SOSIALE TJENESTER I NAV INTRODUKSJONSKURS mars

Transkript

1 SOSIALE TJENESTER I NAV INTRODUKSJONSKURS mars 1

2 Plan for dagene : Kaffe og frukt :Kort om Fylkesmannen og styringssystemer Lov forskrift rundskriv 1 Formålsparagrafen 4 Krav til forsvarlighet 42 Brukermedvirkning 2 Lovens virkeområde 3 Kommunens ansvar :Lunsj : 17 Opplysning, råd og veiledning 18 Stønad til livsopphold 2

3 Plan for dagene : 18 Stønad til livsopphold forts 19 Stønad i særlige tilfeller 20 Bruk av vilkår 21 Stønadsformer 22 Utbetaling av stønad 27 Midlertidig bolig 45 Opplysningsplikt til barneverntjenesten :Lunsj : Om langtidsmottakere av sosialhjelp 28 Individuell plan Kvalifiseringsprogram og stønad 15.00: Slutt 3

4 Fylkesmannen eller fylkeskommunen? Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal «Fylkeskånå» Magnhild Meltveit Kleppa 4

5 Om Fylkesmannen, NAV og kommunene Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen Veiledning, tilsyn og klagebehandling rettet mot enkeltpersoner, kommune og bedrifter Kompetanseutviklingsoppgaver knyttet til de kommunale tjenestene i NAV, i samarbeid med NAV fylke NAV-kontorene et likeverdig partnerskap mellom stat og kommune Kommunene Egne politiske, økonomiske, juridiske og geografiske enheter 5

6 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov nr 131 Korttittel: Sosialtjenesteloven Trådte i kraft Loven regulerer de kommunale, sosiale tjenester som inngår i NAV-kontoret (utgjør minimumsløsningen) Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trådte i kraft

7 Forskrifter og rundskriv til loven Det er kommet 4 forskrifter til loven: Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge trådte i kraft Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kratt Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad trådte i kraft Rundskriv Hovednr 35 juni årlig revidering 7

8 Hvorfor er sosiale tjenester lagt til NAV? Kommunens velferdsansvar Samfunnets siste sikkerhetsnett Hindre kasteballsproblematikk Fremme overgang til arbeid Inntektssikring Krever samarbeid med kommunen forøvrig 8 8

9 Lovens oppbygging 1. Lovens formål og virkeområde 2. Ansvar etter loven 3. Generelle oppgaver 4. Individuelle tjenester 5. Saksbehandlingen 6. Ikrafttredelse 9

10 1 Lovens formål «Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» 10

11 Formålene Bedre levekårene for vanskeligstilte Bidra til sosial og økonomisk trygghet Muligheten til å leve og bo selvstendig Bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud 11

12 4. Krav til forsvarlighet Forsvarlige tjenester Krav til tilgjengelighet og saksbehandling Krav til tjenestens innhold og omfang Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Hva som er en forsvarlig tjeneste endrer seg over tid Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og normer for godt sosialfaglig arbeid er styrende for vurderingen Individuell vurdering Objektiv nedre grense Likebehandling Uforsvarlige tjenester er et brudd på loven Kan ikke skylde på ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse, tidspress og økonomi 12

13 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Brukermedvirkning Sentralt prinsipp Hjelp til selvhjelp Tjenestemottaker skal aktivt gis mulighet til å medvirke gjennom hele søknadsprosessen: Tjenestemottakers behov og ønsker Utforme tjenesten både i innhold og omfang Grunnleggende forutsetning for alle tjenestene 13

14 «Ingen beslutning om meg uten meg!» 14

15 Forutsetninger for brukermedvirkning: Veileder må være kompetent i relasjonen: Ha kunnskap om og forståelse for brukerens perspektiv Ha evne til å møte brukeren slik han presenterer seg Ha evne til å høre etter, til å undre seg og bry seg om brukeren Ha evne og kunnskaper til å forstå at kommunikasjon inneholder mye mer enn det som sies Ha relasjonelle ferdigheter og kompetanse i å veilede Ha så mye kunnskap om og trygghet i egen rolle at fristelsen til å være den som vet best viker plass for å være opptatt av brukerens ekspertise Ha så mye kunnskap om og trygghet i egen rolle at bruker får tydelige tilbakemeldinger og klarhet i rammebetingelsene som gjelder Ha støtte fra ledelsen på at å utvikle relasjoner og derigjennom kompetente brukere er en førende arbeidsmetode for å oppnå forvaltningens mål 15

16 2 Virkeområde hvem gjelder loven for? Alle som oppholder seg i riket Dette dreier seg om faktisk opphold i landet. Loven gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet Personer med lovlig opphold og fast bopel i landet, har fulle rettigheter etter loven Hjemler forskrift som begrenser lovens anvendelse overfor personer uten fast bopel og/eller lovlig opphold i Norge 16

17 Fast bopel pkt Forutsetter at oppholdet er lovlig og ment å være av en viss varighet Norske statsborgere har fast bopel Utenlandske borgere med bosettingstillatelse har fast bopel Utenlandske turister har ikke fast bopel Fast bopel er ikke det samme som fast bolig 17

18 EØS-borgere (pkt ) Kan fritt oppholde seg i Norge i 3 md eller 6 md hvis personen er arbeidssøker forutsetter at personen sørger for sitt livsopphold Etter 6 md: registreringsbevis Registreringsbevis + fast bopel= fulle rettigheter Registreringsbevis fast bopel= ikke rett på tjenester med unntak av opplysning, råd og veiledning. Men: kan ha krav på kortvarig hjelp i en nødsituasjon 18

19 Forskriften 2 og 3 2 : Personer som kan få statlig innkvartering Gjelder asylsøkere som har, eller har rett til, plass i mottak eller andre former for statlig innkvartering Rett til opplysning, råd og veiledning 3: Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd Personen har i tilskuddsperioden rett til tjenester i denne kommunen Ved ikke avtalt flytting, har personen ikke rett til sosiale tjenester i ny kommune 19

20 Summeoppgave Sak 4: Maria er 38 år og fra Spania. Hun har bodd i Norge i 1 år. Hun har to barn på 8 og 10 år som går på skole. Hun har jobbet i 50% stilling i hele perioden. Hun har vært gjennom et samlivsbrudd og er nå alene med barna. Hun har ikke tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg og barna, og søker om økonomisk stønad. Har opphold på eget grunnlag. Sak 5: Piotr er 57 år og fra Polen. Han har bodd i Norge i 2 år, og jobbet som snekker da han kom hit. Han har nå brukt opp dagpengerettighetene sine og har ikke rett på andre ytelser fra folketrygden. Han har et alkoholproblem, og er usikker på om han vil komme i jobb igjen. Han søker om økonomisk stønad. Vurder «fast bopel» i de to tilfellene. 20

21 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Gjelder personer som har tatt seg ulovlig inn i landet, eller fortsetter oppholdet etter utløpt oppholdstillatelse eller ved endelig avslag Rett til opplysning, råd og veiledning Hvis personen ikke har rett til statlig innkvartering: Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon Til det kan forventes å være praktisk mulig å forlate landet Etter dette, foreligger det ikke lenger rett kan avslå En person som ikke har lovlig opphold i Norge, men som er under straffegjennomføring, har ikke mulighet til å reise fra landet, og har rett til nødvendige tjenester under soning 21

22 5. Dokumentasjon av lovlig opphold NAV-kontoret kan kreve dokumentasjon på lovlig opphold Hva som kan kreves vil variere: Nordiske borgere ikke særskilt dokumentasjon EØS-borgere registreringsbevis Borgere fra resten av verden oppholdstillatelse i pass eller vedtak NAV-kontoret må forholde seg til fremlagt dokumentasjon Det er utlendingsmyndighetene som må vurdere om oppholdstillatelse skal trekkes tilbake Hvis dokumentasjonen som fremlegges er gammel, eller det er andre grunner til å tvile på at den er korrekt, kan NAV-kontoret be tjenestemottakeren om å innhente oppdatert informasjon, eller selv gjøre dette 22

23 3 Kommunens ansvar. «Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen..» Unntak fra oppholdskommunens ansvar: Opphold i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester 23

24 Kap. 3 Generelle oppgaver, Pålegger NAV-kontoret plikter, men gir ikke enkeltpersoner tilsvarende rettigheter Omhandler NAV-kontorets generelle oppgaver, bl.a.: Generell forebyggende virksomhet og informasjon Samarbeid med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner Medvirkningsansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte Beredskapsplan 24

25 De 5 individuelle tjenestene Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning Økonomisk stønad Midlertidig bolig Individuell plan Kvalifiseringsprogram, med tilhørende stønad 25

26 Kartlegging/innhenting av opplysninger 41, 42 og 43 Saken skal være så godt opplyst som mulig før det treffes en avgjørelse I samarbeid med bruker! Tilby samtale Hva er nødvendige opplysninger? Individuelt ut fra tjenestemottakers situasjon Konkret ut fra hva det søkes om Relevante for saken 26

27 Vedtak og klage Avgjørelse om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak ( 41) Vedtak skal begrunnes Vise til reglene vedtaket bygger på Nevne de faktiske forhold som er avgjørende Hovedhensyn ved skjønnsutøvelsen Klage ( 47) FM er klageinstans, klage sendes NAV-kontoret Bistå de som trenger hjelp NAV-kontoret har plikt til å vurdere og undersøke forhold som fremkommer i klagen 27

28 Å se hele familien under ett.. Å være oppmerksom på de som ikke er til stede i samtalen med bruker: Ektefelle/samboer Foreldre/søsken Barn Å se barna og deres situasjon: Hvordan påvirkes de av mors/fars situasjon? Hva trenger de for å kunne delta og utvikle seg? Hva må til for å hindre ekskludering? 28

29 29

30 Lure grep Rutiner for kartlegging av barna, system, skjema, hjelpeverktøy Rutiner for bekymringsmelding, støtte til fritidsaktiviteter, innsøking til ferietilbud m.m Inkludere barns behov i utforming av søknadsskjema om økonomisk sosialhjelp Samarbeid med frivillige organisasjoner 30

31 45 Opplysningsplikt til barnevernet Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf lov om barneverntjenester 4-10 til 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Organene som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, kan også pålegge personellet å gi slike opplysninger 31

32 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten NAV-ansatte har etter bestemmelsen: Oppmerksomhetsplikt om forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten Bekymring for barns situasjon skal tas opp med foreldrene. NAVkontoret skal ev. bidra til å finne løsninger gjerne i samarbeid med andre instanser Må kjenne til barneverntjenestens generelle tiltak Oppmerksomhetsplikten gir i seg selv verken rett eller plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten 32

33 Forvaltningslovens veiledningsplikt 11 Den alminnelige veiledningsplikt Ivareta egne interesser på best mulig måte Gjelder for personer som både har og ikke har konkrete saker med forvaltningen Ikke enkeltvedtak 33

34 STL 17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. 34

35 Hvem kan ha rett til tjenester etter 17? Alle som oppholder seg i kommunen Uavhengig av om personen allerede er kommet i en vanskelig situasjon NAV-kontoret skal på eget initiativ gi informasjon om råd og veiledningstilbudet uavhengig av om personen mottar tjenester etter loven Kan ha veiledningsplikt gjennom oppsøkende virksomhet når det antas å foreligge slikt behov 35

36 Veiledning overfor bruker Ha fokus på brukers helhetlige livssituasjon Tilpasse tjenesten ut fra den enkeltes behov Alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og familieoppfølging i det enkelte tilfellet 36

37 Økonomisk rådgivning Stadier 0. Avdekke økonomisk uro - forebyggende tiltak - overganger i livet 1. Økonomisk råd og veiledning Informasjon og hjelp til selvhjelp 2. Midlertidige gjeldsproblem Økonomisk rådgivning, enklere forhandlinger 3. Varige gjeldsproblem Tyngre rådgivningsoppgaver 37

38 Å fange opp økonomiske bekymringer eller problemer 1. Vær oppmerksom på hva som blir formidlet både gjennom språk og kroppsspråk, helheten i Still avklarende spørsmål 2. Vurder alvorlighetsgraden i brukers situasjon og avklar om du skal gå videre med saken eller om du skal overlate den til andre 3. Vurder de personavhengige forutsetninger og hvilke handlingsalternativer som er aktuelle 4. Gi informasjon om hva du kan bidra med og hva bruker selv kan gjøre 5. Overføring til økonomisk rådgiver 6. Henvisning til andre instanser 38

39 Vedtak og klage Hensikten med å innføre vedtak Kan fatte vedtak om å avslå eller avslutte tjenesten hvis brukeren ikke bidrar Eget vedtak eller del av vedtak Når råd og veiledning er gitt i tilknytning til tildeling av annen tjeneste etter loven, skal det fremgå av dette vedtaket hva som er gitt av råd og veiledning 1 39

40 Summeoppgave Sak 1: Kari kommer til kontoret med en venninne. Venninnen er i full jobb og har ikke hatt kontakt med NAV-kontoret tidligere. Hun kommer til NAV for hun er fortvilet over livssituasjonen. Hun har nylig vært gjennom et samlivsbrudd, hun sover dårlig, barna mistrives i barnehage og skole, boligen er liten og barna krangler mye, bl.a. fordi de må dele soverom. Hva bør NAV-kontoret gjøre i dette tilfellet? 40

41 18 Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 41

42 Rettighet Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad Må utnytte alle andre muligheter Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning vurdere hjelpebehovet her og nå Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter 42

43 Forsvarlig livsopphold Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold Begrepet livsopphold er et dynamisk begrep Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå Særlig hensyn til barns behov 43

44 Subsidiær ytelse Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter Vurdere hjelpebehov her og nå Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig 44

45 Stønaden Skjønnsmessig ytelse Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov Kan føre til ulikheter i stønadsnivå Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen Midlertidig inntektssikring Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse Sammenheng med de andre tjenestene Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi 45

46 Stønadsnivået Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet, individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer Bidrar til likebehandling Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre Supplerende stønad Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået 46

47 Hjelp i en nødssituasjon pkt Tjenestemottaker har ikke det helt nødvendige og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det «Det helt nødvendige»: mat, nødvendige artikler til personlig bruk, reiseutgifter, nødvendige regninger (avstenging av strøm) Ikke lenger periode enn noen få dager Kan ikke avvises eller avslås med henvisning til hjelp fra familie, venner, veldedighetstilbud mv. 47

48 Vurderingen av hjelpebehovet Det må foretas en tredelt vurdering: Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov 48

49 Tjenestemottakers personlige forhold pkt Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern levestandard, tilpasset samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjon Vurderingene må gjøres for alle som omfattes av vedtaket 49

50 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Enslige Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv Omfatter personer som leier hos familie Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap Samboere og personer i bofellesskap Rettslig å anse som enslige kan ta hensyn til reelle utgifter Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og barnet må sikres livsopphold til forsørgelsen er reell 50

51 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Ektefeller Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet Barnefamilier Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi Samboere har forsørgelsesplikt for felles barna etter evne Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet Ta hensyn til samværets omfang, reiseutgifter og tilrettelegging for overnatting 51

52 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Bosituasjon og bosted Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig Hva som inngår i husleien kan ha betydning Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet geografisk bosted kan ha betydning Helse, alder og ulike livssituasjoner Skal tas hensyn til det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjoner Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet 52

53 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Studenter og elever Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang ikke vanlig for ungdom for øvrig 53

54 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv ev gjennom økonomisk stønad Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor 54

55 Tjenestemottakers inntekter pkt De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret utfra den enkeltes helhetlige situasjon Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt All arbeidsinntekt skal tas med i stønadsberegningen 55

56 Tjenestemottakers inntekter forts. Egne midler: Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter Innestående midler i bank - unntak BSU Formuesgoder Leieinntekter Erstatningsutbetalinger Tilbakebetalt skatt Andre økonomiske rettigheter: Trygd/pensjon Underhold Bostøtte 56

57 Tjenestemottakers utgifter pkt Må foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold Brukermedvirkning Ta særlig hensyn til barn og unges behov Utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold i samsvar med lovens formål er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Disse utgiftene må alltid tas med i vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad Andre utgifter kan være del av livsoppholdet etter en konkret vurdering 57

58 Tjenestemottakers utgifter forts. Mat og drikke Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Sunt kosthold er viktig for barn og unge Klær og sko Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret Husholdnings- og hygieneartikler mm. Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet 58

59 Tjenestemottakers utgifter forts. Medier og kommunikasjon Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet Fritidsaktiviteter Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, inngår i livsoppholdet Særlig viktig for barn og unge Transport og bilhold Nødvendig bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål inngår i livsoppholdet Bilhold ligger utenfor kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet, men kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering 59

60 Tjenestemottakers utgifter forts. Bolig Løpende utgifter til bolig er i kjerneområdet for livsoppholdet Herunder forsikring og depositum Kan stilles krav om at høye boutgifter reduseres Ta særlig hensyn til barn og unge Strøm og oppvarming Løpende utgifter til strøm og oppvarming er i kjerneområdet for livsoppholdet NAV-kontoret plikter å bistå personer som har fått, eller står i fare for å få, strømmen stengt Etablering, innbo og utstyr Inngår i livsoppholdsbegrepet Individuell vurdering utfra personlige forhold 60

61 Tjenestemottakers utgifter forts. Helse Egenandeler opp til frikortet Legemidler foreskrevet på hvit resept Ikke-reseptbelagte legemidler til et alminnelig og nøkternt forbruk Syns- og hørselshjelpemidler etter en nøktern standard Tannbehandling Nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling som ikke dekkes av andre ordninger inngår i livsoppholdet Høytider og merkedager Utgifter til spesielle begivenheter og høytider kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering Ta særlig hensyn til barn og unge 61

62 Tjenestemottakers utgifter forts. Barnepass Dekning av utgifter til barnepass ligger normalt utenfor livsoppholdet Kan tas hensyn til utgiftene hvis de ikke dekkes av andre ordninger Gjeld Dekning av gjeld ligger normalt utenfor livsoppholdet Kan dekke gjeld som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet Kan dekke misligholdt lån eller ubetalt husleie hvis bruker står i fare for å miste bolig Brukeren bør tilbys økonomisk rådgivning 62

63 19. Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 63

64 19. Stønad i særlige tilfeller Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås Stønad kan ytes i to tilfeller: Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning 64

65 65

66 Vilkår er myndighetsutøvelse Definisjon av vilkår Forvaltningen står ikke fritt til å stille vilkår STL 20 og 20a gir hjemmel for å sette vilkår 66

67 Bruk av vilkår Ikke trådt i kraft. Fra det tidspunkt Regjeringen sanksjonerer bestemmelsen, vil «ny» 20, erstatte dagens 20 og 20 a. 67

68 20 Bruk av vilkår Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden. 68

69 20 a. Bruk av vilkår for personer under 30 år Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden. 69

70 20a og 20 Det kan stilles vilkår ved tildeling av økonomisk stønad etter STL 18 og 19. Det skal ikke stilles vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon.» 70

71 Bakgrunnen for at det ble innført vilkår om aktivitetsplikt Passivt stønadsmottak er en dårlig løsning både for den enkelte og for samfunnet. Særlig viktig å stille krav til unge for å bryte en passiv tilværelse. Stor variasjon i bruk av vilkår blant kommunene. Ønske om en mer ensartet praksis i landets kommune. Ønsker at kommunene stiller vilkår om aktivitet i de tilfeller dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget 71

72 20a - aktivitetsplikten Kommunen velger hvordan de vil organisere aktivitetstilbudene og oppfølgingen av brukerne. Kan bruke statlige, kommune eller private tiltak. Må kunne tilby lavterskeltilbud, ulike grader av tilrettelagte og kompetansehevende/kvalifiserende tiltak og arbeidsrettede aktiviteter. Tettere oppfølging av stønadsmottakere 72

73 20a Unntak fra aktivitetsplikten Unntak: «tungtveiende grunner» taler mot å stille vilkår om aktivitet. Aktivitet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk på vedtakstidspunktet. Noen tjenestemottakere har store og sammensatte problemer som hindrer deltakelse i aktivitet. Hvis det er mulig å tilpasse aktiviteten til tjenestemottakers livssituasjon, vil det ikke foreligge tungtveiende grunner for unntak fra vilkår om aktivitet.» 73

74 Eksempler på tungtveiende grunner : Helseproblemer: Somatisk/psykisk sykdom Rusproblemer Tunge omsorgsoppgaver Boligproblemer Alderspensjonister/uføretrygdede Er i fulltidsaktivitet Jobb Tiltak/aktivitet med statlige livsoppholdsytelser Personer som normalt er selvforsørget, men har behov for stønad i en kort overgangsperiode 74

75 Når skal det stilles vilkår om aktivitet Tjenestemottakere som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram skal få tilbud om dette før det vil være aktuelt å tildele økonomisk stønad med vilkår om aktivitet. Unntak fra deltakelse i aktivitet kan ikke begrunnes med at NAV-kontoret ikke har et egnet aktivitetstilbud, med mindre den enkelte har særlige behov for tilrettelegging som det ikke med rimelighet kan forventes at kommunen skal kunne dekke. 75

76 Når kan det stilles andre vilkår? «Andre vilkår kan være aktuelt i ulike tilfeller, blant annet for å redusere utgifter og øke inntekter. NAV-kontoret må alltid foreta en konkret og individuell vurdering av om andre vilkår er hensiktsmessig, og om vilkåret vil bidra til å fremme den enkeltes muligheter til å bli uavhengig av økonomisk stønad. I denne vurderingen skal det legges vekt på hva tjenestemottaker allerede gjør for å bli selvhjulpen, og om bruk av andre vilkår kan kvalifisere, motivere og påvirke ytterligere.» 76

77 Samarbeid med bruker Formålet med hjelp til selvhjelp oppnås best hvis Nav samarbeider med bruker når det settes vilkår. NAV-kontoret må sikre at risikoen for misforståelser og uenighet om vilkår og konsekvensene av brudd på vilkår blir så liten som mulig. 77

78 Begrensninger i adgangen til å stille vilkår etter 20a og 20 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte Vilkåret må ikke være rettsstridig 78

79 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket «Eksempler på vilkår om aktivitet: Vilkår om å møte til veiledningssamtaler, søke på relevante jobber, og delta på arbeidsrettede kurs og tiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Vilkår om arbeidstrening eller annen arbeidsrettet aktivitet kan være aktuelt for tjenestemottakere som har vansker med å få arbeid på grunn av manglende arbeidserfaring. Vilkår om deltakelse i utdannings- og opplæringstiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har vansker med å få arbeid på grunn av mangel på formell kompetanse som for eksempel ikke fullført videregående opplæring.» 79

80 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket «Eksempler på andre vilkår: Vilkår om å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter etter folketrygdloven eller andre ordninger. Vilkår om å realisere formuesgoder kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har økonomiske reserver eller gjenstander med omsetningsverdi som ikke er nødvendig for livsoppholdet. Vilkår om å møte til økonomisk rådgivning eller ta kontakt med kreditorer kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har problemer med å styre sin økonomi. 80

81 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket Vilkår om å redusere boutgifter. Dette kan innebære at vedkommende må flytte til en rimeligere bolig. Et alternativ kan være at tjenestemottaker leier ut deler av boligen. Vilkår om å oppsøke lege kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager. Vilkår om å bruke stønaden på bestemte måter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har problemer med å disponere sine midler.» 81

82 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller begrense handle- og valgfriheten på en urimelig måte Eks. vilkår om å selge formuesgoder kan være uforholdsmessig tyngende hvis omsetningsverdien er lav og formuesgodet har stor betydning for bruker. 82

83 Vilkåret må ikke være rettstridig, må ikke være i strid med STL eller andre lover Eks. kan ikke stille vilkår om disponering av brukers trygd eller lønn. Det kan ikke stilles vilkår som innebærer inngrep i taushetspliktreglene. Vilkår om aktivitet må tilrettelegges slik at taushetsplikten ikke brytes.» 83

84 20 Vilkår om å utføre arbeid for kommunen Formålet med bestemmelsen: å gjøre stønadsmottaker selvhjulpen. Aktuelt hvis bruker ikke har andre tilbud fra Nav og har problemer med å få arbeid pga manglende arbeidserfaring. Gjelder kun for brukere over 30 år. Ikke tilsvarende bestemmelse i 20a. Faller bort når den vedtatte endringen av 20 trer i kraft. 84

85 4.20a.1.1 Vedtak og klage 85

86 Vedtak og klage «Avgjørelse om å stille vilkår skal fremgå av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Hvis vilkåret endres, skal det fattes nytt vedtak.» 86

87 Vedtak og klage «Vilkår skal begrunnes og det må tydelig fremkomme av vedtaket hva plikten innebærer, hva som kreves for at plikten skal anses oppfylt og hva som kan bli konsekvensene av eventuelle brudd på vilkårene. Dette gjelder både vilkår om aktivitet og andre vilkår som kan stilles.» 87

88 Konsekvenser av at vilkår brytes «Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker og eventuell familie. NAV-kontoret må derfor sørge for at tjenestemottaker har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes.» 88

89 Vedtak og klage «Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad.» 89

90 Vedtak og klage Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad. 90

91 Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Vedtak og klage Utbetaling for uke 1 og 2 Utbetaling Utbetaling for for uke Utbetaling 3 og 4 for uke 3 uke 4 91

92 Utbetaling Utbetaling Utbetaling Utbetaling Utbetaling Utbetaling Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Vedtak og klage Tettere oppfølging Løpende stønadsvedtak Hyppigere utbetaling 92

93 Vedtak og klage «Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere, for eksempel ektefeller, og det stilles vilkår til begge, må NAV-kontoret sørge for at kravene til saksbehandling og klagerett ivaretas for begge. I slike tilfeller bør det vurderes om den økonomiske stønaden skal deles mellom dem, uavhengig av hvem som har søkt om stønaden.» 93

94 Konsekvenser av at vilkår brytes «Bestemmelsen gir adgang til å redusere stønaden ved brudd på vilkår. Brudd på vilkår kan også få andre konsekvenser enn å redusere stønaden.» 94

95 Konsekvenser av at vilkår brytes «Andre konsekvenser ved brudd på vilkår kan være kortere utbetalingsperioder, utbetaling av stønad til andre eller å gi stønad i form av varer og tjenester. Det kan for eksempel være aktuelt å utbetale stønaden til andre familiemedlemmer som ektefelle eller samboer, utbetale stønad direkte til utleier eller å dekke utgifter til barns livsopphold ved å betale barnehage, medlemskontingent eller andre utgifter til fritidsaktiviteter direkte.» 95

96 Konsekvenser av at vilkår brytes «Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at tjenestemottaker må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter. Hva som er et uforsvarlig lavt nivå vil avhenge av den enkeltes behov og situasjon.» 96

97 Konsekvenser av at vilkår brytes «Særlig om ivaretakelse av barns behov Hvis tjenestemottaker har barn, skal barnas behov vurderes og ivaretas særskilt. NAV-kontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning konsekvensene av vilkårsbruddet får for barna.» 97

98 Vedtak og klage «Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen.» 98

99 21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Hovedregel: bidrag Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Skal bare gis hvis bruker på søknadstidspunktet har midler, eller en rett til midler, som faktisk ikke er tilgjengelige 99

100 Lån Eksempel på når det kan være aktuelt å gi lån: Stønadsmottaker er i ferd med å selge bil, bolig eller andre formuesgjenstander, eller vil motta arv eller gave Venter på lønn eller dagpenger for den samme perioden som den økonomiske stønaden er innvilget for 100

101 Er stønaden gitt som lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Tjenestemottaker bør undertegne et gjeldsbrev Hvis lånet er til ektefeller/samboer, bør begge undertegne søknaden Vurdere å omgjøre lånet til bidrag dersom tjenestemottakers økonomiske situasjon er forverres 101

102 Garanti for lån Kan være aktuelt når stønadsmottaker har behov for et større beløp Benyttes ofte når utleier krever depositum Garanti røper et klientforhold, må tas med i vurderingen Bør søke å sikre enighet før depositumsgaranti innfris 102

103 Varer og tjenester - rekvisisjoner Unntaksvis kan økonomisk stønad gis i form av varer og tjenester eller rekvisisjoner Røper et klientforhold. Kan virke stigmatiserende Konkret og individuell vurdering Konkrete holdepunkter for å anta at stønadsmottaker ikke vil bruke stønaden i henhold til forutsetningene eller i samsvar med vilkår satt etter

104 Avgjørelser om stønadsform må fattes i et enkeltvedtak. Stønadsformen må begrunnes. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen. 104

105 22. Utbetaling av stønad Stønaden skal utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem. Utbetaling til andre, for eksempel utleier eller strømleverandør må ha samtykke, ev. fatte vedtak etter 21. Bestemmelsen regulerer ikke selve utbetalingsmåten. Avgjørelser om utbetalingsmåten er ikke enkeltvedtak 105

106 Boligsosialt arbeid i Nav 106

107 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid, utdanning og helse grunnpilarene i velferdsstaten Avgjørende for deltakelse i samfunns og arbeidsliv Avgjørende for god rehabilitering Avgjørende for god integrering av flyktninger Omfatter boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet 107

108 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertid botilbud for dem som ikke klarer det selv 108

109 Hva er midlertidig botilbud? Tjeneste som skal avhjelpe akutt bostedsløshet sørge for å sikre at personen har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet NAV-kontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud En naturalytelse -bestemmelsen regulerer ikke hvorvidt personen selv skal betale 109

110 Hvem har rett til midlertidig botilbud? Personer som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet Årsaken til hjelpebehovet, og om det har vart over tid, er uten betydning Personer som bor hos familie, venner eller bekjente kan også har krav på tjenesten Det stilles ikke krav om at personen selv har forsøkt å finne et botilbud før vedkommende kontakter NAVkontoret kan ikke avvises 110

111 Krav til det midlertidige botilbudet Tjenesten skal være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte brukers behov Bruker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i daglige aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy Bruker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk (U-5/2003) Er behovet bare for en natt, kan forsvarlighetskravet lempes 111

112 Begrensninger i bruk av midlertidig botilbud Midlertidig botilbud er ikke ment å vare over tid Opphold som varer mer enn 3 måneder bør kun unntaksvis forekomme Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom ved løslatelse fra fengsel eller utskriving fra institusjon NAV-kontoret skal bistå med overgang til varig bolig fra dag en 112

113 Oppholdskommunens ansvar NAV-kontoret er ansvarlig for å sikre et forsvarlig midlertidig botilbud til alle som oppholder seg i kommunen Hvis midlertidig botilbud gis i en annen kommune, er NAV-kontoret ansvarlig for tjenesten så lenge den varer ifølge vedtaket NB: Hvis personen blir innlagt i institusjon, eller fengslet, under opphold i kommunen der det midlertidige botilbudet er, er det denne kommunen som blir ansvarlig under institusjonsoppholdet 113

114 Langtidsmottakere av sosialhjelp Svært ulike forutsetninger for å kunne tiltre et arbeidsmarked Som gruppe; overrepresentert med livsbetingelser som svekker deres generelle muligheter for arbeidslivstilknytning (Dahl og Lødemel m/fl 2006, Funksjonsevnestudien) 114

115 Hvem er langtidsmottakerne i utvalget? Halvparten bor alene 31% har ikke arbeidserfaring av varighet lenger enn 6 måneder 41% har arbeidserfaring mellom ett og fem år 39 % har vært domfelt 47 % har grunnskole som høyeste fullførte utdanning ( 8 % i normalbefolkningen) Langt flere har dårlig helse enn i befolkningen Særlig mange med psykiske lidelser 1/3 kan sies å ha rusproblemer 115

116 Problemer i oppveksten (60% har 3 eller flere, 35% har flere enn fem) Økonomiske problemer i barndomshjemmet 42 Konfliktfylt forhold mellom foreldre 56 Foreldres misbruk av alkohol eller andre rusmidler 29 Seksuelt misbruk 13 Langvarig mobbing 31 Annen mishandling 20 Problemer med å få venner 26 Problemer med å følge med på skolen 58 Avbrudd i skolegang 36 Større flytting 35 Bodd hjemmefra mer enn 1 mnd

117 Sosial kapital Flertallet har kontakt med familie og venner, men noe færre enn i normalbefolkningen De som har vært lengst utenfor arbeidslivet har mindre tillit, lavere sosial deltakelse og færre fortrolige venner utenom familie 34% rapporterer at de ofte er ensomme mot 4 % i normalbefolkningen 117

118 29 Kvalifiseringsprogram Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at a) søker har gjennomgått en arbeidsevnevurdering b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) Arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. For den tiden en person deltar i et kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad etter bestemmelsene i

119 Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Rettighet Vedtak og klage Målet er arbeid Kvalifiseringsstønad 119

120 Målgruppe Yrkesaktiv alder (19-67 år) Vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne - Spesielt tilpasset innsats etter arbeidsevnevurdering - Tett og koordinert bistand vurderes som hensiktsmessig og nødvendig Ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold 120

121 121

122 Kvalifiseringsprogrammets innhold Programmet skal: - Inneholde arbeidsrettede tiltak - Inneholde arbeidssøking - Være helårig - Være på full tid - Angi et starttidspunkt - Evalueres 122

123 Utfordringer Tilby KVP til mulige deltakere Behovs - og arbeidsevnevurderinger Individuell tilpasning Program på full tid Oppfølging Brukermedvirkning 123

124 28 Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. 42. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold. 124

125 IP forts Skal bidra til å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud Planen skal utarbeides i samarbeid med bruker brukers plan Kartlegge mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder Styrke samhandlingen Kommunen har plikt til å sørge for at plan utarbeides for de som fyller vilkårene Avgjørelser om IP er et enkeltvedtak som kan påklages Utfyllende felles forskrift for NAV-lovene 125