Utkast til prioriteringsnotat v0.6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast til prioriteringsnotat 2012 - v0.6"

Transkript

1 Utkast til prioriteringsnotat v0.6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Prioritering av forslag Metodikk for prioritering Prioriteringsprosessen Forklaring til vurdering av forslagene Allerede prioriterte anvendelsesområder Pågående utredninger Anvendelsesområder for revisjon Vurdering av forslag for prioritering Forslag som er aktuelle for prioritering Vurdering av forslag som er aktuelle for prioritering Forslag til felles definisjoner Utforming av begrepsbeskrivelser Koordinering av begreper Signering av PDF-dokumenter Signering og kryptering av XML-filer Forslagene om geointegrasjon Profil for webtjenester (web-services) Standarder for publisering av åpne data Felles rammeverk for prosjektstyring Vurdering av forslag som ikke er aktuelle for prioritering Standard for CV Dokumentasjon av IT-kompetanse Felles emneordliste for offentlig sektor Overbygningsportaler for samhandling: Arkitekturrammeverk Standarder for videokonferanser Standarder for presenceinformasjon og direktemeldinger Måling av effektivitet i datasentre

2 6.9 Standarder for sikring av e-post Identitetshåndtering Standarder for meldingskryptering Interoperabilitet mellom content management applikasjoner informasjonstjenester, spesielt knyttet til krav til URI og URL Innledning Dette dokumentet er andre utkast til prioriteringsnotat Første utkast til prioriteringsnotat har blitt diskutert i åpen prioriteringsworkshop med eksterne aktører og internt i Difi. På bakgrunn av synspunkter og argumenter som har fremkommet, deles nå forslag til områder for standardisering inn i to grupper. Den ene gruppen er de forslagene som er aktuelle å prioritere for utredning i 2012, mens den andre gruppen forslag ikke prioriteres. Det er av ressursmessige årsaker ikke aktuelt å utrede alle forslagene i gruppen som nå er prioritert. Neste steg i prioriteringsprosessen er Standardiseringsrådsmøte den 23. og 24. november. Standardiseringsrådet vil da diskutere hvilke av de aktuelle områdene de mener bør prioriteres utredet. 1.1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr 17 ( ), IT-meldingen, ble det definert som et tiltak å etablere en referansekatalog for forvaltningsstandarder. Anbefalte forvaltningsstandarder besluttes i Difi, mens obligatoriske forvaltningsstandarder besluttes i FAD/regjeringen. Referansekatalogen er en oversikt over IT-standarder som er obligatoriske eller anbefalte for offentlig sektor. IT-standardene kan være tekniske, semantiske eller organisatoriske. Formålet med referansekatalogen er: legge grunnlaget for en velfungerende elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter, og mellom offentlig sektor og omverdenen motvirke faren for at offentlige virksomheter og brukere blir låst til spesielle teknologier, leverandører eller forretningsmodeller bidra til likebehandling og inkludering av alle innbyggere uavhengig av hva slags programvare eller programvareplattform hver enkelt benytter bidra til likebehandling og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, der nisjeleverandører er avhengig av å kunne lage tilpasninger til eksisterende løsninger og systemer bidra til jevnere konkurransevilkår mellom aktørene i markedet, noe som kan være til fordel for norsk IKT-næring En velfungerende elektronisk samhandling krever elektroniske løsninger som forstår hverandre og kan utveksle data. Det er et viktig prinsipp at alle samhandlingsparter skal kunne velge elektroniske løsninger fra ulike leverandører, basert på egne ønsker og behov. En forutsetning for å kunne 2

3 samhandle i et nettverk satt sammen av ulike løsninger og systemer, er at alle følger et felles sett av standarder. 1.2 Prioritering av forslag Gjennom innspill og utredninger fremkommer det forslag til nye områder hvor det kan være hensiktsmessig å etablere forvaltningsstandarder for IT i offentlig sektor. Alle har mulighet til å komme med forslag til hva som er viktige områder for standardisering. Vurdering av hvilke forslag til anvendelsesområder som bør prioriteres, gjøres gjennom en prioriteringsprosess. I prioriteringsprosessen gjøres en vurdering av hvilke forslag som bør prioriteres med en kort begrunnelse. Denne oppgaven er Standardiseringssekretariatet ansvarlig for å få gjennomført. Forslaget til prioritering må deretter behandles i standardiseringsrådet. Når forslaget er ferdig diskutert i rådet, er det Difi som forestår endelig beslutning. Informasjon om underlag fra sekretariatet og forslag fra Standardiseringsrådet skal sammen med informasjon om fremdrift legges ut på Standardiseringsportalen, slik at eksterne parter har mulighet til å gi innspill for å påvirke arbeidet. Normalt gjennomføres prioritering årlig. 1.3 Metodikk for prioritering Prioriteringsprosessen Til prioritering for 2012 inngår nye forslag samt forslag fra tidligere år som enten ikke har blitt prioritert tidligere eller som har blitt prioritert, men hvor arbeid ikke er igangsatt i Alle disse forslagene inngår i en ny prioriteringsprosess for Høyest prioritet gis anvendelsesområder som allerede er under utredning, og anvendelsesområder i referansekatalogen med behov for revisjon. Siden det er anvendelsesområder som utredes, vil forslagene beskrives slik at det prioriteres mellom anvendelsesområder. Det er normalt sett først gjennom nærmere utredning det kan besluttes hvilke(n) standard(er) som er aktuelle å peke på for anvendelses. Prioritering av de ulike anvendelsesområdene vektes og argumenteres med utgangspunkt i kriterier som er definert i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk: Vurderingen som skal ligge til grunn for prioritering av forslagene skal gjøres på et overordnet nivå og krever ikke uttømmende argumentasjon. Det er allikevel viktig å komme opp med avgjørende argumentasjon for å kunne prioritere. For å få frem viktige momenter for og mot prioritering av ulike anvendelsesområder vil arbeidet med prioriteringsnotatet for 2012 gå gjennom følgende steg: Åpen prosess på nettstedet Åpen workshop med eksterne aktører (offentlig sektor og næringsliv) Behandling i Standardiseringsrådet Beslutning i Difi 3

4 1.3.2 Forklaring til vurdering av forslagene Kriteriene 1 3 vurderes på en skala fra 1-10, hvor 10 er høyest (best). Hvert tall representerer her nødvendigvis ikke en helt målbar effekt eller gevinst, men er en generell vurdering av kriteriet. Kriterium 4 vurderes ikke med tall, men i nivåene Liten Middels Stor. I denne vurderingen anslås det nødvendig antall månedsverk(ekskl. samfunnsøkonomisk analyse). En liten utredning vil være i størrelsesorden mindre enn 6 månedsverk, en middels utredning vil tilsvare 6-12 månedsverk og en stor utredning vil være større enn 12 månedsverk. Hvert kriterium vurderes hver for seg. Det er ikke slik at høyeste sum gir høyest prioritet. Det er en helhetlig avveining. 2 Allerede prioriterte anvendelsesområder Pågående utredninger På noen anvendelsesområder er det igangsatt arbeid som ikke blir ferdigstilt i Disse vil ferdigstilles i 2012, og er således allerede prioritert. Dette gjelder følgende: Utredning av standarder for risikostyring Sikker elektronisk meldingsutveksling mellom Noark sak- og arkivsystem Eventuelt andre områder som er prioritert og som påbegynnes i Anvendelsesområder for revisjon Et eget revisjonsnotat er under utarbeidelse for de anvendelsesområder som allerede eksisterer i referansekatalogen. Her vurderes hvilke anvendelsesområder som må revideres i Det er helt avgjørende å holde referansekatalogen og Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning oppdatert, og nødvendige justeringer for å få dette til vil derfor bli prioritert foran alt annet. Det er i utkast til revisjonsnotat vurdert at følgende anvendelsesområder må revideres i 2012: Publisering av multimediainnhold Anvendelsesområdene for dokumentformater inklusive innkommet forslag om obligatorisk parallellpublisering ved bruk av PDF 3 Vurdering av forslag for prioritering 2012 Alle forslag er vurdert i henhold til kriteriene som er beskrevet i kapittel 1.3. For hvert forslag vil det fremgå om det er: Nytt forslag Forslag som har kommet inn gjennom innspill eller utredninger i 2011 Tidligere prioritert Forslag som har vært gjennom fjorårets prioriteringsprosess og som ble prioritert opp da, men ikke er igangsatt grunnet ressursmessige eller andre årsaker. Tidligere ikke prioritert Forslag som har vært gjennom fjorårets prioriteringsprosess, og som ikke ble prioritert i den runden, men heller ikke avvist. En oversikt over, og lenke til, alle forslag finnes på Standardiseringsportalen. 4

5 4 Forslag som er aktuelle for prioritering 2012 På bakgrunn av synspunkter og argumenter fremkommet i åpen prioriteringsworkshop og intern diskusjon i Difi, har forslagene som inngikk i prioriteringen blitt vurdert til enten aktuelle eller ikke aktuelle å ta videre i prosessen. Argumentasjon for hvert forslag følger i kapittel 5 og 6. Noen av de aktuelle forslagene må sees i sammenheng med hverandre. De aktuelle forslagene til prioritering er følgende områder: 1. Definisjonsarbeid: Forslag til felles definisjoner Utforming av begrepsbeskrivelser Koordinering av begreper 2. Sikkerhet (signering): Signering av PDF-dokumenter Signering og kryptering av XML-filer 3. Forslagene om geointegrasjon 4. Profil for webtjenester (web-services) 5. Standarder for publisering av åpne data 5 Vurdering av forslag som er aktuelle for prioritering 2012 På bakgrunn av synspunkter og argumenter fremkommet i åpen prioriteringsworkshop og intern diskusjon i Difi, er følgende forslag aktuelle å ta videre i prioriteringsprosessen: 5.1 Forslag til felles definisjoner Forslaget er tidligere ikke prioritert. Dette forslaget må vurderes sammen med 3.5 og 3.6. Se også kommentarer og argumenter i sammenheng. Forslaget går ut på å utforme en standard som definerer obligatoriske begrep. Dette er begreper som skal benyttes i utvikling av regelverk, beskrivelser av arbeidsrutiner og ved implementering av forvaltningsoppgaver i IT-løsninger. Lenke til forslag om felles definisjoner 9 Verdien avhenger av omfanget av bruk av de begrepene som blir etablert som "obligatoriske" begrep. Standarden vil bidra til å fjerne ubegrunnede forskjeller i begrepsbruk. Slike forskjeller hindrer samhandling og gjenbruk av data. Vi får gevinster i form av mulighet for mer gjenbruk av data (effektivitet) og mindre fare for feil og misforståelser (bedre kvalitet) 8 Gevinst: Samarbeidspartnere og brukere av 5

6 offentlig sektor vil møte en mer konsistent begrepsbruk, som er enklere å forholde seg til. Dette har med brukerens rettssikkerhet å gjøre. Det skal være enkelt å relatere seg til det man avgir av informasjon. Det er et problem hvis brukerne ikke forstår innholdet i rettigheter og begreper som står i en forskrift. Gevinst: Økt gjenbruk vil redusere behovet for å oppgi/sende inn samme opplysninger flere ganger Gevinst: Beslutningsgrunnlaget for beslutninger i forvaltningen blir bedre/mer helhetlig, og dermed bedre forstått, noe som reduserer faren for beslutninger som suboptimaliserer. 2 Standarden finnes ikke, men felles definisjoner vil være en parallell til referansekatalogen; en "referansekatalog for anbefalte og obligatoriske begrep". Erfaringene fra Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk, og arbeidet med forslag til prosess for begrepskoordinering gjør at arbeidet ikke starter på bar bakke. Stor Det er forventet at gjennomføring av koordineringsprosessen vil være tidkrevende, og kreve bidrag fra alle de som berøres av koordineringen av begrepene (brukere av begrepene). 5.2 Utforming av begrepsbeskrivelser Forslaget er nytt. Dette forslaget må vurderes sammen med 3.4 og 3.6. Se også kommentarer og argumenter i sammenheng. Målet med dette forslaget er å få på plass en standard for hvordan begrepsbeskrivelsene utformes. Begrepene må beskrives på en måte som forklarer innholdet i begrepet og gjør det mulig å vurdere om dataene kan gjenbrukes i andre sammenhenger. Lenke til forslag om utforming av definisjoner 9 Verdien av standard på vil avhenge av i hvilken grad offentlige virksomheter beskriver/definerer begrepene de bruker. Gevinst: For de som går i gang med et definisjonsarbeid/begrepsbeskrivelsesarbeid, vil det redusere behovet for utredning og utprøving av hvordan arbeidet skal dokumenteres. 6

7 Gevinst: Begrepsbeskrivelser som er laget etter en felles standard hos den enkelte virksomhet, kan enklere sees i sammenheng med andres begrepsbeskrivelser, og danner et bedre grunnlag for å koordinere begrepsbruk i neste omgang. Gevinst: Bedre dokumentasjon av begrepsbruk kan redusere antall henvendelser som følge av uklarheter i kommunikasjonen (jf. Klarspråk) 8 Gevinst: Enklere tilgang til dokumentasjon av begrepsbruken hos en virksomhet forenkler kommunikasjonen. Gevinst: Der begrepsbruken er relatert til data som kan/skal utveksles, øker det muligheten for gjenbruk og reduserer faren for feil (økt kvalitet). 4 Det er foreslått å utarbeide en egen standard basert på eksisterende, modne, standarder for terminologiarbeid og metadata. Den nye standarden skal være enkel å bruke. Aktuelle standarder å bygge på er bl.a. ISO 704, ISO For de tekniske anbefalingene om hvordan beskrivelsene bør publiseres er noen av de aktuelle standardene nyere, og i endring. Middels Målet er en kortfattet standard, som et slags minste felles multiplum av eksisterende standarder, som skal være enkel å bruke. Det er derfor forventet en relativt liten utrednings- /standardiseringsjobb. Samtidig er det en ny oppgave for Difi å utarbeide en ny standard, noe som gjør at det er behov for å planlegge og dokumentere selve prosessen med tanke på gjenbruk. 5.3 Koordinering av begreper Forslaget er nytt. Dette forslaget må vurderes sammen med 3.5 og 3.6. Se også kommentarer og argumenter i sammenheng. Bruk av samme term med ulik mening, eller ulike termer for samme mening -- uten noen god begrunnelse -- skaper unødvendige utfordringer for samarbeid i offentlig sektor. Målet med forslaget er å få på plass en prosess for begrepskoordinering som skal bidra til å redusere antall ubegrunnede kilder til forvirring og misforståelser. Lenke til forslag om koordinering av begreper 7

8 . 9 På kort sikt: Kostnad: Koordineringsprosessen kan virke forsinkende for prosjekter, hvis alternativet er å se bort fra andres behov og kun dekke egne. På lang sikt: Gevinst: Samarbeid og samhandling blir mer effektivt og skjer med mindre fare for feil og misforståelser (bedre kvalitet) når likheter og ulikheter i relatert begrepsbruk er klarlagt 8 Gevinst: På samme måte som i forslaget til standard for utforming av begrepsbeskrivelser: Enklere tilgang til dokumentasjon av begrepsbruken hos en virksomhet forenkler kommunikasjonen, og effektiviserer gjenbruk av data, samtidig som det reduserer faren for feil og misforståelser. Gevinst: Tilleggsverdien ved at begrepsbruken er koordinert er at samarbeidspartnere med erfaring fra samhandling med en virksomhet får en overføringsverdi når de skal forholde seg til relaterte begreper i andre etater 2 Prosessutkastet tar utgangspunkt i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk, med faseinndeling fra forslag og prioritering, til utredning og beslutning. Basert på denne erfaringen må forslaget ansees å bygge på en moden prosess. Middels Det foreligger allerede et utkast til prosess. Det skal relativt lite arbeid til for å gjøre denne til en anbefalt standard i første omgang. For å kunne forbedre dette ytterligere er det trolig nødvendig å gjennomføre prosessen for noen utvalgte begreper i samarbeidsprosjekt der det er behov for avklaring av betydningen av ulike begrep, f.eks. knyttet til EDAG-arbeidet eller i arbeidet med modernisering av folkeregisteret. Dette vil være en mer omfattende jobb, inkludert arbeidet med å tilbakeføre erfaringene til en ny versjon av standarden, som deretter bør gjøres obligatorisk. 5.4 Signering av PDF-dokumenter Forslaget er nytt. Denne anvendelsen er karakterisert av at et offentlig brukersted produserer et PDF-dokument. Brukeren skal signere dette dokumentet elektronisk med sin personlige e-id. Signaturen vil inngå i PDF-dokumentet ( PDF-signatur ). Måten dette gjøres på bør standardiseres. Lenke til forslag om signering av PDF-dokumenter 8

9 Kriterier Vurdering Kommentar/argument Antatt effekt for offentlig sektor av å vedta forvaltningsstandarder på Antatt effekt for brukere av offentlig sektor, 6 En utfordring med elektronisk samhandling er å få til samordning av ulike e-id-løsninger og anvendelser. Det er derfor antatt at det vil ha stor effekt å anbefale spesifikke standarder for signering av mye brukte dokumentformater. PDF er allerede mye brukt ved elektronisk utveksling av dokumenter, og i stadig økende bruk. En standardisering av PDF-signering vil kunne ha flere effekter: Mer effektiv saksbehandling, og at det kan tilrettelegges for døgnåpen forvaltning. Offentlige sektor sender ut en rekke signerte dokumenter/ vedtak som kan signeres og sendes elektronisk. Signerte dokumenter som for eksempel høringssvar kan sendes mellom offentlige virksomheter elektronisk, og innkommende brev kan mottas elektronisk. Dette gjør at man kan fjerne bruk av papir, spare porto, spare arbeid ved papirhåndtering, unngå behov for scanning ved mottak. Disse effektiviseringene er også bidrag til «Grønn IT». Et annet og viktig element er at elektroniske signaturer i større grad kan verifiseres enn manuelle signaturer. Gir økt sikkerhet og kontrollmulighet. Det å standardisere protokollene som skal benyttes gjør at det blir enklere å få hyllevare som støtter de angitte protokollene. Enkeltstandarder (som for eksempel PAdES) er ikke nok alene, men kan med tilstrekkelig omkringliggende systemer støtte løsninger som møter krav til digital signatur i EUdirektivet, inkludert kvalifiserte signaturer. Det finnes også standarder på dette som spesifiserer tillegg til PDF-dokumenter for langtids validering (LTV). Støtte for langtidsvalidering av PDF-signatur i tilgjengelig programvare og en enhetlig måte å implementere dette på vil være av stor nytte for offentlig sektor. 6 En enhetlig måte å signere dokumenter på vil ha stor effekt på brukervennlighet og økt tillitt til tjenester. Det vil bli enklere å forholde seg til offentlig sektor elektronisk. Kan få signerte kvitteringer for det som leveres inn elektronisk. Det å standardisere protokollene som skal benyttes gjør at det blir enklere å få hyllevare som støtter de protokollene som benyttes og som alle støtter. Tidsbesparende for bruker med gode og fullverdige elektroniske løsninger mot offentlig sektor. Større grad av døgnåpen forvaltning vil oppleves positivt for brukere og samarbeidspartnere. PDF er et godt utbredt format og det vil derfor være en gjenkjenningseffekt i å standardisere på dette. Brukeren vil forholde seg til noe vedkommende har sett før. Også økt 9

10 grad av gjenbruk av løsninger. Brukere får umiddelbar kvittering på innsendte dokumenter. Ved økonomiske transaksjoner vil også brukeren oppleve raskere utbetaling/innbetaling ved at dokumentbehandling foregår hel-elektronisk. En viktig fordel med PAdES er at denne blir implementert i allment tilgjengelig PDF-programvare, dvs. lite behov for utvikling eller tilpasning av spesialisert programvare. PDF-signering er viktig ved signering av avtaler. Skal avleveres til Riksarkivet i PDF/A. Valg av PDF er en dårlig standard for universell utforming. Finnes det en standard for signering for PDF blir det lettere å bruke dette. Bedre å signere i et HTML skjema. Vi bør være forsiktige med dette. Brukeropplevelsen kan være dårlig. Standardenes modenhet på 5 PDF og for eksempel PAdES er åpne standarder og er allerede implementert av flere leverandører. Blant annet har Adobe Acrobat Reader X støtte for PAdES del 1-4. Disse standardene er nå i versjon 1.1 og 1.2 og gjeldende versjoner ble publisert i Programvareleverandører som for eksempel Ascertia (Sign&Seal) og PDF Tools AG har i sine produkter støtte for bl.a. PaDES. Middels Standarder for elektroniske signaturer på lavere sikkerhetsnivå, som er knyttet til f.eks. loggespor ved autentisering er ikke like modne. Ikke alle PDF-lesere har støtte for signering. Kan ikke basere forslag til standard på funksjonalitet som kun finnes i et fåtall produkter. En viktig del av jobben/utredningen vil ligge i å identifisere omfanget og konsekvensene det vil medføre å utpeke spesifikke standarder, spesielt for tilbyderne. Utredningen vil måtte ta høyde for behov for dialog med aktuelle aktører. En viktig vurdering vil være om det skal benyttes ulike signaturformat for ulike applikasjoner, eller om man skal velge ett format som kan benyttes i alle applikasjoner. Utredningen må også gjøre vurderinger i forhold til om det er hensiktsmessig å legge føringer på hvordan systemer for langtidslagring skal legges opp. Spesielt med tanke på skillet mellom to hoved-metoder å løse langtidsvalidering på: 1. At signerer/sender skal lage kortidsvariant («overføringsformat"), mens mottaker verifiserer og pakker videre i langtidsformat. 10

11 2. Dersom en skal signere i et brukergrensesnitt mens en er pålogget den aktuelle tjenesten, kan det være mest aktuelt å pakke i langtidsformat med en gang. 5.5 Signering og kryptering av XML-filer Forslaget er nytt. Signering av ASCII tekst, et XML-dokument eller binære data er funksjonalitet som det kan være behov for ved offentlige brukersteder, for eksempel i forbindelse med elektroniske skjema. XMLsignering relativt utbredt, og bør derfor vurderes for standardisering. Lenke til forslag om signering og kryptering av XML-filer 7 Positiv effekt på samhandling. Spesielt i automatisert kommunikasjon system-system i og mellom offentlige etater, vil enhetlig bruk og implementering av standarder ha positiv effekt. Vil gjøre det mulig å få inn signerte strukturerte data, som i større grad kan bearbeides automatisk. Vil kunne gi automatisert saksbehandling i større grad enn det som kan oppnås vha. for eksempel PaDES standarder. 6 Riktige standarder vil gi full XML løsning, med mulighet for signering av alle typer data, inkludert PDF og binært. Vil kunne understøtte integrerte helhetlige løsninger. Fagsystemer kan oversende innrapporteringspliktige data til offentlige etater automatisk. Støtter løsning for multiple signaturer i parallell, og repetert signering i serie. Standardisering kan gi positiv effekt spesielt i forhold til implementering og bruk av system-system kommunikasjon. Dette vil gi mulighet for å tilby sammenhengende og integrerte tjenester på tvers av etatene. Vil også i større grad muliggjøre gjenbruk av data. Standardisering av løsninger som gir støtte for langtids validering vil bidra til sikkerhet og økt tillitt. 6 Vurderingen er gjort i forhold til standardenes modenhet og utbredelse i markedet. XML standarder har eksistert i en årrekke og har stor utbredelse. Eksempelvis er ETSI standarder for XAdES nå i 11

12 Middels (til stor) versjon og gjeldende versjon er publisert i Første versjon av denne standarden publisert allerede i XML Signature standarder fra W3C ble først publisert i 2002, og nyeste versjon (2.0) av XML Signature Syntax and Processing er i «final draft» nå. Her kan det også være aktuelt med ikke avanserte elektroniske signaturer basert på autentisering og loggespor, som ikke er standardisert. Kan kreve tilpasning av applikasjoner, eller utvikling av mer generisk løsning med signering utenom applikasjoner. Undersøkelse rundt dette må tas med i en utredning. Utredning som omfatter mange typer webservices vil øke omfanget av. Spesielt dersom det avdekkes behov for utvikling av nasjonal profil eller veiledning for web-services og XML signering. 5.6 Forslagene om geointegrasjon Forslaget er tidligere ikke prioritert. Dette er ulike forslag knyttet til Geointegrasjon Standard. Dette er felles grensesnittstandarder og prinsipper for samspill mellom fagsystemer, GIS og saks-/arkivsystemer i offentlig sektor. Lenke til forslag om WMS/WFS standarder Lenke til forslag om standard grensesnitt til og fra fakturasystemer og for kredittkortbetaling Lenke til forslag om geografi i arkiv og saksbehandling Lenke til forslag om autentisering og autorisering i forhold til innsyn 5 Dette er et begrenset område. Dette er i utgangspunkt API-er eller grensesnittspesifikasjoner basert på velprøvde WEB-service teknologier. Effekten antas å være god på det spesifiserte, men er begrenset så den samlete effekten blir liten. 12

13 2 Dette er en lite og begrenset område. Dette er en intern standard for offentlig sektor og skal forbedre system til system kommunikasjon. 8 De underliggende tekniske standarder er modne Medium Forslaget bør sees i sammenheng med andre områder som ønsker å ta i bruk WEB-services og en eventuell utvikling av en nasjonal profil for WEB-services. 5.7 Profil for webtjenester (web-services) Forslaget er tidligere ikke prioritert. Forslaget går ut på å etablere en standard profil for web-services i offentlig sektor. En slik profil vil kunne gjøre det lettere for offentlige virksomheter å etablere tjenester som samvirker på en helhetlig måte i og også gjøre det enklere for fagsystemer å hente og avgi informasjon til det offentlige. Lenke til forslag om profil for webtjenester (web-services) 8 En profil vil gjøre det lettere for offentlige virksomheter å etablere tjenester som samvirker på en helhetlig måte i og også gjøre det enklere for fagsystemer å hente og avgi informasjon til det offentlige. En profil for webtjenester er etterspurt i offentlig sektor. 6 Næringslivet har i utgangspunktet fagsystemer som kan rapportere direkte inn til uten å måtte gå omveien om en skjemaløsning eller lignende. Det å få på plass en profil for web service standarder gjør det enklere å etablere fagsystemer i privat sektor som kan rapportere direkte til offentlig sektor. 6 Standardene på er modne, men det finnes flere versjoner av standardene. Hvilke versjoner som skal benyttes sammen er det som må utredes. Viktig med god veiledning og å samle beste praksis. En samlet anbefaling vil gjøre det lettere å bruke standardene. Stor Det vil være nødvendig å hente inn informasjon 13

14 om bruk av standardene fra brukere av standardene i offentlig sektor. Dette vil kreve en del utredning. 5.8 Standarder for publisering av åpne data Forslaget er nytt. Alle statlige etater og direktorater skal tilgjengeliggjøre egnede rådata i maskinlesbare formater. Forslaget går ut på å etablere aktuelle forvaltningsstandarder (protokoll, format, struktur/identifikatorer, metadata) for å gjøre det enklere å publisere og utnytte "Åpne data". Lenke til forslag om publisering av åpne data 6 Gevinst: I forbindelse med publisering av virksomhetens egne data, vil standardisering redusere usikkerhet og behov for egne utredninger om hvordan pålegget om publisering av åpne data skal gjøres Gevinst: I forbindelse med bruk av data andre har publisert vil standarden gjøre det enklere å ta i bruk, og tolke dataene Kostnad: Standardiseringen kan innebære ekstra kostnader for å konvertere data fra internt format til format i tråd med standarden Hjelper lite å gjøre det tilgjengelig hvis man ikke vet hvordan. Her er det viktig å få på plass standarder. 7 Gevinst: Det blir enklere å utnytte åpne data 6 Flere av de aktuelle standardene (CSV, http, XML) er modne standarder. Det finnes også nyere standarder som er aktuelle (RDF, JSON, YAML). Modenheten er et moment som må vurderes i valg mellom aktuelle standarder på. Flere av de aktuelle standardene (http, ftp) vurderes viderført fra Nosip i arbeidet med referansekatalogen versjon 3.1, og XML er allerede del av referansekatalogen under anvendelses "Arkiv-formater". Middels Gitt at vi skal være varsomme med å pålegge for 14

15 mye obligatoriske standarder for å unngå at det begrenser publiseringen av åpne data, men isteden skal få på plass anbefaling og veiledning i vurdering av hensyn, er det ikke behov for en omfattende konsekvensutredning. Området er relativt oversiktlig med tanke på aktuelle standarder, men det kan være behov for å arbeide med veiledning for å oppnå at data blir publisert på en så hensiktsmessig måte som mulig. Eventuelle avgrensninger 5.9 Felles rammeverk for prosjektstyring Det anbefales at det utvikles en felles standard/rammeverk slik at vi får felles språk og definisjoner og prosesser for hvordan fasene i et IT-prosjekt bør styres og gjennomføres. Prosjektstyring vil bidra til sikre en mer enhetlig gjennomføring og styring av prosjekter. Et felles omforent rammeverk for leverandører og konsulenthus vil bidra til flere vellykkede omstillingsprosjekter. 8 Bidra til å styrke ledelsens styring av enkeltprosjekter samt sikre at de riktige prosjektene iverksettes i henhold til virksomhetenes strategi og mål. Felles rammeverk er særlig viktig da vi nå er i ferd med å få flere tverrsektorielle prosjekter. Det krever opplæring, men har klare stordriftsfordeler både på forvaltning og opplæring. Gevinster ved at hver enkelt slipper å forvalte egne rammeverk. 7 Flere vellykkede omstillingsprosjekter ved bruk av IKT. Mer effektive og brukerrettede tjenester tidligere, og billigere. 8 Det finnes modne standarder på, som er mye brukt. Middels 6 Vurdering av forslag som ikke er aktuelle for prioritering 2012 På bakgrunn av synspunkter og argumenter fremkommet i åpen prioriteringsworkshop og intern diskusjon i Difi, er følgende forslag ikke aktuelle å ta videre i prioriteringsprosessen: 15

16 6.1 Standard for CV Forslaget er tidligere prioritert. Forslaget gjelder standard for CV-data (XML, ver. 3.0)som skal ivareta at jobbsøker skal kunne gjenbruke sine CV-data fra en CV-løsning/jobbportal til en annen, uavhengig av om CVløsning/jobbportal er levert av samme eller en annen leverandør. Lenke til forslag om standard for CV 3 Standarden antas å bedre kvaliteten på de rekrutteringsløsningene offentlig sektor har ved at det blir enklere for søkere å søke på jobber i offentlig sektor. Dette vil trolig føre til flere søkere på stillinger i og det antas at beslutningsgrunnlaget ved ansettelser vil bli bedre fordi gjenbruk av CV-informasjon vil føre til mer utførlig utfylt søknadsgrunnlag. 4 Systemer som benyttes til rekruttering/jobbsøking snakker ikke sammen i dag. Dette medfører at bruker/jobbsøker må legge inn CV-data i mange forskjellige systemer, noe som oppleves som svært tungvint for brukeren. Det at bruker kan gjenbruke CV data og eksportere og importere disse fritt medfører en stor forenkling for brukeren. Det at det blir enkelt å søke jobb elektronisk vil være med på å sikre at de beste kandidatene søker tilgjengelige jobber. 1 Samarbeidsprosjektet har valgt å benytte krav i HR-XML, ver. 3.0 som spesifikasjon for formatet. For Norske spesialfelt er det opprettet et eget namespace: hrno. Namespacet spesifiserer de felter som er spesifikke for den norske implementasjonen av standarden. Standarden blir utviklet gjennom HR-XML Consortium. De oppgir å være en uavhengig, non-profit, frivillig organisasjon. Den norske profilen av HR-XML standarden som er laget for dette, er umoden og i ferd med å bli implementert. Liten Det finnes også løsninger basert på sosiale medier som er i ferd med å bli mer utbredt. Det kan være lurt å vente litt for å se hva som skjer. Liten 16

17 6.2 Dokumentasjon av IT-kompetanse Forslaget er nytt. Forslaget går ut på å utarbeide et ramme- eller metodeverk for å beskrive og dokumenter IT kompetanse. Lenke til forslag om dokumentasjon av IT-kompetanse 1 Forslaget har liten betydning for samhandling i offentlig sektor. 1 Forslaget har liten betydning for samhandling mellom offentlig sektor og brukere. 3 Standarden som det har kommet inn forslag om befinner seg i versjon 2. Det er ikke kjent i hvor stor grad den er tatt i bruk. Det er heller ikke kjent hvor mange andre standarder som finnes på. Middels Dette vil medføre kartlegging av alternative standarder på. 6.3 Felles emneordliste for offentlig sektor Forslaget er tidligere prioritert, men ikke igangsatt pga påvente av ny versjon av aktuell standard. Forslaget omhandler et klassifiseringssystem informasjon om offentlige tjenester. Lenke til forslag om felles emneordliste 4 Så vidt vi har kjennskap til finnes det kun en standard på. Los er en felles emneordliste for offentlig sektor for å beskrive offentlige tjenester og å knytte informasjonsressurser til emneordene. Terminologien i Los har brukerorientert vokabular, felles og gjenkjennelig presentasjon på ulike portaler og felles standard for utveksling av informasjon Dette innebærer at det vil være gevinster ved å bruke standarden. 17

18 Dette antas å få effekt for brukerstøtte. 5 LOS vil gjøre det mer gjenkjennelig for brukerne av informasjon fra offentlig sektor. I tillegg kan det føre til bedre utveksling av ustrukturert informasjon hvis informasjon på offentlige nettsider tagges/merkes med emneordene fra LOS. 3 LOS er en semantisk standard. Den har vært utviklet over tid og er nå i sin 3. versjon. Den er utviklet i samarbeid mellom virksomheter i offentlig sektor. Standarden er i bruk, hovedsakelig i kommunal sektor og er derfor forholdsvis moden der, mens den er umoden i forhold til statlig sektor. Standarden ble prioritert i fjor, men utsatt pga. at ny versjon er under utarbeidelse. - Bør vente på ny versjon. 6.4 Overbygningsportaler for samhandling: Forslaget er tidligere ikke prioritert. Forslaget går ut på å implementere mekanismer som trengs i en Overbygning basert på gjeldende internasjonale SOA-standarder. Lenke til forslaget om overbygningsportaler for samhandling 1 Uklart hvilken effekt forslaget vil ha for samhandling i offentlig sektor 1 Uklart hvilken effekt forslaget vil ha for brukere av offentlig sektor 1 Standardene det vises til er umodne. Den må selges ut i markedet først, til softwareprodusentene. Dette er ikke noe Difi bør vurdere å standardisere på før den eventuelt etter hvert blir mer utbredt. Stor Det antas å være en betydelig utredningsjobb for 18

19 å komme fram til et konkret forslag. 6.5 Arkitekturrammeverk Forslaget er tidligere prioritert. Forslaget går ut på å vurdere standardisering på felles arkitekturrammeverk i offentlig sektor. Lenke til forslag om arkitekturrammeverk 5 Det er mange som synes slike rammeverk er nyttige og etater mener at det vil forenkle samhandlingen om man benytter samme rammeverk. 2 Vi antar at effekten for brukere er begrenset. 6 Det foregår utvikling på standardene på, og ulike standarder slås sammen for å utgjøre fullstendige rammeverk. Rammeverkene er ofte litt for store, god erfaring av bruk av et litt mindre rammeverk. Danskene har laget en tilpassing av Togaf for offentlig sektor. - Det er besluttet å kjøre noen møter i en egen arbeidsgruppe for å presisere og avgrense forslaget. 6.6 Standarder for videokonferanser Forslaget er tidligere ikke prioritert. Forslaget går ut på å vurdere standardisering på videokonferansestandarder i offentlig sektor. Lenke til forslag om videokonferanser 4 Dette kan forenkle samhandling ved bruk av videokonferanseutstyr. Dette kan føre til økt bruk av videokonferanse, som kan gi miljømessige effekter med mindre reising og effektiviseringsgevinster. 19

20 3 Dette har en begrenset effekt, men mindre reising vil gi en miljømessig gevinst for samfunnet. 3 På er det modne standarder som utvikles gjennom åpne prosesser. Standardene som er pekt på gjennom forprosjektrapport er konkurrerende standarder, begge godt utprøvd og fullt ut akseptert på markedet. Liten Selve er i utvikling, og det er ikke hensiktsmessig å standardisere foreløpig. Dette bør markedet løse. Det skjer mye på, og det kan være flere aktuelle standarder enn de som er pekt på i forprosjektsrapporten. Det vil bli noe kartlegging som må til. 6.7 Standarder for presenceinformasjon og direktemeldinger Forslaget er tidligere ikke prioritert. Forslaget går ut på å vurdere felles standarder for presenceinformasjon og direktemeldinger i offentlig sektor. Lenke til forslag om standarder for presenceinformasjon og direktemeldinger 2 Bruk av slike løsninger skaper bedre samhandling siden meldinger kan utveksles raskt og enkelt, primært internt i virksomheter, men også mellom offentlige virksomheter. Hvordan lagre slik informasjon? Hvordan skal dette arkiveres? 6 Enklere kontakt med på ønsket kanal. Huske universell utforming for denne løsningen. Ingen allment gode løsninger for blinde, men kan være positivt for døve. 3 Standardene som er pekt på i forprosjektrapport, XMPP og SIMPLE er åpne standarder for sanntidskommunikasjon og de inngår som kommunikasjonselementer i en lang rekke applikasjoner / tjenester som øker i utbredelse. 20

21 Middels Dette er bl.a. tjenester som videokonferanseløsninger, samarbeidsløsninger, Unified Communication og sosiale medier. Selve er i utvikling, og det er ikke hensiktsmessig å standardisere foreløpig. Dette bør markedet løse. Det må gjøres en del kartlegging for å kunne gjøre valg på. Utredningen antas å være middels stor. 6.8 Måling av effektivitet i datasentre Forslaget er tidligere prioritert. Forslaget går ut på en nærmere utredning av standarder for måling av effektivitet i datasentre. Effektivisering av datasentre kan gi miljøgevinster og reduserte kostnader. Lenke til forslag om måling i datasentre 3 En felles metode for å måle energiforbruk i datasentre gjør det mulig å sammenligne forbruket i ulike etater og sette krav til underleverandører. Dette antas å kunne benyttes aktivt til å øke bevisstheten til offentlige ansatte på og senke energiforbruket i offentlige datasentre. Lavere energiforbruk og konsolidering av datasentre kan spare offentlig sektor for penger. Målinger kan virke effektivt, det har en egenverdi ved at man synliggjør og kan gjøre mer effektivt. Det kan tas inn i SLA hvis det finnes standarder der, hjelpe virksomheten i utforming av disse. 4 Ved at offentlig sektor går foran og viser vei, antas det at man også kan få ned energiforbruket for privat sektor, som følge av å vedta standarden. Både fordi offentlig sektor og private benytter samme leverandører og fordi privat sektor ønsker å ta ut alle mulige effektiviseringsgevinster for å være konkurransedyktige. Dette kan gi gode miljøeffekter for samfunnet. 1 I forprosjektrapport om grønn IT fra 2009 fremkommer forslag om at EU sitt normsett code of conduct on Data Centres Energy Efficiency settes til anbefalt forvaltningsstandard. Normsettet baserer seg på DCiE. 21

22 Middels Modenhet: Svakheten ved denne typen måling av effektivitet er at det kun er energiforbruk som måles, og ikke produksjon. Hvor utbredt disse formlene og måling av datasentre er i dag, i norsk må utredes nærmere dersom dette forslaget prioriteres. Det å peke på en slik standard og ta den aktivt i bruk vil kunne bidra til et press for å få frem mer korrekte standarder for slike målinger. Dette er et felt i stor utvikling, og før det eventuelt kan settes forvaltningsstandarder, er det behov for en grundig utredning av anvendelses og alternative standarder. Standarder må identifiseres, utredes i henhold til Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk for å vurdere hvilke som eventuelt egner seg som forvaltningsstandarder. Det kan være at for at dette skal ha mest mulig effekt at dette bør gjøres obligatorisk for datasentre av en viss størrelse i så tilfelle må det i tillegg gjøres en del B konsekvensutredning. 6.9 Standarder for sikring av e-post Forslaget er tidligere prioritert. Det foreslås å se på RFC 3207 samt andre standarder og løsninger for en sikrere overføring av informasjon mellom publikum og offentlige virksomheter. Lenke til forslag om standarder for sikring av e-post 3 Krevende fordi man trenger en adressekatalog. Den vil høyne sikkerheten generelt, men vil gi dobbelsikring i en del tilfeller. 2 Enda mer krevende å etablere adressekatalogen. Vil gi en høynet sikkerhet, men ikke ende til ende. Dette er relevant mellom offentlige virksomheter, men ikke viktig for utveksling med innbyggere og næringsliv før du har en «type PKI ut mot folket». 6 Standarden er tatt i bruk og støttet i mange e- 22

23 Liten post servere. Bør sees i sammenheng med meldingskryptering og kryptering av kommunikasjonskanaler Identitetshåndtering Forslaget er nytt. Selv om det er kun få identitetsleverandører så kan det være mange brukersteder som er knyttet til disse. Derfor er forslaget at man velger en felles standard for videreformidling. Lenke til forslag om identitetshåndtering Antatt effekt av å anbefale standarden for brukere av. 5 Samhandling mellom de ulike løsningene for identitetshåndtering vil i utgangspunktet være fordelaktig, og vil kunne ha en viktig effekt for samhandling. Samtidig må effekten dette kan ha veies opp mot i hvilken grad det offentlige har behov for en samkjøring på det. Det pågår også arbeid med samkjøring av identitetshåndtering mellom Altinn og ID-porten som må vurderes i sammenheng med dette. Vil kunne understøtte felles integrasjon av flere e- ID-løsninger gjennom ID-porten. Dette er viktig og avgjørende når man har ID-løsninger som ikke er PKI-baserte, og PKI-løsninger som ulikt implementer. I disse sammenhengene er løsninger for videreformidling avgjørende for å kunne bli videreformidlet fra identitetshåndterere til brukerstedet. Det vil være enklere å integrere ulike ID-løsninger dersom man kan få det fra én leverandør. Gjør det også mulig å lage felleskomponenter på dette. Vil øke mulighet til gjenbruk av utbredt ikke-pki basert e-id. Offentlige etater kan få dekket sitt behov for e-id-løsninger gjennom eksisterende og allerede utbredte løsninger fremfor å skulle distribuere egne e-id-løsninger spesielt til sine brukere. 5 For brukere vil dette ha en effekt dersom det fører til en samkjørt implementering. Bidrar til et felles brukergrensesnitt og muliggjør gjenbruk av den samme e-id-en mot mange leverandører. Gir økt brukervennlighet (gjenkjennelse), og mulighet til å slippe flere innlogginger dersom 23

24 man benytter flere offentlige tjenester på en gang. 8 Det er modne og tilgjengelige internasjonale standarder på dette, og de ulike nasjonale løsningene/implementeringene bygger i stor grad de samme standardene. Utfordringen her ligger i det at det er variasjon i måten å implementere standarden på, noe som legger begrensninger på samhandling mellom ulike implementasjoner. Middels Det vil ikke nødvendigvis være omfattende å identifisere aktuelle standarder på, men en større jobb dersom det for eksempel skal utvikles nasjonal profil. Det er også en utfordring å identifisere hvor vanskelig det vil være å innføre endringer, ettersom det kan være et stort antall tjenester som blir berørt Standarder for meldingskryptering Forslaget er nytt. Meldingskryptering sikrer konfidensialiteten gjennom hele transporten av en melding. Bruk av meldingskryptering vil minimere risiko og behov for andre kompenserende tiltak siden meldingen ikke eksisterer i klartekst på noe punkt under transporten. Skal mottaker kunne dekryptere meldinger bør de være standardisert. Lenke til forslag om standarder for meldingskryptering Antatt effekt av å anbefale standarden for brukere av. 6 Tilstrekkelig standardisering og felles løsninger vil redusere kravene til sikkerhetstiltak bl.a. i databehandleravtaler mellom offentlige virksomheter og leverandører som er involvert i meldingsutveksling. Skjematjenester som legges ut er alltid sårbar i forhold til at noen kan finne på å sende inn personsensitiv informasjon i kommentarfelt eller lignende. Kryptering av slike felt, vil kunne begrense eventuell skade av å feilsende personsensitiv informasjon. Det er krav i flere sammenhenger til at man bør kryptere den informasjonen som oversendes. De som per dato har behov for slikt, har sjelden verktøyet tilgjengelig for å gjøre det. Det å få på plass en slik infrastruktur kan gjøre det enklere å 24

25 utveksle sikkert ved behov. 7 Økt tillitt til kommunikasjon mot offentlig tjenester. 6 Mange standarder (på flere områder) involvert. Flere av standardene er vel etablerte og har utstrakt utbredelse. Imidlertid kan det her være behov for å utarbeide egne overordnede nasjonale retningslinjer. Middels Antas behov for utvikling av nasjonale forvaltningsstandarder. I standardisering av meldings-utveksling vil det måtte involveres flere parter: leverandører av saks- og arkivsystemer og eventuelt andre fagsystemer, representanter fra kommunesektoren, evt. noen større statlige virksomheter Interoperabilitet mellom content management applikasjoner Forslaget er tidligere ikke prioritert. Forslaget omhandler standardisering for å oppnå teknisk interoperabilitet mellom dokumentsentriske løsninger, så kalte content managment applikasjoner. Lenke til forslag om interoperabilitet mellom content management applikasjoner 4 Integrasjon mellom offentlige virksomheters løsninger, vil kunne føre til en mer helhetlig og sammenhengende der informasjon i ulike systemer som for eksempel arkiv og fagsystem er samkjørt. 2 Det er usikkert i hvilken grad dette vil ha effekt for brukere og samarbeidspartnere. 1 CMIS standarden som er foreslått er ny. Vi har ikke kjennskap til andre standarder på. Middels Utredning krever kartlegging av alternative standarder på. 25

26 6.13 informasjonstjenester, spesielt knyttet til krav til URI og URL Forslaget er nytt. World Wide Web bygger på tre hovedelementer; HTML (som format for hypertekstdokumenter), http (protokoll for utveksling av dokumenter) og URL. I dag er de to første forvaltningsstandarder, mens det siste elementet som av oppfinneren selv blir vurdert som det viktigste ikke er det. Dette forslaget går ut på å standardisere hva URI/URL skal brukes til, og viktige hensyn og vurderinger for hvordan bruken skal være. Lenke til forslag om standard for bruk av URI/URL 7 Gevinst: Dette er vanskelig å vurdere, men effekten kan både komme i form av mindre merarbeid for å finne informasjon som er flyttet, og merverdi i form av nye, rasjonelle måter å arbeide på (f.eks. automatisert vedlikehold av kontaktinformasjon for offentlige etater). Videre er en URI-standard er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å få til effekter slik som den siste. Gevinst: Dersom en etat på eget initiativ ønsker å oppnå effekter ved god bruk av URIer, reduserer det behovet for egne utredninger. Kostnad: Et ekstra element å forholde seg til ved annen oppgaveløsning 7 Gevinst: Mer forutsigbar, forståelig og stabil adressestruktur vil gjøre det enklere å utnytte offentlig informasjon. 6 Vurderingen avhenger av hvor mange ulike forhold rundt URIer som ønskes standardisert. Generelle retningslinjer for hensyn som må vurderes ved utforming av URIer, f.eks. for å sikre stabilitet kan bygge på «Cool URIs don t change» (modent). Fast oppbygning av URIer for faste elementer på nettsteder krever derimot mer konsensusarbeid rundt begrep/oppbygning. 6 Vil avhenge av hvor hvilke forhold som standardiseres. Et forslag til standard er under utarbeidelse i regi av «Semicolon 2». En relatert arbeid for å retningslinjer for navnerom gjøres i regi av 26

27 Kartverket i forbindelse med innføring av forskrifter til Geodataloven. En standard for URIer kan bygge videre på disse. 27

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 2012 Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 21 forslag, mottatt gjennom innspill og utredninger Forslagene vurderes i henhold til kriterier i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk

Detaljer

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 Prioriterings/informasjons -sak Om forprosjektet sett på de mest aktuelle anvendelsesområdene

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioritering 2011 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioriteringsnotat 2011 Gjennomgang av forslag til standardiseringsarbeidet Prioritering i henhold til kriterier Utkast til prioriteringsnotat

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2014

Revisjonsnotat høsten 2014 Revisjonsnotat høsten 2014 16.10.2014 Bakgrunn Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor er en liste over anbefalte og obligatoriske tverrsektorielle krav til bruk av IT-standarder i offentlig

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard

Detaljer

Oppsummering fra prioriteringsworkshop

Oppsummering fra prioriteringsworkshop Oppsummering fra prioriteringsworkshop Prioriteringsworkshop 2011 19. oktober arrangerte Difi en åpen prioriteringsworkshop om IT-standarder. Det foreligger en rekke forslag til anvendelsesområder som

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Prioriteringsnotat 2015

Prioriteringsnotat 2015 Prioriteringsnotat 2015 16.10.2014 1 Oppsummering Difi er fagorganet ansvarlig for å forvalte et sett med anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Dette gjøres for å sikre alle brukere

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23.

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. november 2010 Nøkkeltall 25 påmeldte deltakere 22 forskjellige virksomheter

Detaljer

definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet

definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet Utredning om standarder for definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet Disposisjon Bakgrunn Om utredningen Behandlingen av utredningen i sekretariatet t t Utfordringer Relaterte aktiviteter

Detaljer

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011 Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Standarder for en tjenesteorientert arkitektur

Standarder for en tjenesteorientert arkitektur Standarder for en tjenesteorientert arkitektur Forslag til anbefalinger Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Bakgrunn Standardiseringssekretariatet har fått utarbeidet en rapport om mulige standarder for

Detaljer

Revisjonsnotat Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte

Revisjonsnotat Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte Revisjonsnotat 2010 Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Om revisjonsnotat 2010 STI har utført den årlige gjennomgang av de anvendelsesområder som er inkludert i forskrift om IT-standarder

Detaljer

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem Høring av Referansekatalogen v. 3.1. Marit Grønntun og Kristian Bergem 16.05.2012 Generelle kommentarer Positive til standardisering Flertallet mener de følger standardene Viktig med konsekvensvurderinger,

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte #4 i November 2015

Standardiseringsrådsmøte #4 i November 2015 Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015 12. November 2015 Revisjon av referansekatalogen høsten 2015 Kristian Bergem 12. November 2015 Revisjon av referansekatalogen høsten 2015 Difi gjennomfører en årlig vurdering

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet

Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet 1. Bakgrunn Dette er et notat som beskriver Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk, og som klargjør rollen Standardiseringsrådet har i forhold til Fornyings-,

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

Grunnleggende datakommunikasjon sikker datakommunikasjon fra offentlige nettsteder

Grunnleggende datakommunikasjon sikker datakommunikasjon fra offentlige nettsteder HØRINGSNOTAT Høring av forslag til nye eller reviderte forvaltningsstandarder Dato for utsendelse 23.01.17 Behandles i Standardiseringsrådet 22.03.17 Frist for høringssvar 27.02.17 Implementeres i referansekatalogen

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet

Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet Difi, avdeling for IKT styring og samordning (ITS) 3. Juni 2010 Agenda Repetisjon av anbefalinger og aksjonspunkter fra forrige møte Rapporten fra Bouvet

Detaljer

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Versjon 1.0 29.06.2012

Versjon 1.0 29.06.2012 Revisjonsvurdering standarder for redigerbare dokumenter Versjon 1.0 29.06.2012 Innholdsfortegnelse 2 Innledning 2 3 Bakgrunn 3 4 Alternative krav til standarder på området 5 Alternativ 0. Beholde dagens

Detaljer

Hvordan det offentlige kan få bedre oversikt over og øke verdien av sine data gjennom en helhetlig tilnærming til beskrivelser av data

Hvordan det offentlige kan få bedre oversikt over og øke verdien av sine data gjennom en helhetlig tilnærming til beskrivelser av data Hvordan det offentlige kan få bedre oversikt over og øke verdien av sine data gjennom en helhetlig tilnærming til beskrivelser av data Presentasjon for Standardiseringsrådet Jeløya 22. november 2010 Steinar

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 16. mai 2012 Steinar Skagemo Innhold Oppsummering av bakgrunn Utvikling av standarden Gjennomgang av dokumentet «Standard for begrepsbeskrivelser»

Detaljer

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Utkast til nasjonal strategi for metadata Utkast til nasjonal strategi for metadata Standardiseringsrådets møte 14.09.2011 sak 6 (diskusjonssak) Steinar Skagemo, rådgiver Difi/STI Hva er metadata? 159 367 510 Yrkesgruppe Gjennomsnittsinntekt pr.

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet 02.06.10 ELMER for innbyggerskjemaer Skal ELMER gjøres til obligatorisk/anbefalt forvaltningsstandard for offentlige skjemaer på Internett,

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Velkommen til Tegnsett seminar

Velkommen til Tegnsett seminar Velkommen til Tegnsett seminar Kristian Bergem, Difi Avdeling for IT-styring og samordning, ITS Faggruppe for standardisering og interoperabilitet, STI 6. desember 2011 Dagens agenda Difi Standardiseringsarbeidet

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 IPv6 i offentlig sektor 25.08.2015 Anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor Underbygge god samhandling mellom offentlige virksomheter Underbygge god samhandling

Detaljer

Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet

Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet Felles infrastruktur for eid i offentlig sektor Tor Alvik og Jon Ølnes, eid-programmet, Difi Difis mandat Etablere en felles infrastruktur for bruk av

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001

Detaljer

Hvordan kan innsats for å koordinere begrepsbruk i offentlig forvaltning organiseres?

Hvordan kan innsats for å koordinere begrepsbruk i offentlig forvaltning organiseres? Hvordan kan innsats for å koordinere begrepsbruk i offentlig forvaltning organiseres? AFIN-seminar: Felles begrepsbruk i elektronisk forvaltning på lovstyrte områder 15. september 2010 Steinar Skagemo,

Detaljer

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur 14. juni 2010 Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Lill Kristoffersen lill.kristoffersen@ssb.no Statistisk sentralbyrå IKT Abstract:

Detaljer

Organisatoriske, semantiske og tekniske utfordringene i offentlig sektor for å få til en god samhandling og utveksling av data

Organisatoriske, semantiske og tekniske utfordringene i offentlig sektor for å få til en god samhandling og utveksling av data Organisatoriske, semantiske og tekniske utfordringene i offentlig sektor for å få til en god samhandling og utveksling av data Endre Grøtnes, Difi Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 12.10.2010 Dagens forelesning

Detaljer

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011 Tid: 23-24. november 2011, kl 12.00-14.30 Sted: Molde, Seilet hotell Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Standardiseringssekretariatet

Detaljer

ID-Porten bruk av elektronisk ID i offentlige tjenester på nett

ID-Porten bruk av elektronisk ID i offentlige tjenester på nett ID-Porten bruk av elektronisk ID i offentlige tjenester på nett NorStellas eid-gruppe Oslo, 22. juni 2010 Jon Ølnes, eid-programmet, Difi Difis mandat Etablere en felles infrastruktur for bruk av elektronisk

Detaljer

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0 Arkitekturprinsipper for Versjon 1.0 Innhold Dokumentinformasjon... 3 Dokumentversjonshistorikk... 3 Kontaktperson vedr. bruk av prinsippene... 3 Innledning... 4 Formål og overordnet beskrivelse... 4 Nasjonale

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening 15.juni 2010 Lise Nilsen Difi, prosjektleder Nasjonal eid Lise.Nilsen@Difi.no

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte # Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett

Standardiseringsrådsmøte # Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett Standardiseringsrådsmøte #2 2016 Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett 02.06.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Innhold Anbefaling Kommentarer Referansegruppens anbefaling

Detaljer

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Tid: 16. mars 2010, kl 10.00-15.15 Sted: Rica Oslo Hotell, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf

Detaljer

Nasjonalt eid-program

Nasjonalt eid-program Nasjonalt eid-program Felles infrastruktur for eid i offentlig sektor Lise Nilsen for Knut Eirik Storsul, Programdirektør Behovet 19.10.2009 Side 2 St. meld Eit informasjonssamfunn for alle Ei døgnopen

Detaljer

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Partnerforums vårkonferanse 3. juni 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Digital agenda Stortingsmeldingen

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD)

Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/3857-1 17/00174 31.10.2017 Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) Ansvarlig

Detaljer

Strategi for metadata i offentlig sektor

Strategi for metadata i offentlig sektor Strategi for metadata i offentlig sektor Seminar om elektronisk samhandling Norstella, 27. august 2009 Lasse Udjus, prosjektet Innhold Bakgrunn for arbeidet med metadatastrategi for offentlig sektor Oppdragsbeskrivelsen

Detaljer

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Konsekvensutredning I rådsmøtet i juni ble det vurdert

Detaljer

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 30. september 2011 Byrådssak 1435/11 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor BJOL SARK-03-201103312-52 Hva

Detaljer

23. Møte i Standardiseringsrådet

23. Møte i Standardiseringsrådet 23. Møte i Standardiseringsrådet Standarder for fjernarbeid og distribuert samarbeid Kristian Bergem Prioriterte områder innen grønn-it Grønn-IT i Lillesand i fjor konklusjon på bakgrunn av forprosjektrapporten:

Detaljer

Felles sikkerhetsinfrastruktur for elektronisk kommunikasjon med offentlig sektor.

Felles sikkerhetsinfrastruktur for elektronisk kommunikasjon med offentlig sektor. Samtlige statsetater og KS Deres referanse Vår referanse Dato 200405162- KDB 20.09.2006 Felles sikkerhetsinfrastruktur for elektronisk kommunikasjon med offentlig sektor. Vi viser til brev sendt den 7.6.2005

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2012

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2012 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2012 Tid: 16. mai 2012, kl. 10.00-15.30 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Kartverket Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede:

Detaljer

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal Hvilke behov ser forvaltningen for samarbeid med IKT-bransjen og forskningsmiljøene? Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal (tbr@difi.no) Workshop i regi av Ressursnettverket for eforvaltning IKT-politikken

Detaljer

BankID 2.0. Rune Synnevåg, Uni Pluss AS

BankID 2.0. Rune Synnevåg, Uni Pluss AS BankID 2.0 Rune Synnevåg, Uni Pluss AS First Hotel Marin 27. - 28. oktober 2014 BankID 2.0 Hva er BankID, og hva kan det brukes til? Signere.no AS Hvorfor BankID 2.0? Hvordan fungerer det? BankID 2.1 Demo

Detaljer

Prioriteringsnotat 2016

Prioriteringsnotat 2016 Prioriteringsnotat 2016 1 Oppsummering Difi er ansvarlig for å forvalte et sett med anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Det skal sikre alle brukere tilgang til offentlig informasjon

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver 4. oktober 2006 Politiske målsetninger (utdrag fra Soria Moria) Fornye og utvikle offentlig sektor ved økt brukermedvirkning, bedre samordning,

Detaljer

Altinns grensesnitt mot sluttbrukersystemer - Status og nyheter. 2012-08-27, Morten Græsby, Altinn

Altinns grensesnitt mot sluttbrukersystemer - Status og nyheter. 2012-08-27, Morten Græsby, Altinn Altinns grensesnitt mot sluttbrukersystemer - Status og nyheter 2012-08-27, Morten Græsby, Altinn Altinns grensesnitt mot sluttbrukersystemer - Status og nyheter Gjennomgang endringer for sluttbrukersystem

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte #4 i November 2015

Standardiseringsrådsmøte #4 i November 2015 Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015 12. November 2015 Prioritering 2016 Kristian Bergem 12. November 2015 Prioritering 2016 Vi har svært begrensede ressurser til Standardisering, men forsøker å spille på

Detaljer

ephorte Integration Services (eis) produktbeskrivelse

ephorte Integration Services (eis) produktbeskrivelse ephorte Integration Services (eis) produktbeskrivelse Versjon 2 31.10.2012 Gecko Informasjonssystemer AS Robert Vabo INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 COPYRIGHT... 3 EPHORTE INTEGRATION SERVICES...

Detaljer

Oppsummering av gruppearbeid Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010

Oppsummering av gruppearbeid Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010 Oppsummering av gruppearbeid Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010 Innholdsfortegnelse Generell sesjon innledning ved Kristian Bergem... 3 Generelle innspill... 3 SESJON 1 Hva

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Notat. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sentrale krav og føringer mht. prosjekt Fosenportalen. Om dette dokumentet

Notat. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sentrale krav og føringer mht. prosjekt Fosenportalen. Om dette dokumentet Notat Til: Fra: E-post: Dato: Kopi: Intern Kopi: Arkivsaknr.: Vedlegg: Den det måtte angå Asle Brustad asle.brustad@stfk.no Sentrale krav og føringer mht. prosjekt Fosenportalen Om dette dokumentet Det

Detaljer

Sikker, digital arkivering av personsensitiv informasjon

Sikker, digital arkivering av personsensitiv informasjon Visma FLYT Arkiv Sikker, digital arkivering av personsensitiv informasjon Sikring av papirbasert og elektronisk arkivmateriale VISMA FLYT ARKIV DE GODE GRUNNENE: Sikker lagring av sensitiv data Forbedret

Detaljer

Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte

Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle Hans Christian Holte 01.06 2010 Oslo 1.6.2010 Direktoratet for forvaltning og IKT God IKT-utvikling Samordning Digitalt førstevalg Statlige departementer

Detaljer

Leveranserapport- Forprosjekt for innføring av elektronisk administrativ dokumenthåndtering

Leveranserapport- Forprosjekt for innføring av elektronisk administrativ dokumenthåndtering // PROSJEKTDOKUMENT Leveranserapport- Forprosjekt for innføring av elektronisk administrativ dokumenthåndtering Prosjekteier: Inger Johanne Stokke/HR Administrative tjenester Produsent: Prosjektgruppen

Detaljer

Digitalt førstevalg og felleskomponenter

Digitalt førstevalg og felleskomponenter Digitalt førstevalg og felleskomponenter Ark2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Agenda Altinns arkitektur i fugleperspektiv Nye utfordringer ved økt modenhet Problemstillinger til diskusjon Ark 2011

Detaljer

Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet

Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet Dagens tema: Deltasenteret Strukturering av tekstdokumenter Filformater for nettpublisering Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet

Detaljer

ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as

ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as enorge - ekommune Alle nye interaktive, offentlige tjenester

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte

Standardiseringsrådsmøte Standardiseringsrådsmøte Standardiseringsrådsmøte #3 2015 16.09.2015 Transportsikring av e-post 16.09.2015 Forslag Foreslått første gang av Gjøran Breivik, Bergen kommune i arbeidsgruppen for sikkerhet

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

Altinn Utviklingsplan 2017

Altinn Utviklingsplan 2017 Altinn Utviklingsplan 2017 Endringer i denne versjon 20.01.2017. Kontaktperson: Andreas Rafaelsen Essensen («Hva er Altinn pr 2017?») Altinn er felleskomponent for tjenesteutvikling, autorisasjon og integrasjonstjenester.

Detaljer

Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet

Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet 26. standardiseringsrådsmøte Beslutningssak 16.03.2011 Bakgrunn I 23.rådsmøte (2.- 3. juni) ble forprosjektsrapporten og arbeidsgruppens innstilling

Detaljer

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse. Vår referanse: HavHau Arkivkode: 08/11702 Sted: Drammen Dato: 25.09.08 Deres referanse: 20070103425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 beslutningssak Bakgrunn Grønn IKT (Hjemmekontor, videokonferanser) Fjernarbeid og distribuert

Detaljer

«Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet. Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3.

«Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet. Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3. «Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3. desember 2015 Innovasjon@altinn fra sist Da svigerfar skulle søke omsorgsbolig

Detaljer

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Riksarkivet 20.1.2015 Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Kortversjon av rapport datert 19. januar 2015 av Sopra-Steria på oppdrag fra og i samarbeid med Riksarkivet. Innspill fra Arkivverket til

Detaljer