Hvordan utvikler vi en bedre skole sammen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan utvikler vi en bedre skole sammen?"

Transkript

1 Nr. 3 Mars Hvordan utvikler vi en bedre skole sammen? Dosent Knut Roald: Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Pilotprosjekt KS og BI: Kunnskapsbasert dialog mellom administrasjon og kommunestyre. Bruk av fargekort til bevisstgjøring av kommunikasjon og samhandling.

2

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009: 5934 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserie Hvordan utvikler vi en bedre skole sammen?...5 Et kollektiv orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø som igjen understøtter god læring hos elevene, sier professor Eirik Irgens. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring...8 Ved deregulering og ansvarliggjøring skaper en økt kraft og det lokale nivået kan virke bedre sammen i et deregulert system, sier dosent Knut Roald fra Høgskulen i Sogn og Fjordane. Forventninger og uforutsigbarhet...10 Professor Stefan Hopmann er skeptisk til en skole som blir styrt av flyktige forventninger. Jo mer skolen tilpasser seg de flyktige forventningene, dess mer fragmenterer den sin egen virksomhet i kortsiktige tilpasninger. Styring av utdanning...12 KS Buskerud, Telemark og Vestfold (KS-BTV) har startet opp et utviklings- og etterutdanningsprogram i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Programmet har fått navnet Styring av utdanning og er rettet mot kommunenes og fylkeskommunenes toppledelse. Frafall eller bortvalg?...14 Det er et faktum at det ikke bare er snakk om et frafall i den videregående skolen, men i høyeste grad også om et bortvalg, skriver rektor Ole Ledahl i dette innlegget. Humor på alvor...16 Fargerikt fellesskap...18 Elevene skal lære hele tida, og vi skal sørge for at de kommer opp og fram. Derfor er vi i personalet avhengige av å samhandle og snakke samme språk. Vi må ha fokus på å være konstruktive og profesjonelle, sier rektor Gry Sjødin Neander. Spørrespalten: Ny IA-avtale...20 På forbundssiden...22 Skolelederen

4 Forbunds L E D E R E N Vel ett år er gått siden GNIST-partnerskapet lanserte kampanjen Har du det i deg. Hovedhensikten var å rekruttere nye lærere til lærerutdanningene, men i tillegg var et viktig mål å heve lærerens og skolens status. Kampanjen ble beskrevet som en suksess. God økning i antall søkere, og i tillegg en solid økning i antall mannlige søkere, bekrefter det. I disse dager lanseres oppfølgeren Har du det i deg akt 2. Nytt liv blåses i GNISTEN; håpet er at læreryrket kommer høyt opp på listen over populære studier. Vi trenger ansvarsbevisste, entusiastiske og faglig godt kvalifiserte lærere med god relasjonell kompetanse. Det er viktig at budskapet som nå formidles til potensielle søkere, blant annet gjennom en ny kampanje, gir et realistisk bilde av hva læreryrket krever. Minst like viktig er det å få frem de gode historiene. Læreryrket er utfordrende og krevende, men det er også spennende og givende. Norsk skole har svært mange meget dyktige og engasjerte lærere som hver dag strekker seg langt for å sikre barn og unge et godt skoleløp. I større grad enn vi har erfart de siste årene bør suksesshistoriene fra norsk skole formidles tydelig! Under GNIST-paraplyen er det initiert og videreutviklet viktige områder for utvikling av norsk skole. I tillegg til det sentrale partnerskapet er det opprettet 6 regionale GNIST-partnerskap som følger opp sentrale initiativ og utvikler og tilpasser tiltak til lokale forhold. Utdanningsdirektoratets direktør kaller kommuner og fylkeskommuners økende fokus på kvalitet i oppvekst og utdanning for en rådmannsvekkelse. Et spennende tiltak, som kanskje er et resultat av en slik vekkelse, er skoleeierskolen som BI og KS i Vestfold, Telemark og Buskerud i samarbeid startet opp denne våren. Målet er at kommuner og fylkeskommuner skal lykkes bedre som skoleeiere. NSLF hilser slike tiltak velkommen; godt kvalifiserte skoleeiere er avgjørende for at skolenes ledere skal lykkes! Programmet er omtalt senere i dette bladet. De tre tv-seriene, som i beste sendetid har tatt det norske folk med inn i klasserommet, ser også ut til å ha positiv effekt på lærerens status. Seriene har nok bidratt til å illustrere lærerens og lederens hverdag på godt og vondt. Tidsbrukutvalget la frem sin rapport før jul og slo der fast ikke veldig overraskende at lærerne og lederne har mange og komplekse oppgaver som ikke er direkte relatert til kjerneoppgavene. Utvalget gir råd om at skolen må få flere voksne, både med pedagogisk kompetanse og annen kompetanse, hvis den skal løse alle utfordringer og oppgaver som i dag adresseres dit. Følgende utsagn fra kunnskapsministeren oppsummerer dagens situasjon ganske klart: Vi kan ikke ha en skole som skal ordne opp i alt og være postkasse for alt vi forsømmer ellers i samfunnet. NSLF støtter dette og håper i tiden fremover å se gode råd og intensjoner omsatt i praksis! Dersom tidsbrukutvalgets forslag til tiltak realiseres, vil det uten tvil kunne gi alle skolens ansatte en bedre arbeidssituasjon. I neste omgang vil det forhåpentligvis også føre til mer læring for elevene. Utvalgets rapport viser at kompetanseutvikling er ett av de områdene lærerne ønsker mer av. I dag er det en krevende øvelse for rektorer å legge godt til rette for dette uten at det går ut over elevenes læringstilbud. Tidsbrukutvalget berører i liten grad endring av inndeling av lærernes arbeidsår, men påpeker at det er behov for å se på det komprimerte arbeidsåret. NSLF har forventninger om at sentrale myndigheter følger opp dette rådet! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 3-10

5 Hvordan utvikler vi en bedre skole sammen? Fra individuell til kollektiv praksis Tre fornøyde deltakere fra Bodø på den årlige konferansen Ledelse og kvalitet i skolen som ble arrangert av NTNU i samarbeid med Høgskolene i Bodø, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Volda. Fra v Tore Tverbakk, rektor Alstad skole, Gudny Hegge, rektor Løding skole og Heidi Torbergsen, inspektør Aspåsen skole. Det følger tre artikler i dette bladet som er resymé av foredrag på denne konferansen. Tekst og foto: Tormod Smedstad Professor Eirik Irgens brukte bilder fra fotballens verden da han skulle illustrere nødvendigheten av lagspill og kollektiv samhandling. Det nytter ikke for et fotballag å kjøpe verdens beste individuelle fotballspillere hvis en ikke får det til å fungere sammen som et lag. Gode enkeltspillere er nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å skape et godt lag. Mediene skriver om at kvalitetssikringen svikter i skolen, at det mangler rutiner mot mobbing og at skolen er uten system for å sikre ansattes arbeidsmiljø. Dette er systematisk svikt og kan ikke håndteres av enkeltlærere alene. Gode enkeltlærere er nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å løse slike problemer. Eksempelet mobbing For at skolen skal lykkes med deltakelse i et program, regner en med at 80 % av personalet må slutte seg til. Det må være et tilstrekkelig stort engasjement i personalet. Det nytter ikke at en retter en rekke tiltak mot elevene hvis ikke skolen Skolelederen

6 også utvikler seg som organisasjon. Det er ikke nok å fokusere på den enkelte læreren i sitt klasserom det kreves kollektiv satsing på skolenivå. I en studie utført av Senter for adferdsforskning (Universitetet i Stavanger) pekes det på at en kollektiv satsing er viktig for at den enkelte lærer skal utvikle seg som leder og autoritet i klassen. Autoriteten er nemlig avhengig av at skolen har et felles sett av standarder. Det viser seg for øvrig at skoler med et godt samarbeid i personalet har mindre mobbing. Spenningsforhold Irgens har gjennomført en undersøkelse av innføring av ny arbeidstidsavtale etter tariffoppgjøret 2006 (SFS2213). Det er en utviklingsavtale som forplikter partene til å finne gode lokale løsninger. Irgens intervjuet 6 ledere og 5 tillitsvalgte fra 2 videregående og 2 grunnskoler. Han har også foretatt en dokumentgjennomgang. Hovedfunn i undersøkelsen var at skolene slites i tre spenningsforhold: Spenningsforholdet mellom utvikling og drift, spenningsforholdet mellom individuell og kollektiv praksis og spenningsforholdet mellom det legale og legitime (for eksempel hva som er lov og hva man som rektor får lov til av sine lærere.) Det må være rom for både kollektiv og individuell utvikling og kollektive og individuelle driftsoppgaver. Ser en på arbeidstiden kan den deles inn i timeplanlagt arbeid/undervisning og avtalt tilstedeværelse. Avtalt tilstedeværelse kan bestå av både individuelt og kollektivt arbeid. Ofte er det en sterk argumentasjon for å skjerme lærerne fra det kollektive arbeidet. Logikken er slik: den gode lærer sørger for god læring hos Et kollektiv orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø som igjen understøtter god læring hos elevene, sier Eirik Irgens. Han er professor på Høgskolen i Nord-Trøndelag. elevene og må derfor ha fokus på egen undervisning og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrettet. En alternativ argumentasjon kan være slik, påpekte Irgens: Et kollektiv orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø som igjen understøtter god læring hos elevene. Følger man den første logikken, blir kollektiv tid gjenstående tid etter at man har gjennomført timeplanlagt undervisning og individuelt arbeid. Ser man det fra andre kanten, blir kollektiv forpliktelse avtalt før individuell tid. Forskningen viser at det kan være god grunn til å vektlegge kollektiv tid. Kollektivt orienterte skoler er best i alt; det er mer planlegging, mer evaluering og bedre elevresultater. Det rapporteres til og med at den totale arbeidsmengde for den enkelte lærer har gått ned etter at man har utviklet kollektive arbeidsmetoder. Hvis man bare har fokus på individuelle arbeidsoppgaver, skjer det ingen utvikling. Skolen må også forholde seg til forskjellige typer press: et globalt press, et politisk press og press fra skoleeiere. Irgens framhevet at det var viktig å møte dette presset med en kollektiv autonomi: Hvordan skal vi mestre dette? Frihet og forpliktelse En undersøkelse (Rutter m.fl. 1979) viste at de beste skolene hadde en etos de hadde bestemt seg for hva det var viktig å være enige om sammen. Det var en bevissthet rundt viktigheten av at noe skulle være sentralt og felles. Alle trenger ikke å være enige om alt, men en skole må finne ut hva det er viktig at man som kollegium er enig om. Videre kan det være veldig uheldig om de som underviser i samme klasse følger forskjellige prinsipper i viktige saker: hva må teamet/trinnet være enige om? De fleste situasjoner vil likevel være opp til den enkelte å bestemme. Skolen må diskutere og sortere de viktige områdene som krever enighet. Den må ikke basere seg på en stilltiende maktbalanse; hvis ledelsen er romslig, skal nok vi være fleksible. Likeledes må en diskutere hvilke oppgaver som krever samarbeid og hvilke som ikke gjør det. Skolelederens viktigste rolle er å være konstruktør konstruktør av den gode skole, sa Irgens. I dette ligger det også støtte til den enkelte lærer i det løpende arbeidet og å legge til rette for den enkelte lærers pedagogiske og faglige utvikling. Effektive møter er også en viktig utfordring. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Skole Barnehage Pleie og omsorg Skoler trenger en plattform med kjerneverdier og en virksomhetsidé; hva ønsker vi å stå for og hva ønsker vi å være? Den må utvikle et godt handlingsrom og bestemme seg for retningen den skal bevege seg i ut i fra et framtidsbilde. Hvilke strategiske og operative mål skal man velge? Hvilke utviklingsmål tror vi på? n 6 Skolelederen 3-10

7 Prøv Norgeslån du også! Ditt lokale bibliotek har vokst. Norgeslån er en gigantisk utvidelse av ditt bibliotektilbud. I tillegg til å låne det som finnes på ditt bibliotek, kan du med Norgeslån bestille lån fra andre bibliotek over hele landet! Du velger også fritt hvilket bibliotek du ønsker å få det bestilte materialet sendt til. Norgeslån sørger for så kortreiste lån som mulig. Dette betyr kortere ventetid for deg (og lavere utgifter for bibliotekene). Norgeslån krever at du har nasjonalt lånekort. Om du ikke har det allerede, så gå på biblioteket og be om å få et. Med nasjonalt lånekort i hånd, er du klar til å ta i bruk Norgeslån. Prøv det selv fra: For mer informasjon om Norgeslån, se levert av B i b l i o t e k - S y s t e m e r AS. P o s t b o k s , L a r v i k Te l e f o n : Te l e f a k s : I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l. n o E - p o s t : f i r m a p o s b i b l i o f i l. n o Skolelederen

8 Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring Gir ansvarsstyring styrking eller svekking av samarbeidet mellom skole- og kommune-nivå? Tekst og foto: Tormod Smedstad Hvordan ser kvalitetsvurderingsarbeidet ut om ti år? spurte dosent Knut Roald fra Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han var en av flere som belyste temaet accountability på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen. Han pekte på at England nå debatterer reduksjon av testene og at det er en tendens til å fokusere mer på lærernes profesjonalitet. Roald viste også til at staten diskuterer sitt eget system med nasjonalt tilsyn og at Utdanningsdirektoratet nå bygger om sin organisasjon for å skape sterkere sammenheng mellom vurderings- og utviklingsarbeid. Kommunalt handlingsrom? Finnes det reelt et kommunalt handlingsrom, eller er desentraliseringsretorikken i Kunnskapsløftet en transformert form for sterkere nasjonal styring? Hva vil det si at det er tydelig ledelse på den enkelte skole? Dette er eksempel på spørsmål som Roald har vært opptatt av i sin forskning han er blant annet en av forskerne i prosjektet ASAP ( Achieving School Accountability in Practice ). Vi har hatt et hierarkisk styringssystem med rom for profesjonelt skjønn. Det finnes en optimistisk og en pessimistisk versjon av accountability/ansvarsstyring. Ved deregulering og ansvarliggjøring skaper en økt kraft og det lokale nivået kan virke bedre sammen i et deregulert system. Roald har i sitt forskingsarbeid funnet gode eksempel på dette. Ansvarsstyring kan imidlertid også føre til vakuum mellom forvaltningsnivåene og samspillet i skoleutvikling kan bli dårligere enn før, forklarte Roald. Det er tydelig at noen (fylkes-)kommuner har utviklet et sterkere og mer fruktbart samspill mellom nivåene. Eksempler på de som har fått dette til kan være Sogn og Fjordane og Oslo. Andre steder står det dårlig til. Det er viktig at accountability-forståelsen er basert på profesjonens skjønn og knytter seg til det som er sentralt i profesjonen. Ansvarslogikken må forstås i forhold til grupper ikke individuelt. De kommunene og skolene som får til kvalitetsvurdering har i hovedsak organisasjonsog gruppefokus i sitt kvalitets-arbeid. Begreper som former tanke og handling Roald finner i sitt forskingsarbeid at ledere i kommunen og ledere på skolen tenker forskjellig om begrepspar som informasjon vs kunnskap, medbestemmelse vs medskapning, forvaltningsledelse vs utviklingsledelse og kvalitetssystem vs kvalitetsarbeid. Det er forskjell på ideen om å medskape og medbestemme, informasjon er noe annet enn kunnskap. Dette fører igjen til at kvalitetsarbeidet kan bli lagt opp på svært ulike måter. Det å legge ut informasjon om nasjonale prøver gjør i seg selv ingen bedre. Det skjer lite om du bare samler informasjon og lager rangeringstabeller det er viktigere å skape kommunale samhandlingsprosesser der en finner ut hvilken kunnskap man kan få ut av den informasjonen som de ulike vurderingsverktøyene gir oss. Etter- og videreutdanning i skoleledelse 30 studiepoeng Master i skoleledelse 120 studiepoeng Et praksisnært studium som utvikler din lederkompetanse, og gir støtte i skolehverdagen. Nettbasert med samlinger. Søknadsfrist: 15. mai Oppstart høsten NTNU VIDERE Telefon / E-post: Studiet er et samarbeid mellom Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Volda og NTNU Jobbnorge.no 8 Skolelederen 3-10

9 Ved deregulering og ansvarliggjøring skaper en økt kraft og det lokale nivået kan virke bedre sammen i et deregulert system, sier dosent Knut Roald fra Høgskulen i Sogn og Fjordane. Kunnskapsutviklende møter I følge Peter Senge er en lærende organisasjon en organisasjon der deltakerne kontinuerlig utvikler evnen til å skape resultat, ekspansive tankesett, kollektive ambisjoner, og der en hele tida lærer mer om å lære sammen. Etter Roalds mening krever skolens kompleksitet løsninger som bare kan skapes gjennom et åpent, tillitsfullt og kreativt kollegialt samarbeid. Det er behov for å erstatte formell saksbehandling med mer dynamiske arbeidsformer på både skole- og kommunenivå. Man kan ikke saksbehandle en skole til endring, det er måten vi arbeider med kvalitetsutvikling på som er viktig. Overgangene fra erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrende. I kunnskaps-utviklende møter deltar alle i en prosess med sine forberedte synspunkter. Den lærende må være aktiv! Bruk gjerne rekkeframlegging for å samle og videreutvikle kunnskap, det er viktig at vi fanger hverandres synspunkt fremfor å føre kontrære diskusjoner, påpekte Roald. Det er viktigere å bygge på positive erfaringer enn å peke på hva som er galt. Store plenumsmøter fungerer ofte dårlig, gruppe- og teamnivået er ofte mer egnede diskusjonsfora. Legg fram punkter fra hver gruppe og finn ut hvilke tiltak som skal prioriteres. Etter Roalds mening vil tydelig ledelse innebære en evne til å legge opp prosess-steg som gjør at du bruker alle folka rundt deg. Det må utvikles en vurderingskultur som angår hele skolen. Samhandling Man kan ikke bare ansvarliggjøre individet det må være en felleskapsdimensjon i det kvalitetsarbeidet man gjør. Spranget til innsikt og ny handling går gjennom kollektive samarbeidsprosesser der en bearbeider informasjon til ny kunnskap i hele organisasjonen. Nøkkelen til gode samhandlingsprosesser er en indre styrt accountability-tilnærming. Det må skapes samhandlingsarenaer mellom alle plan: politikk, administrasjon og profesjon. Her må det arbeides både med kvalitative og kvantitative kvalitetsvurderingsspørsmål. De største utfordringene skoleverket står overfor krever at kommuner og skoler lokalt evner å utvikle egne analyser og nye veier å gå. Det er noen viktige forhold som må ligge til grunn for kvalitetsutviklingen, blant annet at en må være god på intern vurdering for å dra full nytte av ekstern vurdering. Det må være bredde i vurderingsarbeidet slik at mange sider ved skolen blir undersøkt både kvalitativt og kvantitativt. Systemisk arbeid Det er viktig å huske på at data ikke er vurdering. Det er bearbeidingen i etterkant som er den avgjørende vurderingen. I vurderingsarbeidet kan en heller ikke betrakte foreldre og elever som objekt eller kunder de må være aktive deltakere. Man må gripe forskjellen mellom usystematisk/systematisk og systemisk arbeid. Det at det er en direkte linje mellom en feil og det å rette på feilen gjelder bare i enkle kausale forhold. Det hjelper for eksempel ikke bare å kjøpe nye mattebøker fordi en skole er dårlig i matematikk. Komplekse forhold er alltid systemisk av natur, sa Knut Roald. Han gikk videre inn på nøklene til systemisk arbeid. Dette må være arbeid som initieres og videreutvikles lokalt. Videre må aktører forstås i nett; det er overlapping av folk matematikklærere og norsklærere, politikere og fagfolk. Roald oppfordret for eksempel rektorer til å ha medarbeidersamtaler med et klasseteam sammen. En må se sammenhenger i organisasjonen når en drøfter saksforhold. Det er viktig å ta utgangspunkt i profesjonsgruppa; forståelse og ny praksis skapes ikke fra topp eller bunn, men av fagfolka midt i hierarkiet (middle out = lærerne). Roald viste til Deweys Learning by inquiry man må samles rundt problemstillinger, ikke rundt instrumentelt orienterte forslag ut fra saksbehandlings-logikken. n. Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , Skolelederen

10 Forventninger og Ansvarsstyring fra politiske prosesser og beslutninger til det pedagogiske arbeidet i skolen. Tekst og foto: Tormod Smedstad I hele Europa snakker man om at skolesystemet er i krise. Alle sammenlikner seg med andre og finner ut at de er under forventet standard. Like sikkert er skoleledelse kjernen til forbedring til å gjøre alle skoler gode. Standardbehandlingen er, i følge OECD (2008: Improving School Leadership), at skolene må få mer autonomi, at en kvalifiserer skoleledelsen og viser fram de gode eksemplene. Da er det meningen at vi skal se store forbedringer over tid. Problemet med denne teorien er at det ikke finnes et eneste historisk belegg for at den virker, slo professor Stefan Hopmann fast på konferansen Ledelse og kvalitet. Vi kan kun se eksempler på kortvarig suksess. Forskningen viser Talis-rapporten (2008) viser at Norge har en lærerstand som er svært tilfreds med det man gjør, og at det er gode relasjoner mellom lærer og elev. Studien viser også at en særlig utfordring for norsk skole ligger i en svakt utviklet oppfølgingskultur. Møller, Prøitz og Aasen (2009) sier i sin underveisrapport om evaluering av Kunnskapsløftet at respondenter på alle nivå gir uttrykk for at de er underlagt et hierarkisk implementeringsregime med liten grad av åpenhet for lokale initiativ. Videre funn er at skoleeiere i stor grad er enige i at resultatmålinger er viktig for utviklingen av skolen, men det har i liten grad ført til handlinger som hadde betydning for skolens praksis. Forbindelseslinjene mellom styringsnivåene er ikke gode. En annen undersøkelse fra Agderforskning Stefan Hopmann er professor i pedagogikk ved Universitetet i Wien. (2009) peker på at jo lengre vekk man er fra den daglige undervisning, jo mer positivt vurderer man nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Dagens system oppleves som en flom av undersøkelser som medfører økt arbeidsbelastning. Hvis man skal utvikle en testtradisjon som forener Kunnskapsløftet som utdannings- og læreplantradisjon, innebærer det at de indikasjonene som brukes som referanseramme for utdanningspolitiske beslutninger, også kan brukes som beslutningsgrunnlag for lærernes fagundervisning (Dale og Øzerk 2009). Omstilling fra input til output Et sentralt problem er altså en oppfølgingskultur med manglende samsvar mellom nivåene. Det er for lang avstand mellom politikere og praksis. Til tross for at det skal være økt autonomi ser det ut til at skoleledelsen har fått mindre handlingsrom. Den praktiske betydningen ser ut til å være at det blir lagt opp til mer teaching to the test altså et system der en satser på kortvarige gevinster. Hopmann tok et tilbakeblikk: I gamle dager var det ingen evaluering av læreplan og ingen kontroll underveis. I hele Europa var det slik inntil 90-tallet. Input kom ikke direkte fra politikerne. Det var erfarne og profesjonelle lærere som overveiet læreplanen. Skolen ble drevet av profesjonelle. Det var ikke et målt utbytte som var det viktigste poenget. Nå dreier det seg om forventninger. Ikke hva elevene faktisk kan, det er forventninger i forhold til nasjonale prøver, PISA osv. Vi har beveget oss fra et institusjonsmanagement til forventningsmanagement. Hvor mange forvaltningsrutiner forsvant når de nye testene kom? Hvor mange avlastninger kom med nye styringsregler? Kan dere treffe flere beslutninger nå enn før? Dette var noen av spørsmålene Hopmann stilte forsamlingen av skoleledere. Etter hans mening innfører man et nytt system uten å fjerne det gamle ( double whamming ). Man skal oppnå målsettinger fra det nye med styringssystemer fra det gamle. Det 10 Skolelederen 3-10

11 uforutsigbarhet gamle institusjonelle systemet var preget av helhet, stabilitet og at det var internt og langsiktig. Forventningsstyring preges av det fragmentariske, forandringer og at det er eksternt og kortsiktig. Forventninger forandrer seg hele tiden gjennom mediepåvirkning og politiske diskurser; hva skal skolen satse på i dag Du må vise hele tiden at du er på gang. Forventningspraksis er ikke bygget på praksis i skolen den er bygget på hva som for tiden spiller en rolle i det offentlige rom. Dette har vi ingen styring på! Kortsiktige behov Det å ha gode testresultater betyr ikke nødvendigvis at man har et bedre klima på skolen, eller en bedre utvikling i skoleprestasjonene for den enkelte elev eller en sikrere overgang til videre skoleslag. Jo mer skolen tilpasser seg de flyktige forventningene, dess mer fragmenterer den sin egen virksomhet i kortsiktige tilpasninger. Nøkkelen til nasjonal suksess innenfor dette systemet, det å heve testresultatene, er egentlig utenfor skolens kontroll: i høyden er det % av variasjonene i testresultatene som kan forklares med skolens bidrag. Resten skyldes primært sosioøkonomiske forhold og utenforliggende læringsressurser, påpekte Hopmann. Etter Hopmanns mening står skolen ikke bare i fare for å fortrenge langsiktige målsettinger og stabile læringsmiljø, men også å sette politisk utbytte foran de undervisningsmessige behov. Et eksempel er at man flytter ressurser fra kostnadskrevende grupper, som trenger mye hjelp, til middelgruppene der det er lettere å oppnå raske resultater og forbedringer på testene. En ting til: å oppnå en 1,7 % forbedring på en test kan like gjerne bety at den/de som ødela testresultatet forrige gang var syk denne gangen. Lokale forventninger Kontrollmetodene står ofte i veien for det de er ment å kontrollere. Et kvalitetssikringssystem må vise respekt for det faktum at forventningsstyring bare virker ordentlig hvis det frigjøres fra de krav og det hierarki som tidligere styringssystemer hadde, forklarte Hopmann. Muligheten det har til å lykkes ligger i at hvert nivå får sin autonomi med sine egne sett av forventninger. Forventninger på de forskjellige nivåene er ikke overordnet hverandre, men blir respektert som uttrykk for forventninger på dette nivå. DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp. En skoleleders forventninger bør være en god læringsutvikling for den enkelte elev og fornøyde foreldre ikke de nasjonale testresultatene, sa Hopmann. Involver hele skolesamfunnet i å prioritere langsiktige mål og se bort i fra resultatene på nasjonale tester: de er verken din fortjeneste eller din feil! Konklusjon Hvis du spør hvordan du skal trekke en linje fra de politiske prosesser og beslutninger til det pedagogiske arbeidet i klasserommet, da har du etter Hopmanns mening misforstått. Det finnes ikke noen lineær forbindelse mellom disse. Spørsmålet bør heller være hvordan du kan skjerme undervisningsarbeidet i alle fall delvis fra de uforutsigbare bivirkningene av de politiske og administrative styringssystemer. n KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det finnes en ordning med gratis studie plass, spør din rektor. Søknadsfrist for studiene: Fortløpende frem til 1. mai 2010 Brosjyre og informasjon: Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning P.b US., 0806 Oslo. Tlf: E-post: eller Skolelederen

12 Glade samarbeidspartnere i pilotprosjektet Styring av utdanning som er rettet mot skoleeierne. Fra v Morten Fjeldstad direktør BI, Anne-Karin Iversen og Erling Barlindhaug begge rådgivere i KS og Heidi Behring Hansen regionsjef BI. Styring av utdanning Pilotprosjekt rettet mot skoleeiere med fokus på kunnskaps- og forskningsbasert dialog mellom administrasjon og kommunestyre. Tekst og foto: Tormod Smedstad KS Buskerud, Telemark og Vestfold (KS-BTV) har startet opp et utviklings- og etterutdanningsprogram i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Programmet har fått navnet Styring av utdanning og er rettet mot kommunenes og fylkeskommunenes toppledelse. Her skal det settes fokus på kunnskapsog forskningsbasert dialog mellom administrasjon og kommunestyre som grunnleggende kvalitetsverktøy. Programmet består av fire to-dagers samlinger, og deltakerne på etterutdanningsprogrammet skal etterpå delta i to utviklingsverksteder sammen med lokalpolitikere fra kommunestyrer eller fylkesting med ansvar for skolepolitikk. Det har vært stor interesse for å delta i etterutdanningsprogrammet, forteller Anne-Karin Iversen som er rådgiver i KS- BTV. 27 kommuner og alle 3 fylkeskommunene er representert, og det er nærmere 70 deltakere på kurset. Faglig tyngde Erling Barlindhaug, som også er rådgiver i KS i nevnte region, forteller at det har vært drøyt to års forarbeid til dette programmet. Det var han som fikk ideen: I forbindelse med Kunnskapsløftet har det vært god skolering av skolelederne. Det er en viktig gruppe, men det har vært lite videreutdanning på skolesjef- eller kommunalsjefnivået. Dessuten viser forskningen at dialogen mellom politisk nivå og administrasjon har fungert dårlig mange steder. Skole må gjøres forståelig for politikerne, og vi må legge til rette for en kunnskaps- og forskningsbasert dialog. Det er rådmannen og hans stab som har ansvaret for kvalitet i dialogen. Dette programmet er derfor rettet mot (fylkes-)kommunens toppledelse uansett nivåorganisering. Barlindhaug forteller at de i planleggingsfasen har vært veldig opptatt av at programmet skal ha faglig tyngde. De har vært i kontakt med forskjellige fagmiljøer, men det var til slutt BI som gikk seirende ut av anbudskonkurransen. Innhold Det er blant annet tre professorer fra BI innenfor ulike utdannings- og samfunnsvitenskaplige områder som skal formidle fagkunnskapen. Første samling tok for seg styringsbegrepene. Professor Rune Sørensen (BI) foreleste om styringsutfordringer i stat og kommune med utgangspunkt i samfunnsoppdraget. Førsteamanuensis Hans Bonesrønning fra NTNU tok andre dag blant annet for seg at norsk skole er gode på ressursbruk, men laber på resultat. Forbedring av skolen er et spørsmål om forbedring av skolens kvalitet. På andre samling, som avvikles i april, vil en se på internasjonal styring av utdanning. Professor Kjell A. Eliassen (BI) drøfter hvordan fremtidens skole i Norge vil bli påvirket av internasjonale trender. Tema på tredje samling er nasjonal styring av utdanning, og på fjerde samling er lokal styring på agendaen. De to siste samlingene ledes av professor Johan From (BI). På alle samlinger vil det foregå gruppearbeid og plenumsdiskusjoner med utgangspunkt i dagens tema. Utviklingsverksteder Det er altså i de to utviklingsverkstedene for aktive skoleeiere at dialogen mellom politikere og administrasjon skal settes i system. Her skal temaet politisk styring og faglig ledelse eller politisk ledelse og faglig styring? settes på dagsorden. Rollefordeling mellom politikere og administrasjon 12 Skolelederen 3-10

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Oppvekstkommisjonen www.ntfk.no/oppvekstkommisjonen Mandat Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Nokre sentrale punkt frå heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode Utdanningsledelse» (KS/Utdanninngsforbundet) Sammen om

Detaljer

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning:

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning: 2. Interpellasjon fra Oddleif Olavsen, Høyre Videregående skole i Nordland, faglige resultater og frafall Over mange år har man fått målt standpunktkarakter og eksamensresultater i Nordland. Resultatene

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

System for lærervurdering.

System for lærervurdering. System for lærervurdering. Kontrolltiltak eller profesjonsverktøy? Gro Elisabeth Paulsen Leder i Norsk Lektorlag Til Innlandets Utdanningskonferanse 10.03.2015 02.02.2009 Kvaliteten på utdanningssystemet

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET

OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET Drøftinger og forhandlinger vedrørende SFS 2213 I likhet med i forrige evaluering fremgår det at det er stor variasjon i arbeidsgiveres

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Handlingsplan for helsefremmende arbeid

Handlingsplan for helsefremmende arbeid Vestre Toten kommune Handlingsplan for helsefremmende arbeid 2014 2018 Økt mestring gir bedre kvalitet som fører til økt nærvær Innholdsfortegnelse 1. Intensjon med handlingsplanen 2. Vår plattform. 16

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Mål for avsluttende samlinger: Oppsummere veiledningsperioden Inspirere hverandre og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012

Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012 Lærerteam - effektivitet eller kos Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012 Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer