Målrettet og effektiv planlegging...

Transkript

1 . HÅNDBOK Målrettet og effektiv planlegging Håndbok for helsepersonell som leder opplæring Anbefales brukt til planlegging av pasient-/pårørendeopplæring og helsepedagogisk opplæring. Lærings- og mestringssenteret v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs Hospital HF Forfatter: Anne Katrine Eikill Desember, 2010

2 FORORD Håndboken: Målrettet og effektiv planlegging er den første i en serie av tre håndbøker som er tiltenkt personer i helsevesenet som medvirker i planlegging, gjennomføring og evaluering av (1) pasient- og pårørendeopplæring, og/eller (2) helsepedagogisk opplæring til helsepersonell. Intensjonen med håndbøkene er å gi en innføring i enkle verktøy og måter å arbeide på, som kan bidra til å heve kvaliteten på den opplæring som helsevesenet tilbyr. Denne første håndboken omhandler planlegging av opplæring. Verktøyene som presenteres har utspring i fagfeltene prosjektledelse og pedagogikk. Disse er videreutviklet i henhold til Standardmetode og helsepedagogiske prinsipper anbefalt av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). En stor takk til Brukergruppen v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, samarbeidspartene i det regionale nettverket for Lærings- og mestringssentra i Midt-Norge og Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring av kronisk sykdom (NK LMS), som alle har bidratt med råd og anbefalinger. Håndboken kan videredistribueres og/eller refereres til i offentlige sammenhenger, men vær vennlig å oppgi kilden. Råd og innspill til forbedring og/eller erfaringer med bruk av metoder som presenteres i håndboken mottas med takk. Håndboken kan kjøpes på bestilling hos Lærings- og mestringssenteret v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs Hospital HF. Kontaktperson: Anne Katrine Eikill, mail: anne.katrine.eikill@stolav.no. Trondheim, desember 2010 Forfatter Anne Katrine Eikill 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MÅLRETTET OG EFFEKTIV PLANLEGGING PLANLEGGINGSMØTER MÅ OGSÅ PLANLEGGES...5 Møteleders ansvar og plikter GJENNOMFØRING AV PLANLEGGINGSMØTE...7 TRINN 1: Innlede planleggingsmøtet...7 TRINN 2: Klargjøre målgruppen og deres behov...9 TRINN 3: Konkretisering av læringsmål for opplæring/kurs...12 TRINN 4: Programbeskrivelse...15 TRINN 5: Økonomi...18 TRINN 6: Markedsføring og distribusjon...18 TRINN 7: For- og etterarbeid...19 TRINN 8: Evaluering og avslutning av planleggingsmøtet...21 TRINN 9: Skrive referat (arbeidsnotat) fra planleggingsmøtet...22 VEDLEGG

4 1. Målrettet og effektiv planlegging Å utvikle gode opplæringstilbud fordrer kvalitet i ledelse av planlegging! HVA HANDLER HÅNDBOKEN OM? Den didaktiske (undervisningslære) relasjonsmodellen gir viktige innspill ift de faktorer som bør analyseres og legges til grunn når en planlegger opplæring: 1) Undervisningsmål; 2) Didaktiske forutsetninger (deltagerforutsetninger, læreforutsetninger, fysiske, biologiske, sosiale og kulturelle forutsetninger); 3) Undervisningens faglige innhold; 4) Undervisningens lære-aktiviteter; og 5) Evaluering. Hiim og Hippe, 1998:40 Denne håndboken er tiltenkt ansatte i helsevesenet som har ansvar for å planlegge pasient- og pårørendeopplæring og/eller helsepedagogisk opplæring til helsepersonell. Den gir en grunnleggende innføring og praktisk veiledning i hvordan en legger til rette for og leder en planleggingsprosess på en målrettet og effektiv måte. Filosofien er at økt kvalitet i planleggingsfasen fører til økt kvalitet i tjenestene som tilbys. Styrken i de verktøy som presenteres er at de kan bidra til å: - Identifisere hvem som er målgruppen og analysere forventninger og behov som disse måtte ha i forhold til egen læring og mestring. - Definere og konkretisere hva som er målet, og avgrense/beskrive undervisningsaktivitet som må gjennomføres for å nå målet. - Utvikle opplæring basert på helhetlig og objektiv tilnærming fordi fag- og brukerkunnskap er sidestilt. - Stimulere til felles forståelse og eierskap til læringsmål og undervisningsaktivitet 1. - Strukturere og effektivisere planlegging og definere tidsramme, ansvar og oppgaver for læringsmål og undervisningsaktivitet som iverksettes. 1 For påfyll av helsepedagogisk teori, se litteraturhenvisninger i Vedlegg 1. 4

5 2. Planleggingsmøter må også planlegges! Klarhet om hva som er målet for et planleggingsmøte og hvordan møtet skal ledes, er en forutsetning for å få et godt resultat! MØTELEDERS ANSVAR OG PLIKTER Alt for ofte kommer jeg ut fra et møte uten en klar formening om hensikten med møtet, eller hva som egentlig ble drøftet og planlagt. Det oppleves frustrerende! Jeg føler at noen har stjålet min tid mine ressurser! Sitat hentet fra frustrert fagperson som har deltatt på planleggingsmøte i en avdeling Det er møtelederen som er ansvarlig for kvaliteten i planleggingsmøtet og resultatet som kommer ut av det! Å være god møteleder innebærer å styre møteaktiviteten slik at en oppnår ønsket resultat innen tidsrammen satt for møtet. Hva må møteleder forberede FØR planleggingsmøtet? For å oppnå ønsket resultat i et planleggingsmøte er det noen elementer møteleder må tenke gjennom i forkant: - Hva er målet for planleggingsmøtet, hvem og hvor mange skal delta? - Hvordan sikre at møtedeltagerne er forberedt, vet hva som forventes av dem og tør å by på seg selv og sin kompetanse? - Hvor mye tid trenger vi for å planlegge opplæringen/kurset? - Hvordan tilrettelegge, strukturere og lede møtet for å holde tiden, få god dialog og godt resultat? 5

6 Det anbefales å skrive ned hvordan møteleder vil strukturere og lede planleggingsmøtet. Nedenfor følger et arbeidsnotat som eksemplifiserer en slik plan. Figur 1;Eksempel på arbeidsnotat ARBEIDSNOTAT Planleggingsmøtet Planlegging av opplæring med fokus på mestring omhandler: Dato: Kl: Sted: Møteleder: Sett inn dato Sett inn klokkeslett Sett inn navn på kursrommet og adresse hvor møtet skal avholdes Sett inn navn, yrkestittel, mail og tlf.nr. til møteleder Deltagere på planleggingsmøtet: Planleggingsmøtet steg for steg: Sett inn navn, yrkestittel, mail og tlf.nr. til møtedeltagerne 1. Innlede planleggingsmøtet (ca min.) 2. Klargjøre målgruppen og deres behov (ca min.) 3. Konkretisere læringsmål for opplæringen (ca. 35 min.) 4. Utarbeide program for opplæringen (ca min) 5. Lage økonomisk budsjett for opplæringen (ca. 10 min.) 6. Markedsføringsstrategi og distribusjon (ca 5 min.) 7. Avklare oppgaver som må utføres før og etter opplæringen (inkl. å beslutte hvordan opplæringen skal evalueres) (10-15 min.) 8. Evaluering av planleggingsmøtet (ca. 10 min.) Planleggingsmøtet steg for steg (jf. figur 1 ovenfor) viser trinnene i planleggingsmøtet og verktøy/teknikker som kan anvendes. Disse presenteres i sin helhet i neste kapittel. Tips til møteleder: Tidsbruken som skisseres i eksempelet ovenfor er kun ment som en hjelp til de som har lite erfaring med denne type møtevirksomhet, og som kan gi en pekepinn på reelt tidsbruk. Tidsbruken vil naturligvis avhenge av gruppens sammensetning, erfaring med denne type møtestruktur, tid til disposisjon og opplæringstiltakets omfang o.l. Når en planlegger nye opplæringstiltak/kurs og/eller har med møtedeltagere som ikke har deltatt i planlegging før, er det viktig å sette av tilstrekkelig med tid for å sikre godt resultat. Våre erfaringer tilsier at ca 2 ½ - 3 ½ timer er fornuftig. Om opplæringen/kurset som planlegges har vært arrangert tidligere, vil tidsbruken reduseres til ca 1½ - 2 timer. Dette fordi en legger tidligere erfaringer til grunn i planleggingen. Vi opplever ofte at det tas for lite hensyn til pauser i slike planleggingsmøter. I forhold til det grove tidsskjemaet som presenteres i eksempelet ovenfor, vil 10 min. pause mellom trinn 2 og 3 og mellom 4 og 5 kunne være et greit utgangspunkt. Dette styres imidlertid av møteleder iht gruppens behov. 6

7 3. Gjennomføring av planleggingsmøte Presentasjon av virkemidler som møteleder kan bruke for å sikre et strukturert, effektivt og målrettet planleggingsmøte. INNLEDNING I dette kapittelet er det lagt til grunn noen forutsetninger når vi beskriver hvordan et planleggingsmøte kan gjennomføres: - Vi tar utgangspunkt i at det er ett nytt opplæringstiltak som skal planlegges. - Det er satt av tilstrekkelig tid til at hele planleggingen sluttføres på ett møte. - Det er en erfaren møteleder som styrer planleggingen. - Vi har på forhånd besluttet at dette skal være et mestringskurs som forløper over en dag. TRINN 1: Innlede planleggingsmøtet Oppstarten på et planleggingsmøte er viktig, særlig når deltagerne ikke kjenner hverandre, eller de verktøy/teknikker som brukes. Nedenfor følger tips til hva møteleder må ha fokus på og legge til rette for innledningsvis: - Etablere trygghet hos møtedeltagerne slik at de tør å by på seg selv og sin kunnskap. - Bevisstgjøre møtedeltagerne på at dialogen skal være likeverdig. Dette for å sikre at beslutningene som fattes er basert på et helhetlig perspektiv/kunnskap og objektiv tilnærming. - Sikre at alle møtedeltagere vet hva målet er, hva som skal gjøres og hvordan de skal medvirke med sin kunnskap og kompetanse under planleggingen. 7

8 Tips til møteleder: Forberedelser før møtet: Send ut saksliste og deltagerliste i forkant av planleggingsmøtet Bruk velegnede lokaler til gjennomføring av planleggingsmøtet 2 For å få god gruppedynamikk bør det være mellom 3 og 6 deltagere på møtet. Ved behov, del ut skriftlig informasjon/underlag til møtedeltagerne Hvem bør delta på møtet? For å sikre et helhetlig perspektiv bør planleggingsgruppen være bredt faglig sammensatt. I noen tilfeller innebærer dette at eksterne fagpersoner bør inviteres til å delta. For å sikre at brukerperspektivet ivaretas må brukerrepresentant(er) alltid inviteres når ny opplæring/kurs planlegges 3. Det er hensiktsmessig at innledere/foredragsholdere inviteres til å delta på planleggingsmøtet. De kan bidra med kunnskap inn i planleggingsfasen, på samme tid som deltagelse gir bedre forutsetninger for å tilpasse sitt innlegg til målgruppens behov. SLIK GÅR DU FREM: 1. Ønsk velkommen (ca. 3 min.) Møteleder presenterer seg selv og forteller kort hva som er bakgrunn og mål for planleggingsmøtet. 2. Presentasjonsrunde (ca. 2 min. pr. møtedeltager) La hver deltager presentere seg selv: - Hva heter de, hvor arbeider de, hvilken kompetanse og kunnskap bringer de inn i gruppen som er relevant for dette planleggingsmøtet? Tips til møteleder: Det kan være lurt å lage en PowerPoint presentasjon hvor det fremgår hva du ønsker at deltagerne skal si noe om når de presenterer seg, samt tidsbruk. På planleggingsmøter inviteres gjerne flere helsepersonell/ fagpersoner enn brukerrepresentanter, og møtene er ofte i helseforetakets regi. Dette kan føre til en opplevelse av at det er helsepersonell/fagpersoner som opptrer på hjemmebane, mens brukerne er på besøk. Om så er tilfelle vil maktbalansen i planleggingsgruppen påvirkes. For å bevisstgjøre møtedeltagerne på brukerrepresentanten(e) og viktigheten av at denne/disse medvirker i planleggingen, har vi erfart det hensiktsmessig å la brukerrepresentanten(e) presentere seg først. Dersom eksterne fagpersoner deltar, bør de presentere seg etter brukerrepresentanten(e). 2 For påfyll av helsepedagogisk teori, se litteraturhenvisninger i Vedlegg 1. 3 For å komme i kontakt med brukerrepresentanter anbefales at en henvender seg til Brukerutvalget ved eget helseforetaket og/eller brukergruppe dersom slikt organ er oppnevnt i din klinikk/enhet/avdeling. 8

9 3. Presentere program for møtet og klargjøre forventninger (ca. 5 min.) Møteleder presenterer program, tidsramme og egen rolle for planleggingsmøte, og hvordan møtedeltagerne ønskes å medvirke. Møteleder redegjør også for eventuelle rammebetingelser (dersom disse er definert) 4. Tips til møteleder: Tips til gjennomføring av møtet: Når du redegjør for egen rolle som møteleder, si hvordan du vil styre møtet for å sikre at en holder tiden og er saksorientert. Bruk PowerPoint eller flippover som støtte når du snakker. Dette er fine virkemidler for å sikre felles forståelse hos deltagerne på planleggingsmøtet. Husk pauser! TRINN 2: Klargjøre målgruppen og deres behov For at pasienter, pårørende og/eller helsepersonell skal bli fornøyde med opplæring/kurs de deltar på, må disse oppleve at de lærer noe som er nyttig. Dette fordrer at læringsmål, faglig innhold og pedagogisk tilnærming er tilpasset dem. Første trinn i planleggingen er derfor alltid å klargjøre målgruppen(e) for opplæringen/kurset, og identifisere forventninger/behov/krav disse har. SLIK GÅR DU FREM: 1. Identifiser målgruppen (ca. 10 min.) Refleksjon i plenum: - Bruk flippover/whiteboard/tavle og tegn en ring på midten av arket. Inne i ringen skriver du hovedtema for opplæringen/kurset som skal planlegges. - Be møtedeltagerne komme med ideer til hvem som er aktuelle målgrupper (deltagere på opplæringen/kurset), og som har behov for å lære noe om hovedtemaet. - Be møtedeltagerne definere den målgruppen som absolutt må prioriteres i forhold til å delta. Marker denne/disse målgruppene med en P (primær målgruppe). Figur 2; Eksempel på hvordan øvelsen visuelt kan fremstå på en flippover. Arbeidsgiver Pasient Tema: MESTRING Pårørende (P) Fagperson Foreldre (P) Partnere (P) Søsken 4 Med rammebetingelser menes forhold som legger føringer for utformingen av opplæringen/ kurset. Eksempler på rammebetingelser er forhåndsdefinerte krav til tidsbruk, økonomi, tilgang på foredragsholdere m.m.. 9

10 På et planleggingsmøte kan man oppleve at målgruppene som foreslås veksler mellom å være vidt definert eller svært konkret og avgrenset Som vist i figur 2 ovenfor, vil pårørende være et typisk eksempel på en målgruppe som er vidt definert. Denne bør deles inn i undergrupper som for eksempel foreldre, partnere og søsken. I noen tilfeller vil målgrupper utpekt som primære (P), ha ulike behov, forventninger og krav. Store ulikheter er en indikasjon på at målgruppene bør motta ulike tilbud om opplæring/kurs. For å sjekke ut dette må møteleder stille følgende spørsmål: - Kan den primære målgruppen (P) deles inn i flere undergrupper/kategorier? - Dersom ja ; er temaet for opplæringen/kurset som planlegges like relevant for alle disse undergruppene 5? 2. Identifiser målgruppens behov (ca. 5 min.) For å sikre at opplæringen/kurset er interessant for målgruppen og utformet på en måte som stimulerer til læring, må den primære målgruppens behov, forventninger og krav identifiseres og analyseres. Første trinn er å gi møtedeltagerne 5 minutter hvor disse hver for seg reflekterer over følgende spørsmål: - Hva har målgruppen behov for å lære noe om? - Hvordan kan undervisningen legges til rette for å sikre at målgruppen opplever læring? Tips til møteleder: Del gjerne ut penn og papir som møtedeltagerne kan notere på. 3. Analyser målgruppens behov (ca min.) Når møtedeltagerne selv har reflektert rundt spørsmålene ovenfor, er neste trinn å gjennomføre drøfting i plenum. Bruk et flippover-ark for hver primære målgruppe (P) og sett gruppens navn som overskrift. Be hver av møtedeltagerne komme med ett innspill til: a) Hva har målgruppen behov for å lære noe om?: b) Hvordan kan undervisningen legges til rette for å sikre at målgruppen opplever læring? (jf. spørsmål i punkt 2 ovenfor). Skriv fortløpende på flippover-arket de tanker og ideer møtedeltagerne kommer med. Følg opp med åpen drøfting hvor leder ber møtedeltagerne komme med supplerende innspill. 5 Jf. figur 2 (s.9), er det nødvendig å tilpasse opplæring/kurs for søsken (barn) på annen måte enn for voksne ( foreldre og partnere ). I eksempelet inngår søsken derfor ikke som primærmålgruppe. 10

11 Tips til møteleder: Erfaring viser at det er hensiktsmessig at møteleder stiller uttømmende spørsmål. Dette for å sikre at målgruppens behov blir tilstrekkelig belyst. Eksempler på slike spørsmål er: Er det forhold relatert til alder, kjønn, helsetilstand og lignende som påvirker hva målgruppen vil lære noe om, eller som har betydning for tilrettelegging av undervisningen? Er det forhold relatert til sosial- (familie, venner, jobb og lignende) og/eller kulturell brakgrunn (religion, nasjonalitet, utdannelse og lignende) som påvirker hva målgruppen vil lære noe om, eller som har betydning for tilrettelegging av undervisningen? Som kontrollspørsmål kan er spørre: Er det holdninger, kunnskap og/eller ferdigheter målgruppen har behov for å lære og mestre? I denne øvelsen er det særlig viktig å vektlegge brukerperspektivet. Møteleder må derfor legge til rette for at brukerrepresentanten(e) er aktivt med i drøftingen og deler erfaringer og kunnskap. NB! Husk at ingen innspill er dumme i denne fasen. Figur 3; Eksempel: Analyse av målgruppens behov, forventninger og krav. Flippover 1: Foreldre Flippover 2: Partnere Hva har foreldre behov for å lære noe om? - Å mestre egne utfordringer (fysisk, sosialt, praktisk, emosjonelt) - Vite om pasientens sykdom, diagnose og mestring. - Dele erfaringer med andre pårørende - Å få innblikk i ulike mestringsteknikker - Vite om lovfestede rettigheter, økonomi - Hvem kan en henvende seg til? - Fokus på søsken (barn som pårørende) Hva har partnere behov for å lære noe om? - Samme som foreldre - Kjærlighet, sex og samliv Tilrettelegging av undervisning: - Ta hensyn til at mange pårørende er i arbeid, vurder opplæring i helg/ på kveld. - Pårørende kan være slitne! - Oppleve gjenkjennelse og forståelse i det som blir sagt. Tema må være relevant og nyttig. - Undervisningen må ta utgangspunkt i pårørendes egne erfaringer. - Behov for både teoretisk og praktisk vinkling Tilrettelegging av undervisning - Samme som for foreldre 11

12 Flippover 1: Foreldre Flippover 2: Partnere - Erfaringsoverføring mellom likesinnede (som har kommet lengre eller like langt) - Legge til rette for nettverksbygging - Pauser - Deltagerne skal være aktive og selv bidra til egen læring - Bruke PowerPoint, flippover og skriftlig underlag til deltagerne som virkemidler i undervisning - Pårørende med barn vs pårørende uten barn ulike behov - Ulikheter i hvor lenge de har vært pårørende. - Splitte deler av undervisningen opp i mindre grupper hvor spesielle tema tas opp. Dersom det i øvelsen fremkommer store ulikeheter mellom de primære målgruppenes behov, må en vurdere om målgruppene skal tilbys separat opplæring/kurs. For å sjekke ut dette kan møteleder stille følgende spørsmål: - Er forskjellen mellom de primære målgruppenes behov så stor at vi må utforme et opplæringstilbud/kurs for hver av målgruppene 6? - Dersom ja, hvem skal være målgruppe for opplæringen/kurset vi planlegger i dag? Tips til møteleder: Som supplement kan en i planleggingsfasen åpne for at de som skal delta på opplæringen/kurset får påvirke pensum. Eksempelvis kan deltagerne gis anledning til å oversende spørsmål de ønsker belyst. samordner og formidler innspillene til innledere/foredragsholdere. TRINN 3: Konkretisering av læringsmål for opplæring/kurs Når den primære målgruppen (P) er identifisert og deres behov synliggjort og analysert, skal læringsmålet for opplæringen/kurset formuleres. Læringsmålet er viktig fordi det konkretiserer hva effekten av opplæringen/kurset skal være. Dette er styrende for hvilke tema som vektlegges, og hvordan undervisningen pedagogisk tilrettelegges. Opplæring som tilbys pasienter og pårørende har alltid som formål å øke deres mestringskompetanse. Dette gjennom å påvirke holdninger, øke kunnskap og/eller ferdigheter. Skal opplæringen få god kvalitet, er det viktig at de som planlegger opplæring er bevisst dette, og således utarbeider læreaktiviteter som er hensiktsmessige. 6 I eksempelet brukt i figur 3 (s. 11 og 12) er det få ulikeheter i behovene til foreldre og partnere, med unntak av temaet kjærlighet, sev og samliv. Vurderingen er at disse primærmålgruppene kan delta på samme opplæring/kurs, forutsatt at nevnt temaet ikke berøres. 12

13 SLIK GÅR DU FREM: 1. Prioritere viktige tema for opplæring (ca. 5 min.) Ta utgangspunkt i det ferdig utfylte flippover-arket Analyse av målgruppens forventninger, behov og krav (jf. figur 3, s. 11 og 12). Gi deltagerne i arbeidsgruppen 5 minutter hver for seg til å streke under de tre viktigste temaene målgruppen har behov for å lære noe om, og hvorfor valgte tema er viktig å lære noe om. Tips til møteleder: At deltagere får reflektere hver for seg er viktig fordi alle får komme med sine innspill, ikke bare de ivrigste møtedeltagerne. Del gjerne ut penn og papir som møtedeltagerne kan notere på. 2. Utarbeid prioriteringsliste (ca. 10. min.) Gi deltagerne pause på 10 min.. Møteleder bruker pausen til å gruppere og sortere tema som møtedeltagerne har prioritert (jf. øvelsen ovenfor). Deretter utarbeides en liste som synliggjør rekkefølgen i prioriteringene som er foretatt av arbeidsgruppen. Figur4; Eksempel på ferdig utfylt prioriteringsliste. PRIORITERINGSLISTE Prioriterte fokusområder for opplæring/kurs for pårørende: Prioritering av hva deltagerne har behov for å lære noe om og hvorfor: 1. Fokus på at pårørende skal mestre egne utfordringer 2. Faktakunnskap om pasientens sykdom, diagnose (fysisk, emosjonelt, sosialt og praktisk) for å gi innsikt og trygghet 3. Dele erfaringer med likesinnede for å få innsikt i hva som kan oppleves å være utfordrende, og hvordan andre har løst/møtt utfordringene. Å dele erfaringer gir opplevelse av gjenkjennelse og forståelse. 4. Redegjøre for lovfestede rettigheter og hvor de kan motta hjelp. Antall stemmer: 6 stemmer 5 stemmer 5 stemmer 2 stemmer 3. Kvalitetssikring av de prioriterte temaene (ca. 5 min.) For å sikre at en foretar riktig prioritering, må listen kvalitetssikres i plenum. Korriger og suppler listen om nødvendig! Møteleder kan her stille følgende spørsmål: - Er det pårørendes holdninger, deres kunnskap og/eller deres ferdigheter dette konkrete opplæringstiltaket skal søke å påvirke? - Er brukerperspektivet ivaretatt? - Har vi glemt å trekke inn tema som må inngå i opplæringen/kurset? - Er rekkefølgen på foretatte prioriteringer riktig? 13

14 Tips til møteleder: En plenumsdiskusjon er ofte hensiktsmessig i denne fasen. Dette fordi det kan bidra til en nyansert refleksjon hvor ulike synspunkter og argumenter drøftes før den endelige konklusjonen foreligger. 4. Utforming av læringsmål for opplæring/kurs(ca. 15 min.) Læringsmålet for opplæring/kurs utformes alltid med Prioriteringslisten (jf. figur 4, s. 11). utgangspunkt i La møtedeltagerne få 5 min. hver for seg til å utforme et skriftlig forslag til læringsmål. Skriv opp forslagene på en flippover og bruk ca 5 min. til å drøfte forslagene opp mot hverandre i plenum. Ta utgangspunkt i den målformuleringen møtedeltagerne synes er best. Bruk ca 5 min. i plenum til å kvalitetssikre og finformulere endelige læringsmål. Figur 5: Eksempel på læringsmål Læringsmål: Fordi kurset har fokus på pårørende og deres mestring, skal denne målgruppen etter endt opplæring oppleve at de: - Har fått økt innsikt/kunnskap i pasientens diagnose og sykdomsutvikling - Er bevisst viktigheten av å ta vare på seg selv - Har fått økt innsikt/kunnskap om hva de selv kan gjøre for å mestre egne utfordringer - Har fått økt kunnskap om hvor de kan henvende seg for å få støtte og/eller veiledning i deres søken etter å mestre egne utfordringer I eksempelet over fremgår at læringsmålet i dette tilfellet har til hensikt å øke pårørendes mestringskompetanse gjennom å påvirke holdninger og kunnskap. Tips til møteleder: Målet skal være: S spesifikt (har vi et presist og avgrenset læringsmål?) M målbart (kan vi måle om læringsmålet er nådd eller ikke?) A aktuelt (er læringsmålet viktig/interessant for deltagerne?) R realistisk (er det realistisk å nå dette læringsmålet?) T tidsrelatert (fremgår det når læringsmålet skal være nådd?) Dersom du lager eget evalueringsskjema, bør du ta utgangspunkt i læringsmålet/målene. 14

15 TRINN 4: Programbeskrivelse Når læringsmålet er besluttet kan program for opplæring/kurs utformes. I dette arbeidet inngår: - Beskriv rammene for kurset - Beskriv programmet for opplæringen/kurset - Estimer tidsbruk for hver kursaktivitet i programmet og klargjør hvem som er ansvarlig for de ulike undervisningsaktivitetene. Slik går du frem 1. Beskriv rammene for kurset (ca. 5 min.) Avklar i plenum hvem og hvor mange deltagere opplæringen/kurset skal ha. Bestem tidsramme og dato for gjennomføring, hvem som skal være hovedarrangør og i hvilke lokaliteter opplæringen/kurset skal avholdes. Figur 6; Eksempel på beskrivelse av rammebetingelser for opplæring/kurs: RAMMER FOR OPPLÆRING/KURS Tittel på opplæring/kurs: Dato for gjennomføring: Sted: Målgruppe: Arrangør: Hva med min mestring? et kurs for pårørende til mennesker med ervervet hjerneskade. 30. august Kl: 09:00 14:00 Kurslokale v/avdeling for ervervet hjerneskade, Vådanveien 39, 7027 Trondheim. Voksne pårørende til mennesker med ervervet hjerneskade (maks 15 deltagere) Avdeling for ervervet hjerneskade i samarbeid med LMS 2. Beskrive programmet 7 (ca min.) Beskriv programmet i plenum. Bruk flippover og skriv inn Programbeskrivelse som overskrift. Del arket inn i 4 kolonner: Aktiviteter, Tema/faglig innhold, Tidsbruk og Ansvarlig. Tips til møteleder: Slik gjennomfører du øvelsen: Forbered flippover-arket (jf. figur 7 nedenfor) i forkant av planleggingsmøtet. Møteleder bruker arket som et visuelt bilde og som et utgangspunkt/mal når en på planleggingsmøte skal drøfte/utforme program. 7 For detaljert beskrivelse av hvordan ulike aktiviteter som inngår i programmet gjennomføres og hva de ansvarlige må være bevisst i gjennomføringsfasen, les håndbok 2 Hvordan sikre god gjennomføring av opplæring? 15

16 Figur 7; Eksempel på en mal for programbeskrivelse PROGRAMBESKRIVELSE Aktiviteter Tema/faglig innhold Tidsbruk Ansvarlig 1. Innledning Fyll inn tekst Fyll inn tekst Fyll inn tekst 2. Brukerinnlegg - ll - - ll - - ll - PAUSE - ll - - ll - - ll - 3. Faglig innlegg - ll - - ll - - ll - PAUSE - ll - - ll - - ll - 4. Refleksjon i grupper - ll - - ll - - ll - PAUSE - ll - - ll - - ll - 5. Refleksjon i plenum - ll - - ll - - ll - 6. Oppsummering 7. Evaluering - ll - - ll - - ll - 8. Avslutning - ll - - ll - - ll - Bruk 5 min. hvor møtedeltagerne gir innspill på hvilke av de foreslåtte aktivitetene (i venstre kolonne) de mener bør inngå i opplæringen/kurset og hvilke som ikke er relevante. Suppler med andre aktiviteter ved behov. Når kursaktivitetene er avklart, beskriv tema/faglig innhold for hver av aktivitetene (jf. figur 8, nedenfor) i programbeskrivelsen. Bruk Prioriteringslisten (jf. figur 4, s.14) som underlag for denne øvelsen. Tips til møteleder: Hvordan en pedagogisk tilrettelegger undervisningssituasjonen har betydning for deltagernes læring. Vi anbefaler at undervisningen tar utgangspunkt i følgende prinsipper: Veksle mellom faglige og erfaringsbaserte undervisningsaktiviteter. Ha alltid med brukerinnlegg! Stimuler til aktiv deltagelse: (a) Veksle mellom korte innlegg og refleksjonsøvelser som er individuelle, gruppe- og plenumsbasert (størst fokus på øvelser hvor deltagerne selv er aktive): (b) Legg til rette for at deltagerne kan stille spørsmål i stedet for å fokusere på å gi svar. Ikke ha flere enn tre faglige tema som deltagerne skal lære om. Humorinnslag, bilder, musikk m.m. gir pedagogisk variasjon og skaper ofte en god stemning i gruppen. 16

17 Figur 8; Eksempel på ferdig utfylt programbeskrivelse PROGRAMBESKRIVELSE Aktiviteter Tema/faglig innhold Tidsbruk Ansvarlig 1. Innledning - Velkommen - Bakgrunn for initiativ - Presentasjonsrunde - Mål for opplæring/kurs - Programmet - Orientering om praktiske forhold 2. Brukerinnlegg - Å mestre livet som pårørende - Spørsmål og refleksjon i plenum 09:00 (15 min.) 09:15 (20 min.) (10 min.) Bruker PAUSE Servering av kaffe, te 09:45 3. Faglig innlegg - Fakta om pasientens diagnose, sykdomsbilde og mestring - Pårørendes mestring - Spørsmål og refleksjon i plenum 10:40 (20 min.) (20 min.) (20 min.) Lege Psykolog PAUSE Lunsj (kaffe, te, salat) 11:00 4. Refleksjon i grupper - Hvordan leve mitt liv? utfordringer, opplevelser, mestringstips, støttespillere 12:00 (45 min.) Psykolog PAUSE Servering av kaffe, te, frukt 12:45 5. Refleksjon i plenum - Tema Jf. gruppeøvelse 13:00 (40 min.) Psykolog 6. Oppsummering - Hva har vi hatt fokus på i dag og hvorfor - Veien videre 13:40 (10 min.) 7. Evaluering - Evaluering (10. min) 8. Avslutning Takke for deltagelse 14:00 3. Klargjøring av tidsbruk og ansvar (ca min.) Klargjør i plenum tidsbruk og hvem som er ansvarlig for de ulike aktivitetene. Fyll inn i Programbeskrivelsen (jf. figur 8 ovenfor). Tips til møteleder: Når programmet skrives inn i invitasjonen, må man vurdere detaljeringsgraden programmet skal ha. Som hovedregel bør en skrive teksten inn i venstre kolonne ( aktivitet ) og angi klokkeslett. Utdyp tittelen på innleggene/foredragene som skal holdes og skriv inn navn på de som skal holde disse. 17

18 TRINN 5: Økonomi Å ha ansvar for opplæring/kurs inkluderer også ansvar for økonomisk oversikt og kontroll. På planleggingsmøtet er det derfor viktig å sette opp et budsjett. Slik går du frem 1. Utarbeidelse av budsjett (ca. 10 min): Bruk flippover og sett opp tabell som vist i figur 9 nedenfor. Be deltagerne på planleggingsmøtet i plenum presisere hvilke poster og tilhørende inntekter/utgifter som antas å komme i forbindelse med opplæringen/kurset. Figur 9; Eksempel på budsjett POSTER: BUDSJETT Debet (inntekter) Kredit (utgifter) Honorering av foredragsholdere: - Fagpersoner - Brukerinnlegg 0,- 0,- 0, ,- Dekning av reisekostnader, brukerinnlegg 0,- 300,- Kursavgift (250,- x 15 deltagere) 3 750,- 0,- Takstbruk (ingen) 0,- 0,- Servering (15 deltagere, 3 foredragsholdere, 2 arrangører x 100 pr. stk.) 0, ,- SUM KOSTNADER 3 750, ,- I etterkant av arbeidsmøtet må budsjettet godkjennes av hovedarrangør av opplæring/kurs. Tips til møteleder: Jf. Anbefalinger fra Helse Midt-Norge RHF anno 2010, skal brukerinnlegg honoreres pålydende kr ,-. Inkludert i dette er planlegging og etterarbeid. Reisekostnader kommer i tillegg. Brukerrepresentanter som kun medvirker i planlegging av opplæringen, skal motta honorar pålydende kr. 650,- på møter inntil 4 timer. Forløper møtene over 4 timer, skal vedkommende motta kr ,-. Reisekostnader kommer i tillegg. Øvrige innlegg/foredrag honoreres i henhold til det enkelte helseforetaks prosedyre for denne type ekstern bistand. 18

19 TRINN 6: Markedsføring og distribusjon For å sikre at målgruppen blir informert om opplæringen/kurset, er det viktig å klargjøre: - Hvordan opplæringen/kurset markedsføres - Hvem som er ansvarlig for å utføre de ulike markedsføringsaktivitetene og til hvilken tidsfrist Slik går du frem 1. Markedsføringsstrategi og distribusjon(ca. 5 min): Bruk et flippover-ark og sett Distribusjonsliste som overskrift. Be møtedeltagerne i plenum komme med innspill til hvordan opplæringen/kurset kan markedsføres. Skriv fortløpende på arket de tanker og ideer møtedeltagerne kommer med. Beslutt endelig markedsføringsstrategi, klargjør ansvar og tidsfrist (jf. figur 10 nedenfor). Figur 10; Eksempel på markedsføringsstrategi MARKEDSFØRINGSSTRATEGI Hvordan? Ansvarlig Tidsfrist Via virksomhetens egne intra- og internettsider Via oppslagstavler i gangen på egen virksomhet Vi sender invitasjonen ut til våre samarbeidsparter som videredistribuerer denne: - Aktuelle brukerorganisasjoner som samhandler med oss - Andre LMS i eget HF og i regionen - Andre klinikker i eget HF - Kommuner i Midt-Norge Snarest Snarest Snarest TRINN 7: For- og etterarbeid En viktig del av planleggingen er å klargjøre hvilke arbeidsoppgaver som må utføres forut for og etter selve gjennomføringen av opplæring/kurs. Tips til møteleder: Oversikt over typiske arbeidsoppgaver: Kontakte foredragsholdere Invitasjoner Distribueringsliste Skriftlig arbeidsunderlag Praktisk tilrettelegging Teknisk utstyr 19

20 Slik går du frem Påmelding Økonomi Rollefordeling under gjennomføring av opplæring/kurs Evaluering Neste planleggingsmøte 1. Plan for for- og etterarbeid (ca min) Bruk flippover-ark og sett inn overskriften Plan for for- og etterarbeid. Del arket i fire kolonner, Aktiviteter, Hva må gjøres?, Tidsfrist og Ansvar. Gjennomfør en øvelse i plenum hvor møteleder sammen med møtedeltagerne presiserer hva som må gjøres, til hvilken tidsfrist og av hvem. Figur 11; Eksempel på plan for for- og etterarbeid PLAN FOR FOR- OG ETTERARBEID Aktiviteter Hva må gjøres Tidsfrist Ansvar Kontakte innledere/ - Forespørre Snarest foredragsholdere - Sende bestilling (inkl. referat fra planleggingsmøtet) - Få tilbakemelding på hvilket teknisk/pedagogisk utstyr disse ønsker å bruke. Invitasjoner - Lage skriftlige invitasjoner - Legge invitasjoner ut på nettet (Trenger pasienten henvisning fra primærlege så bør dette stå i invitasjonen.) Snarest Skriftlig arbeidsunderlag - Utarbeide skriftlig underlag til deltagere 3 dager før opplæring Innleder/ Foredragsholder - Kopiere underlag 3 dager før opplæring Praktisk tilrettelegging - Bestille lokaliteter - Bestille mat Snarest 7 dager før - Sette opp bord, stoler m.m. Dagen før - Blanke ark, tusjer, flippover Dagen før - CD, Film Dagen før - Legge ut skriftlig underlag til deltagerne etc. Dagen før Teknisk utstyr - Sjekke teknisk utstyr (kanon, video, data, CD-spiller etc.) 3 dager før opplæring Påmelding - Utarbeide påmeldingsskjema 1 mnd. før opplæring Økonomi - Honorering av foredragsholdere - Reiseregninger Snarest 20

21 PLAN FOR FOR- OG ETTERARBEID Aktiviteter Hva må gjøres Tidsfrist Ansvar - Få godkjent budsjett fra hovedarrangør Rollefordeling under gjennomføring av opplæring/kurs - Hvem registrerer deltagerne? - Hvem tar i mot foredragsholderne? 1 uke før opplæring - Hvem er ansvarlig for servering i pauser - Hvem rydder under og etter kursgjennomføring Evaluering - forarbeid - Kopiere opp spørreskjema 1 uke før opplæring Evaluering - etterarbeid - Registrere resultat av evaluering og analyse av resultat 1 uke etter opplæring - Innkalle til evalueringsmøte 1 uke etter opplæring Møteleder - Bruke resultat av evaluering som underlag til forbedring for nye kurs/opplæring I forkant av nye kurs / møteleder Neste planleggingsmøte - Arrangere nytt arbeidsmøte om nødvendig v. behov Møteleder TRINN 8: Evaluering og avslutning av planleggingsmøtet For å sikre god møteledelse og gode planleggingsprosesser, er det viktig å sette av tid til refleksjon på slutten av planleggingsmøtet. Følgende spørsmål kan stilles: - Hva fungerte bra på møtet? - Hva kunne vært bedre? - Hvilke tiltak kan iverksettes for å øke kvaliteten på planleggingsmøtet? Opplevelsene som deltagerne på planleggingsmøtet har, skal møteleder aktivt bruke som underlag til forbedring i ledelse av fremtidige planleggingsmøter. Slik går du frem La deltagerne få 3 minutter til hver for seg å reflektere over de tre ovenfor nevnte spørsmålene. Bruk ca 7 min. i plenum hvor møtedeltagerne får komme med ett innspill hver i forhold til: a) Hva fungerte bra på møtet?: b) Hva kunne vært bedre?: c) Tiltak for å bedre kvaliteten på planleggingsmøtet? Noter svarene på flippover. Følg opp med åpen drøfting hvor leder ber møtedeltagerne komme med supplerende innspill. Bruk gjerne flippover til å notere innspillene på. 21

22 Figur 12; Eksempel på spørreskjema brukt til kvalitetsforbedring av planleggingsmøter. EVALUERING AV PLANLEGGINGSMØTET Hva fungerte bra på møtet? Hva kunne vært bedre? Tiltak for å øke kvaliteten på gjennomføring av planleggingsmøte: TRINN 9: Skrive referat fra planleggingsmøtet I etterkant av et planleggingsmøte må møteleder utarbeide et skriftlig referat hvor en oppsummerer resultatet fra møtet og gir føringer for videre arbeid. Referatet distribueres til alle som har deltatt på planleggingsmøtet. Å bruke referat som underlag i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av opplæring/kurs er viktig. På denne måten sikrer en at alle vet hva som skal gjøres til hvilken tid og av hvem. 22

23 Vedlegg Nedenfor følger oversikt over helsepedagogisk litteratur som danner bakteppe for arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring og tilrettelegging for brukermedvirkning. LITTERATURLISTE Litteraturlisten baserer seg i stor grad på anbefalinger referert til i dokumentet Pasient- og pårørendeopplæring etter modell av arbeidsmåter i lærings- og mestringssentrene. En veileder til utvikling av helsepedagogiske utviklingsprogram i spesialisteller kommunehelsetjenesten som er utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). Oslo: august Litteratur relatert til Samarbeid om pasient- og pårørendeopplæring i helsefremmende arbeid Andrews, T. (2003). Nytt ideologisk grunnlag for forebyggende helsearbeid en diskusjon av syn på makt og endring. Tidsskrift for velferdsforskning, 6 (1), Antonovsky, A. (2000). Helbredets mysterium: at tåle stress og forblive rask / Aron Antonovsky ; på dansk ved Amnon Lev. København: Hans Reizel Forlag. Aujoulat, I., d`hoore, W., & Deccache, A. (2007). Patient empowerment in theory and practice: polysemy or cacophony? Patient Education and Counselling, 66 (1), Bandura, A. (1997): Self-efficacy: The Exercise of Control. New York: WH. Freeman and Company. Carlsson, M., Simovska, V., & Jensen B.B. (red.) (2009). Sundhedspædagogik og sundhedsfremme. Teori, I forskning og praksis. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. 23

24 Ekeland, T.-J.& Heggen, K.(2007) Meistring og myndiggjering - reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk. Fugelli P., & Ingestad, B. (2000). Helse slik folk ser det. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 121(30), Grimen, H., & Ingestad, B. (2006). Kulturelle perspektiver på helse og sykdom. Oslo: Universitetsforlaget. Helsedirektoratet. (1987). Ottawa charteret om helsefremmende arbeid. Oslo: Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. NKLMS. (2009). Arbeidsmåte i LMS Standard metode. Retrieved , from Ravol, B. & LMS, Klinikk for klinisk service, Rikshospitalet. (2009). Pilotprosjekt helsepedagogikk. Grunnlag for helsepedagogisk opplæring og kursvirksomhet for ansatte. Del 1: En oversikt over det juridiske rammeverket, de politiske og samfunnsmessige perspektiver samt de organisatoriske rammer som kan knyttes til helsepedagogikk. Oslo: Lærings- og mestringssenteret, Klinikk for klinisk service, Rikshospitalet. Sommerschild, H. (1998). Mestring som styrende begrep. In B. Gjerum, Grøholt, B. & Sommerschild, H. (Eds.), Mestring som mulighet. Olso: Tano Aschehoug. Strøm, A. & Farmoen, M. S. (2004). Lærings- og mestringssenter ved sykehus. Ny arena for samarbeid om pasientopplæring ved kronisk sykdom. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 6(1), Strøm, A. (2010). Samarbeid i lærings- og mestringssenteret brukermedvirkning og makt. Avhandling for graden PhD, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Tritter, J. Q., & McCallum, A (2006). The snakes and ladders of user involvement: Moving beyond arnstein. Health Policy, 76(2), Vifladt, E. H., Hopen, L. & Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. (2004). Helsepedagogikk: Samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. Brukererfaring og brukermedvirkning Alm Andreassen, T. (2005). Brukermedvirkning i helsetjenesten: Arbeid med brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser. Oslo: Gyldendal akademisk. Alm Andreassen, T. (2008). Når pasienter blir brukere. In I. Moser, Asdal, K., & Universitetet i Oslo. Senter for teknologi innovasjon og kultur. (2008). Ekspertise og brukermakt (pp ). Oslo: Unipub. Askheim, O. P. (2005). Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. 24

25 Crawford, M. J., Rutter, D., Manely, C., Weaver, T., Bhui, K., Fulop, N., et al. (2002). Systematic review of involving patients in the planning and development of health care. British Medical Journal, 325 (7375), Gulbrandsen, Arild (1994) Paradigmeskifte i læreutdanningen?, Norsk pedagogisk tidsskrift 2: Heggedal, Kristin (2008) Kroppskunnskaping Pasient som ekspert i helsefremmede prosesser, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Hiim, Hilde og Hippe, Else (1998) Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling, Oslo: Universitetsforlaget AS. Rutter, D., Manley, C., Weaver, T., Crawford, M. J., & Fulop, N. (2004). Patient or partners? Case studies of user involvement in the planning and delivery of adult metal health services in London. Social Science & Medicine, 58 (10), Rønning, R., & Solheim, L. J. (2003). Hjelp på egne premisser? Om brukermedvirkning i velferdssektoren, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Stang, I. (2001). Makt og bemyndigelse om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Steinsbekk, A., & Solbjør, M. (2007). Brukermedvirkning i sykehusavdelinger i Helse Midt-Norge en undersøkelse av brukermedvirkningens omfang og helsepersonells erfaringer, Institutt for samfunnsmedisin, Trondheim: NTNU. Steinsbekk, A., & Solbjør, M. (2008). Brukermedvirkning I sykehusavdelinger?. Tidsskrift for Den Norske legeforening, 128 (17), Sverdrup, S., Kristoffersen, L. B. Og Myrvold, T. M. (2007): Brukermedvirkning og psykisk helsearbeid: Idealer og realiteter. Oslo: NIBR-rapport 2007:2. Kommunikasjon og helsefremmede samtaler Bart, T., Børtveit, T. Og Prescott, P. (2001). Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal akademisk. Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Empati, flyt, kvinne og mann, humor. Oslo: Fagbokforlaget. Bø, Inge (2005) Påvirkning og kontroll om hvordan vi former hverandre, Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. Freier, P. (1974/2005). De undertryktes pedagogikk. Oslo: Gyldendal. Grimen, Harald (2001) Tillit og makt tre samanhengar, Tidsskrift for den Norske Lægeforening 30(121): Johnsrud Langslet, G. (2004). Gi hverandre LØFT. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS. Aambø, A. (2004). LOS: løsningsfokuserte samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk. 25

26 Læring i gruppe, gruppeprosesser og gruppeledelse Bang, S. og Heap, K. (1999). Skjulte ressurser: Om veiledning i grupper. Oslo: Universitetsforlaget Bråten, I. (2002). Læring i sosialt, kognitivt og sosial-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Christensen, Susan Lejsgaard og Jensen, Birgit Hus (2003) Pedagogikk og pasientutdanning Sykepleierens pedagogiske felt, Akribe. Illeris, K. Og Roger, A. (2003): Hvordan lære voksne? en dialog i Illeris, Knud og Berri, Signe (red.) (2005): Tekster om voksenopplæring. Roskilde Universitetsforlag. Fredriksberg C. Kvangarsnes, M. (2007). Helsearbeidaren som pedagog. I Ekeland, T.-J., & Heggen, K. (red.). Meistring og myndiggjering reform eller retorikk?. (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Lorig, K. R. & Holman, H. (2003). Self-management education: history, definition, outcomes, and mechanisms. Annals of Behavioural Medicine, 26(1), 1-7. Molander, Bengt (1993) Kunnskap i handling, Uddevalla: MediaPrint AB. Moxnes, Paul (1989) Læring og ressursutvikling i arbeidsmiljøet, Oslo: ISV-bok. Nordland, E. (1985). Sosialpedagogikk: gruppen som redskap for utvikling og læring. Oslo: TANO forlag. Varige helseforandringer tap og endring DiClemente, C. C. (2003). Addiction and change: how addictions develop and addicted people recover. New York: Guilford Press. Fjerstad, E. (2010). Frisk og kronisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Gjengedal, Eva og Rohne Hanestad, Berit (2001) Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring, Oslo: J.W. Cappelens Forlag A.S. Helsedirektoratet. (2007). Muligheter og Mot en bok for folk som jobber med folk. ( og mot ndash en bok for folk som jobber med flok69665) Helsedirektoratet. (2007). Å snakke om endring Kommunikasjonsverktøy for helsepersonell som jobber med røykeslutt. ( snakke om endring kommunkasjonsverktøy for helsepersonell som jobber med røykeslutt 73968) Kåver, A. (2010). Himmel og helvete og alt i mellom. Uten følelser ville vi ikke fungere, vi ville ganske enkelt ikke være menneskelige. Oslo: Gyldendal Akademisk. Prochaska, J. O., & DiClemente, C. C. (1984). The transtheoretical approach: crossing traditional boundaries of therapy. Homewood, IL: Dow Jones-Irwin. Mallander, Ove og Tideman, Magnus (2005) Sociologiska perspektiv på funktionshinder och handikapp, Lund: Studentlitteratur. 26

27 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER St. meld nr. 37 ( ): Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. St. meld nr. 16 ( ): Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen). St. meld nr. 25 ( ): Mestring, muligheter og mening fremtidas Omsorgsutfordringer. St.prp. nr. 1( ) kapittel 6: Nasjonal helseplan ( ). LOV nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). LOV nr 93: Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). Helse Midt-Norge RHF (2004) Handlingsprogram for pasient- og pårørendeopplæring, Helse Midt-Norge RHF (2007) Strategi for brukermedvirkning i Midt-Norge, Helse Midt-Norge RHF (2009) Handlingsprogram for brukermedvirkning i Helse Midt- Norge,