4.7 Gjennomgang boligbehov Bosetning av flyktninger Boliger til funksjonshemmede Boliger til brukere med ADHD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4.7 Gjennomgang boligbehov... 18 4.7.1 Bosetning av flyktninger... 18 4.7.2 Boliger til funksjonshemmede... 19 4.7.3 Boliger til brukere med ADHD"

Transkript

1 1 Innhold 1 BAKGRUNN Tidligere vedtak Arbeidsgruppas sammensetning og mandat BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER Kommunens egne eiendommer Kommunens leide boliger Boligbegreper kommunale boliger Omsorgsboliger med eller uten fast bemanning Bofellesskap - Samlokaliserte boliger Handikaptilpassede boliger Hardbrukshus / sterkbolig er en boligtype som Skedsmo ikke har i dag Tildeling av bolig Husleiekontraktene Boveiledning Booppfølging (Praktisk bistand med opplæring) Individuell plan Ytelser/virkemidler fra NAV-Skedsmo/sosial og bolig Startlån og tilskudd til etablering Tilskudd til tilpasning av bolig Bostøtte Kommunal garanti Forvaltning av inntekt Økonomisk rådgivning / gjeldsrådgivning Samarbeid med namsfogden i saker om tvungen fravikelse Sosialhjelp GJENNOMGANG AV TILTAKENE I PLANEN AV UTFORDRINGER Depositum- eller kontantgaranti Krav om botid for å få kommunal bolig Krav om maksimal botid i kommunal bolig Boliger hvor tjenestetilbudet er en del av botilbudet Bomiljø i kommunale boliger Bruk av startlån... 17

2 2 4.7 Gjennomgang boligbehov Bosetning av flyktninger Boliger til funksjonshemmede Boliger til brukere med ADHD eller diagnose innen autismespekteret Boliger til eldre Boliger for personer med meget liten boevne hardbruksbolig / sterkbolig AKTUELLE TILTAK FOR Å LØSE KJENTE BOLIGBEHOV Boliger til personer med rusproblemer Etablering av hardbrukshus Boveiledertjenesten til rusbrukere Etablering av natthjem til rusbrukere Boliger til personer med psykiske helseproblemer (uten rusproblemer) Bruk av Salerudveien Bruk av Nesgata Bruk av Jernbanegata Boliger til personer med personer med utviklingshemning Bruk av Asak (Deler av bygningen Asak avlastningssenter) Bruk av Skogveien 27 på Strømmen Lokaler som bør ombygges til bolig, men ikke øremerkes for noen brukergruppe.. 23

3 3 1 BAKGRUNN 1.1 Tidligere vedtak Skedsmo kommunestyre behandlet i møte 5. november 2008 sak Rullering av boligsosial handlingsplan. Kommunestyret vedtok: 1 Rulleringen av boligsosial handlingsplan vedtas. 2 Planen legges til grunn for prioriteringer i tilknytning til årlige handlingsprogram- og budsjettprosess. 3 Det vurderes om tilpasningen av boligmassen til brukerbehovene i større grad bør skje gjennom innpassing og nybygg av tilrettelagte boliger og boformer i nye felt, enn gjennom dagens hovedpraksis med tilpasning innen eksisterende kommunal boligmasse. 1.2 Arbeidsgruppas sammensetning og mandat I oktober 2010 satte kommunaldirektøren for helse- og sosialsektoren ned følgende arbeidsgruppe til å ajourføre boligsosial handlingsplan i kommunen: Navn Stilling Tjenestested Cathrine Grüner-Hegge, Assisterende Sektorkontoret helse- og sosialsektoren Leder for arbeidsgruppa kommunaldirektør Karen Tokerud Rådgiver fag Avdeling for funksjonshemmede Britt Bergh Boligkonsulent NAV-Skedsmo/sosial Atle Jahrn Gjeldsrådgiver NAV-Skedsmo/bolig Solbjørg Arntsen Seksjonsleder Eiendomsavdelingen Åsne Sellevoll Haugstad Saksbehandler Tjenestekontoret Inger Marie Bergersen Avdelingssjef Avdeling for hjemmetjenester Linda Åsnes Gulbrandsen Avdelingsleder Rusteamet Arild Hammerhaug Avdelingssjef Avdeling psykisk helse og rus Anne Gunn Sibeko Rådgiver NAV-Skedsmo Ståle Rødsand Boligkonsulent NAV-Skedsmo/flyktning Arill Bråthen, sekretær Rådgiver Sektorkontoret helse- og sosialsektoren Rulleringen av boligsosial handlingsplan vil omfatte følgende forhold: Gjennomgå og beskrive eksisterende boligsosiale virkemidler Hva har skjedd med de 8 forslagene beskrevet i rullering av planen Temaer som er tatt opp i politiske utvalg siden 2008 Viktige utfordringer og prioriterte tiltak

4 4 2 BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER De vesentlige virkemidlene i det boligsosiale arbeidet er: kommunens egne eiendommer differensiering av tjenestetilbud tilknyttet bosituasjonen booppfølging og boveiledning husbankens støtteordninger og kommunale virkemidler fordelingsrutiner for å sikre hensiktsmessig bruk av boligmassen samarbeid mellom private og offentlige aktører, særlig om boligprosjekter interkommunalt samarbeid 2.1 Kommunens egne eiendommer Kommunen eier omlag 560 boliger. De av boligene som er bygget med tilrettelegging for ulike målgrupper, utgjør et særlig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Med tilrettelagte boliger kan flere bli boende i egne hjem lenger. Det er grunn til å anta at det er en underrapportering av boligbehovet, og at det med økt fokus på psykiske lidelser vil komme en økende etterspørsel etter varierte boligtyper. I tillegg vil trolig behovet for tilsyn øke med antallet husstander som får hjelp til å løse sitt boligproblem. Tabell 1: Antall boliger og boligstørrelse fordelt på distrikt Holt/Vestvollen Kjeller Lillestrøm Skedsmokorset Skjetten Strømmen Sum % 1 rom rom rom rom rom rom rom rom Sum * 100 % * I tillegg kommer de boligene som benyttes til personalbaser.

5 5 Kommunens egen boligmasse (leiligheter) består i hovedsak av mindre boliger. 92,5 % av kommunens boliger er på treroms eller mindre. 61,8 % er på toroms. I Lillestrøm er nesten alle de boligene som kommunen eier, ett- eller toroms (92,5 %). Nesten halvparten av de kommunale boligene (47,5 %) ligger på Strømmen/Skjetten. For boligene i Åråsveien og i Konten er det et spesielt forhold. Kommunen er her forpliktet til å kjøpe de leilighetene som ikke er solgt i løpet av tre måneder. Tallene er hentet fra Kostra I årets tall er kun de boligene med leiekontrakt med leietakere tatt med, og ikke boliger som blir leid ut til Helse- og sosialsektoren som personalbaser eller til andre formål. 2.2 Kommunens leide boliger Kommunen leier eller gir depositumgaranti for flere boliger på det private leiemarkedet. I hovedsak er det små leiligheter - to-, og treroms. Tabell 2: Antall boliger hvor kommunen har stilt husleiegarantier i 2008 og 2010 Flyktningkontoret Sosialkontoret Sum Antall % Antall % Antall Endring Rådmannen har undersøkt hva grunnen er til at antall husleiegarantier i NAV-Skedsmo/sosial er tredoblet siden den boligsosiale handlingsplanen sist ble revidert. De grunner som er funnet er: Da sosialkontoret ble en del av NAV-Skedsmo, var det innvilget mange garantier uten at disse var underskrevet av leietaker. Garantien var derfor ikke aktivisert, og formeldt ikke juridisk korrekte. Likevel har alle parter: leietaker, utleier og kommunen i praksis forholdt seg til garantidokumentene som om de var aktivisert. Men i statistikken var det kun aktiviserte garantier som ble oppgitt. Dette forholdet er det nå ryddet opp i. Når brukere (leietakere) får innvilget en garanti, får de tilsendt et vedtak og forklaring på garantien, hvor det blant annet står at de må ta kontakt igjen for å undertegne et gjeldsbrev før garantien kan aktiviseres. Dette var noe som leietakere sjelden gjorde, og utleiere har også i sin uvitenhet godtatt å få seg forelagt vedtaket om at bruker har fått garanti. Etter ringerunder og innkalling av alle til underskrift av gjeldsbrev og aktivisering av garanti, økte derfor mengden garantier betraktelig. Gjeldsbrev må undertegnes fordi garantien blir gitt som et lån, som kan aktiviseres dersom leietaker ikke oppfyller husleiebetaling/ødeleggelser. Ved opprettelse av stilling i avdelingen som boligkonsulent, blir nå alle rutinemessig oppringt når garantiene er klare, og slike etterslep på garantier vil i fremtiden bli unngått. Boligkonsulenten har i dag kontakt med flere store utleiere i kommunen, og mange blokkleiligheter blir formidlet til klienter i NAV-Skedsmo/sosial. Opprettelsen av stilling som boligkonsulent gjør at mange på boligjakt får en tett oppfølging på søket etter bolig. Erfaringene viser at mange trenger noen til å hjelpe seg i søket etter bolig. Det kan være språkproblemer, psykisk syke og andre som ikke greier det alene, og som kan ha engstelse for å reise på visninger og store barnefamilier som kan ha vanskelig for å nå fram alene på markedet. Flere leietakere har også selv vanskeligheter med å forklare utleier forskjellen

6 6 og likheten på depositum og garanti, og ved avklaring via boligkonsulenten vinner nå flere fram i konkurransen. Etter opprettelsen av stillingen boligkonsulent har NAV-Skedsmo/sosial kunnet hjelpe mange flere på boligmarkedet. 2.3 Boligbegreper kommunale boliger Det er ulike betegnelser for kommunale boliger. Arbeidsgruppa har drøftet begrepsbruken, og blitt enig om å benytte følgende begreper: Egen bolig: Omfatter alle boforhold både leid bolig (kommunalt eller privat) og egen eid bolig. Kommunal bolig: Omfatter alle kommunale boliger (kommunalt eid eller leid av kommunen). Boligen kan være: En vanlig bolig uten at det er knyttet spesielle forhold eller omsorgstilbud til boligen. Spesielt tilrettelagt og/eller samlokalisert bolig. o Avhengig av omsorgsnivået som er knyttet til boligen, kan en kommunal bolig være en omsorgsbolig med eller uten fast bemanning. I det følgende beskrives ulike typer særskilt tilrettelagte boliger Omsorgsboliger med eller uten fast bemanning En omsorgsbolig har livsløpsstandard. Den er fysisk tilrettelagt slik at beboere kan bo i boligen livet ut og motta nødvendig tilsyn og oppfølging. En omsorgsbolig er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. Omsorgsboligen er beboerens eget hjem, og den er utformet som en selvstendig enhet. Beboeren har selv ansvaret for boligen og ivaretakelsen av de plikter som følger med det å eie/leie bolig, herunder anskaffelse av innbo, inngåelse av forsikringsavtale, betaling av utgifter tilknyttet det å bo (eks: strøm, fellesutgifter). Beboerne får tildelt hjemmetjenester, som andre innbyggere i kommunen, etter vurdering av den enkeltes konkrete behov. Et viktig kriterium for å få tildelt en omsorgsbolig er at det kan forebygge, eventuelt unngå, en innleggelse i institusjon. Ved flere omsorgsboliger er det tilsatt fast bemanning Bofellesskap - Samlokaliserte boliger Innen psykiske helsetjenester og for personer med utviklingshemning er boligfellesskap en vanlig boform. Bofellesskap kan være tilrettelagt som omsorgsbolig. Beboeren har vanligvis behov for tilsyn, bistand og ofte også tilrettelegging av fritidsaktiviteter. Et bofellesskap har fellesarealer for å fremme sosial kontakt og mestring. Omsorgsboliger med fast bemanning vil også være samlokalisert. Samlokaliserte boliger medfører nærhet til en personalbase og gir trygghet for beboerne. Tilsyn og bistand gis i helse- og sosialsektoren fra Avdeling for hjemmetjenester, Avdeling for psykisk helse og rus, Avdeling for funksjonshemmede og Avdeling for barn og familie Handikaptilpassede boliger Kommunen har flere boliger som er handikaptilpassede, uten at de nødvendigvis defineres som omsorgsboliger. Boligene er utformet med tanke på rullestolbrukere og kan ha lave vinduer, brede rom/dører, automatisk døråpnere, og eventuelt parkeringsplass utenfor. Flere av boligene har hev-/senkkjøkken. Boligene kan eventuelt tilpasses nærmere for ny beboer,

7 7 både via ombygging fra Eiendomsavdelingen og ved tilrettelegging med hjelpemidler etter vurdering fra ergoterapeut. Behovet for tilrettelagte boliger dekkes i dag også via det private markedet. De eldres bospareklubb (DES-klubben) er et eksempel på at innbyggere selv tar ansvar for å ha en tilrettelagt bolig når de blir eldre Hardbrukshus / sterkbolig er en boligtype som Skedsmo ikke har i dag. Hardbrukshus er en boligtype som vi i dag ikke har i Skedsmo, men som nå flere kommuner bygger og tildeler personer med meget liten boevne. Boligsosial handlingsplan for Tromsø kommune beskriver hardbrukshus som boliger konstruert til å tåle større belastninger enn normalt gjennom valg av materiale og konstruksjon, og de har planer om å bygge fire slike boliger i løpet av I Oslo betegner de denne boligtypen for sterkbolig, og det er lagt til rette for at boligen skal tåle røff behandling. Deres erfaring er at det er en fordel at den er så sterk som mulig. Det er ståldører og ståltoalett, og som speil kan brukes stålplate. Kjøkkenet er enkelt, og alle rom har baderomsstandard slik at det er mulig å spyle hele boligen. For disse boligene gjelder egne regler som blant annet at det ikke er mulig å bli kastet ut av boligen. Det er viktig for beboerne å vite at de får bo uansett selv om husleieloven brytes. Beboerne kan bli utvist for en kortere tid, men de blir ikke kastet ut. Disse boligene driftes ikke av Boligbygg (Oslo kommunes foretak som eier, drifter og leier ut de kommunale boligene), men av Kirkens Bymisjon. Ved inngåelse av leieavtale med Kirkens Bymisjon underskriver leietakerne en oppfølgingsavtale om blant annet hvilken bistand leieren har akseptert og hvilke grensesettende regler som gjelder. 2.4 Tildeling av bolig. Eiendomsavdelingen mottar søknader om kommunal bolig. Aktuell fagavdeling i Helse- og sosialsektoren vurderer søknaden og fatter vedtak ut fra en individuell vurdering og ut fra kommunens kriterier for tildeling av kommunal bolig. Tildeling av konkret bolig skjer i tildelingsutvalget hvor representanter fra Eiendomsavdelingen, Helse- og sosialsektoren og NAV-Skedsmo deltar. Ved tildeling av bolig vurderes flere forhold: Boligbehovet til husstanden Behov for tjenester/oppfølging i boligen Bomiljø - både hensynet til eksiterende bomiljø og hensyn til ny beboer må ivaretas Det kreves i dag ikke botid i kommunen ved tildeling av bolig, og det er ikke innført maksimal botid i kommunal bolig. 2.5 Husleiekontraktene Eiendomsavdelingen i Skedsmo administrerer husleiekontraktene for alle kommunalt eide boliger. Kontraktene er basert på Husleielovens regler. Dette gir både utleier og leietaker lovfestete plikter og rettigheter ved leieforholdet. Husleiekontrakten brukes til en viss grad som et virkemiddel for å ivareta et stabilt leieforhold. Normalt skrives en leiekontrakt for 3 år i henhold til husleieloven. Ifølge Husleieloven 11-1 kan kommunen benytte kortere kontraktstid, og dette gjøres i enkelte tilfeller som en motiverende faktor ved manglende

8 8 boevne. Tidsubestemte kontrakter benyttes kun ved tildeling av omsorgsboliger til eldre og funksjonshemmede, der leieforholdet antas å vare over mange år. 2.6 Boveiledning Booppfølging (Praktisk bistand med opplæring) Boveiledning er en lovpålagt tjeneste etter sosiallovgivningen. De som mottar tjenesten, får opplæring/trening i å bo slik at de skal bli mest mulig selvhjulpne. Kommunen yter denne tjenesten til personer med utviklingshemning, til funksjonshemmede og til personer med psykiske vansker/lidelser eller som har rusproblemer. Brukere som mottar tjenesten, kan ikke fullt ut ta omsorg for seg selv, eller de er avhengig av praktisk eller personlig opplæring eller trening for å fungere i egen bolig. Dersom tjenesten også omfatter praktisk bistand hjemmehjelp vil brukeren betale en egenandel for denne delen av tjenestetilbudet. Booppfølging er en tjeneste flyktningkontoret yter til flyktningfamilier. Denne tjenesten omfatter hjelp til å skaffe seg bolig, skrive kontrakter, lage tilstandsrapporter, bestille og avbestille strøm, søke bostøtte, ordne med kommunal husleiegaranti, bestille innboforsikring, fylle ut flytteskjemaer og gjennomgå praktiske forhold ved det å bo som renhold, lufting, søppelhåndtering etc. Familier/boenheter som trenger det, får også oppfølging med hjemmebesøk (3-4 ganger) for å se til at alt fungerer og for å gi råd der det trengs. Booppfølgingen er vesentlig for at flyktninger som ikke er vandt til å bo i norske hus og i norsk klima, får kunnskap om hva de må gjøre når de bor og har ansvar for en bolig. Booppfølging har vist seg å være et meget godt tiltak for å hjelpe flyktninger med de praktiske forhold med å bo. En slik tjeneste vil også være nyttig for mange av dem som får hjelp fra NAV-Skedsmo/sosial til å skaffe seg bolig. For kommunen vil booppfølging være nyttig og økonomisk besparende ved at boliger som kommunen enten eier eller har et medansvar for gjennom en garantiforpliktelse, blir tatt vare på, og vansker/avvik blir oppdaget på et tidlig tidspunkt. NAV-Skedsmo/flyktning har en DVD (på flere språk) hvor det å bo gjennomgås. DVDen gir mulighet til en samtale med husstanden om forhold som å ta vare på boligen, ventilasjon i boligen, det elektriske anlegget og bruk av elektriske apparater, renovasjon samt fellesskapet i et boligmiljø. I dag har flyktningkontoret innarbeidet en rutine hvor denne DVDen gjennomgås med flyktninger som skal bosette seg. Flere grupper som får tjenester fra Avdeling for psykisk helse og rus har behov for booppfølging når husstanden skal etablere seg i egen bolig. Husstandene kan ha liten eller ingen selvstendig erfaring med å være ansvarlig for en bolig eller medansvarlig for å skape et bomiljø. I 2009 startet kommunen opp en egen boveiledningstjeneste for vanskeligstilte personer herunder personer med rusavhengighet med eller uten psykiske problemer i tillegg. Tjenestetilbudet gis av to fast stillinger, og to midlertidig prosjektstillinger. Det er søkt om tildeling av nye tilskuddsmidler til forlengelse av prosjektstillingene i ytterligere to år. Denne boveiledertjenesten har base i Korshagen og i Leirsundveien for å etablere et kontaktpunkt i disse bomiljøene, der det er mange kommunale boliger. Boveiledertjenesten har hele kommunen som arbeidsfelt. Tjenestetilbudet omfatter både det som i denne saken er beskrevet som boveiledning og booppfølging. Konkret betyr det: veiledning i å utføre praktiske gjøremål i boligen, bistand til etablering, råd og veiledning om økonomi, samt å være støttespiller og bindeledd opp mot øvrige tjenesteapparatet. En punktvis gjennomgang av hvilken bistand boveiledertjenesten gir til vanskeligstilte personer, viser mangfoldet i dette tjenestetilbudet.

9 9 Bistand til å skaffe og beholde bolig. Det innebærer tjenester som å hjelpe brukerne med å søke om kommunal bolig, delta på visninger i det private boligmarkedet samt å bistå ved innflytting og etablering. I samarbeid med NAV-Skedsmo å bistå brukeren til å søke på jobber, møte på jobbintervju, hjelp til å holde avtaler, komme seg opp om morgenen. Finne fram til aktuelle aktiviteter og hobbyer gjennom å kartlegge brukernes interesser og ressurser, og reise ut på aktiviteter og kurs med brukeren. Hjelp til med / veilede i praktiske daglige gjøremål slik som rengjøring, matlaging og opprettholde god nok hygiene samt styre egen økonomi. Koble inn kommunens egne tjenester, følge til tannlege og lege for å styrke fysisk og psykisk helse hos brukeren. Individuell oppfølging ved samtaler med fokus på mestring, motivasjon og endring. Ved behov å følge brukeren til møter ved innsøkning og besøk på institusjoner, fengsler og liknende. Samarbeid med andre instanser er svært sentralt i boveilederarbeidet. Boveileder deltar i ansvarsgrupper, samarbeidsmøter og i arbeidet med brukerens individuelle plan. 2.7 Individuell plan. For brukere som har rett til individuell plan, vil boligen og tilrettelegging av boforholdet være en del av den individuelle planen. 2.8 Ytelser/virkemidler fra NAV-Skedsmo/sosial og bolig Startlån og tilskudd til etablering Kommunen opptar hvert år lån fra Husbanken til videreformidling til kommunens innbyggere for boligformål. Fram til 2002 gikk ordningen under navnet etableringslån. Fra og med 2003 kalles den startlån. Lånet kan gis sammen med et tilskudd som kommunen får tildelt fra Husbanken. NAV-Skedsmo/bolig administrerer ordningen. Søknader blir vurdert i et utvalg bestående av lånekonsulent, økonomisk rådgiver, boligkonsulenten ved flyktningtjenesten og sosialkonsulent. Startlån er en behovsprøvd låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi, som unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander, skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Det er dem som ikke får lån i bank, men likevel har god nok økonomi til å betjene et lån, som kan få startlån. Manglende betjeningsevne kan avhjelpes med tildeling av tilskudd på inntil 50 % av boligens verdi. Lånene har derfor blitt benyttet til toppfinansieringer der lånesøker ikke har den egenkapitalen som banken krever. Etter vurdering og anbefaling fra NAV-Skedsmo/sosial kan det ytes lån på sosialt grunnlag. Dette fordrer som regel en oppfølging fra NAV-Skedsmo. Videre kan det også gis til refinansiering av gjeld dersom søkeren ellers vil miste boligen. Det har fra 2009 vært en økning i antall saker hvor det søkes om refinansiering for å beholde eksisterende bolig. Ofte er barnefamilier berørt, og det er viktig at kommunen bistår. I disse sakene vil ofte flere deler av det kommunale hjelpeapparatet være involvert. Det er bekymringsfylt når barns bo- og oppvekstvilkår er truet, og gjeldsproblemene gjør tilværelsen utrygg for familien. Sakene behandles av gjeldsrådgiverne, og de er ressurskrevende å behandle.

10 10 En del økonomisk vanskeligstilte grupper faller utenom ordningen med startlån. Dette gjelder dem med lave eller midlertidige inntektsforhold (attføringsstønad, dagpenger under arbeidsløshet) og dem som har store gjeldsforpliktelser fra tidligere. Det er i dag en høy avslagsprosent på søknader om startlån ettersom mange søkere ikke oppfyller kravet til betjeningsevne. (Skedsmo kommune legger til 0,25 % på husbankrenten i sine videreutlån for å dekke administrasjonskostnader.) Tidligere har Skedsmo kommune tatt opp 20 millioner årlig til startlån. Fra 2008 har kommunestyret vedtatt opptak av ytterligere 10 millioner årlig, og i budsjettet for 2011 har kommunestyret vedtatt et opptak på 40 millioner. I tilknytning til saksbehandlingen gir kommunen veiledning overfor søkere om startlån ved boligkjøp. Særlig flyktninger trenger mye bistand ved kjøp av egen bolig Tilskudd til tilpasning av bolig Dette er midler som kommunen får tildelt fra Husbanken. Størrelsen på disse varierer fra år til år. Tilskudd kan gis til husstander som på grunn av funksjonshemming eller bevegelsesvansker har behov for spesialtilpasning eller mindre utbedringer av boligen. Tilskuddet gis fortrinnsvis til søkere som eier og bruker boligen selv. Når særlige grunner taler for det, kan tilskudd også gis til utbedring av boliger som leies ut til eldre og funksjonshemmede. Tilskuddet blir i slike tilfeller gitt til eieren av huset. Ordningen administreres av Avdeling for boligtjenester (NAV). Søknadene vurderes sammen med ergoterapeut. Tabell 3: Bruk av startlån og boligtilskudd i Skedsmo kommune: Behandlede søknader - startlån Antall innvilgede startlån Behandlede søknader - boligtilskudd Låneportefølje - antall lån Antall lån med restanse Bostøtte Det vises til egen sak: Husleieberegninger i kommunale utleieboliger behandlet i kommunestyret 11. mai Bostøtte gis til personer med rett til visse trygdeytelser eller sosial stønad. Det stilles spesielle krav til inntekt, husstand og bolig. Den statlige ytelsen gis direkte fra Husbanken. Alle søknader og henvendelser må imidlertid rettes til kommunen (Avdeling for boligtjenester, NAV). Avdeling for boligtjenester foretar all forberedende saksbehandling, innhenter nødvendig informasjon og legger opplysningene elektronisk tilgjengelig for Husbanken i eget fagprogram. Tabell 4: Den statlige bostøtten i Skedsmo kommune Antall nye søknader Sum bostøtte i kr Sum bostøtte i kr per innbygger Sommeren 2009 ble bostøtteordningen utvidet, og fler fikk muligheten til å søke om bostøtte. Husbankens statistikk viser en betydelig økning i utbetalingene i statlig bostøtte fra 2009 til I Skedsmo ble det gjort en stor innsats for en full utnyttelse av bostøtterettigheter til

11 11 blant annet sosialhjelpsmottagere i kommunen. Husbankens statistikk viser at Skedsmo har høyest bostøtte av Akershus kommunene i 2010, med kr 636 per innbygger. Skedsmo ble i fra 2010 kategorisert som storby, og satsene for bostøtte ble da høyere. Disse forholdene er hovedgrunnen til beløpene har økt sterkt fra 2009 til Utbetalt bostøtte økte med 47,6 % fra om lag 20 millioner til 30 millioner. Det er i tillegg til den statlige bostøtteordningen også en kommunal bostøtteordning i Skedsmo. Kriteriet for å få kommunal bostøtte er at man er mottaker av alders-, etterlatteeller uførepensjon og bor i kommunal bolig, eller eier en bolig selv som er tilrettelagt for brukeren etter spesielle vilkår. I tillegg må man søke statens bostøtte som kommunen tar transport i. Tabell 5: Antall mottakere av kommunal bostøtte Mottakere av kommunal bostøtte Nedgangen i antall mottakere av kommunal bostøtte skyldes flere forhold. Kommunal bostøtte gis kun til mottaker av alders-, etterlatte- eller uførepensjon, mens flere og flere av dem som i dag får tildelt kommunal bolig, mottar andre stønadstyper fra NAV, som sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger. Det har vært en generell økning i utbetalinger av pensjoner fra NAV, og mange av de kommunale leietakerne har tilleggspensjoner slik at de kommer over inntektsgrensen. Enkelte har formuer som det blir regnet renteinntekt fra, og som dermed kommer over inntektsgrensen. Bostøtten gjør det mulig for leietaker å klare boutgiftene uten å måtte henvende seg til NAV-Skedsmo/sosial. Således utgjør den et særdeles viktig virkemiddel i boligsosial sammenheng. Saksbehandlere på NAV-Skedsmo informerer alle som de er i kontakt med, og som kan ha rett til bostøtte om ordningen. Eiendomsavdelingen sørger for at alle som skriver nye husleiekontrakter, sender inn søknad om bostøtte til husbanken, i tillegg til at det beregnes kommunal bostøtte for dem som er berettiget til dette. I Skedsmo Boligmagasin, som blir distribuert til alle leietakere av kommunal bolig, blir det gitt informasjon om bostøtte. Magasinet kommer ut 2 ganger hvert år og tilgjengelig på kommunens nettside Kommunal garanti De fleste private utleiere krever et depositum eller garanti ved inngåelse av husleiekontrakt. Depositumet kan tilsvare 3-6 måneders husleie, og for personer uten midler kan dette være vanskelig å skaffe til veie. I slike tilfeller kan NAV-Skedsmo/sosial etter søknad stille depositumsgaranti. I 2010 var antallet depositumsgarantier 377. Kommunen sørger alltid for at det er utarbeidet en tilstandsrapport når kommunen stiller garanti i et leieforhold. Tilstandsrapporten, som begge parter underskriver, kan være vesentlig når leieforholdet opphører og boligens tilstand igjen skal vurderes. Som en stor leietaker på det private utleiemarkedet, og som en garantistiller i mange leieforhold, er kommunen avhengig av å ha et godt og ryddig forhold til utleiemarkedet. Utfordringen ved bruk av depositum- eller kontantgaranti er drøftet nærmere i planen under pkt 4.1.

12 Forvaltning av inntekt Overfor personer med store disposisjonsproblemer, og som til tross for inntekt forsømmer betaling av grunnleggende tjenester som husleie, boliglån eller strøm, kan NAV-Skedsmo/sosial tilby forvaltning av inntekt. Ordningen er ressurskrevende, og den forbeholdes de alvorligste tilfellene av rus eller psykiatri herunder spilleavhengighet. I særlige tilfeller kan det søkes NAV-Skedsmo/trygd om tvungen forvaltning av klientens trygdeytelser. Per i dag foreligger det om lag 80 forvaltningsavtaler, og det er for tiden 2-3 tvungne forvaltningsordninger. NAV-Skedsmo/bolig har fått tilført en hel fast stilling og tjenesten har i dag 2 hele faste stillinger. Trolig vil antall forvaltningssaker øke noe i tiden framover. Forvaltning av inntekt er med på å begrense bruken av sosialhjelp og vil kunne begrense antall saker hvor det oppstår husleierestanser Økonomisk rådgivning / gjeldsrådgivning Kommunen har etter sosiallovgivningen plikt til å yte rådgivning overfor personer med store gjeldsproblemer. Gjeldsproblemer og kreditorpågang fører til lønnstrekk og pågang på egen bolig. Fare for tap av bolig ved tvungen fravikelse eller tvangssalg pga unnlatelse av betaling av husleie kan da være overhengende. Tre stillinger, tilknyttet Avdeling for boligtjenester (NAV), er avsatt til dette formålet. Da også andre arbeidsoppgaver etter hvert er tillagt disse stillingene, kan det anslås at det gjenstår om lag 2,5 årsverk til formål gjeldsrådgivning. Etableringen av NAV-Skedsmo har ført til økt tidsbruk til ledelse av avdelingen. Et økt antall tunge saker innen gjeldsrådgivningen, blant annet refinansieringssaker, har medført at ventelisteproblematikk igjen har oppstått. Økonomisk rådgivning er en faktor for å begrense bruken av sosialhjelp, og viktig for dem som er kommet i en vanskelig gjeldssituasjon. Det gir vanskeligstilte mulighet til å mestre de økonomiske sidene ved livet og til mulig å kunne beholde boligen. Tabell 6: Saker om økonomisk rådgivning i Skedsmo kommune Avsluttede gjeldssaker * Nye saker i løpet av året * Antall avsluttede gjeldssaker ble ikke registrert i Samarbeid med namsfogden i saker om tvungen fravikelse Tvungen fravikelse av bolig utføres av namsfogden etter begjæring fra utleier. Skedsmo følger husleieloven og sender varsel til leietaker med kopi til NAV-Skedsmo/sosial, og de tar kontakt med andre avdelinger i kommunen der det er nødvendig. I tillegg sender namsfogden kopi av fravikelsesbeslutningene til NAV-Skedsmo/sosial slik at de er orientert og kan gripe inn dersom det er klienter man ellers har jevnlig kontakt med. NAV-Skedsmo/sosial tar også kontakt med barnefamilier i slike situasjoner selv om de ikke kjenner familien fra før Sosialhjelp NAV-Skedsmo/sosial kan i henhold til sosiallovgivningen yte hjelp til boutgifter der søkers egen inntekt ikke strekker til. Stønadens størrelse beregnes ut fra faktiske boutgifter og husstandens behov for livsopphold tilsvarende kommunens norm. Det kan stilles vilkår om at søker må finne rimeligere bolig.

13 13 3 GJENNOMGANG AV TILTAKENE I PLANEN AV 2008 De åtte forslagene i rulleringen av Boligsosial handlingsplan fra 2008 Forslag 1 Rådmannen bør iverksette et arbeid med å justere husleiesystemet for å få et jevnere nivå på leiens størrelse. Rådmannen har fremmet egen sak: Husleieberegning i kommunens utleieboliger. Denne ble behandlet i kommunestyret 11. mai Forslag 2 Forslag 3 Det anbefales at Avdeling for bolig og sosiale tjenester tilføres 2 årsverk til boveiledning og booppfølging. Ett årsverk på flyktningkontoret har i dag denne funksjonen. De nye stillingene skal sammen med eksisterende stilling arbeide med boveiledning og booppfølging overfor flyktninger og andre vanskeligstilte som er tildelt eller får hjelp til å skaffe seg bolig av Avdeling for bolig og sosiale tjenester. Det anbefales å opprette 3 årsverk for booppfølgere i psykiatrisk hjemmetjeneste - Avdeling for psykiske helsetjenester (nå: Avdeling for psykisk helse og rus). Forslag 2 og 3 kommenteres under ett. I 2009 startet kommunen opp en egen boveiledningstjeneste for vanskeligstilte personer herunder personer med rusavhengighet med eller uten psykiske problemer i tillegg. Boveiledning er vesentlig for at botilbudet til vanskeligstilte skal fungere. Boveiledere bør være to og to på jobb. Tjenesten omfatter i dag 4 stillinger (2 faste stillinger og 2 midlertidige stillinger). Boveiledertjenesten har to baser en i Korshagen og en i Leirsundveien. Disse basene fungerer som et kontaktpunkt for beboere i nærmiljøet og bidrar til å gjøre veien mellom tjenesteapparat og beboer kortere. Boveiledertjenesten har hele kommunen som arbeidsfelt. NAV-Skedsmo/sosial har omgjort en stilling slik at denne stillingen primært arbeider med boveiledning og booppfølging av avdelingens brukere. Forslag 4 Det arbeides videre med sammensetningen av beboerne i Salerudveien 2. En eventuell økning til 20 beboere vil bety økt bemanning dersom brukergruppa er den samme som i dag. Alternativet vil være at det faglige tilbudet går mer i retning av å være et lavterskeltilbud. Rusteamet har flyttet sine kontorer, og de er nå samlokalisert med Avdeling for psykisk helse og rus i Romerike Helsebygg. Det tidligere rusteamkontoret i 1. etasje er nå personalbase / kontor for hele boligtilbudet i Salerudveien. Kontor og personalrom i 2. etasje er omgjort til to leiligheter, og Salerudveien har i dag 20 boliger. I 1. etasje har også vaktselskapet sin base, og den er bemannet fra kl og i helgene. Forslag 5 Det anbefales at Sørlia utvikles til et boområde for mennesker med psykiske lidelser og med behov for oppfølging, men hvor rus ikke er en del av problematikken. Samdrift med Salerudveien 2 vurderes. Behov for 2 årsverk som organisatorisk knyttes til Salerudveien. Psykiatrisk hjemmetjeneste har flyttet fra Sørlia til Bjerkegården. En leilighet er derved frigitt til boligformål. Tiltaket er ikke gjennomført, men endret. Forslag 6 Det anbefales Nesgata 8 utvikles ved ledighet til boliger for rusmisbrukere som trenger tettere oppfølging enn hva den psykiatriske hjemmetjenesten kan gi, men som ikke trenger umiddelbar tilgang på personale døgnet rundt.

14 14 Nesgata 8 trenger en totalrehabilitering. Det er kostbart å reparere eventuelle skader da huset er bevaringsverdig. Tiltaket er ikke gjennomført, og det foreslås endret i denne planen. Forslag 7 Det anbefales at Vaktmesterleiligheten (i Holmsens vei ) bygges om til boliger for personer med utviklingshemning. Vaktmesterleiligheten er omgjort til 3 leiligheter for personer med utviklingshemning. Holmsens vei 129 som tidligere var avlastningsboliger, er bygd om til en gruppebolig med 4 leietakere, der de deler fellesarealer. Holmsens vei 115 og 117 er bygd om til en spesialbolig med tilknyttet personalbase, for 1 beboer. Holmsens vei 131, tidligere Holmsbo Barnehager er bygd om til dagsenter for eldre, syke og demente brukere. Tilbudet er et lavterskeltilbud. Gamle Strømsvei 84, 2 A-B var tidligere spesialboliger med en personalbase i midten. Personalbasen er bygd om til omsorgsboliger. Forslag 8 Rådmannen bør nedsette en arbeidsgruppe for å utrede hvordan de kommunale boligene i Leirsundveien, Korshagen og St. Ihlens vei kan utvikles eventuelt ombygges/rehabiliteres. Arbeidsgruppen arbeid og konklusjoner samt konklusjonene etter det boligsosiale seminaret i mars 2010 er tatt inn i rulleringen av boligsosial handlingsplan. 4 UTFORDRINGER I dette kapittelet drøftes ulike administrative forhold. Dagens praksis blir beskrevet og problematisert. I de tilfellene hvor det fremmes forslag til endringer, blir endringsforslaget drøftet, og hvert avsnitt avsluttes med rådmannens konklusjon. 4.1 Depositum- eller kontantgaranti I media har temaet kommunale garantiordninger vært oppe, og formannskapet har i møte den 25. august 2010 bedt om en orientering om de ulike garantiordninger. Depositumsgaranti er et dokument hvor kommunen garanterer for et fastlagt beløp (som regel tilsvarende 3-6 måneders husleie). Ved kontantgaranti har kommunen satt inn garantibeløpet på konto i utleiers bank. Depositum- og kontantgaranti dekker det samme (husleie, skadeverk). Utleiers mulighet til å få tilgang til garantibeløpet krever samme formelle prosess ved begge garantiordningene. En garanti kan ikke benyttes så lenge leier bor i leiligheten. Det er alltid krav når kommunen stiller garanti for et leieforhold at det av leiligheten foreligger en tilstandsrapport som er undertegnet av begge parter, og at utleier er forpliktet til å underrette kommunen innen en måned dersom leietakeren ikke har betalt husleien til avtalt tid. Det er ingen formelle ulikheter mellom en depositumsgaranti og en kontantgaranti forskjellen ligger i spørsmålet om bruk av et garantidokument eller deponering av et kontant beløp. For kommunen er kontantgaranti krevende både ressurs- og arbeidsmessig. Kommunen må forholde seg til utleiers bank, og med mange ulike utleiere vil det bety mange ulike bankforbindelser for kommunen. Ordningen binder kommunal kapital, og det kan lett bli stående garantibeløp som ikke er aktuelle, i ulike banker. Et spesielt problem ved kontantgaranti er at en leietaker kan flytte ut fra en leilighet uten at kommunen blir kjent med flyttingen, slik at garantibeløpet ikke blir tatt tilbake så raskt som mulig. Ordningen med

15 15 kontantgaranti krever derfor kontinuerlig oversikt og oppfølging fra kommunens side. Ved depositumsgaranti er dette ikke noe problem da denne garantiformen er uttrykt gjennom et dokument og ikke en disponering av kapital. Depositumsgaranti er klart å foretrekke for kommunen. For utleier har valg av ordning reelt ingen konsekvens. NAV-Skedsmo opplever i dag at bruk av depositumsgaranti ikke gir særskilte utfordringer. Informasjon om hva den kommunale depositumsgarantien innebærer er viktig for å motvirke eventuell mistro til personer som har kommunal garanti. Boligkonsulentene hos NAV-Skedsmo bruker mye av sin tid til å veilede brukere som søker bolig, for å gjøre dem godt rustet til å gå på visning og skaffe seg bolig på det private leiemarkedet. Kommunen søker å unngå kontantgaranti. Enkelte utleiere krever kontantgaranti, og kommunen får ikke leid boligen hvis det ikke stilles kontantgaranti. Rådmannen mener det ikke er ønskelig å endre dagens praksis. Kommunen stiller ved behov depositumsgaranti og kun unntaksvis kontantgaranti. 4.2 Krav om botid for å få kommunal bolig Skedsmo har i dag ikke noe krav om botid i kommunen for å få kommunal bolig. Begrunnelsen for dette er at dersom noen melder flytting til kommunen og bor midlertidig hos familie eller kjente, vil kommunen være ansvarlig etter sosiallovgivningen til å skaffe midlertidig husvær dersom boforholdet ikke kan fortsette. Både for kommunen og for innbyggeren er det en fordel om boligsituasjonen raskt kan løses mer permanent enn eksempelvis det et hospitsopphold vil bety. Et krav om botid for å kunne bli tildelt kommunal bolig vil lett få flere negative enn positive konsekvenser selv om det mulig vil kunne bremse lite gjennomtenkte flytteplaner. Rådmannen mener det ikke er ønskelig å endre dagens praksis. Lovens krav om rett til midlertidig husvær er lik uansett botid i kommunen. 4.3 Krav om maksimal botid i kommunal bolig Maksimal botid innebærer at det er en øvre grense for hvor lenge en beboer kan bo i en kommunal bolig. For flere brukergrupper er et slikt krav ikke mulig å gjennomføre. Enkelte brukere vil ha behov for en kommunal bolig gjennom hele livet. Dette gjelder grupper som for eksempel personer med utviklingshemning, personer med psykiatriske lidelser av kronisk karakter. For andre brukere kan et slikt krav være nyttig, dersom det samkjøres med en aktiv oppfølging fra kommunen med fokus på at brukeren skal ta ansvar for egen boligsituasjon i løpet av botiden i den kommunale boligen. Muligheten for brukeren til å få anledning med startlån til å kjøpe den kommunale boligen dersom boligen er egnet for det, er en løsning. Det vil frigjøre kommunens boligkapital, og gjøre det mulig for kommunen å kjøpe inn en annen bolig. Ved bruk av startlån i slike sammenhenger, vil kommunen ta noe større sjanser i boligpolitikken, men det åpner samtidig for at flere får eget ansvar for sin egen boligsituasjon, og at kommunen kan bistå flere. Mer aktiv bruk av startlån er nærmere drøftet i avsnittet Bruk av startlån. Leieavtalene i de kommunale boligene var tidligere ikke tidsbegrensede. Det medførte at det i de kommunale boligene er flere leietaker som ikke kan sies opp uten at oppsigelsesgrunnen er hjemlet i Husleielovens bestemmelser. I dag er nesten alle leieavtaler tidsbegrensede avtaler, og leietiden er vanligvis satt til 3 år med mulighet for fornyelse, unntatt er leiekontrakter i

16 16 omsorgsbolig for eldre og funksjonshemmede. For enkelte leietakere inngås det kortere avtaler, helt ned til noen måneders varighet. Differensiert leietid brukes når beboers livssituasjon tilsier en slik løsning. Rådmannen mener det ikke er nødvendig å innføre maksimal botid i kommunale boliger. Et slikt krav kan ikke gjelde alle som leier bolig av kommunen. Rådmannen mener kommunen, der det er mulig, mer aktivt må bistå den enkelte til selv å ta ansvar for sin boligsituasjon. 4.4 Boliger hvor tjenestetilbudet er en del av botilbudet Tildeling av bolig og tjenestetilbud er to separate saker i kommunal forvaltning. Hovedregelen er at den enkelte innbygger selv vurderer hva vedkommende ønsker kommunal bistand til. Ved enkelte av kommunens boliger er tjenestetilbudet en del av boligtilbudet, og for å få bolig i ett av disse botilbudene er det naturlig å stille krav om at søkeren er villig til å motta hele tilbudet og ikke bare boligen. Eksempler på slike boliger er Sagtun, Stalsberggata og Salerudveien. Helheten i tilbudet, og at det er et begrenset antall boliger i disse tilbudene, gjør det naturlig å stille krav om mottak av tjenestetilbudet ved tildeling av slik bolig. Rådmannen vil endre reglementet for tildeling av kommunal bolig, slik at det har bestemmelser med krav om at tjenestetilbudet er en del av tilbudet ved spesielt tilrettelagt og/eller samlokalisert boliger med fast bemanning. Det vil som en del av søknadsprosessen ble foretatt en vurdering av hvilke hjelpetiltak som anses nødvendige for at søkeren skal kunne mestre situasjonen. Søkeren vil få mulighet til å uttale seg og godkjenne opplegget. Hjelpetiltakene tas inn i et positivt vedtak, og de danner grunnlaget for en samarbeidsavtale mellom søkeren og kommunen. Dersom søkeren ikke ønsker noe tjenestetilbud utover boligen, kan avslag på søknad om bolig i spesielt tilrettelagt og/eller samlokaliserte boliger gis med begrunnelse at søker ikke ønsker å motta bo- og tjenestetilbudet i sin helhet. Søker kan i stedet tildeles annen kommunal bolig hvor bemanning ikke er en del av tilbudet. Rådmannen vil legge fram egen sak om kommunens reglement for tildeling av bolig i løpet av høsten Bomiljø i kommunale boliger Bomiljøer som skal være trivelige å bo i, må ivaretas på flere måter. Søppel må fjernes, plener må klippes, trapper og andre fellesarealer må ryddes og vaskes, ødelagte gjerder og andre gjenstander må repareres, og mange ting må males med jevne mellomrom. Kort sagt; det ytre miljøet må vedlikeholdes. Dugnad har tradisjonelt vært en måte å ordne mange av disse oppgavene på i borettslag og velforeninger. I dag ivaretar Skedsmo kommunale boliger selv disse oppgavene. Behovet er spesielt stort i områder der det bor rusmisbrukere og i omsorgsboliger. Det er viktig for bomiljøet og for naboer rundt at de kommunale boligene fremstår som ryddige og representative. Skedsmo kommunale boliger vil fortsette satsing på bomiljø. Det er øremerkede ressurser til plenklipping og beskjæring i sommerhalvåret. I noen tilfeller blir det innhentet hjelp utenfra. Når det blir oppdaget søppel rundt boliger, blir leietakere varslet, og disse må være med på å rydde opp. Konsekvensen ved å nekte er at leietakere må dekke kostnadene rundt dette. På enkelte boområder er det satt ut containere i stedet for søppelbeholdere for å gjøre søppelhåndteringen lettere. Hver vår blir det satt ut containere ved flere kommunale boliger for å gi mulighet til en skikkelig opprydding ute og inne.

17 17 Eiendomsavdelingen har satt opp en vedlikeholdsplan for alle boliger med hensyn til ytre vedlikehold som maling, utskifting av vinduer, panel, osv. Andre virkemidler som blir brukt til å motivere til godt bomiljø, er informasjon og tips gjennom Skedsmo Boligmagasinet. Gjennom boligmagasinet har alle avdelinger i kommunen muligheten til å nå ut med informasjon og nyttige tips til leietakere av kommunal bolig. Rådmannen foreslår i dag ingen endring av gjeldende praksis. 4.6 Bruk av startlån Det økonomiske system i Norge begunstiger dem som eier egen bolig enten som selveier eller i fellesskap. Forskning viser at det å ha en eid, stabil bolig, har gunstig påvirkning på fysiske, sosiale og helsemessige forhold, og i tillegg gir det ringvirkninger gjennom identitet, status og posisjon. For de vanskeligstilte med dårlig økonomi, sosiale problemer, helseproblematikk eller andre vansker er det å etablere seg i egen bolig ofte vanskelig. For å begrense fattigdom og sosial ulikhet er det i boligsosialt arbeid viktig å bistå flest mulig med å få en egen eid bolig. Startlån i Husbanken er et viktig virkemiddel for å gi flere muligheten til å eie egen bolig. Husbankens retningslinjer for bruk av startlån er åpne, og de gir mulighet for å benytte denne låneordningen mer aktivt enn det Skedsmo har gjort. Det er i stor grad opp til den enkelte kommune å fastlegge hvordan ordningen med startlån skal forvaltes. Flere kommuner blant annet Asker bruker startlån mer aktivt i sin sosiale boligpolitikk. Erfaringene er gode. Asker kommune har nesten ikke tap på startlån selv om langt flere får startlån i Asker enn i Skedsmo. I Asker har flere innbyggere som tidligere kun var henvist til å leie kommunal bolig eller hvor kommunen ga lånegaranti for leie av privat bolig, fått mulighet til å etablere seg i egen bolig. Det er positivt for den enkelte innbygger, og for kommunen betyr det at flere kan hjelpes med den boligmassen kommunen i dag disponerer. Gjennom et prosjekt med en aktiv bruk av startlån kan kommunen prøve ut mulighetene i ordningen. Prosjektet bør være tidsbegrenset og med rapportering til politisk nivå midtveis i prosjektet. En prosjektperiode på fire år vil gi gode muligheter til å innhente erfaringer. I prosjektperioden må kommunen være åpen for at det kan bli kommunale tap. I et prosjekt med en mer aktiv bruk av startlån, vil ikke SIFO-normen være bindende for saksbehandlingen, men det vil bli gjort en individuell vurdering av den enkelte søkers mulighet til å betjene et startlån. Det vil i saksbehandlingen også bli lagt vekt på hva det vil koste brukeren og kommunen om brukeren leier en kommunal bolig mot hva det vil koste brukeren og kommunen om brukeren opptar startlån og selv blir ansvarlig for sin bolig. Når startlån er en gunstig løsning, benyttes denne ordningen innen de rammer kommunen har trukket opp for ny bruk av startlån. Målsettingen med et slikt prosjekt er å gi flere innbyggere muligheten til å eie sin egen bolig og få en trygg og stabil boligsituasjon. For barnefamilier er denne tryggheten spesielt viktig. Det er belastende for barn å flytte ofte. Dersom en familie må flytte fra en bolig, vil det, ofte både for kommunen og for beboeren, være en fordel både økonomisk og på annen måte at beboeren får beholde sin bolig. Beboeren slipper å gå ut på det åpne markedet å leie en ny og som oftest en dyrere bolig. Bruk av startlån for å løse slike situasjoner bør prøves ut. Målgruppene for prosjektet vil i hovedsak være barnefamilier og vanskeligstilte unge. Men også for dem som i dag bor i en kommunal bolig, kan en løsning med startlån være aktuell. En kommunal bolig som skal kunne selges, må være egnet til det og ikke være en del av et

18 18 spesielt tilrettelagt botilbud. Boligen bør selges til takst, og kommunen kan benytte frigjort kapital til annen boliginvestering. Booppfølging og økonomisk rådgivning bør være en del av prosjektet slik at kommunen kan bistå med å løse eventuelle problemer som oppstår og få erfaring med hvilke vansker som kan medføre at en familie ikke greier å bli selvstendig på boligmarkedet. En økt satsing på startlån og økonomisk gjeldsrådgivning vil trolig medføre behov for økt bemanning. Rådmannen mener startlån bør brukes mer aktivt i kommunens boligsosiale arbeid og vil fremme sak om oppstart av et prosjekt. I denne saken vil rådmannen drøfte de økonomiske konsekvenser av en eventuell endring og eventuelle økte bemanningsbehov. Prosjektperioden bør gå over fire år med rapport til politisk nivå i kommunen etter to år. 4.7 Gjennomgang boligbehov I dette kapittelet beskrives hvilke nye behov kommunen er kjent med for flere brukergrupper. Der det er vedtatt en løsning eller plan er fremmet for politisk nivå, vises det til disse. Dagens praksis blir beskrevet og avsnittene konkluderer med om rådmannen vil endre dagens praksis eller ikke og i så fall hva ny praksis vil bli Bosetning av flyktninger Kommunestyret fattet 3. november 2010 vedtak om i perioden å bosette 150 flyktninger, tilsvarende 50 flyktninger per år. I tillegg kommer familiegjenforeninger. For 2011 ble det i tillegg vedtatt å bosette 5 enslige mindreårige flyktninger. For tiden er det i hovedsak enslige som sitter i statlige mottak og venter på bosetting. Når det bosettes enslige flyktninger, følger det erfaringsmessig med seg mange familiegjenforeninger. Det siste året har innvilgelse av opphold med asylstatus økt betydelig, og det betyr at kravet om forsørgelse faller bort, slik at familiegjenforeninger kan skje raskere. Det er vanskelig å finne boliger til enslige, og det er også vanskelig å finne ny og større bolig når den enslige etter kort tid får ektefelle/barn i familiegjenforening. Bofellesskap, der 2 enslige voksne deler bolig, blir ofte en dårlig, og alltid en midlertidig løsning. De fleste boligetableringene for flyktninger løses ved leie av bolig i det private markedet. Overvekten av private utleiere som leier ut bolig til flyktninger, er innvandrere. Uten disse private utleierne hadde det ikke vært mulig å bosette i nærheten av det antall flyktninger som kommunen har vedtatt å bosette. Per april 2011 virker som om tilgangen på boliger i det private markedet nærmest har stoppet opp. Det er få kommunale boliger tilgjengelige for bosetting av nye flyktninger. Kommunen har ett bosenter med døgnbemanning for 5 enslige mindreårige, og ett bosenter med plass til 6 enslige mindreårige er under oppbygning. I tillegg er flere enslige mindreårige plassert i vertsfamilier. Et bosenter med døgnbemanning er en ressurskrevende boform, og det er viktig å få sirkulasjon på plassene i disse sentrene. Det er et stort behov for boliger til ungdom som skal ut av bosentrene og over i egen bolig. Dette dreier seg om hybler eller små leiligheter der ungdommene bor alene med oppfølging fra bosentret som de flyttet fra. Departementet har sendt på høring forslag til ny bosetningsordning med mål om raskere bosetting. Det foreslås mulighet for at Fylkesmannen avgjør fordeling per fylke der kommunene ikke blir enige. Videre foreslås at kommunene må skaffe bolig innen 3 måneder etter at kommunen har mottatt oversikt over hvilke flyktninger de skal bosette. Hvis

19 19 tidsfristen ikke overholdes, er det foreslått at integreringstilskuddet avkortes. Høringsuttalelsen ble behandlet i formannskapet 13. april Rådmannen foreslår i dag ingen endring av gjeldende praksis Boliger til funksjonshemmede Når Konten blir tatt i bruk til boliger for funksjonshemmede, vil mye av boligbehovet for personer med utviklingshemning være løst for de nærmeste årene. Men etter det rådmannen er kjent med i dag, vil det i 2012 være behov for ytterligere 3-4 boliger som bør lokaliseres i en enhet, og mulig 3 boliger i Det er viktig at også funksjonshemmede brukere har valgfrihet ved valg av bolig og boform. Noen ønsker å bo i egne separate boenheter, mens andre opplever ensomhet som et stort problem og ønsker å bo i samlokaliserte boliger hvor det er lagt til rette for sosialt samvær. Ved Konten er det lagt til rette for sosialt samvær, og de funksjonshemmede som har fått tilbud om leilighet der, står fritt til å takke ja eller nei. Dersom de takker nei, må de vente på et annet tilbud med en annen boform. Når kommunen satser på store enheter, som Konten, så er det fordi en slik felles boform gir positive effekter for flere av brukerne. For eldre funksjonshemmede med demensdiagnose eller andre aldersrelaterte sykdommer er det et økende behov for et eget tilrettelagt tilbud. Samtidig har denne brukergruppen store vansker med å finne seg til rette i nye omgivelser. Rådmannen vurderer i dag ulike løsninger for funksjonshemmede med demensdiagnose, men har på det nåværende tidspunkt ikke konkludert og fremmer ikke forslag om endring av dagens praksis. Når det gjelder boligbehov for ca 6-7 brukere fram mot år 2013, vises til kapittel Boliger til brukere med ADHD eller diagnose innen autismespekteret En annen utfordring er boliger til personer med ADHD eller diagnose innen autismespekteret. Boligbehovet for denne brukergruppen er 4-7 leiligheter ut fra det kjennskapet avdelingene i helse- og sosialsektoren samlet har i dag. I dag løses sakene individuelt. For brukere med stort behov for tilretteleggings- og tjenestetilbud løses situasjonen ved at private firmaer etter en anbudsrunde får ansvar både for bolig- og tjenestetilbudet. Denne løsningen er ikke optimal. Den medfører at kommunen ikke bygger opp egen ekspertise, og den er kostnadskrevende. Et interkommunalt samarbeid med omliggende kommuner er en alternativ mulighet for dem som har størst tjeneste- og tilretteleggingsbehov. En slik løsning er trolig kostnadseffektiv, og den medfører samtidig at kompetanse utvikles og beholdes i kommunene. Rådmannen vil i kontakt med omliggende kommuner vurdere om det kan være aktuelt å opprette interkommunale løsninger for bruker med diagnose innen autismespekteret og med et stort behov for tilretteleggings- og tjenestetilbud. Det vises også til kapittel 5 for mer konkrete tiltak Boliger til eldre Utbyggingen på 34 omsorgsboliger på Husebyjordet går etter planen. Dette vil avhjelpe situasjonen for dem som i dag står på venteliste for omsorgsbolig og sykehjem. Et av kriteriene for å få omsorgsbolig er at omsorgsboligen skal være et alternativ til sykehjemsplass. Dette kriteriet gir god føring ved tildeling av omsorgsbolig.

20 20 Kommunestyret har fattet vedtak om at ytterligere kapasitetsutvidelser skjer i tilknytning til LIBOS. I Skedsmo er det i dag mange private boliger med livsløpsstandard. For eldre med egen boligkapital er det et godt alternativ til kommunal bolig å flytte inn i en sentralt beliggende leilighet med livsløpsstandard. Prisnivået på flere nye prosjekter er ofte så høyt at innveksling av egen boligkapital ikke er tilstrekkelig. Formannskapet behandlet saken DES-klubben Skedsmo (De eldres bospareklubb) tomt til seniorboliger. Følgende vedtak ble fattet med 7 mot 6 stemmer (FrP, H): Skedsmo kommune stiller seg positiv til å fremforhandle avtale med DES-klubben Skedsmo/alternativt med selskap som inngår avtale med boligspareklubben vedr. utbygging av seniorboliger, vedr. salg av del av gnr. 37 bnr. 1 til pris fastsatt ved taksering. Fremforhandlet avtale legges frem til politisk behandling. I punkt 4 Vurdering i saksdokumentet står det blant annet: Rådmannen finner det positivt at det tas initiativ til å bygge boliger for eldre i privat regi, som et supplement til kommunens tilbud for ulike boformer.. Bygging av ordinære omsorgsboliger, eller seniorboliger som skissert av DES-klubben, er et supplement av mer forebyggende karakter, som vil være et bidrag til at eldre kan bli boende lenger i eget hjem før de får behov for mer bemanningstunge tjenester. I dette tilfellet kan det også fremheves positive effekter av at et slikt boligkompleks etableres i nærhet av base for hjemmebaserte tjenester, som bidrar til mer hensiktsmessig tjenesteyting overfor personer som måtte ha rett på hjemmebasert omsorg i boligene. Kommunen har positive erfaringer med tilsvarende tomtesalg til DES-klubben Skedsmo på 80- og 90-tallet. DES-klubben bygger boliger som er spesielt tilpasset eldre, og hvor fellesmiljøet for beboerne utgjør en viktig del av helheten. Private løsninger, hvor eldre selv sørger for en tilpasset bolig, er en viktig del av boligpolitikken og begrenser behovet til eldre innbyggere for en kommunal bolig. Når reguleringen av Husebyjordet er godkjent, vil sak om salg av tomt til DES-klubben bli sent til politisk behandling. Rådmannen ser i dag ikke behov for å fremme nye tiltak utover de tiltakene som nå er vedtatt eller planlagt Boliger for personer med meget liten boevne hardbruksbolig / sterkbolig Enkelte beboere i de kommunale boligene har meget liten boevne, og de ødelegger ofte boligen slik at reparasjons- og vedlikeholdsutgiftene blir store. Dette er et problem som de fleste kommuner sliter med, og noen kommuner har begynt å bygge egne boliger spesielt tilpasset denne brukergruppen. Hardbrukshus / sterkbolig er beskrevet i punkt Rådmannen mener kommunen bør bygge slike boliger med og uten bemanningsbase knyttet til se kapittel 5. 5 AKTUELLE TILTAK FOR Å LØSE KJENTE BOLIGBEHOV I dette kapittelet drøftes de boligbehovene kommunen er kjent med, og hvilke boliger / tomter kommunen best kan nytte for å løses behovene. Kort sagt rådmannen søker å koble boligbehovene med tilgjengelige ressurser. Konkrete kostnadsberegninger for løsningene vil rådmannen komme tilbake til ved budsjettbehandling og når enkeltsaker fremmes for politisk behandling.

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Til forskriften kapittel 1. Innledende bestemmelser Til forskriften 1: 1.1

Detaljer

Ullensaker kommune NAV Ullensaker

Ullensaker kommune NAV Ullensaker Ullensaker kommune NAV Ullensaker SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/12 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 25.04.2012 ORIENTERING OM STATUS FOR HUSLEIEKOSTNADER I KOMMUNEN Vedtak Hovedutvalg

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

LUNNER KOMMUNE Søknad om leie av kommunalt disponert bolig

LUNNER KOMMUNE Søknad om leie av kommunalt disponert bolig Opplysninger om søker: Etternavn, Fornavn: Adresse: Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnr: Poststed: Når folkeregistrert/bosatt i Lunner Sivilstand (separasjon/skilsmisse dokumenteres): Ugift: Gift/samboer:

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Gran kommune Eiendom SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Søker kommunal bolig Etternavn, Fornavn Adresse Søker kommunal bolig med oppfølging Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnummer Poststed: Når reg.

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG.

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Vedtatt i Lørenskog kommunestyre 20.06.12. Sak.nr. 078/12. 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 HØRING OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån

Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån 1. Formål Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Notat Til : Rådmannen Fra : Bystyret Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Bakgrunn I Boligsosial handlingsplan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan INNLEDNING 3 OG DEL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1.

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1. Hjelp til bolig Bolig t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet. Det er kommunen som har ansvaret for å bistå den enkelte

Detaljer

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Arkivsak: Arkivkode: 371 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget Møtedato 30.11.2011 15.12.2011

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200 TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004

Detaljer

BOLIGSOSIALT PROSJEKT

BOLIGSOSIALT PROSJEKT BOLIGSOSIALT PROSJEKT Boteknisk veiledning. FROLAND KOMMUNE 5.300 innbygger Areal: 642 km2 Tradisjonelt en jordbrukskommune Aust-Agder Blakstad Tvedestrand Stor arbeidsutpendling til Arendal/Grimstadregionen

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer