Nr juni årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 11 9. juni 1995 7. årgang"

Transkript

1 Vil Jo, Plan- Dermed l-lvordan Relativt Men Nr juni årgang - Truede arter må veriies automatisk Direktoratet for na turforvaltning (DN) arbeider for automa tisk vern av direkte truede arter, på lik linje med fornminne loven. Jon K. Berg Det er i forbindelse med revi sjonen av naturvernioven atdn arheider med automatisk em. Direktør i DN, Peter Johan Schei, sier til at det var statsminister Gro Har- 1cm I3rundtlands løfter til Na turvemforbundets landsmøte for to ar siden, som satte fart i arbeidet med forslaget. Den gang sa l3rundtland at hun vil le sørge for at direkte truede arter automatisk blir vernet nar de blir oppdaget. En tilsvaren de bestemmelse finnes i forn mmneloven. En slik bestemmelse vil kon kret bety at staten kan palegge en kommune a sikre leveomra det for direkte truede arter, mot for eksempel veiutbygging el ler etablering av industri og boligomrader. Mot lokalt selliseyre ikke dette stride mot det lokale seivstyret? men pa en rekke sain funnsomrader settes det mm mebetingelser for det lokale selvstyret. Vi mener at vi kan vedta visse minimumskrav til kommunenes handtering av naturverdiene, og da bør det være rimelig at de ikke far lov til a utrydde arter, sier Schei. Redskap Kommunenes viktigste redskap for a sikre naturen er i dag plan- og bygningsloven, der kommunen kan legge opp til at det tas naturhensyn ved utbyg ginger og andre arealdispone ringer. og bygningsloven er et godt redskap, men den bru kes ikke bredt nok. Noen kom muner har gjort et meget godt arbeid for a sikre natur, mens andre starpa stedet hvil, mener Schei. Et stort problem er, ifølge DN-direktøren, at de sakalte LNF-omradene (landbruks, frilufts- og naturomrader) be handles som én enhet i plan- og bygningsloven. Det vil si at kommunenes mulighet til å planlegge utfra hensyn til vik tige naturomrader er begren set. har ikke koinrnu nene de virkemidlene de tren ger for å sikre natur i tilstrek kelig grad, sier Schei. For dårlig på artsvern Under Rio-konferansen i 1992 ble konvensjonen ombiodiver sitet undertegnet av 157 land. Konvensjonen er en forplik tende avtale om at hvert land tar vare pa en representativ del av forskellige naturtyper. Schei innrømmer at Norge sa langt ikke har fulgt opp kon vensjonen godt nok. En del av naturtypene er ikke sikret godt nok, slik som barskogen og vatmarksomrader. Forvaltnin gen av naturomrader utenfor det som er vernet etter natu vernloven, er ogsli mangelfull. Dessuten peker han pa at konsekvensanalysene ved smà og store utbygginger i dag ikke tar hensyn til det biologiske mangfoldet i tilstrekkelig grad. Retningslinjene for konse kvensanalyser er imidlertid mi under revisjon, slik at de skal bli i trad med forpliktelsene i konvensjonsteksten og tilsva rende krav som er stilt for Nor ge gjennom EØS-avtalen. pa den andre siden er det ikke noe land som er sa godt i gang med å oppfylle konven sjonen som Norge, slar Schei fast. Ikke alvorlig truet vil du karakterisere tilstanden for norsk natur ge nerelt sett? sett er situasjonen god i Norge. Det er Ei truede arter i forhold til andre land, og enna er store omrader sa godt som uberørt av alvorlige inn grep. I mange andre land i 1uropa er mesteparten av na turen pavirket og mer eller mindre ødelagt. Vi ma likevel arbeide for å ta vare pa det vi har. Det som utryddes, kan vi miste for alltid, understreker han. - Fremmede arter truer norsk natur, mener DN Tar 50 år å nå det norske klimamålet Norge_har størst utslippsokning i Europa Kystmiljoet blir enda dårligere Vil ha internasjonal avtale om miljogifter side 3 side 4 side 5 side 6 side 10 Utgitt av Norges Naturvernforbund

2 De Lukter Kan 2 Nr juni 1995 Nr juni Red. sekr: Journalist: Jens P. Toldnæs Postboks 2113 Grünerløkka 0505 Oslo Bankgiro: Postgiro: E-pOSt: Telefon: Telefax: Neste utgave: 23. juni1995. Lr Tore Killingland Fagsjef Naturvernforbundet Nierings- og energiminister Jens Stoltenberg fikk nylig en karakteristikk av sin kollega liskeriministeren som er me get betegnende for tankegan gen hos Jens og hans departe I nei il. Jan I lenry kom med histori en om de to som skulle se seg om i verden med en luftbal long. De steg opp i skyene og visste ikke hvor de var da de omsider dalte ned mot bakken igjen. De si en bonde ved en gard og spurte om hvor (le var. «Der» svarte mannen pekende opp mot dem. Den ene hallong liireren kommenterte til sin kamerat: «Det var ingen bon han de, men en økonoin had de helt rett, men svaret var hell ubrukelig.» For ordens skyld mi jeg vel nevne at historiefortelleren ikke refirerte til noen spesiell per son, det var jeg som fikk den øyebl ikkelige assosiasjonen. Vitsen er nemlig helt dekken de Rr bruk av prognosemake nei i staten. Okonornene har helt rett nar de bls rer seg pa visse fremskrivninger av da gens situasjon og ulelater en del av virkeligheten lc)r at mo del lene skal kunne lùngere. Naturvernlhrbundet har man gearig erlaring med Vassdrags vesenets fiiiaktige prognoser fr kraftbehov. Na gjentar historien seg. Forrige fredag la regjeringen fram sin klimamelding. Den hadde ingen konkrete rnaltall, den bare refererte «analyser» som viser at vi ikke klarer å oppnii nialet om i stabilisere C02-uislippene pii lox9-niva i ar Na brukes omtrent det sam me systemet som tor energi prognosene til a pred ikere hvor dan norske utslipp vil bli, og hvordan landets okonom i gar nedenoni dersom vi prøver a oppna stabil isering av CO:ut slippene i ar Som pa 60 og 70tallet er sosialøkonom enes l remskrivninger blitt re gjeringens krystalikule. Med en energiminister som er god til Li regne, men som verken har evne til a se løsnin ger eller til a la kontakt med de bedriftene som allerede har los ningene, da blir det et regne stykke uten plusstall. I.nda mer tragisk blir det flat sosialokonomen begynner a likse med tallene lhr il resultatet til å se lysere ut. 1-Jan er allerede ledd ut pa lederplass i V(i, Dagbladet, Arbeiderbla det, Nationen og Adresseavi sen for at han tar ut en vesen! I g utgiftspost utslippene fra øl jesektoren. Lenge har han lbr beredt denne doble hokfijrin gen ved it hevde at CO:-oknin gen pii sokkelen skyldes den «miljovennlige» gassen. Men akk, oljen vil ha skylda Ibr mye av utslippene langt inn i det 21 - arhundre. For lenge siden fant regje ringen ut at alt er billigere i u land, sa hvorlhr gjøre noe med de globale klimaproblemene her hjemme? Llegant ser reg nestykket bort fra at COn aldri slippes ut alene tra fikkbelastede nordmenn vil derlor ikke ih noe nytte av at f.eks. ftrurensningslo en mi bare i teorien er mnntbrt for samferdselsektoren. Dobbel boklbring igjen. Onde tunger har allerede sagt at klimameldmgen er som laget av Statoils generalforsam ling (som bestir av kun energi ministeren). Jeg er imidlertid overbevist om at Statoil ville klart i lage en bedre melding. Regjeringen har ingen som ty deligvis evner å sette mai for bedriften Norge. CO-milet er fastsatt av Stortinget. Regje ringen skulle mi levert en hand lingsplan for hvordan vi kunne mi dette beskjedne malet. Den kunne til og med levert en med flere handlingsalternativer. Stortinget har fatt en tykk be skrivelse av ansvarlig la-sku re-politikk. Det trenger ikke Stortinget. Meldingen ma sen des tilbake med krav om en ny, som beskriver hvordan malet kan oppfylles. Norsk natur trues av okt innforsel av arter fra andre land. Direk toratet for naturfor valtnirig (DN) slår alarm. Jon K. Berg DN-direktor Peter Johan Schei er bekymret over den økte im porten av fremmede arter. Vi står i Ene lr å få en mer ensartet natur. Vi har flitt nye skadeorganismer i (le senere arene. Motstandsdyktige arter utkonkurrerer vare natummil jøer, sier han. Artsrusi5me? På grunn av økt verdenshandel og okt turisme, finner stadig flere arter veien inn i Norge. Direktør PeterJohan Schei i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sier at barskogvernet må utvides ytterligere, hvis ikke skogbruksnæ ringen selv tar tilstrek kelige naturhensyn. Regjeringen har nå vedtatt a utvide barskogplanen med 120 kvadratkilometer, si ik at totalt rundt 400 kvadratkilometer produktiv barskog er vernet. Schei mener dette kan være forsvarlig. Forutsetningen er at resten av barskogen drives slik at hensynet til det biologiske mangfoldet er ivaretatt pa skik kelig male. DN-direktøren har tillit til at skogbruket vil ta dette pa alvor. Skogbrukets egne fblk har tatt dette alvorlig mi. De er blant annet skremt av marke Importen skjer bevisst eller til fi.ldig. Det kan være kjæledyr eller hakterier. fremmede artene kan være hardfimre mot sykdommer og dermed konkurrere ut loka le, sjeldne arter i Norge. Ane ne kan dessuten spre sykdom og parasitter som kan sette nor ske arter ut av spill. det ikke litt «arts rasisme» av dette, at norske arter er bedre enn utenland ske? Nei, dette er det motsatte av «i ta vare pa minoriteter». Vi ma føre en kontroll med det vi har, lbrdi vi pa mange måter er avhengige av aller som vok ser og lever pa norsk jord. De er tilpasset norske lbrhold gjen nom artuscner. Schei forteller at DN advar te mot import av smolt fra Skot land i l95, av frykt for lakse dets nye miljokrav. Det at kun dene i Europa setter krav om at skogen tas ut pa en skansom mate, har flitt skogbruket til Li skjerpe seg. De har da også på egenhand satt i gang prosjekter forå gi naturhsynet større plass i skogdriften. - Bar bli mer omfattende Men hvis skogbruket drives slik det gjør i dag, hvor mye bør da barskogplanen utvides med? Hvis det ikke skjeren end ring i metning av større hensyn til det biologiske mangfoldet, mi vernet bli mer omfattende enn 400 kvadratkilometer for a være forsvarlig i forhold til konvensjonen om biodiversi tel, sier han. Men han kan ikke tallfiste det nærmere. sykdommen Ibrunkolose. Ad varselen ble ikke tatt til 1lge, med det resultatet at skadeor ganismen ble innført, og har lorarsakei store skader i norske lakseoppdrett. - Mer restriktive Reiseliv er en annen av natur truslene som kan ku okt betyd ning i framtiden, ifølge Schei. Vi ma thrhindre at reiseh vet fører til for store odeleggel ser av norsk natur, sier Schei. Han mener turismen pa Sval bard fort kan bli en alvorlig belastning for naturen. det bli aktuelt å ie(le turistene inn pa avgrensede sti er? Vi må nokså sikkert bli mer restriktive overfor turis men enn i dag, og i den sam menhengen kan det bli aktuelt Direktoratet for naturforvaltning bør få større faglig spillerom, sier Peter Johan Schei. Schei går av som direktør ir DN I. juli i år, etter vel seks år i sjefsstolen. Når han rma ser tilbake, sier han at han kunne ha ønsket seg større spillerom for faglige utspill. Den norske miljødebatten ma ikke bli helt avhengig av at de frivillig organisasjnene set ter saker på dagsordenen. Di rektoratet ma ogsa kunne len ne varsellampene. mener Schei. Bellona og Naturvernfor bundet har i stor grad smtt dagsa paby at ferdsel skal skje innen for bestemte ruter i de mest utsatte omradene. Samtidig understreker Schei at situasjonen langtfra er sa alvorlig i Norge som i andre land. Farlige veier Veibygging er en annen viktig trussel mot det biologiske mangtbldet i Norge, sier Schei. Bade sma og store veipro sjekter betyr en oppdeling av natur som er uheldig for mang føldet. Men små og store veier har ogsa indirekte en negativ be tydning. De åpner for annen aktivitet i naturen. En ny skogs bilvei øker adgangen til tidli gere mer ulilgjengelige naturområder. orden i

3 Det I Klimaarnbisjonene Den Nr juni 1995 Nr juni Merstråling Den radioaktive strålingen i det tidligere Sovjet har økt, viser ny forskning. Atomprøvesprengninger, utslipp fra kraftverk og uhell er de viktigste årsakene til at strålingen har økt, skri ver IPS. NORE OG UVDAL Okokommunen Numedal Remitek AS A/S DENOFA OG LILLEBORG MIUØ- 5!, MER ENN EN VALGKAMPSAI( Skedsmo Betong Fabrikk AS mørteltabrikk og pukkverk NORUT Gruppen as Spesial Renovasjon a.s Kildesartenng innsamling Gjenvnnng Telefon Telefax t 4.. i Tar5Oåråiiå klimamålet Regjeringens egen klimamelding viser at det kan ta mer enn 50 år å nå det norske klimamålet, med dagens politikk. Thor bjorn Berntsen mener Norge ikke har noe å skamme seg over i internasjonal miljøpo litikk. BAKGRUNN Stortingsmelding nr. 41( ), «Om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider (NO )» inne holder ingen nye tiltak som vil stabilisere de norske utsi ippe ne av karbondioksyd (( 02), den viktigste klimagassen. Tvert i mot, meldingen siiir fhst at nor ske utslipp vil øke med 16 pro sent fra 1989 til 2000 mer enn tidligere beregnet. Framskrivningen av utslip pene viser at Norge ogsa i 2030 vil ligge godt over malet for ur Det som regjeringen Brundtiand mente vi kunne Thorbjørn Berntsen antyder overfor N&M Bulletin at Norge vil endre sitt C02-mål, til å inkludere tiltak Norge finansierer i andre land. Under presentasjonen av det som skulle vært en hancllings plan mot norske utslipp av C02, la Thorbjøm Berntsen sterk vekt på at Norge er mye bedre enn det som kommer fram i klimaregnskapet. l3erntsen ar gumenterte for at Norge har redusert utslipp av en rekke andre klimagasser. Totalt sett øker Norges utslipp av klimaklare pa Il ar i 1989, vil altså ta 50 ar istedet. Selv om vi kommer pa ut slippstopp i N ord En ropa (se neste side), slår miljovernmi nister Thorbjørn Berntsen seg pa brystet og sier: «Vi har in genting å skamme OSS over». «Ikke mulig» ånå mål har gått igjen nom kl i mameldingen. Dette er budskapet fra regjeringen Brundtland, med statsminister, linansminister, sam lèrdselsmi nister og nærings og energi minister i Spissen: «En internasjonal klimaax tale (...) vil bidra til redusert produsentpris pa raolj e, og dermed til reduksjon i den norske petroleumsformu en.» «Det er etter regjeringens mening ikke mulig å legge opp til en politikk som vil sikre en stabilisering i vare samlede C02-utslipp i ar (...) Stabiliseringsmal settingen har imidlertid fort satt stor betydning.» «Den overordnede strategien for norsk klimapolitikk er i gasser med tre prosent fra 1989 til Men Berntsen sier til N&M l3ulletin at det ikke er pa tale a skifte ut C02-malet med et mai om ut stabilisere alle utslippene av klimagasser. ville være galt hvis Norge skulle ga tilbake pa det te, sier Berntsen. Derimot vil han gjerne ta med det som Norge betaler av klimatiltak utenlor landets grenser. Vi ma ha et eget C02-mål. Men det kan ikke bare være nasjonalt, mener han. Ingen nye Ifølge l3erntsen skal Norge opp rette et eget klimafond, som samsvar med de prinsippe ne som er nedfelt i Klimakonvensjonen.» Tiltakene De konkrete tiltakene som re gjeringen skisserer i meldin gen, er blant annet: Økt satsing på energiokono mi sen ng (enøk). Pa spørs mål fra, sier mi lj øvernminister Thor bjørn Berntsen at satsingen først og fremst skal forega i statlig sektor. Regjeringen har i løpet av de siste tre arene kuttet ut tilskudd til enøk på statsbudsjettet. Mer penger til fornybare ener gikilder og effektiv teknolo gi. Ifølge l3erntsen er det imidlertid «svært begrense de» muligheter lbr il reduse re utslippene fra Nordsjøen ved bruk av bedre teknologi. Soppel1 llinger skal ha gass uttak, for å tappe fylhngene lor metan, en viktig klima gass. Kostnadene dekkes ved at renovasjonsavgiftene øker. Okt skogplanting. Skog som vokserbinderc02, og regje ringen vil ha mer av dette. Berntsen vil endre C02-målet skal finansiere tiltak for å redu sere utslippene av klimagasser i andre land, hvor kostnadsni vået er lavere. Hvor pengene skal hentes fra er ikke klart, Norge akter ogsa å ga videre med flere prosjekter i andre land. Fra før driver Norge et prosjekt i Mexico, og et i Polen. Ifølge 1-lavard Thoresen, underdirektor i Miljøvernde partementet, er ingen prosjek ter klare til å starte na. I denne uken ser departementet pa hvil ke prosjekter som linnes hos Verdensbanken og det globale miljofondet, (il j2 tillegg kan vi gå ut til andre land Ibr å se om det fin nes prosjekter, blant annet i Øst-Europa, sier Thoresen. Norge: verste utslipp i Europa Med økningen på 16 prosent i C02-utslippene, er Norge på ut slippstopp i Europa. Oversikten under er hovedsa kelig utarbeidet av Climate Network Europe (CNE), en organisasjon som sarnordner internasjonale miljøorganisa sjoners klimaarbeid. Den er basert på landenes egne rap porter til ldimakonvensjonen. Ifølge miljøvernminister Thorbjorn Berntsen er det «sa å si ingen» land innen OECD som kommer til å stabilisere utslippene av C02 innen ar Stortinget visste ikke hva det gjorde, da det i 1989 vedtok å stabilisere utslippene, ifilge Berntsens utsagn: varnok forlitegjennomtenkt. Langtpa vei er malet urealistisk høyt. Leter etter urçjener Vestlige forskere er nå på jakt etter genene til urbe folkning rundt om i verden. Forskerne vil finne ut hvil ke sykdommer som er gen betinget. nye bruken av bio teknologien viser at man mener livet er en bioteknisk maskin som kan manipule res og selges med gevinst, sier den internasjonale koa lisjonen mot bioteknologi, basert i Manila, til nyhets byråetlps. Etprosjekti USA prøver å samle gener fra over 700 menneskegrupper. Vi akter ikke å være forsøkskaniner for vestlige forskere. I)ette er bare en ny form for utbytting, sier Le onora Zalabata fra Arhua co-folket i Colombia. C02-målet er ikke noe ideelt instrument, hevder han. Men ifølge oversikten under, er det seks av tjue vurderte land som når klimamalet, Liten ytterlige re tiltak. Norge verst i Europa Tabellen viser at av de landene som har som mai ut stabilisere eller redusere sine utslipp i Europa, er det bare Belgia som kommer i nærheten av Norges økning på 16 prosent. Utenlbr Europa er det bare Australia og New Zealand som tangerer eller slår Norge, av de 20 industrialiserte landene som er vurdert i rapporten. Landenes meldinger til ku makonvensjonen skal fi>lges opp av nasjonale handlings planer, som skal vise hvordan landene skal klare å stabilisere utslippene. Det er altsa mulig at enkelte land vil oppnå bedre resultater enn det som star i denne tabellen. Miljokalender juni: Miljøgeologisk konferanse 1995 i Bergen. Arrangert åv Geologisk In stitutt, Universitetet i Bergen, tlf juni: Denf]erdeminis terkonferansen om Nordsjø avtalen avholdes i Esbjerg. Li iii: Debattmøte om bio energi, næringsutvikling og norsk energipolitikk, Helle rud. Arrangert av Nobio, tlf: I 1.juni: Vassdragstreff ved Tovdalselva. Arrangert av Tovdalsvassdragets Ver neutvalg. Merinfo: Geir M. Køien, juni: Gasskonferan sen i Bergen. Mer info: juni: Internasjonal HKFK-fri konferanse i Oslo. Klimusynderne Land Endring New Zealand % Norge +16% Australia +16% Belgia % Canada +11% Italia +11% USA + 8-9% Østerrike + 8% Frankrike +6-9% Japan + 3% Sverige + 4% Sveits - 3% Nederland - 4% Luxembourg - 5% England % Danmark - 8% Tyskland % (Tyskland: år 2005.) Land uten mål Irland +21% Portugal % Spania +25% Kilder: Climate Network Europe, Reuter, MD. Arrangør: Plastindustrifor bundet, juni: Solens dag, Tek nisk Museum i Oslo. Mer in fo: Norsk Solenergiforening, jtii:i: Miljøvernmi nistermøte i EU. 22. juni: Naturarvting og landsmøte i Norges Na turvernforbund, Florø. Mer info: Reidar Evensen, juni: Konferanse om miljøgifters virkning på organismer, København juni: Acid Reign 95? Internasjonal konferanse arrangert av det svenske mil jøforskningsinstituttet. Takk for støtten! AVFALLSBEHANDLING Tif: Avfollsinnsamling og spesiaiovfollsnottok. SENJA AVFALLSELSKAP BA Botnh6gen, 9300 Fnnsnes Renovasjon og Container utleie A/S A-S SKAN-KONTROLL Tif: STORD Gjesdal LINDÅS LESJA BUSKERUD FYLKES

4 kommunene er en av årsakene. Nitrogenutslipp fra sert rapport fra Hav Levekårene for livet i viklingsfondet og Verdens Na lhrbund, Regnskogslndet, Ut miske rammebetingelser, sosi ned. Dette er et nytt moment i RUM bestar av Framtiden i vare hender, Norges Naturvern instituttets forskningsstasjon i giskt institutt, Universitetet i a rbe idet. lidligere miljøridgiver i se. vurderte I lavforskningsin Pa grunn av Grays innsigel debatten om behovet Ibr ren 70-tallet. ProfessorJohn Gray ved biolo le avlup. 3 I stasjoner langs Skagerrak To forskere ved 1 Iavfirsknings Jon K. Berg geninnholdet har gatt ned. Og penger til dette. tuttet at det er mulig a sani darligere oksygenmiljo i sør Kroglund. ne, sier han. tidig som det ikke tar hensyn til sursene. utslippene. Kommunene viser mentet om at Norge ma følge konklusjon. faglig og miljopolitisk argu mentasjon. Tilsynet har gjort segtil faglig overdommer, sam Oslofjord skal rense nitrogen kritikken. FYLKES med 50 prosent, slik det star i med kritikk av Statens foru I NRK Dagsrevyen kom han er at fisk dør og det skjer en har lbrstaelse har argu litisk beslutning, og at rent vi understreker at dette er en po halt ur. BekreFtes Det pigar lhr øyeblikket en hard det av. Jon K. Berg kningsinstituttet til fra avlopet, sier fors Sætre ved Havfors kommunene i ytre fligibik har uttalt at det ikke vil koinrnunene ved ytre Oslofjord. uten at sel om de norske nitro ler om natur og miljø. ne saken, sier han. kan «forsterke virkningen av iling. Imidlertid sier han ogsa at skapte nitrogenutslipp i Norge nar det gjelder arsakene til at Instituttet mener at menne forsler Fra andre land er full dermed har liten eller ingen negative miljopavirkninger.» sma, «kan det ikke helt uteluk kes at de norske utslippene har I et Ièrskt notat fra I lavt ors slipp. effi±t ii rense lokale norske ut hvor nitrogenet kommer fra. han. menter med det politiske spørs aspektene og kostnadene i den Sætre. I et notat til SFT slar l3ulletin at algene ikke spor nok oversikt over de politiske av dciii som uttaler seg har god trogenutslippene, er det tvil reduseres fra alle kilder, sier sporsnialstegn ved om mange se utslippene. Jeg stiller et stort har positive etyekter pa vann Niva sier spokefullt til N&M somt om det ville hatt noen effekt, utover det rent lokale drivhuseffekten. Utslippene rna fbrskere blander malet om kommunene bo ren BODØ v Frustrert SKI BYKLE steder på Internet som hand I denne spalten presenterer vi Miljø på nettet RØROS Virkning av Ås Norsk institutt for vannfors rundt utslippspunktet. Men vi FYLKES- OPPLAND I Ivis norske kommunervar KLEPP kommune Sogndal støtten! støtten! Takk for 6 Vr Juni 1995 Nr juni KVÆFJORD AKERSHUS viser en hittil upu bli Skagerrak og Oslofjor den er blitt svekket, forskningsinstituttet. enda dårligere dert vannprover som er tatt fra kysten og Osloljorden, de siste irene. N vurdering Arendal (Flodevigen) har stu Kystiniljøet blir innsigelser mot malingene. Oslo, hartidligere kommet med sing av nitrogen fra kommuna Han mener at det ikke er mulig ene for og etter begynnelsen pù â sammenligne maleresu Itatet Nytt miljøråd ønsker TV-aksjon Hensikten er å integre re miljøvern i bistands ling og Miljø (RUM). dannet Rådet for Utvik Fem organisasjoner har publiseres i september. Resultatet fra analysene skal til at oksygenmengden har gatt Forskerne har kommet fram Malingene viser at oksygen innholdet har gatt mest ned i stituttet rnilingene pii nytt. gjort, viste det seg altsa at oksy ne være tiifildige utslag. ekstreme verdier, Ibrdi det kun Forskerne tok sii bort enkelte tidsperioden. Det gar fram av mi mener forskerne ved insti et enna ikke offentlig notat som N&M Ilulletin kjenner innhol menligne tallene gjennom hele indre ordomrader og mer el med rundt frm prosent siden har oksygeninnholdet gatt ned ler mindre lukkede bassenger. Kragerø og i indre Oslofjorden Verst og best I kommunene Li Ilesand og turfond. Radet ønsker a spre Norad. Thor Larsen, har hjul I Jan mener bistand ma haseres inlhrmasjon om utvikling og pa tre hovedpri nsipper, økono miljø. og i tillegg samle inn okulturelle forhold og en Ibr pet til med a danne av RUM. gen forbrukende bakterier, noe som fører til okygen ering (overgjødsling) og for Nitrogenutslipp fra indus andre planter. Det gir en i avløpførertilsåkalteutrofi tri, landruk og kommunale sin tur sterk vekst i oksy sterket vekst av alger og nitrogenutslipp mangel i vannet. Resultatet opphlomstringav giffprodu serende hakterier. Men selv etter at det var Nitrogenutslippene fra kom munale avløp star fir 10 til 12 prosent av de samlede nitro geni oksygenniva svakere, men tbrtsatt til stede. Det gjelder lbr beregnet ut fra manedlige ob servasjoner. Disse iste at næ utslipp av nitrogen og fosfor) langs Sorlandskysten lii rundt landske ljordbasseng i arcne», heter det. det hyppig er darlige levefor eksempel helst ytterst i Oslo hold for fisk i disse omradene. I] orden. den, og fire til seks prosent genmengdene i ytre Oslo Fjor forskningsinstituttet samsvarer som er gjort tidligere. med tilsvarende undersøkelser langs sorlandskysten tallet. Det innebrer at Ibrhruket i rundt ti terskelbas seng mellom Arendal og Risør Den nye resultatene fra i lav gen har trolig ført til et generelt dag. tyder pa at den økte foru ringsinnholdet (som resultat av nær Risør fra 1030-tallet til i undersøkelser fra østerf]ord rapport fra 191)4 rensningen inntraffrundt Flavorskningsinstituttets miljø 50 prosent høyere enn pa Nordvestlandet. Dette gar fram av «Den økte organiske belastnin til. nuftig lbrvaltning av naturres TV-aksjonen. RUM vil være a fa den arlige spesielt viktig i uland. sier han sier radets leder, Andrew P. re mai her hjemme ii fh denne, I apne omrader er nedgan til 199 I ble oksygen Instituttet skriver videre at DerlhrerRiiMsfiirste sto Et vikttg virkemiddel for Det siste punktet er uke argumenterte han sterkt for at kommunene skal rense - Dårlig jobb re har avvist at rensingen vil ha og at flere framstaende forske til at kostnadene blir svært høye, Men i Stortinget i forrige Thorbjørn [lerntsen har nylig utslippene. Miljøvernminister utsatt et vedtak om dette et har SFT habri lsk forsøkt a finne strid om kommunene ved ytre har gjort en dirlig. noen miijoel h.kt. kningsdirektor Roald nitrogenutslippene Oslofjorcl må rense Miljopolitikk tilsier at Jeg SFT N&M l3ulletin lhstholder han rensningstilsyns (SFT) hand motargumenter mot higfolke ge ham kan føre til en annen fiiglige innsigelser. Tvert imot Nordsjoavtalen. sier Sætre. Han tenskapelige betraktninger iføl lemate i denne saken. Overfor redusere nitrogenutslippene internasjonale forpliktelser og jobb. Det har blandet sammen de langtransporterte nærings kningsinstuttet heter det dess genutslippene er forholdsvis ke. Mest sannsynlig skyldes det hersker faglig usikkerhet og ytre Oslofjord har gatt tilba Men han mener at nitrogenlil nitrogenutsi ipp har betydning stendig dominerende, og at det skegrensen i Kragerø.» Sætre benekter ikke at lokale dette langt ransporte il fbrurens Beneketer ikke rense kloakkutslippcne fra oksygeninnholclet i Skaierrak saltene i omradet mellom sven sammen vitenskapelige mo Mange de eneste som skulle rense ni ha noen malbare miljoettekter ma se pa de totale utslippene, Sætre viser til at en rekke for miljøet langs norskekysten. reduksjon (av nitrogenutslipp) Niva fast at «en ensidig norsk Thaulow er frustrert over en kelte lbrskeres uttalelser. kning (Niva) er uenig med akkurat som i sporsnialet om politisk viktig - Nitrogenrens kvaliteten.» Direktør Haakon Thaulow i SANDEFJORD FYLKES Takk for TJELDSUND HJARTDAL I Tordaland fylt,kcn1n1l1ne HEDMARK

5 - INGENIOR Pcthk med i. Opplev alle sansar FlorØ er ein triveleg og travel småbv med ni iliiardekspo rte rande verk semder og næringsliv i vekst. Fvikesbaatane gjer Florø til eit knu tepunkt langs kysten. Men FlorØ er også ein vakkei; tradisjonsrik kulturby der fiskevatn midt i sentrum syner at naturen får lov til å setja premis sane for utveklinga i Flora kommu ne. Med beina på bakken og blikket fram - og oppover let vi det spire og gro. Bli med på litt av det som skjer i kystbyen i naturveriåret 1995! Sjøvegen på første klasse FYLxEsBMrANEr I4 CO FQ VELKOMEN TIL FLORA.... KROKANE CAMPING. Krokane Camping har 30 telt-plassar og 19 hytter med topp standard. Utleige av robåta, kiosk og sal av dagiegvare: Helårsåpent. J3 PoIboks FKUS Tif: GARTNERHALLEN Fr,skl ba,;aft,,e, Tif Il FLORØ Til Ba;, FLORA REMA 1000 Snorresenter 6900 FLORØ Tif: Florø Båtforening 6900 FLORØ Tif: het/aizdAatwoien 95 Kutta ren «Helancl» var e in trofast travar under Shetlandsfarten for 50 år sidan. «Heland» deltok også i venskapskonvoien frå kysten av Sogn og Fjordane til Lenvick på 70-talet. I år arrangerer FiorØ Båtforening Notçes største konvoi. Over 120 båtar vil delta i overfrirten, som mellom anna blir markert med ein konsert av eit 30- manns orkester frå Shetland ved avgang til FlorØ. Shetlandfararane vil bli traktert med eti tettpakka program både under avgangs dagane i FiorØ juli, i Lerwick, og ved heimkomst til FlorØ 17. juli. innaspe/et Den særeigne Øya Kinn og tals kyrkja Kinnakyrkja, dannar storsiegne naturkulissar til «Kinnaspelet». Den unike teateropplevinga er eit middelalderspelom tvil, tru og kjærleik. Sogn og Fjordane Teatei; Kinn Sokneråd og kring 150 amatørar har i overti år gitt besøkcinde sterke opplevingai: Med fjellsida som amfi har til skodarane utsyn vest i havet der opphavet til dra maet, St. Sunninva, kom med båt frå Irland. Kinnaspelhelga juni blir også markert med konsertat; gudsteneste og turtilbod. Berre båtreisa til Kinn gjer Kinnaspelet til noko ein ber med seg i lang tid. fl GJENSIDIGE Sogn og Fjordane 1.mat.rf1w m.s SNORRE SENTER. SSOO FLORO TELEFON FLORO BILVERKSTED FLORØ I I ITERIØR A POSTBOKS FLORØ Tif: EEG.HENRIKSEN ANLEGG A.S - ENTPEPRENGRFORR[TN(NG Kværner Florø a.s.0 Bü. 334 T»( Q F u,. Fay + S MAUNO TAPET GULVBELEGG FLISER orway 4 4,1 71 fl Florø! 8SERVICESENTER Bilservice Os OTTAR ENDESTAD Ejcg.Le FLORØ TIL SS TIANDELSFORENING Samtlige bih te: An i jellestad, 14 stkysten Reise/ii FLORØ Tif Vest-Miljø Florø AS 6901 Floro - Tif Floro Byggmarked A/S 6900 FLORØ TI?: KvaIsvk VVS Byggservice A/S 6900 FLORØ TI?: SOGN OG FJORDANE Hamnegt FLORØ - SFE. ENERGI VERK TI?: de6ou/et N- oeo SANDANE Rekorden Jbr «Verdas største sildebord» høvrer heime i FiorØ. Sildebordet er blitt eit årvisst kulinarisk kulturtreff det går gjete ord om over heile landet. 16. juni i år met tar vi kring 8000 menneske gratis med eitt og eit halvt tonn sild, eit halvt tonn potetal; 700 kilo grønnsaker og ei elv med leskande drikke. Det blir festivitas med i lik under haldning, og Kong Neptun stig kanskje opp av havet! «Dra til Kinn og bli rik», kunne dci sagt, sildefiskarane som hadde gode dagar vest av Øya Kinn i «sildetida». Men hadde den som sa det «Kinnaspel» og kulturell rikdom i tankane?

6 Fax. l:orskiiigen - NNV Jeg Jeg Det Vi Media NNV NNV Folk 10 Ni juni 1995 Nr juni Krever avtale om miljøgiter Amerikanske eksper ter legger nå fram forslag om hvordan en internasjonal avta le om tunge miljogif ter kan gjennomføres. iens Petter Toldnæs Den amerikanske organisasjo nen «Departement of the Pla nei Farth» har fatt med seii 60 orga fl isasjoner fra I 6 land, I ra Norge er Naturvernfarbundet med pa utspillet. Forslaget er oversendt l Ns generalsekretær I loutros I outros( dm1 i. Det v il bli behandlet pa UNEP-konfe ransen i Washington i novem her. Dobbeitmorul Forslaget gar ut pa at at miljø giliproblemene kan løses pa samine male som N4ontreal NISK protokollen har fungert i for hold til KFK-gasser. KFK-gassene skader ozon laget og er blitt gradvis, men raskt, uilhset som en følge av at denne prolokollen ble under tegnet i i 98). Forlaget Ibkuse rer ogsa pa at en rekke miljø gifier er forbudt i industriali seile land samtidig som det ikke er noe i veien for a produ sere og eksportere dem til U land. Persistens De tunge miljogiftene skal klas siliseres etter persistens, det vil si hvor lenge de er kjemisk stabile i naturen. Persistente forbindelser som ergiftige, og har langv ung virk ning, er farligere enn stoffer som brytes hurtig ned. Først og fremst retter ibrslaget søkely set pi (le sakalte klororganiske miljogiftene. slik som PCB. DDT og heptaklor. Selv om Norsk institutt for skogforskning Norwegian Forest Research Institute Norsk institutt for skogforskning (NISK) har siden 1916 kartlagt forutsetningene for vern, bruk og utnyttelse av skog. Dette innebærer studier av forhold som har betydning for: Hvordan skogens ressurser kan utvikles og nyttes til næringsutøvelse. Hvordan skogen kan bevares som økosystem. Hvordan skogen kan bevares og sikres som kilde til opplevelse, rekreasjon og friluftsliv. Norsk institutt for skogforskning (NISK) Høgskoleveien 12, 1432 Ås TIt mange av disse stoffene ikke brukes i Norge, ender de opp her i 1rm av langtransporterte lufttbrurensn inger. Ekspert orgjunisusjon Departement øl the Planet Larth holder til i Washington. Oranisasjonen ble startet i 1991 av en rekke eksperter pa miljogiftområdet. Det kreves minst 15 ars erfaring med mil jogiftarbeid for a bli medlem i organisasjonen stoffer l3akgrunnen for initiativet er (le nye kunnskapene om hvor dan disse stoffine forstyrrer hormoner i dyr og mennesker, sier fagsjef i Naturvernforhun det, Tore Killingland, i en kom inentar til. I dag er det omlag slike stofftr. Killingland me ner det derthr er viktig at hele grupper av kjemiske forbindel ser tiises ut, og ikke bare enkel te støt ter. viser jo at mange av (le stoft ene Racel Carson advarte mot i den be rømte boken «Silent Spring» i 1962, fremdeles produseres, sier han. Hogst ga gresshoppeinvasjon Rasering av regnskogen i Amazonas har endret regnmønste ret, og ført til invasjon av gresshopper i området, skriver IPS. Regnmengden er nesten halvert, og fuglebestanden i det raserte Minas Gerais-området er omtrent borte. EmblIasje på naturens side K.ysi Norw.y Li 3500 l4an1os. Til.: Fx: EFuugjødsel Skapt for norsk jordsmonl - Naturverilet må skje lokalt Naturvernforbundet (NNV) må prioritere strammere sentralt, og la mangfoldet blomstre lokalt. Er klæringen kommer fra Heidi Sorensen, som er innstilt som ny leder av organisasjo nen, et halvt år etter at hun gikk av som sjef for forbundets ungdomsbevegelse Natur og Ungdom (NU). Sorensen vil ikke at NNV skal bli noen voksen utgave av NU. skal ikke være som NU. Det ville være et tap for miljobevegelsen. Denne orga nisasjonen har andre styrker enn NU. sier hun til N&M I3ulletin. -Må 110 Faglig tyngde Hvorfor sa duja til å bli leder? kan ikke tenke meg noe mer utfordrende enn a fa lov til a lede Norges mest spen nende mi lj oorgan i sasj on, med sterke, lokale grupper. Det er det eg har lyst til. Naturvernforbundet ma bli bedre pa det vi allerede er fin ke til. Vi organiserer voksne mennesker i et lokalt nettverk av naturvernlag over hele lan det. Dette kombinert med fag lig tyngde. Klarer vi a bli enda flinkere på det vi gjør, blir vi veldig gode, sier Sørensen. I lun ønsker a styrke lokal- og fyl keslagene i organisasjonen. Kritikk mot prosedyre Innstillingen fra valgkomitéen kom ikke uten reaksjoner. Trond I lovik trakk seg fra sen tralstyret i protest mot saksbe handlingen. ognnv i Sogn og Fjordane var ogsa skeptisk til maten Sørensen gikk fra rollen som leder av valgkomitéen. til lederkandidat. synes dette var litt rare reaksjoner. Spesielt fordi hade sentral- og landsstyre var in formert om atjeg trakk meg fra valgkomit/en får paske, sier Sorensen, Del har blast stiv kuling rundt NNVs avtroppende le der, Stein Malkenes, etter at han i forrige N&M llulletin var apen for at lokalbefolkningen pa Røst kan drive med fangst av den fredede lundefuglen i hekkeperiodene. Sorensen me ner saken ikke er sa sort/hvit som den er framstilt som. er en vanskelig sak. men jeg kjenner den ikke godt nok, er alt hun vil si om lunde fangsten. Men Sorensen un derstreker behovet får et Itglig forsvarlig fundament. er helt nødt til å ha faglig tyngde, men vi må prio ritere strammere i organisasjo nen sentralt. mener den pa troppende lederen. I Inn mener det er viktigere at organisasjo nen vises i lokalmiljoet, enn at hun selv eller andre er pa TV. er ogsa viktig, men det er gjennom kontakt med folk at du far dem til.i endre mening. Vare medlem mer er de viktigste informa - Vi tok feil i Narmada, innrømmer Verdensbanken sjonskildene vi har, sier hun. Sivil ulydighet har aldri brukt sivil ulydighet, mens NU har brukt dette i noen aksjoner. Far vi en ny debatt om dette standpunk tet? har alltid debattert sivil ulvdighet. Den diskusjo nen har blitt aktualisert av sto re naturvernsiker. Jeg har in gen problemer med NN Vs hold ning til sivil ulydighet, og vil ikke starte en generell debatt om temaet, sier Sorensen. Tilbakegang Hun overtar som leder i et Na turvernforbund i tilbakegang. Organisasjonen har mistet I medlemmer pa drøyt tre ar, men den tidligere NUlederen tror mi ljøinteressen er pa vei oppover igjen. sier interessen gar i bolgedaler. Det er jeg uenig i. Selv om interessen en lavere na enn for to tre ar siden, er miljøengasjementei hos folk mye høyere nå enn i Jeg tror heller ikke rniljoorganisa sjonene hadde tak let konstant vekst. Av og til ma vi konsoli dere og stabilisere. De som har utnyttet de siste irene best i forhold til organisasjonen sin, vil vokse mest når interessen nu tar seg opp igjen. Sorensen kommer inn som leder i det generalsekretær Dag Hareide slutter etter fem ar. Dermed ligger alt ti I rette for at det blir den valgte lederen far størst innflytelse pi organisa sjonens praktiske politikk, og ikke generalsekretæren, slik det har vært tradisjon for. Verdensbanken innrømmer nå at det var galt å dammen skal være ferdig om bare to år. Da gå inn og støtte dem kuniro ersielle damprosjek- skal mennesker ha blitt tvangsflyttet tet i Narmada i India. skriver IPS. En prosjekt- fra området som neddemmes. rapport fra banken iser at det er «usikkert» om Byggingen startet i 1985, Takk for støtten! A SANDOZ Bodø Energi O SØMNA -Tenker miljøvem KVINNHERAD Y ENEBAKK I vaktmester sentral as SØRUM

7 Vi Hadde 12 N&M Bulletiri Nr juni 1995 Nr juni 1995 &M Bulletut 13 GRØNLAND OPPRUSTES FOR 13 MILL. KRONER - j Oslo veivesen er i fi rd aud d opparbeide GrØnland som en fidiverdig miljøgate pci strekningen Christian Kroghsate - Åkebergveien Arbeidet vil i hovedsak bestå av innsnevring av kjørebanen og anleg gelse av sykkelvei, samt å utvide eksisterende fortau. Dette vil medføre flytting av kantstein og fortauene vil få nytt belegg. Dessuten vil det bli plantet trær og montert benker og sykkelstativer i egne mobleringsfelt mellom kjørebane og fortau. Anleggstiden vil vare i ca. fem måneder og er beregnet avsluttet i september i år. I OSLO VEIVESEI1 FOR EN LEVENDE BY - Miljøsvikt i Hydro Norsk Hydros miljøanalyse av oljefeltet Troll, kan bygge på totalt sviktende grunnlag. Det mener Direktoratet for na turforvaltning (DN). Norsk Hydros har ikke tatt med fuglefjellet Runde i analysen, selv om området kan rammes av oljeut slipp. I sine kommentarer til Norsk Stil lltkf og NturerllrllPI p llhrsitetet i Oslo smreidr o jjjtiltk på kantinene, 1-lydros analyse av mil jorisiko en ved ukontrollerte oljeutsl ipp, papekerdn at oljefeltetpa Troll Vest er meget kystniert. Ved en stor utblasning fra Ibitet, er det mellom 20 og 30 prosent sann synlighet for at Runde ram mes. I en normal hekkesesong er det rundt en million sjøfu gler som holder til i dette omrii det. DN skriver i sitt brev til Sta tens forurensningstilsyn (SFT) at Runde hører «nasjonalt og internasjonalt til de aller mest verdifulle» omradene, nilr det gjelder naturlbrvaltning. - Betenkelig DN mener 1-lydros analysemo dell, som er brukt for il beregne sannsynligheten for skade, kan bygge pa Brødr. Sunde as Iitt Byggisolasjon totalt sviktende grunnlag. Årsaken er blant annet at modellen byggerpa manglende kunn skap om levekiire ne for sjofuglbe standen i omradet. ønsker ikke a stanse lon, men vi har vare be tenkeligheter til Norsk I lydros beregninger, sier JohnPeder Denstad, forstekonsulent ed DN, til. Tids fiisten pu to uker har ogsii re dusert DNs mulighet til a vur dere hele niiljørisikoanalysen Fra Norsk Hydro. vi hatt tid, ville blant annet situasjonen for sjø pattedyr vært et viktig punkt a se pi. Hydro har vurdert situa sjonen for strandsamfunn, men vi har ikke hatt tid til i etter prøve deres analyse pa en skik kelig mate, sier Denstad. - Kvaliteten varierer --Gjoroljeselskapene en dirlig jobb med sine miljoanalyscr? Det varierer mellom sel skapene. Miljoforvaltningen har en viktig oppgave med a vurdere kvaliteten pa analyse ne, sier Denstad. Han papeker at SFT har muligheten til i Peter Opsvik as Pilestredet 27 H N-0164 Oslo Norway kreve grundigere analyser fra oljeselskapene, nar disse søker om utslippstillatelser for kystnære oljeibit. Bedre oljevern DN ber ogsi SFT vurdere om det er nødvendig a skjerpe olje vernberedskapen. i forhold til den beredskapsplanen som Norsk 1-lydro skal utarbeide for Troll-feltet. Ole Kristian Johansen, over ingeniør ved SFTs oljevernav deling, sier til at tilsynet i løpet av kort tid vil avgjøre om det skal stil les stren gere miljøkrav til Troll Vest. SFT vurderte i slutten av forri ge uke horingsuttalelsene for Ibltet. - Horing kan Få betydning Vi vurderer na om Norsk 1-lydro har tatt godt nok hensyn til miljøet. Hvis ikke, kan SFT skjerpe kravene til oljevernbe redskap ved Troll Vest. Vi skal vurdere de innspillene i har fatt, og vil ta dette opp med 1-lydro. Ifølge SFT kan slike horingsuttalelser fa praktisk betydning. Ved ett tilfelle i fjor, krevde SFT at Statoil skulle skjerpe sitt olje vern for strandsonen i forbindelse med boring nær land p1 Halten banken. Bakgrunnen var innvendinger som kom fram i hørings runden. Skogbruket i Nord- Trøndelag tar ansvar for det biologiske mangfold. Det legges stor vekt på å øke kunnskapene om mangfoldet i de trønderske skoger. I tillegg til økt satsing på FOU, er det i samarbeid med Høyskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) utviklet et 10 vekters kurs i skogøkologi. 40 skogtjenestemenn deltar på kurset.

8 Det - Norsk 14?h juni 1995 Boret ør miljø aiialyse var vurdert Oljedirektoratet ga tillatelse til boring på Troll-feltet, to måne der for miljoanalysen var ferdig vurdert. Direktoratet for natu rfor alt ning (DN) reagerer pa sakshe handlingen. I et skriv til Sta tens fbmrensningstilsyn (SFT), papeker DN at Oljedirektora tets framgangsinate var «uhel dig». 20. mars i ir sa Oljedirekto ratetja til at Norsk I lydro kun ne starte ii bore etter olje pa Troll Vest. Nærmere seks uker senere, 28. april, sendte SFT ut brev til forskjellige hun ngsinstanser, med ønske om i fa kommenta rer til Norsk Hydros miljørisi koanalyse for oljefeltet. 1-løningsinstansene fikk to ukers svarfnist. DN mener den ne fnisten var alt for kort. Mangelfull vurdering «Den relativt korte høningsfns ten pa to uker bidrar imidlertid til at vi ikke har fatt vurdert milj orisikoanalysen si grundig som vi hadde ansket», skriver DN i sitt svar til SFT. Pa grunn av den korte fris ten, har DN bare vurdert pro blemene oljeforurensning kan forarsake for sjøfugibestanden i ornrädet. er betenkelig at horin gen skal unnagjores sa raskt. Troll Vest er en sak som har pagatt i flere ar. papeker John Peder Denstad, lbrstekonsulent ved DN, overfor N&M l3ulletin. DN har ikke fiitt noen in ionnasjon Om hvorlbr hørin gen maite gjenomføres sii raskt. i [ydro søkte tidligere i vinter om utslippstillatelse for driften av Troll-iltet. Da ha vi om a la den kommende miljørisikoanalysen for akutte utslipp pi horing. Men vi skul le gjerne fatt den tidligere, sier Denstad. SFT beklager SFT arheider mi for a lage re glerlbrgjennomformg av slike horingsrunder, for at sakshe handlingen skal bli bedre. DN fikk to uker pi i gi sine kommentarer. Er det vanlig? --Nei. Dette var et enestaen de tilfelle, som vi beklager. Vi arbeider intenst med et pro sjekt som skal gi like retnings linjer lr alle disse horingsrun clene, slik at DN og andre skal fit seks ukers svarfrist. sier Ole Kristian Johansen, overinge niør ved SFTs oljevernavde ung, til N&M I3ulletin. SFT forklarer den raske saks gangen med at tilsynet ikke visste at det var klart for boring pä Troll Vest sa raskt. Samli dig skal Norsk Flydro ikke ha vært klar over at SFT ville ha miljorisikoanalysen pa horing, til tross fir at blant andre DN ba om dette tidligere i vinter. F,ykterflere atombomber Jaques Chiracs seier i det franske presidentvalget kan føre til flere atomprøvesprengninger i Stillehavet, skriver IPS. Frank rike stanset sine atombombetester ved Muroroa og Fangataufa i 1992, men Chirac har vært en sterk tilhenger av å ta opp igjen atombombetestene. DAG, FREDERIC, KURT OG THORBJØRN! SJEKK OSS MILJØRAPPORTEN 1994 ER KLAR Sjestjerner, Asteroidea, klasse av pigghuder som har flat, stjerneformet eller femkantet kropp med sugefotter på undersiden av armene. Munnen sitter midt på undersiden og fører inn til en sekkformet mage. De fleste sjøstjerner er rovdyr som lever av skjell, krabber og andre bunndyr. Noen av artene har så stor regenerasjonsevne at dc kan danne en ny stjerne fra en enkelt arm. I norske farvann finnes ca. 40 av ca arter. Sjøstjerner, sjøpinnsvin og kråkeboller tar pulsen på havmiljøet ved å fungere som et slags miuøtermometer. Der de finnes er det sunne omgivelser. Vi som har vårt virke i tilknytning til havet forstår hvor viktig det er å ta vare på det miljøet som er grôbunn for alt liv. NORGES REDERIFORBUND Postboks 1452 Vika, 0116 Oslo. Telefon: Telofax: Hvilket lån passer. deg best? Fast? I Kreditkassen kan du få boliglån som er skreddersydd for deg. Hvor lav rente du avhenger av din tilbakebetalingsevne og sikkerheten du kan stilte. Vi kan tilby de låneformer som finnes p markedet. Du kan velge mellom lån Flytende? med flytende rente, lastrentelån eller en kombinasjon av flylende og fast rente. Du kan også velge om du vil betale tilbake fort eller sakte, fordi vi gir deg valget mellom serielån eller annuiietslån, normale avdrag eller avdragsfri periode. Ved å EI eksi bei? kombinere disse mulighetene kan vi sammen komme frem til en løsning som gir deg den beste blandingen av pris, trygghet og oversikt. Ring eller kom innom. KILEIJITI(ASSEN 1 Arbeidet med å gjøre selskapet vårt miljøvennhig og sikkert er en kontinuerlig prosess. I den nye rapporten kan du få nærmere informasjon om hvor langt vi er kommet. JA, TAKK! O Jeg ønsker å få gratis tilsendt Statoils miljørapport for Jeg ønsker å få flere eksemplarer av rapporten. Jeg ønsker... stk. tilsendt. Adresse: Postnristed: Send kupongen til: Statoji, 4035 Stavanger Merk konvolutten: Miljørapport 94 0 STATOIL I

9 Det fysiske, kjemiske og biologiske mioet i Stavanger Kommunalavdeling teknisk drift Stavanger kommune 0505 Oslo sikkerhet og godt sosialt mfl,/ø for byens befolkning. skal utvikles slik aè det fremmer god helse, trivsel, Sikker og god vannforsyning Pleie av vannressursene for rekreasjonsformål Framtidsrettet avfalishåndtering Trafikksikkerhet og veimiljø Aktiv energiøkonomisering (ENØK) Sikring og forbedring av resipientene Gjennomføring av gatebrukspianer Vi omsetter denne målsettingen i praksis mht: Miljø- og Naturressurspian). Natur & Miljø Bulletin Returadresse: mi/øvernproblemer (Hovedmålsetting i kommunens varig adresseendring. fl tfl&flw 5 5.c5c.. nn Stavanger skal løse sin del av de nasjonale og giobale Boks 2113 Grünerløkka

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Det blir varmt! Eller iskaldt!

Det blir varmt! Eller iskaldt! FRIPENN Det blir varmt! Eller iskaldt! Vinteren blir rekordkald eller riktig fin og mild. Oljeprisen skal opp eller ned, det samme skal boligprisene. Dette er ganske sikkert, vi har spurt ekspertene. PUBLISERT:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

La drømmen bli virkelig!

La drømmen bli virkelig! La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen

Detaljer