Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening 5 2004"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Hvordan blir fremtidens velferdstilbud?

2 Gunn Kvalsvik, redaktør - Eg meinar klårt at det er den fyrste jobben etter enda udanning som avgjer kvar ein hamnar i arbeidslivet etterpå. Faktisk så har eg tenkt over dette ei stund og gjennom ei eiga analyse frå min omgangskrins så stemmer det faktisk ganske bra. Orda kjem ropande over bordet, frå ei venninne som eg for nesten ti år sidan studerte saman med ved Universitetet i Bergen. Vi er på antropologifest. Ein sånn fest som er tromma saman av eldsjeler, og består av ein gjeng som studerte sosialantropologi saman og som har flytta til Oslo. Gruppa er brokete, vi er ikkje så like som vi var for tiår attende. Eg tenker litt på det med samanheng mellom fyrste jobben og karriervegen vidare. Og forstår at ho har eit poeng. Berre ved å la blikket streife rundt blant dei som er her forstår eg kva ho siktar til. Mange jobbar innanfor offentlig forvaltning (inga bombe sidan veldig mange antropologar og samfunnsvitarar jobbar nettopp der), og heile spekteret frå Riksrevisjonen til Rusmiddeletaten er representert. Alle desse offentleg forvaltarane byrja i forvaltninga rett etter utdanning. Einskilde har flytta litt på seg internt, men tematisk er det gjerne likt. Eg sjølv går også fint inn i modellen. Fyrste jobb vart ikkje offentlig forvaltning, men organisasjonsarbeid der eg var tvungen til å lære meg web, skriving og layout. Eg har vorte innanfor den retninga. Eg nikkar og gestikulerer, jau, der kanskje eit samband. - Ta for eksempel meg, seier mi ivrige studievenninne, og nektar å gje seg. Eg er liksom plassert innan eigedomsforvaltning. Skal eg finne meg ein annan jobb, sjølv innan forvaltninga, må eg byrje lågare i hierarkiet. Kanskje eg attpåtil ville eg få problem med å overtyde om at eg kan overføre forvaltningskunnskapen min til andre felt? Ein annan festdeltakar blandar seg inn, og seier at ho er einig med mi studievenninne. - Eg vart hengande att i universitetskorridorane, tok doktorgrad og dermed vart det slik. Mykje meir tilfeldig enn eg likar å tru. Etter festen har tankane mine sirkla litt rundt denne påstanden, og eg har vorten sikrare og sikrare på at der er eit samband. Trass for at eg ikkje har funne statistikk som går akkurat på det, ser eg eit farleg tett samband. Og når eg tenkjer vidare på kor tilfeldig fyrste jobben er vert det endå farlegare. Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes fagforening Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - mars (uke 10) Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Synnøve K. Bøen, Odd Jenvin og Silje Opheim. Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 5000 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening. Trykk: Symbolon AS Forsidefoto: Gunn Kvalsvik Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6000,-/4500,- 1/2 side: (130 x 180 mm) 4000,-/2500,- 1/4 side: (130 x 90 mm) 3000,-/2000,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne på nett:.www.samfunnsviterne.no 2

3 innhold N ORGE KJE- DER SEG I HJEL! VELFERDS- GODER I FREMTIDEN les side 5 Kan vi bevege oss fra tilbakelent og ironiserende observasjon til samfunnsbygging, fra berømmelsesideologi og underholdningsmani til modernitet og fremskritt? Spørsmålene stilles av Karin Yrvin, kvinnepoltisk rådgiver i Arbeiderpartiet. side 8 I de nordiske landene var det i fjor cirka tre og en halv million mennesker i arbeidsfør alder som var avhengige av offentlige støtte for å forsørge seg. Flere i arbeid, er mantraet som skal sikre velferdsordningene. Spørsmålet er hvordan dette skal skje og hvilket syn på det å stå utenfor som styrer tiltakene? I Danmark vokser nå en gruppe som vil ha et bredere syn på velferdspolitikken. side 12 I Robert Harris sin bok Pompei, er en med på en reise tilbake til en annen sivilisasjon. På samme tid lærer en hvordan oppdagelser og fremskritt som skjedde i år 79, påvirket utviklingen av verden til å være der vi er i dag. Nysgjerrig? Vi kan røpe at et sentralt stikkord er vann. side 14 Akademiker og Gründer = sant. Og en suksess. Vi har snakket med Vipe, som er en av flere gründerbedrifter som er med i prosjektet Akademikerbedrift. G RÜNDER OG AKADEMIKER side 17 Ny teknologi, gamle problemer: E-post brukes i intriger på arbeidsplasser, viser en australsk undersøkelse. Sure meldinger, selvskryt og kritikk i grupp er er blant de nye våpnene i maktkampen. side 18 Medlemsutviklingen til Samfunnsviternes fagforening har vært jevnt stigende siden 1994, da foreningen bestod av 728 medlemmer. I år har medlemstallet oversteget 5000 medlemmer. side 19 Under tittelen USAs sikkerhets- og utenrikspolitikk etter presidentvalget, inviterte lokalavdeling Oslo og Akershus til fagkveld mandag 8. november. Kjente forelesere og et spennende tema lokket mer enn 100 medlemmer. F-AGKVELD I OSLO side 20 Samfunnsviterne gjennomførte i september i år en medlemsundersøkelse der målet var å si noe om medlemsmassens tilfredshet og forventninger.les hva det ble spurt om og hvilke svar en fikk. side 22 Christl Kvam ble i oktober gjenvalgt som leder i Akademikerne. I en nyttårshilsen forteller hun om kursen videre. 3

4 styret Akademikere må søke seg til nye deler av privat sektor I løpet av de siste ti årene har antallet akademikere i Norge økt med 60 prosent. Antallet samfunnsvitere er også sterkt økende. Fra 2001 til 2003 økte antall nyutdannede samfunnsvitere med 14,6 prosent. For flere av akademikergruppene er det fortsatt slik at mange unge akademikere blir gående ledig en stund før de kommer seg i relevant arbeid. Synnøve Bøen leder Samtidig blir for få nyutdannede akademikere ansatt i privat sektor. Her ligger det en utfordring for oss som arbeidstakere. Vi må være villig til å gå inn i næringer som tradisjonelt sett ikke har benyttet akademisk arbeidskraft. Samtidig må bedriftene tørre å prøve ut ny kompetanse. I følge den siste kandidatundersøkelse fra Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU) går ca. hver tredje samfunnsviter fra norske utdanningsinstitusjoner til privat sektor og da først og fremt til såkalt forretningsmessig tjenesteyting. For samfunnsvitere fra utenlandske læresteder gjelder dette nærmere halvparten. Om dette skyldes innretning på utdanningen ved de norske lærestedene, holdningen hos arbeidsgivere i offentlig sektor til utenlandsk utdanning eller ulik risikovilje blant arbeidstakerne er vanskelig å si. Det vi vet er at lønnsnivået til akademikere i privat sektor ligger gjennomsnittlig 30 % høyere enn i offentlig sektor. I Norge har 90 prosent av bedriftene i privat sektor under 20 ansatte. Over 40 prosent av små- og mellomstore bedrifter (SMB) har ikke akademikere ansatt i det hele tatt. En undersøkelse TNS Gallup nylig har gjennomført for Akademikerne og NHO viser at de bedriftene som har akademikere ansatt har veldig positive erfaringer. Særlig vurderes akademikere positivt for bedriftens konkurranseevne. Akademikere vurderes i undersøkelsen som omstillingsdyktige og viktige endringsagenter - spesielt når det gjelder utvikling av nye produkter. Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Det er særlig innen industri, anlegg, transport og varehandel, hotell og restaurant vi ser en lav andel akademikere. Andre bransjer vi vet det har gått forholdsvis bra med, har blant annet det til felles at de stadig ansetter flere akademikere. Det er da fristende å trekke enkelte konklusjoner om verdien av akademisk kompetanse Forslag til Samfunnsviterne fremtidige organisasjon legges fram på landsmøtet 2005 I 2005 avholdes det femte landsmøtet i Samfunnsviternes fagforenings snart elleveårige historie (etter utvidelsen av Statsviternes Yrkesorganisasjon i 1994). Hovedstyret er godt i gang med forberedelse av viktige landsmøtesaker som strategisk plan og nødvendige organisasjonsendringer. Hovedstyret har med landsmøtets velsignelse nedsatt et organisasjonsutvalg som skal se på endring i rammebetingelser og partsforhold, kartlegge viktige fremtidige utfordringer og oppgaver knyttet opp til Samfunnsviternes hovedmål, samt foreslå endringer i organisering og ressursfordeling, og prinsipper for representasjon. Hovedstyret vil behandle organisasjonsutvalgets innstilling og legge frem forslag til organisasjonsendringer for landsmøtet. Parallelt utarbeider en egen arbeidsgruppe, med basis i hovedstyret, forslag til ny strategisk plan for foreningen for perioden For å sikre seg medlemmenes synspunkter på viktige problemstillinger som utvalgene tar opp, er det gjennomført en egen nettbasert medlemsundersøkelse som er omtalt senere i magasinet. Så langt er det enighet i utvalget om at det lokale tillitsvalgtleddet som ivaretar foreningens partsforhold lokalt må styrkes organisatorisk. Dette får støtte i medlemsundersøkelsen som viser at det lokale leddet er viktigst både mht bistand og følelse av tilknytning. Dette fordrer videre et sterkere fokus på rekruttering av lokale tillitsvalgte. I den forbindelse er det positivt at flere enn de som i dag har tillitsverv kan tenke seg et engasjement i foreningen. Særlig viktig er dette med en så klar tilbakemelding fra medlemmene om at bistand og rådgivning innen lønns- og arbeidsvilkår er den viktigste grunnen til medlemskap i foreningen. Vi oppfordrer medlemmene til å engasjere seg når utkast til landsmøtesaker kommer på høring i fylkesavdelingene til våren. En riktig god jul og godt nytt år til alle! 4

5 SKRÅTT BLIKK Norge kjeder seg i hjel! Kan vi bevege oss fra tilbakelent og ironiserende observasjon til samfunnsbygging, fra berømmelsesideologi og underholdningsmani til modernitet og fremskritt? AV KARIN YRVIN Filmer og bøker kan ofte fungere som et speilbilde av det samfunnet vi lever i. Filmsuksessen Buddy handler om redselen for å forplikte seg, samtidig som en jager etter å bli noe. Erlend Loes roman om ironigenerasjonen L, handler om følelsen av på samme tid å være overflødig og å besitte en nærmest total frihet til å finne på hva som helst. De er utsatt for overflødighetens handlingslammelse. Dagens unge fremstilles i filmer, reklame og bøker som Tornerose i gårsdagens eventyr. De våkner først når støyen fra livet blir for påtrengende til å ignorere. Setter vi speilet opp mot nasjonen Norge, får vi altså et gjespende ansikt tilbake. Vi kjeder oss, men ønsker likevel å være betydningsfulle. For å få til denne kombinasjonen, leves livet gjennom TV og filmer, enten som iakttakere eller deltakere. Hvis du spør en ung person hva hun ønsker å bli i dag, er svaret ofte: Jeg vil på TV, jeg vil bli sett av alle. Synlighet, uavhengig av prestasjon, er sammen med kjedsomhet, et dominerende trekk ved dagens samfunn. Det ligger en enorm samfunnskritikk i forfatternes og filmskapernes tanker. Det underliggende budskapet er at de unge voksne ønsker et rom hvor de kan føle seg sett, hvor de kan være synlige, nyttige og ha en funksjon. Misforstå ikke, det er mange som sørger for at hjulene går rundt i kjedsomhetens samfunn. Jeg ønsker imidlertid å tegne et bilde av noe helt spesielt ved ironi-generasjonen, født fra 1960 til begynnelsen av 70-tallet. Ser en på denne generasjonens kontekst, fremstår mangelen på et byggende prosjekt og ønsket om synlighet som det mest sentrale. Vår generasjon har ingen saker, og definitivt ingen sak. Dette henger sammen. Vi kjeder oss fordi vi ikke lenger er en del av et samfunnsprosjekt. Vi lever i et vakuum der få vil noe med landet. Enda færre vet hva vi vil med Norge i verden. Høyresidens mantra om skattelettelser, konkurranse og materielle goder til den enkelte har fått råde grunnen. Fokus er selvet, og resultatet kan bli at vi blir oss selv nok, både som enkeltpersoner og nasjon. Politikken må ta sin del av ansvaret for kjedsomhetens hegemoni. Den politiske deltakelsen er i mindre grad enn før forankret i sosial identitet. De unge velger andre veier for politisk innflytelse enn de tradisjonelle. Dette kan være et resultat av en årelang praksis med mindretallsregjeringer i Norge som utydeliggjør de politiske prosjektene. Det å etablere de store prosjektene er allikevel en felles oppgave. Mange unge voksne ønsker ikke å ta stilling. Min generasjon ser på verden med ironisk distanse. Problemet er at ironi er greit som humor, men meningsløst som politisk rettesnor. Kan unges manglende deltakelse være et resultat av at vi har hatt hele verden som tumleplass, men ikke slipper til der samfunnet skapes? Det er fristende å utfordre min egen generasjon til å svare på spørsmålet: Hva vil vi med dette landet? Hvordan kommer vi ut av vår selvpålagte apati? Midt i døsen til den unge generasjon står vi oppe i alvorlige samfunnsutfordringer. Hvor går vi etter oljen? Hvordan skal den aldrende befolkning tas vare på? Hva er vår rolle som småstat i verden etter den kalde krigen? Hvordan løse morgendagens helseutfordringer? Dette landet trenger en visjon for hvordan kunnskapssamfunnet skal utvikles. Visjonen må baseres på ny teknologi og kunnskap om hvordan demokratiet og velferden sikres i den nye tiden. Den må ta for seg hvordan kunnskapen fordeles og utnyttes. Spørsmålet hvordan en skal bygge kunnskapssamfunnet er ambisiøst, men nødvendig å utarbeide noen svar på. Jeg har ikke svarene, men ønsker å stille noen spørsmål og starte debatten, blant annet gjennom denne artikkelen, og artikkelen Veien videre for kjedsomhetens nasjon i Samtiden 3/2004. Visjonen må utformes med en erkjennelse om at kunnskap er en drivende kraft i samfunnsutviklingen. Befolkningen bruker kunnskap mer direkte i 5

6 SKRÅTT BLIKK Debatten om hvordan kunnskapssamfunnet møtes, er ment som en utfordring til generasjonen som ikke bygde landet. Vi har behov for flere til å være med på en visjon, noen store mål og en gjennomførbar ide for hva vi vil med dette landet. Det får holde at en generasjon har gjespet seg gjennom halve livet. det daglige, og alt som er rundt oss innholder mer kunnskap. Kunnskapsarbeideren er nå faktisk majoriteten av det norske folk, og samfunnet må gjenspeile deres hverdag, slik gårsdagens hverdag gjenspeilet industriarbeiderens. I dag er forutsetningene for å drive industriell planlegging finansielt sett bedre enn noen gang, men viljen til å gjøre dette nærmest fraværende. Det bør opprettes statlige investeringsselskaper med egne satsingsområder i byggingen av kunnskapssamfunnet. Den norske stats kapitalstyrke kan spille en stor rolle i å styrke norske private selskapers mulighet til å møte utviklingen med utsalg av norske kunnskapsbedrifter, gjennom utviklingskontrakter, gjennom en bevisst oppkjøpspolitikk eller, enda dristigere, ved å investere planmessig i konkurrerende kunnskapsbedrifter i utlandet. Norge bør finne en moderne middelvei mellom femtitallets planleggingsideologi og dagens fravær av styringsvilje. Næringslivet har få aktører som satser på langsiktig industriutvikling. Dette er et spørsmål om holdninger, men en skattevridning er også nødvendig. Det må lønne seg mer å investere i verdiskapning enn i eiendom. også språkteknologi kunne være en integrert del av det vi omgir oss med. På noen av disse områdene kan Norge bli verdensledende, men det avhenger av om det satses på forskning og kunnskapsindustri, om vi får flere til å utdanne seg innen realfag, og om det vedtas en mer liberal lov om bio- og genteknologi, for å nevne noe. På område etter område må vi modernisere Norge til å bli det samfunnet vi ønsker det skal være. Debatten om hvordan kunnskapssamfunnet møtes, er ment som en utfordring til generasjonen som ikke bygde landet. Vi har behov for flere til å være med på en visjon, noen store mål og en gjennomførbar ide for hva vi vil med dette landet. Det får holde at en generasjon har gjespet seg gjennom halve livet. Karin Yrvin er Cand.Polit med hovedfag i Statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun er kvinnepolitisk rådgiver i Arbeiderpartiet. At vi ikke satser mer på forskning i Norge er et regelrett svik mot fremtiden. Folkesykdommer som kreft og hjerteinfarkt vil kunne helbredes med skreddersydde bio- og genteknologiske medisiner i en ikke altfor fjern fremtid. Se for deg et trehus som ikke kan brenne, eller klær som ikke blir møkkete, uansett hvor mye du søler. Dette kan bli mulig gjennom nanoteknologi. Det er faktisk realiserbart å lage vinduer som vasker seg selv. I løpet av noen år vil 6

7 Lønnstilskudd åpner døra til arbeidslivet KJEKT Å VITE Aetat tilbyr lønnstilskudd til arbeidsgivere for å lette inngangen i arbeidslivet for enkelte prioriterte målgrupper. Midtveisevalueringen av det femårige prosjektet Fleksibel jobb viser at selv med langvarige tiltak er den individuelle oppfølgingen av arbeidstaker og arbeidsgiver en helt avgjørende suksessfaktor. Lønnstilskudd er et arbeidsmarkedstiltak som tilbys enkelte prioriterte grupper. Hensikten er å lette inngangen på det ordinære arbeidsmarkedet. Lønnstilskudd betyr i praksis at Aetat i en avtalt periode gir tilskudd til deler av lønna. I juli 2000 igangsatte Aetat et femårig prosjekt kalt Fleksibel jobb. Prosjektet er rettet mot arbeidssøkere med redusert arbeidsevne. I prosjektet kan arbeidsgiverne motta lønnstilskudd i inntil fem år, noe som er vesentlig lenger enn for vanlig lønnstilskudd, der den maksimale perioden er 18 måneder. Fleksibel jobb ble satt i gang som et nytt attføringstiltak rettet mot ordinære bedrifter. Det er krav om fast ansettelse, men ved behov kan deltakerens funksjonsevne prøves ut ved midlertidig ansettelse i ett år. Oppfølging alfa og omega Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har i rapport 1/2004 Inkludering i arbeidslivet ved bruk av lønnstilskudd og oppfølging foretatt en midtveisevaluering av prosjektet. Resultatene viser at det ikke er noen automatikk i at lønnstilskudd for personer med redusert yteevne fører til fast jobb. Suksesskriteriet til fast jobb ved bruk av langvarig lønnstilskudd, er den individuelle oppfølgingen av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Deltakerne opplyser at de er svært fornøyde med tiltaket. De mener det langvarige lønnstilskuddet gir lettere innpass i det ordinære arbeidsmarkedet. Lønnstilskuddet gir fleksibilitet ved at arbeidstaker og arbeidsgiver i en prøveperiode kan vurdere om arbeidsforholdet fungerer. Kun halvparten av arbeidstakerne som er intervjuet, følte seg imidlertid sikre på at jobben de har er, eller vil bli, fast. Av de arbeidsgiverne som er intervjuet, var vel halvparten svært godt fornøyde med arbeidstakeren fra Fleksibel jobb. Forskerne foreslår endringer I sin første rapport foreslår forskerne flere endringer både i regelverket, utvikling av metoder og hvordan arbeidskontraktene kan sikres på en bedre måte. Dessuten peker forskerne på at IA-avtalen er et virkemiddel som kan brukes mer aktivt ovenfor offentlig sektor, slik at man også der i større grad åpner for ansettelser av arbeidssøkere med redusert arbeidsevne. Så langt har over 400 personer deltatt i prosjektet som pågår i seks fylker. Et sammendrag av rapporten er å finne på no 2,70... Noen bedre? Som medlem i Samfunnsviternes fagforening kan du få boliglån fra p.t. 2,70 % (eff. 2,79 %*) Ring Medlemsrådgiveren på telefon eller ta kontakt på *Lån>1 mill. innenfor 60 % av verdigrunnlag. 7

8 FREMTIDENS VELFERDSORDNINGER I de nordiske landene var det i fjor cirka tre og en halv million mennesker i arbeidsfør alder som var avhengig av offentlig støtte for å forsørge seg. Sykdom og arbeidsløshet gjør at en står utenfor og kostnadene både for de enkelte og for samfunnet blir enorme. Gang på gang rettes det offentlige lyset mot de arbeidsledige. Flere i arbeid, er mantraet som skal sikre velferdsordningene. Spørsmålet er hvordan dette skal skje og hvilket syn på det å stå utenfor som styrer tiltakene? I Danmark vokser nå en gruppe som vil ha et bredere syn på velferdspolitikken. AV GUNHILD WALLIN (OVERSATT AV GUNN KVALSVIK) Å stå utenfor. Og ikke kunne invitere sin kjæreste på kino fordi man ikke har råd til å betale for sin egen billett. Og å jakte på gode tilbud og å se hele budsjettet falle sammen når sønnen må reise til legevakten med taxi. Og å drømme om et nybakt kjøpebrød, men å måtte nøye seg med det brødet man finner i gårsdagens-gamle-brød-disken. Under temaet arbeidsledige og fattigdom møtte vi nylig to mennesker i Norsk Rikskringkasting. Debatten var om fattigdom. De hadde begge, av ulike grunner, endt utenfor arbeidsmarkedet og lever i en tilværelse der hver krone må vendes på og der ingenting blir til overs. Deres fortellinger viser hverdagen bak det som vanligvis blir presentert i statistikkform. De viste oss hvordan fattigdommen og utestenging påvirker selvbildet, og det sosiale livet. Mange lever som disse. Bak arbeidsledighetens høye tall finnes like mange skjebner som mennesker og ulike grunner til at mennesker havner utenfor arbeidsmarkedet. En sak de fleste er enige om er: Det å få et arbeid er veien ut av fattigdom for de aller fleste. I debatten om fattigdommen, som med velferd generelt, står arbeid sentralt. Velferdssystemet skal beskytte oss når vi av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, men det er også arbeidet som gir vekst og skaper grunnen i velferd. Jo større grupper som står utenfor arbeidsmarkedet, desto mer nedbygd blir velferdsordningene. All velferd bygger på menneskers arbeid, sa for eksempel den svenske arbeidslivsministeren Hans Karlsson i en tale i Polen i september i år. Sterk støtte for velferdsordninger Når mange står utenfor arbeidsmarkedet øker de offentlige utgiftene. Politikere og sjefer forsøker å finne løsninger. Å røre velferdsgodene er ikke enkelt. Den generelle velferden høster sterk støtte og har lange tradisjoner i de nordiske landene. Samtidig vokser ønsket om skattelette fra internasjonale bedrifter og en velutdannet elite. Dette er et uttrykk for den balansegangen politikerne må forholde seg til i det generelle velferdssystemet. Frem til nå har støtten til velferdsordninger vært stabil. Det finnes en sterk oppslutning og den har i lang tid vært velferdens grunnpilar offentlig organisering, kollektiv finansiering og en forbedring av velferdens tjenester, sier Stefan Svallfors, velferdsforsker og professor i sosialt arbeid ved sosiologisk institutt ved Umeå Universitet. Men hva skjer med solidariteten når systemet presses av dårlig økonomi og enda flere havner utenfor? Stefan Svallfors forteller at svært få forandringer har skjedd i svenskenes støtte til velferdsordninger, siden man begynte å måle dette på begynnelsen av 80-tallet. Når 90-tallskrisen rammet Sverige og arbeidsløsheten nådde stadig nye høyder, så vokste støtten for velferdsordninger og ble om mulig ennå sterkere enn tidligere. Den mistenksomheten rundt fusking og utnytting rundt bidragene som tidligere hadde eksistert parallelt med støtten, minsket drastisk og har aldri kommet tilbake med samme styrke som tidligere. Jo mer konkrete spørsmål om velferd, desto sterkere er støtten. Derimot svinger opinionen dersom spørsmålene om velferdsordninger er mer generelt formulert. - Det finns sikkert en smertegrense for velferdsordninger, men akkurat nå er problemet snarere 8

9 FREMTIDENS VELFERDSORDNINGER Synet på de arbeidsledige avgjør fremtidens VELFERDSGODER I de nordiske landene er det flere hundre tusen i arbeidsfør alder som av ulike grunner ikke er endel av arbeidsstyrken. For mange av ser det ut som det nesten er umulig å få seg en jobb til tross for at de bruker mye tid og energi på å lete. Er det slik vi vil ha det eller kan dette endres ved bevisste politiske valg? 9

10 FREMTIDENS VELFERDSORDNINGER omvendt. I og med at det er en så sterk støtte for velferdsgoder, man kan si at det er en stille kontrakt mellom borgerne og staten om at dette er en rett man har, kan folkets støtte virke konserverende. Det finnes helt enkelt ingen støtte eller forståelse for at velferdsgoder skal tvinges tilbake, sier Stefan Svallfors. Framtidens trusselbilder Spørsmål om hvordan velferdsordninger skal finansieres og se ut, diskuteres i alle de nordiske landene. Velferdssystem griper inn i alles liv, men hvem de omfatter, hvordan det finansieres og hvem som leverer er i stor grad farget av politiske synspunkt. En av de tilbakevendende tvistene handler om velferdsgoder for eksempel skal fortsette å være generelle, eller om en skal fokusere på de mest trengende. Gjennom scenariebeskrivninger prøver en ut holdbarheten i dagens system, sist i Danmark, der den Oppsummert kan det sies at kravene øker og inntektene minker. En kan regne med at dagens forhold vil gjelde 35 år frem i tid. Mens det i Danmark er flere i arbeid i dag, enn de som står utenfor arbeidsmarkedet, kommer forholdet i år 2040 til å være motsatt. Da er de arbeidende i minoritet og flere mennesker vil stå utenfor arbeidslivet enn de som er innenfor. Samtidig kommer det å være flere over 65 år og cirka færre i yrkesaktiv alder. Kort sagt: Det blir en voksende ubalanse mellom utgifter og inntekter. Danmark er ikke inne på holdbar kurs, konkluderer Velfærdskommissionen. For å skape ett robust velferdssystem, må systemet justeres, er deres konklusjon. De presenterer ulike løsningsforslag. Borgerne kan arbeide mer for på den måten å øke skatteinntektene. De offentlige utgiftene kan reduseres. En kan innføre flere "Frem til nå har støtten til velferdsgoder vært stabil. Det finns en sterk oppslutning og den har i lang tid vært velferdens grunnpilar offentlig organisering, kollektiv finansiering og en forbedring av velferdens tjenester, sier Stefan Svallfors, velferdsforsker og professor i sosialt arbeid ved sosiologisk institutt ved Umeå Universitet". regjeringsnedsatte Velfærdskommissionen, presenterte et scenario gjennom rapporten Fremtidens velfærd kommer ikke af sig selv. Gruppen som har arbeidet på mandat fra regjeringen, har bestått av en leder og åtte sakkyndige fra blant annet næringsliv og forskning. Motivet for kommisjonens rapport kan leses i innledningen: I bunn og grunn handler det om de nyfødte og om barna. De får et problem hvis vi ikke tenker oss om. De scenarier som presenteres som trussel mot dagens velferdsordning er: - Demografi. Befolkningen blir stadig eldre i de nordiske landene, noe som igjen fører til at i framtiden skal stadig færre yrkesaktive forsørge flere. - Økte krav. Borgere stiller stadig større krav på velferdsgoder, samtidig som de fleste vil ha mer fritid. - Økt individualisering. Individualismen innebærer at det blant borgerne finnes et mindre ansvar for det som er felles. - Globaliseringen. Globalisering stiller krav til velferdssystemet om å tilpasse arbeidslivet til andre konkurranseforhold. Dette kan i sin tur øke trykket på skattesystemet. egenandeler eller øke skattetrykket. En alternativ kommisjon Velfærdskommissionens forslag vakte umiddelbar debatt. Det vokste frem en alternativ kommisjon, Den Alternative Velfærdskommission, DAV, bestående av en rekke forskere og velferdsarbeidere. Det uttalte målet for denne kommisjonen var å arbeide for et Danmark vi finner bekjendt, det vil si et i deres øyne anstendig Danmark. Den vil ikke ses som en motstandsgruppe mot regjeringens kommisjon, forteller DAVs tidigere leder professor Bent Rold Andersen. Derimot er DAV kritiske til kommisjonens mandat og tolkninger. - Man kan si at fellesnevner til de menneskene som er samlet i DAV er en protest mot et snevrere syn på solidaritet. Velfærdskommissionen tar for lett på de ressurser som de svakeste har, hvilket er en helt avgjørende faktor for framtidens velferd, sier han. Bent Rold Andersen er professor i samfunnsøkonomi med spesialitet på sosialpolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Han var under en periode sosialminister i Anker Jørgensens regjering og har ved siden av sin forskning 10

11 hatt mange ansvarsfulle poster og offentlige oppdrag. I dag er han pensjonist, men sitter i kommunestyre i sin hjemmekommune Næstved. Han har avgått som leder i DAV på grunn av dårlig helse, og er nøye med å poengtere at han representerer seg selv og ikke DAV. Velfærdskommissionen tar utgangspunkt i de demografiske forandringene og ser det faktum at de eldre kommer til å legge beslag på en stadig større del av den offentlige kaken. Fokus rettes mot hvordan de offentlige utgiftene øker og hvordan man skal løse dette. - Å bare se på de offentlige utgiftene er en altfor snever måte å se det på. I stedet bør man se på hele økonomien og dens holdbarhet. Det store problemet med kommisjonens arbeid er at de ikke ser på de ressursene som ligger i den totale befolkningen. Om det kan lykkes å FREMTIDENS VELFERDSORDNINGER Nøkkelen til full sysselsetting er, etter hans overbevisning, å drive med en aktiv finanspolitikk samtidig som man arbeider for å bekjempe inflasjonen. Dette kan gjøres med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som motiverer utdanning gjennom avtaler mellom partene. Noe som igjen bidrar til et smidig arbeidsmarked og vil øke etterspørselen også etter de svake gruppene på arbeidsmarkedet. Synet på finanspolitikken er avgjørende. Skal regjeringen nøye seg med å se seg som leverandør og betaler av offentlige tjenester? Eller skal man anvende offentlige midler i en mer offensiv politikk? Bent Rold Andersen tar utdanningssystemet som ett eksempel. I dag satses penger på forskning og høyere utdanning, dermed vender en seg mot eliten. - Interessen for å utdanne de som har det vanskelig, har man stort sett gitt opp. Det handler ikke om rehabilitering - Å bare se på de offentlige utgiftene er en altfor snever måte å se det på. I stedet bør man se på hele økonomien og dens holdbarhet. Det store problemet med kommisjonens arbeid er at de ikke ser på de ressursene som ligger i den totale befolkningen. Om det kan lykkes å oppnå full sysselsetting, så blir mange av de problem som Velfærdskommissionen skisserer løst av seg selv. Vi burde samlet oss omkring sysselsettingen istedenfor finansieringen. Bak dette ligger klare ideologiske holdninger, sier Bent Rold Andersen. oppnå full sysselsetting, så blir mange av de problem som Velfærdskommissionen skisserer løst av seg selv. Vi burde samlet oss omkring sysselsettingen istedenfor finansieringen. Bak dette ligger klare ideologiske holdninger, sier Bent Rold Andersen. Man har gitt opp de svake gruppene Hans synspunkt er at regjeringer styrer etter en klassisk, økonomisk og liberal oppfatning. Det er det samme utgangspunktet som ligger bak EUs stabiliseringspolitikk. Arbeidsledighetstallene på seks prosent defineres mer eller mindre som full sysselsetting. Lavere arbeidsledighet anser økonomer som et flaskehalsproblem, som i sin tur vil gi problemer for produksjonen. Økte lønnskrav øker inflasjonen og rokker dermed ved stabilitetspakten i EU. Danmark har tidligere hatt full sysselsetting med en arbeidsledighet på en prosent, og det er mulig å komme tilbake dit, hevder Bent Rold Andersen. - Det ligger i tiden og den økonomiske oppfatningen at det er elitene og de høyproduktive man skal satse på. Man har gitt opp de svakere gruppene. Eller det er nesten verre enn så, man bruker arbeidsledighet for å holde nede lønningene, sier han. for de psykisk og fysisk sjuke, men også om utdanning for de som ikke klarer utdanningskravene, sier han. DAV opplever en voksende interesse, forteller han. Den startet som en bevegelse som ønsker et bredere syn på velferdspolitikken og som vil inkludere de svakeste i samfunnet. - Man skal også huske at det demografiske tidsperspektivet i Velfærdskommissions rapport er 35 år. Om vi ser så langt tilbake i tid, fantes et annet syn på både finanspolitikk og full sysselsetting. En så stor forandring kan skje igjen, sier han. Teksten har tidligere stått på trykk på svensk, i magasinet Arbeidsliv i Norden 2004 sept./okt. Arbeidsliv i Norden er utgitt av Arbeidsforsningsinstituttet på oppdrag av Nordisk Ministerråd. Abonnement på magasinet er gratis og kan bestilles via nettsidene til Arbeidsforskningsintituttet: 11

12 BOKTIPS VASSVERKET I AMALFI Ruinar frå Pompeii. Det er seinsumar og tørr august i Sør-Italia. I nattemørket dreg ein nyutdanna ingeniør og nokre hardbalne gravarar oppover fjellsidene frå ein av kystbyane. Dei ber med seg hakker og spader. Rett før soloppgang kommanderer den unge ingeniøren Marcus Attilius karane til stans. Idet dei første solstrålane kastar lys over fjellsidene, legg han øyret til jorda og let blikket fingranske den raudfarga, tørre bakken. Gravekarane ristar bryskt på hovudet av denne unge fyren på leit etter usynlege vatnkjelder. TEKST: TROND FJØRTOFT 12

13 Du har sikkert sett filmar frå det gamle romarriket, med krigerske menn i metalluniformer og folk som vandrar rundt i kjortlar. Romarrikets sivilisasjonen, indre liv og organisering har interessert stadig nye generasjonar, kanskje også deg som høgt utdanna? Kanskje du jamvel har tenkt at du skulle lese ei historiebok om dette temaet? Tja Eg har lese om dette på historie grunnfag, men følgde ikkje særleg godt med den gongen. Det burde eg har gjort, for vi fekk om romarriket på eksamen. Berre eitt spørsmål, ingen alternativ. Romarriket. Heldig? Nei. Gjekk det bra? Nei, sjølvsagt ikkje. La eg Romarriket for hat? Tja det har ikkje akkurat vore førstevalget. Fortel historie Men so har eg handla på internett. Skulle eigentleg kjøpe ei heilt anna bok, men så kom det blafrande eit lokkebilde ( Den siste som kjøpte denne boken, kjøpte også ) idet eg skulle gå til kassa. Lokkeboka var Robert Harris si siste bok (aldri høyrt om han før) Pompeii, paperback. Og då skjønar du sikkert at eg ikkje har lese denne verken av tvang eller anna fanteri. Eg kunne til dømes vere beden av nokon om å lese den for å skrive ein bokanmeldelse. Men det er ingen som nokon gong har spurt meg om det, og det er jo ikkje så rart i og med at eg ikkje har for vane å skrive bokanmeldelsar. Så altså, kom til poenget: det er ei god bok, den kan fortelje mykje om Romarriket, utan å gå vegen om ei faktaorientert historiebok. Eg vil helst ha eit lite minimum av handling, må innrømme det. Tenk berre på alle dei som har byrja på Ulysses av James Joyce, og aldri kome lenger enn til side 22, for eksempel. Det vart for stilleståande, seier dei gjerne, og eg trur dei. Eg er med andre ord orientert mot det episke, det forteljande. Og det er det denne boka til Harris gjer, den fortel historie gjennom ei interessant og fengjande handling, boka har dreiemoment. Vatn, akvadukter Ta vatn, for eksempel. Det første ein oppdagar når ein les Pompeii er kor viktig vatn var (ja, ja de som kjenner Romarriket får heller bere over med meg, eg har ikkje tenkt på det slik før!). Og kor viktig transport og distribusjon av vatn i desse områda var. Eit heilt utruleg omfattande system for lokalisering, naturleg distribusjon og lagring av ferskvatn. Dei solide akvaduktene hadde til og med namn, Aqua Augusta for eksempel, som snodde seg i området rundt Vesuv, og forsynte byane Pompeii og Napoli med ferskt, sildrande vatn. Marcus Attilius er vatningeniør, og kan kjenne luktene av vatn, slik som far og farfar sin. Surt vatn, friskt vatn, rote vatn. Handlinga foregår i dagane før utbrotet av vulkanen Vesuv som la byen Pompeii i ruinar. Som akvarius - ansvarleg for vatnforsyninga i området - får Attilius mistanke om at noko er gale med det intrikate distribusjonssystemet, og må søkje hjelp av landsdelens mektige menn for å kontrollere akvaduktene i liene nær Pompeii. Dette involverer etterkvart både embetsfolk, eigedomsspekulantar og den militære flåten, for ved små forandringar i det matematisk nøyaktige systemet av vatnkjelder og akvedukter blir det fort kaos. Og når Vesuv livnar til i denne tørketida får handlinga eit ekstra drag i seg, sjølvsagt. Jordisk brøl Om du reiser til Sicilia ein gong, ta då turen opp til Vesuv sin søster-vulkan Etna og høyr på brølet frå krateret. Eit jordisk brøl er det, verken meir eller mindre. Slik var det altså for slavane langs druerankene i liene, for borgarar rundt torg-fontenene og på piazza ene i desse vakre kystbyane på Amalfi-kysten. Berre tjue år tidlegare hadde Vesuv eksplodert og fått folk til å flykte i panikk. Kan det same skje no igjen, så snart? Tjuvar og fanteluskar finst det overalt, og dei blir skildra på fleire nivå i denne boka. Makt korrumperer. Kjende ord, ikkje sant? Historiske fakta dannar basisen, men BOKTIPS Harris har laga ei forteljing som er så truverdig at ein lett lever seg inn i tida dette foregår i. Forteljinga viser også dei etablerte klasseforskjellane med ufrie slavar, totalt avhengige av sine eigarar. Opp i alt dette driv nokre gode menn kampanje for å bli valgt som magistrat i Pompeii. Og det er sjølvsagt også ei vakker kvinne med i denne krisesituasjonen. Treng ikkje vere redd for å skule til kor mange sider som er igjen her. Du har nok skjøna hovedpoenget: dette er ein roman der handlinga på ein truverdig måte tek deg tilbake til ein annan sivilisasjon. Vi er i Europa, framleis kan ein reise til Pompeii og sjå resultatet av det som skjedde den 25. august i år 79. Men på veg dit kan du lese denne boka, og kanskje fornemme litt av den naturkatastrofa som spreidde aske og farlege gassar over eit stort område. Om du, som meg, helst les på norsk: den engelske språkføringa er så bra at du ikkje treng å frykte noko. Bok lest: Robert Harris: Pompeii, 338s. Hutchinson

14 GRÜNDER OG AKADEMIKER En akademikerbedrift For vel ett år siden startet en religionsviter og en filosof bedriften Vipe. I dag har de utvidet med 50 % og har tilført bedriften en sosialantropolog. Vi snakker altså om et vellykket foretak for å benytte bedriftsøkonomiske termer. TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK Det har vært litt snakk om det i det siste. Om gründerlinjer på universitetet, om et humsam-prosjekt for akademikere som tenker nytt og starter egne foretak. Etter et enkelt søk på nettet dukket Vipe opp. Vipe er en av 9 bedrifter som startet opp i fjor høst. Modellen er som følger: Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Kulturell Dialog og Universitetet i Oslo sponser et prosjekt som skal følge opp akademikere med gode foretningsideer. Altså, drahjelp til noen som tenkte salg av akademisk kunnskap. Vipe er et av de ni prosjektene, og de sa straks ja til å la seg intervjue. Selvsagt vil vi fortelle og gjerne inspirere andre til å tenke nytt, sier Vibeke Horn på telefonen. To dager senere, fredag klokken 0900 (det eneste tidspunktet Vipe er ledig), møter en opplagt Jørgen Hanson i resepsjonen i Innovasjon Norge, huset midt i Oslo sentrum. Ganske fasjonabel resepsjon for nyetablerte. Vi tar heisen oppover og går innover smale korridorer. Innerst i lokalet sitter resten av trekløveret som utgjør Vipe. Gründerne Vibeke Horn, Jørgen Hanson, og Trine Olsen-Slagman, som nettopp har blitt med i Vipe. Førstnevnte er religionsviter, Hanson er filosof og nykomlingen er sosialantropolog. Et naturlig utgangsspørsmål er selvsagt hvorfor de startet egen bedrift. - Vi har diskutert dette en del siden vi er de eneste fra vår studiekrets som har gjort noe lignende. Jeg tror at én forklaringsvariabel er at vi har bodd i New York en periode, og at vi kom hjem omtrent samtidig som de lyste ut tilbudet om å bli med i Akademikerbedrift. Gratis lokaler, mentoroppfølging og gründerskole var blant ordene som lokket i annonsen. Når en kommer fra et land der alt kan selges og den siste trenden er yoga for hunder, er ikke tanken om at vår kunnskap kunne selges særlig fremmed, forteller Hanson, og ler. - Ja, jeg tror at det hele bunner i holdninger til hva som er salgbart, skyter Vibeke Horn inn. I Norge er det salgbare veldig knytt opp mot konkrete produkter, vi må lære oss å tenke nytt og forstå at også kunnskap er etterspurt, og dermed noe en kan selge. Hva selger Vipe? Vipe navnet referer til trekkfuglen Vipe og på hjemmesidene frir en til kunder som er underveis. Som navigerer i fjerne himmelstrøk og som står på egne ben. Pene ord. Men hva betyr det? - Vipe tilbyr privat og offentlig næringsliv tjenester innen kultur, etikk og internasjonalisering, forklarer Horn. Gjennom seminarer, foredrag, prosesser og veiledning, hjelper vi aktører å navigere i ulike forretningskulturer og å anvende praktisk etikk i næringslivet. I praksis betyr det at vi er konsulenter som kan bistå med egne eller formidle ressurser for å dekke et kunnskapsbehov. Poenget vårt er å få bedrifter til å forstå at det kan koste mye å gjøre feil i enkelte kulturer og blant andre mennesker. - Hvor finner dere kunder? - I starten har vi hatt stort utbytte av å bruke våre nettverk. Å kjenne noen som kjenner noen som kjenner noen. Slik er det faktisk det fungerer, sier Hanson. Det at vi etter hvert også har skaffet oss en relativt stor kundeportefølje hjelper. Når vi sier at den eller den aktøren er med, så forstår flere at dette er noe som har en verdi. Porteføljen til Vipe er imponerende. På hjemmesidene kan en lese at både Telenor, UD, A-pressen, Norsk Russisk Handelskammer og Orkla har benyttet Vipetjenester, for å nevne noen. Gründerne har altså grunn til å være fornøyde med utviklingen. - Ja, vi ser at der er et behov for oss og det er tilfredsstillende. I tillegg har vi vært gjennom en prosess der vi har blitt flinkere å definere hva vi selger. Vi har blitt tydeligere på vårt produkt, knekt de kulturelle kodene i næringslivsspråket og vi har lært oss noen salgstriks. - Ja vel, er det noen triks du kan eller vil fortelle? - Det er for eksempel viktig å sette seg inn i hva en bedrift selger før en har kundemøte. Det høres kanskje banalt ut, men likevel. Forstår en noe av det bedriften leverer kan en lettere kommunisere hvordan vi med vår kompetanse kan nyttes. Et annet tips er å dra med seg interne krefter når en blir enig om å gjøre et oppdrag. På den måten kvalitetssikrer vi at vi har forstått behovet, og ikke minst startet prosesser innenfra. Da blir kunden også mer fornøyd i ettertid. Utvider På grunn av mye etterspørsel og ønske om å stå på flere ben, har Vipe utvidet staben med 50 %. Sosialantropologen 14

15 GRÛNDER OG SAMFUNNSVITER Vibeke Horn, Jørgen Hanson og Trine Olsen-Slagman fra Akademikerbedriften Vipe. 15

16 GRÜNDER OG AKADEMIKER Trine Olsen-Slagman har blitt med i gjengen. Hennes interesse og kompetanse er interkulturell kommunikasjon og internasjonalisering. - Ansatte i stadig flere bedrifter har relasjoner som gjør at de i perioder må oppholde seg i utlandet, sier Trine engasjert. - For at oppholdet skal bli så bra som råd er det mye praktisk og kulturell kunnskap som bør være på plass. (Hvordan fungerer skolesystemet, hva skjer når en familie flytter til et annet land osv., en del er av generell karakter mens en del er mer landsspesifikk.) Hvordan navigere i ukjent farevann? Hva er kultursjokk og hvordan skal jeg forholde meg til dette? Er det spesielle ting jeg bør tenke på når jeg skal jobbe med folk fra andre land? Hva er spesielt med den norske væremåten? Anbefale for andre De tre gründerne er ikke i tvil om at de kan anbefale å tenke nytt for andre. - Slik som utviklingen er nå, med stadig flere som tar høyre akademisk utdanning, presser det seg frem nytenkning, sier Jørgen Hanson. I tillegg ser vi et stadig økende behov for vår akademiske kompetanse på andre områder enn innenfor tradisjonelle retninger. Vi har nok vært ekstra heldige som har fått benytte oss av dette tilbudet og ikke minst det fellesskapet vi har fått gjennom denne ordningen. Men det går nok ellers også, og kanskje om noen år er det like vanlig med akademikerbedrifter som andre konsulenttjenester? Gründer og Akademiker = sant Gründer. Smak på ordet. Vi tenker på mennesker som innehar en rekke egenskaper. Noe som har med penger å gjøre. En litt sær Reodor Felgen type som tenker ut ett eller annet lurt. Eller en sunnmøring som lager skinnmøbler. AV GUNN KVALSVIK Og så var det akademiker. Hva assosiasjoner gir dette begrepet? En tenker. En analytiker. En ikke praktiker, ikke markedsorientert og ikke business orientert person. Neste trinn er det å prøve å sette de to begrepene sammen. Nei, det er bare å innrømme det. De passer ikke sammen. Gründer og akademiker, det går liksom ikke helt Kanskje var de ikke klar over denne kontradiksjonen når Akademikerbedriften ble etablert for halvannet år siden? Eller kanskje var det akkurat det de var? Etter vel ett år slås det fast at prosjektet er en suksess. Hva er Akademikerbedrift? Akademikerbedrift er et prosjekt som er dratt i gang av Kulturell Dialog, med støtte fra Innovasjon norge, Universitetet i Oslo og FORNY. Hensikten er å hjelpe frem humanister og samfunnsvitere som ønsker å etablere egne bedrifter. 40 potensielle gründerbedrifter ble vurdert i startfasen av prosjektet, åtte av dem har fått starthjelp, veiledning og gratis lokaler i ett år. Akademikerbedrift har nå rundet ett år. Av de ni som startet høsten 2003 står seks bedrifter igjen. I høst har ni nye bedrifter tatt plass i prosjektet. I følge både nykommerne og de "etablerte" fungerer prosjektet utmerket. Innovasjon Norge er kjempefornøyde og en kan nå skille mellom seks seniorgründere, de som startet for ett år siden og de nyetablerte. Vil du vite mer? Under linken humsam.no finner en mye informasjon om prosjektet, samt kontaktinformasjon på alle bedriftene som er startet, hva de enkelte driver med og hvordan det fungerer. 16

17 POPULÆRVITENSKAP Pass deg, elles jeg deg! Ny teknologi, gamle problemer: E-post brukes i intriger på arbeidsplasser, viser en australsk undersøkelse. Sure meldinger, selvskryt og kritikk i grupp er er blant de nye våpnene i maktkampen. AV ARILD S. FOSS, FRILANSER Kommunikasjonsforskeren Susan Yell (kanskje ikke det beste navnet i det fagfeltet?) ved University of Monash i Australia spurte kontormedarbeidere ved et privat firma, et offentlig selskap og et universitet om hvordan de brukte e-post på arbeidet. - E-post har vært utbredt ved arbeidsplassene i mer enn ti år, men effekten den har på den sosiale kommunikasjonen er fortsatt diskutert, forklarer Yell. - Jeg ønsket å undersøke erfaringene med e-post på jobben og hvordan den er en arena for det sosiale spillet. Svarene Yell fikk viste at arbeidstakerne er mer styrt av hva de selv føler er greit enn av organisasjonens regler for e-post. De fleste visste om arbeidsgiveren hadde en e-post-policy, men var ikke sikre på hva slags eposter som var tillatt eller ikke. Full krig med epost Undersøkelsen tyder på at uforsiktig bruk av e-post kan få fart på krangler. - Ved konfrontasjoner ansikt til ansikt merker folk mer effekten av det de sier, og gjør i hvert fall et forsøk på å være høflig, sier Yell. - De kan bli helt fiksert på kritikken, og til forskjell fra en direkte samtale kan de heller ikke få en skikkelig forklaring. Sure grupp er Susan Yell fant flere eksempler på tvilsom e-post. Noen kolleger som mislikte hverandre drev e-post-krig og sendte sure beskjeder til hverandre i stedet for å snakke - selv om de satt få meter unna i samme kontor. Ledere sendte grupp er der de kritiserte enkeltpersoner for feil i arbeidet, uten å gi dem sjanse til å forsvare seg for resten av gruppa. Andre sendte grupp er der de skrøt av sine arbeidsprestasjoner. I ett tilfelle sendte en medarbeider ut en grupp der hun fortalte resten av arbeidsgruppa at hun hadde fullført en oppgave. En av Yells intervjupersoner følte dette bare var skryt for å fremheve seg selv. - Så han sendte en sarkastisk e-post med kopi til resten av gruppa, der han spurte hvorfor det hadde tatt så lang tid for å jekke henne ned litt, forteller Yell. - Med e-post er det lettere å ramme personer så andre ser det fordi du kan sende kopi til store grupper. Noen lagret også e-poster som ga et dårlig inntrykk av avsenderen, for å kunne bruke dem mot personen senere. - Lite å vinne - Disse tilfellene er del av den vanlige maktkampen på arbeidsplasser, og ikke begrenset til e-post. Men de utnytter fortrinn med dette mediet, sier Susan Yell. - Enkelte blir fristet til å bruke e-post på denne måten, selv om det er lite å vinne og mye å tape. Men de dårlige erfaringene hadde ikke gjort noen i undersøkelsen skeptiske til e-post. Selv de som foretrakk telefon eller direkte personkontakt var fortsatt entusiastiske mailere, forteller kommunikasjonsforskeren. Artikkelen er tidligere publisert i forskning.no Personer som får e-post de oppfatter som kritiserende kan lese dem flere ganger og bygge opp sinne, hevder kommunikasjonsforskeren Susan Yell 17

18 NYTT FRA SAMFUNNSVITERNE Over 5000 medlemmer! I løpet av ett tiår har antall medlemmer økt fra 728 til over Vi snakker om en økning på over 580 %! Samfunnsviternes fagforening ble etablert som følge av vedtak på årsmøtet til Statsviternes Yrkesforening (SY) den 9. mars i Det antas at SY ble dannet i 1975 og frem til mars 1994 var kun statsvitere berettiget medlemskap. Som følge av vedtaket i mars 1994 ble både medlemskriterier og organisasjonsbetegnelsen endret, og dannelsen av Samfunnsviternes fagforening la grunnlaget for en bredere medlemsplattform. Fra 728 i 1994 til 5000 i 2004 Medlemsutviklingen har vært jevnt stigende siden 1994, da foreningen bestod av 728 medlemmer, og herunder en overvekt av mannlige medlemmer (58 %). Den kjønnsmessige fordelingen har endret seg i takt med medlemsøkningen. I 1996 var det tilnærmet lik representasjon av kvinner og menn, mens det videre har vært en sterkere tilvekst av kvinnelige medlemmer. Nytt ansikt i sekretariatet Inger Pedersen er tilsatt som regnskaps- og lønnskonsulent i Samfunnsviternes sekretariat. Pedersen overtar for YooAh Christensen, som forlater Samfunnsviterne til fordel for nye utfordringer, vi takker YooAh for innsatsen og ønsker henne lykke til videre! Inger Pedersen er å regne som ekte mossekråke, og har tidligere jobbet med personal og økonomi innen apotekerbransjen. - Jeg ser frem til å starte i jobben hos Samfunnsviterne, uttaler Inger i en kort og blid kommentar til Samfunnsviteren. Medlemsutvikling Antall medlemmer Tall per okt.04 Akademisk aften i Østfold TEMA for kvelden Akademikerne og det globale arbeidsmarkedet Kvelden ble innledet av Jan Erik Grindheim, som har bred erfaring og kunnskap særlig fra hvordan arbeidsmarkedet i Europa fungerer. Grindheim tok oss med på en spennende historisk og politisk reise i Europa, med hovedvekt på institusjonsbygging. Et annet hovedpoeng omhandlet det internasjonale samarbeidet, der fokus er å akseptere hverandres kunnskaper. Han presenterte Mobility action plan undertegnet i Nice i år 2000, som skal gjøre det enklere å jobbe i andre land i EU. Han avsluttet foredraget med å gi tilhørerer praktiske informasjon om muligheter og utfordringer hva angår den globale arbeidsmarkedet. Det var mange gode ideer som belyste ulike muligheter for jobb, både oppdrag av kortvarige og lengre karakter, som en kan finne på nettsidene til f.eks. Forskningsrådet, EFTAS, Eures-jobs.com, Odin og Global. Det var en vellykket kveld med flott foredrag og et avslappet og samtidig engasjert publikum. Stå på samfunnsvitere det er mange muligheter som venter på oss i den globale arbeidsmarkedet! AV FAMARA SANYANG Samfunnsvitere i Akademikerne Samfunnsviternes leder, Synnøve K. Bøen har lagt bak seg en styreperiode i hovedsammenslutningen Akademikerne. Men Bøen gir seg ikke med det, 21. oktober ble Samfunnsviternes leder gjenvalgt til en ny toårsperiode som styremedlem. - Styret i Akademikerne er den viktigste arenaen for å påvirke Akademikernes samfunnspolitiske plattform, og her har vi som fagforening for samfunnsvitere en særlig kompetanse. Styret vil gjennomgå observatørordningen til styret, og som styrerepresentant vil jeg arbeide for at de små- og mellomstore foreningene sikres fortsatt mulighet til påvirkning og deltakelse i Akademikernes styre, sier Synnøve Bøen etter valget. Det har også vært valg i Akademikernes seksjonsorganer og Samfunnsviternes fungerende forhandlingssjef, Knut Aarbakke ble i oktober valgt til ny leder i Akademikerne Stat. - En utfordring er å sikre at staten blir en attraktiv arbeidsplass for akademikere også i framtiden, sier Aarbakke. Aarbakke viser til at staten ikke lenger er en stabil arbeidsgiver. Statsansatte opplever stadig nye arbeidsbetingelser; omstillinger, utflytting og stadig økt effektivisering er bare noen stikkord. - Dette gir Akademikerne Stat en mengde utfordringer vi må arbeide med framover. Akademikere er svært viktige for at de statlige virksomhetene skal fungere best mulig, sier Aarbakke. 18

19 FAGKVELD I OSLO Fagkveld i Oslo Under tittelen USAs sikkerhets- og utenrikspolitikk etter presidentvalget inviterte faggruppa i Oslo og Akershus til fagkveld mandag 8. november. Kjente forelesere og et spennende tema lokket rundt 100 medlemmer. Per Egil Hegge og Eva Bratholm har begge bred erfaring fra USA og hadde kunnskapsrike innlegg om landet og det vi kan forvente oss i fremtiden. TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK Den tidligere USA-korrespondenten og kulturredaktør i Dagbladet Eva Bratholm var først ute. Hun pekte på den religiøsiteten en finner i det amerikanske samfunnet som hovedgrunn til Bush sin seier. Der finnes ikke bare kristne skrullinger, men mange normale kristne som valgte å stemme på Bush. Derfor vant han. Ifølge Bratholms analyser forteller valget om at den høyredreiningen som i mange år har preget landet fortsetter. En konservatisme som preger alle deler av samfunnet. Utenriks håper og tror Bratholm at USA vil gjøre mye for å oppnå et tettere samarbeid med FN, og at Bush for å sikre sitt ettermæle vil satse på å gjøre noe med situasjonen i Midt-Østen. Innenriks i fokus Aftenpostens Per Egil Hegge sa seg enig i Bratholms analyse om at konservative krefter er og lenge har preget det amerikanske samfunnet. Utenrikspolitisk mente han vi ville se små eller ingen endringer. - USA er og har alltid vært mer opptatt av innenrikspolitiske saker. Terror er egentlig bare interessant dersom det har noe med USA å gjøre. Det er derfor tvilsomt om vi får se engasjement i Midt-Østen eller andre spørsmål. Hegge mente at amerikanerne ikke stolte på andre enn seg selv. Et godt eksempel er Kerrys godt skjulte franskkunnskaper, som slett ikke måtte komme ut under valgkampen. Imperialisme og et trygghetssøkende folk For SV-politiker og medlem av Stortingets utenrikskomité Bjørn Jacobsen, var fokuset noe annerledes. Han mente folk i USA var ekstremt fokusert på egen trygghet og valgte dermed den de mente var tryggest for dem selv. Jacobsen pekte på imperialiststaten USA og den rollen landet blant annet spiller i Latin-Amerika. Under Bush vil dette fortsette, og gjerne forsterkes siden det ikke er noe forsøk på å gjøre noe med saken. Arrangører Oslo og Akershus fylkesavdeling er Samfunnsviternes største avdeling med medlemmer. Bortimot 64 % av medlemmene jobber i statlig sektor, 15 % jobber i kommunal sektor (ca 9 % utgjør medlemmer i Oslo kommune) og 11 % jobber i privat sektor. I faggruppen sitter for tiden: Elisabeth B. Andersen, Thor- Martin Antonsen, Trude Thingelstad, Carl Einar Johansen og Kristin Tobiassen. Arrangørene Trude Thingelstad, Elisabeth B. Andersen og Thor-Martin Antonsen i dyp konsentrasjon. Interessert i å arrangere fagkvelder? Faggruppa i Oslo og Akershus ønsker å være flere hoder og hender til å fordele oppgaver og komme med innspill til temaer og foredragsholdere. Det er vanligvis tre fagkvelder i året (to i vårsemesteret, én om høsten). I forkant av hver fagkveld er det normalt 1-2 møter, med idédrodling og koordinering. Oppgaver fordeles litt etter lyst og evne/kapasitet. Før en fagkveld må faggruppa skaffe foredragsholdere, booke lokaler (vanligvis Håndverkeren), ordne med servering og sørge for informasjon om møtet. Det er ellers koordinering via e-post og telefon når prosessen er i gang. Interesserte bes henvende seg til faggruppa. For nærmere informasjon se 19

20 MEDLEMSUNDERSØKELSE Hva mener Samfunnsviternes medlemmer? Om resultatet fra medlemsundersøkelsen høsten 2004 I løpet av september fikk de av Samfunnsviternes medlemmer som står oppført med e- postadresse tilsendt en oppfordring om å delta i en nettbasert medlemsundersøkelse. Bakgrunnen for undersøkelsen var at Samfunnsviternes landsmøte i 2003 vedtok å nedsette et organisasjonsutvalg for å utrede Samfunnsviternes fagforening sin organisasjon og foreslå eventuelle organisatoriske endringer. Parallelt arbeider foreningen med å utvikle ny strategisk plan for perioden I begge tilfeller var det vesentlig å få medlemmenes synspunkter, og legge disse til grunn for endring og utvikling av Samfunnsviterens fagforening. I tillegg er resultatet også viktig og veiledende for den daglige driften av Samfunnsviterne, herunder alle utøvende organ i foreningen. AV SILJE OPHEIM Hvem mente noe? Av medlemsgrunnlaget på det gitte tidspunkt nådde vi 3965 medlemmer per e-post, av disse valgte 1645 å svare, dette utgjør en svarprosent på 41,5 %. Enkelte av etatene og virksomhetene i offentlig sektor har begrenset tilgang på internett, noe som er med på å senke svarprosenten. Uansett, det interessante er om respondentene er representative i henhold til den totale medlemsmassen, og ser vi på de demografiske variablene i undersøkelsen viser det seg at vi har en respondentmasse som gir en god speiling av den totale medlemsmassen både i henhold til kjønn, alder, geografi, sektorvis tilhørighet og faglig bakgrunn. Hva spurte vi om? Samfunnsviternes fagforening er helt avhengige av medlemmenes innsats og deltakelse for å ivareta medlemmenes interesser. På arbeidssteder hvor det ikke er lokale tillitsvalgte vil det være fylkesavdelingen eller Samfunnsviternes sekretariat som bistår medlemmene ved behov for bistand. Derfor spurte vi både om hvor det enkelte medlem henvender seg ved behov for bistand, til hvilket ledd/organ i organisasjonen man føler seg tilknyttet, og om det er liv laga for engasjement ut over kontingentinnbetaling. Videre ønsket vi å avdekke forhold knyttet til det å være tillitsvalgt, hvilke områder som er viktige for medlemskap i Samfunnsviterne, hvorvidt man er fornøyd med det tilbudet som eksisterer, og tilfredshet med medlemskapet i sin helhet. Det er medlemmenes nærmeste ledd, de lokale tillitsvalgte, som er den mest naturlig instans å henvende seg til. 56, 9 % av medlemmene oppgir at de først og fremst søker hjelp hos lokal tillitsvalgt (Samfunnsviter-/Akademikertillitsvalgt) ved behov for bistand innen lønns- og arbeidsvilkår. Deretter følger sekretariatet (23,2 %). Kun 6,1 % oppgir at de søker bistand hos fylkesavdelingen sin. Det samme bildet vises i henhold til medlemmenes vurdering av grad av tilknytning til de ulike leddene. Ledd som lokalt tillitsvalgt og lokallag på arbeidsplassen kommer jevnt over positivt ut sammenlignet med øvrige ledd. Hva så med engasjementet blant Samfunnsviternes medlemmer? Andelen respondenter med et løpende tillitsverv utgjorde 16,1 %, mens hele 21,9 % svarte ja til at de kunne tenke seg et engasjement. De 21,9 prosentene fikk oppfølgingsspørsmål om hva type engasjement som var av interesse, hvorav i underkant av halvparten kunne tenke seg tillitsverv på arbeidsplassen. Med andre ord, lovende takter for en forening i vekst og utvikling. 42, 8% av alle respondenter kan Huk av for de tre feltene du mener er de viktigste for ditt medlemskap i Samfunnsviterne 20

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Leo A. Grünfeld Sentrale funn i studien: I 2004 sto akademikere bak 13 prosent av alle nyetablerte aksjeselskap i Norge,

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL»

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» SAK 38-14 SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» Saksopplysning I søknad datert 20.8.2014 søkjer Nes kommune om kr. 10.000 til arrangement «Mangesysleri med salgspotensial».

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Motivasjon i en travel hverdag!

Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon Dei 2 viktigste motivasjonsfaktorer; Tilhørighet og anerkjennelse Derfor viktig at vi har det bra når vi er mesteparten av vårt liv på jobb Hva er arbeidsglede?

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer