Mona Wahlen, seksj onssjef, Oljedirektoratet

Transkript

1 10 IKRAREDELSE AV SAM: ERFARINGER MED NYTT ARBEIDSMILJ0REGELVERK Mona Wahlen, seksj onssjef, Oljedirektoratet BAKGRUNN Forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten (SAM) ble fastsatt og trådte i kraft 5 måneder senere Det betyr at OD har begrenset erfaring å vise til når det gjelder vår oppfatning av hvordan det nye regelverket følges opp av industrien. Når det gjelder dykking så er myndighetens holdning klar: Dykking skal underlegges de samme krav til systematisk oppfølging av arbeidsmiljø som andre deler av petroleumsvirksomheten. Grunnen til at OD har begrenset erfaring med implementering av ( SAM for dykkevirksomheten, har kun sammenheng med at tiden fra SAM ble gjort gjeldende fram til nå har vært for kort til at vi har fått gjennomført tilsyn og innhentet erfaringer. I dette innlegget vil jeg omtale: - formålet med SAM, hva Ønskes oppnådd og hva er nytt - aktiviteter igangsatt i OLF, RF og NORSOK regi - status på implementering belyst ved spørreskjema og skjema for erfaringsinnhenting - tilsynsoppgave FORMÅLET MED SAM Formålet med SAM er at: arbeidsmiljømessige forhold skal følges opp på en systematisk måte. For å illustrere dette vil jeg bruke en styringssløyfe som er vanlig å bruke innen kvalitetssikring (TQM). Grunnen til dette er at vi mener arbeidsmiljø må underlegges den samme systematiske og grundige oppfølging som mer tradisjonelle tekniske er gjenstand for. En annen grunn til at jeg illustrerer oppfølging av arbeidsmiljø på denne måten, er at vi eksplisitt i regelverket sier at oppfølging av arbeidsmiljø herunder utarbeidelse av arbeidsmiljøprogram, kan integreres i eksisterende styringsdokumenter og prosedyrer. Det skal utarbeides arbeidsmi1jmåi (kap IV). Disse målene skal være etterprøvbare og refiektere virksomhetens ambisjoner mht å forbygge skader, langtidsvirkninger, sykefravær, arbeidstakerinvolvering etc. Målene vil kunne splittes i delmål om nødvendig. For å nå de mål bedriften har satt seg må det utarbeides Kap V innholder enkelte spesifilcke krav innen arbeidsmiljø, men henviser i stor grad til normer og standarder som kan være en måte å møte det arbeidsmjjønivået som er satt. De arbeidsmiljøkrav som stilles i forskriften skal sikre en god planløsning slik at arbeidet tilrettelegges for å forebygge helseskader. Målene og kravene må implementeres i planleggingsfasen både når det gjelder prosjektering og drift. I prosjekteringsfasen og ved modifikasjoner vil det i stor grad være snakk om tekniske spesifikasjoner hvor f eks ergonomiske vurderinger og analyser er gjennomført i forkant for

2 11 å sikre en suni arbeidsplass. Kap V utdyper hvilke faktorer og kriterier som må vektiegges ved utarbeidelse av spesifikke krav. Ved utførelse av arbeidsoperasjonene skal arbeidsmil,jøet kartiegges med tanke på den eksponering arbeidstakerne kan utsettes for. Q Mhp eksponering snaldcer vi ikke kun om de fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorene, men også om de psykososiale faktorene som er minst like viktige med tanke på å forebygge skader på kort og lang sikt. I kap IV i SAM har vi tatt utgangspunkt i ami 12 og prøvd å utdrpe denne. Det skal stilles krav til klargjøring av arbeidsoppgavene. Selvstendighet, egenkontroll, variasjon, stimulans i arbeidet og samarbeidsforhold er også omtalt. Vi adresserer herved en rekke faktorer innenfor psykososialt arbeidsmiljø som må følges opp på en systematisk måte. Hva blir så resultatet av dette? I kap IV stilles det krav om at skader på kort og lang sikt skal registreres og følges opp og brukes i det forebyggende verne- og miii øarbeidet. Dataene og resultatene skal sammenhignes ift de mål arbeidsgiver har satt seg. Hvis det er avvik må korrektive tiltak gjennomføres med utgangspunkt i den årsaksanalyse som er gjennomført. Det kan være at målene måicorrigeres eller at endringer må skje i planleggings- eller utførelsesfasen. OLF/NR ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR SYSTEMATISK OPPFØLGING AV ARBEIDSMILJØ PÅ FLYTTBARE INNRETNINGER Retningslinjen ble utgitt av OLF og Rederiforbundet i juni i år. Dette var et initiativ vi så på som svært positivt. For det første ga det oss et klart inntrykk av at rederinæringen ønsket å gripe fatt i det nye regelverket umiddelbart, ta det på alvor og gå sammen om å etablere styringssystemer for oppfølging av arbeidsmiljøforhold. Vi synes som sagt det er positivt når industrien selv etablerer en bransjestandard. Denne retningslinjen er slik vi ser det et verktøy for eget drifts, sikkerhets- og helsepersonell. Retningslinjen er primært utviklet for eksisterende innretninger i drift og innholder bi a spesifikke områdekrav til arbeidsmiljøfaktorer. Utfordringen blir å få synhiggjort ergonomiske forhold på skjemaetog i retningslinjen generelt. I denne sammenheng vil jeg vise til OLFs ergonomiske retningslinjer som kan brukes som en god norm. Dette er også et dokument som industrien har utarbeidet i samarbeid med NTH og som etter vår vurdering burde anvendes i større grad en hva som gjøres idag. Det gjenstår å se hvilke selskaper som gjør dette dokumentet til en del av sitt styringssy stem. NORSOK - DESIGN PRINCIPLES WORKING ENVIRONMENT Som indikert i tittelen er standarden tenkt anvendt ved prosjektering av innretninger, for å ivareta arbeidsmiljøforhold i operasjonsfasen. Mange synes å glemme denne begrensningen og refererer til standarden som selskapets arbeidsmiljøstandard også i drift. Når det gjelder driftsfasen er det ilcke tilstrekkelig å vise til denne, selv om deler av den utmerket godt kan benyttes i f eks kartleggingssammenheng. Denne standarden er nevnt fordi den brukes og refereres til i ü1ike sammenhenger. STATUS IMPLEMENTERING AV SAM-SPØRRESKJEMA OG TILSYNSOPPGAVE For å få en status på hvordan den enkelte arbeidsgiver selv oppfatter hvordan SAM er implementert i selskapet, sendte vi ut et spørreskjema til deler av oljeindustrien i oktober.

3 12 Hensikten med skjemaet var todelt: gi OD en status igangsette en prosess Dette skjemaet og resultater med spesiell vekt på dykkerentreprenørenes tilbakemelding vil bli gjennomgått. Det er også planlagt en tilsynsoppgave vedr implementering av SAM. I innlegget vil oppgavetelcsten bli gjennomgått. c

4 0 13 ERFARINGER MED BRUK AV FORSKRIFT FOR BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER (FBUO) Olav Hauso, seksjonssjef, Oljedirektoratet Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner ble fastsatt 11. juni 1990, og trådte i kr.ft 1. januar Vi har altså nå høstet erfaringer fra bruk av forskriften i fem år. Som et ledd i en systematisk innsamling av erfaringer fra bruk av Oljedirektoratets (ODs) forskrifter generelt, har OD innhentet brukererfaring sommeren/høsten I invitasjonen til å komme med erfaringer ble det formulert en del standard spørsmål som skulle besvares. Det ble også gitt anledning til å komme med erfaringer fra bruk av den 0 enkelte bestemmelse. Invitasjon til å delta i denne erfaringsinnhentingen gikk til alle deltakerne i ODs referansegruppe for regelverksarbeid (ERR), og til hovedorganisasjonene i Norge. Disseorganisasjonene ble bedt om å gå ut til sine medlemsbedrifter og organisasjoner og innhente informasjon og koordinere svar til OD. Når det gjelder FBUO er det er mottatt kommentarer fra OLF, OSSL, IMCA foruten OD. Det er jjçj mottatt kommentarer fra organisasjoner som representerer arbeidstakerne (dykkepersonell). Hovedtrekk i kommentarene. FBUO bør vurderes endret til å refiektere den endring som industrien har gjennomgått de senere år. Graden av detaljregulering/funksjonskrav må vurderes, og en bør utvide bruken av anerkjente normer og standarder der hvor disse kan benyttes. Bruk av bør og t skal i både forskrift og veiledning må klargjøres. Krav i forskriften bør ikke være teknologidrivende Harmonisering med nasjonale og andre lands krav bør søkes gjennomført. FBUO inneholder detaljkrav på enkelte områder, samtidig som det er gjort utstrakt bruk av funksjonskrav. Det anbefales en ny gjennomgang av forskriften med tanke på bruk av disse reguleringsformer. Det synes likevel nødvendig med en viss grad av detaljregulering av denne type virksomhet. Tilhørende veiledninger; kvalifikasjonsveiledningen og pusteveiledningen må vurderes revidert. Når iet gjelder DP veiledningen konstateres det at denne er moden for revisjon.

5 14 Sammendraget av foredraget IMCAs syn på myndighetenes krav mangler

6 INTRODUKSJON Jens Chr. Terjesen, Rockwater HVORDAN MØTE FREMTIDEN: DYKKEUTSTYR, PERSONELL, FORSKNING OG BEREDSKAP c 15 prosjekt. Dette er gjort fordi det verdiskapende arbeid først og fremst skjer gjennom prosjektene. Brown & Root har tradisjonelt levert utstyr, fabrikasjon og tjenester på de fleste områder innen feltutbygginger til havs. Trenden i de siste årene har gått i retning av mer integrerte Så langt er ingen felt fjernet, men 3 felt er planlagt fjernet i 1996/1997. integrert organisasjon som også innbefatter Rockwater. Dette gjør at vi i dag ikke bare fra Brown & Root. Rockwater er et selskap eiet av Brown & Root som er en del av Haliburton gruppen. Organisasjonen er prosjektrelatert der større ansvar og myndighet er plassert hos de enkelte opererer som en ren undervannsentreprenør, men også er en viktig del av integrerte leveranser leveranser og total-løsninger. Brown & Root har tilpasset seg dette og har i dag en I samme periode vil det være fullført 24 nye undervannsutbygginger. gjennomsnittlig 1,6 installasjoner pr. år. I perioden 1985 til 1997 vil det ha blitt installert 21 nye faste installasjoner. D.v.s. Antall felt i drift har Øket fra 7 i 1985 til 23 i Statistikken for fekutvildinger og dykkeindustrien sier følgende: Ser vi på norsk sektor av Nordsjøen, er det interessant å følge utviklingen de siste 10 årene. MARKEDSUTVIKLING et ikke harmonisert regelverk Nordsjølandene imellom. - regelverk. Vi skal da være klar over at hver enkelt av oss er med på å betale kostnadene med videre tenke internasjonalt for å finne optimale Økonomiske løsninger. Det er da lettere å Rockwater har sett det som sin plikt å bestrebe lavkost løsninger ovenfor sine kunder. Vi må utnytte eksisterende ressurser og samordne operasjoner som vil gi en besparelse for alle parter. Det er imidlertid et faktum at dette internasjonale potensiale blir hemmet av nasjonalt

7 Gruppe 4-1. Installasjon 0 16 Rockwater disponerer en rekke spesialutstyr beregnet for undervannsintervensjoner. Våre fartøy Regalia, Semi 1, Semi 2 og Rockwater i danner et viktig grunnlag for en stor del av oppnås ved god ùtnyttelsesgrad av utstyret. Et viktig element her er en sterk samkjøring av operasjonene på engelsk og norsk sektor. MSV Regalia er et stort dykkefartøy med løftekapasitet på 400 tonn, dekkskapasitet 1200 tonn. Fartøyet har et 18 manns metningssystem som kan brukes ned til 360 m. TILGJENGELIGHET UTSTYR operatørenes frykt for bemannede dykkeoperasjoner. I de siste 15 år har det vært forholdsvis stor dykkeaktivitet innenfor gruppe 1, installasjon på vegne av våre kunder med et Økonomisk akseptabelt resultat. Reduksjon av kostnader kan MSV Semi 2 er et mindre fartøy med løftekapasitet 220 tonn, dekkskapasitet 600 tonn. overflatedykk har sunket med 83% i perioden Metningsdykking har i samme mens dykkebehovet innenfor gruppe 2, drift, har falt drastisk. Dette kan illustreres med t kun brukt utenfor norsk sektor til dykking. periode sunket med 57%. Selv om antall undervannsutbygginger og felt i drift har Øket vår aktivitet i Nordsjøen. sterkt, har altså dykkeaktiviteten gått sterkt tilbake. Fartøyet har et 18 manns metningssystem som brukes ned til 200 m. Semi 1 og Rockwater 1 tilfredsstiller ikke norske krav til offshore dykkefartøy og blir derfor Ser vi lenger fremover, vil naturlig nok ubemannet intervensjon Øke p.g.a. stort vanndyp og definert hjemmehavn. Tilgjengelighet av utstyr må selvfølgelig sees i sammenheng med I tillegg til utstyr vi selv disponerer, inngår Rockwater avtaler med andre leverandører/underleverandører for å dekke vår kundes behov i det aktuelle tilfellet. utstyr for hyperbarisk sveising. Videre kan det nevnes at Rockwater har flere komplette modulære luftdykkesystemer samt Rockwater Ønsker å dekke eksisterende og fremtidige utstyrsbehov for å kunne utføre oppdrag Rockwater lagrer i dag utstyr i Aberdeen, Peterhead, CCB og Stavanger. Fartøyene har ingen behov og kostnader. 4. Beredskap 2. Drift (inspeksjon, vedlikehold og reparasjon) 3. Fjerning Behovet for dykkeoperasjoner kan deles i følgende fire hovedgrupper: Beredskap kommer jeg tilbake til under separat punkt.

8 operasjonell - Redd - Resultatet PERSONELL/EKSPERTISE Rockwater/Brown & Root har ca. 200 ansatte ved kontoret i Stavanger. I tillegg komm personell som utfører oppdragene offshore. involverer operasjonell ekspertise i planleggingsfasen på land. påkrevd uavhengig av om fartøyet er i operasjon eller ligger ved kai. De opererer og 17 FUDT og senere ALFA og OMEGA programmene har spilt en sentral og førende rolle i dykkeforskningsmiljøet i Norge. Det blir gjennom disse programmene stilt midler til rådighet engelsk og norsk sektor av Nordsjøen. Man kan da enkelt påvise hvor kostdrivende det er å måtte forholde seg til to regelverk med forskjellige krav. Myndighetene har her et ansvar for FORSKNING OG UTVIKLING INNEN DYKKING minimaliseres for å redusere kostnadene og Øke effektiviteten (familiært personell). implementering av resultater. Dette kan ha flere årsaker som: For å sikre en best mulig utførelse av oppdrag offshore er det av stor betydning at man grensene i Nordsjøen. Rockwater har i år ved flere anledninger hatt samkjørte operasjoner på oppfatning at vi driver våre operasjoner på engelsk sektor fullt ut forsvarlig og på et høyt Det ligger fremdeles et stort besparelsespotensiale i å samordne operasjonen på tvers av Offshorepersonellet består av marint mannskap pluss prosjektiag. Fartøyets mannskap er å harmonisere norske og engelske krav. Hvorfor er dette ikice mulig å få utført? Mener man vedlikeholder fartøyet inkl. dykkesystemet ombord. Prosjektpersonell blir mobilisert for hvert enkelt oppdrag. D.v.s. man prøver å samordne operasjonene slik at personellutskiftninger Gjennom 1995 sesongen har Rockwater vært involvert i følgende Omega prosjekter: grad bli plassert direkte hos kontraktør. at dykkeoperasjoner på engelsk side blir drevet uforsvarlig? Rockwater er selvfølgelig av den Svaret her har ikke alltid vært entydig Ja. Et problemområde har vist seg å være Fremover må kontraktører tas med fra starten av. Forskning og utviklingsoppdrag bør i større slik at noe forskningsaktivitet og videre implementering kan fortsette. Man bør alltid stille sikkerhets- og kvalitetsnivå. seg spørsmålet: Er aktivitetene verdiskapende eller på annen måte lønnsom på lang sikt. 6. Umbilical ut av dykkerklokke 7. Kammerergonomi 2. Rutineovervåkning av kjemisk forurensing i pustegass 3. Dykkerhender Annet kommersielt arbeide blir prioritert 4. MiljØkoitroll - 5. Nødkommunikasjon 1. Effekt av tran på trykkrelatert blodplateaktivering for å bli eksponert for tilleggskostnader tilfredsstiller ikke behov tilpasning

9 18 C Videre har Roclwater arbeidet med å få UBA (bailout) klar for operasjonelt bruk offshore. Dette har dessverre ikke lykkes og vi har derfor evaluert alternative løsninger. Et verifikasjonsprogram for SLS bailout har blitt fullført der utstyret sener også ble bruki under normale arbeidsoppdrag offshore. Sluttrapport er for kort tid siden overlevert vår kunde. Denne konkluderer med at utstyret er klart for operasjoneli bruk med anbefalinger til produsenten vedr. enkelte forbedringer. BEREDSKAP Operasjonell dykkeberedskap er i dag dekket av Kontrakt for Undervannstjenester som Statoil, Hydro og Saga har etablert med Rockwater. Videre eksisterer det en egen kontrakt med Stolt Comex Seaway vedr. vedlikehold og operasjon av Pipeline Repair System (PRS). Tilsammen danner disse to kontraktene dagens beredskap for reparasjon av rørledninger som dekker dyp ned til 360 m. Kontrakten med Rockwater er for perioden mars 1993 til mars Statoil, Hydro og Saga har som kjent gått ut med et nytt anbud for å dekke deres behov for dykketjenester i de neste 5 år. Her inngår også beredskap. Fremtidig beredskap vil i større grad inkludere dykkerløse intervensjonsmetoder. Dette er en positiv teknologisk utvikling, men man bør vurdere det nøye før man evt. fraskriver seg muligheten for å dykke. Man må også være klar over at en realistisk beredskap har man bare så lenge man har dykkeaktivitet. KONKLUSJON - Synkende dykkeaktivitet kombinert med sterk grad av kostnadskutt hos operatører er en utfordring. Harmonisering av regelverk norsk/engelsk vil gi besparelser. Dykkeutstyr og personell er tilgjengelig. Fornyelse kan kun komme ved behov i markedet, d.v.s. at noen er villig til å betale. - øket - Det grad av fjerning av felt vil i noen grad kompensere for fall i dykkeaktiviteten, men industrien må basere seg på lavt nivå i fremtiden. vil også på lang sikt være behov for dykking, nivået vil være usikkerheten. Kunde og deres behov må settes i fokus. REFERANSER 1. Oljedirektoratets årsberetning 1985 til 1994

10 Rockwater I fl--- Feltutvikling og Metningsdykking w E c 2 i ji Ar ijndervaiinsfelt Faste instaijasjoncr Mrtningsdykking

11 Rockwater I 992 I Ar 4v, I E c 0 Felt i drift og Overfiatedykking

12 Rockwater c c operation today. The most versatile semi-submersible of its ciass in MSV Regalia 21 installation. and is particularly suitable for remote, deepwater work. built diving system it provides cosc-effective support for heavy subsea construction and semi-submersible of its kind currently operating. With its lift capability and custom Designed specificaliv to function in severe weather conditions, Regalia is the most stable

13 22 Ciass and Regulations The vessel is ciassed by Llovds with thc following notations: -.-OU 100 A1.--LMC. LrMS. DP (AA). PC, Fire Fighting Ship lii (10.000m h). The diving spread is classed by DNV. Certificate of Fimess DOE). Cornpliancc with NMD & USCG. NJMD Class 3 vesset. D.P. system certif:ed DNV ERN 99/99i99. t Principal Dimensions Length overaii 95.3m Breadth overall 91.ôns Keel to main deck 31.Om Main deck Iength 4.0ns Pontoon iength 87.6ns Pontoon height.9rn Pontoon breadth 12.Oni Draught operational 2L3rn Draught transit I L4in (Note: the thrusrers exteni.s iurtli.r 5.Sm below the kczel.) Maximurn deckload 2 20{Jt Main deck arca 525On Main deck loading 5: :11- Working moonpooi Fuci oil Fresh watcr )5x9.Im SOm 900m Power Generation Tbe Regaha has a diesei-eiecrric tover gzneration system comprssin: Main Engines: 6xNohab F3l6dieseis: 6x2850 5lOOk\. MCR Alternacors: 6xASEA. tvpegba S0O SH. 6.5i\C 60Hz Voltage 6300/440V. 60Hz Ernergency Generator: 600kW/450V, 60Hz Propulsion Azimuthing Thruscers: 2640kW-KaMe\Va x Control: Kamewaiovstick. dp. Maximum Speed: 8 knots Transit Speed: 5 knots ninual ever. \.tjatermakcrs 2 x 135t iau

14 23 Dynamic Positioning (dp) System - The dp svsteni i a Knnes i ADP 503 Mk 11. fuliv r Lant.;\ teni. Kongsber2 A(JP 511.rJ trom bridge. The foi1owin position rcfernce svstems are fitted: lxsimrad Hydro Acoustic Positioning System (HPR 309) i x Artemis Starface Microwave System 2 x Kongsberg Vertical Taur Wire Systems Certified NMD 3 Diving System Cranes Regaiia has a highiv sophist:cated 16-man twin beli saturation diving system rated to 450m water depth. Three cusrom designed and uliv equipped doubie iock ehambers ensure afetv. eccmv and comfort for support of the : ng-term saturanon diver. Simuitanec.ts spilt levei diving and decornpression can be accomplished tnrough the :xibiiitv provided by the uni.iue truni arrangement. The system mcorrorates a is-man hvperbaric j:febaz vhich cffers hfe upport to divers in satura::n in the event ot vessei vacuation. The Regaiia s motion compensation system enables it to carrv out sensitive lifting operations under a varietv of weather conditions. Maui crane: 400t@20m (short jib) 200t@40m (longjib) max hook travel: 45Dm Aft crane: loot@25m lot@60m :nax hook travel: 45Dm

15 platform SPM/CALM 24 Rockvuater Semi I and Ikckwater Serni 2 A new generation of semi-submersibles offering maximum flexibility and weather-independence at minimum cost. The Semis were designed to work under severe condirions in remote areas. and offer unusual stabilirv. spaciousness. flexibility and cost-effectiveness. With excellent cranage and deck space. and twin diving belis, rhe Semis rule out che need for larger and more costly semi-submersibles. They are particulariv appropriate for: Inspection. Maintenance and Repair: underwater or topside Construcnon and Installarion work (light to medium) including upgrading and hook-up riser/spoolpiece installanon well srimulation and work-over services subsea complenon installation flexible pipeline and submarine cable installanon logistical support, accommodanon etc. 1$, Rockwater

16 25 Ciass and Regulations The vessels are ciassea by Llovcis virh the following noranons: -OU 100 Al. LMC. UMS. DP (.A), PC Column Stabilisea Muki-Pumoosc Vessel. The diysng spread is atso ciassed by Llovds at follows: +100 AT manned submersible craft divsng beli and associatea veendeck decompression cnamer compiex. DNV ERN: 99/99/99. SEMI 2 hat in aodition to the above NMD class 3 approvai. Principal Dimensions Length Overall 63.45m Breadth Overail 49.00m Keel to Main Deck 22.60rn Main Deck Lengtn 50.00m Main Deck Width 43.20m Ponroon Lenth 54.00m Pontoon Width 12.48m Poncoon Deptn 6.60m Draught Operationai 12.60m Draught Transiti Survival 620m Power Generation The vesseis have a dicsei-ciecrnc puwer seneration system. Main engines: 6 x Stork 6 SW 280 dieseis. total ourput kw Alternators: 6 x 2250kVA. 6kV 3-phasc. 60 Hz. Main Switchboard: (SEMI 2 oniv) Standby Generator: lx 440kw. 55OkVA. 440V. 60Hz. Power Management: Kongsberg + Asea. Propulsion Azimuthing thrusters: 4 x Schottel. c.p kw Tunnel thrusters: 2 x Schottel. c.p kw. Control: Manual. dp. levers. Maximuni speed: 8 knots approx. Transit speed: 6 knots anprox. Dynamic Positioning (dp) System Thc dp system isa Konsbere ADP 703 votin sv5tcm. This is based on tri tripie ::iodular rcdundancv (TMR).6.. svhich 3 indcpendcnt and senarate tnicroprocessors continuousiv monitor :nput data from gyrocompasses. wsndsensors.ind position rcference svsrems md ute Voted intorrnanon for thrusters commanas. The system capabilities aiso inciude manuai setnnes, fire-fighting and rnoonng modes. auco-tracking andjovsnck controi. The SEMI 2 hat an addinonal AD P100 system as part of her NMD3 cemfication. The fotlowingposinon reference svstems tre fitted: 2 x lightweight rautwire i x Artemis rnicrowave i x Sirniad hydro-acousnc 1xKONMAP (Nore: the rctraczabie thruscers extend i further 3.4m beiow mc keel.) Maximum Deckioad SEMI 1 Maxirnum Dcckloa SEMI 2 Main dcck area Main deck loaoin2 Working Mooripooi Fuel Oil Fresh Water Warerrnakcrs 750r 650t 1200m 3t/m 2 9.6rn x 9.6m S80m 290m 5 ISt/dav

17 26 Diving System The vessels are equipped with an 18-man rwin bell saturanon diving system rated to 450m water depth located on dir lower dcck. The system consists oftwo triple-lock deck decompression chambers giving three six-man living chambers and three entry locks which cm arrangements. be paired in various Thc rwo three-man beils can be operated independentiv of each other and are deployed via vertical guiderails. Thc bru handling systems include passive hcave compensarion together with guidcwirc and cursor systems. For dir emergencv evacuarion of divers, a self-ppel1ed 18-man hypcrbaric rescue vessel is installed. Cranes The main ctanc is of the mast head type and has constant-tensioning and heave compensanon capabilities. Maixa line capacities: 225t swl at 19m radius. 150t swl at 28m radius. Max hook travel = 350m. Auxiliary line capacities: 60t swl at 22m radius. 38t swl at 5Otn radius. A secondary crane is fitted which is ofthe telescopic knuckle boom type. Line capaaties: 30t swl at 9.5m radius. 7.7t swl at 30.Om radius. Both divcr and chambcr gas reclaim systerns are available. Other major faciliaes include gas transfer pump. photographic laboratory, data collecnon room and dedicated laundry. Fixed gas storage exists for up to 1O,000m 3 in botties 6tted inside the forward columns.

18 27 Sammendraget av foredraget Nytt fra EDTC mangler

19 28 NORSOKS SUBSEA STANDARDER Peter Fratjord, NORSOK NORSOK standarder er et viktig element i bestrebelsen på å redusere kostnader ved nye - feltutbygginger. Ved å ta i bruk NORSOK standarder vil et større ansvar for den tekniske løsning og utførelse bli lagt til leverandørindustrien og det er et mål at også vedlikeholdskostnadene skal reduseres ved at vedlilceholdsoperatørene vil møte mer standardisert utstyr. NORSOK standardene, slik de er i dag, er en god start men vil ha behov for videre utvilding. Noen standarder har behov for foreniding og andre må kanskje strammes inn med større grad av detaljer. Foredraget vil omfatte følgende elementer: - Bakgrunn - Organisasjon - Utarbeidelse - Subsea - Hva og mandat / implementering standardenes struktur vil vi oppnå? - Videreføring

20 29 PANELDEBATT 0 rdsty re re. Sverre Gylseth, Statens Dykkerskole og BjØrn Aage Lassen, Statoil

21 ( 30 TNNLEDNTNG FORSKJELLER MELLOM NORSK OG ENGELSK REGELVERK FOR DYKKING PÅ SOKKELEN Rolf Røssiand, NUTEC På oppdrag fra samarbeidspartnerne innen dykkerelatert F0U ble det i 1994, innenfor OMEGA-programmet, gjennomført en kartlegging av de forskjeller som er mellom bemannede undervannsoperasjoner på norsk og britisk sokkel. Det ble i hovedsak fokusert på forskjeller ved dykkepraksis som etter entreprenørenes oppfatning kan medføre hindringer/ekstrakostnader hvis det skal benyttes fartøy, personell og utstyr på tvers av sektorgrensene. Basert på de resultater som kartieggingen ga, ble det utført en samsvarsmåling basert på Oljedirektoratets Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten for å identifisere de krav som er spesiell for bemannede undervannsoperasjoner på norsk sokkel. Målingen var kun basert på ODs Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten, og dekket derfor ikke de forskjellige forhold som ArbeidsmiljØloven medfører. Det ble heller ikke tatt hensyn til en fremtidig innføring av SAM forskriften som ytterligere vil medføre restriksjoner for bemannede undervannsoperasjoner på norsk sektor. METODE Kartleggingen var basert på opplysninger innhentet fra Stolt Comex Seaway a.s og Rockwater a.s som begge opererer både på norsk og britisk sektor. Stena Offshore haddë ikke kapasitet til å bidra til kartleggingen. Samsvarsmåling var basert på ODs Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten 1990 opp mot HSE Diving operation at Work utgitt i De enkelte paragrafer i OD s forskrift ble vurdert opp mot de britiske HSE dykkeforskrifter for å finne samsvar / avvik. ODs relevante sikkerhetsmeldinger ble vurdert som dekket i regelverket og dermed ikke behandlet separat. HSE regler henviser ofte til andre anerkjente normer og bestemmelser. Disse ble ikke vurdert i rapporten. Det var vanskelig å sammenligne paragraf for paragraf for å identifisere de reelle forskjeller i de to regelverkene. Dette skyldes blant annet at regelverkene er lagt opp på forskjellige måter og baserer seg på en rekke andre lover og forskrifter som vil påvirke bemannede undervanns-operasjoner. ODs regelverk har innbefattet en del krav med overgangsordninger frem til 1/ Disse ble listet spesielt, da implementering av disse vil medføre ytterligere restriksjoner for dykking på norsk sokkel.

22 c RESULTAT - 31 Kartleggingen avdekket en del avvikende praksis. Det som ble tatt med var hovedsakelig den praksis som avviker fra norske prosedyrer og rutiner. Avvikene ble delt inn i tre hovedgrupper; en operasjonell som dekker operasjonelle elementer, en teknisk som dekker tekniske detaljer og en administrativ/kontraktuell som dekker de forskjeller som er basert på rammebetingelser mm. I tillegg ble endringer i ODs regelverk identifisert. Basert på kartleggingen kan det trekkes følgende konidusjoner: A. Det er en vesentlig forskjell på norske og britiske myndigheters oppfølging og kontroll. I Norge praktiseres en detaljert kontrolivirksomhet mot operatørselskapene basert på internkontrollprinsippet. I Storbritannia er ansvaret i hovedsak plassert hos entreprenørselskapene. Dette medfører at ved dykking i på norsk sektor må operatørselskapene ha tilgang på fagkunnskap innen bemannede undervannsoperasjoner for å møte myndighets-krav til verifikasjon og saksbehandling. B. Det er en generell oppfatning blant entreprenørene at norske krav baserer seg på humane verdier og at det i Storbritannia aksepteres større belastninger på individet. Dette medfører at det i Norge er en rekke vilkår som i liten grad praktiseres på britisk sektor. C. Operatørselskapene i Norge har gjennom OLF etablert felles retningslinjer for blant annet dykking. Dette arbeidet er godt mottatt hos entreprenørene og vil på sikt bidra til at det blir enklere å benytte fartøyer internt på norsk solckel. Det forutsetter et formalisert samarbeid mellom operatørene for å sikre en felles tolkning og oppfølging av retningslinjene. D. En del av de krav og forhold som i Norge er knyttet opp mot humane verdier er basert på dykkerelatert forskning, mens andre momenter er basert på de normer som er innført ellers i norsk arbeidsliv. E. Den norske praksis med oppfølging av kravene til dokumentasjon og verifilcasjon er strengere enn det som praktiseres på britisk sektor, og kan begrense at nye aktører og nye fartøyer etablerer seg på norsk sokkel. Samsvarsmålingen viste at både HSE og OD s regelverk er delvis bygget opp med bakgrunn i bruk av internkontrollprinsipper. Hvorfor OD / HSE velger å detaljstyre enkelte elementer er ikke beskrevet i de respektive dykkeforskriftene. Hvis en går ut i fra dagens interkontroll-prinsipper skal det ikke være nødvendig med spesifikke / konkrete krav, disse skal komme frem i anerkjente normer etc. Dette legges det opp til i det nye britiske regelvejket til HSC som er ute på høring. Hvordan HSE j5raktiserer oppfølging av internkontrollsystemet er ikke kjent. Begge regelverk er meget spesifilcke på enkelte områder. Det virker som om de norske reglene er mer restriktive, spesielt på humane verdier.

23 32 I motsetning til britisk regelverk omfatter det norske ikke inshore dylddng. Det britiske regelverket setter krav til dykkemetoder (oveffiateforsynt, metning, ol.), ikke til dykkesed. De norske reglene er mer foreskrivend& enn de britiske og kan sies å være mer konservativ. Imidlertid synes de britiske reglene å være mer moderne enn de norske (spesielt HSC) og bedre tilpasset forandringer i omgivelsene. Kost-nytte forholdet er tillagt større vekt i britisk regelverk. Basert på samsvarsmålingen kan det trekkes følgende konklusjoner: A. En del av de tekniske kravene i ODs regelverk som f.eks. krav til klokke og kammervolum, krav til akernativt håndteringssystem og 10 min. bail-out kapasitet er meget kostdrivende og kan ekskiudere en del fartøy fra å operere i norsk petroleumsvirksomhet. Dette vil bli forsterket etter 1/ B. Da de to lands dykkeforskrifter kun er en del av det regelverk som påvirker dykkingen kan ilcke denne måling betraktes som fullstendig. Det vil være en rekke regler inne arbeidsmiljø ol. som kan påvirke dykkeoperasjoner i vesentlig grad. C. Storbritannia holder på å revidere sine dykkeforskrifter. Hvilken påvirkning dette vil ha i forhold til norske dykkeforskrifter er uklart da de britiske forskriftene er ute til høring, og endringer dermed ikke er klare. D. Både HSE og ODs forskrifter er meget omfattende. Ved gjennomføring og praktisering av forskriftene kan det se ut som om de norske myndigheter er mer aktive til å følge opp de humane deler av regelverket enn sine britiske kollegaer. Med dette menes at forskriftene er like omfattende på britisk som norsk sektor dersom en legger alle anerkjente normer som er nevnt i HSE til grunn, totalt er det listet opp 98. Dersom de britiske myndigheter følger opp regelverket på tilsvarende nivå som de norske myndigheter, er de britiske forskrifter like restriktive, med noen unntak. Med dette menes at de norske myndigheter gjennomfører hyppigere audits I revisjoner mot operatører og dykke-entreprenører enn de britiske myndigheter.

24 Ordstyrere: FORSKNING 33 SESJON 2: A if Brubakk, Universitetet i Trondheim og Linda Stuhr, Universitetet i Bergen

25 34 KAN BEDRE EVALUERINGSPROSEDYRER GI SIKRE DEKOMPRESJONSTAB ELLER?? Alf 0. Brubakk og Valerie Flook Institutt for fysiologi og Biomedisinsk Teknikk, Medisinsk Teknisk Senter, og SINTEF UNIMED UK (Jj Et av hovedmålsetningene med FUDT/ Alfphal Omega programmene har vært å gjøre dykkingen sikrere og mere effektiv. Det har vært hevdet at omfanget av yrkesdykking bør reduseres, blant annet med henvisning til at dykking fører til en uakseptabel risiko for helseskader. Dekompresjonen er blitt identifisert som en viktig årsak til slike skader. Denne presentasjonen vil forsøke å se på den kunnskap vi gjennom de senere års forskning har fått om dekompresjonsprosessen og om dette gjør oss i stand til å forhindre helseskader slikat dykking igjen kan bli et alternativ. Dette er viktig, da det for industrien er viktig å ha alternativ og tilstrekkelig fleksibilitet. Samtidig er det både innen sports- og yrkesdykking behov for gode og sikre prosedyrer. Antall tilfeller av behandlet dekompresjonsyke ved dykking offshore har gått dramatisk ned de senere år. Årsaken til dette er ikke helt lett å forstå. Det er kanskje viktig å minne om at det også tidligere har vært perioder med meget lav insidens av dekompresjonsyke som ble avløst av perioder med flere tilfeller. Et eksempel på dette er dykkingen foretatt av Stolt Nielsen Seaway, der insidensen av DCS ved metningsdykking i perioden var godt under 0.05%, noe som Økte til over 0.15% i perioden Analyser av data fra disse dykkene har vist at relativt små variasjoner i måten dykkene ble utført på hadde slike effekter. Det er bred enighet om at den utløsende årsaken til dekompresjonsyke er gassbobler i vev eller blodkar. Det finnes en stor mengde både eksperimentelle og kliniske data som viser at gassbobler har effekter i organismen også uten at individet har kliniske symptomer. En sikker prosedyre vil være en prosedyre som produserer minst mulig gassbobler. Det er derfor å anta at en ved å kunne fastslå gassboblemengden i forskjellige vev kan redusere risiko for skader. Det vil bli presentert studier der vi har sammenholdt mengden av gassbobler med kliniske symptomer ved forskjellige dekompresjonsprosedyrer. Forskjellige metoder til analyse av bobledata vil bli presentert og effekten av gassbobler på gasseliminasjon og lungefunksjon vil bli vist både med eksperimentelle data og ved bruk av en modell. Effekten av forskjellige omgivelsesfaktorer på gassbobledannelsen vil bli demonstrert. Konklusjonen fra disse studiene er at en ved hjelp av målinger av gassbobler og bruk av en simuleringsmodell kan evaluere dekomrpesjonsprosedyrer og foreslå forbedringer som kan gi en vesentligiavere gassbelastning enn dagens prosedyrer.

26 USING A MATHEMATICAL EVALUATION OF BUBBLE GROWTH this knowledge has been used to improve diving tables. of the factors which determine the formation of decompression bubbies and the way in which Recompression has been used as a means of treating decompression bubbies for many years. almost two decades. This is surprising given the level of activity to increase our understanding V. Flook and A.O. Brubakk, SINTEF UNIMED A COMPARISON OF SEVEN TREATMENT TAB LES 35 generated bubbies are of concern because they are generated in the attendant as well as the patient and are still in the growth phase at the end of the treatment. improve those tables which produced bubbies. We have looked at seven commonly used treatment tables and evaluated two aspects of performance: the ability of the treatment to resolve the primary bubbies and the generation of consequence than the finding that some tables do not resolve the primary bubbles. Treatment only on the treatment table used by also on the primary dive profile. Not all treatinents resolve In addition to reporting the details of these findings we will also present preliminary work to The treatment tables in common use have been unchanged, and apparently unchallenged, for the primary bubbies. Five of the treatrnent tables generate bubbles. This finding is of greater bubbies by the treatment. The ability to resolve the primary bubbies is shown to depend not

27 36 GLUTATION SOM DEL AV DET CELLULÆRE FORSVARET MOT OKSYGENTOKSISITET I HUMANE LUNGECELLER Rune Djurhuus, Einar Thorsen, Norsk Undervannsteknologisk Senter a.s, og Asbjørn Svardal, Havforskningsi nstituttet Det er tidligere påvist en rekke kjemiske forbindelser som forurenser pustegassen under metningsdykking. Til tross for betydelige mengder data om toksiske effekter av slike forbindelser under normale betingelser, er det svært begrenset kunnskap om hvordan høyt trykk og Økt oksygen partialtrykk (P02) virker inn i denne sammenhengen. Prosjektet ArbeidsmiljØ - toksikologi er en del av cx-programmet og tar sikte på å gi ny kunnskap om dette problemet. Et viktig punkt er hvordan trykk og forhøyet P 2 påvirker de mekanismene som alle celler er utstyrt med for å beskytte seg mot toksiske forbindelser/påvirkninger. For å undersøke dette benytter vi et modellsystem der enkeltceller fra dyr og mennesker dyrkes i kultur og eksponeres for hyperbare forhold. En av de viktigste beskyttelsesmekanismene er glutationsystemet som avgifter en rekke kjemiske forbindelser ved at det omdanner disse slik at de lett skilles ut uten å gjøre skade. 02 er i seg selv giftig og danner en rekke giftige sekundære forbindelser i kroppen (radikaler). Slike radikaler er meget reaktive forbindelser og kan reagere med en rekke cellulære molekyler og Ødelegge disse. Umettede fettsyrer finnes bl.a. i cellemembranen og er et eksempel på molekyler som lett angripes og Ødelegges av radikaler. Glutationsystemet vil imidlertid nettopp avgifte slike radikaler før de får gjort skade på cellulære komponenter. Denne forsvarsmekanismen skal også avgifte andre toksiske forbindelser som cellene måtte eksponeres for. Dersom oksygenbelastningen er svært stor kan det derfor tenkes at glutationsystemet blir overbelastet slik at det ikke lenger har kapasitet til å. ta seg av andre toksiske forbindelser some evt. måtte opptre samtidig. ved å eksponere celler i kultur for høyt p0 2 og høyt totakrykk er vi i ferd med å studere hvordan disse parametrene påvirker glutationsystemet, og hvordan dette kan ha betydning for toksisitet av andre kjemiske forbindelser. Denne presentasjonen tar for seg hvilken rolle glutationsystemet spiller ved oksygentoksisitet overfor humane lungeceller. Den direkte toksiske effekten av oksygeneksponering blir demonstrert og sammenholdt med effektene på intra- og ekstra-cellulært glutationnivå. Eksperimenter der glutation ble målt over tid under og etter eksponering for 50 kpa 02 viste at dette først resulterte i en nedgang i glutation-innhold, og at det deretter økte til en verdi over kontroll-nivået. Dette forhøyete nivået så ut til å vedvare over tid etter endt eksponering.

28 EFFEKTEN AV BLODGJENNOMSTR0MNING UNDER DEKOMPRESJON PÅ BOBLEDANNELSE Randi Eidsmo Reinertsen, Stig Koteng, Ingunn Marie Holmen og Alf 0. Brubakk SINTEF UNIMED Under dekompresjonen er dykkere eksponert til forhold som kan være ugunstige når det gjelder optimal gassutveksling; de utfører vanligvis lite fysisk aktivitet, og omgivelses temperaturen er ikke så høy at den resulterer i vasodilatasjon i hud. Utvekslingen av inertgass mellom blod og vev er avhengig av blodgjennomstrømning og diffusjon. Distribusjonen av blodgjennomstrømningen til ulike vev avhenger av blant annet metabolsk aktivitet og ( temperatur slik at metabolsk aktive muskier har Øket blodgjennomstrømning og økning i kroppstemperaturer fører til Øket perifer blodgjennomstrømning. Det foreliggende prosjektet hadde som mål å undersøke i hvilken grad blodgjennomstrømning under dekompresjon virker inn på bobledannelse. Til forsøkene benyttet vi den dyremodell for studier av dekompresjon som er utviklet ved SINTEF UNIMED. I trykkammeret ble griser (Hybrid; 12 uker; 22 kg) utsatt for trykk tilsvarende 40 msw i 3 timer (pustegass Nitrox, oksygentensjon 35 kpa). Under dekompresjonen (2 timer; lineær; pustegass Nitrox, oksygentensjon 100 kpa) ble biodgjennomstrømningen i venstre arteriafemorolis redusert med 90% ved hjelp av mekanisk avklemming. Ved overflaten ble arterieklemmen åpnet for å normalisere blodgjennomstrømningen. Blodgjennomstrømningen i både venstre og høyre a. fem oralis ble målt ved hjelp av et ultraiyd transit-time flowmeter. Bobleintensiteten i v. fem oralis på høyre og venstre side ble målt ved hjelp av et ukralyd doppier instrument. Gjennom dette oppsettet ble høyre side brukt som kontroll, ved sammenligning av bobledannelse i v. fem orojis på høyre og venstre side etter avkiemming og åpning- av blodtilførselen på venstre side. Videre sammenlignet vi bobledannelsen sentralt hos disse dyrene med redusert blodgjennomstrømning i venstre iår under dekompresjon, med kontrolidyr som ikke hadde fått redusert blodgjennomstrømningen under dekompresjonen. Resultatene viser at 90% reduksjon av blodgjennomstrømningen under dekompresjon fører til en signifikant Økning i boblemengden perifert etter at overflaten var nådd. Dette indikerer at redusert blodgjennomstrømning fører til en forsinket utvasking av nitrogen. Det er videre en sammenheng mellom Økning i boblemengde perifert og den boblemengden som blir målt sentralt. økningen i boblemengde perifert er imidlertid ikke så stor at det fører til signifikant økning av total sentral boblemengde når dyrene med redusert blodgjennomstrømning blir sammenlignet med kontrolidyrene. Resultatene avslørte videre at det fantes en stor mengde bobler perifert i venstre v. pulmonaris uten at dette gjenspeilet seg i målingene av bobler sentralt i a. fem oralis. Dette viser at selv om sentrale målinger viser svært små boblemengder, kan det fremdeles være betydelige mengder gass tilstede i enkelte lokale vev der gassutvaskin gen har blitt rdusert på grunn av reduksjon i blodgjennomstrømningen.

29 38 NEVROLOGISKE LANGTIDSEFFEKTER HOS DYKKERE SOM IKKE HAR GJENNOMGÅTr TRYKKFALLSSYKE Jan Risberg, NUTEC Dette foredraget er en omarbeidet prøveforelesning for den medisinske doktorgrad - presentert første gang Foredraget er en oppsummering (review) av de vilctigste arbeidene innenfor dette området og er oppdatert med enkelte arbeid som har blitt publien etter prøveforelesningen. BAKGRUNN Hvilke senskader kan man få av dykking? Dette spørsmålet har vært reist gjentatte ganger (Shields et al 1983, Halsey 1988, Medical Research Council Decompression Sickness Panel 1990, Elliott & Moon 1993, Hope et al 1994) og det ville være mer enn naivt å antyde at min presentasjoh kan gi et entydig svar. De gjentatte konsensusdiskusjonene og vedvarende forskningsinteressen på feltet viser tvert i mot at vi ikke har tilstrekkelig oversikt over hvilke senskader dykkere er utsatt for. Godøysund-konferansen i 1993 konkluderte slik (Hope et al 1994): There is evidence that changes in bone, ihe CNS and the tung can be dem onstrated in some divers who have not experienced a diving accident or other established environmnental hazard. The changes are in most coses minor and do not influence the diver quality of life. however, the changes are of a nature that may inftuence the div er future health. The scientfic evidence is lim ited, and future research is required to obtain adequate - answers to the questions of long term health effects of diving. Vitenskapelig dokumentasjon for sammenhengen mellom dykking og aseptisk bennelcrose er såpass omfattende at det i dag er almen enighet om at også komplikasjonsfri dykking kan gi slike skader (McCallum & Harrison 1993). Dykkingens påvirkning av lungefunksjonen er også godt dokumentert (Reed 1994, Thorsen 1994). Nevrologiske langtidseffekter av dykking er imidlertid langt mer kontroversiell. ønsker man å gå inn i denne diskusjonen seriøst kommer man ikke utenom å granske originalpublikasjonene. Jeg håper at dette sammendraget presenterer tilstrekkelig balcgrunnsinformasjon til at den interesserte tilhører har fått et bedre grunnlag for slik gransking.

30 7 39 NEVROLOGISKE LANGTIDSEFFEKTER AV DYKKING - ET FORSØK PÅ INNDELING Ca 75% av dykkere som utvilder trykkfallssyke får affeksjon av sentralnervesystemet (Kelleher & Francis 1994). Ubehandlet kan man forvente en høy forekomst av varige senskader, men selv etter korrekt behandling vil et betydelig antall (10-30 %?) ha - senskader i varierende omfang (Moon & Gorman 1993). Den første inndelingen vil derfor åpenbart være Dykkere som tidligere har hatt trykkfallssyke Dykkere som ikke tidligere har hatt trykkfallssyke Av like stor betydning er spørsmålet om skadene kan registreres av dykkerens selv, eller hans nærmeste, altså: Skader som påvirker dykkerens livskvalitet Skader som ikke påvirker dykkerens livskvalitet Endelig vil det være av betydning å skille mellom skader som gir seg utslag først når dykkeren blir gammel og slike som påvirker livskvaliteten også i yrkesaktiv alder. En inndeling kan også foretas basert på hvilken dykkepopulasjon man undersøker (metningsdykker, luftdykker, fritidsdykker osv.), men dette er diskutert noe mer i avsnittet under. I denne presentasjonen har jeg valgt å presentere de nevrologiske langtidseffektene basert på undersøkelsesmetode. Jeg har valgt følgende inndeling: Klinisk -nevrologiske undersøkelser (alminnelig klinisk undersøkelse) Nevropsykologiske undersøkelser - Nevrofysiologiske undersøkelser (EEG, SEP) Billeddiagnostiske undersøkler (CT, MR, SPECT) Histoparologisk e undersøkelser (autopsi) METODEPROBLEMER De fleste studier som har vært gjennomført er desverre beheftet med flere metodologiske problemer. Den ideelle studien for å besvare problemstillingen i overskriften ville være en bundet, prospektiv, epidemiologisk studie av dykkere med første undersøkelse før start av dykkekarriere. Studien bør ha flere kontroligrupper og kontinueres over lang tid. Slike studier vil nødvendigvis være svært ressurskrevende og har foreløpig ikke blitt gjennomført. Ved gransking av originalarbeidene som berører problemstillingen finner vi hyppigst disse feilkildene: Tverrsnittstudier, dvs, undersøkelser av en utvalgt gruppe dykkere på en gitt tid, er benyttet i t flertall av arbeidene. Blant feilkildene til denne metoden er bl.a. Healthy worker effekten, dvs, at man ikke får undersøkt arbeidstakere som har blitt så syke at de ikke lenger er i arbeid.

31 40 Inklusjonskriteriene er mangelfult beskrevet. Flere av arbeidene gir mangelfull beskrivelse av dykkerpopulasjonen (metningsdykkere? militærdykkere? fritidsdykkek?) det undersøkte utvalget er valgt ut fra. Er dykkerne utvalgt fra et sertifikatregister eller fordi de oppsøkte et dykkemedisinsk senter av annen grunn? Eksponeringsdosen er definert i varierende grad. Enkelte studier benytter begreper - som antall år med dykking, andre i form av loggførte dykk, akkumulerte metningstimer osv. Mangler slike opplysninger kan man risikere å sammenligne senskader hos ferske dykkeraspiranter med erfarne dykkere. T,ykkfallssyke er definert ulikt - i de studiene hvor det er kontrollert for dette. Behandlet trykkfallssyke, egenrapportert (men ikke nødvendigvis behandlet) trykkfallssyke og tolket trykkfallssyke (at artilckelforfatteren mener at den undersøkte har hatt trykkfallssyke) er ulike varianter. Et mindretall av arbeidene spesifiserer i det hele tatt hvordan sykdommen er definert. Alternative årsaksmekanismer er sjelden mulig å ta stilling til. Bare et mindretall av arbeidene beskriver omfang av hodetraumer, løsemiddelpåvirkning, alkoholforbruk osv. på en slik måte at man kan vurdere helseeffekten av dykking snarere enn av samvarierende helseskadelige forhold. UndersØkers objektivitet eller blinding varierer betydelig - der hvor den overhode beskrives. Tollming av ukarakteristiske EEG-funn, myk nevrologi og klinisk intervju kan påvirkes av undersøkers forventninger hvis han/hun er klar over om den undersøkte er dykker eller kontroll. Metodologisk er det vanskelig å unngå dette problemet, og dobbel/uavhengig gransking av funn er vanligvis for ressurskrevende til at det lar seg gjennomføre. Listen over er ikke ment å være komplett, men illustrerer likevel at de metodologiske - problemene ved denne typer studier er stor. Og enda en gang: Man kan vanskelig trekke selvstendige konidusjoner uten å gå inn i originalarbeidene. Klinisk nevrologiske studier Arbeidene som hyppigst siteres er fra Rôzsahegyi, Dolmierski og Todnem (Rdzsahegyi 1959, Dolmierski et al 1981, Todnem et al 1990). Rdzshahegyi s studier siteres ofte, men i dette arbeidet undersøkte han caisson-arbeidere (tunnell-arbeide under forhøyet ytre trykk) som hadde gjennomgått trykkfallssyke % av de undersøkte utviklet nevrologiske senskader. Dolmierski undersøkte i et tverrsnittstudie 150 yrkesdykkere, 86 fritidsdykkere, 78 militære dykkerarspiranter og sammenlignet disse mot en kontroligruppe med 50 personer. 15% av yrkesdykkerne som aldri hadde hatt irykkfallssyke hadde nevrologiske symptomer, men Dolmierski refererer ikke hva kontroligruppen rapporterte. Dolmierski rapporterer kun deskriptiv statistikk slik at tolkningen av den grunn vanskeliggjøres ytterligere. Tenem s tverrsnittstudie omfatter 156 yrkesdykkere hvorav 40 dypdykkere. 51% rapporteres å ha gjennomgått trykkfallssyke. De sammenlignes mot en kontroligruppe på 100 politi- off-shore arbeidere med veldefinerte og korrekte statistiske metoder. Todnem observerer signifikant flere nevrologiske symptomer og klinislc-nevrologiske funn i dykkepopulasjonen enn i kontroligruppen. Omfanget av nevrologiske symptomer er