RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012"

Transkript

1 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 SLAKTEHYGIENE SMÅFE

2 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 2 av 41 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Tilsynet er koordinert tids- og innholdsmessig. Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området gjennom tilsynsprosjektene. Det gis opplæring til inspektørene om gjennomføring av tilsynet og eventuell virkemiddelbruk. Tilsynet i et prosjekt kan være både inspeksjoner, revisjoner og prøvetaking. Et tilsynsprosjekt kan bruke ulike virkemidler for å stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Dette kan for eksempel være gjennom informasjonsarbeid og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer. De kan også være regionale/lokale og gjennomføres da i begrensede deler av landet. De nasjonale tilsynsprosjektene styres av Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor. Planleggingen og gjennomføringen av prosjektene er som hovedregel delegert til et regionkontor med regiondirektøren som prosjektansvarlig. Regiondirektøren utpeker en prosjektleder som oppretter en prosjektgruppe. Prosjektgruppen har det daglige ansvaret for gjennomføring av prosjektet.

3 Innholdsfortegnelse Innhold Innholdsfortegnelse... 3 Kapittel 1: Sammendrag... 4 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Mål Organisering Regelverksgrunnlag Gjennomføring... 7 Kapittel 3: Resultater Funn og vurdering av resultatene for hvert enkelt kravpunkt Figurer Kapittel 4: Vurderinger og konklusjoner Vedlegg..29

4 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 4 av 41 Kapittel 1: Sammendrag Mattilsynet har i løpet av 2012 gjennomført et nasjonalt tilsynsprosjekt som har undersøkt status for slaktehygiene småfe. Vi har utført tilsyn ved slakterier som står for 99 % av slaktemengden i Norge, fordelt på to perioder: På våren og i sesongslaktingen om høsten. Mattilsynets inspektører har brukt en felles kravpunktmal under tilsynet. Gjennom tilsynene er det avdekket at bransjen fortsatt har utfordringer med hygienen når de slakter småfe. Bransjen følger hverken regelverket eller sine egne bransjeretningslinjer fra 2007 godt nok. Vi har observert dårligere hygiene ved vårslaktingen sammenlignet med høstslaktingen. Prosjektet hadde også som mål å bidra til å sikre trygg mat og kalibrere tilsynsaktiviteten rundt småfeslakting, inkludert enhetlig håndtering av brudd på regelverket. Prosjektet har vært et viktig bidrag til trygg mat og et mer enhetlig tilsyn av slaktehygiene. Vi ser samtidig at det fortsatt gjenstår utfordringer hos både næringen og Mattilsynet selv: Slaktehygienen må bli bedre. Bransjen må sørge for tilstrekkelig opplæring og oppfølging av slakteriene med krav om samme kvalitet på slaktingen hele året. Slakteriene må gå gjennom utstyr, rutiner og kompetanse/bemanning for å sikre like god hygiene på våren som på høsten. Slakteriene må bli bedre på å følge bransjeretningslinjen fra Det er avdekket at enkelte slakteri ikke følger denne retningslinjen, for eksempel ved ikke å merke dyr som skulle vært merket som risikodyr eller ved mangelfull oppfølging av dyr som er merket. Mattilsynet må fortsatt bli mer enhetlige i tilsynsaktiviteten og virkemiddelbruken. Prosjektet har utarbeidet en kravpunktmal (veileder) som Mattilsynet bør ta i bruk som mal for tilsyn med slaktehygiene småfe generelt. Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn I 2006 opplevde Norge et alvorlig utbrudd av E. coli infeksjon. 18 personer ble syke og ett barn døde. Det viste seg at smitten stammet fra spekemat produsert av fårekjøtt.både slakteribransjen og Mattilsynet fulgte opp med tiltak for å hindre at noe slikt skulle skje igjen. Sykdomsutbruddet i 2006 skyldtes en E. coli-bakterie som tilhører VTECgruppen. I ettertid er forekomsten av denne typen sykdomsframkallende (patogene) E.coli- bakterier her til lands kartlagt av Veterinærinstituttet, på oppdrag av Mattilsynet. Kartleggingene har vist at det ikke er mulig å fjerne

5 disse farlige E.coli-bakteriene fra husdyrhold eller miljø. God hygiene ved slakting er derfor, fremdeles, det viktigste tiltaket for å sikre trygg mat fra småfe. I Norge spiser vi mye kjøtt fra sau og lam. Det foregår litt slakting på ettervinteren og om våren, men de aller fleste dyra blir slaktet i en hektisk periode på høsten. Småfeslaktingen byr på spesielle utfordringer når et stort antall dyr skal slaktes på kort tid Mål Prosjekt slaktehygiene småfe hadde disse målene: Effektmål: - Oppnå tilfredsstillende hygiene ved slakting av småfe. - Bidra til å sikre trygg mat. Resultatmål: - Undersøke om slakteriene følger regelverket for slaktehygiene. - Undersøke om slakteriene følger sin egen bransjeretningslinje fra 2007 (der denne er tatt inn i virksomhetens internkontroll). - Kalibrere tilsynsaktivitetene rundt småfeslakting og enhetlig håndtering av brudd på regelverket. - Utarbeide rapport med vurdering av resultatene, og eventuelt forslag til oppfølgingstiltak for tilsyn med småfeslakting. En av de viktigste oppgavene for prosjektgruppa ble å lage en veileder for hvordan våre folk skal føre tilsyn med småfeslakting («kravpunktmal»), og hvilke virkemidler de skal ta i bruk hvis de finner kritikkverdige forhold. Det er alltid en fare for at slakteskrotten kan bli forurenset når mage/tarmsettet skal fjernes fra dyret. Særlig med en slaktemetode der tarmen kuttes, slik at den åpne tarmenden får kontakt med kjøtt/slakteskrott. Et viktig punkt for prosjektgruppa var å se nærmere på hva slakteriene gjør for å forebygge eller fjerne den forurensingen uttaket av tarmen eventuelt skaper, før de sender slakteskrotten videre. Noen slakterier bruker rodding og bagging ved slakting av småfe. Det var derfor viktig for prosjektet å se hvordan de ulike metodene fungerte både i den roligere slaktingen om vinteren/våren, og i den hektiske høstslaktingen Organisering Prosjekt eier: Kristina Landsverk, direktør i tilsynsavdelingen på hovedkontoret. Prosjektansvarlig: Hallgeir Herikstad, regiondirektør Rogaland og Agder. Prosjektleder: Arne Espeland, RK Rogaland og Agder(fra desember 2013) Karen Johanne Baalsrud, DK Haugalandet (til sommeren 2012), Ingeborg Evensen, DK Midt-Rogaland (høsten 2012) Prosjektgruppe: Andre Høva, DK Hallingdal Agnete Lien Aunsmo, DK Trondheim og Orkdal Mette Olsen Espedal, DK Midt-Rogaland

6 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 6 av 41 Petter Hirsch, RK Rogaland og Agder Hege Robberstad, RK Rogaland og Agder Eivind Smith, Hovedkontoret, Tilsynsavdelingen, Seksjon for animalsk mat Referansepersoner internt: Marthe Godager, Hovedkontoret, Tilsynsavdelingen, Seksjon for tilsynsutvikling Ane Christophersen, Hovedkontoret, Tilsynsavdelingen, Seksjon for tilsynsutvikling 2.4. Regelverksgrunnlag Matloven 1 har som formål å sikre helsemessig trygge næringsmidler ( 1). Loven slår fast at det er forbudt å omsette næringsmiddel som ikke er trygt ( 16). Det sentrale, regionale eller lokale Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å sikre at bestemmelsene i loven blir gjennomført ( 23). Hygieneregelverket stiller krav til virksomheter som produserer næringsmidler. Næringsmiddelhygieneforskriften 2 har de generelle bestemmelsene om næringsmiddelproduksjon. Animaliehygieneforskriften 3 har bestemte hygienebestemmelser for virksomheter som produserer næringsmidler av animalsk opprinnelse. Kontrollforskriften 4 inneholder generelle bestemmelser om hvordan tilsynsmyndigheten skal utføre offentlig kontroll med etterlevelse av regelverket for bl.a. næringsmidler. Animaliekontrollforskriften 5 inneholder de særlige reglene for gjennomføring av offentlig kontroll med produkter av animalsk opprinnelse. I tillegg lanserte den norske kjøttbransjen sine egne retningslinjer i 2007: «Den norske kjøttbransjes retningslinje for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau. 7. september 2007». Det er disse vi omtaler som «bransjeretningslinjene». Det viktigste i hygieneregelverket er at: Virksomhetene har ansvaret for at næringsmidlene de produserer er trygge Virksomhetene skal ha internkontroll basert på HACCP Virksomhetene skal ta prøver etter fastsatte mikrobiologiske kriterier 1 LOV nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. 2 FOR nr 1623: Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften), jf. forordning (EF) nr 852/2004 (H1). 3 FOR nr 1624: Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften), jf. forordning (EF) nr 853/2004 (H2). 4 FOR nr 1621: Forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften), jf.forordning (EF) nr 882/2004 (kontrollforordningen). 5 FOR nr 1622: Forskrift om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften), jf. forordning (EF) nr 854/2004 (H3).

7 Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger regelverket Hygieneregelverket har et klart mål, men inneholder mindre detaljbestemmelser enn tidligere. Hensikten med bransjeretningslinjene, er at der kan bransjen beskrive hvordan virksomhetene deres skal nå målet. 6 Bransjeretningslinjene erstatter ikke internkontroll og innføring av framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene, men er en støtte til virksomhetene for å følge regelverket. 7 Har virksomhetene tatt dem inn i internkontrollsystemet sitt, vil de være en del av grunnlaget som Mattilsynet sjekker når vi fører tilsyn med om virksomheten følger sine egne rutiner (revisjon) Gjennomføring Oppstartseminar Slaktehygieneprosjektet samlet sentrale fagfolk til oppstartsseminar 9. november 2011 på Høyland i Sandnes. Formålet var å diskutere status og utfordringer for slaktehygienen på småfe. Femti personer deltok på oppstartsseminaret. Opplæringssamlinger som videomøter Prosjektgruppa inviterte til kick off-samlinger 7-8. februar 2012, på video. Nesten hundre personer fra 26 distriktskontorer deltok. Tre videomøter erstattet den ene tradisjonelle, dyre opplæringssamlingen. På denne måten fikk prosjektgruppa også kommunisert direkte med dem på slaktelinja om tilsynsopplegget og de faglige kravpunktene. Dette er spesielt viktig for et tilsynsprosjekt som dreier seg om slakting, siden så mye som en tredjedel av de ansatte ved distriktskontorene deltar i arbeid ved slakteriene ( kjøttkontroll ). Ole-Johan Røtterud fra Animalia deltok også på kick off-samlingene med verdifulle faglige innspill på slaktehygiene og bildemateriale fra slaktelinjer over hele landet. Brev Vi brukte en del tid på å lage brev som beskrev prosjektet på en god måte. Både forventningsbrevet fra prosjekteier til alle regionkontorene, og brev til bruk for distriktskontorene ut til alle småfeslakteriene. Vi ønsket selvfølgelig å kommunisere så tydelig som mulig rundt selve tilsynet som skulle utføres av distriktskontorene, men også om hvorfor dette tilsynsprosjektet var så viktig. Presse Prosjektgruppa solgte inn oppstarten av prosjektet til NTB, og publiserte også 6 Næringsmiddelhygieneforskriften, jf. forordning (EF) nr 852/2004 (H1) artikkel 7 og sjonale_retningslinjer_for_god_hygienepraksis.5040

8 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 8 av 41 nettmelding på Mattilsynet.no. Saken fikk god spredning i mange medier. Den store interessen i oppstartsfasen skyldtes helt klart «E.coli-skandalen» i Kravpunktmal I Mattilsynet bruker vi «kravpunkt» som en betegnelse på forhold vi skal føre tilsyn med. Kravpunktmaler er et viktig verktøy for å styre tilsynet og for gjøre tilsynet så enhetlig som mulig. Kravpunktene blir lagt i kravpunktbasen i MATS, og er en (teknisk) konkretisering av kravene i et bestemt regelverk. For å kunne bidra til kalibrering av måten vi jobber på, fikk prosjektgruppen i oppgave å utarbeide kravpunkter og en kravpunktmal for tilsyn med slaktehygiene ved slakting av småfe. Den skulle brukes av alle som skulle føre tilsyn i prosjektet. Kravpunktmalen måtte fylle følgende hensyn: Sikre tilsyn med alle de hygienisk viktigste arbeidsoperasjonene ved slakting av småfe. Sikre tilsyn med om virksomhetene følger egne rutiner, eventuelt rutiner i bransjeretningslinjen, der den er tatt inn i slakterienes internkontrollsystem. Være mest mulig oversiktlig og brukervennlig. Inneholde gode og mest mulig entydige veiledninger til hvert kravpunkt. Inneholde mest mulig entydige vurderingskriterier til hvert kravpunkt med beskrivelse av virkemiddelbruk. Prosjektgruppa la mye arbeid i å få kravpunktene så gode som mulig. Kravpunktlista ble lagt inn i MATS, slik at inspektørene kunne skrive den ut direkte og bruke den som sjekkliste under tilsyn. Vi lagde derfor ikke noen egen sjekkliste for tilsyn (som har vært vanlig ved større tilsynsprosjekter i Mattilsynet). Prosjektgruppa var veldig opptatt av å bidra til at Mattilsynet skal bli mer enhetlige i tilsynet med småfeslakting. Derfor var vi, så langt føringene tillot, så konkrete som mulig i veiledningen til hvert enkelt kravpunkt. Vi prøvde å beskrive objektive vurderingskriterier for bra, tvilsomt og dårlig resultat, på alle kravpunktene. Vi endte opp med en kravpunktmal på 10 kravpunkter. Hvert enkelt kravpunkt, med tilhørende veiledning, ble gått gjennom og utdypet på kick-off- samlingene (per video). Da vi jobbet med kravpunktmalen, deltok Ole-Johan Røtterud fra Animalia på de telefonmøtene som var felles for hele prosjektgruppa. Det var nyttig og hensiktsmessig å ha med en erfaren og kompetent fagperson så lenge vi diskuterte fag og ikke tilsyn. Dette gjorde at slakteribransjen var informert om utviklingen i prosjektet, og hadde mulighet til å komme med innspill. Først og fremst for å rette opp faktafeil.

9 Tilsyn Tilsynsaktivitetene foregikk i to perioder, på vinteren (mars) og på høsten (september/oktober). Dette valgte vi bevisst, for å fange opp eventuelle forskjeller og/eller utfordringer i de to slakteperiodene. Alle småfeslakteri i Norge skulle inkluderes i prosjektet, unntatt de aller minste. Noen av de små slakteriene deltok i prosjektet kun i tilsynsperioden på høsten, siden de slakter svært få eller ingen småfe på vinteren. Prosjektet omfatter virksomheter som til sammen står for 99 % av all småfeslaktingen i Norge. Alle slakteri skulle få tre tilsyn i form av inspeksjoner i hver periode. Dette varierte fra 1 3 tilsyn, siden slakteriene har store forskjeller i slaktemengde og lengde på slaktperiodene. I vinterperioden gjennomførte vi 55 tilsyn fordelt på 22 slakterier. I høstperioden gjennomførte vi 73 tilsyn fordelt på 31 slakterier. 9 av disse hadde tilsynsbesøk kun om høsten. Inspektørene skrev én rapport for hvert tilsyn, på samme måte som vi gjør ved «ordinære» tilsyn. Se figur 3.2: Antall slakterier per fylke. Samlerapport: For å samle og kvantifisere resultatene lagde prosjektgruppa et samlerapportskjema som skulle fylles ut av kjøttkontrollene. Ett skjema per slakteri per periode. Her ble antall vurderinger, bra, tvilsomt og uakseptabelt per kravpunkt summert. Det ble også antall påpeking av plikt, varsel om vedtak, vedtak og tvangsmulkt per kravpunkt. Journalnummer for rapporter fra tilsynene ble også ført på skjemaet slik at vi enkelt skulle kunne gå inn og lese enkeltrapporter. Samlerapportene ble fylt ut og sendt inn til prosjektgruppa etter hver tilsynsperiode. Bakgrunnsinformasjon: Vi lagde i tillegg et skjema for bakgrunnsinformasjon per virksomhet. Dette ble fylt ut én gang av kjøttkontrollen, og ga oss blant annet informasjon om størrelsen på slakteriet, hvilken slaktemengde de hadde og hvilke hygienetiltak de gjennomfører langs slaktelinja. Kapittel 3: Resultater 3.1. Funn og vurdering av resultatene for hvert enkelt kravpunkt KRAVPUNKT 1, UREINE SLAKTEDYR TILTAK Kravpunktmalen sier dette om ureine slaktedyr og tiltak: Virksomhetenes HACCP- baserte internkontrollsystem beskriver rutiner for å ivareta matsikkerheten ved slakting av skitne slaktedyr som ikke kan klippes reine. Beskrevne internkontrollrutiner følges.

10 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 10 av 41 Veilederen utdyper dette kravpunktet slik: I virksomheter som har innarbeidet bransjeretningslinjen for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau i sin internkontroll, brukes dette kravpunktet for å vurdere om virksomheten oppfyller kravene til merking av slaktedyr som ikke kan klippes reine (kode 862), klassifisering som risikoslakt og håndtering i atskilt varestrøm. I virksomheter som ikke har innarbeidet bransjeretningslinjen vurderes egne beskrevne rutiner og etterlevelsen av disse. CCP i denne sammenhengen, betyr risikodyr og risikoslakt, som skal håndteres separat. I Bransjeretningslinjen står det om ureine slaktedyr i punkt 5, CCP råvarer og punkt 6, Avviksbehandling av CCP-råvarer. Punkt 7 beskriver den videre bruken av CCP slakt og CCP sorteringer. 8 Det står blant annet: Sauer som ikke kan klippes reine eller som har svært forurensede bein merkes med kode 862. Kode skal tydelig fremgå på skrottlapp. Slaktedyr med kode 862 betegnes som CCP dyr og videre som CCP slakt Slakteriet må sikre at CCP dyr merkes entydig, håndteres i en atskilt varestrøm og skjæres adskilt i tid eller rom. Detaljer om håndtering, avviksbehandling og korrigerende tiltak gis i virksomhetens HACCP-system Resultater i prosjektet Vinter/vår: 22 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hvert slakteri, i alt 51 tilsyn). Bra: 28 tilsyn. Tvilsomt: 11 tilsyn. Uakseptabelt: 12 tilsyn. Høst: 30 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hver virksomhet, i alt 73 tilsyn ). Bra: 67 tilsyn. Tvilsomt: 2 tilsyn. Uakseptabelt: 4 tilsyn. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår 10 8 Høst I nyere versjoner av retningslinjen kaller bransjen dette nå for risikoråvare, risikoslakt og risikosorteringer. Men da prosjektet ble gjennomført var det de gamle betegnelsene som ble brukt.

11 De åtte vedtakene som ble fattet i vintersesongen var fordelt på sju slakterier. I høstsesongen var det to varsel om vedtak, fordelt på to slakterier. Disse to slakteriene fikk også varsel om vedtak på samme kravpunkt i vintersesongen. I hovedtrekk var avvikene her at virksomhetene hadde mangelfull eller ingen utskilling og merking av dyr som ikke kan klippes reine. Noen virksomheter hadde heller ikke rutiner som beskrev hvordan ureine dyr skulle håndteres. Vurdering av resultatene Tilsynspersonellet ved de ulike virksomhetene peker på noen mulige årsaker til forskjellene på dette kravpunktet mellom vinter-/vårsesongen og i høstsesongen: Som en følge av prosjektet har slakteriene forbedret slaktehygienen i løpet av prosjektperioden. Det er svakere bemanning på slaktelinja i vintersesongen. Operatørene må gjøre flere oppgaver og mer uvante oppgaver per posisjon. I høstsesongen har operatørene faste posisjoner og blir sikre i utførelsen av oppgavene sine. Det kan også være flere operatører på samme posisjon. I vinter- /vårsesongen hentes det inn operatører fra andre avdelinger med liten kompetanse på det de skal gjøre. Disse får også ofte flere posisjoner de skal betjene. Oppsummering Det er store forskjeller mellom vår- og høstslakting på dette punktet. Mulige årsaker til dette er listet over. I de virksomhetene som har avvik på dette punktet, er det mangelfulle eller ingen rutiner for utskilling og CCP-merking av dyr som ikke kan klippes reine. Dette fører igjen til at risikodyr/potensielt ureine slakt ikke går i en atskilt varestrøm, men behandles som reine slakt. Dette kan føre til kryssforurensing av kjøttet, og er ikke i tråd med bransjeretningslinjen. KRAVPUNKT 2, UKLIPTE SLAKTEDYR TILTAK Kravpunktmalen sier dette om ureine slaktedyr og tiltak: Virksomhetens HACCP-baserte internkontrollsystem beskriver rutiner for å ivareta matsikkerheten ved slakting av uklipte slaktedyr. Beskrevne internkontrollrutiner følges.

12 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 12 av 41 Veilederen utdyper dette punktet på samme måte som for kravpunkt 1. I bransjeretningslinjen punkt 5, 6 og 7, står det, blant annet: Sauer som slakteriet ønsker slaktet uklipt merkes med kode 861. Sau som produsenten ønsker slaktet uklipt merkes med kode 863. Kode skal tydelig fremgå på skrottlapp. Slaktedyr med kode 861 og 863 betegnes som CCP dyr og videre som CCP slakt. Slakteriet må sikre at CCP dyr merkes entydig, håndteres i en atskilt varestrøm og skjæres adskilt i tid eller rom. Detaljer om håndtering, avviksbehandling og korrigerende tiltak gis i virksomhetens HACCP-system. Resultater i prosjektet Vinter/vår: 22 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hvert slakteri i alt 52 tilsyn). Bra: 39 tilsyn. Tvilsomt: 10 tilsyn. Uakseptabelt: 3 tilsyn. Høst: 30 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hver virksomhet, i alt 71 tilsyn). Bra: 65 tilsyn. Tvilsomt: 2 tilsyn. Uakseptabelt: 2 tilsyn. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår Høst 1 De tre vedtakene som ble fattet i vintersesongen var fordelt på tre slakterier. Én påpeking av plikt i høstsesongen var på et annet slakteri. Avvikene i kravpunkt 2 går på at det ikke finnes rutiner for merking av uklipte dyr som CCP-dyr, og at dyr blir merka men ikke håndtert som CCP-dyr. Ett vedtak er slått sammen med vedtak på kravpunkt 1. Oppsummering Det er også på dette punktet store forskjeller mellom vinter/vår- og høstslakting, men ikke så mange avvik som på kravpunkt 1. Årsakene til ulikheten mellom vinter/vår og høst er de samme som for punkt 1 (se over). Avvikene som er avdekket her viser at bransjeretningslinjen ikke blir fulgt (på samme måte som på kravpunkt 1).

13 KRAVPUNKT 3, VOMSØL PÅ SLAKT Kravpunktmalen sier dette om vomsøl på slakt: Eventuell rodding utføres slik at slaktet ikke forurenses. Nakkeklipping etter fjerning av brystinnmat kan fjerne forurensning på nakke/hals. Veilederen utdyper dette kravpunktet slik: De ferdige slaktene skal ikke være forurenset av vominnhold. Dette kan oppnås på flere måter og med ulike slaktemetoder. Rodding eller frambeinshenging hindrer vomsøl langs slaktelinja. Dagens stikkemetode med overskjæring av strupe skal ikke vurderes. Det som må vurderes er om slakteprosessen er slik at forurensning av slakteskrott/ kjøtt fra vominnhold unngås, eller om det er iverksatt tiltak for å fjerne slik forurensning som oppstår under slakteprosessen. Resultater i prosjektet Vinter/vår: 22 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hvert slakteri i alt 52 tilsyn). Bra: 37 tilsyn. Tvilsomt: 3 tilsyn. Uakseptabelt: 12 tilsyn. Høst: 29 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hver virksomhet, i alt 72 tilsyn ). Bra: 63 tilsyn. Tvilsomt: 3 tilsyn. Uakseptabelt: 6 tilsyn. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår Høst Vurdering av resultatene Avblødingsmetoden. Avblødning av småfe etter bedøving utføres på de fleste norske slakterier ved at hele strupen skjæres over, slik at både spiserør, luftrør og de store blodkarene på halsen kuttes. Denne metoden er dyrevelferdsmessig god, fordi den sikrer en rask og sikker avblødning av dyra med minimal risiko for operatørfeil. Avblødningsmetoden ble derfor ikke vurdert som en del av dette prosjektet. Dette er et bevisst valg som Mattilsynets hovedkontor har tatt. Selv om det er brudd på gjeldende forskrift animaliehygieneforskriften, jf. 853/2004 (H2) vedlegg III avsnitt I kapittel IV(7)(a) så skal dyrevelferd likevel prioriteres foran hygiene i dette tilfellet. Før tilsynsperiodene startet, samlet vi inn bakgrunnsinformasjon om slakteriene som skulle inkluderes i prosjektet. Bakgrunnsinformasjonen

14 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 14 av 41 viser at slakteriene bruker svært ulike metoder for uttak av mage/tarmsystemet. Med nakkeklipping. For å fjerne forurensning som oppstår på hals og nakke på grunn av avblødningsmetoden, klipper 11 av slakteriene rutinemessig av den ytterste delen av første nakkevirvel sammen med det som måtte være igjen av kjøtt i snittflata etter hodekapping. Dette er gjennomført i Nortura-slakteriene, og også i et lite, privat slakteri. Mattilsynet vurderer denne metoden som god, forutsatt at nakkeklippingen utføres på riktig sted på slaktelinja. Fordi metoden brukes rutinemessig på alle slakt, vil både synlig og usynlig, mikrobiell forurensning bli fjernet fra slaktet. Det er ikke gjort observasjoner som har resultert i virkemiddelbruk på forurensning av hals/nakke i noen av de slakteriene som utfører nakkeklipping. Uten nakkeklipping. Slakterier som ikke har innført nakkeklipping, skjærer bort synlig forurensning på nakken før slaktene godkjennes. Det er registrert uakseptabel forurensning i nakkeregionen på slaktene på flere av disse slakteriene. Forholdene er fulgt opp med vedtak der virksomhetene er pålagt å fjerne påført forurensning fra slakteskrottene. Rodding. Distriktskontorene opplyser at 14 av slakteriene bruker rodding. Det vil si tetting av spiserøret med en plastklips eller elastisk ring som dyttes opp mot nettmagen. Denne metoden betyr at spiserøret kan tas ut sammen med mage-/ tarmsystemet uten at det kuttes inne i buken når mage/tarm blir tatt ut. Ingen av de store slakteriene som bruker rodding, har tilsynsresultater som har medført varsel om vedtak eller vedtak for dette kravpunktet. På et mindre slakteri med rodding er det registrert feil ved utførelsen av roddingen som har gitt uakseptabel forurensning og dermed vedtak om pålegg. Og på et annet mindre slakteri med rodding som i hovedsak slakter små, lette saueraser, er det også registrert feil ved vomuttak som har resultert i vedtak om pålegg. På dette slakteriet var ikke feil utførelse av roddingen oppgitt som årsak til problemet. Innmat og mellomgolv. Etter E. coli-saken i 2006 er bruken av innmat og mellomgolv fra sau og lam til spekemat spesielt, og menneskemat generelt, betydelig redusert. Det er grunn til å stille spørsmål ved om korrekt utført rodding bør være et absolutt krav for at innmat og mellomgulv fra sau og lam skal kunne godkjennes til menneskemat. Oppsummering

15 Dette tilsynsprosjektet har konsentrert seg om synlig forurensning på slakteskrottene. Nakkeklipping på riktig sted langs slaktelinja er en god måte å fjerne forurensning som har oppstått ved bruk av avblødningsmetoden, kombinert med avskjæring av halskjøtt før nakkeklippingen skjer. Dersom rodding utføres på riktig måte av øvd personell, gir denne metoden betydelig redusert risiko for forurensning av mellomgulv, innmat og slakteskrott (jamfør kravpunkt 10). KRAVPUNKT 4, UREINE SONER ARBEIDSRUTINER Kravpunktmalen sier dette om ureine soner og arbeidsrutiner: Toknivsmetode, desinfeksjon av redskap. Håndvaskerutiner. Rein skrott forurenses ikke. Veilederen utdyper dette kravpunktet slik: Forurensning defineres som både synlig forurensning og usynlig, mikrobiell forurensning. Skille mellom ureine og reine arbeidsoperasjoner kan være fysisk (forflytning av slakteskrott, nye operatører) eller funksjonelt (ei rein og ei urein hånd, toknivsmetode, desinfeksjon av utstyr mellom operasjoner, grundig håndvask). For hender som kan komme i kontakt med bart kjøtt etter kontakt med ureint materiale kreves det grundig håndvask med bruk av såpe. Gode håndvaskrutiner må være tilpasset behovet på hver arbeidsposisjon. Toknivsmetode brukes som skille mellom urein og rein arbeidsoperasjon og mellom slakt. Desinfeksjon av redskap som har vært i kontakt med kjøtt, mellom hvert dyr. Ikke kontakt mellom utsiden av skinn og kjøtt. Hudavtrekk utføres hygienisk. Risikoen for forurensning her må vurderes faglig ved hvert anlegg. Ikke forurensa blod/materiale på slakteskrott. Forurensa blod er blod som har vært i kontakt med ureint materiale som utside av skinn, ull, vominnhold osv. Ikke kontakt mellom skrott og innredning/utstyr/vegger som ikke rengjøres og desinfiseres kontinuerlig.

16 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 16 av 41 Resultater i prosjektet Vinter/vår: 22 slakterier deltok i prosjektet (utførte 1-3 tilsyn-i alt 55 tilsyn) Bra: 18. Tvilsomt: 15. Uakseptabelt: 18. Høst: 30 slakteri deltok i prosjektet (utførte 1-3 tilsyn, i alt 73 tilsyn). Bra: 43. Tvilsomt: 12. Uakseptabelt: 18. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår Høst Tvilsomme observasjoner vinter/vår var fordelt på 8 slakterier og uakseptable på 10 slakterier. Tvilsomme observasjoner høst var fordelt på 10 slakterier, uakseptable på 7 slakterier. Disse observasjonene ligger bak beslutningene om varsel om vedtak, og beslutningene om vedtak: Manglende toknivsmetode Mangelfull desinfeksjon av utstyr Manglende håndvask, såpevask Manglende sterilisatorer For lav temperatur i sterilisatorer Lavt vann-nivå i sterilisator Ureine snitt gjøres i samme operasjon som reine snitt Persontrafikk mellom rein og urein sone Dryppende ureine hender på rein skrott Løs ull som følger kniven i snittlinja Hud/ull ruller inn på rein skrott Avklipte bein berører fast utstyr Manglende såpedispensere på enkelte stasjoner Vominnhold fra hals skvetter Knivståling uten å sterilisere kniven etterpå KRAVPUNKT 5, MAGE/ TARMUTTAK Kravpunktmalen sier dette om mage/tarmuttak: Fare for forurensning av slakteskrott med mage-/ tarminnhold på grunn av arbeidsmetode og/eller hastighet. Tarmen kuttes i forbindelse med tarmuttak så udekt tarmende og tarminnhold får kontakt med kjøtt/ slakteskrott. Videre står det i veilederen for tilsynsperioden vinter/vår 2012: Vitenskapskomitéen for mattrygghet arbeider med en utredning om hygiene ved mage-tarmuttak (rodding og bagging) på småfe. Inntil

17 rapporten fra VKM foreligger og det er foretatt en prinsipiell vurdering av dette spørsmålet ved hovedkontoret, avventes virkemiddelbruk i forhold til å pålegge virksomheten store endringer i metode for mage-/ tarmuttak som f.eks. kan føre til ombygging av slaktelinje. Rapporten ventes ferdig seinest i april/ mai Etter at VKM-rapporten kom, ble veilederen for tilsynsperioden høst 2012 formulert på denne måten: Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) la i mai fram sin rapport «Vurdering av mulig hygienisk gevinst ved strengere krav til slakting av småfe». I konklusjonen heter det: «Dersom slaktemetoden omfatter uttak av hele tarmsett, vil det være stor hygienisk gevinst ved bruk av plastpose (bagging) ved ringing og uttak av helt tarmsett, på småfe liksom storfe og svin. Dersom slaktemetoden omfatter kapping av tarmen i bukhula (Norøy-linje), kan forurensningsfaren reduseres noe ved klipsing av tarmen.» Denne nye kunnskapen kan medføre at slaktemetoden ved enkelte slakteri bør endres. Men det kan være behov for lange frister for å få dette på plass på grunn av mulig ombygging av slaktelinjene, og en kan ikke forvente å få løst det i løpet av prosjektperioden. Det midlertidige tiltaket vil være om og hva slakteriet gjør for å forebygge eller fjerne den forurensningen tarmuttaket eventuelt skaper, før de sender slakteskrotten videre. Når det gjelder forurensning fra spiserør i forbindelse med at dette kappes ved stikking, angir rapporten at et tiltak som rodding bare har begrenset effekt. Her kan nakkeklipping, utført etter uttak av brystorganer og på rett måte, være mest hensiktsmessig. Resultater i prosjektet Vinter/ vår: 22 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hvert slakteri i alt 52 tilsyn). Bra: 38 tilsyn, Tvilsomt: 5 tilsyn, Uakseptabelt: 10 tilsyn. Høst: 29 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hver virksomhet, i alt 71 tilsyn ). Bra: 59 tilsyn, Tvilsomt: 3 tilsyn, Uakseptabelt: 9 tilsyn. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår Høst De 4 vedtakene som ble fattet i tilsynsperioden vinter/vår var fordelt på 4 slakterier. De 3 vedtakene som ble fattet i tilsynsperioden på høsten var fordelt på 3 slakterier. Ingen slakterier fikk vedtak på dette kravpunktet i begge tilsynsperiodene.

18 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 18 av 41 KRAVPUNKT 6, REINSKJÆRING AV FORURENSA SLAKT Kravpunktmalen sier dette om reinskjæring av forurensa slakt: Virksomhetens HACCP- baserte internkontrollsystem beskriver rutiner for å ivareta matsikkerheten når slakteskrotter forurenses betydelig under slakteprosessen. Beskrevne internkontrollrutiner følges. Veilederen utdyper kravpunktet på denne måten: I virksomheter som har innarbeidet bransjeretningslinjen for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau i sin internkontroll, brukes dette kravpunktet for å vurdere om virksomheten oppfyller kravene til merking av slaktedyr som forurenses betydelig under slakteprosessen, klassifisering som risikoslakt og håndtering i atskilt varestrøm. Reinskjæring av forurensa slakteskrotter utføres av slakteriet og må skje på egnet sted og på en hygienisk betryggende måte. I virksomheter som ikke har bransjeretningslinjen som en del av internkontrollen, må tilsynet vurdere om virksomheten har beskrevet og iverksatt tiltak som gir faglig forsvarlig sikring av hygienisk råvarekvalitet på tilsvarende måte som bransjeretningslinjen. Resultater i prosjektert Vinter/vår: Det ble utført tilsyn ved 22 slakteri. Bra: 28 tilsyn. Tvilsomt: 17 tilsyn. Uakseptabelt: 9 tilsyn. Høst: Det ble utført tilsyn ved 30 slakterier. Bra: 65 tilsyn. Tvilsomt: 1 tilsyn. Uakseptabelt: 5 tilsyn. På høsten er tvilsomme/uakseptable observasjonene fordelt på 3 slakterier. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår Høst De 3 vedtakene som ble fattet i vintersesongen var fordelt på 2 slakterier. Et tredje slakteri fikk det ene vedtaket i høstsesongen. De 10 varslene om vedtak fattet i vintersesongen var fordelt på 9 slakterier. De 3 varslene om vedtak fattet på høsten, var fordelt på 3 slakterier. 2 av slakteriene fikk varsel om vedtak både i vintersesongen og under høstslaktingen. Påpeking av plikt var på helt andre slakterier. Vurdering

19 Det skjedde en forbedring fra vår til høst også på dette punktet. Når Mattilsynet varslet vedtak, rettet slakteriene det som ble påpekt. I hovedtrekk går avvikene ut på: uklarheter i hvem som har ansvaret for å påpeke mangler og sørge for at det blir rettet slakteriet eller Mattilsynet. tilsølte slakt som ikke blir merket. mangelfull håndvask og bruk av stålhansker uten plasthanske utenpå. Det betyr altså at reinskjæringen i seg selv ikke foregår på en hygienisk måte. Slakteriene følger ikke bransjeretningslinjene godt nok. Forurensede slakt som skulle ha vært varmebehandlet, kan havne i spekematen. Oppsummering Nedgang i antall vedtak fra vår til høst. Mangelfull/ dårlig gjennomføring av rutinene for reinskjæring, og arbeidet foregår på en uhygienisk måte. Enkelte slakterier følger ikke sine egen rutiner for merking av CCP-slakt og dermed heller ikke bransjeretningslinjen. KRAVPUNKT 7, FERDIGE SLAKT ER UTEN SYNLIG FORURENSING Kravpunktmalen sier dette om ferdige slakt uten synlig forurensing: Virksomheten har effektiv sluttkontroll av skrottene på slaktelinja. Tilsynet verifiserer dette. Veilederen utdypet dette punktet slik: Vurderingen utføres etter slakteriets sluttkontroll av slakteskrottene. Det må være god belysning på det stedet der slakteskrottene observeres. Bruk av hodelykt kan være svært aktuelt. Synlig forurensning defineres som materiale som bedømmes til å stamme fra mage-/ tarmkanalen og oppfyller begge de følgende kriterier: Gul, grønn eller brun til svart i fargen Fiberaktig, vegetabilielignende tekstur 9 Alle innvendige og utvendige overflater på slakteskrotten skal observeres med hovedvekt på flater som erfaringsmessig er mest utsatt for kontaminasjon. 9 (Beskrivelsen er tatt fra det svenske Livsmedelsverkets Kontroll av slaktkroppar avseende synlig kontamination.)

20 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 20 av 41 Ved slaktemengder >200sau/dag skal minst 30 slakteskrotter undersøkes i hver tilsynsrunde. Ved slaktemengder < 200 sau/dag skal minst 15 slakteskrotter undersøkes i hver tilsynsrunde. Resultater i prosjektet Vinter/vår: 22 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hvert slakteri i alt 49 tilsyn). Bra: 26 tilsyn. Tvilsomt: 13 tilsyn. Uakseptabelt: 10 tilsyn. Høst: 29 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hver virksomhet, i alt 72 tilsyn ). Bra: 62 tilsyn. Tvilsomt: 6 tilsyn. Uakseptabelt: 4 tilsyn. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår Høst Vurdering Regelverket sier at det ikke skal finnes synlig fekal forurensning på slakteskrottene. All synlig forurensning skal fjernes så raskt som mulig ved reinskjæring eller andre metoder med tilsvarende virkning. Ved vurdering av dette kravpunktet er det viktig at tilsynspersonellet har en lik oppfatning av hva som er fekal forurensning. Prosjektgruppen har brukt definisjoner fra et svensk kontrollprogram for kontroll av slakteskrotter for forekomst av synlig fekal forurensning utarbeidet av Livsmedelsverket. Synlig fekal forurensing skulle oppfylle kriteriene både for farge og for tekstur, for å telles med ved bedømmelsen. Minste antall slakt som skulle undersøkes i hver tilsynsrunde er beskrevet i forhold til slaktemengde. Tilsynspersonellet skulle tilpasse antallet slakt de skulle undersøke etter slaktemengde og resultater. På denne måten ble flere slakt undersøkt på slakterier med stor slaktemengde, ut fra en risikovurdering. Resultatene viser at en markert forskjell fra vår til høst i relativt antall tilsyn med tvilsomt og uakseptabelt resultat. På vinter/vår har 26 % av tilsynene tvilsomt resultat, mot 8 % på høsten. 20 % har uakseptabelt resultat mot 6% på høsten. Årsaken til denne forskjellen er sammensatt. Det skyldes både forskjeller hos dyrene som slaktes, muligheten for å «klippe dyra reine» før slakting og bemanningssituasjonen på slaktelinjene. I tillegg har inspektørene meldt tilbake til prosjektgruppa at tilsynsrunden som ble gjennomført på vinter/vår gjorde at slakteriene skjerpet sin egenkontroll av synlig forurensning på slakteskrottene.

21 Oppsummering På dette kravpunktet er synlig fekal forurensning definert, på både farge og tekstur, for å få en mest mulig enhetlig bedømmelse. Tilsynsresultatene fra høsten er markert bedre enn resultatene fra vinter/vår. En del av denne forskjellen skyldes nok en bedret egenkontroll i slakteriene som følge av tilsynsrunden vinter/vår. Prosjektet har beskrevet en metode for å undersøke slakt for synlig fekal forurensning som bør benyttes av distriktskontorene også i framtidige, rutinemessige tilsyn med slaktehygiene. Vurderingskriteriene som er beskrevet i veilederen på dette kravpunktet, bør gjennomgås kritisk med hensyn på om det er behov for endringer. Kriteriene kan være for strenge. Dette kan forklare manglende virkemiddelbruk på noen slakterier. KRAVPUNKT 8, BAKTERIOLOGISK EGENKONTROLL Kravpunktmalen sier dette om bakteriologisk egenkontroll: Virksomheten gjennomfører bakteriologisk kontroll av slaktehygienen. Avviksbehandling (for kjøttsorteringer) og korrigerende tiltak iverksettes ved utilfredsstillende prøvesvar. Veilederen utdyper dette punktet slik: Resultatene vurderes etter kravene i forordning (EF) nr. 2073/2005. Det er også aktuelt å bruke bedriftens egne grenseverdier, eventuelt kundekrav, dersom disse er like strenge eller strengere enn regelverkets krav. Dersom bedriftens internkontroll inneholder egne grenseverdier for kjøttsorteringer, skal disse følges. Resultater i prosjektet Vinter/vår: 22 slakterier deltok (utførte 1-3 tilsyn i hvert slakteri i alt 49 tilsyn). Bra: 35 tilsyn. Tvilsomt: 4 tilsyn. Uakseptabelt: 3 tilsyn. Høst: 29 slakterier deltok (utførte 1-3 tilsyn i hver virksomhet, i alt 72 tilsyn ). Bra: 54 tilsyn. Tvilsomt: 4 tilsyn. Uakseptabelt: 2 tilsyn. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår 2 1 Høst 2 1 1

22 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 22 av 41 Vurdering I regelverket er det fastsatt mikrobiologiske kriterier for slakteskotter og for en del kjøttvarer. Slakteriene har også i regelverket krav om en HACCP-basert internkontroll. Dersom mikrobiologiske grenseverdier er fastsatt av virksomheten selv, som en del av denne internkontrollen, skal virksomheten ta prøver i samsvar med oppsatt prøveprogram. Også disse grenseverdiene skal overholdes. I slakterier med uakseptabelt resultat, er det manglende rutiner for å ta ut prøver eller manglende oppfølging av slike rutiner som er problemet. I dette prosjektet er det avdekket at noen av de små slakterier ikke tar ut de prøvene de skal. Oppsummering De fleste slakteriene tar ut de prøvene regelverket sier at de skal ta ut. Noen av de mindre slakteriene tok ikke ut de prøvene de skal ta ut i følge regelverkets bestemmelser. KRAVPUNKT 9, DESINFEKSJON AV UTSTYR Kravpunktmalen sier dette om desinfeksjon av utstyr: Desinfeksjonsutstyr skal finnes på aktuelle stasjoner. Virksomheten kan dokumentere egenkontroll med oppfølginger. Tilsynets temperaturmålinger skal samsvare med egenkontrollen (verifikasjon). Veilederen utdyper dette punktet slik: Redskaper skal etter reingjøring desinfiseres med varmt vann med en temp på minst 82 C, eller et tilsvarende system med tilsvarende virkning. Resultater i prosjektet Vinter/vår: 22 slakteri deltok. Bra: 19 tilsyn. Tvilsomt: 20 tilsyn. Uakseptable: 12 tilsyn. Høst: 29 slakteri var med. Bra: 49 tilsyn, Tvilsomt: 10 tilsyn, Uakseptabelt: 12 tilsyn. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår Høst Det er gitt 16 varsel om vedtak til 15 slakterier i vintersesongen og fattet 6 vedtak til 6 slakterier.

23 I høstsesongen er det gitt 12 varsel om vedtak til 10 slakterier og fattet 3 vedtak til 3 slakterier. 3 av slakteriene har fått varsel om vedtak både i vintersesongen og under høstslaktingen. Vurdering Avvikene som går igjen på dette kravpunktet er For lav temperatur i sterilisatorene og mangelfull oppfølging og egenkontroll av dette. Enkelte redskaper som sakser, brystsag og roddestav mangler sterilisator og det er mangelfullt vedlikehold av disse. Manglende to knivs-metode er også en gjenganger. God hygienisk praksis og desinfeksjon av utstyr er grunnleggende for utføring av en rein slakteprosess. Vedlikehold og desinfeksjon av utstyr, utført i rett temperatur, er en viktig og grunnleggende del av god hygienisk praksis. Dette burde slakteriene klare å få til uten at Mattilsynet må påpeke det gjennom varsler og vedtak. Slakteriene skal ha rutiner for dette i HACCP-systemet sitt. At så mange som 22 av 31 slakterier har fått varsel/vedtak som handler om desinfeksjon av utstyr, viser at disse rutinene ikke følges i praksis. Det viser også hvor viktig det er at Mattilsynet fører tilsyn med dette, både ved inspeksjon og ved revisjon. Tallene viser at antall varsler og vedtak er blitt halvert fra vinter/vår til høst, selv om vi har registrert like mange uakseptable observasjoner. Noe av forklaringen på dette er kanskje at bemanningen om høsten er bedre, og det er flere kvalifiserte personer på de «rette plassene». Samtidig kan det være lett å falle tilbake til gamle synder når høstslaktingen starter og farten øker, og det er vanskeligere å gjennomføre to knivs-metode for eksempel. Oppsummering Ved noen slakterier er det mangelfull kontroll med sterilisatorer og egenkontroll av dette. To knivs metoden blir ikke alltid praktisert. Ved noen slakterier tar de ikke ansvar for dette før Mattilsynet påpeker det. Dette er vane slakteriene trolig har opparbeidet seg siden Mattilsynet er til stede hver dag. KRAVPUNKT 10, INNMAT OG AVSKJÆR HÅNDTERES HYGIENISK FORSVARLIG Kravpunktmalen sier dette om hygienisk forsvarlig håndtering av innmat og avskjær:

24 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 24 av 41 Virksomheten har rutiner for utsortering av synlig forurensa slaktebiprodukter. Slaktebiprodukter skal så snart som mulig til nedkjøling og ha en temperatur på max 3 C innen 24 timer etter slakting. Resultater i prosjektet Vinter/vår: 22 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hvert slakteri i alt 44 tilsyn). Bra: 37 tilsyn. Tvilsomt: 4 tilsyn. Uakseptabelt: 3 tilsyn. Høst: 30 slakteri deltok (utførte 1-3 tilsyn i hver virksomhet, i alt 68 tilsyn ). Bra: 65 tilsyn. Tvilsomt: 3 tilsyn. Uakseptabelt: 0 tilsyn. Dette resulterte i: Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Vinter/vår 2 1 Høst 1 1 De to varslene om vedtak som ble gitt var på to ulike slakteri. Begge varsel ble lukket uten at vedtak ble fattet. 3 påpeking av plikt var på 3 andre slakteri. Vurdering Avvika i kravpunkt 10 går på at det mangler rutiner for utsortering av synlig forurensa innmat, og at innmat blir stående for lenge på slakteriet før kjøling. En del tilsynsveterinærer har ikke vurdert dette punktet, fordi slakteriet de utførte tilsyn ved ikke lar noe innmat gå til humant konsum. Oppsummering Det er ingen tydelig forskjell på resultatet i de to tilsynsperiodene på dette punktet. Håndtering av innmat til konsum ser stort sett ut til å foregå hygienisk forsvarlig, med få unntak som er blitt rettet opp. Mange slakterier har sluttet å ta ut innmat fra småfe til humant konsum.

25 Antall virksomheter 3.2. Figurer Fig. 1: Antall inspiserte virksomheter per region TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Figur 1 viser at det er ført tilsyn med til sammen 31 slakterier. Figuren inkluderer bruk av virkemidler i begge tilsynsperiodene (vår og høst). Fig. 2: Antall virksomheter hvor det er brukt virkemidler og "påpeking av plikt" TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Region Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak Figur 2 inkluderer bruk av virkemidler i begge tilsynsperiodene (vår og høst). Figuren viser at i noen regioner har alle varsel om vedtak ført til vedtak. I andre er det færre vedtak enn varsel om vedtak. Det er vanskelig å trekke konklusjoner om virkemiddelbruken regionalt med et så lite materiale. For å få et bilde av dette, har vi valgt å se på virkemiddelbruken nasjonalt: Påpeking av plikt er brukt i 38 % av virksomhetene (12 av 31) Varsel om vedtak er brukt i 70 % av virksomhetene (22 av 31) Vedtak er brukt i 58 % av virksomhetene (18 av 31) Vi ser at det er avvik mellom antall tvilsomme/ uakseptable funn, og antall ganger Mattilsynet har brukt virkemidler. Etter prosjektets vurdering, viser dette at Mattilsynet bruker virkemidler for lite. Ifølge kravpunktmalen bør det vurderes å bruke virkemidler, varsel om vedtak,

26 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 26 av 41 ved tvilsomme resultater, mens uakseptable resultater skal føre til varsel om vedtak. Kapittel 4: Vurderinger og konklusjoner Prosjekt slaktehygiene småfe hadde disse overordnede målene: Effektmål: - Oppnå tilfredsstillende hygiene ved slakting av småfe. - Bidra til å sikre trygg mat. Resultatmål: - Undersøke om slakteriene følger regelverket for slaktehygiene. - Undersøke om slakteriene følger sin egen bransjeretningslinje fra 2007 (der denne er tatt inn i virksomhetens internkontroll) - Kalibrere tilsynsaktivitetene rundt småfeslakting og enhetlig håndtering av brudd på regelverket. - Utarbeide rapport med vurdering av resultatene, og eventuelt forslag til oppfølgingstiltak for tilsyn med småfeslakting. Vurdering av effektmålene Det er vanskelig å gi klare konklusjoner når det gjelder effektmålene. Gjennom prosjektet er det avdekket mangler ved dagens slakting av småfe som peker på at hygienen ikke er bra nok på alle punkter. En ikke tilfredsstillende hygiene bidrar til at maten ikke er så trygg som den kunne/burde være. Disse funnene dokumenterer at hygienen ikke er tilfredsstillende: Noen virksomheter har mangelfulle-/ingen rutiner for utskilling og CCPmerking av dyr. Det ser ut til å være en bedre hygiene på slakterier som utfører rodding korrekt enn de som ikke rodder. Mattilsynet har brukt mer virkemidler på de som ikke rodder. På en del anlegg utføres mage/tarmuttak på en måte som innebærer at deler av kutta, åpen tykktarm fortsatt henger igjen i bukhula og gir risiko for forurensing av skrotten. Det er avdekket dårligere hygiene ved vårslakting i forhold til slakting i høstsesongen. Prosjektet konkluderer med at effektmålet om å oppnå tilfredsstillende slaktehygiene ikke er nådd. Det gjenstår fortsatt arbeid før slaktehygienen på småfe i Norge er god nok. Dermed er vi heller ikke i mål med å gjøre maten så trygg som den burde være. Vi mener likevel at prosjektet har vært et viktig bidrag på vei mot målet. Dette nasjonale tilsynsprosjektet, med mange utførte tilsyn, og funn av mangler på en del av slakteriene, har vært et bidrag til å heve nivået på slaktehygiene generelt. Vurdering av resultatmålene Undersøke om slakteriene følger regelverket for slaktehygiene. Slakteriene følger ikke fullt ut regelverket for slaktehygiene. Graden av avvik varierer mellom anleggene. Det er funnet avvik knyttet til vomsøl på slakt, arbeidsrutiner/ureine soner, mage/tarmuttak, ferdige slakt med synlig forurensing og desinfeksjon av utstyr.

27 Resultatene på høsten er bedre enn på våren, med færre avvik og bruk av virkemidler. Det kan være flere grunner til det. Slakteriene har bedre og mer kvalifisert personell i høstsesongen. Mye slakt krever mer av slakteriene, og dermed mer oppmerksomhet på slaktehygiene. Det kan også tenkes at tilsynene utført på våren hadde direkte effekt og bidrog til at hygienen var bedret når høstslaktingen ble avviklet. Slakteriene må uansett sikre at hygienen er like god hele året. Undersøke om slakteriene følger sin egen bransjeretningslinje fra 2007 (der denne er tatt inn i virksomhetens internkontroll): Prosjektet viser at ikke alle slakteriene følger egen bransjeretningslinje fra Dette viser seg i måten slakteriene håndterer ureine slaktedyr, uklipte slaktedyr, vomsøl på slakt og reinskjæring av forurensa slakt. Mange har implementert retningslinjen i bedriftens HACCP. Enkelte anlegg sliter med den praktiske gjennomføringen. Kalibrere tilsynsaktivitetene rundt småfeslakting og enhetlig håndtering av brudd på regelverket. Prosjektet har bidratt til kalibrering og utvikling av tilsynsaktivitetene rundt småfeslakting. Alle tilsynene er utført basert på den samme kravpunktmalen. Det er brukt virkemidler i form av varsel om vedtak og vedtak, i tillegg til påpeking av plikt. Prosjektet kan ikke garantere at like saker er behandlet likt av alle de involverte. Det er blant annet usikkerhet knyttet til valg av virkemidler. Vi ser at Mattilsynet bruker formelle virkemidler som varsel om vedtak og vedtak i for liten grad. Mattilsynet har brukt veiledning/påpeking av plikt for ofte. Utarbeide rapport med vurdering av resultatene, og eventuelt forslag til oppfølgingstiltak for tilsyn med småfeslakting. Utover levering av denne rapporten, og en intern evalueringsrapport i etterkant, har prosjektet følgende forslag til oppfølging for tilsyn med småfeslakting: Prosjektet har bidratt til forbedring av tilsynet med slaktehygiene småfe utført av kjøttkontrollene. Samtidig ser vi at Mattilsynet fortsatt ikke er enhetlige i bruk av virkemidler, og bruker etter prosjektets mening ikke virkemidler ofte nok i tilsynet på slakteriene. Prosjektet anbefaler at kravpunktmalen som er utarbeidet til bruk i prosjektet, videreføres som kravpunktmal for tilsyn med slaktehygiene småfe. En felles forståelse av vurderingskriteriene og bruk av virkemidler er spesielt viktig for å skape et enhetlig tilsyn. Prosjektet hadde oppmerksomheten rettet mot synlig forurensing av slakteskrotten. Vi anbefaler at Mattilsynet ser nærmere på hvordan slakteriene og Mattilsynet bør tenke og jobbe rundt usynlig forurensing/bakteriologisk kontroll. Det er stort behov for at Mattilsynet arbeider videre med å få en enhetlig håndtering av slaktemetoder som innebærer kontakt mellom overflate av kappet tarm og slakteskrott. I oppfølgingen må vi legge vekt på eksisterende kunnskap om forekomst av patogene E.coli med lav infektiv dose i tarmen hos norske sauer.

RAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 EGGPAKKERIER

RAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 EGGPAKKERIER 15.02.2010 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 EGGPAKKERIER side 1 av 13 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av

Detaljer

Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder

Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder NASJONAL TILSYNSKAMPANJE 2008: KONSERNTILSYN I SLAKTERIER PROSJEKTRAPPORT 08/37106 Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder 1 Sammendrag... 3 Hensikt og målsetting med kampanjen...

Detaljer

Rapport. Tilsyn med virksomheter som produserer hurtigmat i 2012 i region Rogaland og Agder

Rapport. Tilsyn med virksomheter som produserer hurtigmat i 2012 i region Rogaland og Agder Vår ref: 2012/116066 Dato: 19.03.2013 Org.nr: 985 399 077 Rapport Tilsyn med virksomheter som produserer hurtigmat i 2012 i region Rogaland og Agder Sammendrag Det ble gjennomført 108 tilsyn ved distriktskontorene

Detaljer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke GRAND NORDIC HOTEL TROMSØ Storgta 44 9008 Tromsø Deres ref: Vår ref: 2014/233027 Dato: 16.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Tilsyn med serveringsvirksomheter SLUTTRAPPORT Mattilsynet Regionkontoret for Hedmark og Oppland Prosjekteier: Regiondirektør Anders Prestegarden Prosjektleder:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke COOP NORD SA AVD 5034 OBS TROMSØ KAFÉ Heilovegen 4 9015 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219519 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke ALLEGRO PIZZERIA Turistvegen 19 9020 TROMSDALEN Deres ref: Vår ref: 2014/223945 Dato: 06.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke LOTUS VIN OG MATHUS AS Postboks 357 9254 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222693 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke KAFFEBØNNA STORTORGET AS Postboks 582 9256 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221920 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

SLUTTRAPPORT

SLUTTRAPPORT 31.12.2012 SLUTTRAPPORT Tilsynsprosjekt HACCP 2012 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn og gjennomføring... 4 2.1. Bakgrunn... 4 2.2. Målsetning... 4 2.2.1. Effektmål... 4 2.2.2. Resultatmål...

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med produksjon av rakfisk og vannforsyningssystem

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med produksjon av rakfisk og vannforsyningssystem HANDE FISKEOPPDRETT Knut Hande Hande 2960 RØN Deres ref: Vår ref: 2014/100359 Dato: 26.05.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med produksjon av rakfisk og vannforsyningssystem

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RISØ MAT & KAFFEBAR AS Strandgata 32 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220488 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM FANGST OG PRODUKSJON AV KJØTT FRA SJØPATTEDYR

HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM FANGST OG PRODUKSJON AV KJØTT FRA SJØPATTEDYR Deres ref: Vår ref: 2018/7363 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM FANGST OG PRODUKSJON AV KJØTT FRA SJØPATTEDYR Hovedinnhold i forskriftsutkast Mattilsynet foreslår med dette utkastet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke CLARION HOTEL THE EDGE Postboks 2454 Solli 0201 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/218038 Dato: 29.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke KNOLL OG TOTT AS Postboks 604 9256 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222923 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SMAK BAKERI TROMSØ AS Karlsøyvegen 1 9015 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219150 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke VIKING HOTELL Postboks 3315 9275 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223925 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke BURGERMAN Postboks 3506 Stakkevollan 9277 TROMSØ v/ Line Åsland Deres ref: Vår ref: 2014/220432 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SKARVEN VERTSHUSET AS Postboks 995 9260 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223940 Dato: 08.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

PARTIKONTROLL AV FROSNE FISKERIVARER 2014

PARTIKONTROLL AV FROSNE FISKERIVARER 2014 PARTIKONTROLL AV FROSNE FISKERIVARER 2014 Evaluering Kampanje nr. 1 Om eksportkontrollkampanjene Som en del av en tiltakspakke som er lagt frem i forbindelse med eksportarbeidet ble det besluttet å gjennomføre

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SKANSEN HOTELL Postboks 663 9257 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219861 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SOLSIDEN KAFFE OG TE Postboks 5160 Tromsdalen 9284 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223997 Dato: 06.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke BLÅ ROCK CAFE AS Strandg 14-16 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223190 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SIAM CAFE AS c/o Rino Grande, Tomasjordvegen 200 9024 TOMASJORD v/ Saifon Maslek Deres ref: Vår ref: 2014/220441 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med

Detaljer

KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 2014

KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 2014 KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 14 Foto: mariannmat.wordpress.com Næringsmiddelinspektører i Mattilsynets region Buskerud, Vestfold og Telemark har utført mer enn 3 tilsyn i hurtigmatbransjen.

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke CIRCA AS Postboks 428 9255 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220480 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Mattilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke BURGER KING AVD 5027 HULDERV Huldervegen 6 9016 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223291 Dato: 06.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke THAI HOUSE RESTAURANT AS Rektor Steens gate 27 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220500 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke PASTAFABRIKKEN AS Postboks 320 9254 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221400 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke CIPRESA AS Postboks 428 9255 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221484 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden september-desember 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 3478 dyrehold. På 92 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet

Detaljer

DRIKKEVANN: TILSYN MED VANNVERKENES BEREDSKAP

DRIKKEVANN: TILSYN MED VANNVERKENES BEREDSKAP 07.04.2017 SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 DRIKKEVANN: TILSYN MED VANNVERKENES BEREDSKAP Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et nasjonalt tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor

Detaljer

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal Sted: Inspektør: Navn på virksomhet: Representant fra virksomhet: Dato: Avdeling: Org. nr/pers.nr: Telefonnummer: Hovedinntrykk: Del I Obligatoriske kravpunkter

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Le Cafe Nerstranda Nerstranda 9 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223464 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke HELMERSEN DELIKATESSER Storgata 66 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220810 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke 2 BRØDRE POLARSENTRET Postboks 2615 9273 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219527 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke DOLLY DIMPLES DRIFT AS AVD JEKTA Stakkevollvegen 68 9010 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219161 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Krav til næringsmiddelvirksomheter Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Kort om meg - Seniorinspektør ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord siden 2008. - Bachelorgrad i Næringsmiddelteknologi

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RADISSON BLU HOTEL TROMSØ Postboks 928 9259 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222916 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke QUALITY HOTEL SAGA Postboks 43 / 44 9251 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/218866 Dato: 29.09.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke TANGS RESTAURANT AS Bankgata 7 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220485 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE BJUGN KOMMUNE LYNGRABBEN BARNEHAGE Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN Deres ref: Vår ref: 2016/138707 Dato: 23.06.2016 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING

Detaljer

Sammendrag 4. Metode 5. Antall dyrehold 7

Sammendrag 4. Metode 5. Antall dyrehold 7 Sideoversikt Sammendrag 4 Metode 5 Antall dyrehold 7 Antall tilsyn 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold totalt 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold hvor dyrevelferd har vært fokusområde 8 Antall dyrehold det er

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke HURTIGRUTEN PLUSS AS AVD LANDANSATTE TROMSØ Postboks 6144 9291 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220481 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke DE 4 ROSER TROMSØ AS Grønnegata 38-46 9008 Tromsø v/ Grethe.K Byberg Deres ref: Vår ref: 2014/220489 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK ØRLAND KOMMUNE BORGEN BARNEHAGE c/o Ørland kommune, Postboks 401 7129 BREKSTAD Deres ref: Vår ref: 2017/173368 Dato: 25.08.2017 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK Mattilsynet gjennomførte

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Le Cafe Nerstranda Nerstranda 9 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220894 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RICA ISHAVSHOTEL TROMSØ Postboks 196 9252 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220459 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

Frittstående dagligvare med fokus på hygiene

Frittstående dagligvare med fokus på hygiene Frittstående dagligvare med fokus på hygiene Hvor mange tilsyn? Det er ca 350 butikker i hele Norge 132 tilsyn ble utført totalt i 8 regioner. - Flest i de store regionene/ byene - Frivillig deltagelse

Detaljer

Læreplan i slakterfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i slakterfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i slakterfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SCANDIC HOTELL TROMSØ Postboks 2243 9269 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/221568 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke ISS FACILITY SERVICES AS AVD 471014 SYDSPISSEN HOTELL STRANDV 166 9006 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222309 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2019 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2019 Fra og med 1. januar til og med 30. april 2019 gjennomførte

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden mai-august 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 2534 dyrehold. På 94 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 30. april 2018 gjennomførte Mattilsynet

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. og 2. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 31. august 2018 gjennomførte

Detaljer

Kongekrabber hva skjer?

Kongekrabber hva skjer? Kongekrabber hva skjer? Mattilsynet 22.09.2012 Stian Madsen Stokmo og Karianne Strømhaug Region Nord, avd. Finnmark, seksjon fisk og mat HOVEDMÅL Mattilsynet skal arbeide for: Trygg mat som skal sikre

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SMØRKRINGLA CAFE AS Sjøgata 11 9008 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/219961 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke FLYT AS Postboks 556 9256 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222048 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 2. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011

Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011 Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011 Mattilsynet Regionkontoret for Rogaland og Agder, tilsynsseksjonen februar 2012 Sammendrag: Mattilsynets fem distriktskontorer

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008 26.3.2015 Nr. 18/43 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008 2015/EØS/18/10 av 17. oktober 2008 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke KOSEVERDEN AS Tomasjordnes 118-101 9024 TOMASJORD Deres ref: Vår ref: 2014/219689 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Det er dyreholderens ansvar at dyra har det bra. Mattilsynets

Detaljer

FHL Bedre hygiene i fiskeindustrien ESA inspeksjon mai 2012

FHL Bedre hygiene i fiskeindustrien ESA inspeksjon mai 2012 FHL Bedre hygiene i fiskeindustrien ESA inspeksjon 2011 30. mai 2012 Anne Kjersti Austgulen Mattilsynet, Hovedkontoret Tilsynsavdelingen, Seksjon for fisk og sjømat ESA-inspeksjon Forberedelse og gjennomføring

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke AMALIE HOTEL POSTBOKS 14 9251 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220969 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Mattilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke LA DOLCE VITA GOHDAR S. R. DOSKE SJØGATA 3 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222782 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Trygt og effektivt prøveuttak TRYGG MAT MED RIKTIG KVALITET Riktige og representative resultater (Prøvetakingsplan)

Detaljer

Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012. Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal

Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012. Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal Prosjektplan Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012 Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal Bakgrunn I statsbudsjettet for 2011 står det at Mattilsynet skal ha særlig oppmerksomhet

Detaljer

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger 1. Innledning Forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger sendes

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE RISSA KOMMUNE STADSBYGD SKOLE STADSBYGD 7105 STADSBYGD Deres ref: Vår ref: 2017/132675 Dato: 28.06.2017 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE

TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE BJUGN KOMMUNE LYNGRABBEN BARNEHAGE Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN Deres ref: Vår ref: 2016/138707 Dato: 08.07.2016 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 3. tertial 2017 Fra 1. september til og med 31. desember 2017 gjennomførte Mattilsynet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i slakterfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i slakterfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i slakterfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR:

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: Versjon 2, februar 2011 MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: TEMAHEFTER Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge BFSN har utarbeidet flere temahefter. Disse kan bestilles hos BFSN sine medlemsbedrifter.

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene

Detaljer

111;? g r ', "mr, ' max rett '- UNE i ,

111;? g r ', mr, ' max rett '- UNE i , 140mo41:f8136 l19-2c7d-42a2 96f3-0e740f649594.3 -:?i {Uni vmwmv [15 Int ä =. ill-z \ ::.. W w t w F***-*: - 1? EFN l 111;? g r ', "mr, ' max rett '- UNE i 201332993, RISSA KOMMU Deres ref: l; ;;:-,,-,--

Detaljer

Renhold, hygiene og kvalitet

Renhold, hygiene og kvalitet Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at

Detaljer

Tilsynsrapport - Mattilsynet forhåndsvarsler vedtak om om endrede rutiner for avviksbehandling og prøvetakingsplan

Tilsynsrapport - Mattilsynet forhåndsvarsler vedtak om om endrede rutiner for avviksbehandling og prøvetakingsplan FROGN KOMMUNE ULLERUD HELSEBYGG Ullerudveien 28 1443 DRØBAK Deres ref: Vår ref: 2017/253234 Dato: 21. desember 2017 Org.nr: 985399077 v/ Bjørg Thue Tilsynsrapport - Mattilsynet forhåndsvarsler vedtak om

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke TROMSPRODUKT AS Postboks 3454 9276 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/221056 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

Hygienepakken - innledning

Hygienepakken - innledning Hygienepakken - innledning Felles hygieneregelverk for all næringsmiddelproduksjon i EØS 11. Februar 2008 Nytt hygieneregelverk Food Law forordningen forordning nr.178/2002 Kontrollforordningen forordning

Detaljer

Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012. Solveig Eriksrud Mattilsynet

Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012. Solveig Eriksrud Mattilsynet Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012 Solveig Eriksrud Mattilsynet Inspeksjoner fra A til Å Inspeksjoner i Norge Planlegging Gjennomføring Kommunikasjon Virkemiddelbruk Mattilsynets tilsynssystem

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Dyreholderen har ansvaret for at dyra har det bra. Mattilsynets

Detaljer

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Mattilsynets rolle Fører tilsyn med at norsk regelverk oppfylles Utsteder attester ved

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

DEN NORSKE KJØTTBRANSJES RETNINGSLINJE AV 14.06. NOVEMBER

DEN NORSKE KJØTTBRANSJES RETNINGSLINJE AV 14.06. NOVEMBER DEN NORSKE KJØTTBRANSJES RETNINGSLINJE AV 14.06.2012 FOR SIKRING AV HYGIENISK RÅVAREKVALITET VED SLAKTING AV STORFE, SAU OG GRIS (HYGIENISK RÅVAREKVALITET) 8. NOVEMBER 2012 Utarbeidet av: Animalia, KLF

Detaljer

DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016

DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016 DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016 Mattilsynets satsningsområder for drikkevann i 2016 Victor Horvath Førsteinspektør Mattilsynet, Region Sør og Vest, Avdeling Bergen og omland Hva er Mattilsynet Mattilsynet

Detaljer

Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

1 Innledning Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte tilsyn med næringsmiddelhygienen på Kvitebjørn november 2016.

1 Innledning Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte tilsyn med næringsmiddelhygienen på Kvitebjørn november 2016. Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med næringsmiddelhåndteringen på Kvitebjørn Aktivitetsnummer 2016/4710 Gradering offentlig Involverte Hovedgruppe Deltakere i revisjonslaget Tilsynsleder Helge

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 DRIKKEVANN TILSYN MED LEDNINGSNETT

SLUTTRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 DRIKKEVANN TILSYN MED LEDNINGSNETT Dato: 17.4.2013 SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 DRIKKEVANN TILSYN MED LEDNINGSNETT Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Vannlekkasje Trondheim vannverk. Foto: Erik Wahl Mattilsynets nasjonale

Detaljer

HAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG

HAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG Havtare as Nesevågen 46 5970 BYRKNESØY Deres ref: Vår ref: 2017/121260 Dato: 30.06.2017 Org.nr: 985399077 HAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG Mattilsynet viser

Detaljer

OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010. DK Midt - Rogaland

OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010. DK Midt - Rogaland OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010 DK Midt - Rogaland 1 Sammendrag Mattilsynets distriktskontor for Midt Rogaland gjennomførte våren 2010 tilsyn ved 20 serveringssteder og 24 bensinstasjoner

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Tilsyn med innlandsfisk 2016

Tilsyn med innlandsfisk 2016 Tilsyn med innlandsfisk 206 Sluttrapport etter tilsynskampanje Foto: Valdres Turistkontor Innholdsfortegnelse 2 Sammendrag... 3 3 Bakgrunn og mål... 3 4 Organisering... 3 5 Dette har vi kontrollert...

Detaljer