Størrelse: px
Begynne med side:

Download "... 12 ... 13 ... 14 ... 15 ... 6 ... 8 ... 9 ... 10 ... 11"

Transkript

1

2 Forslag til uttalelse fra Brit Fredriksen (Frogn SV) Regjeringen bestående av Høyre og Frp med støtte fra Krf og Venstre har i løpet av sitt første år tatt fatt på en omfattende demontering av arbeidstakernes fremforhandlede rettigheter. 1.januar 2014 gjennomførte regjeringen endringer i permitteringsreglene ved at arbeidsgiver fikk hevet antall dager med egenbetaling fra 10 til 20 dager. Dermed ble det svært mye dyrere å permittere, og med oppsigelser som resultat også ved kortere svikt i arbeidstilgangen. Fra samme dato ble det også innført endringer i regelverket for utbetaling fra lønnsgarantiordningen ved konkurser. Endringene medførte at lønnsgarantien for lønn i oppsigelsestiden ble endret fra maks 6 mnd til kun 1 mnd. Dermed vil svært mange arbeidstakere med oppsigelsestid utover 1 mnd, foruten å miste jobben også tape betydelig lønnsinntekt i oppsigelsestiden gjennom en slik redusert tidsramme i lønnsgarantiordningen. Sist sommer sendte arbeidsminister Robert Eriksson ut høring på betydelige endringer i Arbeidsmiljølovens bestemmelser vedrørende midlertidige ansettelser og arbeidstidsbestemmelser. Det hører med til saken at LO og NHO ikke var innkalt i tråd med det viktige 3-parts samarbeidet (den norske modellen) i forkant av høringsutsendelsen. LO reagert sterkt på dette, mens NHO var direkte tilbakelent på dette forholdet. At selve høringen også ble lagt til månedene med sommerferie, viser en regjering som anser den demokratiske høringsprosess nærmest som en pliktøvelse. Nå gav regjeringen etter press litt forlenget høringsfrist, dog ikke på tema midlertidige ansettelser som ble presset gjennom i feriestille sommermåneder. Endringene som nå søkes gjennomført er knyttet til allmenn gjeninnføring av midlertidige ansettelser i 9 eller 12 mnd periode. Dette ble tatt ut av dagens AML i juni 1994 etter bla.a sterkt engasjement av arbeidstakere og deres organisasjoner. Andre foreslåtte endringer i AML angriper normalarbeidsdagen og de tillitsvalgte forhandlingsrett gjennom at rammene for arbeidstid utvides og gjøres mere individuell avtalt. Arbeidstilsynets rolle ved godkjenning av arbeidstidsordninger utvides, og dermed angripes arbeidstakerne de fremforhandlede ordninger for godkjenning av slike rotasjonsordninger. Gjennom dagens sentrale godkjenningsordning har fagforeningene med sin inngående bransjekunnskap kunne holde en helhetlig linje i behandlingen av slike søknader. Nå blir det lokale Arbeidstilsynskontor som skal behandle søknader. Dermed vil det fort oppstå godkjenninger som skaper konkurransevridning med bakgrunn i arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidsmiljøloven er en vernelov som både skal hindre utnytting og at ansatte presses til å drive rovdrift på seg sjøl. 2

3 Forslag til uttalelse fra Brit Fredriksen (Frogn SV) Flere EU-dommer, nye direktiv og forordninger og nytolking av tidligere direktiv innskrenker stadig handlingsrommet for både fagbevegelse og myndigheter. Utestasjoneringsdirektivet, som bestemmer rammene for allmenngjøring, er forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. EØS-avtalen brukes mot at lov om offentlige anskaffelser stiller krav om tariffavtale og like pensjonsvilkår. SV og fagbevegelsen kan ikke godta at allmenngjøringsordningen reduseres til rene minimumskrav, slik flere EU-dommer peker mot. Vi kan aldri godta at det utvikler seg en egen og lavere standard for lønns- og arbeidsvilkår for utestasjonerte arbeidere fra utlandet. LO-kongressen 2013 krevde: at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU- regler. En slik forrang må avklares mellom EØS- avtalens parter. Regjeringen må stanse innføring av nye direktiv og EU-vedtak som undergraver velferdsordninger og norsk lov- og avtaleverk. SV krever at EØS-avtalen blir erstattet med en handelsavtale. Årsmøte krever at: 1. Det legges ned veto mot Jernbanepakke IV. 2. Det legges ned veto mot Håndhevingsdirektivet. 3. Veto mot EUs tredje postdirektiv opprettholdes. 4. Det innføres i lov om offentlige anskaffelser at det skal være landsomfattende tariffavtale, at det ikke skal kunne konkurreres på lavere lønns- og pensjonsvilkår og at kontrakter kan heves når bedrifter motsetter seg krav om tariffavtale ifølge arbeidstvistloven, jfr. ILO 94. Lønn i henhold til tariff må gjelde for alle bransjer ved offentlige anbud og oppdrag. Ved alle offentlige og private anbud må bedriften være godkjent som opplæringsbedrift og ha lærlinger. Ved anbud i offentlig sektor innføres en ordning med prekvalifisering. 5. Likebehandlingsprinsippet og lov om virksomhetsoverdragelse utvides til å gjelde pensjonsvilkår. 6. All kollektivtrafikk drives i offentlig egenregi slik at anbud kan unngås. 7. ESAs krav om at offentlig virksomhet ikke kan konkurrere med private firmaer avvises 8. Privat utleie av arbeidskraft forbys, offentlig monopol på arbeidsformidling gjenopprettes. 9. Det innføres et midlertidig forbud mot kabotasje inntil bransjeprogrammet om veitransport er ferdig. 10. EU må ha konkrete planer for hvordan møte terror fra alle fronter. Hevn og gjengjeldelse kan ikke være farbar veg. EU må stå for demokrati og frihet for alle borgere. Frykt skal ikke føre til mer overvåking og bevæpning. 3

4 Forslag til uttalelse fra Brit Fredriksen (Frogn SV) Arbeidsmiljøloven er en vernelov som både skal hindre utnytting og at ansatte presses til å drive rovdrift på seg sjøl. Arbeids- og sosialdepartementet har på vegne av Høyre/Frp-regjeringa lagt fram forslag til forverringer av loven. Her er fem grunner til i fellesskap å forsvare seg. Faste ansettelser Permitteringsloven er allerede endret og dette har ført til flere oppsigelser. Forslag om økt adgang til midlertidige ansettelser og økt innleie av arbeidskraft gir flere løsarbeidere og utrygge arbeidsplasser, gjør det lettere å kvitte seg med folk og unngå faste ansettelser og gjør det vanskelig for enda flere å få boliglån. Regulert og normal arbeidstid H/Frp-regjeringa foreslår økt adgang til lengre arbeidsdager, forverring av hjemmevaktordningen og mer daglig og ukentlig overtid. I tillegg skal forbundenes godkjenningsordning for ekstreme og helseskadelige arbeidstidsordninger fjernes. Resultatet blir økt fare for å gjøre feil på jobben, økt risiko for arbeidsulykker og ulykkeshendelser som rammer tredjeperson, økte helseplager og flere uføre. Seriøst arbeidsliv Innleid arbeidskraft er nesten aldri fast ansatt med lønn mellom oppdrag. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å fjerne fagforeningers søksmålsrett ved ulovlig innleie og vil svekke likebehandling av faste ansatte og innleid arbeidskraft. Resultatet blir økt bruk av leiefirma. Bygg- og anleggsbransjen viser at desto flere useriøse bedrifter, desto lavere produktivitet, mer sosial dumping og flere arbeidsulykker. Søndagsfri Kalenderen kan ikke bare ha hverdager. Søn- og helligdager må beholdes som en kollektiv fridag for flest mulig. H/Frp-regjeringa vil ha mer søndagsåpent. Der rammer i første omgang tusenvis av ansatte i varehandelen, men også renholdere, vektere og ansatte innen transport og lager. Også arbeidsgivere er imot departementets forslag som øker kostnadene og miljøbelastningen. Matprisene vil øke enda mer med søndagsåpne butikker. Rettferdig pensjonsalder H/Frp-regjeringa vil fjerne dagens ordning der de som fyller 70 år kan avslutte arbeidslivet på en verdig måte. Grensen foreslås endret til 72 eller 75 år. Det åpnes opp for å begrense adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser der arbeidsforholdet opphører ved fylte 67 år. Resultatet gir økt alder for opphør av arbeidsforholdet for noen og økning i sykefravær, uførhet og arbeidsløshet for andre. Arbeids- og sosialdepartementets mange forslag gir mindre frihet og økt usikkerhet fordi ansattes og fagorganisertes innflytelse reduseres. 4

5 Forslag til uttalelse fra Edle Havin Beukes (Bærum SV) Det er et sterkt behov for at SV fremmer og utdyper et sikkerhetsbegrep som viser hva slags sikkerhet menneskene trenger og hva de ikke trenger Menneskene trenger naturlig nok å sikre forsyninger av mat og vann, energi, flere typer naturressurser,helse, utdannelse, arbeidsplass, bolig og en natur som fungerer og kan gi grunnlag for overlevelse for fremtidige generasjoner mennesker. Disse behov for sikkerhet må prioriteres framfor såkalt militær sikkerhet. Akershus SV ber ledelsen og stortingsgruppa om å ta et initiativ til en bred debatt om den norske utenriks og sikkerhets politikken og NATO. Dette må gjøres i partiet, i mediene og i Stortinget. 5

6 Forslag til ekstern uttalelse fra Anders Ekeland (Bærum SV) I klimapolitikken er det ingen mangel på faresignaler fra naturvitenskapen og klimaet selv. Det som mangler er en politikk som tar disse faresignalene på alvor. Siden sammenbruddet i de internasjonale klimaforhandlingene i København i 2009 er det blitt klart for alle at maktelitene ikke makter å komme fram til en felles strategi. Deres profitt, makt og jet-set-liv er viktigere for dem enn klimaet. Bare et massivt press nedenfra, kan gi håndfaste resultater i Paris. SV mener Norge må fremme følgende forslag til tiltak på Paris-toppmøtet i desember: Innføre karbonavgift til fordeling Det legges en avgift på alt fossilt brensel som blir produsert eller importert. Avgiftsinntektene betales tilbake med en lik andel til alle innbyggere. Halv sats for personer under 18 år. Avgiften stiger jamt og trutt. Dette må til for å fase ut fossilt brensel og starte en kraftig reduksjon av CO2-utslippene. Import fra land uten en tilsvarende avgift blir ilagt toll basert på karboninnhold. De som eksporterer til markeder uten avgift får refusjon for å kunne konkurrere på like vilkår. SV mener at en slik karbonavgift til fordeling må være helt sentral for Grønn skattekommisjon. En slik ordning krever minimalt med administrasjon og vil fungere som en progressiv skatt. Innføre karbonavgift på internasjonal transport CO2-utslippene fra internasjonal skips- og flytransport er større en hele Tysklands samlede utslipp. Altså på femteplass i verden og øker raskt og er utenfor Kyotoregimet. Skattlegging av fossilt brensel brukt i internasjonal flytransport vil ikke skape vesentlig økning på import, men på grunn av det enorme omfanget gi store avgiftsinntekter som kan brukes til grønn vekst og utvikling. Avgiften kan starte på 25 USD per tonn CO2, og bør øke med en dollar i måneden. Dermed vil en på en veldig enkel måte kunne støtte grønn utvikling og få has på en veldig viktig utslippskilde. Alle som mener at noe bør gjøres internasjonalt, bør i det minste støtte karbonskatt på internasjonal transport. SVs klimamål nullutslippssamfunnet Den viktigste saken på de siste klimatoppmøtene har vært å få landene til å forplikte seg til utslippsreduksjoner. Men siden reduksjoner som virkelig tar føre-var-prinsippet på alvor, truer maktelitene i verden, vil de fortsatt motsette seg slike forpliktelser. Derfor må miljøbevegelsen, religiøse og humanistiske organisasjoner og fagbevegelsen være drivkreftene for å sette rettferdige mål. SV mener at Norge med sine vannkraftsressurser børe være et foregangsland. SV mener at Norge bør ha faset ut all bruk av fossilt brensel i SV mener at innenlandsk transport skal være fossilfri i Både karbonavgift til fordeling og bilavgiftssystemet kan innrettes slik at disse målene nås. I et føre-var- perspektiv er det mye viktigere å ta utgangspunkt i hvor raskt et samfunn kan bli fossilfritt og gjennomføre det, enn en endeløs diskusjon av hvor mye 6

7 hvert land har rett til å slippe ut siste år i oljealderen! Før eller siden vil oljealderen ta slutt. Klimaet krever at det blir så fort som mulig. Det er mulig å konvertere oljebransjen til å produsere andre ting i løpet femten år. Havvind, høyhastighetstog, plusshus, fossilfrie skip osv. osv. Dagens CO2-avgift må stige jamt og trutt, og finansiere omleggingen som må være planmessig og forutsigbar. Fagbevegelsen må ha en nøkkelrolle i å utforme en realistisk plan. 7

8 Karbonavgift til fordeling (KAF) er et tiltak som kan innføres både nasjonalt og internasjonalt, som et effektivt og sosialt riktig klimatiltak. Det kan både komme i tillegg til og istedenfor klimakvoter, og størrelsen kan tilpasses situasjonen i hvert enkelt land. Det fungerer som en flat avgift på alle karbon- eller klimagassutslipp fra (helst) ikke-fornybare kilder. Den kreves inn på samme måte som andre CO2-avgifter, men deles deretter ut igjen likt fordelt på innbyggerne i landet der avgiften er betalt inn. Fordeling mellom land er også mulig, f.eks. som støtte til bærekraftig energiproduksjon og infrastruktur. Ved import fra land som ikke har slike eller tilsvarende avgifter, eller for lavt nivå på dem, kan avgiften legges på som en importavgift. Slik reduseres også problemet med «karbonlekkasje», at produksjon som gir store utslipp flyttes til land med lave avgifter. KAF løser et av de viktigste problemene ved karbonavgifter. Dette problemet er at karbonavgiftene ikke kan settes så høyt som det trengs for å skape endringer, fordi dette vil føre til uakseptable sosiale konsekvenser da mange fattige ikke vil ha råd til å betale. Med KAF vil de med lavt forbruk kunne gå i pluss, de får utbetalt mer enn de har betalt inn i avgifter, og kan derfor lettere bære de økte kostnadene som avgiftene medfører. En kan også redusere subsidiene som trengs for å fase inn fornybar energi, fordi KAF gjør de fornybare alternativene mye mer attraktive. KAF-satsene kan settes slik at fornybare alternativer er konkurransedyktige, og utslippene kan reduseres så fort som disse alternativene bygges ut. Dermed gjør KAF også at omleggingen til null/lavutslippssamfunn blir mye mindre avhengig av politiske hensyn enn den er i dag. KAF kan både komplettere og erstatte klimakvoter som klimatiltak. Klimakvotene har vist seg uegna og upålitelig som eneste tiltak for å drive fram de nødvendige omleggingene fort nok, men de kan være hensiktsmessige hvis det er vesentlig å sette et tak for samlede utslipp. KAF gjør avgifter til redskap for omfordeling, dette prinsippet kan også brukes på andre områder, f.eks. El-avgifter. 8

9 Det er for lite penger til nødvendige investeringer i offentlig infrastruktur, som skoler, sjukehus, veier, baner og andre offentlige bygg. Særlig når det er rask vekst i befolkningen eller stort behov for omlegginger, blir det umulig å få fullgode løsninger når alt skal finansieres direkte over offentlige budsjetter og/eller ved brukerbetaling. Pengemangelen lager åpninger for varianter av offentlig-privat samarbeid, som samfunnet ikke er tjent med på lengre sikt. Den gjør det også vanskeligere å ta nødvendige samfunnsøkonomiske hensyn, og tvinger ofte fram dårlige og mer kortsiktige utforminger på offentlige prosjekter. Det er meningsløst at vi skal ha slike tilstander i Norge, så lenge det finnes enorme økonomiske ressurser på Statens hånd i Oljefondet. Dette bør brukes varsomt, men det kan brukes til lånefinansiering i form av langsiktige lån som gis til lav eller null rente. Problemet med infrastrukturinvesteringene er ikke nedbetalingen, men finansieringen og rentebelastningen. Subsidieelementet som ligger i lav eller null rente regnes som uttak fra Oljefondet i det året investeringene gjøres, og regnes sammen med øvrige uttak inn i den generelle handlingsregelen. Med det beskjedne investeringsnivået som er aktuelt, for eksempel sammenliknet med de nåværende oljeinvesteringene, vil dette ikke gi nevneverdige problemer for økonomien. Denne finansieringen kan jamne ut svingninger i økonomien og skape større forutsigbarhet for bygningsindustrien og flere andre næringer. Fordi investeringene skal nedbetales over et avtalt tidsrom, vil denne formen for støtte i svært liten grad fremme prosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, noe som også kan legges inn i kriteriene for støtte. Tvert imot vil en slik støtteform kunne bremse prosjekter som ikke er i stand til å betale for seg gjennom bruken, blant annet dyr motorveiutbygging i sentrale strøk som ikke kan finansieres av veiprising på de aktuelle strekningene. 9

10 Norge har gjort sin framtidige velferd delvis avhengig av verdiutviklingen/avkastningen til Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), og trolig kan avkastningen i en lang periode bli langt mindre enn de 4% som har vært forutsatt. Med lavere forventa avkastning, blir det også forretningsmessig riktig å gå inn på investeringer med relativt lav, men desto sikrere og mer langsiktig, forventa avkastning. Prosjekter innen fornybar energi er ofte av denne typen. Ved prosjekter som bruker kjente teknologier er risikoen for store tap ofte minimal, men investeringsnivået høyt i forhold til årlig avkastning, og en kan ikke forvente høy profitt på kort sikt. For det norske samfunnet er det økonomisk sett mye bedre med en akseptabel og sikker avkastning over lang tid, enn med en mer usikker avkastning som kan svinge fra høy til meget lav. Ved å utnytte den gode tilgangen på billige lån som nå gjelder over store deler av verden, for eksempel ved å garantere for lånefinansiering av fornybarprosjekter en er medeier i, kan Oljefondet få en relativt høy avkastning på sine egne investerte midler. Et europeisk solkraftverk som over tid gir 6% avkastning på investert kapital kan for eksempel tenkes finansiert med 80% lån til 2% rente og 20% egenkapital. Da blir avkastningen på egenkapitalen hele 22%. Dette er meget gunstig, men likevel er slike prosjekter erfaringsmessig ofte vanskelige å finansiere, fordi investorene ønsker raskere og større avkastning. Som eiere av Oljefondet, er slike kortsiktige hensyn av mindre betydning for oss, og dermed er det sammenfall mellom vårt behov for sikker langsiktig avkastning og verdens behov for finansiering av fornybarprosjekter. En mulig handlingsregel for fornybarinvesteringer kan være at fondet årlig investerer minst 4% (tilsvarende ønsket avkastning) i fornybar energi, i form av store og langsiktige eierandeler i miljøsertifiserte prosjekter. Dette vil over tid omforme Oljefondet til Fornybarfondet. Det vil også et stykke på vei sikre nødvendig kapitaltilførsel for å øke takten i overgang til fornybar energi i store deler av verden. Dette fordi fondet er stort i forhold til investeringene som gjøres i fornybar energi, og derfor kan en oppnå merkbare effekter uten å binde mye av fondet til slike formål. For eksempel vil 150 milliarder kroner investert i fornybar energi svare til 5-10% av de samlede årlige globale investeringene i fornybar energi, og 20-35% av de samlede årlige europeiske investeringene. En kapitaltilførsel i denne størrelsesorden vil derfor ha betydning for tempoet i verdens nødvendige fornybarovergang. 10

11 I Norge finnes det fire forskjellige diskrimineringslover. - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. - Lov om likestilling mellom kjønnene - Lov om forbud mot diskriminering på bakgrunn av seksuellorientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk - Lov om forbud mot diskriminering på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne Alle disse fire lovene er viktige lover som skal gi individer som er blitt diskriminert mulighet til å klage inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Den mest sentrale effekten av lovverket er imidlertid ikke muligheten til å straffe i etterkant av et lovbrudd, men heller insentivet som ligger i lovene knyttet til forebyggende arbeid. Flere av lovene har forskjellige krav til forebyggende og proaktiv innsats som gjelder for alle offentlige institusjoner, inkludert norske kommuner. Forebyggende arbeid er nødvendig for en effektiv diskrimineringspolitikk. Levekårsforskning viser at mange minoritetsgrupper fortsatt skiller seg negativt ut. Noe av dette kommer av stress i hverdagen knyttet til å tilhøre en minoritet og være "de andre". For å få bukt med dette og unngå diskrimineringssituasjoner, må mer forebyggende arbeid til. Først når det jobbes proaktivt og i forkant, kan disse stressfaktorene fjernes, og vi kan ha håp om å redusere levekårsforskjellene. I noen av lovene finnes det lite krav til rapportering, og få eller ingen kommuner jobber i dag systematisk og godt med mangfold og antidiskriminering på tvers av gruppene og lovene. Spesielt dårlig kan resultatet bli hvis virksomhetene innenfor samme kommune ikke samarbeider. I lys av den kommende revideringen og sammenslåingen av de fire diskrimineringslovene forslår vi derfor at SV jobber for å få følgende punkter inn i lovverket: A) Alle kommuner plikter å ha forebyggingsplaner knyttet til inkludering og antidiskriminering på tvers av alle de fire kategoriene som beskyttes i lovverket. B) Alle kommuner plikter å rapportere om tilstanden og oppdatere sine planer minst hvert fjerde år. 11

12 De siste 15 åra har det norske privatforbruket (som allerede var høyt) økt svært mye mer enn fellesforbruket. Dette på tross av at behovet for fellesforbruk har økt betydelig hele tida. Det blir stadig flere oppgaver innen helsestell og omsorg, det er behov for bedre kvalitet både i barnehagene og i utdanningssystemet, innsatsen innen forskning og kultur bør økes osv. Dermed har forholdet mellom privat rikdom og (relativ) offentlig fattigdom blitt stadig forverra, og SV har i regjering vært med på dette. Denne utviklingen må snus. Vi må øke fellesforbruket betydelig for å ta igjen det tapte og komme på riktig tur i forhold til utfordringene som møter oss. Vi har kommet over i en fase der forholdet mellom forsørgede og yrkesaktive vil øke i overskuelig framtid, og vi trenger å bruke midler på å sysselsette alle som ønsker å bidra, men som ikke kan være på det vanlige arbeidsmarkedet. I mange år har finansieringen av økningene i fellesforbruket vært basert på økende skatteinntekter og uttak fra Oljefondet. Dette er uansvarlig framover, inntektene må sikres både med fornuftig avgiftsnivå og avkastning fra offentlige eierandeler. 12

13 I praksis integreres kommunenes lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver, slik at de utgjør en enhet ved utformingen av politikk. Men i prinsippet må det gjøres et klart skille, for de lovpålagte oppgavene må til enhver tid fullfinansieres. Det er statens ansvar at for eksempel sviktende skatteinngang ikke fører til at lovpålagte oppgaver forsømmes. Det må også være budsjettert for et visst omfang av ikke lovpålagte oppgaver, slik at kommunene ikke er helt henvist bare til egne inntekter som blant annet eiendomsskatt. Disse prinsippene må også gjelde for finansiering av infrastruktur som skoler, aktivitetsanlegg, omsorgsboliger, sykehjem mv. 13

14 Kommunene får stadig større utfordringer på omsorgs- og helseområdet, men politikken står ikke på trygg grunn. Samhandlingsreformen overfører eller pålegger en rekke oppgaver uten å være fullfinansiert. Særlig er midlene som er tenkt til forebygging så små at de ikke gir noen muligheter til å oppfylle oppgavene. Dermed kan riktige og nødvendige satsinger føre til alvorlige økonomiske problemer, og usikkerheten gjør det umulig for lokalpolitikerne å satse offensivt og langsiktig. Det samme gjelder for omsorgstjenestene. Disse må utformes ut fra lokale behov og muligheter, dermed kan løsningene variere. Men alle trenger vilkår som gjør at de kan prioritere ut fra hva som er faglig riktig, ikke ut fra hva som er budsjettmessig trygt. «Verdighetsgarantien» har vist seg å ha temmelig lite innhold. Den må erstattes av reelle garantier for tilbud og behandling som uavhengige instanser kan gå god for. For eksempel bør de over 90 være garantert sykehjemsplass dersom helsefaglige grunner tilsier det. Det nåværende inntektssystemet er ikke godt nok for å sikre helse- og omsorgsfinansiering som svarer til behovene. 14

15 Norge har en altfor svak og defensiv energipolitikk. Ved å stille absolutte krav om kalkulert lønnsomhet har svært mange gode tiltak blitt lagt til side eller underdimensjonert, og gang på gang viser det seg i ettertid at det burde vært gjort mer og at dette over tid også ville vært lønnsomt. Det bør legges mye mer vekt på hva som er teknisk og miljømessig riktig, og hva som gir god energieffektivitet. Norges svar på EUs energi- og klimamål for 2030 bør være: - Minst 50% reduksjon i CO2-utslippene - Minst 87% andel fornybar energi - Minst 35% økt energieffektivitet Disse målsetningene kunne og burde vært enda mer ambisiøse, men det er viktigere å sette omforente mål og arbeide raskt mot dem, enn høye mål som ikke blir fulgt opp. For raskere innfasing av fornybar energi, er det viktigere med gunstige låne/finansieringsordninger med garantert lav rente i år, enn mye direkte støtte. Dette fordi de aktuelle prosjektene vil være lønnsomme over tid, men ofte gi for lav garantert avkastning til å være særlig attraktive som investeringsprosjekter. Ikke minst vil dette gjelde for utnyttelsen av solenergi i Norge både til oppvarming og strømproduksjon. Produksjon av norsk 2. og 3. generasjons biodrivstoff vil både kunne bidra til karbonnøytralitet, gi bedre utnyttelse av skogressursene og bedre økonomi i primærnæringene. For å kunne bygge ut fornybar energi i større skala, er det viktig at en samarbeider med den energiforedlende industrien som kan garantere avsetning. Produksjon av metaller og silisium på rein norsk energi kan gi et stort bidrag til å redusere verdens samlede utslipp. Den rollen Norge har spilt og spiller med å muliggjøre innfasing av fornybar energi i Danmark og på kontinentet, bør videreføres og utvikles på en offensiv og forretningsmessig gunstig måte. 15

Godkjenning av innkalling og dagsorden. Alle som ønsker det kan bli med ut etter møtet for hygge og diskusjoner.

Godkjenning av innkalling og dagsorden. Alle som ønsker det kan bli med ut etter møtet for hygge og diskusjoner. Godkjenning av innkalling og dagsorden 1/15 Valg av representantskap 2015 2/15 Karbonavgift til fordeling (KAF) 3/15 Oversendte saker fra årsmøtet i Akershus SV 4/15 Landsmøtet Eventuelt Alle som ønsker

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

1/1 Godkjenning av innkalling. 1/2 Saksliste. 1/3 Godkjenning av dagsorden

1/1 Godkjenning av innkalling. 1/2 Saksliste. 1/3 Godkjenning av dagsorden 1/1 Godkjenning av innkalling Alle innkallinger ble sendt innen fristene fastsatt i vedtektene. Innkalling ble godkjent. 1/2 Saksliste 1. Konstituering 2. Fylkesprogrammet 2015-2019 3. Beretning 4. Landsmøte

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Oppdatert per. 12. mars kl. 11.00 Samarbeidspartiene er enige om endringer av arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven mv. 1 for

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Diskusjonsnotat: Karbonavgift til fordeling (KAF) April 2016 Fra miljøpolitisk utvalg i SV

Diskusjonsnotat: Karbonavgift til fordeling (KAF) April 2016 Fra miljøpolitisk utvalg i SV Diskusjonsnotat: Karbonavgift til fordeling (KAF) April 2016 Fra miljøpolitisk utvalg i SV 1. Bakgrunn SV-landsmøtet i 2015 vedtok å kreve utredet ulike modeller for en karbonavgift til fordeling i forbindelse

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake.

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake. Nord Trøndelag Avdelingslederforumet er et samarbeid mellom Fellesforbundets avdelinger i Nord-Trøndelag som til sammen har 6000 yrkesaktive medlemmer. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

LIKESTILLING SOSIAL DUMPING

LIKESTILLING SOSIAL DUMPING Forskjellene mellom rødgrønt og blått En gjennomgang av lovendringene innenfor arbeidslivet i Stortingsperiodene 2005-2006 til og med 2012-2013 (ut mai 2013). Konklusjonen er basert på en gjennomgang av

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Dette ble reversert av den rødgrønne regjeringen.

Dette ble reversert av den rødgrønne regjeringen. [Du som skal holde dette kaffekurset presenterer deg selv] Dette kaffekurset handler om arbeidslivet og hvordan det har utviklet seg fra forrige gang det var borgerlig regjering (før Stortingsvalget i

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL TYNSET KOMMUNE. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00

FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL TYNSET KOMMUNE. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00 TYNSET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00 Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken

Detaljer

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Kort om fagforbundet 330 000 medlemmer Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale,

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Høringssvar 26.oktober.2010

Høringssvar 26.oktober.2010 Høringssvar 26.oktober.2010 Gjennomføring av vikarbyrådirektivet i norsk rett EL & IT Forbundet har mottatt LOs høringsbrev av 20. september 2010. Vi har behandlet saken og vil her gi våre merknader og

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Notat N oppfølging forventet

Notat N oppfølging forventet DERES DATO DERES REFERANSE 1 VÅR SAKSBEHANDLER Lars André Godvik, tlf 468 25 099 Notat N oppfølging forventet Til: Hallgerd Sjøvoll OPPSUMMERING AV TILSYNSKAMPANJEN "KYST-NÆR" 2014 RETTET MOT FISKEFOREDLING

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Kvinner på Tvers 18-19 september 2004

Kvinner på Tvers 18-19 september 2004 Kvinner på Tvers 18-19 september 2004?Tar de arbeidslivet fra oss? Carmen Pereira DISPOSISJON Presentasjon Forslagene fra Arbeidslivesutvalget - konsekvensene for kvinner med ikke-vestlig bakgrunn Andre

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

Vil gå gjennom forslagene på tre områder midlertidige ansettelser, aldersgrenser og arbeidstid.

Vil gå gjennom forslagene på tre områder midlertidige ansettelser, aldersgrenser og arbeidstid. Notat høring i Stortinget; Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold) Da vi begynte å diskutere regjeringens

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer