FORORD INNLEDNING GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE... 4

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD INNLEDNING GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE... 4"

Transkript

1

2 INNHOLD FORORD INNLEDNING GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE ULYKKESSITUASJONEN I KONGSBERG Trafikkmengde og fartsnivå stor innvirkning på ulykkene Medvirkende trafikantfaktorer ved ulykker Antall og utvikling i personskadeulykkene i perioden Trafikantgrupper Ulykker med drepte og hardt skadde Alder Ulykker på de kommunale veiene Ulykkeskostnader Erstatningsutbetaling INNSPILL TIL PLANEN FYSISKE TILTAK TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I KONGSBERG I DAG AKTØRER OG ANSVARSOMRÅDE VISJONER OG MÅL Nasjonale visjoner og mål Buskerud fylkeskommune Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Kongsberg HANDLINGSPLAN Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak Trafikantrettede tiltak Midler Tilskudd - Budsjett Midler til tiltak på riks- og fylkesveier Støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetsmidler på fylkes- og kommunale veier Behov for TS-midler i perioden RULLERING OG RAPPORTERINGSRUTINER EFFEKT AV ULIKE TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK VEDLEGG 1: INNSPILL TIL TRAFIKKSIKKERHETSPLANEN VEDLEGG 2: PRIORITERINGSLISTE FOR TILTAK PÅ KOMMUNAL VEI VEDLEGG 3: PRIORITERINGSLISTE FOR TILTAK PÅ FYLKESVEI OG RIKSVEI... 23

3 FORORD Trafikk er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og veisystemet. Når en ulykke skjer skyldes dette svikt i en eller flere av disse elementene. Forskning viser at over 90 % av trafikkulykkene skyldes menneskelig feil, dvs svikt hos trafikanten, som dermed er den klart viktigste ulykkesårsaken. Dette gjør at det i denne planen settes fokus på opplæring i tillegg til fysiske tiltak på veinettet i Kongsberg kommune. Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og revidering av denne planen er koordinert av det tverrsektorielle Arbeidslag 9 Trafikksikker kommune. Kongsberg kommune har et mål om å bli en Trafikksikker kommune og arbeidet med å tilfredsstille de ulike kriteriene pågår i kommunens organisasjon parallelt med revidering av denne planen. Rutiner som innarbeides for å bli en Trafikksikker kommune er et viktig bidrag til kommunens fokus og arbeid med trafikksikkerhet i hele organisasjonen. Planen erstatter trafikksikkerhetsplanen fra Den gir en oversikt over ulykkessituasjonen og viser at ulykker må forebygges også på kommunale veier. En godkjent plan er nødvendig for å få tildelt Trafikksikkerhetsmidler (tidl. Aksjon skolevei) fra fylkeskommunen. Fysiske tiltak på dagens veinett og behov for holdningsarbeid forankres politisk via denne planen og en godkjenning som Trafikksikker kommune. Dette blir da kommunens styringsverktøy for trafikksikkerhet. Handlingsplan for tiltak på kommunal vei skal revideres årlig. Vi vil ønske alle lykke til med det viktige trafikksikkerhetsarbeidet. I forhold til trafikksikkerhet har vi alle noe å bidra med. Kongsberg, februar 2017 Inger Kristine Lorås for Arbeidslag 9 Trafikksikker kommune

4 4 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST INNLEDNING Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke og samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter. Kommunen må ha Trafikksikkerhetsplan for å få innvilget trafikksikkerhetsmidler fra Fylkeskommunen. Gjeldende plan var for perioden Dette er kommunens 3. trafikksikkerhetsplan og gjelder for Planen skal revideres hvert 4. år og tiltaksliste for kommunalvei skal rulleres hvert år. 2. GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE Befolkningsmengder, utvikling Kongsberg kommune har innbyggere pr I tillegg til Kongsberg by består kommunen av tettstedet Hvittingfoss, samt mindre tettsteder i skog/landbruksområdene og hvor det i Efteløt og Jondalen er barneskole. Ambisjon i kommuneplanen og i sentrumsplanen er at Kongsberg skal vokse til innbyggere og med fortetting i sentrum som hoved-utbyggingsstrategi. Kommuneplanen og ny E134 I Kommuneplan for Kongsberg er det under satsingsområde 3.3 Kommunale tjenester, livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø, er trafikksikre skoleveier nevnt som virkemiddel. Kommunen har et mål om at gang-, sykkel- og kollektivandelen av antall reiser skal økes. Bygging av ny E134 (Damåsen - Saggrenda) pågår og forventes ferdigstilt i Ved ferdigstillelse av dette veisystemet vil en rekke områder/ skoleveier i Kongsberg by få endret trafikkbildet i positiv retning. Veisystem og trafikkmengder Kart med trafikkmengder (ÅDT-årsdøgnstrafikk).

5 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 5 (23) Gang-sykkelveinettet i kommunen Kongsberg kommune har et bra utbygget gang- og sykkelvei nett i Kongsberg og Hvittingfoss sentrum, men det er begrenset i mer landlige områder. Sykkelbyen Kongsberg arbeider for å få et sammenhengende sykkelnett i sentrumsområdet i Kongsberg. Kongsberg har høy sykkelandel med 11% i sentrum og 8,3% totalt i kommunen. I Hvittingfoss er gang- og sykkelvei på Pyttesletta fullført, men det mangler en bro for å knytte denne sammen med det øvrige gang- og sykkelveinettet i området. Kongsberg ble utnevnt som sykkelby i Buskerud i 2006 og fikk midler tom Dette er et samarbeidprosjekt mellom Statens vegvesen, Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg kommune. Det arbeides med å inngå en ny intensjonsavtale. Sykkelbyen Kongsberg arbeider etter vedtatt sykkelplan av 2014 som omfatter både fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid. Fartsreduksjon, 30-soner og fartsdempere Det har i mange år vært 30 km/t som fartsgrense i boligområdene i Kongsberg og Hvittingfoss, inkludert Kongsberg sentrum. Det er rutiner for behandling av søknader/ønsker om fartsdempende tiltak (fartshumper) på kommunal vei. I rutinen inngår måling av fartsnivå og antall biler i området ved hjelp av kommunens radar. Vi har også to fartstavler som viser bilens fart og disse flyttes rundt der det er ønsker/behov. Skoleskyssordningen farlig skolevei Elever med lang skolevei har rett til gratis skyss etter Opplæringslova 7-1. Skyssgrensene er to kilometer for elever på 1. trinn og fire kilometer for elever på trinn. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Det samme gjelder elever med funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom (Opplæringslova 7-3). Søknad behandles av kommunen ved oppvekstkontoret. Hva som er særlig farlig eller vanskelig skolevei blir vurdert etter skjønn ut fra veiens utforming/kvalitet og barnets forutsetninger. Manglende langsgående sikring av myke trafikanter, farlige krysningspunkter, høy fart og store trafikkmengder er forhold som er med på å bestemme om skoleveien defineres som farlig. Barnets alder og forutsetninger, samt om de fysiske forholdene varierer med årstid, er også med på å bestemme om man får skoleskyss pga særlig farlig skolevei hele eller deler av året. Utgifter til skoleskyss belastes kommunens skolebudsjett. I 2015 utgjorde dette kr ,-, noe som tilsvarer 2% av skolebudsjettet.

6 6 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST ULYKKESSITUASJONEN I KONGSBERG 3.1 Trafikkmengde og fartsnivå stor innvirkning på ulykkene Når trafikkmengden øker, øker antall personskadeulykker nesten proporsjonalt. Med andre ord vil en økning i trafikkmengden medføre en økning av antall ulykker dersom ikke tiltak settes inn. Fartsnivå: Undersøkelser viser at en nedsettelse av farten fra 60 til 40km/t og fra 50 til 30km/t gir en reduksjon i antall ulykker med 48 %. Fastsetting av fartsgrenser blir et kompromiss mellom hensynet til framkommelighet for de kjørende og hensynet til sikkerhet og miljø. På lokalveinettet blir det viktig å få til en utforming som gir en lav nok fart for å få et sikkert nok system for å ivareta den aktivitet og grad av blandet trafikk som er her. 3.2 Medvirkende trafikantfaktorer ved ulykker I 2005 startet Statens vegvesen et landsomfattende arbeid som innebærer å analysere samtlige dødsulykker i veitrafikken. Dette arbeidet gjennomføres i regionale ulykkesanalysegrupper (UAG). I løpet av perioden har ulykkesanalysegruppa i Region sør, som består av fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Agderfylkene, analysert 442 dødsulykker som har skjedd i 10-årsperioden. UAG sin årsrapporten fra 2014 trekker fram ulike årsaksfaktorer til ulykkene. De viktigste medvirkende trafikantfaktorene er: Manglende førerdyktighet: 26% 38% Høy fart etter forholdene /over fartsgrense: 42% 40% Ruspåvirkning: 26% 24% Trøtthet: 16% 11% Mistanke om selvvalgt ulykke: 13% 4% Sykdom: 32% 13% Faktorer involvert kjøretøy: 5% 12% Faktorer vei og veimiljø: 11% 40% Faktorer vær og føre: 8% 13% Sykdom som medvirkende faktor har gått opp og er det mest negative trekket i 2014 ulykkene. 3.3 Antall og utvikling i personskadeulykkene i perioden Figur 1 Ulykkesutviklingen i Kongsberg

7 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 7 (23) I løpet av 10-årsperioden inntraff 193 personskadeulykker i Kongsberg. I disse ulykkene ble 279 personer drept eller skadd, dvs. i gjennomsnitt 28 personer pr. år. Statistikken viser en positiv trend, både for totalt antall personskadeulykker og for ulykkene med drepte eller hardt skadd. Hvis vi sammenligner de to siste 4-årsperiodene og ser vi hvordan utviklingen har vært: Ulykker Antall drepte eller hardt skadde 20 (snitt 5 pr. år) 8 (snitt 2 pr. år) 3.4 Trafikantgrupper Figur 2: Trafikantgrupper og skadegrad Ulykker med myke trafikanter (fotgjengere og syklister) utgjør 14 % (38 ulykker) av alle ulykkene. Dette utgjør 3,8 ulykker med myke trafikanter pr. år i Kongsberg. Her ser vi en positiv utvikling. 45% av ulykkene med myke trafikanter skjer på det kommunale veinettet. 11 % 7 % 6 % 3 % 73 % Bil MC/moped Sykkel Fotgjenger Andre MC og mopedulykker utgjør 11 % av alle ulykkene i 10 års perioden. Dette er også en nedgang. De fleste ulykkene med moped og MC skjer på fylkesveiene (48 %) og E134 (37%). Ulykker med bil dominerer ulykkesbildet med 72 % av antall drepte og skadde i perioden. De fleste ulykkene med bil skjer på fylkesveiene (54 %). Figur 3 Ulykkesfordeling på trafikantgrupper

8 8 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST Ulykker med drepte og hardt skadde Ulykkene med drepte eller hardt skadde (39) fordeler seg på typene: Bilfører og bilpassasjer (22), MC/moped (8), fotgjengere (6), sykkel (2) og andre (1). I gjennomsnitt blir 4 personer hardt skadd eller drept i Kongsberg pr. år. Det er flest utforkjøringer, men det er møteulykker som gir flest hardt skadde og drepte. E134 og FV40 har de fleste alvorlige ulykkene og utgjør 56%. Resten fordeler seg på øvrige fylkesveier og kommunale veier. 5 alvorlige ulykker har skjedd på kommunal vei i perioden Alder Figur 4 Antall hardt skadde og drepte personer fordelt på alder, Kongsberg, Ulykker på de kommunale veiene Det er ulykker med myke trafikanter (fotgjenger og syklister) som dominerer på de kommunale veiene. 45% av alle ulykker med myke trafikanter skjer på de kommunale veiene (18 av totalt 40 ulykker). I gjennomsnitt skjer det 1,8 ulykker med myke trafikanter på de kommunale veiene pr. år. Ulykkesfordeling kommunale veier 25 % 39 % 25 % 11 % Bil MC/moped Sykkel Fotgjenger Figur 5 Ulykker på kommunale veier fordelt på trafikantgrupper, Kongsberg, Ulykkene på de kommunale veiene er spredt på veinettet og ingen ulykkes punkter kan pekes ut. De alvorlige ulykkene på kommunal vei er: MC/moped (2), bil (1), sykkel (1) og fotgjenger (1).

9 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 9 (23) 3.7 Ulykkeskostnader Trafikkulykker påfører det offentlige store kostnader. Ulykkeskostnader er summen av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle skader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap. Prissettingen av dette velferdstapet er basert på generelle undersøkelser av folks betalingsvillighet for å oppnå et leveår uten redusert helse (kilde TØI- Transportøkonomisk institutt). I løpet av perioden inntraff 193 personskadeulykker i Kongsberg, dvs. i gjennomsnitt 19 politirapporterte personskadeulykker pr. år. Ved å benytte tall fra Veidirektoratet/TØI medfører ulykkene følgende samfunnsøkonomiske kostnader: Årlig utgjør personskadeulykkene i Kongsberg kommune en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 102 mill. kroner! Økonomisk sett er det liten tvil om at ulykkes reduserende tiltak i kommunen vil være samfunnsmessig besparende. 3.8 Erstatningsutbetaling I 2015 ble det utbetalt 37 millioner kroner i erstatningsutbetalinger i forbindelse med ulykker. Den største posten er for eneulykker og denne utgjør 37%. Påkjørsel av fotgjengere/syklister utgjør 1%, dvs Figur 6: Erstatningsutbetalinger i Kongsberg kommune 2015 i 1000 kr Erstatningene i 2015 omfatter 1888 skader Figur 7: Erstatningsutbetalinger i Kongsberg kommune i 1000 kr.

10 10 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST INNSPILL TIL PLANEN FYSISKE TILTAK Det ble sendt henvendelser til alle skoler, inkl. FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) og barnehager i kommunen, ungdomsrådet, funksjonshemmedes råd og eldrerådet med oppfordring om å komme med innspill til revidering av planen. Det ble mottatt 20 innspill i tillegg til henvendelser som har kommet fra innbyggere. Det er en del av de samme problemstillingene som peker seg ut nå som i tidligere planer. Kostnadskrevende gang- og sykkelveier er fortsatt på ønskelista. Oppsummert er følgende innspill kommet: Gang-/sykkelveier og fortau - manglende gang- og sykkelveier (skoleveier) utgjør rundt 12 km og er langs fylkesveier. Dette er kostbare anlegg og de fleste vil kreve egne bevilgninger fra fylkeskommunen i konkurranse med andre prosjekter på fylkets handlingsprogram. Manglende fortau påpekes langs flere kommunal veier. Utbedring av gangstier/snarveier til/fra skoler kan mange ganger være svært gode tiltak og enkelte ganger medføre at behovet for sikring langs en hovedvei dermed faller bort noe kommunen kan arbeide for som planmyndighet og ansvarlig for kommunale veier. Sikring av krysningspunkter : Det er mange ønsker om gangfelt på kommunal vei. I henhold til gangfelt kriteriene skal det i utgangspunktet ikke anlegges gangfelt ved 30 km/t fartsgrense. Gangfelt er ikke nødvendigvis et trafikksikkerhetstiltak, men et fremkommelighetstiltak. Nedsatt fartsnivå, opphøyde gangfelt, bedret belysning og frisikt inngår også. Sikring av boligområder: 30 km-soner i boligområdene er gjennomført og en del fartshumper er etablert. Det er fortsatt ønske om etablering av fartsdempende tiltak på en del veier. Innføring av parkering forbudt langs enkelte kommunale veier for å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet, spesielt på vinteren er meldt inn. Diverse mindre tiltak frisikt, vei- og gatelys: Dårlig frisikt påpekes. Langs det kommunale veinettet og langs gang-/sykkelveier er det mye å hente ved at hver enkelt grunneier sørger for god sikt ut fra sin avkjørsel, samt i veikryss der man har eiendom som grenser ut mot kryss. Informasjonsbrosjyre benyttes ved behov. Vei-/gatebelysning etterspørres også. Å etablere vei- og gatebelysning der det mangler eller utbedre eksisterende belysning, er et tiltak med god trafikksikkerhetseffekt.

11 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 11 (23) Skolens og barnehagenes nærområde en stor andel foreldre kjører sine barn til/fra skole og barnehage, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner ved skolen/barnehagen. Her er det viktig med holdningsendring for å kunne nå mål om at 80% av elevene, som ikke har skoleskyss, skal gå eller sykle til skolen. Flere ønsker utvidelse av p-plass eller endring av hente/bringeforhold. Dette er eiers ansvar og prioriteres derfor ikke i denne planen. Adferdsrettede tiltak: Det har kommet flere innspill om ulike teama som det bør fokuseres på. Dette gjelder bla. fart, refleksbruk, trafikkregler og sykkelhjelm. I kap.5 framgår hva som gjøres i dag av ulike aktører. 5. TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I KONGSBERG I DAG AKTØRER OG ANSVARSOMRÅDE Nedenfor følger en oversikt over de viktigste aktørene innen de ulike områdene av trafikksikkerhetsarbeidet og kort om hva som gjøres. Tiltak på veinettet (Fysiske tiltak): E Statens vegvesen Region sør Fylkesveier - Buskerud fylkeskommune /Statens vegvesen Region sør Kommunale veier - Kongsberg kommune, Tekniske tjenester Opplæring, informasjon og kontroll (Trafikantrettede tiltak): Opplæring - barnehager, skoler, kjøreskoler, politi, Trygg Trafikk, Statens vegvesen Region sør (føreropplæring) Informasjon - Statens vegvesen Region sør, kommunen, Trygg Trafikk Kontroll - politi, Statens vegvesen Region sør Fylkeskommunen har etter 40 a i Veitrafikkloven ansvar for å samordne trafikksikkerheten i fylket. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesveinettet. Fra 2010 omfatter dette store deler av det tidligere riksveinettet. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Den er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) i Buskerud, gir støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Det er et ønske fra FTU at også frivillige organisasjoner, lag og foreninger engasjerer seg for å bedre trafikksikkerheten i sitt lokalmiljø. Støtten kan gis til enkeltpersoner, lag og frivillige organisasjoner. Den kan gis til gjennomføring av praktiske eller holdningsskapende arbeid som fremmer trafikksikkerheten i fylke. FTU organiserer også tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Dette kan omfatte både fysiske tiltak og holdningstiltak. Kriteriene ble nylig endret med å tydeliggjøre at kommunen må ha en gyldig trafikksikkerhetsplan og at det skal telle positivt om kommunen er eller er i prosess mot å bli en Trafikksikker kommune. Kongsberg kommune har inngått intensjonsavtale med fylkeskommunen om å bli en Trafikksikker kommune.

12 12 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST Statens vegvesen Region sør (SVRS) har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvei E134. Statens vegvesen innehar stor vei- og trafikkfaglig kompetanse og forvalter også de fylkeskommunale veiene på veiene av fylkeskommunen. Vegvesenet planlegger og utfører en rekke fysiske trafikksikkerhetstiltak på riks, og fylkesveier i kommunen, fra større kostnadskrevende tiltak til mindre strakstiltak. Siden 2010 har det vært lagt betydelig vekt på å bedre trafikksikkerheten i gangfelt gjennom en rekke enkle strakstiltak som bedre belysning, nedsatt fartsgrense og opphøyde gangfelt. Vegvesenet har også ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, førerprøver, kontroll av kjøretøyer og verneutstyr, og oppfølging av trafikkskolene. Nasjonal transportplan sammen med de årlige statsbudsjettene er retningsgivende for innsatsen på riks- og fylkesveiene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk fungerer som et bindeledd mellom frivillige trafikksikkerhetsaktører og offentlige myndigheter som har ansvar for trafikksikkerheten. Gjennom konseptene Trafikksikker kommune, Trafikksikker barnehage og Trafikksikker skole bidrar Trygg Trafikk med rådgivning, struktur og tiltaksplaner for økt trafikksikkerhet. Trygg Trafikk jobber også med holdningskampanjer og med å få folk til å bruke sikkerhetsutstyr. Målet er å få folk til å ta klokere valg i trafikken. Trafikantenes kompetanse vil fortsatt i mange år ha stor betydning for trafikksikkerheten. I første rekke er det kontroll og overvåking av trafikken som er politiets ansvar. Kongsberg politistasjon arbeider forebyggende ved tilstedeværelse i trafikken med uniformerte biler. Vi utfører også ulike trafikkontroller jevnlig. Kontrollene omfatter fart, adferd, bilbelte og rusmidler. Når det gjelder fartskontroller prioriterer politiet kontroll på overordnet veinett og spesielt i 50- sone. Vi har også kontroller i boligområder gjerne i tilknyting til aksjonen trygg Skolevei. Ved skolestart samt på våren gjennomføres det da kontroller i tilknytning til skolevei rettet mot fart, og sikring av barn i bil. I tillegg deltar politiet i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Ved ulykker med personskade eller store materielle skader rykker politiet ut og foretar etterforskning av hendelsen. Ved større trafikkulykker får vi bistand fra statens vegvesen. Rapportene fra ulykkene blir sendt til veidirektoratet og danner grunnlag for den statistikken som veimyndighetene lager. Utfra statistikken/viten om hvor og hvorfor ulykker skjer kan man treffe beslutninger om tiltak for å redusere antall ulykker Vi driver trafikkforebyggende arbeid når det gjelder barn og unge. Når det gjelder trafikksikkerhet er politiet engasjert i følgende: - Barnehagene besøkes på forespørsel - Barneskolene besøkes på forespørsel. Vi gjennomfører sykkelkontroll for alle 4 klassinger på våren (de skolene som ber om det) - Videregående skole informasjon rettet mot russen i samarbeid med Statens vegvesen og Trygg Trafikk Deltar på faste trafikkmøter i seksjon vei og parkering. Trafikkskolene Føreropplæring med teori og praksis foregår på trafikkskolene i kommunen.

13 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 13 (23) Kongsberg kommune Kommunen rår over mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging/utbedring og vedlikehold. Drift- og vedlikehold av gang- og sykkelveier og veibelysning langs (gamle) fylkesveier er pr. dato også et kommunalt ansvar. Både veimyndighet/veiholder og planmyndighet spiller en viktig rolle i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Barnehage, skole, kultur og helsestasjon er også viktige arenaer i kommunen hvor det arbeides med trafikksikkerhet. Kommunens ansatte er trafikanter både i jobb og privat. Det er utarbeidet en prosedyre for reiser og transport i kommunal regi internkontrollsystemet og denne tar hensyn til både miljø og trafikksikkerhet. Litt mer om kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet: Kommunen som planmyndighet har en viktig rolle i å påse at trafikksikkerheten ivaretas i alle arealplaner, i kommuneplanens arealdel, sørge for nødvendig planlegging av trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier, samt være pådriver overfor stat og fylke for å få bygget ut GS-anlegg og andre trafikksikkerhetstiltak langs overordnet veinett. Seksjon vei og parkering: Drift og vedlikehold er en viktig del av praktisk trafikksikkerhetsarbeid i tillegg til at det innbyr til bruk av anleggene. Framkommelighet og trygghet for alle er et viktig prinsipp som stiller krav til hvordan anleggene blir vedlikeholdt. Det vil si at forholdene skal legges til rette året rundt i henhold til regler om universell utforming. Det foreligger ikke noen egen norm for standarden på vedlikeholdet i Kongsberg kommune, men et helårs tilfredsstillende vedlikehold bør inneholde følgende tiltak for å hindre skader og ulykker: Sommervedlikehold: Vårfeiing og rengjøring av gang- og sykkelarealer så tidlig som mulig etter at snøen er borte. Rutinemessig eller behovsrelatert feiing og renhold gjennom sommerhalvåret Skilter ettersees, rettes opp, suppleres eller skiftes ut. Bortleding av overvann på «avveie» - slukrensk og grøfting Reasfaltering og lapping av asfalt Vegetasjonsrensking og ivaretagelse av siktsoner. Gatelys kontrolleres og pæreskift/annet vedlikehold følges opp. Vintervedlikehold: Brøyting og strøing gjennomføres på en slik måte at framkommeligheten sikres for alle. Det er en egen driftsrode for utvalgte hovedsykkelruter og disse har høyere standard. Bussholdeplasser må ha spesielt fokus Gate- og veibelysning kontrolleres og pæreskift/annet vedlikehold følges opp. Spesielt viktig i den mørke årstiden. Det er rutiner som sikrer at trafikksikkerheten ivaretas i forbindelse med kommunes drift og vedlikehold av veinettet. Utfordringer: I bysentrum er det gårdeiere som har ansvar for brøyting, strøing og feiing av fortauer. Kongsberg næringsforum har inngått avtale for en del gårdeiere. Overtagelse av nye vei- og gateanlegg for kommunal drift og vedlikehold genererer ikke økte bevilgninger på budsjetter. Dette går utover sommervedlikehold og har gitt et ikke ubetydelig etterslep på alle trafikkarealer. (ref. Hovedplan vei). Barnehage, skole og helsesektorene Viktig holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid skjer i skole og barnehagesektoren.

14 14 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST Alle kommunale barnehager og skoler inngår i Trafikksikker kommune og skal tilfredsstille kriteriene til en trafikksikker barnehage/skole. Se kap Noen private barnehager har meldt inn at de tilfredsstiller kravene til en Trafikksikker barnehage. Dette gjelder også KIS (Kongsberg International School). Dette er noe av det som gjøres i forhold til adferdsrettede tiltak: Barnehage: - Snakker med barna om å se seg for. - Trafikkopplæring fra Trygg Trafikkaksjon - Trafikk som tema på foreldremøter - Opplæring av personalet Skole: - Går skoleveien til alle 1 klasser og snakker om vanskelig punkter - Samtaler/ opplæring om trafikkregler og praktiske øvelser Sykkeldag og fokus på bruk av hjelm - Krefter som virker på trafikant ved trafikkuhell Det er varierende hvor mye jobber med trafikksikkerhet i barnehagene. Noen er spesielt opptatt av hente-/bringe og parkeringsforholdene og tar dette opp med foreldrene. I forbindelse med turer og utflukter snakkes det med barna om oppførsel i trafikken. Noen har årlig refleksopplæring. Materiellet fra Trygg Trafikk benyttes i noen grad. Det foregår trafikkundervisning ved alle barneskolene. Omfang og innhold varierer. Noen benytter seg av materiell fra Trygg Trafikk. Sykkelprøve/dag holdes av de fleste, likeledes opplæring om trafikkreglene. Noen inviterer politiet på besøk. Trafikkundervisningen er satt i system gjennom for eksempel vedtatt årsplan. Ved Wennersborg skole har en i perioder sett behovet for en egen Trafikksikkerhetsgruppe og hvor det er et tett samarbeid med Kongsberg teknologipark. Ungdomsskolene har trafikksikkerhet som tema/emne i undervisningen i ulike fag. Det er spesielt fokus på sykling og trafikksikkerhet i den forbindelse, inkludert bruk av hjelm. Helsestasjon for barn og unge er en meget viktig arena for informasjonsspredning om sikring av barn i bil. De er også en god informasjonskanal for bruk av sykkelhjelm og refleks. Kommuneoverlegen medvirker til at fastlegene får tilstrekkelig kjennskap til veitrafikklovens 34. Kultur og velferd jobber for å påvirke lag og foreninger til å integrere trafikksikkerhet i sin virksomhet. 6. VISJONER OG MÅL 6.1 Nasjonale visjoner og mål Nasjonal transportplan (NTP) for er en viktig overordnet plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet framover. Stortinget har gjennom NTP vedtatt at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen skal være noe å strekke seg etter. Nullvisjonen har fokus på de alvorligste trafikkulykkene. Generelt for landet vil dette si møte- og utforkjøringsulykker som i stor grad skjer på overordnede veinettet samt fotgjenger- og sykkelulykker som i større grad skjer på det lokale veinettet. Nullvisjonen utfordrer veisektoren på det Antall drepte og hardt skadde i Norge skal reduseres med minst en tredjedel innen 2020

15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 15 (23) sterkeste, men det krever også at trafikantene endrer holdning og får en dypere forståelse av trafikksikkerhet. For å følge opp nullvisjonen er det i NTP satt et etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredel innen 2020, sammenliknet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer på nasjonalt nivå at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i veitrafikken i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei gir en samlet oversikt over tiltak (primært nasjonale) som skal gjennomføres i tråd med ambisjonene i NTP. 6.2 Buskerud fylkeskommune Strategi for trafikksikkerhet synliggjør fylkeskommunens satsing på trafikksikkerhet og hvordan de vil ivareta sitt samordningsansvar. Fylkeskommunen er et bindeledd mellom staten som har satt seg nasjonale mål i trafikksikkerhetsarbeidet, og kommunene og andre lokale aktører. Satsingsområder for FTU (fylkets trafikksikkerhetsutvalg) er: Kommunal trafikksikkerhetsarbeid, trygge skoleveier, gående- og syklende, risikogrupper ( ungdom og eldre bilførere), samarbeid og synliggjøring. I arbeidet mot nullvisjonen har Buskerud satt etappemål om at antallet hardt skadde og drepte skal halveres innen 2024 sammenlignet med gjennomsnittet for årene Dvs reduksjon til maks 500 drepte eller hardt skadde i Buskerud i Det andre etappemålet er at antallet drepte og hardt skadde ikke skal øke selv om flere går eller sykler. 6.3 Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Kongsberg Kongsberg kommune ønsker å støtte opp under de visjoner og mål som er satt i sentrale planer, dvs. nullvisjonen, mål i NTP og mål i fylkets trafikksikkerhets strategi. Kongsberg kommunes visjon for trafikksikkerhet er følgende: Kongsberg skal være et lokalsamfunn der ingen blir drept eller hardt skadet i trafikken I Areal- og transportplanen til Buskerudbyen, samt Kongsberg sin sykkelplan settes det følgende mål: * 80% av barn og unge, som ikke har skoleskyss, skal sykle eller gå til skolen. * Kongsberg skal ha en sykkelandel på 15% innen Målet om at antallet drepte og hardt skadde ikke skal øke selv om flere går eller sykler vil være sentralt.

16 16 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST HANDLINGSPLAN 7.1 Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene er oppgaver/tiltak som først og fremst skal forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet på tvers av seksjonene i kommunen. Kongsberg kommune skal bli godkjent som Trafikksikker kommune. Det å blir en Trafikksikker kommune innebærer at alle kommunens seksjoner skal tilfredsstille et sett med kriterier. Noen av disse framgår i kap Alle kriteriene finnes på Kriteriene baserer seg på gjeldende lover og forskrifter. Trafikksikker kommune er en godkjenningsordning i regi av Trygg trafikk. Å bli godkjent betyr ikke at det ikke kan skje trafikkulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. Det ble inngått en intensjonsavtale med Buskerud fylkeskommune der målet var å bli en Trafikksikker kommune innen Godkjenningsmøte er berammet i mars 2017 og en godkjenning gjelder i 3 år. Arbeidet mot målet koordineres av Arbeidslag 9 Trafikksikker kommune. Deres mandat er også å revidere Trafikksikkerhetsplanen. 7.2 Fysiske tiltak Ut fra ulykkessituasjonen og målene i planen om færre drepte og skadde myke trafikanter er det tiltak rettet mot de myke trafikantene som prioriteres. Vi har valgt å dele inn tiltakene i to grupperinger: 1. Store kostnadskrevende tiltak som fylkeskommunen er ansvarlig for. Dette gjelder primært gang- og sykkelvei langs fylkesvei og framgår i vedlegg 1. Bygging av disse koster mer enn 80 mill. kr. Her blir kommunens oppgave å prioritere, samt øve påtrykk overfor fylkeskommunen for å få prosjekter inn på fylkeskommunens handlingsprogram. Prioriteringsliste finnes i vedlegg Tiltak som kommunen er ansvarlig for. Dette er tiltak på kommunal vei og de mindre tiltakene på fylkesvei hvor kommunen kan stå ansvarlig for gjennomføring, men med økonomisk støtte fra fylkeskommunen. Disse tiltakene har vi valgt å dele inn i undergrupper: a. Fortau langs kommunal vei. Dette gjelder de litt større kommunale veiene hvor trafikken tilsier at fortau bør etableres, strekninger med smale fortau eller manglende strekninger. Trafikkmengde, om veien er skolevei og fartsnivå bør være prioriteringskriterier. b. Sikring av kryssingspunkter. Dette gjelder både sikring av gangfelt og sikring av kryssområder hvor det er uheldige forhold for myke trafikanter. Fartsdempende tiltak, oppstramming av kryss og utbedring av belysning er aktuelle tiltak her. c. Sikring av boligområder. Foreta fartsmålinger og supplere med fartsdempende tiltak der det er behov. Frisiktutbedringer, skilting av parkering forbudt samt utbedring/nytt vei- og gatelys kan også være aktuelle tiltak her. d. Drift og vedlikeholdstiltak. Dette omfatter reoppmerking av gangfelt, samt vegetasjons rydding/ siktutbedring. Liste med innspill til planen, sortert på ulike tiltak, ligger som vedlegg 1. Alle innspill som har innkommet inngår i vedlegget og er kommentert.

17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 17 (23) Det utarbeides en handlingsplan for tiltak på kommunale veier (vedlegg 2) og en for riks- og fylkesveier (vedlegg 3). Vedlegg 2 skal revideres årlig og innarbeides i kommunens styringssystemer (Årsplan og budsjett). Se også kapitel Trafikantrettede tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å bedre trafikkunnskapen, samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Trafikantopplæring foregår på ulike arenaer og er en livslang læringsprosess. Kommunen har stor påvirkning på det holdningsskapende arbeidet der barnehage, skole, helsestasjon og kommunen som arbeidsgiver er sentrale. Også frivillige organisasjoner, idrettslag, kjøreskoler, vel, bedrifter etc. blir viktig å trekke med i arbeidet. Arbeidslag 9 Trafikksikker kommune har et koordineringsansvar. Ansvar for gjennomføring/oppfølging av de enkelte tiltak ligger ute hos ansvarlig tjenester/skoler/barnehager som en del av det å være en Trafikksikker kommune. Trafikant -gruppe Type tiltak Ansvarlig (i samarbeid med) Barn (0-6 år) Kriterier for en trafikksikker barnehage/helsestasjon Trafikkopplæring integreres som en del av omsorgs- og Barnehage (Trygg trafikk) opplæringsarbeidet og nedfelles i årsplanen Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker Barnehage atferd ved kjøp av transporttjenester Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette Barnehage faresituasjoner og hendelser på tur Det er utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots. Barnehage Sikring av barn i bil. Informasjon til foreldre og kurs/opplæring av personell Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et årlig tema på foreldremøter. Barn (6-16 år) Kriterier for en trafikksikker skole Skolen gir, i samarbeide med FAU, anbefalinger til foresatte om sykling til skolen. Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil og med kollektivtransport i skolens regi. Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte Skolen har integrert trafikkopplæring i lokal læreplan/årsplan med Kunnskapsløftets kompetansemål Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte Foreldrene blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid for eksempel. FAU. Alle førsteklassinger får Foreldreheftet 6-åringer på skolevei. Ungdom (16-18 år) Prosjektet Russ, rus og trafikk Voksne (generelt) Informasjon (bruk av sikkerhetsutstyr, refleks, sykkel som transportmiddel etc.) Informasjon risiko for myke trafikanter og hvorfor de ulike fartsgrenser Aksjoner for bedre frisikt Barnehage, Helsestasjon og Trygg Trafikk Barnehage Grunnskolene Grunnskolene Grunnskolene Grunnskolene Grunnskolene Grunnskolene Helsestasjon for barn og unge Trygg trafikk (SVRS, POLITI, Vg.skole) Kommunen v/teknisk (Statens vegvesen, politi, skoler) Kommunen, Politi, Grunneiere/ Vellene (Teknisk/StatensVegvesen)

18 18 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST Idrettslagene har retningslinjer for sikker transport innenfor virksomheten Eldre (65 +) Informasjon /Oppfriskningskurs Idrettslagene, kommunen SVRS (Eldresentre, Organisasjoner./LAG, Teknisk) Barn og unge (0-16 år) Skolens læreplan Kunnskapsløftet har kompetansemål i trafikk etter 4., 7. og 10. trinn. Dette er et grunnlag for å få et løft i trafikkopplæringen. Trygg trafikk har utgitt en veiledning for å styrke trafikkopplæringen og for å nå kompetansemålene. Kunnskapsløftet har følgende læreplanmål: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister kroppsøving etter 4. trinn Praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel kroppsøving etter 7.trinn Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr minsker skader ved uhell og ulykker naturfag etter 10.trinn Trafikkopplæringens omfang og nivå i grunnskolen Norge er kartlagt i Kartleggingen viser at skoler som har trafikkansvarlig lærer og som har trafikk nedfelt i skolens egne planer, følger opp trafikk som en del av Kunnskapsløftet i større grad enn andre skoler. Disse skolene involverer foreldrene i større grad og de benytter seg i større grad av materiell og læringsressurser. Med bakgrunn i dette foreslås det at man i Kongsberg, både i barnehagene, barneskolene og ungdomsskolene i løpet av planperioden peker ut en trafikkansvarlig og sørger for å ha trafikkopplæring med i sine lokale planer. Der man ikke har benyttet seg av Trygg Trafikk sitt materiell eller kurstilbud, bør dette vurderes tatt i bruk som en hjelp og støtte. Ungdom (16 18 år) Prosjektet Russ, rus og trafikk gjennomføres for all russ et arbeid som bør fortsette (samarbeidsprosjekt med politi, Statens vegvesen, helsetjenesten, skolene og Trygg Trafikk) Voksne (generelt) Informasjon - kunnskapsformidling om trafikksikkerhet. Informasjon via internett og lokalavis. Informasjonen bør være mest mulig lokal og med bilder fra nærmiljøet. Ulike temaer som kan tas opp og som er inmeldt til revidering av planen: - bruk av refleks - bruk av sikkerhetsutstyr (sikring i bil, hjelmbruk) - regelverk - eks. sykkelregler, bruk av blinklys - sykkel - fremme sykling som transportmiddel, helseeffekt etc. - fart - eks. resultater fra fartsmålinger/radarkontroller, hvorfor de ulike fartsgrensene - frisikt - eks. viktigheten av å fjerne vegetasjon i avkjørsler, ut mot veikryss, gangfelt og g/s-veier. Aksjoner for å bedre frisikten. Settes i gang i nærmiljøene for å bedre sikten langs lokalveiene /gang- og sykkelveien (fjerne, klippe hekker etc.) og spesielt i hver enkelt sin avkjørsel. Velforeningene bør være pådrivere i dette arbeidet - sørge for informasjon, arrangere dugnad, evt. hjelp til fjerning av vegetasjon. Hvordan man parkerer i gata bør være tema.

19 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 19 (23) Eldre (65 +) Informasjon / Oppfriskningskurs - spre informasjon om muligheten til kurs gjennom eldrerådet, pensjonistforeningen, historielag, bibliotekene etc. Kurs holdes av Statens vegvesen og pr gratis Midler Tilskudd - Budsjett Midler til tiltak på riks- og fylkesveier Buskerud fylkeskommune/statens vegvesen er ansvarlig for tiltak på riks- og fylkesveiene, både prosjektering, budsjettering og gjennomføring. Kommunens rolle er å øve påtrykk overfor fylkeskommunen og Statens vegvesen for at tiltak/tildeling av midler skal bli prioritert på riks- og fylkesveinettet i Kongsberg kommune. I vedlegg 1 framgår innspill om tiltak på fylkesvei. Kongsberg kommune har meldt inn en rekke trafikksikkerhetstiltak til revidering av handlingsprogrammet for fylkesveier som er under utarbeidelse. Disse ble vedtatt i formannskapet Se vedlegg Støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak Buskerud fylkeskommune har en tilskuddsordning der enkeltpersoner, lag og frivillige organisasjoner kan søke om penger til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Hensikten med ordningen er å oppmuntre til at frivillige engasjerer seg i trafikksikkerhetsarbeid i sitt nærmiljø Trafikksikkerhetsmidler på fylkes- og kommunale veier I tillegg til bevilgningene i handlingsprogrammene for riks- og fylkesveier gis det fra Buskerud fylkeskommune (Fylkets trafikksikkerhetsutvalg - FTU) økonomisk tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Kommunen kan hvert år søke om slike midler og det kreves en egenandel (40%) for å få tildelt midler til fysiske tiltak. Midlene har i hovedsak gått til mindre TS-tiltak på fylkes- og kommunal vei. Kongsberg kommune sine budsjettmidler har vært benyttet til tiltak på kommunale veier og egenandel for tildelte trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud fylkeskommune. Hva som er bevilget de senere årene framgår av tabell: Kongsberg TS-tilskudd fra fylket til Kongsberg kommune Kommunale midler (inkl. mva) Sum bevilgning: Behov for TS-midler i perioden Innspillene til trafikksikkerhetsplanen er samlet og kommentert i vedlegg 1. Hvert enkelt tiltak er ikke kostnadsberegnet, men summen er betydelig og det er ingen mulighet til å få gjennomført de kostnadskrevende tiltakene innenfor den bevilgningsrammen man har hatt de senere årene. En del tiltak må reguleres før de kan realiseres.

20 20 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST Vi har i kap.7.2 Handlingsplan - fysiske tiltak, foreslått en inndeling i 1. Store kostnadskrevende tiltak som fylkeskommunen er ansvarlig for. 2. Tiltak som kommunen hovedsakelig er ansvarlig for: a. Fortau langs kommunal vei b. Sikring av krysningspunkter. c. Sikring av boligområder.. De kostnadskrevende GS-tiltakene langs fylkesvei beløper seg til anslagsvis 80 mill. kr., noe kommunen må spille inn til fylkeskommunen. Når det gjelder tiltak som kommunen hovedsakelig er ansvarlig for er det ikke beregnet hva behovet for midler er. Her er det mange ønsker/forslag som det kreves en nærmere vurdering av før man bestemmer det rette tiltaket. Reguleringsplan, prosjektering, skisser og detaljeringer behøves. Vedlegg 1 viser er at det er en mengde tiltak som er ønsket og at behovet for midler er betydelig. Skal denne TS-planen for bidra til å oppnå målsettingene må kommunen bevilge et større beløp pr. år enn man til nå har gjort. Med en større kommunal bevilgning til trafikksikkerhet vil kommunen også ha mulighet til å få et større tilskudd fra fylket da kommunens egenandel kan økes. For å få forutsigbarhet i planlegging av tiltak, er man avhengig av en jevn, årlig bevilgning. Da vil man kunne oppnå en langsiktighet i trafikksikkerhetsarbeidet. Forslag til kommunal bevilgning til trafikksikkerhet: Kommunal bevilgning til trafikksikkerhet i Kongsberg: a. Sikring av boligområder. b. Sikring av kryssingspunkter. c. Fortau langs kommunal vei. 0,5 mill 1,0 mill 1,5 mill 1,5 mill 8. RULLERING OG RAPPORTERINGSRUTINER * Trafikksikkerhetsplanen rulleres hvert 4. år og dette meldes inn i forbindelse med utarbeidelse av Planstrategi. * Tiltaksliste for kommunale veier (vedlegg 2) revideres av veisekjonen i forbindelse med budsjettarbeidet og før søknadsfrist for TS-midler 1. november. Innspill fra andre etater og innbyggere vurderes i dette arbeidet. Oppdatering av oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell/materiellskader inngår. * Trafikksikkerhet tas opp årlig som tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU) og innarbeides i årshjul. 9 EFFEKT AV ULIKE TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK Nedenfor følger en kort beskrivelse av effekten for noen fysiske tiltak som er mye brukt eller etterspørres i stor grad. (Kilde: Trafikksikkerhetshåndboka og Effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak, TØI). Effekt av drift- og vedlikeholdstiltak, bruk av bilbelte og refleks samt opplæring/informasjon er også omtalt:

21 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 21 (23) 30-soner og humper Ulykkesundersøkelser viser at ulykkesrisikoen er nesten halvparten så stor på veier med 30 km/t og humper som på et veinett med 50 km/t fartsgrense. Undersøkelser har vist at skilting alene som regel ikke har effekt, men at humper har vært helt nødvendige for å få ned det reelle fartsnivået som igjen gir positiv effekt på ulykkene. 30 soner og humper er et effektivt og forholdsvis rimelig tiltak som bør innføres i eksisterende boligområder. I nye boligområder kan dette også være nødvendig men her kan man også på et tidlig planstadium legge inn en veiutforming som tvinger hastigheten ned. Dette kan være: korte blindveier, opphøyde felt, smal kjørebane, annet belegg, tilpasset belysning, samt bygging av samleveier med høyere standard og egne anlegg for myke trafikanter. Rundkjøringer Rundkjøringer bedrer både trafikkavviklingen og trafikksikkerheten i kryss. Undersøkelser viser store reduksjoner i antall personskadeulykker i kryss som er bygget om til rundkjøring. Effekten er størst for de alvorligste ulykkene. Rundkjøringer reduserer farten i krysset og antall konfliktpunkter reduseres ved at trafikkstrømmen går i en retning. Riktig utforming av rundkjøringen er avgjørende for å få god nok fartsreduksjon. Antall materielle skader i rundkjøringer øker. Gangfelt De fleste alvorlige ulykker som involverer fotgjengere skjer ved kryssing av vei. Undersøkelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet på vanlig måte, gir dårlig sikkerhet for de myke trafikantene. Forklaringen på dette kan være at de kjørende ikke overholder vikeplikten for fotgjengere ved gangfelt og at det totale antallet gangfelt er høyt og aktiviteten ofte lav slik at bilisten ikke forventer at noen skal krysse. Fotgjengerne på sin side føler en trygghet ved at gangfelt er oppmerket og er mindre oppmerksomme enn når de krysser på strekning uten gangfelt (falsk trygghet). At fotgjenger ikke krysser i gangfeltet, men i rett nærheten øker også ulykkesrisikoen. TØI har beregnet at det er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å utbedre dårlig sikrede gangfelt og at potensialet for å redusere antallet ulykker er stort. Å sikre kryssingssteder bedre, gjennom god tilrettelegging og god fysisk utforming, er derfor en viktig oppgave. Senking av fartsnivået er det viktigste tiltaket for å oppnå lav risiko og skadegrad for kryssende fotgjengere. Opphøyde gangfelt gir en fartsreduksjon og er mer markerte og synlige, noe som skjerper oppmerksomheten til bilistene. Å sørge for god frisikt og at gangfeltet har god belysning er også viktig tiltak. Trafikkøy i gangfelt reduserer også ulykker. Trafikkøyer gjør det mulig for fotgjengere å dele kryssingen av veien inn i flere etapper, der kun en trafikkretning krever oppmerksomhet på hver etappe. Noen ganger vil det også være nødvendig å fjerne gangfelt. Dette kan være aktuelt når gangfeltet er meget lite brukt, har dårlig sikt som ikke lar seg utbedre, fartsnivået er for høyt og det ikke er aktuelt å iverksette fartsdempende tiltak. Slike kryssingssteder vil imidlertid normalt bli sikret med bedre belysning og evt. andre tiltak. I Håndbok V127 Gangfeltkriterier finnes kriterier for anleggelse av gangfelt og beskrivelse av ulike sikringstiltak Gang- og sykkelanlegg Anleggelse av gang- og sykkelveier er i første omgang et viktig tiltak for å skape økt framkommelighet og trygghet for de myke trafikantene. Anlegg for myke trafikanter gir økt gang-

22 22 (23) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE UTKAST og sykkeltrafikk, økt trivsel/helse og styrker rammebetingelsene for en miljømessig bedre transportfordeling. Undersøkelser viser at effekten på reduksjon av ulykker er liten. Dette skyldes i stor grad at det skjer ulykker i kryss og kryssingspunkter, at gang- og sykkeltrafikken øker og at det oppstår konflikter mellom gående og syklende. Det er derfor viktig å sikre kryssingspunkter på gang- /sykkelveistrekningene. Å bygge separate anlegg for transportsyklister blir også et viktig tiltak. Oppmerket sykkelfelt reduserer sykkelulykker på strekning med 25 % (Effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak, TØI). Ved valg av løsninger for gang- og sykkeltrafikken er det viktig å ta hensyn til trafikkmengden. På veilenker med stor trafikk, hovedveinettet, må det velges sikre og separate systemer for fotgjengere og syklister. På veier med moderat trafikk og sentrums- og bymessig preg anbefales løsninger med egne sykkelfelt og fortau. Det er i slike områder viktig å skille mellom gående og syklende. Sykkelfelt gir færre ulykker, spesielt i kryss. Den prosentvise nedgang i antall ulykker er størst for fotgjengerulykker og kjøretøyulykker. (Håndbok V122 Sykkelhåndboka Veilys God veibelysning reduserer ulykkesrisikoen for alle trafikantgrupper. I følge Effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak, TØI, reduseres dødsulykker i mørket med 50% når dårlig veibelysning utbedres. Fotgjengerulykkene reduseres enda mer enn gjennomsnittet. God belysning av kryssingssteder for myke trafikanter bør derfor prioriteres høyt. Drift og vedlikehold Både veidekkets tilstand og føreforholdene samt mangelfull skilting og oppmerking er medvirkende årsaker til mange ulykker. Vinterdriften, som omfatter brøyting, strøing og salting, er spesielt viktig for trafikksikkerheten. Bilbelte 36% av de omkomne i bilulykker i Region Sør ( ) brukte ikke bilbelte. Registreringer viser at bruksprosenten er svært lav i Buskerud sammenliknet med andre fylker. Registreringer viser også at en del barn er usikret eller feilsikret. Det er viktig at de nasjonale kampanjene blir fulgt opp lokalt både med informasjon og kontrollaktivitet. Bruk av bilbelte reduserer risikoen for å bli drept med ca. 50 prosent for fører og forsetepassasjer. Refleks Det har ikke skjedd en tilsvarende reduksjon av drepte og skadde fotgjengere de siste årene, som drepte og skadde i bil. Et billig og effektivt tiltak er refleks. Tellinger viser at svært mange fotgjengere ikke bruker refleks, spesielt gjelder dette ungdom og voksne. Refleks er en billig livredder og reduserer risikoen for å bli skadd med ca. 50 prosent. Opplæring og informasjon Nullvisjonen bygger på et delt ansvar mellom trafikantene og veiholder. Myndighetene skal sørge for et veisystem som har innebygde barrierer mot at enkeltfeil fører til at noen blir drept eller hardt skadd og trafikantene må følge lover og spilleregler og oppføre seg aktsomt. De sentrale virkemidlene overfor trafikantene er opplæring, informasjon og kontrollvirksomhet. Dersom man kombinerer disse virkemidlene vil virkningen ytterligere forsterkes. Konkrete effekter av opplæring og informasjon er vanskelig å tallfeste. Trafikkopplæring er en del av en livslang læringsprosess og det er derfor viktig at trafikantene får god og kontinuerlig opplæring og informasjon slik at de blir bevisste sitt ansvar for trafikksikker adferd.

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune

Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune Vedtatt i Kongsberg Kommunestyre 30.11.11 INNHOLD FORORD... 3 1. INNLEDNING...4 2. GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE...4 3. ULYKKESSITUASJONEN I KONGSBERG...7

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Trafikksikkerhetsplan Rendalen Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 Oktober 2013 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 Beregnet til Nedre Eiker kommune Dokument type Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Dato September 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre Lier kommune Trafikksikkerhetsplan 2017 2020 Strategidel Vedtatt av Lier kommunestyre 12.12.2016 Forord I følge forvaltningsavtalene mellom Viva Iks og Hurum, Lier og Røyken kommuner, er en av oppgavene

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status tre år inn i prosjektet, Sundvolden februar 2017 Harald Heieraas seniorrådgiver Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

Tiltaksplan for trafikksikkerhet

Tiltaksplan for trafikksikkerhet Ås kommune Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2016-2019 Foto: Erlend Pehrson Vedtatt av kommunestyret i Ås, 02.09.2015 Forord Tiltaksplanen for trafikksikkerhet 2016-2019 har fått en ny utforming. Planen

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker kommune- Et organisatorisk trafikksikkerhetstiltak Trafikksikker kommune- Et samarbeidstiltak i regi av fylkeskommunene og Trygg Trafikk Resultatkonferansen,

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status, tre år inn i prosjektet, nettverkstreff Stavanger Hans Martin Sørensen, Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Hemne kommune Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Sør-Trøndelag, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Vedtatt Nordre Land kommunestyre 17.11.205 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Tiltaksplan for trafikksikkerhet

Tiltaksplan for trafikksikkerhet Ås kommune Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2016-2019 Foto: Erlend Pehrson Vedtatt av kommunestyret i Ås, XX.XX.2015 Forord Tiltaksplanen for trafikksikkerhet 2016-2019 har fått en ny utforming. Planen

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Fevik skole. Plan for trafikksikker skole 2017

Fevik skole. Plan for trafikksikker skole 2017 1 Fevik skole Plan for trafikksikker skole 2017 KORT OM Fevik skole Fevik skole er en 1 10 skole med ca. 580 elever. Skoleområdet omfatter et kompakt bygg inkludert idrettshall, bibliotek og store utearealer.

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Fenstad

Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Forord Mennesker er viktige. Viktig for den nærmeste familie, for lokalmiljøet og for samfunnet generelt. Fenstad vel er overbevist om at trygghet skaper gode lokalsamfunn.

Detaljer

Håvik skole HÅVIK SKOLE. Plan for trafikksikker skole Postboks 183, 4299 Avaldsnes Telefon: e-post:

Håvik skole HÅVIK SKOLE. Plan for trafikksikker skole Postboks 183, 4299 Avaldsnes Telefon: e-post: HÅVIK SKOLE Plan for trafikksikker skole 2017 Kort om Håvik skole Håvik er en 1-7 skole med ca. 130 elever og ligger i Karmøy kommune. Skolen har ca. 20 ansatte. Skolen ligger i nærheten av Håvik bussterminal

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg.

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg. Forord Asker er en av kommunene i landet som har størst biltetthet, samtidig som en sterk befolkningsvekst gjør at bilbruken øker tilsvarende. I alt seks kommunale veier har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på

Detaljer

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata Ulykkesanalyse Fv 7 Karmsundgata -Fra Opelkrysset til Gard Svein Ringen jr. Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen, Veg- og transportavdelinga Region vest Mai 1 (vedlegg mars 1) 1. Innledning I forbindelse

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse Saknr. 17/3878-7 Saksbehandler: Øystein Sjølie Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. Utkast til uttalelse Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/11618-29 Dato: 22.03.2012 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKRING AV MYKE TRAFIKANTER I DRAMMEN, HERUNDER SKOLEVEIER â INNSTILLING

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Trafikksikker Kommune

Trafikksikker Kommune Kommunalt Trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker Kommune Levanger 02.03.16 Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg Trafikk Nord-Trøndelag Levanger en Trafikksikker Kommune? Trygg Trafikk sitt ønske om

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trafikksikkerhet i Ski kommunale barnehager:

Trafikksikkerhet i Ski kommunale barnehager: Trafikksikkerhet i Ski kommunale barnehager: Ski kommune er et trygt lokalsamfunn. Dette forplikter oss til å arbeide systematisk med å utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer, og forebygge skader og ulykker.

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Forslag til sluttbehandling

Forslag til sluttbehandling SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Trafikksikker oppvekst

Trafikksikker oppvekst Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas trafikklubb og trafikksikker barnehage Skolestart, Hjertesone, sykling og trafikksikker skole Valgfaget trafikk Videregående

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Seminar Trafikksikker kommune Ivar Fett, Senior rådgiver

Seminar Trafikksikker kommune Ivar Fett, Senior rådgiver Seminar Trafikksikker kommune 01.03.2017 Ivar Fett, Senior rådgiver «20-80 regelen» - 20 % innsats gir 80 % effekt - Etter mange år med systematisk arbeid for trafikksikkerhet er mange av de billige løsningene

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken 2013/14 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Berg kommune. Planprogram. Trafikksikkerhetsplan Forslag Høringsdokument

Berg kommune. Planprogram. Trafikksikkerhetsplan Forslag Høringsdokument Berg kommune Planprogram Trafikksikkerhetsplan 2017-2020 Forslag 13.12.2016 Høringsdokument 1 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer... 2 2.2 Regionale føringer...

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordreisa 2003

Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordreisa 2003 Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordreisa 2003 Trafikksikkerhetsplan 2003 2012 for Nordreisa kommune Handlingsplan 2003 Oppbygging av planen Ved utarbeidelse av denne trafikksikkerhetsplanen samarbeider

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Tjeldsund kommune Handlingsprogram 2017 TJELDSUND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR TJELDSUND KOMMUNE

Trafikksikkerhetsplan for Tjeldsund kommune Handlingsprogram 2017 TJELDSUND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR TJELDSUND KOMMUNE TJELDSUND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR TJELDSUND KOMMUNE Vedtatt handlingsprogram 2017 1 INNLEDNING: Trafikksikkerhetsplan for Tjeldsund kommune Trafikksikkerhetsplanen for Tjeldsund ble vedtatt 25.06.2013.

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLENE OG BARNEHAGENE I ALTA KOMMUNE MÅL OG STATEGIDEL og

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLENE OG BARNEHAGENE I ALTA KOMMUNE MÅL OG STATEGIDEL og 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLENE OG BARNEHAGENE I ALTA KOMMUNE MÅL OG STATEGIDEL 2014-2017 og 2018-2022 Vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur 1. juni 2017 2 Innhold SAMMENDRAG. s 3 1. INNLEDNING.

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune

Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune 2011-2014 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 2 (40) FORORD Jeg observerer nesten daglig farlige situasjoner skriver en bekymret småbarnsfar om trafikkforholdene.

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg

Detaljer

AKSJON SKOLEVEG. Rannveig María Johannesdóttir Rådgiver, Samferdsel, Rogaland fylkeskommune. Presentasjon av ordningen

AKSJON SKOLEVEG. Rannveig María Johannesdóttir Rådgiver, Samferdsel, Rogaland fylkeskommune. Presentasjon av ordningen Presentasjon av ordningen AKSJON SKOLEVEG Trafikksikkerhetsmidler gjennom Fylkestrafikksikkerhetsutvalget FTU Rannveig María Johannesdóttir Rådgiver, Samferdsel, Rogaland fylkeskommune AKSJON SKOLEVEI

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet

Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet 2017-2020 Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage På øya Bolga har vi et trafikkbilde som er meget

Detaljer