Høringsoppsummering av endringsforskrift

Transkript

1 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Anne Lise Lehne / / Høringsoppsummering av endringsforskrift Forslag til endring i forskrift av 17. juni 2016 nr. 699 om sykkelritt på veg (sykkelrittforskriften) Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Postboks OSLO Org.nr: Vadsø

2 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunnen og behov for endringer:... 2 Del I Nærmere om forslaget til endring i forskrift:... 4 Generelle høringsinnspill om forslag til endringer og Vegdirektoratets bemerkninger til dette... 4 De enkelte bestemmelsene:... 9 Del II om forslaget til endring i forskrift: Økonomiske og administrative konsekvenser Oppsummering og forslag til forskrift Innledning På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Vegdirektoratet hatt forslag til endringer i forskrift om Sykkelritt på veg ute på høring. Dagens forskrift om sykkelritt reguleres i forskrift 17. juni 2016 nr. 699 om sykkelritt på veg (sykkelrittforskriften), fastsatt av Samferdselsdepartementet med hjemmel i vegtrafikkloven 7 b. Forslag til endringer i forskrift vil erstatte aktuelle bestemmelser i dagens forskrift. Endringene skal vedtas av Samferdselsdepartementet med hjemmel i vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 7b. Bakgrunnen og behov for endringer: Forslaget til endring går ut på å utsette implementeringen av kompetansekravene for private vakter etter sykkelrittforskriften og læreplanen til 1. januar I oppdragsbrevet ber Samferdselsdepartementet Vegdirektoratet om å inkludere i forslaget nødvendige endringer for å tillate bruk av gule blinkende lys på motorsykkel som bistår under avvikling av sykkelritt. Det bes om at det i forslaget presiseres at bruken av slike lys bare skal ha til formål å øke disse motorsyklenes synlighet og slik skille dem fra ordinære motorsykler. Videre at bruk av slike lys ikke gir rett til fravikelse av trafikkreglene, eller å kreve «fri veg». Det følger videre av oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet at Vegdirektoratet hvis behov, kan foreta andre endringer i den nye sykkelrittforskriften såfremt dette ikke påvirker fremdriften i forskriftsendringsarbeidet i nevneverdig grad. I juni 2016 trådte ny vegtrafikklov 7 b i kraft. Både ny 7 b og forskrift om sykkelritt på veg nr Sykkelrittforskriften opphevet forskrift av 7. april 2011 nr. 396 om sykkelritt på veg.

3 3 Trafikkregulering under sykkelritt ble tidligere ansett å være en offentlig oppgave og det var bare politiet som hadde hjemmel til å utføre trafikkregulering etter vegtrafikkloven 9. Denne myndigheten kunne ikke delegeres videre. Erfaringer viste imidlertid at reglene om sykkelritt på veg var uklare på visse punkter og for øvrig trengte en oppdatering. Trafikkregulering ble i praksis gjennomført på ulike måter rundt om i landet. I ny forskrift om sykkelritt er det innført krav til opplæring for private vakter, jf. forskriften 7. Vegdirektoratet utarbeidet sammen med en arbeidsgruppe læreplan for private vakter i sykkelritt desember 2016, og denne ble godkjent av Samferdselsdepartementet den 8. februar Som følge av overgangsbestemmelser i forskriften 11 ble det besluttet at sykkelritt etter forskriftens ikrafttredelse i juni 2016 kunne gjennomføres i 2016 uten slik opplæring som forskriften krever. Rittarrangøren hadde ansvaret for at vaktene som ble benyttet hadde nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Implementeringen av kompetansekravene til private vakter ble besluttet utsatt til 1. januar 2018 som følge av brev fra Samferdselsdepartementet av 8. og 9. februar Dette tas inn som en endring i forskriften 11. En vesentlig forskjell i forhold til tidligere forskrift om sykkelritt, er at det nå legges til rette for at stasjonære og mobile vakter kan trafikkregulere under avviklingen av sykkelritt. I ny forskrift om sykkelritt ble det innført tre kategorier vakter; mobile vakter, stasjonære vakter og løypevakter. Mobile og stasjonære vakter har fått den samme myndigheten til å regulere trafikk som politiet har etter vegtrafikkloven 9. Felles for de stasjonære og mobile vaktene er at de kun har hjemmel til å regulere trafikken mens de står i ro. En mobil vakt som regulerer trafikken anses derfor også som en stasjonær vakt. Løypevakter har som oppgave å informere i og ved vegen, men har ikke myndighet til å regulere trafikk. Dette betyr blant annet at løypevakt ikke har hjemmel til å stanse fotgjengere eller kjøretøy. De ulike kategoriene vakter gjennomgår ulike opplæringsløp. Tidligere hadde politiet anledning til, men ingen plikt, til å uttale seg i den enkelte sak. I ny vegtrafikklov 7 b er det nå klart at politiet skal uttale seg før regionvegkontoret fatter vedtak. I følge forarbeidene vil politiets uttalelser måtte tillegges særlig vekt ved vurderingen av søknader og spesielt ved vurderingen av fravik fra trafikk-, skilt- og fartsreglene. Det er politiet som beslutter om stasjonære og mobile vakter kan benyttes ved det enkelte sykkelritt. Etter dagens forskrift om sykkelritt 3 er det forbudt med annen form for varsling på kjøretøy enn det som følger av bestemmelsen, herunder ikke tillatt med bruk av nødsignallys under kjøring.

4 4 Del I Nærmere om forslaget til endring i forskrift: Det har til sammen kommet inn 13 høringsinnspill. Følgende instanser hadde ingen kommentarer: Justis- og beredskapsdepartementet Instanser som har kommentert: Statens vegvesen Region sør, Norges Cykleforbund, Sør-Øst politidistrikt, Statens vegvesen Region midt, Norges Idrettsforbund, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Utrykningspolitiet, Troms politidistrikt, Agder politidistrikt, Øst politidistrikt og Statens vegvesen Region øst. Det som fremgår i kursiv i oppsummeringen er innspill fra høringsinstansene og klippet rett inn i dette dokumentet. Vegdirektoratets kommentarer følger deretter. Generelle høringsinnspill om forslag til endringer og Vegdirektoratets bemerkninger til dette I denne delen omhandles generelle høringsinnspill om forslag til endringer og Vegdirektoratets bemerkninger til dette. Statens vegvesen Region midt har sendt følgende generelle høringsinnspill: Det vises til brev av Region midt har få kommentarer til den foreslåtte endring i sykkelvegforskiften, men av hensyn til kapasitet og kostnader anbefales vi at Vegdirektoratet tar en ny vurdering på om det er nødvendig med trafikklærerkompetanse for å kurse mobile vakter, eller om annen kompetanse kan erstatte trafikklærerkompetansen. Vegdirektoratet har fått bekreftet fra Region midt at dette innspillet skal forstås med tanke på kapasitet og kostnader for sykkelbransjen. Kravet til trafikklærerkompetanse for klasse A for mobile vakter vil medføre kostnader for sykkelbransjen. Om kostnadene dekkes av forbund og foreninger eller kursarrangører, eller disse i fellesskap er opp til bransjen selv. Om kravet til trafikklærerkompetanse for klasse A for mobile vakter på sikt vil medføre høyere kostnader enn det bransjen har i dag til for eksempel politibistand og utgifter til frivillige er det for tidlig å si noe om. Kompetansebevisene gjelder i 5 år og det er først etter en 5 års periode eventuelle besparelser vil vise seg. Vegdirektoratet ser ikke at andre typer ferdighetskrav per nå kan erstatte trafikklærerkompetansen. Vegdirektoratet er av den oppfatning at hensynet til trafikksikkerhet og nullvisjonen hva gjelder drepte og hardt skadde i trafikken må veie mer enn hensynet til kapasitet og kostnader.

5 5 Troms politidistrikt har sendt følgende generelle høringsinnspill: Det vises til brev av 13. mars Troms politidistrikt er av den oppfatning at for en overgangsordning bør løypevakter være 16 år og inneha trafikalt grunnkurs ved vanlige sykkelritt. Ved ritt hvor traseen er stengt etter vegtrafikkloven 7 bør løypevakter være over 18 år og inneha trafikalt grunnkurs. Implementeringen av krav til opplæring til private vakter er utsatt til Andre krav gjelder. Ifølge dagens forskrift 2 b) er kravene til løypevakter at de enten 1) har tatt trafikalt grunnkurs og fastsatt opplæring eller 2) at de er over 18 år med fastsatt opplæring. Bortsett fra de endringene som foretas nå i forbindelse med denne forskriftsendringen, vil resten av forskriften gjelde fullt ut, blant annet alderskrav til løypevakter, stasjonære vakter og mobile vakter. Ifølge Trafikkopplæringsforskriften 8-1 kan personer fra fylte 15 år påbegynne kurset om trafikalt grunnkurs. Øst politidistrikt har følgende generelle høringsinnspill: Generelt Øst politidistrikt er positive til økte krav til vakter som skal regulere trafikk i forbindelse med sykkelritt og vi har selv erfaringer fra ritt der de "stasjonære" vaktene åpenbart ikke har hatt nødvendig kunnskap og ferdigheter. Vi er likevel i tvil om det er behov for en så omfattende opplæring av vakter som skal regulere eventuelle kjøretøy på veier eller utkjøringer med liten trafikk. Vi skulle ønske det i forskriften var gitt rom for at politiet kunne vurdere hva slags kompetanse som skal kreves i de enkelte kryss, basert på lokal kunnskap og erfaring. Mange av distriktets sykkelritt går på steder og tider av døgnet der det er minimalt med trafikk og liten risiko, der trafikksikkerheten etter vår mening vil kunne i varetas med et lavere kompetansenivå på vaktene enn det gjeldende forskrift legger opp til. Det er åpenbart at mange av de eksisterende rittene som arrangeres av små lokale klubber ikke vil kunne gjennomføres med dagens krav, både av praktiske og økonomiske årsaker. Dette kan ikke ha vært intensjonen med forskriften. Vegdirektoratet forstår ønsket om å kunne utøve skjønn med lokal kunnskap og lokale forhold, men ser også at dette kan medføre ulik behandling i ulike politidistrikt på forhold som ellers burde blitt behandlet likt. Private vakter er i vegtrafikkloven 7 b jf. forskrift om sykkelritt på veg gitt den samme myndighet til å trafikkregulere som politiet har. Dette krever etter Vegdirektoratets syn opplæring av et visst innhold og omfang. Vegdirektoratet mener at en opplæring på 9 timer for en stasjonære vakt og 16 timer for en mobil vakt er nødvendig for å sikre at trafikkregulering, som foretas av privatpersoner, ivaretar hensynet til trafikksikkerhet på samme måte som når politiet trafikkregulerer. Dersom sykkelrittforskriften endres og trafikkreguleringsmyndigheten innsnevres kan dette stille seg annerledes.

6 6 Oslo politidistrikt har sendt følgende generelle høringsinnspill: HØRING FORSLAG TIL ENDRING I SYKKELRITTFORSKRIFTEN Vi viser til høringsbrev av fra Vegdirektoratet med ref. 16/ med tilhørende høringsnotat. Mobile vakter ( 2d) og bruk av gult blinkende lys 3 Oslo politidistrikt (OPD) ønsker i denne forbindelse å minne om intensjonen med selve forskriften. Det framgår av forskriften 1 at formålet er å gi god trafikksikkerhet både for syklende som deltar i sykkelritt på veg, samt trafikksikkerhet og nødvendig framkommelighet for andre trafikanter mens sykkelritt pågår. Forskriften skal derfor ivareta sikkerheten for alle trafikanter og ikke bare deltagerne i sykkelritt. Sykkelsporten er i en rivende utvikling som skaper utfordringer. I løpet av 2016 sesongen toppet det seg med skader hvor ryttere ble påkjørt eller kjørt ned av følgekjøretøy herunder motorsykler. Årsak: For mange motoriserte kjøretøy knyttet til gjennomføring av ritt. Norges Cykleforbund (NCF) er en del av "Det Internasjonale Sykkelforbundet" UCI. President i NCF, Harald Tiedemann Hansen, innehar også verv i UCI. I dag står de fleste sykkelritt i Norge på terminlisten til NCF. Ettersom de uønskede hendelsene med påkjørsler av ryttere toppet seg, var Tiedemann Hansen tidlig ute i norsk presse og proklamerte at det å få redusert antall kjøretøy knyttet til sykkelritt, skulle bli hans fanesak i UCI styret. Februar 2017 kom UCI med retningslinjer for sirkulasjon av kjøretøy i forbindelse med gjennomføring av sykkelritt. I Norge har NCF endret arbeidsmetodikken til de mobile vaktene. Tidligere sto vaktene igjen til hele feltet hadde passert det punktet hvor vakten sto. Dette ga 100 % sikkerhet ved passeringspunktet, men ved bruk av mobile vakter ga dette like mange forbikjøringer av felt med ryttere som det antall kryss de mobile vaktene dekket opp. For å redusere antall forbikjøring av ryttere ønsker nå arrangører og NCF at de mobile vaktene forlater sin post når fronten med ryttere ankommer posten hvor den mobile vakten sikrer. Dette gir følgende utfordringer: Posten er usikret når rytterne passerer punktet. Ved brudd vil posten være usikret og det vil ikke foreligge noe forvarsel for annen trafikk om at hovedfeltet er på vei mot punktet. Avhengig av trafikkintensitet på tilstøtende veier, vil man kunne oppleve at mobil vakt forlater sin post uten at tegn eller signaler til øvrig trafikk har vært gitt. Bruk av mobile vakter gir således verken optimal sikkerhet for deltagere eller annen trafikk.

7 7 Ved innføringen av ny "Forskrift om sykkelritt på veg" av , åpnet man også for en langt sikrere måte å gjennomføre sykkelritt på, nemlig bruken av stasjonære vakter jfr. 2c. Stasjonære vakter vil kunne bidra til en sikker lukking av trase for alle trafikanter. Tidligere ble det forfektet at en slik måte å lukke en trase på, var umulig i og med at det kun var politiet som hadde reguleringsmyndighet. Etter at stasjonære vakter har fått den samme muligheten til å regulere trafikk som politiet, ligger ikke lengre begrensningen hos politiet, men hos sykkelsporten selv. Det nye regelverket åpner for at sykkelsporten står fritt til å kunne utdanne tilstrekkelig med stasjonære vakter slik at stenging av trase kan foregå på en optimal måte med tanke på sikkerhet for alle trafikanter. Hovedfordelen med bruk av stasjonære vakter er: Vakten blir stående til alle har passert. Kan starte nedlukking av trase i god tid i forveien (Kommer ikke på etterskudd) Kan tidlig bidra til å få uønsket trafikk ut av traseen. Har også mulighet til å ta ut uønsket trafikk helt opp til og når rytterne passerer. (Er ikke selv avhengig av å forflytte seg) Ingen forbikjøring av felt i ettertid. Slik OPD ser det bør derfor bruken av mobile vakter reduseres, og det bør heller legges til rette for økt bruk av stasjonære vakter. I forskriften 2d framkommer det at mobile vakter kun har anledning til å regulere trafikk når de står i ro. Det vil si at de ikke har anledning til å drive trafikkryddetjeneste på lik linje med det politiet gjør under såkalt ledsagelse og eskortering. Dette framkommer også tydelig i oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet av Vi ber om at det i forslaget inkluderes nødvendige forskriftsendringer for å tillate bruk av gule blinkende lys på motorsykkel som bistår under avvikling av sykkelritt. Vi ber om at det i forslaget presiseres at bruken av slike lys bare skal ha til formål å øke disse motorsyklenes synlighet og slik skille dem fra ordinære motorsykler. Videre at bruk av slike lys ikke gir rett til fravikelse av trafikkreglene, eller å kreve "fri veg". Formålet med sykkelrittforskriften følger av forskriften 1. Vegdirektoratet er enige med Oslo politidistrikt i at formålet etter forskriften er å ivareta sikkerheten for alle trafikanter. For å kunne gjennomføre et sikkert arrangement langs veger som er stengt, men som normalt er helt eller delvis åpne, mener Vegdirektoratet det er en forutsetning at alle vegkryss, utkjøringer ol. er forsvarlig dekket enten ved stasjonære vakter, sperringer, skilter, politivakthold eller med kombinasjonen løypevakt og skilt. Vegdirektoratet ser som Oslo politidistrikt at trafikksikkerheten kan styrkes ved at sykkelbransjen nå kan bruke utdannede stasjonære vakter. For innspillene til de enkelte bestemmelsene viser Vegdirektoratet til kommentarene under Politidirektoratets innspill, som i det vesentlige er sammenfallende med Oslo politidistrikts merknader.

8 8 Utrykningspolitiet har sendt følgende generelle høringsinnspill: Utrykningspolitiet har gjennomgått forslaget til endring av sykkelrittforskriften. Generelt Utrykningspolitiet bemerker at vi selvsagt stiller oss bak ønsket om økt trafikksikkerhet for deltakere i sykkelritt og andre trafikanter, slik dette er formulert i forskriftens 1. Våre innspill knyttet til endringsforslaget er således med dette for øyet. Oppsummering Utrykningspolitiet stiller seg bak hovedpunktene i Oslo politidistrikts høringsinnspill Politidirektoratet har sendt følgende generelle høringsinnspill: Vi viser til Vegdirektoratets høringsbrev av Høringen gjelder forslag til endringer i forskrift nr. 699 om sykkelritt på veg (heretter kalt sykkelrittforskriften). Ved innføringen av sykkelrittforskriften og etter endring i vegtrafikkloven initiert av et Dok 8-forslag, ble det gitt hjemmel for at man ved sykkelritt kan benytte sivile vakter til å regulere trafikken, en myndighet som ellers bare ligger til politiet. Forskriften regulerer i den forbindelse krav til opplæring og kompetanse for vakter, et krav som ved forskriftsendring ble utsatt til 1. januar Det ble i forskriften også gitt hjemmel for at vakter som benytter motorsykkel til å forflytte seg mellom poster, mobile vakter, bl.a. kan bryte fartsgrenser (innenfor rammen av vegtrafikkloven 3). Sykkelrittvakter, enten de er stasjonære eller mobile, kan etter forskriften bare ha trafikkregulerende myndighet når de står i ro. Forskriften 3 hjemler bruk av gult blinkende lys for ledsagerbil, men ikke for motorsykkel. Høringsforslaget innebærer at gule blinkende lys også skal kunne brukes på motorsyklene til de mobile vaktene. Det foreslås videre at implementeringen av kompetansekravene til de private vaktene utsettes ytterligere til 1. januar Det foreslås også enkelte andre endringer. Vi har forelagt høringen for politidistriktene og UP. Vedlagt følger innspill vi har mottatt fra Oslo politidistrikt, Øst politidistrikt, Agder politidistrikt, Troms politidistrikt og UP. Vi er kjent med at trafikkoordinatorer i Sør-Øst politidistrikt har avgitt en selvstendig vurdering direkte til Vegdirektoratet. Vi ber Vegdirektoratet særlig merke seg Oslo politidistrikts uttalelse, som vi mener er grundig og god.

9 9 Politidirektoratet har i sitt høringssvar lagt ved innspillene de har fått fra politidistriktene, etter å ha forelagt høringen for etaten. Politidirektoratet har i sin vurdering særlig vist til innspill fra Oslo politidistrikt, som også Utrykningspolitiet tiltrer i sine merknader. De enkelte bestemmelsene: Ad 2: Vi foreslår å ta ut den delen som handler om skiltplan og i tillegg presisere løypevaktens service- og informasjonsfunksjon. Dette vil være med på å tydeliggjøre rollen. Det at løypevakten kun har en service- og informasjons funksjon innebærer også at løypevakter ikke har myndighet til å regulere trafikken. Det betyr blant annet at de ikke kan stanse trafikk, verken fotgjengere eller andre trafikanter. Dette følger klart av ordlyden og er helt selvsagt i og med den korte opplæringen de skal gjennom på 1 time og 40 minutter. Region sør har følgende innspill: Til 2, bokstav b. Vi forstår endringen til å være: Løypevakt «Person med trafikalt grunnkurs og fastsatt opplæring, eller person over 18 år med fastsatt opplæring, og med oppgave å yte service og gi informasjon til rittdeltakere og publikum». Vi har ingen kommentarer til denne endringen. Region øst har følgende innspill: 2b Definisjoner. Løypevakt. Oppgaven er å yte service og gi informasjon til rittdeltakere og publikum. Enig i å fjerne informasjonsoppgaven i forhold til skiltplanen. Løypevakten bør imidlertid ha en viss kunnskap om stengte veger og alternative ruter, og informasjon om dette til publikum/andre trafikanter er en oppgave for løypevakten. Vegdirektoratet støtter dette innspillet og forutsetter at rittarrangøren gir nødvendig informasjon til vaktene i forkant av rittet. Oslo politidistrikt har følgende innspill: Endring i 2b OPD støtter endringsforslaget idet endringen etter vårt syn er med på å klargjøre at denne type vakter "løypevakter" ikke har myndighet til å regulere vakter. Det antas at Oslo politidistrikt viser til at løypevakter ikke har myndighet til å regulere trafikken.

10 10 Politidirektoratet har følgende innspill: Politidirektoratet støtter forslagene til endringer i sykkelrittforskriften 2, 5 og 6. Ad 3: Forslaget medfører en selvstendig hjemmel for bruk av og montering av gule blinkende lys på motorsykler som brukes under avviklingen av sykkelritt. Bruk av varsellykt som gir gule blinkende lys til alle sider gjelder både når motorsykkelen står stille samt ved behov under aktsom kjøring. Endringen ble foreslått på bakgrunn av oppdragsbrev fra Samferdselsdepartementet av februar Ifølge oppdragsbrevet ber Samferdselsdepartementet Vegdirektoratet om å presiseres at bruken av slike lys bare skal ha til formål å øke disse motorsyklenes synlighet og slik skille dem fra ordinære motorsykler. Videre at bruk av slike lys ikke gir rett til fravikelse av trafikkreglene, eller å kreve «fri veg». NCF har følgende innspill til 3: Når det gjelder endringen i 3 mener vi følgende forslag bør benyttes; «For å øke synligheten, skal motorsykler som brukes av mobile vakter under avvikling av sykkelritt ha påmontert varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider». Vi mener lysene er avgjørende for de mobile vaktene sin sikkerhet på veien, og dette derfor er det beste alternativet med tanke på trafikksikkerhet. Norges Idrettsforbund har følgende innspill: Vegdirektoratet har bedt om høringsinstansenes innspill til hvilket av de to alternative forslagene til endring av 3 siste ledd som fremstår best. I alternativ nr. 1 tas det inn et påbud om å montere varsellykt som gir gule blinkende lys til alle sider, formulert som at de skal ha slike lys. I alternativ nr. 2 tas det inn et valg om å montere varsellykt som gir gule blinkende lys til alle sider, formulert som at de kan ha slike lys. NIF deler våre medlemmers synspunkt om at det bør være et krav om å ha slike lys på motorsyklene. Dette er løsningen som best ivaretar trafikksikkerheten til fører av motorvogn, og deltakere under sykkelritt. Vegdirektoratet er enige i NCF og Norges Idrettsforbunds innspill om at synlighet er viktig for de som kjører motorsykkel i sykkelritt. I det tilfelle at det gis mulighet for varsellys med gule blinkende lys, støtter Vegdirektoratet vurderingen om at det må være et obligatorisk krav og ikke et valgfritt alternativ. Region sør har følgende kommentarer til 3 siste ledd. Til denne bestemmelsen er det foreslått to alternative endringer. VD oppfordrer høringsinstansene til å komme med innspill på hvilket alternativ som fremstår som det beste. Og samtidig komme med innspill til hvilke alternativ som gir best trafikksikkerhet for alle trafikanter. Region sør mener at det bør være et skal krav til blinkende lys til alle sider. For det første gjør dette at det stilles krav til de motorsyklene som skal ha en slik funksjon. Et måkrav til slike lys mener vi også at bidrar til at sykkelrytterne og publikum på en bedre måte klarer å skille mellom en motorsykkel med vaktfunksjon, kontra en vanlig medtrafikant.

11 11 Vårt siste argument er at slike lys blir mer synlige i trafikken og bidrar til å skape en bedre trafikal samhandling. Spesielt blir dette viktig om disse skal få søke om unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven 4, 5 og 6 i den grad det er forsvarlig og nødvendig. Vegdirektoratet er enig i at synlighet er viktig for de som kjører motorsykkel i sykkelritt, men at det er andre måter å løse synlighet på enn ved gule blinkende lys. Statens vegvesen Region øst har følgende innspill: 3 Regler for sykkelritt. Ettersom sykkelmiljøet mener at varsellys er viktig for synligheten bør dette være obligatorisk, dvs. alternativ 1 skal. Alternativ 2 kan vil kunne medføre en blanding av MCer med og uten varsellys, og det er uheldig i forhold til helhetsinntrykket og kontrollfunksjonen av mobile vakter. Vegdirektoratet støtter dette innspillet. Sør-Øst politidistrikt har følgende innspill: TILLATE BRUK AV GULE BLINKENDE LYS PÅ SIVIL MOTORSYKKEL. Svaret er helt entydig JA. Statens vegvesen og politiet i Telemark/Buskerud har de siste årene behandlet mellom søknader om sykkelritt. Politiet setter krav til politibistand på mange av disse rittene. Private motorsykler har bistått sykkelsporten i mange tiår. Politiet i Sør-Øst har samarbeidet med private motorsykler under sykkelritt siden Våre erfaringer er meget gode. Under eliterittene har de sivile motorsyklene benyttet gult blinkende lys. Synlighet er svært viktig. Argumenter for å tillate gult blinkende lys på: for ledsagelse av spesialtransport, nemlig å gjøre folk oppmerksom på at "noe følger". Benyttes gult blinkende lys, vil andre trafikanter forstå at det er noe spesielt, og av den grunn endre kjøreadferd. motorsykler som har vaktfunksjon. Dette er spesielt viktig for politiet som bistår under rittet. Det er svært viktig dersom en må ta seg framover i kortesjen. I sykkelritt har en motorsykler med forskjellige funksjoner (eks. Dommer-sykkel, GPS-sykkel, Fotograf-sykkel og tavlesykkel). Det er viktig at de mobile vaktene skiller seg ut fra alle andre. nksjon som mobil vakt vil også måtte stoppe opp og utføre funksjonen som stasjonær vakt. I det en setter fra seg motorsykkelen i vegkanten, er det en stor fordel med gult blinkende lys, slik at motorsykkelen er mere synlig (både for førere i rittkortesjen og andre trafikanter). Sør-Øst pd. er helt uenig i det POD skriver i sitt høringsbrev av , side 1, 5. avsnitt, siste setning:

12 12 Gult lys vil kunne gi brukerne en feilaktig oppfatning om at de som kjører foran gir dem fri veg. Vegdirektoratet er usikker på om trafikanter som ikke har kunnskap om sykkelritt vil assosiere en motorsykkel med gule blinkende lys med spesialtransport. Spesialtransport er, normalt knyttet til arbeid på veg, ekstra bred last, kjøring med landbruksmaskiner, snøbrøyting og annen trafikk der det er typisk at trafikken er saktegående eller stillestående. Bruk av gule blinkende lys er ikke knyttet til fartsovertredelser. Spesialtransport kan være ledsaget av både politibil med blålys og Statens vegvesens følgebiler. En motorsykkel er langt mindre i størrelse enn det som er typisk for kjøretøy ved spesialtransport. Det anses derfor usikkert hva en trafikant vil assosiere det gule blinkende lyset med. Vegdirektoratets forstår at politiet kan ha behov for å se hvilke vakter under rittet som har en vaktfunksjon, men mener at dette kan løses på andre måter for eksempel ved tydelig uniformering. Kommunikasjon mellom politiet og mobile vakter under ritt kan løses ved bruk av radiokommunikasjon. Vegdirektoratet skjønner det slik at motorsyklene i ritt per i dag markeres med ulike klistrelapper med ulike farger for å vise deres funksjon. Dette vil og gjøre det mulig for politiet å se hvilken funksjon den enkelte motorsyklisten har. Mobile vakter er i læreplanen anbefalt å benytte synlighetstøy tilsvarende den som brukes under arbeidsvarsling og som tilfredsstiller den til enhver tid gjeldende håndbok for synlighetstøy. Samt det er anbefalt å bruke godkjent ensfarget gul helhjelm som kan åpnes. Dette er en ytterligere måte å vise hvem som har funksjon som mobil vakt under sykkelrittet og derved gjøre den mobile vakten synlig for politiet. Når det gjelder den mobile vaktens trafikkregulering som stasjonær vakt, så vil motorsykkelen kunne gjøres mer synlig ved å bruke nødlys hvis situasjonen tilsier det. Det optimale må være å søke å plassere motorsykkelen slik at sykkelryttere og annen trafikk kan passere trygt. Agder politidistrikt har følgende innspill til 3: Gult, blinkende lys: Dersom man tar i bruk og innfører gult blinkende lys på motorsykkelen for mobile vakter, mener vi dette vil gi økt sikkerhet. Begrunnelsen for dette er at de mobile enhetene da vil være mere synlige både for følgebiler, syklister og ikke minst for annen trafikk. I alle sykkelritt hvor veien er åpen for alminnelig ferdsel, blir det satt opp opplysningsskilt "sykkelritt". Andre trafikanter har da fått varsling i forkant og vil umiddelbart forstå at motorsyklist med blinkende lys og refleksvest tilhører sykkelrittet. På denne måten vil det lettere for andre trafikanter og skille denne mobile enheten fra andre trafikanter.

13 13 Samtidig mener vi det er viktig at man er svært restriktive med å gi fravikelse fra Vegtrl. 4, 5 og 6, slik at den enkelte mc fører i/under rittene må forholde seg til gjeldende bestemmelser og da spesielt opp mot fartsgrenser. Dersom det blir bestemt om varsellys skal eller kan benyttes under sykkelritt, vil et tema også være om dette skal gjelder kun enkelte eller alle mobile enheter. Vegdirektoratet er enige i at synlighet er viktig for motorsyklister på motorsykkel, jf kommentarer over. Vegdirektoratet ser at opplysningsskilt om «sykkelritt» som andre trafikanter ser vil kunne bidra til at andre trafikanter kan koble motorsykkelen til sykkelrittet. Vegdirektoratet er enig med Agder politidistrikt i dersom bruk av gule blinkende lys tillates så er det gode grunner for at dette bør gjelde alle mobile enheter i rittet. Troms politidistrikt har følgende innspill til 3: Forslag til endring i vtrl. 3 når det gjelder bruk av blinkende gult lys ser Troms politidistrikt fordeler ved at vakter kan benytte det. Stasjonære poster vil kunne bli mer synlig, og det vil også være et hjelpemiddel under aktsom kjøring. Bruk av blinkende gult lys på en stasjonær post vil også forsterke allerede benyttede hjelpemidler og/eller sperremidler. Vegdirektoratet antar at det med henvisningen til vtrl. 3 menes en henvisning til sykkelrittforskriften 3. Når den mobile vakten regulerer trafikken som en stasjonær vakt vil bruken av nødlys kunne ha samme funksjon for synlighet som gule blinkende lys. Øst politidistrikt har følgende innspill til 3: Vedrørende gult blinkende lys Vi er godt kjent med de ulike synspunktene som er rådende hva gjelder bruk av gult blinkende lys på mc og deler ikke uten videre PODs bekymring for at slik bruk vil bli brukt på linje med blått blinkende lys for å kreve fri veg. Vi forutsetter at den relativt omfattende opplæringen av mobile vakter som kreves fra , foretatt av kompetent personell med de riktige verdiene, vil sette slike vakter i stand til å bruke gule blinkende lys i tråd med bestemmelsene i trafikkreglenes 14. Sykkelrittforskriftens 2 er tydelig på at mobile vakter kun kan regulere trafikk når de står i ro, og 10 gir anledning til å tilbakekalle kompetansebevis dersom vilkårene for godkjenning ikke lenger er tilstede. Vi mener at en streng håndheving av denne vil virke regulerende overfor mobile vakter som opptrer i strid med bestemmelsene. Vi mener det er flere fordeler enn ulemper ved å gi de mobile vaktene anledning til å bruke gult blinkende lys. Slike lys vil naturlig øke synligheten til de mobile vaktene og dermed også gjøre øvrige trafikanter mer oppmerksomme på at de må utvise økt aktsomhet. Vi mener dermed at bruk av gule blinkende lys vil kunne øke trafikksikkerheten for alle veifarende.

14 14 Det er politiets oppgave å avgjøre hvorvidt slike vakter kan benyttes og om evt det skal gis pålegg om bruk av politivakthold. Vi mener at politiet ved en mer bevisst saksbehandling og kritisk gjennomgang av søknadene kan bidra til at brudd på intensjonene bak sykkelrittforskriften ikke oppstår. Politiet kan påvirke arrangørene til å endre løypene, gi pålegg om bruk av stasjonære vakter og evt gi pålegg om bruk av politiressurser. Vi mener at en evt åpning for bruk av gule blinkende lys bør tas inn i forskriften som en "kan"-regel framfor at det blir en "skal"-regel. Det kan være ulike årsaker til at verken politiet eller rittledelsen ønsker at enkelte motorsykler benytter gult blinkende lys, for eksempel under deler av rittet. Dette bør etter vår mening være en vurdering som gjøres under gjennomføringen av hvert enkelt ritt og ikke i forbindelse med politiets behandling av søknaden. Vegdirektoratet er enig med Øst politidistrikt i at opplæring gitt av en trafikklærer for klasse A vil bidra til riktig kompetanse hos den mobile vakten. Vegdirektoratet er også enig i at en streng håndheving kan ha god effekt ved ulovligheter. Oslo politidistrikt har følgende innspill til 3: Eventuell bruk av gult blinkende lys på mc I henhold til "Forskrift om sykkelritt på veg" er arbeidsoppgavene til stasjonær og mobil vakt like, med unntak av at mobil vakt under gjenbruk og forflytning til neste reguleringspunkt kan fravike V 4-6 dersom det er åpnet for et slikt fravik i vedtaket fra Regionvegkontoret. Under en slik forflytning vil normalt behovet for en mobil vakt være å fravike de stedlige fartsreglene enten gitt av skilt V 5 eller generelle fartsregler V 6. Jfr. trafikkreglene 10 er det kun blått lys som gir krav på fri veg og som således kan bidra til økt sikkerhet ved overtredelse av stedlige fartsgrenser. Bruken av gult blinkende lys er gjenkjennbart jfr. trafikkreglene 14 pkt. 3 siste ledd, men da normalt knyttet til arbeid på vei med saktegående eller stillestående trafikk. Gult blinkende lys er på ingen måte knyttet til forventet fartsovertredelse, og vil således ikke gi den mobile vakten noen form for økt sikkerhet ved forflytning. Tvert imot er OPD bekymret for at en slik lysbruk vil kunne gi en falsk økt trygghet for den mobile vakten. Da det i 2016 ble åpnet for at mobile vakter skulle kunne få bryte stedlige fartsgrenser, ble blant annet V 3 lagt inn som en sikkerhetsventil for at dette skulle kunne gjøres forsvarlig. Det vil si egen kapasitet og erfaring hos den enkelte mobile vakt ligger i bunnen som en begrensning for hva som er forsvarlig. Bruken av gult blinkende lys vil lett kunne medføre at den mobile vakten velger å tøye grensen for egen kapasitet i den tro at det gule lyset gir en form for beskyttelse. Når det gjelder selve utførelsen av reguleringsjobben er denne som tidligere nevnt identisk både for mobil og stasjonær vakt. Stasjonær vakt har ikke gjort krav på noe gult blinkende lys for å utføre sin oppgave. For mobil vakt vil det jo i tillegg kun være snakk om å finne en hensiktsmessig plassering, noe som i utgangspunktet ikke skulle tilsi behov for gult blinkende lys. Når det gjelder varsling av selve rittet, er jo dette tillagt andre kjøretøy i rittet jfr. "Forskrift om sykkelritt på veg" 3 annet ledd, hvor det vises til ledsagerbil og hvor det påpekes at ledsagerbil i front skal være utstyrt med skilt på taket med teksten "SYKKELRITT PÅGÅR". Her knyttes det gule blinkende lyset til skiltet, og på denne måten vier informasjonen på skiltet ekstra oppmerksomhet. Behovet for varsling

15 15 burde således være ivaretatt. Uansett gir gult blinkende lys alene ingen informasjon om sykkelritt. Motorsykkel har som kjent små anleggsflater og er lite egnet til å feste tilstrekkelig stor informasjon om at sykkelritt pågår som man kan gjøre på bil. I henhold til forskrift er heller ikke de mobile vaktene tillagt noen mobil varslingsoppgave. Jfr "Forskrift om sykkelritt på veg " 3, 1. ledd skal mobile vakter i likhet med alle andre involverte i sykkelrittet forholde seg til V 3. Det vil si at de må ha en kjørestil som verken setter seg selv eller medtrafikanter i fare eller at slik fare kan oppstå. En slik kjørestil burde heller ikke tilsi noe behov for gult blinkende lys. Kravet til skilt og gult blinkende lys er gjenkjennbart fra blant annet spesialtransport, jfr. "Forskrift om bruk av kjøretøy" 3-4 pkt. 6. Merk at det også her stilles krav til bil, jfr pkt. 4 b. Det kan også være verdt å merke seg at ledsagerkjøretøy til spesialtransport heller ikke har noen reguleringsmyndighet, og at behovet for politiassistanse må vurderes når lengde eller bredde kan komme i konflikt med møtende trafikk jfr pkt. 4 h. Ønske om å regulere trafikk i fart knyttet til gult blinkende lys Vi er kjent med at flere av de som opererer som mobile vakter under sykkelritt, ønsker å kunne regulere trafikk i fart, og at noen faktisk har valgt å gjøre dette ulovlig under dekke av at det har vært nødrett. Bruk av nødrett under sykkelritt vitner om dårlig planlegging og manglende uttak av mannskap og for dårlig tidsvindu under gjennomføring. En kan som kjent ikke planlegge med bruk av nødrett. Gult lys gir uansett ikke krav på fri vei. Som tidligere nevnt er det kun blått lys som gjør dette jfr. trafikkreglene 10. Da ny "forskrift om sykkelritt på veg " kom i 2016, ble ønske om å kunne regulere trafikk i fart nøye vurdert av både arbeidsgruppen og offentlige myndigheter. Konklusjonen var klar. En fant det ikke tilrådelig å la mobile vakter regulere trafikk i fart. Det var også årsaken til at man fikk inntatt en siste setning i 2d hvor det heter: "Mobil vakt har bare anledning til å regulere trafikk når de står i ro". Det er flere grunner til dette. Framføringen av et sykkelritt med fellesstart kan sidestilles med politiets oppgaver når de gjennomfører ledsagelse/eskortering, med unntak av at sykkelritt er enda mer utfordrende fordi strekket med deltagere under et sykkelritt er lengre enn en vanlig kortesje. For politiet er såkalt eskorte-/ledsagelsestjeneste noe av det farligste tjenestemenn som utfører mc-tjeneste utfører. Selv om politiet har fordelen av både blålys, gjenkjennbar uniformering av både kjøretøy og tjenestemenn, i tillegg til respekt for offentlig myndighet, krever slik tjeneste omfattende opplæring. Utover krav til utrykningsgodkjenning kode 160 i førerkortet kreves: 5 ukers mc kurs Deretter 1 års tjeneste ved bruk av politimotorsykkel. Dersom man blir funnet egnet etter 1 års tjeneste, gjennomføres eget ledsager-/ eskortekurs på 1 uke som må bestås.

16 16 Norsk politi er ikke alene om å vurdere slik tjeneste som høyrisikotjeneste. Politiet i Nederland har en tilsvarende tilnærming til utfordringen som i Norge. Totalt har Nederland ca tjenestemenn som kan utføre mc-tjeneste. Fordi slik tjeneste etter deres syn er forbundet med høy risiko, gis ikke førerne anledning til å overskride stedlig fartsgrense med mere enn 40 km/t selv under utrykning. Fordi eskortering og ledsagelsestjeneste ofte innebærer høyere overskridelser av stedlig fartsgrense, har ca. 10 % av politiets mc førere gjennomgått spesialutdanning slik at de kan gjennomføre slik tjeneste. Det vil si ca. 150 tjenestemenn. Ledsagelse av sykkelritt anser man som spesielt krevende, og av de 150 som er kvalifisert til såkalt fri fart, har kun 60 gjennomgått et ekstra kurs på en uke slik at de også kan ledsage sykkelritt. Det er derfor lite som tilsier at man skal la norske mobile vakter med 20 timers kurs kunne utføre slik tjeneste. Bruk av gult blinkende lys i denne sammenheng vil uansett være feil. Skadestatistikk fra utlandet tilsier heller ikke at man bør åpne for slik tjeneste. For to år siden hadde Irland to dødsulykker hvor sivile mobile vakter i forbindelse med sykkelritt omkom. I Nederland er det de sivile mobile vaktene som forårsaker flest ulykker knyttet til gjennomføring av sykkelritt, hvor ulovlig bruk av både gult og blått lys er utbredt. Vi er også kjent med at dansk politi sliter med respekt og bruken av såkalte mobile vakter. OPD kan ikke se at det er behov for at dagens 3 endres slik at det åpnes for at motorsykler kan benytte gult blinkende lys. Vi frykter at slikt lys vil bli brukt feil og således utgjøre en fare både for de mobile vaktene selv og øvrig trafikk. Verdt å merke seg er det også at gult blinkende lys ikke vil gi noen økt sikkerhet ved eventuell forbikjøring av ryttere i felt. Rytterne har som kjent ikke speil på sine sykler. I forbindelse med høyere klassifiserte ritt, kan bruk av gult blinkende lys i feltet både være i strid med interne rittregler og gi utfordringer i forbindelse med TV produksjon. Vi stiller oss noe undrende til at det i høringen åpnes for både et "skal-" og et "kan-krav". Hvis man virkelig mener at åpning for bruk av gult blinkende lys på motorsykkel er så viktig at man ønsker å gjøre en forskriftsendring, virker det noe rart at man åpner for en løsning med "kan". OPD mener uansett at det ikke skal åpnes for bruk av gult blinkende lys på motorsykkel knyttet til sykkelritt. Vi minner for øvrig om at det først ble åpnet for montering av gult blinkende lys på motorsykkel ved innføring av "motorsykkelforskriften" , og at det med henvisning til kjøretøyforskriften stilles strenge krav til montering. Det stilles blant annet krav til synlighet og egen bryter med kontrollampe. Vi kan ikke se at eventuell innføring av gult blinkende lys på motorsykkel i sykkelrittsammenheng, vil kunne frita en for monteringskravene i forskriften. Krav til gult blinkende lys vil således gi de mobile vaktene noen ekstra utfordringer både med tanke på montering og økonomi når slikt utstyr skal monteres på private sykler. Vegdirektoratet viser til kommentarene under Politidirektoratets innspill, som i det vesentlige er sammenfallende med Oslo politidistrikts merknader.

17 17 Utrykningspolitiet har følgende innspill til 3: Gult blinkende lys Utrykningspolitiet anbefaler at det av hensyn til trafikksikkerhet for alle involverte ikke gis adgang til bruk av gult blinkende lys for mobile vakter som benytter motorsykkel, jf. forslaget til endring av 3, siste ledd. Begrunnelsen er den krevende tjeneste dette innebærer, med et særlig behov for opplæring og forståelse for sin rolle. Det vises i denne forbindelse til Oslo politidistrikts høringsinnspill, bl.a. beskrivelsen av politiets ledsagelse/eskortering ved bruk av MC som høyrisikotjeneste, med de særlig høye krav til kompetanse som stilles. Mobil vakt ved sykkelritt vil kunne sammenlignes med slik tjeneste. Heller ikke innføringen av kompetansekravet vil ivareta dette. Vegdirektoratet er enig i at tjenesten som mobile vakter utfører, kan være krevende og at kompetansekravene i opplæringsplanen ikke kan sammenliknes med den opplæring politiet gjennomfører ved ledsagelse/eskortering. Utrykningspolitiet er et særorgan i politiet, og de har et overordnet faglig ansvar for trafikksikkerhet. Utrykningspolitiet skriver at de stiller seg bak høringsinnspillet til Oslo politidistrikt. Den tunge kompetansen som Utrykningspolitiet besitter, tilsier at Vegdirektoratet legger stor vekt på deres vurdering av trafikksikkerheten. Politidirektoratet har følgende innspill til 3: Til forslaget om at også mobile vakter skal kunne benytte gult lys Forslaget Sykkelrittforskriften 3 bestemmer at rittarrangøren skal stille ledsagerbiler som varsler med blinkende gult lys til alle sider, i det antall regionvegkontoret og/eller politiet finner det nødvendig. Ledsagerbil i front skal være utstyrt med skilt på taket med teksten «SYKKELRITT PÅGÅR». Vegdirektoratet foreslår at bestemmelsen skal utvides med en setning som åpner for bruk av blinkende gule lys på motorsykler som brukes av mobile vakter, med det formål å øke synligheten. Vegdirektoratet opplyser at endringen, og så vidt vi forstår også begrunnelsen om synlighet, foreslås tatt inn på bakgrunn av oppdragsbrev fra Samferdselsdepartementet. Vegdirektoratet ber om innspill til to alternative reguleringer, enten at slike motorsykler skal ha gult lys eller at de kan ha det. Høringsnotatet drøfter ikke hensynet til trafikksikkerhet Politidirektoratet vil bemerke at høringsnotatet ikke drøfter forslaget opp mot trafikksikkerhet i sin alminnelighet (og vi kan for så vidt heller ikke se at det argumenteres for at økt synlighet ved bruk av blinkende gult lys på motorsykkel vil gi bedre trafikksikkerhet for motorsykkelen selv). I den forbindelse ser vi det hensiktsmessig, slik også Oslo politidistrikt gjør, å minne om intensjonen med selve forskriften. Etter forskriften 1 er formålet å gi god trafikksikkerhet både for syklende som deltar i sykkelritt på veg, samt trafikksikkerhet og nødvendig framkommelighet for andre trafikanter

18 18 mens sykkelritt pågår. Forskriften skal derfor ivareta sikkerheten for alle trafikanter, ikke bare deltakerne i sykkelritt. Reglene om bruk av private vakter er nye. Ny vegtrafikkloven 7 b og forskrift om sykkelritt på veg trådte begge i kraft 17. juni Etter de nye reglene kan private vakter etter bestått opplæring trafikkregulere på samme måte som politiet. Noe av hensikten med høringen var å få innspill på hvorvidt synlighet ved bruk av gule blinkende lys fremmer god trafikksikkerhet. Forskriften skal ivareta trafikksikkerheten for alle trafikanter. Ifølge sykkelrittforskriften 1 er formålet med forskriften å gi god trafikksikkerhet både for syklende som deltar i sykkelritt på veg, samt god trafikksikkerhet og nødvendig framkommelighet for andre trafikanter mens sykkelrittet pågår. Hensynet til trafikksikkerhet er en av kjerneverdiene til Statens vegvesen som etat og etaten har en nullvisjon om hardt skadde og drepte i trafikken. Det anførte behovet for å bruke gult lys er ikke knyttet til den mobile vaktens oppgaver Ved høringen av utkastet til sykkelrittforskriften uttalte Politidirektoratet seg i brev av om bruk av blinkende gult lys. Politidirektoratet mente at avgrensningen av bruk av blinkende gult lys til å gjelde ledsagerbil var riktig og at det ikke burde åpnes for bruk av gult lys for andre kjøretøy som er involvert i gjennomføringen av sykkelritt. Politidirektoratet fant grunn til uttrykkelig å uttale at det også gjaldt mobile vakter. I den forbindelse viste Politidirektoratet til hvilken risiko som er forbundet med å regulere trafikk samtidig som man kjører, og at bruk av gult lys ville kunne gi brukerne en feilaktig oppfatning om at de som kjører foran syklene gir dem fri vei. Øst politidistrikt gir i sitt innspill til Politidirektoratet utrykk for at de ikke uten videre deler vår bekymring mht. at bruk av blinkende gult lys vil bli brukt for å kreve fri vei, og mener at slik bruk vil øke synligheten til de mobile vaktene og dermed også gjøre øvrige trafikanter mer oppmerksomme på at de må utvise økt aktsomhet. Distriktet mener at bruk av gule blinkende lys derfor vil kunne øke trafikksikkerheten for alle veifarende. Agder politidistrikt uttaler seg i samme retning og framholder at andre trafikanter får varsling i forkant ved at det det i sykkelritt hvor veien er åpen for alminnelig ferdsel blir satt opp opplysningsskilt om "sykkelritt". De vil da forutsetningsvis forstå at motorsyklist med blinkende lys og refleksvest tilhører sykkelrittet og vil da kunne skille denne mobile enheten fra andre trafikanter. Samtidig mener distriktet at det er viktig at man er svært restriktive med å gi fravikelse fra vegtrafikkloven 4 til 6, slik at den enkelte motorsyklist under rittet må forholde seg til gjeldende bestemmelser og da spesielt opp mot fartsgrenser. Også Troms politidistrikt framholder at lys bidrar til synlighet. Politidirektoratet er enig med de ovennevnte politidistriktene i at en motorsyklist blir bedre synlig med blinkende gult lys påmontert og påslått, men vil påpeke at det gjelder alle motorsyklister. Spørsmålet må være hvilket behov slik særskilt synlighet for motorsyklister i sykkelritt eventuelt skal ivareta.

19 19 Når det gjelder varsling av selve rittet, er den oppgaven tillagt andre kjøretøy, jf. sykkelrittforskriften 3 om ledsagerbil. Etter denne bestemmelsen skal ledsagerbil i front være utstyrt med skilt på taket med teksten "SYKKELRITT PÅGÅR". Her knyttes det gule blinkende lyset til skiltet, og gir på denne måten informasjonen på skiltet ekstra oppmerksomhet. Et blinkende gult lys på en motorsykkel gir alene ingen informasjon om sykkelritt. Heller ikke den mobile vaktens oppgaver fordrer etter Politidirektoratets vurdering gult lys. Selve utførelsen av reguleringsjobben er identisk både for mobil og stasjonær vakt. Det er ikke uttalt noen forutsetninger om at stasjonær vakt har behov for gult blinkende lys for å utføre sin oppgave. For mobil vakt vil det eventuelt bare i tillegg være snakk om å finne en hensiktsmessig parkering/plassering, men selv om man skulle legge til grunn at det er et særskilt behov for synliggjøring av parkert motorsykkel, kan det i så fall ivaretas ved å sette på nødlys. Det som eventuelt skiller stasjonær og mobil vakt, er at mobil vakt under forflytning til neste reguleringspunkt kan fravike vegtrafikkloven 4 til 6 dersom det er åpnet for et slikt fravik i vedtaket fra regionvegkontoret. Under en slik forflytning vil normalt behovet for en mobil vakt være å fravike de stedlige fartsreglene, enten gitt ved skilt (vegtrafikkloven 5) eller generelle fartsregler (vegtrafikkloven 6). Gult blinkende lys vil for øvrig ikke gi noen økt sikkerhet ved forbikjøring av ryttere i felt, rytterne har ikke speil på sine sykler. Vegdirektoratet viser til oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet av 8. og 9. februar Der presiseres det at bruken av slike lys bare skal ha til formål å øke disse motorsyklenes synlighet og slik skille dem fra ordinære motorsykler. Videre skriver Samferdselsdepartementet at bruk av slike lys ikke gir rett til fravikelse av trafikkreglene, eller å kreve «fri veg». På den måten knyttes bruken av gule blinkende lys til oppgaven til den mobile vakten under sykkelrittet. Meningen er å gjøre den mobile vakten mer synlig under utførelsen av oppgaven sin. Vegdirektoratet støtter seg til innspillet fra Politidirektoratet om at bruken av gule blinkende lys gjør alle motorsyklister mer synlig, ikke bare de mobile vaktene, men også alle andre som kjører motorsykkel under et ritt. Synlighet ved bruk av gule blinkende lys vil imidlertid kunne medføre økt risiko for ulykker og derved påvirke trafikksikkerhet i negativ retning. For å tillate gule blinkende lys må formålet være å øke trafikksikkerheten for alle trafikanter. Vegdirektoratet er enig med Politidirektoratet i at gule blinkende lys ikke gir noen økt sikkerhet for rytterne i forbindelse med forbikjøring av ryttere. Syklistene, som er myke trafikanter, forventes særlig i de større konkurransene å ha utelukkende fokus på å sykle raskest. Dette medfører høy fart og at de kun ser rett frem. Som Politidirektoratet skriver, har ikke rytterne speil på syklene sine. Syklistene får derfor ikke med seg hva som skjer bakover, mest sannsynlig heller ikke det som skjer sidelengs og muligens ikke det som skjer fremover heller.