BESTANDSPLAN FOR ELG ALTA BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN

Transkript

1 BESTANDSPLAN FOR ELG ALTA BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN Utarbeidet av Finnmarkseiendommen i samarbeid med grunneiere på Alteidet februar

2 Bestandsplan for Alta bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Alta bestandsplanområde, som i hovedsak dekker leveområdene for elgbestanden som kalles «Alta-stammen». Stammen har som nabobestander Porsanger-stammen i øst og Karasjok/Kautokeino-stammen i sør. Alta bestandsplanområde omfatter det meste av fastlandsarealet i Alta kommune, samt et mindre tilgrensende område i Kvænangen kommune i Troms. Bestandsplanområdet avgrenses i nord av Altafjorden, i øst av kommunegrensene mot Kvalsund og Porsanger, i sørøst av nord- og vestgrense for jaktfeltet Iešjávri nord, i sør av kommunegrensa mot Kautokeino, i sørvest av fylkesgrensa mot Troms, og i nordvest av grensene for to jaktfelt på Alteidet i Troms. Alta bestandsplanområde har et tellende areal 1 beregnet til 751 km 2. Området er i planen delt inn i 3 vald (delbestander) med til sammen 17 jaktfelt i 2015; 1) Alta sør/sentral (557 km 2, 10 felt), 2) Langfjorden-Alteidet (95 km 2, 4 felt) i nordvest og 3) Altafjorden øst (99 km 2, 3 felt) i nordøst. I perioden var fastlandsdelen av Loppa også med i planområdet. Alta sør/sentral-valdet er noe redusert i areal ved at Talvik-feltet fra 2015 er overført til Langfjorden/ Alteidet-valdet og grensen derved flyttet sørover. Videre omfatter valdet også Heitmanneiendommen, som er et privateid område innerst i Kåfjord, hvor FeFo og private grunneiere har inngått en samarbeidsavtale om jakt 2. Langfjorden-Alteidet-valdet er en utvidelse av det tidligere Langfjorden-valdet mot sør (jaktfeltet Talvik nord) og mot vest (jaktfeltene Alteidet sør og Alteidet nord i Kvænangen kommune). Utvidelsen mot vest er resultat av en nylig inngått avtale om felles bestandsforvaltning mellom Finnmarkseiendommen og grunneiere på Alteidet i Kvænangen kommune 3. Av avtalen framgår at kvoten for valdet skal fordeles med 60 % til jaktfeltene i Alta og 40 % til jaktfeltene i Kvænangen. Bestandsplanens varighet er 4 år, det vil perioden Planen gjelder for de arealer innenfor planområdet som tilhører Finnmarkseiendommen, Heitmanneiendommen, Giævereiendommen og Alteidet nordre 4, samt for annen privat grunn innenfor planområdet hvor Finnmarkseiendommen eventuelt inngår avtaler om elgjakt Organisering og planprosess Organiseringen av bestandsplanarbeidet er en videreføring av organiseringen som lå til grunn ved utarbeiding av foregående bestandsplaner for Finnmark. Planen er utarbeidet av en lokal bestandsplangruppe bestående av representanter fra grunneiere, kommuner og brukerinteresser. For planperioden er bestandsplangruppa utvidet med 3 representanter fra Kvænangen og består nå av følgende medlemmer 5 : Jon Håvar Haukland, Alta kommune Andreas Tømmervik, Kvænangen kommune Jan Erik Henriksen, Alta JFF Kolbjørn Moe, Alta elgjegerforening Arvid Beldo, Alteidet søndre og Giævergård (Giævereiendommen) Håkon Thomassen, Alteidet nordre Arnulf Losvar, Finnmarkseiendommen Anders Aarthun Ims, Finnmarkseiendommen Sekretær for gruppen og ansvarlig for skriving av bestandsplanen har vært Anders Aarthun Ims. I det videre planarbeid legges det opp til årlige justeringsmøter, der FeFo i samråd med bestandsplangruppa evaluerer oppnådde resultater i forhold til mål, og videre innarbeider nødvendige justeringer i planen. 1 For Alta er åpne områder under skoggrensa (som myrer, bebygde områder og dyrket mark) og hele området på nordsiden av Langfjorden ikke tatt med i beregningen av tellende areal. For Kvænangen er kommunens beregning av tellende areal lagt til grunn. 2 Avtale av februar 2015, som bl.a. innebærer at Finnmarkseiendommen annethvert år (sist i 2014) avgir et voksent dyr av sin kvote til Heitmanneiendommen. 3 Avtale av februar 2015, som bl.a. innebærer en fordeling av kvoten basert på en forholdsmessig vurdering av kommunenes tellende areal innenfor valdet (beregnet til hhv. 69 km 2 i Alta og 26 km 2 i Kvænangen), samt forskjeller i fastsatt minsteareal (hhv. 12 km 2 i Alta og 7 km 2 i Kvænangen). 4 Alteidet nord omfatter 31 mindre eiendommer som i 1984 inngikk jaktsamarbeid. 5 Bestandsplangruppas sammensetning er som følger: Finnmarkseiendommen (2 repr.), Alteidet søndre (1 repr.), Alteidet nordre (1 repr.), brukerforeninger (1 repr. hver). 14

3 2.0. Bestandsanalyse 2.1. Alta-stammen Litt jakt- og bestandshistorikk Barskogsområdene i Alta var et av de områdene hvor elgen tidlig etablerte seg i Finnmark. Elgjakta i Alta hadde sin spede begynnelse i 1965, men det var først på midten av 1980-tallet at det ble felt over 10 dyr årlig. Siden 1998 har det årlige uttaket variert mellom 20 og 45 dyr, med unntak av 2003 og 2004 da det ble felt langt flere dyr (henholdsvis 76 og 66 dyr). Elgarealet i planområdet er forholdsvis begrenset, og forholdene for å drive elgjakt er oversiktlige. Størstedelen av arealet er lett tilgjengelig fra vei. Dette gir grunnlag for å drive svært målrettet elgforvaltning. Stammen har vært intensivt drevet gjennom rettet avskyting. Andelen i uttaket har i en årrekke ligget høyt, og uttaket av voksen ku har vært begrenset. Over en 4-5 års-periode like etter årtusenskiftet var ku/okse-forholdet oppe i 2,5:1 til 3:1. Dette ga en høyproduktiv stamme med høy avkastning så lenge hoveduttaket var. I samme periode var det en markert økning i avgangen utenom ordinær jakt (10-17 dyr per år). En betydelig andel av denne viste seg å være dyr som var ulovlig felt vinterstid, og spesielt hardt gikk det ut over kyrne. Den store avgangen utenom jakt av produksjonsdyr kom på toppen av et ellers høyt men edominert uttak. Stammen ble kraftig redusert og kvotene måtte kuttes ned. Siden da har bestanden sakte men sikkert tatt seg opp igjen som følge av moderat avskyting og flere år med vesentlig lavere avgang utenom ordinær jakt. De siste årene har avgangen utenom jakt økt vesentlig igjen og bremset/stanset økningen. Trekkforhold Delbestanden i Alta sør/sentral-valdet utgjør hovedbestanden i planområdet. Vinterstid er elgbestanden her mer konsentrert mot de større vassdragene og mot bebygde områder. Sommerstid står elgen mer spredt i kommunen. Delbestanden i Langfjord/Alteidet-valdet har i hovedsak sine sommerbeiter sør og vest for Langfjorden, og trekker i hovedsak sørvestover mot Kvænangen på vinterbeite. Delbestanden i Altafjorden øst-valdet nytter sommerbeiter i fjorddalene på østsiden av Altafjorden. Vintertrekket går her i hovedsak mot øst via Kvalsund til Porsanger. En del dyr trekker også inn mot de sentrale delene av kommunen. I de seinere år er det også registrert en viss overvintring av elg i Kvibydalen og av enkeltdyr i Skillefjord/Nyvoll-området. Fellings- og bestandsdata For Alta-stammen foreligger det fellingsstatistikker tilbake til 1965, sett-elg-data tilbake til 1993 og systematiserte data for slaktevekter tilbake til For de enkelte vald foreligger det ikke systematiserte statistikker for felte dyr og slaktevekter fra før Som følge av utvidelsen av planområdet i 2015 til også innbefatte to eiendommer på Alteidet, er grunnlagsmaterialet utvidet med jakt- og sett-elg-data fra disse eiendommene. For perioden , da et jaktfelt i Loppa kommune inngikk i Langfjord-valdet, er data herfra også medregnet. Jaktfeltet Iesjávri i Alta kommune (etablert i 2013) er holdt utenfor fordi feltet forvaltningsmessig tilhører valdet Karasjok nord i Porsanger bestandsplanområde. Sett-elg-materialet fra planområdet er begrenset, selv for stammen som helhet ( obs./år siste 15 år), og må derfor tolkes med varsomhet. På valdnivå er materialet naturlig nok enda mer begrenset. For hovedbestanden i Alta sør/sentral-valdet ( obs./år) kan materialet brukes dersom en sammenholder det med stammen som helhet. For Langfjorden-Alteidet-valdet ( obs./år) og spesielt Altafjorden øst-valdet ( obs./år) er materialet lite. Materialet for slaktevekter er kun brukbart for kategorien for bestanden samlet. For å øke datagrunnlaget kan en alternativt se på utviklingen i slaktevekter mellom perioder av flere år. Det er ikke foretatt flytelling av Alta-stammen siden Flytelling som metode for kartlegge bestandsstørrelse og bestandsutvikling er ressurskrevende og beheftet med en del usikkerhetsfaktorer (se generell vurdering av metoden i kapittel 2.2 i rammeplanen). Dette gjør metoden mindre egnet for den løpende overvåkning av bestandsutviklingen av elg i Finnmark. Vurdering av elgbestanden i Alta har de siste snaue 20 årene årene derfor vært basert på data fra sett-elg og trenden i utviklingen av sett elg per jegerdagsverk. 15

4 ALTA-STAMMEN (med Alteidet) ALTA-STAMMEN (med Alteidet) Felt elg Alta-stammen (Alteidet medregnet) Figur Felte elg i Alta bestandsplanområde, perioden Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter for Alta bestandsplanområde, perioden fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige Målprofil % kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % ikke for hovedbestand % % Totalt % 50 % 17 % 65 % 52 % % Målprofil er satt for delbestander, % ikke for hovedbestand % % Totalt % 71 % 8 % 65 % 44 % % Målprofil er satt for delbestander, % ikke for hovedbestand % % er satt for delbestander, Fellingsprofil : Fellingsprofil : Fellingsprofil : Totalt % 59 % 16 % 62 % 46 % Tabell Avgang utenom ordinær jakt i Alta bestandsplanområde, perioden 2003/ /15, fordelt på dyrekategori og tapsårsak. ANNEN AVGANG - DYREKATEGORI okse ku ukjent påkjørt ANNEN AVGANG - SAK druknet ulovlig felt jaktuttak nødverge andre årsaker TOTAL AVGANG annen avgang 2003/ / / / Totalt / / / / Totalt / / / / Totalt sum 16

5 / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Avgang utenom ordinær jakt Alta-stammen 1990/ /15 (Alteidet medregnet fra 2000/01) Irregulær avgang totalt Trafikkdrept elg Figur Avgang utenom ordinær jakt i Alta bestandsplanområde, perioden 1990/ /15. Tabell Sett-elg-data for Alta bestandsplanområde, perioden ALTA-STAMMEN (med Alteidet) Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,88 0,58 1,30 0,54 0,57 0,40 0,29 0,35 0,72 0,42 0,64 0,51 0,56 0,54 0,44 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,56 0,46 0,40 0,32 0,38 0,78 0,42 0,59 0,56 0,68 0,68 0,59 Sett pr ku 0,64 0,73 0,65 0,80 0,84 0,70 0,60 0,65 0,83 0,66 0,96 0,67 0,79 0,75 0,54 Sett pr ku 1,42 1,37 1,34 1,38 1,40 1,36 1,29 1,38 1,25 1,38 1,49 1,21 1,28 1,36 1,28 Andel ku med 0,44 0,54 0,50 0,58 0,59 0,52 0,45 0,50 0,63 0,48 0,64 0,55 0,59 0,54 0,40 Sett ku per okse 2,26 2,44 2,37 2,63 2,89 2,42 1,93 2,06 1,43 1,32 1,87 1,44 1,64 1,38 2,04 Andel i bestanden 31 % 34 % 32 % 37 % 38 % 33 % 28 % 30 % 33 % 27 % 39 % 28 % 33 % 30 % 27 % Andel okse i bestanden 21 % 19 % 20 % 17 % 16 % 20 % 24 % 23 % 28 % 31 % 21 % 29 % 25 % 29 % 24 % 1,40 1,20 1,00 Sett elg per jegerdagsverk Alta-stammen (Alteidet medregnet) 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur Sett-elg for Alta bestandsplanområde, perioden *Fra 2003 er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag. 17

6 ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Sett elg - produksjonsdata Alta-stammen (Alteidet medregnet) Sett ku per okse Sett per ku Sett per ku 0,00 Figur Produksjonsdata for Alta bestandsplanområde, perioden Tabell Slaktevekter i Alta bestandsplanområde, perioden ALTA-STAMMEN (med Alteidet fra 2010) GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 9 64, , , , , , , , , , , , , , , Gj.sn.sl.vekt for Alta-stammen (medregnet Alteidet fraa 2010) Figur Gjennomsnittlige slaktevekter for i Alta bestandsplanområde, perioden

7 Bestandsutvikling I planperioden ble det i Alta bestandsplanområde (medregnet Alteidet) felt til sammen 183 dyr av en tildelt kvote på totalt 232 dyr (se tabell 2.1.1). Uttaket har økt med over 70 % (98 dyr) i forhold til perioden Fellingsprosenten har derimot gått noe ned og var på 79 % av tildelt kvote. I planperioden er det registrert en avgang utenom ordinær jakt på hele 53 dyr i bestandsplanområdet (se tabell og egen omtale under). Sett-elg per jegerdagsverk tyder på at stammen samlet sett har økt noe siden 2006 (se figur 2.1.3). Økningen må sees i sammenheng med moderat edominert avskyting, samt lav avgang utenom ordinær jakt fram til og med 2011 (se tabellene og 2.1.2). De siste par årene har imidlertid avgangen utenom jakt økt sterkt og bidratt til å dempe/stanse veksten. Ku/okse-forholdet har siden 2003 ligget på mellom 1,3:1 og 2:1 (se tabell 2.1.3), som er høyere enn i resten av Finnmark. Det høye ku/okse-forholdet er nærmere omtalt under vurderingen av bestandsutviklingen i Alta sør/sentral-valdet (se kapittel 2.2). Vektdata for Alta er naturligvis begrenset med bare ca. 40 fellinger per år (se tabell 2.1.4). For foreligger en del data. Trenden i vektutviklingen er ikke entydig, med store svingninger fra år til år (se figur 2.1.4). Over tid har vektutviklingen hos vært fallende, med 2012 som et bunnivå med bare 51 kg i gjennomsnittsvekt. Oppturen de siste par årene (66 kg i 2014) kan være et signal om at trenden er snudd. Avgang utenom ordinær jakt Den registrerte avgangen utenom ordinær jakt innenfor Alta kommune er på hele 53 dyr for siste planperiode, hvorav hele 38 dyr i 2012/13 og 2013/14 (se tabell 2.1.2). Dette er mer enn en fordobling sammenlignet med hele forutgående planperiode, da det ble registrert en avgang på 23 dyr. Av den totale avgangen skyldes ca. 25 % påkjørsler. Den resterende avgangen tilskrives såkalte «andre årsaker» (kadaver/selvdøde dyr funnet i terrenget, dyr som er kassert etter jakt, drukning, dyr som har falt utfor stup o.l.). I statistikken er det påfallende mange dyr som har druknet på elveisen (hele 8 dyr vinteren 2013/14). En mer positiv trend er at bare 1 dyr er felt i såkalt «nødverge», det vil si dyr som er felt innenfor byen av hensyn til folks sikkerhet. Til sammenligning ble det i forrige planperiode felt 5 dyr i nødverge. Nedgangen har sammenheng med at det under ordinær jakt de siste 3 årene er tatt ut 11 dyr i tettstedsnære områder (se egen omtale under). Sammenlignet med de siste tre årenes uttak gjennom ordinær jakt (166 dyr) utgjør annen avgang (53 dyr) over 30 % i forhold til jaktuttaket. Dette er en langt høyere andel enn i andre kommuner i Finnmark. Noe av forklaringen kan være at mesteparten av avgangen utenom jakt i Alta trolig blir registrert til forskjell fra mange andre kommuner. Andelen er likevel altfor høy, og det bør være et mål å få redusert den. Elg i boligområder For 3-4 år siden var det en sterk og uønsket økning i antall elg nær tettbebyggelsen i Alta by, særlig på østsiden mot Alta-elva. For å motvirke denne utviklingen opprettet FeFo i 2012, i samråd med kommunen, et nytt jaktfelt i Aronnes-Elvestrand. Jaktfeltet omfatter for en stor del private eiendommer som ikke er FeFo-grunn, men gjennom avtaler med private grunneiere og dyktige jaktlag fikk Finnmarkseiendommen i 2012 og 2013 likevel tatt ut 11 dyr i jaktfeltet. Tiltaket har utvilsomt bidratt til å redusere problemene med bynær elg. Også i Tverrelvdalen og i Rafsbotn er det i økende grad meldt tilbake om større konsentrasjoner av elg i og nær boligområder, spesielt om vinteren. For å bøte på problemene i Tverrelvdalen er kvotene og uttaket økt vesentlig de siste par årene. 19

8 Evaluering av plangjennomføring I bestandsplan for ble det satt opp bestandsmål for hvert enkelt vald (delbestand). En vurdering av bestandsutviklingen i forhold til disse målene er gitt under omtalen av de enkelte vald. I bestandsplanen ble det videre satt opp 3 aktuelle tiltak for planperioden: 1) Tiltak for å redusere problemer med bynær elg 2) Fortsatt rydding av skog og kratt langs strekninger som er utsatt for elgpåkjørsler, samt vedlikehold av tidligere ryddede strekninger. Tiltak 1, for å redusere problemer med bynær elg, har blitt gjennomført på østsiden av Alta by. Tiltaket må kunne sies å ha vært vellykket (se egen omtale over). Tiltaket planlegges videreført også i neste planperiode. Alta elgjegerforening fikk tidlig i planperioden tilsagn om økonomisk støtte til å gjennomføre et fôringsprosjekt for å styre elgen unna bynære strøk. Prosjektet ble imidlertid skrinlagt etter at Aronnes-Elvestrand-jakfeltet ble opprettet. Tiltak 2, rydding av skog og kratt langs vei, er gjennomført på en del veistrekk, blant annet Gargia-Skillemoen, Eibymoen og Rafsbotn. I tillegg har veieier gjennom avtale med kommunen fått utvidet ansvar til å siktrydde i 6 meters bredde (tidligere bare 3 meter). Det har også vært en del rydding langs kommunale veier. 20

9 ALTA SØR/SENTRAL (etter endring) ALTA SØR/SENTRAL (før endring) Alta sør/sentral-valdet Fellings- og bestandsdata En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Alta sør/sentral-valdet og øvrige vald i Alta bestandsplanområde er gitt i kapittel 2.1. Jaktfeltet Talvik er fra 2015 overført til Langfjorden/ Alteidet-valdet. Datagrunnlaget bakover i tid er derfor endret i tråd med dette Felt elg Alta sør/sentral Figur Felte elg i Alta sør/sentral, perioden (uten Talvik). Tabell 2.2.1a. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Alta sør/sentral, perioden (med Talvik). fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 99 % Målprofil : % 108 % max max min min % 88 % 60 % 15 % 60 % 50 % % 76 % Fellingsprofil : Totalt % 96 % 46 % 17 % 67 % 56 % % 81 % Målprofil : % 138 % max max min min % 75 % 55 % 15 % 60 % 50 % % 113 % Fellingsprofil : Totalt % 96 % 77 % 9 % 56 % 44 % % 100 % Målprofil % 94 % max max min min % 86 % 60 % 20 % 60 % 50 % % 97 % Fellingsprofil : Totalt % 94 % 57 % 18 % 60 % 48 % Tabell 2.2.1b. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Alta sør/sentral, perioden (uten Talvik). fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige % FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr Målprofil : % max max min min % 60 % 15 % 60 % 50 % % Fellingsprofil : Totalt % 46 % 17 % 67 % 57 % % Målprofil : % max max min min % 55 % 15 % 60 % 50 % % Fellingsprofil : Totalt % 77 % 8 % 56 % 46 % % Målprofil % max max min min % 60 % 20 % 60 % 50 % % Fellingsprofil : Totalt % 59 % 18 % 61 % 49 % Røde tall betyr avvik fra målprofilen. 21

10 ALTA SØR/SENTRAL Tabell Sett-elg-data for Alta sør/sentral, perioden (uten Talvik). ALTA SØR/SENTRAL Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,97 0,53 1,40 0,66 0,61 0,39 0,30 0,32 0,79 0,45 0,83 0,62 0,70 0,60 0,51 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,78 0,49 0,45 0,37 0,38 1,05 0,50 0,82 0,67 0,83 0,71 0,70 Sett pr ku 0,60 0,90 0,65 0,80 0,94 0,79 0,61 0,85 0,95 1,00 1,04 0,60 0,78 0,81 0,65 Sett pr ku 1,32 1,40 1,35 1,36 1,35 1,35 1,34 1,56 1,13 1,47 1,41 1,20 1,26 1,34 1,27 Andel ku med 0,44 0,66 0,49 0,58 0,68 0,60 0,43 0,61 0,79 0,68 0,73 0,49 0,58 0,60 0,49 Sett ku per okse 1,97 1,96 2,51 2,85 3,13 2,09 1,76 1,37 1,34 0,81 1,50 1,29 1,63 1,37 2,06 Andel i bestanden 28 % 37 % 32 % 37 % 41 % 35 % 28 % 33 % 35 % 31 % 38 % 25 % 32 % 32 % 30 % Andel okse i bestanden 24 % 21 % 19 % 16 % 14 % 21 % 26 % 28 % 28 % 38 % 25 % 33 % 26 % 29 % 23 % 1,60 1,40 1,20 Sett elg per jegerdagsverk* Alta sør/sentral ,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur Sett-elg for Alta sør/sentral perioden (uten Talvik). *Fra 2003 er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag. Tabell Slaktevekter i Alta sør/sentral, perioden (uten Talvik). GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 7 96, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

11 Bestandsutvikling I planperioden ble det i det opprinnelige Alta sør/sentral-valdet felt til sammen 126 dyr av en tildelt kvote på totalt 150 dyr (se tabell 2.2.1a). Uttaket var mer enn en fordobling i forhold til planperioden Fellingsprosenten var på 85 % av kvoten og 95 % av fellingsmålet. Den opprinnelig tildelte plankvoten var langt lavere (120 dyr). Avviket skyldes blant annet hard avskyting i Aronnes-Elvestrand-feltet, som i utgangspunktet ikke inngikk i planen. I planperioden er det registrert en økt avgang utenom ordinær jakt sammenlignet med perioden I siste planperiode er det i valdet registrert en avgang på hele 37 dyr av andre årsaker enn ordinær jakt, herav 22 % i påkjørsler og 22 % ved drukning i Altaelva om vinteren. Avgangen utenom jakt tilsvarer 30 % av jaktuttaket, som er langt høyere enn andre vald i Finnmark utenfor Alta kommune. Sett-elg per jegerdagsverk tyder på at bestanden har økt siden 2007, med en stabilisering de siste par årene (se figur 2.2.3). Dersom en sammenligner gjennomsnittlig sett-elg for de to siste planperiodene, bekreftes dette inntrykket (økning fra 0,55 til 0,73). De siste årenes utvikling må sees i sammenheng med økt avskyting og stor avgang utenom jakt (se tabell og 2.1.2). Fellingsprofilen for planperioden er tilnærmet innenfor målprofilen (se tabell 2.2.1a). Ved vurdering av fellingsprofilen bør også den store avgangen utenom ordinær jakt hensyntas. Stor andel av dyr med ukjent alder og kjønn gjør det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvordan avgangen utenom jakt har påvirket fellingsprofilen. Det som synes rimelig sikkert er at ku/okse-forholdet har økt. Sett-elg-data indikerer en økning fra 1,5:1 til 2,1:1 i planperioden (se tabell 2.2.3). Oppgangen kan tilskrives en underbeskatning av hodyr gjennom planperioden (se tabell 2.2.1). For å unngå at ku/okse-forholdet øker ytterligere bør en derfor i årene framover være særlig oppmerksom på okseavskytingen. Evaluering av plangjennomføring For planperioden var det satt som mål at elgbestanden i Alta sør/sentral skulle holdes stabil forutsatt at problemer med bynær elg ble holdt på et akseptabelt nivå. Bestanden har trolig økt noe siden forrige planperiode, men med en utflating for de siste par årene. Videre har problemene med bynær elg blitt vesentlig mindre. Den samlede avskytingen gjennom planperioden var i samsvar med målprofilen. Bestanden er produktiv med et ku/okse-forhold på maksimalnivået i forhold til målsetningen (1,5:1 til 2:1). Utviklingen kan derfor sies å være sånn noenlunde i samsvar med planen. For neste planperiode vil det være viktig å unngå at ku/okse-forholdet økes ytterligere. 23

12 LANGFJORDEN / ALTEIDET (etter endring) LANGFJORDEN (før endring) Langfjorden-Alteidet-valdet Fellings- og bestandsdata En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Langfjorden-Alteidet-valdet og øvrige vald i Alta bestandsplanområde er gitt i kapittel 2.1. Datagrunnlaget er oppdatert med tallmateriale fra de 3 nye jaktfeltene som er overført til valdet (Talvik, Alteidet sør og Alteidet nord, se kap. 2.1) Felt elg Langfjorden/Alteidet Figur Felte elg i Langfjorden-Alteidet (utvidet vald), perioden Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Langfjorden-Alteidet, perioden Forskjellen mellom de to tabellene er før og etter utvidelsen av valdet med Talvik og Alteidet. fridyr TILDELTE KVOTER okse ku ungdyr till.- dyr okse ku FELTE DYR ungokse kvige FELLINGSPROSENT kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 71 % FELLINGSPROFIL Målprofil : % 86 % max max min min % 83 % 60 % 20 % 60 % 30 % % 67 % Fellingsprofil : Totalt % 77 % 38 % 25 % 50 % 35 % % 50 % Målprofil : % 60 % max max min min % 100 % 60 % 20 % 50 % 40 % % 100 % Fellingsprofil : Totalt % 76 % 86 % 75 % 56 % % 71 % Målprofil % 43 % max max min min % 83 % 60 % 20 % 50 % 40 % % 50 % Fellingsprofil : Totalt % 63 % 44 % 20 % 60 % 40 % fridyr TILDELTE KVOTER okse ku ungdyr till.- dyr okse ku FELTE DYR ungokse kvige FELLINGSPROSENT % FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr Målprofil : % max max min min % 60 % 20 % 60 % 30 % % Fellingsprofil : Totalt % 48 % 18 % 61 % 41 % % Målprofil : % max max min min % 60 % 20 % 50 % 40 % % Fellingsprofil : Totalt % 63 % 10 % 74 % 43 % % Målprofil % max max min min % 60 % 20 % 50 % 40 % % Fellingsprofil : Totalt % 42 % 18 % 66 % 37 % Røde tall betyr avvik fra målprofilen. 24

13 LANGFJORDEN / ALTEIDET Tabell Sett-elg-data for Langfjorden-Alteidet (med Talvik og Alteidet), perioden LANGFJORDEN / ALTEIDET Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,82 0,81 1,09 0,49 0,71 0,68 0,30 0,39 0,75 0,24 0,59 0,32 0,25 0,31 0,21 Sett pr ku 0,71 0,50 0,50 1,04 0,55 0,60 0,53 0,42 0,55 1,00 0,88 0,83 0,65 0,65 0,69 Sett pr ku 1,70 1,26 1,18 1,46 1,71 1,45 1,21 1,26 1,31 1,46 1,59 1,22 1,25 1,60 1,43 Andel ku med 0,42 0,38 0,42 0,71 0,32 0,42 0,44 0,35 0,42 0,68 0,56 0,68 0,52 0,38 0,44 Sett ku per okse 4,23 4,29 1,63 3,06 2,65 3,31 3,20 3,24 2,07 1,90 2,48 2,50 1,92 2,00 3,20 Andel i bestanden 36 % 29 % 24 % 44 % 28 % 32 % 29 % 24 % 27 % 40 % 39 % 37 % 30 % 30 % 34 % Andel okse i bestanden 12 % 13 % 29 % 14 % 20 % 16 % 17 % 18 % 24 % 21 % 18 % 18 % 24 % 23 % 16 % 1,40 1,20 Sett elg per jegerdagsverk Langfjorden/Alteidet ,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur Sett-elg for Langfjorden-Alteidet (med Talvik og Alteidet), perioden Sett-elg-data er ikke korrigert for daglengde fordi slike data mangler fra Alteidet-feltene. Tabell Slaktevekter i Langfjorden-Alteidet (med Talvik og Alteidet), perioden GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 1 91, , , , , , ,0 5 61, , , , ,3 6 58, , , , ,8 4 Bestandsutvikling I planperioden er det i det opprinnelige Langfjord-valdet felt til sammen 15 dyr av en tildelt kvote på totalt 25 dyr (se tabell før endring). Dette tilsvarer ca. 10 % lavere uttak enn i perioden Fellingsprosenten gikk også ned, og var på 60 % av tildelt kvote. Kvoten ble siste år justert ned i forhold til planen på grunn av at bestandspila pekte nedover. Til forskjell fra foregående planperiode ble en stor andel av fellingene gjort i Talvik nord-feltet. Dette var en målrettet avskyting for å redusere faren for elgpåkjørsler i vinterhalvåret på en veistrekning med høy hastighet. I planperioden er det i valdet registrert en avgang utenom ordinær jakt på 6 dyr, hvorav 3 påkjørte. I 2012/13 ble 2 dyr påkjørt i stor hastighet på E6 gjennom Langfjorden. 25

14 Materialet for sett-elg (se tabell 2.3.3) er begrenset og må tolkes med varsomhet. Det er imidlertid rimelig klart at bestandspila peker nedover (se figur 2.3.3). Dersom en sammenligner gjennomsnittlig sett-elg for de to siste planperiodene (reduksjon fra 0,44 til 0,28), bekreftes dette inntrykket. Inntrykket av en bestand i nedgang har blitt ytterligere forsterket gjennom det økte datatilfanget som valdutvidelsen mot Talvik og Alteidet medfører. For mindre vald synes det generelt vanskelig å unngå avvik i fellingsprofilen i forhold målprofilen. Fellingsprofilen for det opprinnelig Langfjord-valdet for havnet til slutt innenfor målprofilen (se tabell før endring). Dersom Talvik og Alteidet inkluderes i materialet (se tabell etter endring) er uttaket av så vidt i underskudd i forhold til målprofilen. Det viktigste som en kan lese ut av sett-elg-data er at ku/okse-forholdet ligger svært høyt (over 3:1 i 2014, se tabell 2.3.3). Den lave okseandelen i sett-elg-materialet (16 % i 2014) ligger ikke bare langt under gjennomsnittet for Finnmark (36 %), men også godt under landsgjennomsnittet (22 %). Evaluering av plangjennomføring For planperioden var det satt som mål at elgbestanden i Langfjorden skulle holdes stabil. Sett i forhold til foregående planperiode virker det rimelig klart at bestanden har blitt redusert. Videre synes ku/okse-forholdet i bestanden å ligge godt over målsetningen (mellom 1,5:1 og 2:1), og bestanden bærer preg av oksemangel. Dette på tross av at den samlede avskytingen gjennom planperioden har vært innenfor målprofilen. Utviklingen har derfor ikke vært i tråd med stabiliseringsmålsetningen. Reduksjonen kan nok delvis tilskrives manglende samordning av bestandsforvaltningen på tvers av kommunegrensa mot Kvænangen, som til sammen har medført for hard og noe skjev avskyting. 26

15 ALTAFJORDEN ØST Altafjorden øst-valdet Fellings- og bestandsdata En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Altafjorden øst-valdet og øvrige vald i Alta bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Altafjorden øst Figur Felte elg i Altafjorden øst, perioden Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Altafjorden øst, perioden fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 71 % Målprofil : % 71 % max max min min % 83 % 60 % 15 % 60 % 50 % % 83 % Fellingsprofil : Totalt % 77 % 75 % 10 % 55 % 40 % % 83 % Målprofil : % 100 % max max min min % 71 % 60 % 15 % 60 % 50 % % 100 % Fellingsprofil : Totalt % 88 % 77 % 4 % 70 % 43 % % 71 % Målprofil % 86 % max max min min % 78 % 60 % 20 % 50 % 40 % % 88 % Fellingsprofil : Totalt % 81 % 86 % 4 % 64 % 44 % Røde tall betyr avvik fra målprofilen. Tabell Sett-elg-data for Altafjorden øst, perioden ALTAFJORDEN ØST Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,53 0,40 0,80 0,22 0,27 0,16 0,20 0,38 0,51 0,59 0,32 0,47 0,48 0,68 0,45 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,21 0,30 0,15 0,25 0,40 0,44 0,65 0,29 0,52 0,60 0,79 0,53 Sett pr ku 0,82 0,50 0,89 0,42 0,72 0,42 0,86 0,93 1,50 0,26 1,00 0,81 1,20 0,52 0,11 Sett pr ku 1,56 1,40 1,38 1,38 1,44 1,00 1,20 1,17 2,00 1,08 1,50 1,18 1,50 1,22 1,00 Andel ku med 0,53 0,36 0,68 0,31 0,50 0,42 0,71 0,80 0,67 0,25 0,67 0,69 0,80 0,39 0,08 Sett ku per okse 2,43 2,33 2,11 1,30 2,00 2,40 1,00 2,14 0,67 2,21 1,80 1,23 1,50 1,05 1,73 Andel i bestanden 37 % 26 % 38 % 19 % 33 % 23 % 30 % 39 % 38 % 15 % 39 % 31 % 42 % 21 % 6 % Andel okse i bestanden 18 % 22 % 20 % 35 % 23 % 23 % 35 % 19 % 38 % 26 % 22 % 31 % 23 % 39 % 34 % 27

16 ALTAFJORDEN ØST ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Sett elg per jegerdagsverk* Altafjorden øst Figur Sett-elg for Altafjorden øst, perioden (*fra 2003 er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag). Tabell Slaktevekter i Altafjorden øst, perioden GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 3 0, , , , , , , , , , , , , , , ,6 7 66, , , , ,5 6 56, , , , ,6 8 Bestandsutvikling I planperioden er det i Altafjorden øst felt til sammen 25 dyr av en tildelt kvote på totalt 31 dyr (se tabell 2.4.1). Dette er en liten økning (2 dyr) i forhold til perioden Fellingsprosenten har gått litt ned er på 81 % i forhold til både målsetning og kvote. En stor del av kvoten er tatt ut i Kvibydalen. I planperioden er det registrert en avgang utenom ordinær jakt på 11 dyr, hvorav 2 trafikkdrepte. Materialet for sett-elg i Altafjorden øst er lite og må tolkes med varsomhet (se tabell og figur 2.4.3). Dersom en sammenligner gjennomsnittlig sett-elg for de to siste planperiodene (fra 0,48 til 0,60), synes bestanden å ha økt. For mindre vald som Altafjorden øst synes det generelt vanskelig å unngå avvik i fellingsprofilen i forhold målprofilen. Fellingsprofilen for er innenfor målprofilen bortsett fra for okse. Overbeskatningen av okse (se tabell 2.4.1) i forhold til målprofilen har bidratt til et høyt ku/okse-forhold (1,7:1, se tabell 2.4.3). Bestanden synes å slite med etilveksten (lav per ku og per ku). Det er uklart om dette skyldes lav produktivitet hos kyrne eller annen ikke registrert avgang. Evaluering av plangjennomføring For planperioden var det satt som mål at elgbestanden i Altafjord øst skulle holdes stabil. Sett i forhold til forrige planperiode ( ), og med forbehold om tilfeldige utslag i et lite settelg-materiale, synes bestanden å ha økt noe. Observasjoner tyder på at bestanden de siste årene har tatt i bruk nye områder. Selv om stabiliseringsmålsetningen ikke helt synes å ha holdt, kan utvidelsen av områdebruken vurderes som en positiv effekt av økningen. Den samlede avskytingen gjennom planperioden avviker fra målprofilen for okse, men er ellers godt innenfor. Ku/okse-forholdet ligger mellom 1,5:1 og 2:1, og er derfor innenfor målsetningen. Bestanden synes å slite med dårlig etilvekst. 28

17 3.0. Plan for mål og virkemidler 3.1. Mål for planperioden Det er satt opp følgende hovedmål og etterprøvbare delmål for planperioden : Elgbestanden i Alta-stammen skal forvaltes slik at beitegrunnlaget ikke overbelastes, verken på kort eller lang sikt. o Slaktevekter på skal økes. Ulemper for samfunn og miljø i form av trafikkulykker samt elg i tettbygd strøk skal begrenses til et minimum. o o o Antall elgpåkjørsler skal ikke overskride 28 tilfeller totalt i planperioden. Avgang utenom ordinær jakt skal reduseres. Antall døde elg som følge av påkjørsler skal ikke overskride 10 dyr i planperioden. Utfordringer med elg i boligområder bør primært løses gjennom økt jaktuttak. Elgen skal kunne passere boligområder på naturlig trekk. Enkeltindivid som tar tilhold i boligområder og utgjør en sikkerhetsrisiko skal felles. Under ordinær jakt skal fellingen i sterkere grad enn før styres mot problemområder. Det skal holdes særlig fokus på tettstedsnær elg i Tverrelvdalen og i Rafsbotn. Antall dyr i området Aronnes/Elvestrand holdes stabilt på dagens lave nivå. Akutte uttak utenom ordinær jakt («nødverge-uttak») bør ikke overskride 1 dyr per år i planperioden. Bestanden skal produsere et overskudd som kan høstes ved jakt til gode for befolkningen og grunneier. o Effektiv jakt og høy fellingsprosent gir rom for større andel kyr enn okser i bestanden. En moderat høy produktivitet skal sikres gjennom et ku/okse-forhold på mellom 1,5:1 og 2:1. Utover dette skal det ikke foretas vesentlige endringer i kjønnsforholdet i bestandene. Det skal tas hensyn til lokale forhold og legges opp til en differensiert forvaltning av den enkelte elgstamme også på tvers av kommunegrensene. Bestandsstørrelsen i det enkelte vald skal endres slik det framgår av bestandsmålene under: o o o Elgbestanden i Alta sør/sentral-valdet har trolig økt noe i siste planperiode. For er det et mål å holde en stabil bestand. Talvik/Langfjord-området deler elgbestand med Alteidet i Kvænangen kommune i Troms. Tilgrensende område på Alteidet er derfor innarbeidet i foreliggende bestandsplan. Elgbestanden i Langfjorden-Alteidet-valdet har de siste årene blitt redusert. For er det et mål å øke bestanden moderat. Elgbestanden i Altafjord øst-valdet har trolig økt i siste planperiode, blant annet ved at elgbestanden har tatt i bruk større områder nord i valdet. For er det et mål å holde bestanden stabil, eventuelt øke bestanden moderat hvor nye arealer tas i bruk av elgen Virkemidler Elgbestandens størrelse og sammensetning styres i all hovedsak av uttaket gjennom jakt. Gjennom regulering av beskatningstrykket på bestanden som helhet, og på de enkelte kjønns- og aldersgruppene i bestanden, skal bestandsplanens målsetning for hvert enkelt vald (delbestand) oppnås. For å opprettholde en produktiv vinterbestand med høy andel produksjonsdyr skal avskytingen som før legges på stor andel /ungdyr (minimum 60 % i hovedbestanden). Høy beskatning av har bidratt til en relativt stabil bestandsutvikling, samtidig som sjansene for utilsiktet overbeskatning av bestanden har vært små. Det er imidlertid grunn til å ha fortsatt fokus på hanndyrandelen i uttaket og sørge for at ku/okse-forholdet ikke økes ytterligere. Dette gjelder i særlig grad for Langfjorden/ Alteidet-valdet, men er også en viktig forutsetning for en sunn bestandsutvikling i Alta sør/sentral. Lett atkomst til jaktfeltene og mange dyktige og effektive jegere medfører at fellingsprosenten generelt har vært høy i Alta uten utstrakt bruk av tilleggsdyr. Generelt høy fellingsprosent tilsier videre at en kan være ganske spesifikk når det gjelder å kjønns- og aldersbestemme dyr i fellingskvoten. 29

18 3.3. Avskytingsplan Alta sør/sentral-valdet: Bestandsmål: Elgbestanden i Alta sør/sentral-valdet skal i planperioden holdes stabil. Fellingsmål: Ut fra erfaringene fra foregående planperioder antar vi at et samlet uttak på 112 dyr vil kunne oppfylle målet om en stabil bestand. Et uttak på inntil 112 dyr kan oppnås med en samlet kvote på 140 dyr, hvorav 1 voksent dyr avgis annethvert år til privatfeltet Kåfjord. For 4-årsperioden søker FeFo derfor om en kvote på 140 dyr fra Alta kommune for dette valdet. Målprofil: Fellingsresultatet av de ulike kategorier av dyr skal holdes innenfor følgende ramme: Maksimum uttak av okser (1,5 år+) 55 % (av alle felte dyr 1,5 år+) Maksimum uttak av eldre kyr (2,5 år+) 20 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av /ungdyr 60 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av 50 % (av alle felte dyr) Kvote 1. år: For å oppnå et fellingsmål på 28 dyr og målprofilen over kan en kvote på 33 dyr fordeles som følger det første året: 12 fridyr + 3 okser + 18 er = 33 dyr Påfølgende år må kvoten eventuelt justeres for å holde fellingsresultatet innenfor målprofilen. Langfjorden-Alteidet-valdet: Bestandsmål: Elgbestanden i Langfjorden-Alteidet skal i planperioden økes moderat. Fellingsmål: Ut fra erfaringene fra foregående planperioder antar vi at et samlet uttak på 28 dyr vil kunne oppfylle målet om en moderat økning i bestanden. Et slikt uttak dyr kan oppnås med en samlet kvote på 36 dyr. For 4-årsperioden må FeFo og de private grunneierne på Alteidet derfor søke om en kvote på 36 dyr fra Alta og Kvænangen kommuner for dette valdet, fordelt med 22 dyr fra Alta og 14 dyr fra Kvænangen. Målprofil: Fellingsresultatet av de ulike kategorier av dyr skal holdes innenfor følgende ramme: Maksimum uttak av okser (1,5 år+) 50 % (av alle felte dyr 1,5 år+) Maksimum uttak av eldre kyr (2,5 år+) 15 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av /ungdyr 60 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av 50 % (av alle felte dyr) Kvote 1. år: For å oppnå et fellingsmål på 8 dyr og målprofilen over kan en kvote på 8 dyr fordeles som følger det første året: 2 fridyr + 2 ungdyr + 4 er = 8 dyr Kvoten fordeles med ca. 60 % til Finnmarkseiendommen (dvs. 5 dyr, hvorav 1 fridyr, 2 ungdyr og 2 er) og ca. 40 % til Alteidet sør og Alteidet nord (dvs. 3 dyr, hvorav 1 fridyr, 1 ungdyr og 1 ). Påfølgende år må kvoten eventuelt justeres for å holde fellingsresultatet innenfor målprofilen. Altafjorden øst-valdet: Bestandsmål: Elgbestanden i Altafjord øst skal i planperioden holdes stabil, eventuelt økes moderat dersom bestanden tar i bruk nye arealer innenfor valdet. Fellingsmål: Ut fra erfaringene fra foregående planperioder antar vi at et årlig uttak på 7 dyr vil kunne oppfylle målet om en stabil bestand. Et uttak på inntil 7 dyr kan oppnås med en årlig kvote på 8 dyr. For 4-årsperioden må FeFo derfor søke om en kvote på 32 dyr fra Alta kommune for dette valdet. Målprofil: Fellingsresultatet av de ulike kategorier av dyr skal holdes innenfor følgende ramme: Maksimum uttak av okser (1,5 år+) 60 % (av alle felte dyr 1,5 år+) Maksimum uttak av eldre kyr (2,5 år+) 20 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av /ungdyr 50 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av 40 % (av alle felte dyr) Kvote 1. år: For å oppnå fellingsmål på 7 dyr og målprofilen over kan den årlige kvoten på 8 dyr fordeles som følger det første året: 2 fridyr + 2 okser + 4 er = 8 dyr Påfølgende år må kvoten eventuelt justeres for å holde fellingsresultatet innenfor målprofilen. 30

19 3.4. Andre aktuelle tiltak i planperioden Følgende andre tiltak er aktuelle for kommende planperiode: Forvaltningssamarbeid med Kvænangen Finnmarkseiendommen har inngått forvaltningssamarbeid med grunneiere på Alteidet i Kvænangen kommune. Samarbeidet består i at det er opprettet et felles vald og at det utarbeides felles bestandsplan med felles mål og avskytingsplan. Det er et mål for planperioden at samarbeidet skal gi en mer helhetlig og målrettet forvaltning, og at samarbeidet blir videreført over i neste planperiode. Fortsatt rydding av skog og kratt langs strekninger som er utsatt for elgpåkjørsler. I løpet av de siste årene er det i betydelig omfang utført rydding av skog og kratt langs de veistrekningene som har vært mest utsatt for elgpåkjørsler. Tiltaket bør følges opp ved at det settes av ressurser til vedlikehold av de ryddede strekningene. 31

20 4.0. Søknad og saksbehandling Søknad: Finnmarkseiendommen, Alteidet søndre og Alteidet nordre viser til - Bestandsplan for elg for Alta bestandsplanområde, perioden , - Samarbeidsavtale av februar 2015 om felles vald og bestandsplan mellom Finnmarkseiendommen og 2 jaktrettshavere på Alteidet i Kvænangen kommune (Alteidet søndre og Alteidet nordre) - Forskrift om forvaltning av hjortevilt av , Finnmarkseiendommen søker med dette Alta kommune om - godkjenning av bestandsplan for Alta, perioden samlet fellingskvote på 194 frie dyr for perioden Alteidet søndre og Alteidet nordre søker Kvænangen kommune om - godkjenning av bestandsplan (delplan) for Langfjorden-Alteidet-valdet, perioden samlet fellingskvote på 14 frie dyr for perioden Alta Finnmarkseiendommen v/ Anders Aarthun Ims e.f. Alta Alteidet søndre (Giævereiendommen) v/ Arvid Beldo Fullmektig Burfjord Alteidet nordre v/ Håkon Thomassen Fullmektig Saksbehandling: Plan godkjent av Alta kommune (jf. møte i Hovedutvalg for næring, drift og miljø, sak ). Plan godkjent av Kvænangen kommune (jf. møte i Viltnemnda, sak ). 32