bruk. Kommunens pålagte oppgaver på det boligpolitiske området dreier seg først og fremst om arealplanlegging der kommunen skal sørge for tilstrekkelig tilgang på arealer til boligbygging. Gjennom arealplanen har kommunen anledning til å gi sterke føringer for hva som skal bygges hvor. Per i dag har kommunen styrt lokalisering av boligområder gjennom arealplanen, men kommunen har i liten grad styrt hva som skal bygges. Kommunen har også ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Ut over dette er det opp til kommunen å bestemme hvilke boligpolitiske grep som skal tas. For eksempel kan kommunen inngå utbyggingsavtaler, slik det nå legges til opp til gjennom prinsippvedtak om innføring av utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler skal sikre gjennomføring av arealplaner og kan bl.a. stille krav til bygningers størrelse og kvalitet, sikre forkjøpsrett og avklare ansvar for gjennomføring av f.eks. veianlegg, g/s-vei, parkering og friområder (områdekvaliteter). Utbyggingsavtaler kan sikre at utbygging skjer slik som kommunen ønsker, nedfelt i kommunens utbyggingspolitikk Kommunen kan også kjøpe opp eiendommer for utvikling eller videre salg, slik det planlegges ved etablering av ny kommunal enhet. 1.2 Norsk boligpolitikk i historisk perspektiv. De første tiårene etter andre verdenskrig var målet for boligpolitikken å bygge flest mulig boliger til en rimelig penge. Den offisielle målsettingen var å skaffe hele befolkningen sosialt forsvarlige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter. I årene mellom 1959 og 1995 finansierte Husbanken rundt to tredjedeler av alle nyoppførte bolighus. Kommunene kjøpte og bearbeidet tomter, og solgte dem videre til selvbyggere og boligkooperasjonen. På og 90-tallet ble prisregulering på borettslags- og utleieboliger avviklet og Husbankens rolle som motor i boligbyggingen gradvis nedtonet. Folk flest kunne løse sitt boligbehov gjennom markedet. Fra midten av 90-tallet kom en gradvis boligsosial vending av den statlige boligpolitikken. Den boligsosiale vendingen består av 5

6 staten som tilrettelegger for velfungerende boligmarkeder - de boligsosiale virkemidlene som endres fra generelle til selektive låne- og støtteordninger og økt vekt på oppfølgingstjenester - overordnet fokus på bestemte gruppers utfordringer (ungdom, eldre, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse) - bolig integreres i velferdspolitikken og fattigdomsbekjempelsen For kommunen endrer rollen seg fra tilrettelegger for allmenn boligbygging til fokus på vanskeligstilte. Husbanken endres fra allmenn boligbank til velferdsetat. Selv om kommunene fortsatt står fritt til å formulere egne mål og strategier, har kommunenes boligarbeid i stor grad fulgt utviklingen i den statlige politikken, og dermed blitt rettet mot de mest vanskeligstiltes problemer. Tidligere sentrale oppgaver som tomteoppkjøp og arealklargjøring er sterkt nedprioritert eller utføres ikke lenger. Et vesentlig stabilt kjennetegn ved norsk boligpolitikk er at eierlinja står støtt. (Fra vedlegg 1 til Rom for alle : Den boligsosiale vendingen. Norsk boligpolitikk fra midten av tallet i historisk perspektiv.) 2 Status og utviklingstrekk 2.1 Demografi Befolkingsutvikling Sarpsborg - nettoflyttingen (pers per år) nettoflytting innenlands netto innvandring Per hadde Sarpsborg innbyggere. De siste 6 årene har gjennomsnittlig befolkningsvekst vært 536 eller 1,0 %. Av dette utgjør årlig fødselsoverskudd i snitt 105 personer. Nettoinnflytting står for resten av befolkningsveksten: 431 personer. Som det framgår av figuren (kilde Østfold analyse) kan nettoflyttingen deles i to nettoinnflytting innenlands og netto innvandring. De siste 6 årene har netto innvandring i gjennomsnitt bidratt mest til befolkningsveksten. Kommuneplanen har et mål om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,2 % for å markere at Sarpsborg er en ambisiøs og framtidsrettet kommune. Målet er for de første 10 årene tilnærmet lik Statistisk Sentralbyrås prognose for middels nasjonal vekst som gir en befolkning på vel i 2023 og vel i Nå er det imidlertid tegn på at befolkningsveksten kan bli sterkere og at Sarpsborg passerer innbyggere allerede i Prognoser som SSB utarbeider tar ikke hensyn til lokale forhold som for eksempel etablering av nytt sykehus i Sarpsborg. Alderssammensetningen endrer seg også med større innslag av eldre innbyggere. Den eldre befolkningen vil være drivere i byutviklingen. Eldre mennesker kjører ikke bil og for dem vil livet fungere bedre i tette konsentrasjoner slik byen kan tilby. 6

7 Innvandrere Innvandrere har stått for størstedelen av befolkningsveksten på ca. 1,0 % pr. år. Innvandrerne i Sarpsborg utgjorde pr. 1. januar ,9 % av totalbefolkningen. Innvandrerbefolkningen fra Europa (øst og vest) samt Nord-Amerika utgjorde godt over halvparten, 6,4 %. 12,0 Innvandrere i prosent av total folkemengde (kilde: SSB) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 6,4 6,0 5,8 5,2 4,6 4,2 3,7 4,0 3,5 2,8 3,0 3,2 1,5 1,7 1,8 2,2 2,6 2,7 3,1 3,3 3,6 3,9 4,2 4,5 Vestlig bakgrunn Ikke vestlig bakgrunn Dersom man framskriver Sarpsborgs innvandrerbefolkningen i samsvar med prognosen for Nedre Glomma vil innvandrerbefolkningen øke til 18% av befolkningen i 2020 og videre til 24 % og 26 % i henholdsvis 2030 og Innvandrerbefolkning Totalbefolkning Innvandrerandel % % % % Flytting Flyttinger er ofte knyttet til mange sammensatte årsaker der følgende grunner kan inngå: utdanning og jobb, boligkarriere, endring av familiesituasjon, ønske om å bo nærmere familie og stedskvaliteter. Flyttinger kan føre til bedre levekår gjennom bedre bolig og bomiljø. Folks mulighet til å flytte kan bli hindret av økonomiske grunner, noe som kan oppfattes som et problem for den det gjelder. Økonomiske grunner kan også fremtvinge uønsket flytting til dårligere boligstandard. Høy flyttehyppighet i et område kan påvirke graden av nettverksbygging og muligheten til å skape stabile og trygge nærmiljøer. En betydelig del av befolkningen i Sarpsborg kommune skifter bostedsadresse hvert år. Disse kan deles i: Interne flyttinger personer som skifter bostedsadresse innen kommunen. Eksterne flyttinger personer som flytter over kommunegrensen til/fra andre kommuner eller utlandet. Intern flytting I perioden har det i gjennomsnitt årlig vært over 4800 personer på flyttefot internt i kommunen. 7

8 år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år 90 år + De som flytter hyppigst er unge voksne. En del av disse flyttingene er som følge av endrede boligpreferanser, eksempelvis ved familieøkning. Internflyttingen i kommunen har større omfang en tilflytting til kommunen Gjennomsnittlig årlige interne flyttinger i Sarpsborg kommune etter alder i perioden Kilde: Kompas SSB Eksterne flyttinger Diagrammet under viser at kommunen har større innflytting enn utflytting Flytting inn og ut av kommunen Kilde: SSB Innflyttinger Utflyttinger Kartet under viser hvilke områder i kommunen som har hatt størst relativ befolkningsvekst i perioden

9 2.1.3 Flyttemotiver helsepersonell COWI AS gjennomførte for Sarpsborg kommune i 2011 en elektronisk spørreundersøkelse blant helsepersonell ved Oslo universitetssykehus HF og studenter innen helsefag ved utvalgte høyskoler og universitet. Det er 540 respondenter som har svart på undersøkelsen, fordelt på 26 prosent yrkesaktive og 74 prosent studenter. Undersøkelsen viser, viser at folk er villig til å pendle minutter dersom det gir tilgang på ønsket boligtilbud. Det betyr at Sarpsborg vil konkurrere med store deler av Østfold om nye innbyggere som kommer pga sykehusetableringen på Kalnes. Undersøkelsen har kartlagt viktige kriterier ved valg av bolig og bosted, og denne kunnskapen er viktig for å tiltrekke oss tilflyttere. - Gode arbeidsmulighet er, - Gode arbeidsmulighet er for ektefelle/sambo er - Gode oppvekstvilkår for barn - Godt tilbud av pålitelig offentlig kommunikasjon - God tilgang til natur og muligheter for friluftsliv - Viktigere med gode oppvekstvilkår for barn enn nærhet til sentrum Dette området innbyr ikke til opphold og aktivitet - Godt tilbud av kommunale tjenester - Viktig med riktig boligtype! Preferansene er; enebolig, tomannsbolig, rekkehus. 9

10 - God romslig tomt og romslig hus er viktigere enn nærhet til arbeidsplass og barnehage/skole Resultatene fra flyttemotivundersøkelsen viser at nærmere halvparten av utvalget anser det nye Østfoldsykehuset som en attraktiv eller svært attraktiv arbeidsplass. En tredjedel av utvalget svarer at det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil søke jobb ved det nye sykehuset. Andelen er høyre blant studentene enn de yrkesaktive. Ifølge undersøkelsen har Sarpsborg en gylden mulighet til å tiltrekke seg de som anser det nye sykehuset som attraktivt og vurderer å søke jobb der, dersom man tilrettelegger for ønsket boligtype og bostedsområder. Helsepersonell og studenter ønsker seg gjerne enebolig, tomannsbolig eller rekkehus. I tillegg bør boligen være i nærheten av arbeidsplass og/eller barnehage og skole. Videre bør bosted ha gode oppvekstvilkår for barn, samtidig som det bør være en butikk i nærheten. De mer urbane fasilitetene, som nærhet til et sentrum eller mengder av kulturtilbud, er disse respondentene mindre opptatt av. Det er en del av respondentene som har tilknytning til Østfold og som svarer at Sarpsborg kommune er attraktiv og at det er sannsynlig at de kommer til å søke jobb ved det nye sykehuset. Det er disse personene som vil være lettest å motivere til å velge Sarpsborg som bosted. COWIs konklusjon er: Alt i alt viser resultatene fra flyttemotivundersøkelsen at det nye sykehuset på Kalnes vil tiltrekke seg helsepersonell som også har et ønske om å bosette seg i Sarpsborg kommune. Ved å planlegge og tilrettelegge for denne gruppen mennesker, vil Sarpsborg kommune trolig kunne utløse bosetting i kommunen. Å få til slik bosetting er i tråd med kommunens mål om å øke antall bosatte med høyere utdannelse Pendling At mange arbeidstakere reiser til Sarpsborg for å jobbe samtidig som mange sarpinger reiser til andre kommuner på jobb, er uttrykk for et robust, integrert arbeidsmarked. Jo mer integrert arbeidsmarked, jo mer attraktiv som bosted. Pendlingen er et uttrykk for at innbyggerne i regionen har valgfrihet når 10

11 det gjelder å finne arbeid. Det er i perioden økning i antall pendlere, over 5 år ser vi en tendens til at flere pendler ut, men også at flere pendler inn. Sarpsborg har større utpendling enn innpendling. Det betyr at Sarpsborg har underskudd på arbeidsplasser. Underskuddet gikk ned med ca 100 fra 2009 til I 2010 var det ca personer som pendlet inn til Sarpsborg, mens det var ca sarpinger av totalt sysselsatte som pendlet ut av kommunen. Fra 2006 til 2011 har utpendlingen til Oslo gått litt ned, mens det er flere som pendler inn til Sarpsborg fra Oslo. I den samme perioden har både inn- og utpendlingen til nabokommunene økt. Mens pendlingen fra Sarpsborg til Fredrikstad har økt med 6 % i denne perioden, har pendlingen fra Fredrikstad til Sarpsborg økt med hele 14 %. Pendling ut av Sarpsborg Moss Fredrikstad Oslo kommune Halden Bor i Sarpsborg og jobber i Sarpsborg Råde Rakkestad Bærum Rygge

12 Pendling inn til Sarpsborg Moss Halden Rakkestad Eidsberg Fredrikstad Bor i Sarpsborg og jobber i Sarpsborg Rygge Oslo Askim Råde Hvaler Levekårskartlegging De boligpolitiske virkemidlene har bidratt til at boligfordelingen i Norge er bedre enn inntekstfordelingen skulle tilsi. Norske boliger er jevnt over av god kvalitet. Boligpolitikken har gjennom mange år vært basert på at også de med lave inntekter skal kunne bo godt. Boligstandard fungerer ikke som indikator i levekårssammenheng. Boligens størrelse i forhold til antall husstandsmedlemmer er i levekårssammenheng viktigere enn boligens absolutte størrelse. Imidlertid er det viktig å huske på at trangboddhet kan være selvvalgt i bestemte livsfaser. I levekårskartleggingen har vi sett på følgende boligforhold: - Boligbygging - Fordeling av boligtyper - Botetthet - Trangboddhet - Boligtyper - Boligstørrelse Levekårsrapporten har sett nærmere på ni soner med opphopning av levekårsutfordringer. Der beskrives en del elementer som gir et bilde av områdets særtrekk også det som gjelder bolig. Rapporten ser også på type bolig og boligstørrelse i ni utfordringssoner, 7 i sentrumsområdet og 2 soner langs Glomma. (Se levekårsrapporten side 51 55, eller i vedlegg x) En oppsummering av levekårskartleggingen er at de aller fleste i Sarpsborg har gode levekår, bor i for dem hensiktsmessige boliger og i områder med mange kvaliteter. Levekårskartleggingen har avdekket en ulik fordeling av levekårsutfordringer innad i kommunen. Et hovedtrekk er at det synes å være større utfordringer i sonene som omkranser sentrum og i noen soner langs Glomma. 12

13 2.2 Boligstatistikk Boligbygging Med forventet befolkningsvekst er det behov for vesentlig høyere boligbygging i åra framover enn det som har vært tilfelle i siste tiårs-periode. Det er vanskelig å forklare hvorfor prisene holder seg såpass lave når boligbyggingen tilsynelatende er så mye lavere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Eneboliger utgjør mer enn halvparten av boligene i Sarpsborg. Jo større by, jo mindre andel eneboliger må forventes. Sannsynligvis vil en større andel av den kommende befolkningsveksten bo i rekkehus og boligblokker. Statistisk sett vil det være flere boliger med få rom i byen enn på bygda, slik vi ser av tabellen nedenfor. Det er sannsynlig at etterspørselen etter mindre boliger vil øke mer enn for større boliger pga endringen i familiemønster. Samtidig pekes det på at de minste boligene (med bare ett soverom) er vanskeligst å selge i dagens marked. Figuren under viser boligbygging i perioden Boligbygging Blokk Rekkehus Enebolig I perioden fra 2000 til 2010 er det i gjennomsnitt fullført 212 boliger i året. Det er særlig i årene etter finanskrisen i 2007 at boligbyggingen har vært lav. I forhold til folketallet er det bygd flere boliger i Sarpsborg enn i Halden og Fredrikstad i denne perioden. I Fredrikstad er det bygd 298 boliger i snitt pr år. Det har ikke vært den samme nedgangen i Fredrikstad etter (Snitt i perioden Sarpsborg 126, Fredrikstad 254) Sarpsborg Fredrikstad Halden Østfold Boligbygging pr. år Boligtyper Sarpsborg har de siste årene fått en økende andel boliger i blokk, men eneboligandelen er fremdeles høy og utgjør 53 Sarpsborg har høyere andel boliger i boligblokker enn Fredrikstad. Fredrikstad har noe høyere andel rekkehus og tomannsboliger. 13

14 Sarpsborg Fredrikstad Halden Østfold Enebolig ,6 % ,8 % ,0 % ,7 % Tomannsbolig ,3 % ,0 % ,8 % ,5 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus ,8 % ,3 % ,7 % ,8 % Boligblokk ,3 % ,9 % ,9 % ,5 % Bygning for bofellesskap 290 1,2 % 370 1,1 % 173 1,2 % ,0 % Andre bygningstyper 670 2,8 % 995 3,0 % 639 4,4 % ,5 % Boligtypefordeling Sarpsborg, prosent Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for Andre bofellesskap bygningstyper Levekårskartleggingen viser at eneboligandelen er særlig dominerende i sonene utenfor sentrumsområdet. Sonene Opstad, Grålumåsen, Grålum-Bjørnstad, Klavestadhaugen, Hasle og sonene i omlandet domineres av eneboliger. Høyest andel rekkehus er det i sonene Opsund med 45 % og Nordlitoppen med 33 %. Dette er soner med få levekårsutfordringer. Blokkbebyggelse dominerer i sentrumssonene Fritznerbakken og Fram-Grina, hvor andelene er henholdsvis 75 % og 64 %. Alvim, Kurland vest og Kurland øst har mellom 35 og 40 %. Sonene Fritznerbakken, Fram-Grina og Alvim er soner med opphopning av levekårsutfordringer Boligstørrelse Sarpsborg har ca boliger og det er 3-4 roms som er den dominerende størrelsen Boligtyper etter antall rom, 2011 (Kilde: SSB) 1-2 rom 3-4 rom 5 rom og større Antall boliger Små boliger finnes først og fremst i sentrum. Sonene Fritznerbakken, Fram-Grina, Gamlebyen og Vingulmork har den største andelen små boliger. Fram-Grina og Gamlebyen har over 38 % 1 og 2 roms boliger. Lavest andel har Harebakk-Kurland nord med 5,5 % småboliger. Andelen i kommunen 14

15 som helhet er 18 %. Sonene Fritznerbakken, Fram-Grina og Gamlebyen er blant de sonene med opphopning av levekårsutfordringer. Mellomstore boliger utgjør en særlig stor andel av boligmassen på Brevik-Nedre Lande, Nordlitoppen og Kurland øst. Lavest andel mellomstore boliger er i Gamlebyen, Bakkeli og Hevingen. Andelen i kommunen som helhet er 56 %. 5 roms og større utgjør 26 % av boligene. De store boligene ligger på Hevingen, Grålumåsen, Bakkelig og Harebakk-Kurland nord. Lavest andel store boliger har Fritznerbakken, Kurland øst og Fram-Grina. Der ligger prosentandelen mellom 7,4 og 8,7. Bebodde boliger etter areal Øking Under 30 kvm ,0 % kvm ,0 % kvm ,8 % kvm ,5 % kvm ,0 % kvm ,5 % kvm ,9 % kvm ,8 % kvm ,4 % kvm ,0 % kvm ,6 % kvm ,8 % kvm ,1 % 350 kvm eller større ,0 % Ukjent ,0 % Tabellen viser at det er størst vekst i de små boligene (inntil 80 m2) og de største boligene (over 200 m2) i femårs perioden Dette tyder på en annen utvikling enn de behovene det er pekt på under arbeidet med boligpolitikken, der det framkom at behovet er størst for de mellomstore boligene fra 80 (med minst to soverom) til 120 m2. Bebodde boliger etter antatt rom Øking rom ,3 % 2 rom ,5 % 3 rom ,0 % 4 rom ,9 % 5 rom ,6 % 6 rom ,5 % 7 rom ,0 % 8 rom eller flere ,5 % Ukjent ,6 % Når det gjelder fordeling av boliger etter antall rom, ser vi den samme tendensen. Her er det imidlertid de aller minste og de aller største boligene som øker mest prosentvis. For å ha en bolig med to soverom eller mer, må boligen i denne oversikten oppgis som 4 rom eller mer. 15

16 2.2.4 Antall personer pr bolig Boligbehovet endres over livsløpet. En ung enslig person har et annet behov enn en barnefamilie. Stadig flere bor alene og husholdsstørrelsene blir mindre. Gjennomsnittlig antall personer per hushold i Sarpsborg er i dag 2,1 og nærmere 38 % av alle private husholdninger består av én person. Levekårsundersøkelsen viser at soner i omlandet som Hevingen og Harebakk-Kurland nord, har flere personer pr bolig enn sonene i det sentrale byområdet. Soner i sentrum og på Kurland har lavest antall personer per rom. Det er i sentrum andel eldre er høyest. Statistisk sentralbyrå har følgende definisjon på trangboddhet: Aleneboende bor trangt hvis de bor på ett beboelsesrom, personer i flerpersonshusholdninger bor trangt hvis det er færre rom enn personer. Kjøkken, bad, entre og lignende regnes da ikke som beboelsesrom. Etter denne definisjonen er det ikke trangboddhet i Sarpsborg. Kommunens arbeid med oppfølging av ulovlige boforhold indikerer imidlertid at noen bor i ulovlige boliger og at det forekommer uønskede bosituasjoner som ikke fanges av statistikken. Mer om dette finnes i levkårskartleggingen pdf Boligpriser Pris pr m2. Gjennomsnitt. Boligprisene i Sarpsborg er lave. For alle boliger sett under ett er kvadratmeterprisen kr. Prisene har økt med 1000 kr. Pr m2 siden 2010, men prisveksten i Sarpsborg er lavere enn landsgjennomsnittet. Prisene i Sarpsborg er lavere enn snittet i Østfold og de ligger under de øvrige Østfoldbyene. Det er viktig å være klar over at gjennomsnittsprisen dekker over store forskjeller. Nye blokkleiligheter i Sarpsborg sentrum selges for over kr. Pr m2 og nytt boligprosjekt på Hafslundsøy er priset til pr. m kr er snittprisen for boliger i Oslo. 16

17 Prisene er høyest pr m2 for leiligheter, lavest for eneboliger. Det er store variasjoner mellom ulike deler av kommunen, men tilsynelatende ikke vanskelig å omsette boliger uansett beliggenhet. Det er mulig å få høyere pris i de attraktive delene av kommunen. Ifølge Barnefamilier i sentrum (Norsk Form) er ikke økonomi avgjørende når barnefamilier i Sarpsborg skal velge hvor de vil bo. Økonomi påvirker standarden, størrelse, utseende, størrelse på hage og utsikt. Økonomi har ikke stor betydning for om man velger å bosette seg i sentrum eller utenfor Omsatte selveierboliger Tabellen under viser omsatte boliger (nye og brukte) i Sarpsborg sammenliknet med Halden og Fredrikstad. Første kvartal peker i retning av en nedgang i omsetning av boliger kv Halden Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Sarpsborg Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Fredrikstad Eneboliger Småhus Blokkleiligheter I tillegg ble det omsatt ca blokkleiligheter/småhus i fylket i Boligbygging sett i forhold til befolkningsutvikling Øking Antall % A.1 Bebodde boliger A.2 Fullførte boliger pr ,6 % B.1 Bebodde boliger B.2 Økt antall bebodde boliger ,8 % C.1 Folkemengde C.2 Folketilvekst ,4 % Tabellen viser at nybygde boliger står for mesteparten av økningen i totalt antall boliger i Sarpsborg. Videre viser tabellen at befolkningsveksten er høyere enn boligveksten Regulerte boligtomter Kommuneplanens arealdel tar høyde for en boligbygging på ca 3100 boenheter. Disse fordeler seg på følgende måte: Utbygging i sentrum: 400 boenheter Fortetting utenfor sentrum: 430 boenheter Feltutbygging 17

18 Status pr oktober 2012 er følgende: Eneboliger Rekkehus Blokk Annet Sum Småhus Regulert Under regulering Sum Prosentvis fordeling 12% 58% 19% 11% Det er ti boligfelt i arealdelen hvor regulering ikke er påbegynt. Det er Guslund Nedre, Hestmoenjordet, Strømnesåsen, Vartun, Hannestad bedehus, Bjørnemyr, Yvenåsen, Bergheim, Maugesten og Mobakken. Kart over regulerte boligtomter finnes i vedlegg kap Boligsosialt arbeid i Sarpsborg i dag I arbeidet med boligsosialt handlingsprogram er det framkommet at hovedutfordringene på det boligsosiale området er å utnytte de kommunale boligene godt, bistå flere til å gå fra å leie til å eie egen bolig, og få god koordinering av tjenester til personer som sliter med å holde orden på eget liv slik at de kan disponere og beholde egen bolig. Samtidig er det et økende problem at flere førstegangsetablerere ikke kvalifiserer for boliglån i bank fordi de ikke oppfyller egenkapitalkravet. Mange personer har vanskelig med å skaffe seg en ordinær bolig på egenhånd. Et betydelig antall personer mangler egen varig bolig og er å betegne som bostedsløse. En del trenger bistand/oppfølging for å klare å etablere seg i egen bolig og beholde denne. Det foreligger et treårig handlingsprogram for uvikling av de boligsosiale tjenestene slik at disse skal være rustet til å løse framtidas oppgaver. 2.3 Sarpsborg som en del av et større boligmarked Omdømmeundersøkelsen Omdømmeundersøkelsen fra 2011 viser at Østfold er attraktivt som mulig bosted for personer i Østlandsområdet. Derimot framstår ikke Sarpsborg som attraktivt. Det er også slik at jo høyere inntekt eller utdanning personer har, jo dårligere inntrykk har man av Sarpsborg, og jo mindre sannsynlig er det at man vil flytte hit. Sarpsborg forbindes i liten grad med rikt kulturliv, mangfold av opplevelser eller levende sentrum. Sarpsborg har begrenset boligtilbud i prisklassen over 4 mill kr. Det finnes noen større sentrumsleiligheter og noen få nyere eneboliger i denne klassen. Dette tyder på at verken tilbud eller etterspørsel etter dyrere boliger er spesielt stort i Sarpsborg. Et økt tilbud kan føre til økt etterspørsel. Samtidig vil det sannsynligvis være nødvendig med tiltak for å øke Sarpsborgs omdømme som et sted å bo, besøke og jobbe Innbyggernes oppfatning av Sarpsborg som bosted Innbyggerundersøkelsen i desember 2009 Resultater kommunen som bosted Type spørsmål Sarpsborg 2009 Snitt land Høyest Lavest Kommunen som bosted Hvor tilfreds er du med området der du bor? 5,1 5,1 5,2 4 18

19 Hvor tilfreds er du med å bo i kommunen 4,8 4,9 5,1 4,5 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å 4,5 4,6 4,9 3,9 flytte til din kommune? Snitt: 4,8 4,9 5 4,1 Boligtilbud Muligheten for å skaffe seg leilighet? 4,5 4 4,6 2,3 Muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 4,6 4,1 4,6 2,5 Muligheten for å skaffe seg tomt? 3,2 3,5 4,7 3 Snitt: 4,1 3,9 4,6 2,6 Sarpingen er godt fornøyd med Sarpsborg som bosted, omtrent på linje med resultatet for landet som helhet. Kanskje viser resultatet også at sarpingen er litt beskjeden når det gjelder å anbefale egen kommune som bosted overfor andre. Som vi ser oppfatter sarpingen at muligheten for å skaffe seg leilighet eller enebolig/rekkehus er bedre enn for landsgjennomsnittet, nærmest på høyde med de beste resultatene i undersøkelsen. Derimot oppfattes det som vanskeligere å skaffe tomt til boligbygging. Resultatene stemmer godt overens med annen informasjon som karakteriserer boligmarkedet i Sarpsborg. Type spørsmål Innbyggerundersøkelsen i desember 2009 Resultater kommunen som bosted Sarpsborg 2009 Snitt land Høyest Lavest Levekår Oppvekstmiljøet for barn og unge? 4 4,3 5 4 Kommunen som bosted for eldre? 3,8 4,2 5 3,4 Kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? 3,3 3,4 4,3 2,9 Naboskap og sosialt fellesskap? 4,5 4,6 4,8 4 Snitt: 3,9 4,1 4,8 3,6 Bomilø og senterfunksjoner møteplasser der du kan treffe andre? 3,9 3,8 4,4 3,1 folkeliv og aktivitet i kommunen? 3,9 4 4,5 3,5 ryddighet og renhold på offentlige steder? 3,8 4 4,2 3,5 Snitt: 3,8 3,9 4,4 3,4 Trygghet Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din 4,6 4,8 5,2 4 kommune? Snitt: 4,6 4,8 5,2 4 Dersom man ser på svarene for hvordan sarpingen vurderer mer spesifikke forhold ved bomiljøet i kommunen, framkommer det at man er litt mindre fornøyd på de fleste indikatorene enn resultatet for landet som helhet Attraktivitetsbarometeret Telemarksforskning har over noen år utviklet en metode for å dokumentere variasjoner i stedlig attraktivitet for bosetting mellom kommuner og regioner i Norge. Målsettingen er å forstå hvilke drivkrefter som påvirker norske regioners attraksjonskraft, i betydningen av regioners evne til å trekke til seg innbyggere. Forskjeller i stedlig attraktivitet er i følge Telemarksforskning en drivkraft som har fått økende betydning for regional utvikling, på bekostning av arbeidsplassvekst, som tidligere var regnet som den primære drivkraften. Attraktivitetsbarometeret viser at for attraktivitet i regionene er arbeidsplassvekst, arbeidsmarkedsintegrasjon, befolkningsstørrelse, kafeer og boligbygging positive faktorer i regionene. Boligbyggingen er imidlertid langt mindre viktig for regioner enn for kommuner. Det betyr at boligbyggingen betyr mindre for hvilken region folk flytter til, men svært mye for hvilken kommune i regionen som får innflyttingen. 19

20 Når Østfold/Nedre Glomma da er attraktiv som region å flytte til ifølge attraktivitetsbarometeret, vil boligbyggingen/boligtilbudet i Sarpsborg påvirke om personene flytter hit eller til andre kommuner i regionen. Med andre ord er det betydelig konkurranse mellom kommuner ifølge denne undersøkelsen Boligtrender Befolkningsveksten er størst i byene, og boligprisene stiger mest i byene. Tendensen er at stadig flere er villige til å betale mer for å bo sentralt, fordi de ønsker å bo i bystrøk med de kvaliteter slike områder har. Ifølge en kronikk av Erling Dokk Holm er det på grunn av sterkt økende etterspørsel etter urbane kvaliteter mer relevant å snakke om bymangel enn boligmangel. 1 I Norge er det om lag 2,3 millioner boliger, hvorav 1,2 millioner er eneboliger. Det er så å si ingen andre land i verden der halvparten har en enebolig. Det er ett fylke som skiller seg ut. Det er Oslo, og det er her befolkningsveksten er størst 2 Ifølge Dokk Holm trenger Osloregionen en nummer-to by som må være større enn Fredrikstad eller Drammen. Restriksjoner på arealbruk, ønske om å minimere transportbehovet, endring i bruk av reisemidler fra bil til kollektivtransport og for å få til en mer miljøvennlig boligutbygging peker på at en vesentlig del av befolkningsveksten bør kanaliseres til eksisterende bysentra. Velstandsveksten i det norske samfunnet er blant annet tatt ut i bedre bostandard når folk har valgt større boliger og færre mennesker i hver bolig. Jo mer bymessig et område er, jo større er andelen enpersonhusholdninger. Videre dominerer mindre boliger i større grad jo tettere byene er. De største byene vokser mest. Veksten kan i seg selv se ut til å være selvforsterkende. Personer er i dag mer mobile på boligmarkedet. Det er blitt mer vanlig å skifte bolig når arbeid, økonomi og livssituasjon endrer seg. Bostedet mer enn boligen avspeiler hvem man er og hvem man ønsker å være. Alle kommuner som ligger innenfor Oslos innflytelsesområde, kjemper om den ressurssterke delen av befolkningen. Urbaniseringen utfordrer boligbyggingen i Sarpsborg. Hvilke bymessige kvaliteter kan Sarpsborg tilby for å være konkurransedyktig i dette bildet? Boligsituasjonen i Sarpsborg Boligmarkedet i Sarpsborg tilbyr boliger i alle prisklasser i flere deler av kommunen. Prisene er lave sammenliknet med andre byer, til tross for befolkningsveksten. Siden det bygges færre nye boliger enn befolkningsveksten skulle tilsi, ville den naturlige utviklingen være at prisene stiger. Foreløpig viser ikke statistikken en slik utvikling. Sarpsborg er derfor ikke i samme prekære boligsituasjon som Oslo. Utviklingen på boligmarkedet i Sarpsborg ser derfor også ut til å være lite preget av presset på boligmarkedet i Oslo. Sarpsborg ligger foreløpig i utkanten av dette boligmarkedet. En mulig forklaringsfaktor i dette bildet kan være at de minst kjøpekraftige, som ikke har råd til bolig i Oslo, søker mot Østfold. Dersom dette er riktig, vil det på sikt kunne skape økte problemer for Østfoldbyene. Boligprisene i Sarpsborg er slik at dersom man har jobb, vil man være i stand til å betjene kostnadene ved en akseptabel bolig. Hovedutfordringen vil være førstegangsetablerere som ikke har tilstrekkelig egenkapital til å få boliglån i bankene

Boligpolitisk plattform. Boliganalyse

Boligpolitisk plattform. Boliganalyse Boligpolitisk plattform Boliganalyse Innhold 1 Innledning... 3 2 Boligpolitikk... 3 3 Kommuneplanens samfunnsdel.... 4 4 Demografi.... 5 4.1 Befolkingsutvikling... 5 4.2 Flytting... 6 5 Boligstatistikk...

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Noen problemstillinger Mosseregionen ligger nær Oslo Vil det være attraktivt å bo i regionen, selv

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Fylkesplanen Vedtatt 26.2.2009 Godkjent i regjering 4.3.2011 Inndeling: Samfunnsdel

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn Saksnr.: 2013/29969 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 71223/2015 Klassering: 141 Saksbehandler: Kjersti Lie Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Fredrikstad ungdomsråd Mangfold- og integreringsråd

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen 2014 Svarprosent 93 svar av 540 17 % 0,5 0,45 Husstandsmedlemmenes alder 0,43 0,4 0,35 0,3 0,275 0,25 0,2 0,204 0,15 0,1 0,092 0,05 0 1. 0-17 år 2. 18-39 år 3. 40-66 år 4. 67 år

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Steds- og boligutvikling i Risør kommune Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Boligpolitikk og byutvikling

Boligpolitikk og byutvikling Boligpolitikk og byutvikling Byutviklingskonferansen, Grieghallen, Bergen 29. november 2013 Berit Nordahl, UMB Forutsetning for vellykket fortetting 1. Hva skjer? Nye boliger som drivkraft i byutvikling

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Kommunereformen i Aremark Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Bakgrunn Regjeringsplattformen: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Kommuneproposisjonen

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Konsekvenser av liberalisering i Norge Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik 31.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Sandnes kunst- og kulturhus

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer