Planbeskrivelse med KU - Områdeplan for Turufjell

Transkript

1 DBC AS - Side 1 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Planbeskrivelse med KU - Områdeplan for Turufjell Oppdragsgiver: Turufjell AS Prosjektnummer: Dato: Revidert: -

2 DBC AS - Side 2 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Sammendrag Bakgrunn Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning Planprosessen Varsel om oppstart og planprogram Ettersendt varsel Medvirkningsprosess Planforum Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer: Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Planområdet Beliggenhet og avgrensing Stedets karakter Arealbruk og tilstøtende arealbruk Konsekvensutredning (KU) Planprogrammet Tematiske utredninger Landskapsbilde og estetikk Naturmiljø og verneinteresser Friluftsliv og rekreasjon Skogbruk Barn og unges interesser Universell utforming (UU) Energi Trafikk Teknisk infrastruktur (VA-plan, brannvann, overvann) Avrenningsforhold for kraftverk Støy Kulturlandskap og kulturminner Flomfare Risiko og sårbarhet (ROS) Oppsummering og konklusjon KU Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Reguleringsformål Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Fritidsbebyggelse (BFR) Fritidstomter (H) Kombinerte byggeformål (BKB- BFT/BFK) Skianlegg (BSA) Masseuttak/avløpsanlegg (BKB-BSM/BVA/BL) Renovasjon (BRE) Grønnstruktur (G) Landbruksformål (L) Angitte hensynssoner Bebyggelsens plassering og utforming Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Kjøreadkomst Utforming av veier Uteoppholdsareal/grøntstrukturer... 45

3 DBC AS - Side 3 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Plan for avfallshenting Rekkefølgebestemmelser Innkommende innspill Merknader Vedlegg... 50

4 DBC AS - Side 4 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Sammendrag Arealbruken innenfor planområdet fører i stor grad videre arealbruken satt i nylig vedtatt arealdel, der området er avsatt til fritidsbebyggelse, skianlegg og LNF. Planen legger opp til en økt tilgjengelighet og tilgang til fjellet for alle. Gjennom planprosessen har planområdet fått en grundig gjennomgang og vurdering av arealbruken. 2 Bakgrunn Flå kommune har nylig vedtatt ny arealdel for kommunen. I denne er arealet innenfor planområdet stort sett avsatt til fritidsbebyggelse, skianlegg og LNF. Det er videre gjennom hensynsone til arealdelen satt at området skal planlegges under ett som en områdeplan. Turufjell er ett av få områder som Flå kommune spesielt ønsker å utvikle. Den hadde konsulent og oppdragsgiver forberedende møte med Flå kommune. I møtet presentert Turufjell AS ideer og planer for området. Kommunen orienterte om planstatus, vedtekter og retningslinjer. I tillegg ble det diskutert hvilke tema som vil være aktuelle å utrede gjennom planarbeidet. Oppstartvarsel ble gjort med brev til alle parter datert og annonse i Hallingdølen Fristen for innspill ble satt til Merknadene til oppstartvarslet er omhandlet i kapittel 10. Formelt oppstartsmøte ble holdt I møtet ble de ulike temaene i planprogrammet gjennomgått. 2.1 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagstiller er de tre grunneierne Jon Erik Wee, Knut Hilde og Erik Andre Vee, sammen med investorene Olaf Thon og Ivar Tollefsen, representert ved Erik Sand (Olav Thon) og Håvard Staff Brenno (Ivar Tollefsen). Plankonsulent er DBC AS avd. Arkitektur. DBC AS ble etablert i 1993 og tilbyr tjenester innen arkitektur, arealplanlegging, og prosjekteringsledelse. Selskapet har sin hovedvirksomhet i Hallingdal, men dekker også hele Sør-Norge. Oppdragsgivere er både offentlige og private. Selskapet gjør bruk av avansert IKT- verktøy og tilbyr et fagnettverk både i og utenfor Hallingdal Næringshage som bidrar til stor fleksibilitet, kompetanse og kapasitet. Prosjektleder for denne planen er sivilarkitekt Ingar Dalen. Eierforhold Matrik kelnr 9/6 9/9 Navn Adresse Poststed Erik Andre Vee Jon Erik Wee Flatsjøvegen 25 Austsidevegen 31 10/9 Knut Hilde Austsidevegen Flå 3539 Flå 3539 Flå I tillegg ligger det noen hytter/setre innenfor planområdet- se naboliste 2.2 Tidligere vedtak i saken I forbindelse med oppstartvarsel for områdeplanen ble det sendt ut planprogram. Planprogrammet beskriver aktuelle problemstillinger i planprosessen og vil ligge til grunn for det videre arbeidet med områdereguleringsplan for Turufjell. Planprogrammet og oppstartsvarsel ble sendt ut , med frist for å komme med merknader. Planprogrammet sammen med merknader til planprogrammet og en vurdering av disse ble sendt inn til kommune for behandling. Vedtak av planprogrammet ble gjort i kommunestyret , sak 78/ Utbyggingsavtaler Varslet om arbeid med utbyggingsavtale ble sendt ut i sammen med varsel om oppstart. Prosessen med utarbeidelse av utbyggingsavtale er i gang. 2.4 Krav om konsekvensutredning I arealdelen av kommuneplanen ble det gjort en utredning av konsekvenser for området. Under arbeidet med planen har man gjennom foreløpige skisser til planen kommet frem til at områdereguleringen innebærer vesentlige endringer i områdeplanen sammenlignet med vedtatt kommuneplan. Forslag til områderegulering blir da omfattet av FOR nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger på disse punktene: 1. I 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften» står det som punkt d) Områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Og e)

5 DBC AS - Side 5 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Områdereguleringer som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II 2. I vedlegg II «Planer etter 3 som skal vurderes etter vedlegg III» står det som punkt 12 Turisme og fritid a) Hoppbakker, skianlegg og skiheiser, taubaner og tilknyttet utbygging. Gjennom vedtatt planprogrammet er det satt opp utredningstemaer. Punkter som ligger til grunn i planprogrammet bli omtalt og vurdert som en del av planbeskrivelse med KU.

6 DBC AS - Side 6 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Planprosessen 3.1 Varsel om oppstart og planprogram Områdeplan for Turufjell er en omfattende plan over ett større areal, det har derfor i forkant av oppstartsvarselet blitt utarbeidet et planprogram i henholdt til PBL 4.1.Planprogrammet gjør rede for planprosess, omfang og utredningsbehov. Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt ut til lokale og regionale høringsinstanser, samt berørte parter den , med frist til for å komme med innspill/merknader til planarbeidet og planprogrammet. Varselet er sendt til personer og instansene som er satt opp i listene nedenfor. Matrikkelnr Navn Adresse Poststed 615-3/9 MEDBØEN ELSE MARI TØNDEL FALLANVEIEN 27 G 0495 OSLO 615-3/9 MEDBØEN HELGE ØYSTEIN KRINGSJÅVEGEN FLÅ 615-3/9 MEDBØEN TORGEIR SØRBYGDE FLÅ 615-4/7 HELLE SIGRID HEMSKOGVEIEN HØNEFOSS 615-4/7 ØSTVOLD DAG BJØRN LØKENÅSEN HØNEFOSS 615-5/1 OPSAHL OLE ARNFINN KRINGSJÅVEGEN FLÅ 615-6/1 TROMMALD GUNDER GUNNARSON SØRBYGDE FLÅ 615-6/2 MEDBØEN ELSE MARI TØNDEL FALLANVEIEN 27 G 0495 OSLO 615-6/3 LIEN NINA HJELMAAS og TORD ERIK LIEN TROMMALDVEGEN FLÅ 615-6/21 TROMMALD TOR OLAV BUVATNVEGEN FLÅ 615-7/1 GISLERUD OLAV HEERLØKKA HEER 615-8/1 KITTILSVIKEN ERLING HALLINGDALSVEGEN FLÅ 615-9/1 MJØRUD INGEBORG FLATSJØVEGEN FLÅ 615-9/2 BUØEN TRULS FLATSJØVEGEN FLÅ 615-9/5 BRÅTEJORDE KRISTI HALDIS FLATSJØVEGEN FLÅ 615-9/6 VEE ERIK ANDRÉ FLATSJØVEGEN FLÅ 615-9/9 WEE JON ERIK AUSTSIDEVEGEN FLÅ 615-9/11 GRIMELI GEORG ROBERT FLATSJØVEGEN FLÅ 615-9/186 BAKKEN STEN TORE HANS HEYERDAHLS VEI ÅSGÅRDSTRAND 615-9/195 HEIPLASS SIGMUND VIDARS VEI 17 A 1358 JAR Matrikkelnr Navn Adresse Poststed OLAV 615-9/227 SØYLAND BERNT NILS COLLETT VOGTS VEI 75 A 0766 OSLO 615-9/228 HOULDER TOM DAGALIVEIEN OSLO /1 HEGGLID GINA- BORGHILD SØRGARDSVEGEN FLÅ /5 HILDE OLE AUSTSIDEVEGEN FLÅ /6 HILDE HELBJØRG AUSTSIDEVEGEN FLÅ /9 HILDE KNUT AUSTSIDEVEGEN FLÅ /10 HILDE BJØRN OLE AUSTSIDEVEGEN FLÅ /11 STEINARSSON STEINAR JR, DBO v/jan Kåre Hegglid 3539 FLÅ /91 HENNUM ESPEN SYRINVEIEN 18 B 3408 TRANBY /117 HILDE ODD HALLINGDALSVEGEN FLÅ /126 BAKKELUND GEIR C/O BANK OF NOVA SCOTIA, ONE RAFFLES QUAY #20-01, NORTH TOWER SINGAPORE /150 ANDERSEN BENTE SOLBERG SKJÆRAVEIEN SVELVIK /151 SIVERTSEN KARI WATNE FRØYAS VEI SOFIEMYR /157 EIDE FREDRIK SOLSTADVEIEN LARKOLLEN /158 SKÅLEVÅG ÅDNE BIRGER UTSIKTSVEIEN KOLBOTN /202 SKORPEN REIDAR ERLEND ÅNNERUDJORDET ASKER /208 SKOGSTRØM ROAR BERNHARD HERRES VEI OSLO /256 SKÅLEVÅG KARI LEILIGHET 1S, BEKKELIVEIEN 32 A 1410 KOLBOTN /276 HILDE-TVEITAN TURID RØYSELØKKA SANDEFJORD /318 STRØMSODD OLAF ELLING STRØMSODDVEIEN SOKNA /330 HASLI ERIK VESTRE TOTENVEG GJØVIK /335 ELGMORK INGER KAALD OG HANS PETTER KROGSRUD HAUGSÅSEN LOMMEDALEN /336 NILSEN BJØRN GREEN AMTMAND BREDERS GATE DRAMMEN /339 NIELSEN KELD RASK SKYTTELVEIEN VESTFOSSEN /341 SKÅLEVÅG ELIN MARY UTSIKTSVEIEN KOLBOTN

7 DBC AS - Side 7 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Matrikkelnr Navn Adresse Poststed OG SJUR ARNE /344 ELGMORK INGER KAALD OG KROGSRUD HANS PETTER HAUGSÅSEN LOMMEDALEN /87 FLÅ KOMMUNE SENTRUMSVEGEN FLÅ Erik Andrè Vee (formann Heje-Hilde veglag) Tor Egil Buøen (formann Flå Østre grunneigarlag) 3539 Flå 3539 Flå BUSKERUD FYLKESKOMMUNE REGIONALAVDELINGEN, FYLKESHUSET 3020 DRAMMEN FYLKESMANNEN I BUSKERUD KOMMUNAL SAMORDNINGSENHET, PB DRAMMEN STATENS VEGVESEN REGION SØR, SERVICEBOKS ARENDAL HALLINGDAL KRAFTNETT, AVD NES/FLÅ STEINMOGUTU NESBYEN MATTILSYNET GAMLEVEGEN GOL Anton Jenssens gate 7, NVE Postboks Tønsberg FNF BUSKERUD NEDRE STORGATE DRAMMEN 3.3 Medvirkningsprosess Utvikling og prosjektorganisering: Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Flå kommune og Turufjell AS om å samarbeide om utarbeidelse av områderegulering etter 12-2 i Plan og bygningsloven. Partene vil planlegge området for fritidsbebyggelse, næringsarealer tilknyttet området, aktivitetsområder, alpinområde og felles infrastruktur. Prosjektleder fra DBC er Ingar Dalen. Mountainworks utarbeider masterplanforslaget for området. Organisering av prosjektet er som følger: Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper etter behov 3.2 Ettersendt varsel Forum for natur og friluftsliv Buskerud (FNF Buskerud) henvendte seg til Flå kommune og opplyste at oppstartsvarselet ikke var sendt dem. Den 10.august ble oppstartsvarselet ettersendt til FNF Buskerud, med ny frist 05.september for å komme med merknader til planarbeidet. Styringsgruppe: Prosjektet ledes av en styringsgruppe bestående av Torkild Raaen, Jon Andreas Ask, Håvard Staff Brenno (Investorer). I tillegg møter planlegger i møtene. Prosjektgruppa: består av Håvard Staff Brenno (Ivar Tollefsen), Erik Sand (Olav Thon), grunneierne Jon Erik Wee, Knut Hilde og Erik Andre Vee. DBC AS er representert med Ingar Dalen. Medvirkning Det er lagt opp til medvirkning i planprosessen gjennom merknader til oppstartsvarselet, møte med Vel og organisasjoner samt gjennomføring av allmannamøte. Dette blir organisert som følgende:

8 DBC AS - Side 8 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Varsel om oppstart av planarbeid i form av brev til partene og annonse i Hallingdølen og utlegg på kommunens hjemmeside for andre interessenter, med mulighet for å rette merknad til planarbeidet og planprogrammet. 1. Planforummøte med regionale myndigheter i november Møte med Vel, organisasjoner og løypelag i slutten av desember Planforummøte med regionale myndigheter i mars Allmøte etter utlegging av plan til offentlig ettersyn i forbindelse med 1.gangs behandling av saken. 3.4 Planforum Planen har ved to anledninger blitt drøftet i planforum i forkant av 1.gangs behandling. I det første møtet kom man fram til at forelagt plan hadde så store avvik fra arealbruk fastsatt i kommuneplanens arealdel at det måtte foretas en konsekvensutredning av planen etter forskrift om dette. Et samlet planforum var også enig om at vedtatt planprogram tilfredsstilte krav satt i konsekvensutredningsforskriften.

9 DBC AS - Side 9 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer: Kommunale vedtekter og retningslinjer: Energi- og klimaplan for Flå kommune Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan for Flå Hovedplan vann og avløp Energi og klimaplan for Hallingdal og Valdres Avfallsplan for Hallingdal Plan for helsemessig og sosial beredskap i Flå kommune 2014 Plan for tverrfaglig samarbeid i Flå kommune vedrørende barn og unge Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsprogram og økonomiplan med årsbudsjett for 2016 Kartlegging og verdsetting av kommunenes friluftsområder (pågående arbeid) Kommuneplanenes arealdel : Området innenfor plangrensen er regulert til LNF, Fritidsbebyggelse, turistformål og skibakke. 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel: Reguleringsplaner i området, med planområdet vist med blå farge. (

10 DBC AS - Side 10 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Reguleringsplan for Skarsdalen, vedtatt Areal i planen innenfor avgrensningen til områdeplan er i hovedsak regulert til; hytter, fareområde høgspent og landbruk. 4.3 Tilgrensende planer 1. Felt H8 - Skarsdalen, vedtatt Veneliskogen, vedtatt Statlige planretningslinjer/rammer/føringer 1. Samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 2. Klima og energiplanlegging 3. RPR om barn og planlegging T-2/08 4. Risiko- og sårbarhetsanalyse etter pbl Landskap ihht. Den europeiske landskapskonvensjonen av Estetikk og byggeskikk 7. Avfallshåndtering 8. Biologisk mangfold / naturområder ihht Naturmangfoldloven 9. Vannforsyning og avløpsforhold inkl. håndtering av overflatevann 10. ENØK-løsninger 11. Universell utforming

11 DBC AS - Side 11 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Planområdet eiendommene som i hovedsak avgrenser planområdet. Avgrensing av planområdet er vist i figuren over. 5.1 Beliggenhet og avgrensing 5.2 Stedets karakter Areal innenfor planområdet skrår fra det laveste punktet i sør jevnt mot nord, fra ca moh. Helningsgraden ligg på det jevne mellom 0-1:6, med noen få steder nedenfor topper i terrenget der stigninga er brattere. Kvilartjern og Olatjern i nord samler vatn fra store myrområde omkring og renn ut i Olaseterbekken. Bekken renner fra nord nedover dalsiden og deler området i to. Arealet øst for bekken skrå opp mot øst og er noe brattere enn resterende areal. Denne delen av området er også mer frodig enn resten av stedet. Området består i hovedsak av myr eller fjell i dagen. Der det ligger vegetasjonslag ser dette ut til å være tynt. Gran, furu og bjørk vokser det mest av. Skogen er småvokst, selv ved relativt lave høyder er skogen lav. Undervegetasjonen består stort sett av lyng, mose og lav. Det ligger ingen større vann innenfor planområdet. 5.3 Arealbruk og tilstøtende arealbruk Området blir pr i dag stort sett brukt til landbruksformål, samt jakt på hjorte- og småvilt. Noe friluftsaktivitet både sommer- og vinterstid forekommer, som følge av hytteutbygging utenfor planområdet i Venelie mot nordvest og Skarsdalen mot nordøst. Gjennom planområdet i nord blir det vintertid tråkket skiløyper. Det er lite bebyggelse innen planens avgrensing, bortsett fra Olasetrene og ei hytte, Trollbu, som ligger rett sør for Olatjern og Svarttjern. Beliggenhet: Planområdet ligger sørvendt til i hellinga nord-nordøst for Flå sentrum. Nedre delene ligger på ca 475 moh., og de øvre delene ligger på ca 980 moh. Innenfor planområdet ligger blant annet toppene Trøgadisnatten og Kristnatten, samt flere småtjern som Kvilartjern, Olatjern og Svarttjern. Avgrensning og størrelse på planområdet: Planområdet er på omtrent daa. Planen omfatter eiendommene med gbnr. 9/6, 9/9 og 10/9, det er disse

12 DBC AS - Side 12 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Bildet er tatt fra Trøgadisnatten i retning mot sør

13 DBC AS - Side 13 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Konsekvensutredning (KU) 6.1 Planprogrammet Vedtak av planprogrammet ble gjort i kommunestyret , sak 78/ Tematiske utredninger I planprogrammet er det fastsatt hvilke temaer som skal utredes. I følgende er det lagt opp til en struktur med utgangspunkt i hvert tema. - Bakgrunn/metode: Kapittelet sier noe om hvilket datagrunnlag som er nyttet og hvilke måter det er brukt. - Dagens situasjon: Beskriver dagens status for temaet innen for planområdet - Konsekvens og avbøtende tiltak: Beskriver hvilke konsekvenser planframlegget vil ha for angitt tema. Utredningstemaer som er angitt i planprogrammet - Landskapsbilde og estetikk - Naturmiljø - Verneinteresser - Friluftsliv og rekreasjon - Skogbruk - Barn og unges interesser - Universell utforming (UU) - Energi - Trafikk - Teknisk infrastruktur (VA-plan, brannvann, overvann) - Avrenningsforhold for kraftverk - Støy - Kulturlandskap og kulturminner - Risiko- og sårbarhet (ROS) 6.2 Landskapsbilde og estetikk Bakgrunn/metode: Landskapsarkitekt Mari Frøysøk og arkitekt Ingar Dalen ved Hr prosjekt as har utarbeidet en analyse om temaet landskap og estetikk i forbindelse med områdereguleringen. I denne blir det gjort en vurdering av konsekvensene rundt landskap og estetikk ved en utbygging i området. Analysen er utført i to deler, der første del tar utgangspunkt i landskapet og de rammer som er gitt for utbyggingen gjennom arealdelen av kommuneplan. Del 2 virkning av utbyggingsplanene tar for seg virkningen av foreslått arealbruk gjennom områdeplan for Turufjell. I de neste punktene innenfor temaet landskap og estetikk er det gjort et sammendrag av disse to dokumentene: Landskapsanalyse Turufjell, datert Turufjell virkning av utbyggingsplanene, datert Dagens situasjon: Lokalisering og generell omtale: Turufjell ligger nordøst for Flå sentrum. Planområdet strekker seg fra nederste del av åssida på ca 475 moh. og opp mot Kristnatten (der høyeste punkt er på 1077moh.) ved Turufjellet på ca 980 moh. Området ligger i sørhellende terreng, og har dermed gode solforhold. Her er også god utsikt, spesielt i fra de øvre delene av planområdet, og der det ikke er skogkledt. Deler av planområdet ligger innenfor det som betegnes som inngrepsfri natur. Det er lite bebyggelse innen planens avgrensing, bortsett fra Olasetrene og ei hytte, Trollbu, som ligger rett sør for Olatjern og Svarttjern. Landskapsklassifisering: I følge NIJOS sitt nasjonale klassifiseringssystem for landskap, hører Turufjell til Landskapsregion 7., Østlandets skogtrakter (Elgersmaa og Asheim 1998). Denne regionen består av de større sammenhengende skogsområdene på Østlandet, der gran og furu er de dominerende treslagene. Typisk er også åslandskapet. Naturmiljø: Området er dominert av barskog (gran, furu og bjørk), myrområder og fjell i dagen. Bunnvegetasjonen består stort sett av lyng, mose og lav. I den nordlige delen av planområdet er det relativt åpen skog, mens det i den sørlige, mer lavtliggende delen er noe tettere skog. Områdene har dårlig bonitet på skogen. Topper og høydedrag består av grunnlent mark med noe fjell i dagen. De største områdene med myr ligger i den nordlige delen av området (H22-25). I det flatere partiet av planområdet (H18-H20) ser man igjen noe våtromsområder. De mest markerte bekkefarene er Slåttemyrbekken og Olaseterbekken. Det ligger ingen større vann innenfor planområdet, men det er et par tjern lengst i nord. I forbindelse med videre planlegging er det viktig å være varsom med våtmark/myr, tjern, bekkedrag, markerte skrenter, fjellknauser i dagen og topper.

14 DBC AS - Side 14 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Arealbruk: Det ligger enkelte bygg innenfor planområdet. Det er ingen veger i området. Rett utenfor planområdet i nordøst ligger det et større felt med hytter. Planområdet er brukt til friluftsliv, jakt og fiske. Det går en skiløype - kalt Hallingdalsløypa nord rett nord for planområdet. Denne er bundet sammen med mer lokale løyper i området. I området er det også flere stier. I området Skarsdalen/Sørbølfjellet er det flere stier på kryss og tvers som binder hytteområdene sammen med utsiktspunkt og tjern. Høyspentledningen som går gjennom planområdet i nord bør nevnes siden det er byggeforbudssone rundt høyspentledninger, og derfor kommer til å legge begrensninger på større arealer langs denne. Kulturhistorie: På finner vi noen registrerte kulturminner. Mellom Olasetrene og Trollbu finnes et mulig jernvinneanlegg. Rundt Gøffeputten ligger det flere automatisk freda kulturminner av typen kullfremstillingsanlegg og jernvinneanlegg. Alle er fra yngre jernalder. En mer detaljert avklaring av disse vil fremkomme ifbm kulturminneregistreringen som gjennomføres av Buskerud Fylkeskommune. Landskapsbilde: Turufjell er i all hovedsak et naturlandskapsområde. Planområdet er til nå i liten grad påvirket av menneskelig virksomhet, men vil i årene som kommer gjennomgå store endringer som følge av den planlagte utbyggingen med hytter, alpinanlegg og tilhørende vegsystem. Terrenget er typisk for denne regionen, med skogkledte åssider, enkelte høydedrag med mulighet for utsikt over det skogkledte terrenget, kløfter der bekkene gjerne renner, skrinne topper med fjell i dagen, og mindre områder med våte myrpartier. Synlighetskart: Synlighetskart er utarbeidet fra to områder hvor det finnes eksisterende bebyggelse. Kartene viser hva man teoretisk ser av planområdet uten vegetasjon fra henholdsvis Olasetran og østlig bebyggelse i Veneli. Disse kartene tar ikke hensyn til vegetasjonen, i realiteten vil man se svært lite av ny bebyggelse vist eksisterende vegetasjon ikke fjernes ved disse to punktene (Olasetran og Veneli). Fjernvirkning: Store deler av Turufjell ligger i et hvelving og innenfor en markant kant på nord-nordøstsiden av Flå sentrum. Denne kanten skjermer for innsyn fra Flå sentrum. Skala og rom: Begrepet skala har sammenheng med landskapets målestokk. Landskap med oversiktlig terreng med lange siktlinjer og få/jevnt vekslende overganger defineres som storskala. Områder med mange overganger mellom horisontale- og vertikale linjer, som f.eks. et småkupert, kollete landskap oppfattes mer som småskala. Turufjell er et typisk småskala landskap. Konsekvens og avbøtende tiltak: Sårbarhetsvurdering: I Turufjell-området er det høydedragene og myrområdene som er mest sårbare for utbygging. Nordvest i planområdet ligger Trøgadissnatten, en topp på 892 moh. Øst i området ligger fjellformasjonen Kristnatten. Dette er en topp på moh, og er en markant høyde i området. Fra omtrent 900 moh. har dette fjellområdet derfor stor sårbarhet for utbygging. Resten av området har forholdsvis lav vegetasjon, ligger lavere og har derfor middels sårbarhet for utbygging. Toppene er markante elementer og viktige strukturer i landskapet. Høydedrag har, som tidligere nevnt, liten absorberingsevne - dvs liten evne til å skjule inngrep. Det samme gjelder åpne partier med myr, fjell i dagen eller partier med lav vegetasjon. Det er store og sammenhengende myrområder rundt tjernene Svarttjern, Olatjern, Kvilartjern og Gøffeputten både sør, nord, øst og vest for disse. Dette gjelder også de forholdsvis åpne landskapsrommene med et større våtmarksområde som kalles Torget (nord for Kvilartjern). Dette har stor verdi som landskapselement. De sårbare områdene er spesielt våtmark og tjern, bekkedrag, topper, vegetasjonsfattige og bratte åssider og viktige naturtyper. Innenfor disse områdene vil det være uheldig å bygge. Flatene innover er stedvis mindre eksponert og kan bebygges. Noe vegetasjon bør bevares. Det er også viktig å bevare horisontlinjen på åsen. Større områder bør også bevares som naturområder. Sentrale opplevelsespunkt og opplevelsesområder knyttet til landskapet som topper og tjern bør holdes uten inngrep, men enkelte av disse elementene kan også gjøres mer tilgjengelig for allmennheten forutsatt at det ikke opparbeides og tilrettelegges i for stor grad. Eventuelle inngrep bør i så fall samles slik at noen soner bevares som uberørt. Bebyggelsen bør også gis en endelig avgrensing mot høyfjellet, eller der vegetasjonen slutter på veg opp mot høyfjellet. Inngrepene bør begrenses i forhold til synlighet fra ulike områder som for eksempel fra den populære stien

15 DBC AS - Side 15 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID over Sørbølfjellet. Ved å bevare vegetasjon rundt og i byggeområder vil imidlertid denne type innsyn begrenses. 6.3 Naturmiljø og verneinteresser Bakgrunn/metode: Asplan Viak AS ved naturviter Rein Midteng har vurderer naturverdiene i forbindelse med utarbeidelse av områdeplan. Arealet er undersøkt i forbindelse med planer om utbygging av hyttefelt. Rapporten gjør en vurdering av naturverdiene i plan- og influensområdet, det vurderer kravene i Naturmangfoldloven, det omfangs- og konsekvensvurderer tiltaket, samt kommer med forslag til avbøtende tiltak. Vurderingen er basert på eksisterende skriftlige kilder som er naturbase.no, Artskart hos artsdatabanken.no, MiS-områder (skogoglandskap) registreringer gjennomført av naturviter Rein Midteng, Asplan Viak og Det er i tillegg ved flere vært tatt kontakt med, og innhentet informasjon fra Thor Erik Jelstad (rovfuglgruppa til Naturvernforbundet i Buskerud) og Geir Høitomt (Statens naturoppsyn) som er oppsynsmann i deler av verneområdene i Vassfaret. Informasjonsinnhentingen har særlig vært i forhold til rovfugl, men også i forhold til andre forvaltningsmessige interessante arter. Informasjon for samme tema er også innhentet fra Flå kommune (Jon Andreas Ask) og Fylkesmannen (Even Knutsen). Punktene nedenfor er et sammendrag av rapporten datert Dagens situasjon: Berggrunn og løsmasser: Berggrunnen er viktig ved at den forsyne plantene med næringsstoffer. Løsmassene består i hovedsak av bart fjell, stedvis tynt dekke men det finnes stedvis tynne moreneavsetninger samt en hel del torv og myr. Sistnevnte dekker i praksis en god del mer areal enn løsmassekartet gir inntrykk av da det på dette kun vises litt større sammenhengende områder. Løsmassekart for området hentet fra NGU.no. Vegetasjon: Planområdet ligger i hovedsak i øvre deler av et svakt sørvestvendt liside stedvis avbrutt av flere mindre koller. Nesten hele området er skogkledt, men enkelte steder forekommer områder i lavalpin sone (fig.5.). Øvre deler av skogen opp mot fjellet domineres i hovedsak av gran. Gran dominerer ellers kun i forsenkninger, langs bekker og i bunnen av koller. Furu er nok noe vanligere enn gran og er dominant i de slakere deler av planområdet. Innslaget av løv er begrensa. Mangelen på bjørk som treslag opp mot fjellet skyldes nok mangelen på løsmasser. Einer vokser spredt og er et tegn på tidligere beitepåvirkning i området. Fattige vegetasjonstyper er enerådende. Tjernene i området er typisk fattige skogstjern med generelt lite vegetasjon i overgang mellom grunne- og dypere partier. Myrene i området er i all hovedsak jordvassmyrer, dvs. myrer som mottar næringsstoffer via sigevann i overflateeller i grunnen. Det ble avgrenset ei slåttemyr i området. Slåttemyr er ei myr som tidligere (opptil for flere hundre år siden) ble benyttet til utmarksslått. Selv om det er lenge siden den aktuelle myra ble slått, er overflatestrukturen fortsatt uten, eller med lite tuer, typisk for slike myrer.

16 DBC AS - Side 16 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Storfugl ble ikke observert under feltarbeidet, men det er overveiende sannsynlig at arten finnes i området og at leiker kan forekomme. Det er ikke avgrenset spillområdet for storfugl i området da informasjonen er for usikker. Det vurderes derfor at de viltfaglige kvalitetene i planområdet er av middels verdi. Landskapsøkologiske sammenhenger: I praksis domineres hele området av eldre naturlig forynga barskog, selv om den er hard påvirket av tidligere plukkhogster. Mange viltarter, og særlig fuglearter knyttet til naturskog, er avhengig av større sammenhengende områder med eldre skog. Naturskog er både leveområde for slike arter, og noenlunde sammenhengende områder med naturskog brukes ved forflytning i løpet av døgnet og året. Dette da naturskogarter unngår flatehogde områder eller områder med planta kulturskog i forbindelse med forflytning. Det er derfor viktig at man ikke isolerer områdene med naturskog fra hverandre. Avgrensing av naturtypelokalitet Slåttemyr Naturtypelokaliteter/botanikk: Det ble ikke funnet grunnlag for avgrensning av naturtypelokaliteter knyttet til skog grunnet mangel på områder med strukturer som tilsier slike. Det ble heller ikke gjort funn av rødlistearter eller andre signalarter for gammel skog som tilsier avgrensning av naturtypelokaliteter. Vilt: Det er ikke kjent at planområdet har hekkeforekomster av forvaltningsmessig interessante arter som er sårbare for forstyrrelses som for eksempel rovfugl, våtmarks eller myrtilknytta fugl. På den annen side kan ikke dette utelukkes da planområdet er stort (slik at et ett enkelt godt skjult reirtre kan ha blitt oversett), det er ikke undersøkt i hekkesesongen og det er begrensa besøkt av dyktige amatørornitologer. Det er observert fiskende fiskeørn lenger nord, utenfor planområdet fraktende med fisk i retning mot planområdet. Området mangler i stor grad terrengformasjoner som er attraktivt for rovfugl, slik at det er lite sannsynlig at arter som kongeørn, hubro, fjellvåk, vandre- og jaktfalk hekker i planområdet. Nord for planområdet finnes Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde og Indre Vassfaret landskapsvernområde. Verneområdene vil bidra til å sikre viktige landskapsøkologiske sammenhenger for arter som forflytter seg øst/vest i disse åstraktene, mens planområdet vil redusere disse mulighetene, selv om dette vil kunne være vanskelig å måle. Det vurderes at den landskapsøkologiske verdien til planområdet er av middels verdi. Enkeltarter: Det er ikke gjort spesielle artsfunn som trua arter, prioriterte arter eller lignende som tilsier at forvaltningsområder for slike bør etableres. Planområdet har derfor liten verdi for verdier av denne typen. Konsekvens og avbøtende tiltak: Utbyggingen berører i utgangspunktet ikke areal avgrenset som naturtypelokaliteter, viltområder, områder med rødlista arter (foruten kanskje et par forekomster med gubbeskjegg) eller rødlista naturtyper. Heller ikke blir kjente viltområder påvirket. Planområdet har middels verdi for landskapsøkologiske sammenhenger og forvaltningsmessigviktige viltarter. Planområdet er svært stort (om lag 14 km2) og omfanget vurderes være middels negativt da det er et stort område som vil gå fra være naturområde til utbyggingsområde, men det er ingen kjente konkret verdisatte områder som blir

17 DBC AS - Side 17 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID negativt berørt av tiltaket. Det negative omfanget består av støy fra anleggsvirksomhet, beboere, hunder etc. Samt nedbygging og oppsplitting av natur med påfølgende redusert verdi og funksjon for artsmangfoldet. Naturverdiene i området er samlet av middels verdi, omfanget er middels negativt og tiltakets konsekvensgrad er middels negativ. Vurdering av kravene i naturmangfoldloven: Foreliggende utredning er en oppfølging av kravene i 8, 9 og 10. Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor planområdet for å vurdere om det har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 1999, 2014) eller viktige viltområder (DN håndbok ), noe som oppfyller 8 og 9. Tiltaket er finansiert av forslagsstiller, noe som kan sies å være et bidrag til å oppfylle 11. I forhold til 10 (samla belastning) blir et stort naturområde for utbygging. Det grenser i øst og vest også mot lignende områder. På den annen side blir ikke naturtyper eller andre naturverdier som på landsbasis har liten utbredelse berørt. Det er for øvrig også opp til planmyndighet å vurdere kravene i Naturmangfoldloven, herunder om utbygging i et område kommer i konflikt med 10. I denne plansaken er også 49. (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde) relevant. Det vurderes at utbyggingstiltak i planområdet i utgangspunktet ikke gir negativ skadevirkning for verneområdet. Det er to type tiltak som kan gi negativ påvirkning for verneområdet. a) Om rødt lys brukes i slalåmbakker, gatelys og bygninger, vil dette medføre lysforurensning som vil være synlig i flere mils omkrets, inkludert at det med stor grad av sannsynlighet vil ses i fra Vassfaret. Rødt lys er langbølget og er lystypen som bærer lengst. Det vil lyse opp himmelen med en type kunstig lys som forstyrrer nattehimmelen. b) Ferdsel av mennesker og hunder i skiløyper vil trolig ikke stoppe på plangrensa men fortsette inn i verneområdet. Slik aktivitet kan derfor medføre økt forstyrrelse på sårbare arter innenfor verneområdet som storfuglleiker og hekkeområder for rovfugl. Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser: - Det ville være en fordel å unngå utbygging av hyttefelt generelt sett nord for kraftledningen da utbygging her vil kunne gi negativ påvirkning for eventuelt fiskeørnreir. Det ligger dessuten innenfor jaktområde for reviret for kongeørnparet som hekker nærmest planområdet. -Naturtypelokalitet Slåttemyrtjern bør i medhold av planarbeidet sikres mot tekniske inngrep og hogst, for eksempel som ei hensynssone. Det er viktig at ikke lokaliteten berøres i forbindelse med byggevirksomhet, for eksempel at maskiner eller utstyr hensette på eller i nærheten av denne. Merking i terrenget og god oppfølging av de ansvarlige i denne fasen. -Det bør gjøres nærmere undersøkelser til forsommeren 2017 for å avklare om, og ev. Hvor reir for fiskeørn finnes. -Ski- og turløyper bør ikke planlegges og bygges før fiskeørn-registreringer er gjort, dvs. I hovedsak områder nord for kraftledningen hvor det er størst sannsynlighet for at reir kan finnes. -Det må ikke brukes rødt lys i slalåmbakker, gatelys og bygninger da slikt medfører lysforurensning som vil være synlig i flere mils omkrets. 6.4 Friluftsliv og rekreasjon Datagrunnlag/metode: Som et ledd i målet om å sikre et datagrunnlag for vurdering av friluftsliv i planlegging har Flå kommune gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i kommunen. Denne teksten er et sammendrag av friluftskartleggingen av områdene nordøst i Flå, hovedsakelig sør for Veneli og Skarsdalen. Denne delen er ferdigstilt før resten av kommunen på grunn av planleggingen av utbygginger i området. Kartleggingen blir ikke lagt ut til enkelt høring og presentert til kommunestyret før kartlegging og verdsetting av resten av kommunen er gjennomført. Det er viktig å påpeke at selv om kommunen har hatt samtaler med velforening og løypelag, kan det være informasjon som ikke har kommet frem og at dette har vært en kartlegging av dagens status, det kan derfor være at kartet og tekstdelen må revideres med jevne mellomrom. Dagens situasjon: Det er et nasjonalt mål om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers. Det er derfor sett på som viktig å ivareta et bredt

18 DBC AS - Side 18 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID spekter av områder som har forskjellig kvaliteter. Formålet med kartlegging av friluftslivsområdene i kommunene er å øke kunnskapsgrunnlaget om arealenes verdi for friluftslivet. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder er en temakartlegging og det resulterende kartet blir dermed et temakart. Dette er ikke et juridisk bindende dokument og skal ikke danne grunnlag for innsigelser til kommunenes arealplanlegging. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder er en statuskartlegging av dagens bruk. Ettersom det kun er en statuskartlegging kan bruk av områder endre seg over tid. Informasjonen som fremkommer av kartleggingen skal være et ressursgrunnlag for å ivareta områder for friluftsliv. Under arbeidet med kartleggingen ble det gjort vurderinger i forhold til områdetypene, disse vurderingene gjengis i kortfattet i kartleggingsrapporten og er: Nærturterreng, Store turterreng med tilrettelegging/store turterreng uten tilrettelegging, utfartsområder og andre områdetyper. Verdsettingen av områdene vektes i forhold til lokale forhold, spesielt i forhold til størrelsen på brukermassen. Vurderingen av de forskjellige kriteriene gjengis kortfattet i karleggingsrapporten og er: Brukerfrekvens, regionale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet og tilrettelegging. Der det er aktuelt er følgende tema tatt med: Tilgjengelighet, kunnskapsverdi og Inngrep, utstrekning og potensiell bruk, samt lydmiljø. Områdetyper friluftskartlegging

19 DBC AS - Side 19 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID av fjellskog og kultursti. Har funksjon som inngangsport til Vassfaret og er godt tilrettelagt. Bruksfrekvens Reg. -og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Skardsdalen Nærturterreng rundt hyttefeltene i Skardsdalen. Informasjon tilsier høy bruksfrekvens. Relativt godt tilrettelagt, men ikke mer enn merkede løyper og stier. Bruksfrekvens Reg. -og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Verdsetting friluftsområder Beskrivelse av områdene med verdsetting for de områder som blir berørt av områdereguleringen. 3 Veneli Nærturterreng rundt hyttefeltene på Veneli. Middels brukerfrekvens, med muligens noe høyere regional bruk enn Dagali og Domfet på grunn 14 Olasetran Dekker Olasetran og området under Torget. Del av et større tilrettelagt turterreng, men er ikke en naturlig del av torget ettersom det kun er en skiløype som går i nedkant av området. Det er antatt at bruksfrekvensen er mindre enn for torget. Det finnes kultur- og krigsminner her, som øker opplevelseskvaliteten. Har også noen kunnskapsverdier på grunn av dette. Bruksfrekvens Reg. -og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging

20 DBC AS - Side 20 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Turufjell Platået på vest og sørsiden av Kristnatten og Turufjellet. Ført inn som eget område etter informasjon som tilsa en annen bruk og symbolverdi for jegere som bruker område, spesielt fra Skardsdalen. Bruken er vurdert til å være relativ lav og at det er hovedsakelig jegere som bruker området på grunn av den lave bruksfrekvensen. Bruksfrekvens Reg. -og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Kristnatten Turområde på Kristnatten og toppen av selve turufjell. Ikke tilrettelagt, men ser antagelig en del aktivitet fra Skardsdalen. Tatt ut av nærturterrenget for Skarsdalen, på grunn av at området ikke er en naturlig del av nærfriluftslivet. Bruksfrekvens Reg. -og nasjonale brukere Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Opplevelseskvaliteter Torget Bruksfrekvens Reg. -og nasjonale brukere Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Opplevelseskvaliteter Flå Østre Tidligere del av stort område. Antatt liten bruk og hovedsakelig av lokale. Har noen opplevelsesverdier, men lave verdier for resten av kriteriene. Skogsbilveier i vestre del av området. Bruksfrekvens Reg. -og nasjonale brukere Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Konsekvens og avbøtende tiltak: En utbygging av området vil etter alt å dømme være positivt for friluftsliv og ferdsel i området. Store deler av de områdene som er planlagt utbygd er vanskelig tilgjengelig i dag, nye veier til nye utbyggingsområder vil gjøre turterrenget mer tilgjengelig. Gjennom utvikling av området vil det bli etablert alpinanlegg, langrennsløyper, turløyper og sykkelstier. Dette gjør område mer attraktivt og aktivt gjennom alle årets sesonger. Flere får gleden av å være på tur, samtidig som at trengselen blir større. Utbyggingen må ta hensyn til eksisterende utfartsmuligheter og løyper. Dagens stier og løyper blir endret. Skulle det bli konflikt mellom løype og utbyggingsområder, må det gjøres en avveining mellom interessene. Del av et stort område med tilrettelagt turterreng. Godt tilrettelagt med skiløyper, også noen merkede løyper til bruk i barmarksperioden. Torget er et knutepunkt mellom Veneli og Skardsdalen, og kan også sies å fungere som innfallsport mot vassfaret.

21 DBC AS - Side 21 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Skogbruk Datagrunnlag/metode: Punktet ser på hvilken virkning områdereguleringen vil ha på skogen og utøvelse av skogsdrift ved nedbygging av produksjonsareal. Utredningen tar utgangspunkt i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin innsynsløsning med kart for markslag og bonitet for skog, Rein Midtengs vurderinger av skogen fra utredning av naturverdier, samt befaring i området. Dagens situasjon: Heivegen, men vei for uttransportering av virke fra området med lastebærer til velteplass er lang. Skogen: Gårdskart på NIBIO viser en kartlegging av området. I disse områdene har skogen middels til lav bonitet, samt at det er en del uproduktiv skog. På tross av at planområdet er flere kvadratkilometer stort og med flere eiere, er skogbildet overraskende homogent. Mangel på bratte partier, områder med ur/stein og lignende er viktige forklaringer på at området i praksis mangler avvikende partier med lite påvirka naturskog. Hele området domineres av hardt plukkhogstpåvirket svak naturskog av små og midlere dimensjoner. Området har gjennom historien vært utsatt for flere plukkhogster/gjennomhogster og lav bonitet har medført at skogen i området bruker svært lang tid på å hente seg inn igjen, og tiden mellom plukkhogstene har vært alt for kort til at skogen har rukket å produsere strukturer og elementer typisk for gammel naturskog. Det er også spredte mindre ferske småflatehogster i området, og i deler av de lavereliggende områdene er det også enkelte ferske hogstflater samt planta kulturskog. Som bildene på denne siden viser er det store myrområder som deler skogene og at skogen har lav bonitet. Området egner seg til skogbruk, men anses ikke å være et viktige landbruks- eller skogbruksareal. Bilde viser øvre deler av området opp mot høgspenten med Gøffeputten omtrent i senter Tilkomst: Området har grei tilgjengelighet fra sør via anleggsvei som er etablert i forbindelse med Vesleåni kraftverk. Fra nordvest kommer man inn i området fra

22 DBC AS - Side 22 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Bilde viser en typisk situasjon innenfor planområdet Kommunen skriver også at den «skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde.» Konsekvens og avbøtende tiltak: Utbygging av området vil føre til at rasjonell skogsdrift innenfor området ikke vil være mulig. I planforslaget er mange av områdene som kunne vært egnet til skogsdrift lagt til utbyggingsformål. De gjenstående arealer som ikke blir berørt av utbyggingen vil være med på å skjerme og skape luft mellom de ulike hytteområdene. Da skogsdrift er ikke en viktig faktor i driftsgrunnlaget for landbrukseiendommene anses det som uproblematisk med opphørt skogsdrift 6.6 Barn og unges interesser Datagrunnlag/metode: Det finest ikke noe godt datagrunnlag for barn og unges interesse i området. Dagens situasjon og vurdering av konsekvens og avbøtende tiltak baserer seg på vurderinger gjort gjennom andre utredninger i forbindelse med områdeplanen. Dagens situasjon: 25% av befolkningen er mellom 0 og 18 år. I denne gruppen er det stor variasjon mellom aldersgrupper, kjønn og individer. Hvordan det er der barn vokser opp er avgjørende for deres mulighet for en trygg oppvekst, motorisk utvikling og god helse. Området: Det er planlagt utbygging av fritidsbebyggelse i et forholdsvis urørt naturområde mellom Flå sentrum og Vassfaret landskapsvernområde. Området er ikke tilrettelagt og vanskelig å komme til for barn og unge på egenhånd. Det mest benyttede området ser ut til å ligge nord for kraftlinja i planområdet og heter Torget. Torget er et knutepunkt for skiløyper og turstier i området og blir brukt både av lokalbefolkningen, hytteeiere og dagsturister. Bruken ser ut til å være større på vinterstid enn sommerstid. Tilkomst: Adkomst til området vil skje fra veier som benyttes av barn. Fv. 203 vil i særlig grad bli berørt av utbyggingen. Kommunale planer: Flå kommune har i kommuneplanens samfunnsdel som mål å blant annet «tilby trygghet og trivsel for alle barn og unge i kommunen,..». Konsekvens og avbøtende tiltak: Trafikken på Fv.203 fra Rv.7 og fram til Heivegen vil merkbart øke. I tillegg vil det bli en god del anleggstrafikk i utbyggingsfasen. Det må etableres gang- og sykkelveg langs Fv.203 fra Flå stasjon, og fram til Heivegen. Forbi boligfeltet Heimoen bør vegen legges om pga. trafikksikkerheten. Barns hverdag blir mer og mer stillesittende. Manglende fysisk aktivitet gir uheldige konsekvenser for stadig flere barn og unges helse. Vi er skapt for å bevegelse og den bevegelsesgleden man opplever i barndommen tar en med seg resten av livet. Områdeplanen legger opp til enklere tilkomst og en utvidet bruk av stedet til sommer- og vinteraktiviteter. En utbygging av området vil etter alt å dømme være positivt for barn og unge, og gi mulighet for at nye områder kan gjøres tilgjengelig for flere med stor bredde og variasjon. 6.7 Universell utforming (UU) Datagrunnlag/metode: Hovedmålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltagelse ved å fjerne eksisterende hindringer og unngå at nye blir etablert. Universell utforming er utforming av omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig. Dagens situasjon: I kommuneplanens samfunnsdel står det ikke noe direkte om mål for universell utforming i hytteområder. Kommunen har likevel som mål at «produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.» Innenfor planområdet ligger det noen spredte bygninger, disse er i hovedsak hytter. Det er ikke etablert veger og tilkomst til disse skjer derfor til fots på stier eller på ski om vinteren. Området er i dag ikke til rette lagt for universell utforming.

23 DBC AS - Side 23 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Konsekvens og avbøtende tiltak: Plan og bygningsloven stiller krav til universell utforming av bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmenheten, dvs. Publikums- og arbeidsbygg. Boliger blir i hovedsak ikke regnet som bygg rettet mot allmennheten. TEK 10 setter opp spesifikke krav som må oppfylles i forbindelse med byggesøknader. Disse kravene vil sikre hensynene rundt universell utforming i prosjektene på en god måte. I områdeplanen er det laget retningslinje til universell utforming i bestemmelsene punkt 3.10 Universell utforming; For alle deler av planen skal det jobbast med tilpassing til universell utforming. Det skal vere tilrettelagt mellom hovudinngang(er) og alle plan med inngang til bueiningar, til parkeringsetasjar og elles til areal med publikumsretta funksjonar og daglege arbeidsoppgåver. Grøntområde skal fungere som likeverdig rekreasjonsområde for alle brukarar så langt det let seg gjere terrengmessig. Det skal leggast vekt på universell utforming i område som skal kunne nyttast av så mange som mogleg på like vilkår. Bygninger og uteareal innenfor planområdet skal utformes etter de til enhver tid gjeldende forskrifter som omhandler universell utforming. Planen vil på denne måten ta opp i seg de endringene lovgiver til en hver tid mener er viktig for tema. Eksisterende byggverk vil ikke bli omfattet av prinsippene rundt universell utforming med mindre de blir bygget på eller ved en omfattende ombygging. 6.8 Energi Datagrunnlag/metode: VVS ingeniør Kjetil Skogholt ved HR prosjekt AS har laget et energinotat i forbindelse med utarbeidelse av områdeplan. Notatet dater setter opp forventet effektbruk innenfor området og alternative energiløsninger. Punktene nedenfor er en sammenstilling av notat. Dagens situasjon: Innenfor de foreslåtte reguleringsgrenser er det ingen eksisterende bebyggelse av betydning for beregning og energivalg. Byggeteknisk forskrift er gjeldende forskrift til Plan- og bygningsloven, og her framgår bl.a. energirammer for ulike bygningstyper. Energirammer gitt i gjeldende Byggeteknisk forskrift, TEK 10 vil bli erstattet av ny teknisk forskrift TEK 17, som vil tre i kraft i TEK 17 åpner for bruk av strøm til oppvarming av bygg inntil 1000 m2. For bygg over 1000 m2 skal det tilrettelegges for «energifleksible», lavtempererte varmesystemer, det vil si oppvarming distribuert via lavtemperert luft eller vann, tilrettelagt for andre kilder enn elektrisitet. Energifleksible systemer må dekke minimum 60% av normert netto varmebehov, beregnet etter NS 3031: Med referanse til veiledningen til forskriften, framgår det at direktevirkende elektrisitet IKKE omfatter elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Videre er det ikke tillatt å benytte kjel for fossilt brensel som grunnlast. Vi har lagt TEK17 til grunn. Konsekvens og avbøtende tiltak: Energibehov: Forutsatt at området blir bygd ut med ca 1850 hytter med 150 m2 oppvarmet bruksareal og 200 leiligheter vil fult utbygd område ha et energibehov på 21,3 MWh. Av dette vil 13,3 MWh være oppvarmingsbehov. Energiforsyning: Det verken finnes, eller er planlagt noe fjernvarmeanlegg i området. Avstanden til nærmeste tettsted er for stor til at en kan regne med en slik mulighet i framtiden. Det er Hallingdal Kraftnett AS som har konsesjon på distribusjon av elektrisk energi i området. Det må etableres ny kraftforsyning for området. For levering av varme til byggoppvarming og varmt tappevann bør det være av interesse å vurdere et nærvarmenett. For produksjon av varmt vann til nærvarmenettet må det etableres en- eller flere energisentraler i næringsbygg. Disse kan være forsynt av Pellets, briketter, skogflis, varmepumpe, grunnvarme, bergvarme eller solenergi. Vurderinga av alternativer: Siden det aktuelle utbyggingsområdet ikke er underlagt fjernvarmekonsesjon, kan utbygger selv velge hvordan byggene skal forsynes med energi til oppvarming. Det er imidlertid en forutsetning at offentlige krav som gjelder på utbyggingstidspunktet overholdes, og holde seg oppdatert på hvilke planer kommunen har med eventuelt fjernvarmeanlegg. Likevel tviler vi på at et fjernvarmeanlegg er aktuelt for hele området. Det vil være en utfordring for dimensjonering av varmeanlegget at ikke hele arealet blir ferdigstilt samtidig. Konsekvensen vil være en forholdsmessig høy

24 DBC AS - Side 24 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID investeringskostnad tidlig i prosjektet til utstyr, rør i bakken etc., og lite volum å fordele kostnadene på, mens forbruket (dvs. salget) kommer etter hvert som arealet blir utbygd. Frittstående hytter skal etter TEK 2017 oppføres med skorstein, en forutsetter at disse i hovedsak blir fyrt med ved og strøm. Leilighetsbygg/servicebygg består av 11 leilighetsbygg og et servicebygg. Hele bygningsmassen vil inngå i kravet i TEK 2017 om energifleksibel oppvarming som skal dekke 60% av netto varmebehov. Ut fra dette anbefaler vi derfor at det etableres en varmesentral felles for alle byggene, og rørledning for vannbåren varmedistribusjon. Tradisjonelt sett bygges et vannbårent varmeanlegg med turtemperatur ca 80oC, og ca 60oC tilbake til kjelen. Et biofyrt anlegg vil greie disse temperaturene uten problem. Derimot sier Teknisk forskrift at byggene skal «tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger». Det betyr at anleggene må bygges for en maksimal turtemperatur på ca 60oC og returtemperatur ca 40oC. Med disse temperaturnivåene vil det også være godt tilrettelagt for bergvarmepumper. Bergvarme er en energiøkonomisk lønnsom og vedlikeholdsfri oppvarmingskilde som er gjennomprøvet i flere tilsvarende bygg i Hallingdal. I tillegg til varme, kan en brønnpark med enkle grep også levere kjøling til for eksempel servicebygget. 6.9 Trafikk Datagrunnlag/metode: Asplan Viak ved Trond Håvard Malvåg har utarbeidet trafikkanalyse i forbindelse med områdereguleringsplan for Turufjell. I denne blir det gjort en vurdering av de trafikale konsekvensene ved en utbygging av fjellet. Punktene nedenfor er en sammenstilling av rapport datert Dagens situasjon: Trafikkavvikling i rundkjøring Rv. 7: Rv. 7 har 2 rundkjøringer gjennom Flå, det er den søndre av disse hvor fv. 203 er tilkoplet og som vil få mertrafikk ved en utbygging på Turufjell. Trafikkmengdene er kjt/døgn i rv. 7 og 950 kjt/døgn i fv Rv. 7 gjennom Hallingdal er preget av rekreasjonstrafikk, en bør derfor gjøre en retningsvis fordeling for å finne beste anslag for maxtimestrafikken. Figur 1 Tabell hvor maxtimestrafikk er angitt som prosentvise intervaller av ÅDT Tabellen over er hentet fra Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger. En retningsfordeling av ÅDT i rv. 7 på gir kjt/døgn i hver retning. Tilsvarende gir en ÅDT i fv. 203 på 950 en fordeling på 475 kjt/døgn i hver retning. Maxtimestrafikken i rundkjøringen rv. 7 X fv. 203 en søndags ettermiddag da slik: Rv. 7, sørover: 690 (30% av 2.300) Rv. 7, nordover: 230 (10% av 2.300) Fv. 203, vestover: 50 (10% av 475, avrundet) Fv. 203, østover: 50 (10% av 475, avrundet) Det er også hentet inn data for trafikktellinger i rv. 7, utført av Statens vegvesen i uke Disse viser samme tendens på den retningsvise fordelingen, men trafikktallene er en del lavere. Det vurderes at uke er tidlig høysesong vinterstid, og at det derfor er hensiktsmessig å benytte høyere tall og et mer konservativt anslag. Trafikktellingene er således kun brukt som nyttige erfaringstall og som kontroll for vår vurdering knyttet til de beregnede trafikktall og den retningsvise fordelingen. Med tallene for maxtimestrafikken på forrige side som inngangsdata er det utført en modellering av trafikken:

25 DBC AS - Side 25 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Fremtidig situasjon med trafikkvekst: Figur 2 Trafikkmodellering (SIDRA) av dagens situasjon Som det fremgår av figur 2 er belastningsgraden 0,50 for sørgående trafikk i rv. 7, dette gjelder for maxtimestrafikken søndag ettermiddag. Belastningsgrad under 0,70 vurderes som lav belastning, se tabell under: Trafikkmodellering (SIDRA) av fremtidig situasjon Belastningsgraden øker fra dagens 0,50 til 0,65 bare på grunn av generell trafikkvekst i vegnett. Til tross for økt belastningsgrad blir gjennomsnittlig forsinkelse fremdeles 4 sekunder (sammenlignes med figur 2). Teoretisk øker den fra 3,9 til 4,2 sekunder. Som det fremgår av figuren over blir belastningsgraden 0,78 for sørgående trafikk i rv. 7, dette gjelder for maxtimestrafikken søndag ettermiddag. Figur 3 Forklaring av fargekoder og belastningsgrader En belastningsgrad på 0,50 gir i denne rundkjøringen en gjennomsnittlig forsinkelse på 4 sekunder for sørgående trafikk i rv. 7. En belastningsgrad på 0,78 gir i denne rundkjøringen en gjennomsnittlig forsinkelse på 6 sekunder for sørgående trafikk i rv. 7. Belastningsgraden øker altså fra 0,65 i alt 0 til 0,78. Tilsvarende øker den gjennomsnittlige forsinkelsen med 2 sekunder, fra 4 til 6 sekunder.

26 DBC AS - Side 26 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Fremtidig situasjon med trafikkvekst og dagsbesøk alpinanlegg: Det er knyttet noe usikkerhet til potensialet for et alpinanlegg på Turufjell, med potensial menes i denne sammenheng i hvilken grad alpinanlegget vil tiltrekke seg dagsbesøkende som et tillegg til besøkende fra hytter/leiligheter. Det vurderes at brukerne av alpinanlegget hovedsakelig er fra hyttefeltet og få dagsreisende fra Flå. Det vurderes at alpinanlegget ikke fullt ut kan ta opp konkurransen med andre alpinanlegg i Hallingdal. Allikevel er det gjort en ekstra trafikkberegning for å se på konsekvenser for trafikkavvikling hvor mertrafikken fra Turufjell og inn i rundkjøring er fordoblet fra 100 til 200 biler i maxtimen. ettermiddags rushtime er mye mindre enn sørgående, 260 mot 843 biler. Det er ikke økt trafikk i fv. 203 alene som bidrar til forsinkelsene, men denne i kombinasjonen med den retningsvise skjevdelingen av trafikkstrømmene i rv. 7. En belastningsgrad på 0,92 gir i denne rundkjøringen en gjennomsnittlig forsinkelse på 20 sekunder for sørgående trafikk i rv. 7. Det presiseres at køene innenfor maxtimen kommer i pulser, 0,92 er det teoretiske høyeste nivået innenfor intervallet 0,78 0,92. Gjennomsnittet er 0,85, hvilket betyr at de fleste bilister ikke vil oppleve 20 sekunders forsinkelse inn mot rundkjøringen fra i rv. 7. Kulvert under jernbanen Heivegen: Kulverten har et smalt profil, 4 x 4,5m. Dvs. at den er å betrakte som en 1-feltsveg da kjøretøy ikke kan møtes. Det er ikke et eget areal forbeholdt myke trafikanter gjennom kulverten. Det smale profilet har imidlertid en fartsreduserende effekt, tilsvarende som andre innsnevringer. Kulverten har ingen belysning i dag. Konsekvens og avbøtende tiltak: Kulvert under jernbanen i Heivegen: Trafikkmengden er i normalsituasjon lav og under trafikktoppene i en fremtidig situasjon vil den retningsvise trafikkfordelingen være stor. Det vurderes at breddeutvidelse av kulvert ikke er nødvendig. Trafikkbelastningen i Heivegen vil bli størst ettermiddager/kvelder på fredag og søndag. Det bør vurderes å etablere belysning i/ved kulverten, slik at myke trafikanter blir mer synlige som et trafikksikkerhetstiltak. Trafikkavvikling i rundkjøring rv. 7 X fv. 203: Total vurdering er at rundkjøringen rv. 7 X fv. 203 er mottakelig for mertrafikk, og at utbygging av Turufjell ikke vil påvirke trafikkavviklingen i rv. 7 i vesentlig grad. Trafikkmodellering (SIDRA) for en fremtidig situasjon inkl. dagsbesøk til alpinanlegget. Som det fremgår av figuren over blir belastningsgraden 0,92 for sørgående trafikk i rv. 7, dette gjelder for maxtimestrafikken søndag ettermiddag. Krysset vil fremdeles ha en god «Level of Service» nivå, det blir en B LOS-nivå i denne situasjonen. En grunn for en relativ høy belastningsgrad i nordre tilfarts er ujevn trafikkmengde i rundkjøringens tilfarter. Den nordgående trafikken i søndags Dersom alpinanlegget blir så attraktivt at det vil tiltrekke seg mange dagsturister, vil det kunne påvirke trafikkavviklingen. Til tross for høy belastningsgrad, vil gjennomsnittlig forsinkelse i rv. 7 inn mot rundkjøringen fra nord bli 20 sekunder. Skardsdalen: En gjennomkjøringsveg til Turufjell via Skardsdalen med avkjøring fra rv. 7 ved Hallingporten i Gulsvik vil bli mye lenger enn en adkomst via fv. 203 og Heivegen. Det vurderes at gjennomkjøringsveg via Skardsdalen vil få en svært begrenset andel av trafikk til/fra Turufjell.

27 DBC AS - Side 27 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Teknisk infrastruktur (VA-plan, brannvann, overvann) Datagrunnlag/metode: Sivilingeniør Knut Robert Robertsen ved Asplan Viak har gjort en innledningsvis vurdering av resipientforhold, nedbørsfelt, kvartærgeologi og avløpsløsninger. Dokumentet er datert VA-ingeniør Jorolv Rivedal ved HR prosjekt as har laget en overordnet VA-plan for området med løsninger for vann, avløp og overvann for byggetrinn 1. Dette danner grunnlag for videre detaljprosjektering. Punktene nedenfor er en sammenstilling av disse dokumentene. Dagen situasjon: Resipient: Avrenning fra Turufjell skjer via Vesleåi, som har et nedbørfelt på 16,9 km2 ved inntaksdam for lokal kraftproduksjon. Beregningene viser at det Vesleåi har god vannføring. Nedre deler av Vesleåi, som renner sammen med Heielvi før utløp i Hallingdalselva, på østsiden av Flå sentrum. I følge Jon Erik Wee er det ingen brukerinteresser knyttet til Vesleåi, bortsett fra kraftproduksjon. Vannkvaliteten i Vesleåi er svært god for næringssaltene fosfor og nitrogen, dårlig for organisk stoff (TOC), samt Svært dårlig for fargetall og ph (surt vann). Det ble tatt ut en prøve av fastsittende alger i Vesleåi rett oppstrøm inntaksdammen for kraftverket. Resultatene viser tilstandsklasse 1 når det gjelder næringssalter, dvs. svært god vannkvalitet og lite næringssalter i elva. Rensing av avløp: Løsmassene i Turufjell består i hovedsak av myrområder og tynt usammenhengende dekke med morenemasser over fjell. Løsmassene vurderes uegnet for rensing av avløpsvann. Se kart på neste side. Basert på naturgrunnlag og resipientforhold vurderes det å være to hovedløsninger for rensing av avløpsvann fra det planlagte hytteområdet i Turufjell. - Overføring av avløpsvann til Flå renseanlegg. - Et lokalt biologisk kjemisk renseanlegg med etterpolering. Kvartærgeologisk kart over Turufjell Konsekvens og avbøtende tiltak: VA-planen viser mulige løsninger for vann, avløp og overvann for byggetrinn 1. Planen viser hovedstrekkene og foreløpig antatte dimensjoner. Dokumentet danner et utgangspunkt for videre detaljprosjektering. Alle anlegg skal opparbeides i samsvar med Flå kommune sine VA-normer. VA-anleggene sikres mot frost enten ved at de legges på frostfri dyp eller at de isoleres. Selvfallsledninger leggs med minimum 1% fall. Vann: Vannforsyningsnettet skal byggs opp og dimensjoneres med tanke på sanitærinstallasjoner i hytter og leilighetsbygg. For leilighetsbygg i risikoklasse 6 er det krav om automatiske brannslokkeanlegg (sprinkler), og vannforsyningen må i tillegg være dimensjonert med tanke på dette. I tillegg må også legges opp til brannvannsuttak til bruk for brannvesenet for utvendig slokking av leilighetsbyggene. Slikt uttak må være dimensjonert for

28 DBC AS - Side 28 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID uttak av 50l/s i minst en times tapping, jf VTEK Dette kravet medfører at det ved etablering av leilighetsbyggene må være tilgjengelig et høydebasseng på minst 180m3. Brannvannsuttak må ligge innenfor 50m fra hovedangrepsvei for brannvesenet. Det er ikke krav om at vannforsyningen skal være dimensjonert for samtidig uttak av både sprinklervann og utvendig brannvannsuttak. I utgangspunktet antar en at det utvendige brannvannsuttaket vil være dimensjonerende for vannforsyningen. Med tanke på snøforholdene bør brannvannsuttakene ha overbygg eller være plassert i hydranthus e.l. Slukkevann for hyttene må baseres på bruk av tankbil. Når høydebasseng og brannvannsuttak for leilighetsbyggene er etablert, kan tankbil fylles ved bruk av brannvannsuttakene. For vurdering av vannforsyningskilde viser en til egen rapport. På sikt vil det trolig bli aktuelt at feltet knyttes til kommunalt vannverk i Flå Myrområdene er naturlige lavpunkter i terrenget som har magasinerende effekt på overvannet. Fra slalåmbakken må nedenforliggende områder sikres spesielt med avskjærende grøfter i forhold til avrenningen generelt og i forhold til bruk av snøkanonanlegg spesielt. Det må tas høyde for at det kan oppstå rørbrudd i utstyr for snøproduksjon. På hyttetomtene må terrenget så langt det er mulig arronderes med fall ut fra bygningene på minst 1:50, ref NBI Opparbeiding av tomtene må skje med tanke på avrenning til eksisterende terreng, eller til opparbeidet terreng med mest mulig fordrøyende egenskaper f.eks plen, fangdammer e.l. Takvann skal føres til terreng. Spillvann: Spillvann er tenkt knyttet til kommunalt renseanlegg i Flå. I startfasen for utbygging av feltet er spillvann tenkt renset ved infiltrasjon i renseanlegg plassert i avsatt område for dette lengst sør i planområdet. En viser til egen rapport for dette og spesifikasjoner for ledningen ned til det kommunale renseanlegget. Overvann: Overvann skal i størst mulig grad føres til nærliggende terreng. Veggrøfter og stikkrenner skal lede vannet mot eksisterende vannveier, fortrinnsvis myrområder eller bekker som fører til myrområder. Dette for å skape størst mulig oppholdstid og fordrøyning i terrenget. En har i planarbeidet forsøkt å bevare myrområdene i planområdet i størst mulig grad med tanke på dette. Ved opparbeiding av stikkrenner og grøfter må det tas hensyn til at inntak og renner kan gå tette, og at vannet i så tilfelle har en alternativ flomvei. Inntak til stikkrenner må etableres slik at om stikkrenne skulle gå tett vil overvannet renne videre i veigrøft til neste stikkrenne. Det forutsettes at veigrøftene prosjekteres så dype at en slik løsning er mulig. Det vil spesielt være etablering av veier, plasser og bygg i område BKB-BFT/BFK som vil øke avrenningen i område for byggetrinn 1. Her er det foreløpig bare utarbeidet skisser for en mulig utbygging. Avrenningen fra dette området må detaljprosjekteres i forbindelse med konkrete byggeplaner. Overflatevannet må ledes via veigrøfter og stikkrenner til myrområde sør for byggeområdet Avrenningsforhold for kraftverk Datagrunnlag/metode: VA-ingeniør Jorolv Rivedal ved HR prosjekt as har gjort en vurdering av avrenningsforhold for kraftverket basert på kartgrunnlag for utbyggingen av området (hyttefelt, alpinbakker, skiløyper og veier) og eksisterende avrenningsforhold Dagens situasjon: Avrenning fra Turufjell skjer via Vesleåi, som har et nedbørfelt på 16,9 km2 ved inntaksdam for lokal kraftproduksjon, se figur. Ved utløp kraftverk er nedbørfeltet 17,7 km2.

29 DBC AS - Side 29 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Konsekvens og avbøtende tiltak: Utbygging av et område som tidligere har vært naturlig terreng vil føre til økt avrenning. Dette spesielt på grunn av at veier, plasser og takflater har mindre absorberende effekt på overflatevannet enn naturlig terreng. Som det fremgår av VA-planen har en lagt en klar føring for detaljprosjekteringen at overflatevannet skal føres til nærliggende terreng og ledes via bekker og naturlige vannveier til eksisterende myrområder innenfor planområde for byggetrinn 1. Myrene er naturlige lavpunkter i terrenget som har magasinerende og fordrøyende effekt på overflateavrenningen. Avrenningen ut fra myrene vil ved utbyggingen ikke bli endret. Mange av myrene i planområdet har avrenning til Vesleåni. Med fordrøyning av overvannet i planområdet unngår en at flomtoppene øker som følge av utbyggingen, og avrenningen etter kraftige regnskyll vil pågå over lengere tid enn om en ikke hadde fordrøyende tiltak. Siden overflatevannet blir ført via samme vannveier som i dag vil avrenningen ved utbygging av området ikke ha negative konsekvenser for vannføringen ned mot inntaket til Vesleåni kraftverk. Nedbørsfelt Vesleåni ved inntak kraftverk, markert med blå skravur Gjennomsnittlig avrenning i Vesleåi ved inntaksdam, beregnet ut fra data fra NVE Tidsperiode Vannmengde snitt Lav vannføring Årlig m3 Døgn m m3 Sekund 450 l/s 11,8 l/s Beregningene viser at det Vesleåi har god vannføring, og at det er betydelig forskjell på gjennomsnittlig vannføring og lavvannføring i vassdraget.

30 DBC AS - Side 30 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Støy Datagrunnlag/metode: Sweco Norge As ved Kjetil Follestø har utført en vurdering av vegtrafikkstøy ved eksisterende boligfelt på Heimoen. En kort sammenstilling av vurderingen følger nedenfor. Dagens situasjon: Trafikkanalyse utført av Asplan Viak har blitt lagt til grunn for vurderingene. Støyen har blitt vurdert etter grenseverdier i støyretningslinjen T Boligfeltet ligger ved tettstedet Fla, ca. 800 m fra Rv. 7 og ca. 200 m fra Fv ÅDT, fartsgrense og tungtrafikkandel på de to vegene er hentet fra vegdatabanken. I trafikkanalysen til Asplan Viak er det lagt til grunn av det i «normalt godt besøkte helger» er hver 4. enhet i bruk slik at 2000 enheter vil generere en trafikk på 500 biler der de fleste vil kjøre opp til fjellet på fredager og ned fra fjellet på søndager. Andel trafikk pa natt vil være tilnærmet lik null slik at grenseverdien for L den blir dimensjonerende. Øvrige dager i uken forventes trafikken å være ubetydelig. Forutsatt at dette er representativt for en gjennomsnittlig uke i året blir ÅDT ca. 145 kjøretøy/døgn på vegen til hyttefeltet. Konsekvens og avbøtende tiltak: Pa grunn av den store avstanden til Rv. 7 og den lave trafikken pa Fv. 203 blir støynivået fra eksisterende veger mindre enn L den = 55 db ved Heimoen og det planlagte hytteområdet på Turufjell. I en helt uskjermet situasjon vil grenseverdien L den = 55 db overskrides først når A DT overstiger kjt/døgn i ca. 10 m avstand fra vegen (avhengig av stigning). Ved større avstander og/eller lavere trafikk vil støynivået ikke overskride anbefalt grenseverdi. Langs FV203 vil støynivået L den øke med mindre enn 0,5 db, denne økningen er vurdert til å være ubetydelig. En merkbar økning er etter T db eller mer. Det er ikke nødvendig med støytiltak som følge av den planlagte utbyggingen Kulturlandskap og kulturminner Datagrunnlag/metode: På oppdrag for grunneierne i området har arkeologer ved Buskerud fylkeskommune utført kulturminneregistrering av området. Registreringene er gjort i tidsrommet med bakgrunn i avgrensing som ble spilt inn under kommuneplanprosessen. I arbeid med kommuneplan ble det med hensynsone satt felles planleggingsgrense for Turufjell. Planleggingsgrensen er satt for et større område enn innspilt grense. Det gjenstår derfor noe registrering. Denne vil bli utført så fort området er snø- og telefritt. Nedenfor følger en kort sammenstilling av rapporten Dagens situasjon: Planområdet omfatter et stort, sammenhengende utmarksområde med skog og fjell. Området ble undersøkt ved overflateregistrering. Det ble gjort noen nye funn av automatisk fredete kulturminner innenfor området i nord. Tidligere er det registrert ett jernvinneanlegg Id og åtte kullgroper Id nordøst i området ved Gøffeputten. Nord i dette området ble det ved undersøkelsen funnet to nye kullgroper innenfor planområdet i nord, Id og Rett vest for plangrensa i samme område ble det påvist fire nye kullgroper, Id216903, , og Det er og kjent et jernvinneanlegg Id ved Olasetrene øst for det registrerte planområdet. En systematisk overflateregistrering ble utført i området. Ingen nye automatisk fredete kulturminner ble påvist i østre del. I det øvrige planområdet ble det ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Konsekvens og avbøtende tiltak: I område A ved Olasetrene og Trollbu er det tidligere registrert en jernvinne av eldre type ved en setervoll rett øst for planområdet (Id 77911). Det ble ikke gjort funn av nye automatisk fredete kulturminner i dette området. Det er mye bergflater og fjell i planområdet i sør i område C og B omkring Vesleåtjern, Sprenåsen og Slåttemyrtjern. Dette gjør at områdene her ikke hadde like stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner av typen jernvinneanlegg og kullgroper som nordområdet med store myrer, skogsflater og vann. Ingen funn ble gjort i planområdet sør for Gøffeputten eller Olasetrene.

31 DBC AS - Side 31 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Flomfare Aktsomhetskart for flom ble sjekket tidlig i prosessen uten at det framkom noen fare ut fra tilgjengelig materiale på daværende tidspunkt. Senere i prosessen har man blir gjort oppmerksom på nye datasett som har blitt tilgjengelig. Disse viser at deler av områdene som er planlagt med fritidsbebyggelse har en skravur for aktsomhet. NVEs aktsomhetskart for flom viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Kartet vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere, dersom det er aktuelt med ny utbygging. Man har derfor tatt kontakt med hydrolog Petter Reinemo ved Skred AS for å få en enkel vurdering av området. Han skriver at: Nedbørfeltet til vassdragene som krysser planområdet er forholdsvis små ( 0 ca 17 km2), men av en størrelse og karakteristikk som kan gi spisse flomtopper med betydelig flomvannføring. I de slakere partiene der elveløpet i liten grad er nedskjert er flomfaren mot planlagt nærliggende bebyggelse reell. Det samme gjelder der veier vil krysse vassdragene. Her kan begrenset kapasitet på bruer/kulverter føre flomvann på avveie. Der elveløpene er godt nedskjert i terrenget er flomfaren mindre reell, dette skyldes kombinasjon av små feltareal og at elvene over tid har gravd seg ned i løsmassene og dermed fått økt kapasitet. Min vurdering er at det bør gjøres en utredning av flomfare der det legges vekt på strekningene der elvene/bekkene er mindre definerte, der kartgrunnlag tilsier fare for overløp ut av hovedløpet og der veier vil krysse vassdragene (kritiske punkter). På bakgrunn av dette har man bestilt en flomvurdering av området. Resultatet av tiltak i denne rapporten vil bli innarbeidet i planforslaget før endelig vedtak av planen. Plankart med aktsomhetssoner inntegnet med rødt

32 DBC AS - Side 32 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Risiko og sårbarhet (ROS) Datagrunnlag/metode: Kommunen har ansvar for å sikre forsvarlig bruk og vern av areal og bygninger i kommunen. I medhold av Plan- og bygningsloven 4-3 samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse er det vurdert alle risikoer og sårbarhetsforhold som har betydning for om områdene er egnet til utbyggingsformål. I tillegg er det satt opp hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppnå tilfredsstillende risiko for hendelser (Se konsekvens og avbøtende tiltak) Metode for vurdering av hendelser: S a n n s y n l i g h e t Særs sannsynlig/kontinuerli g Mye sannsynlig/periodevis, lengre varighet Sannsynlig/ flere enkelttilfeller Mindre sannsynlig/kjenner tilfeller Lite sannsynlig/ingen tilfeller Konsekvens Risikoverdi: Ubety delig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig / kritisk Alvorlig / farlig 1-4 Akseptabel 4-10 Bør vurderes Uakseptabel risiko Svært alvorlig/ katastrofalt Sannsynlighet 5 Særs sannsynlig/kontinuerlig Skjer hver uke/ forhold som kontinuerlig er tilstede 4 Mye sannsynlig/periodevis, lengre varighet Skjer månedlig/forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder 3 Sannsynlig/ flere Skjer årlig/ kjenner tilfeller med kort varighet enkelttilfeller 2 Mindre sannsynlig/kjenner Kjenner et tilfelle i løpet av 10 år tilfeller 1 Lite sannsynlig/ingen tilfeller Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Sannsynlighet for ras 5 Særs sannsynlig En hendelse pr. år eller hyppigere 4 Mye sannsynlig En hendelse pr år 3 Sannsynlig En hendelse pr år 2 Mindre sannsynlig En hendelse pr år 1 Lite sannsynlig En hendelse pr år Konsekvens Sikkerhets kl.for skred 5 Svært alvorlig/ katastrofalt S3 Særlig stor 4 Alvorlig/ farlig S3 Stor 3 Betydelig/ kritisk S3 Stor 2 Mindre alvorlig/ En viss fare S2 Middels 1 Ubetydelig S1 Liten Ingen person- eller miljøskader/ enkelt tilfeller av misnøye Konsekvens økonomisk 5 Svært alvorlig/ > 100 millioner kroner katastrofalt 4 Alvorlig/ farlig millioner kroner 3 Betydelig/ kritisk 1 10 millioner kroner 2 Mindre alvorlig/ En viss million kroner fare 1 Ubetydelig < kroner Konsekvens for personer og miljø Personskader som medfører død eller varige men; mange skadede; langvarige miljøskader Behandlingskrevende personeller miljøskader og kritiske situasjoner Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer, alvorlige miljøskader Få/ små personskader eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner

33 DBC AS - Side 33 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Dagens situasjon: Sannsynligheten blir angitt som første tall og konsekvensen som andre tall. For eksempel vil en hendelse med mindre sannsynlighet og betydelig konsekvens bli angitt slik; 2.3. Sårbarhet i tilknytning til infrastruktur: Uønsket Potensiell risiko for: Merknad hendelse/forhold Personer Miljø Økonomi Trafikkfare: Trafikkulykker på veg Lite trolig, ingen kjente tilfeller innenfor planområdet Forurensning fra vei: Støv/ partikler Støv fra grusveger kan virke sjenerende. Støy Vurderinger må gjøres gjennom detaljplan Lukt Ingen kjente tilfeller eller framtidig fare Utslepp/ kjemikalier Lastebil som forulykkes i bratt veg mot toppen? Ulykker på nærliggende veger/ transportårer: Veg Ulykker på innfartsåre Rv 7 Sjø Ikke aktuelt Luft Ikke aktuelt

34 DBC AS - Side 34 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Naturbasert sårbarhet Uønsket Potensiell risiko for: Merknad hendelse/forhold Personer Miljø Økonomi Ekstremvær: Sterk vind Personer som sitter fast i heisen eller ødelagt heis pga. sterk vind. Bør ha plan for evakuering Store nedbørmengder Noe sannsynlig med små konsekvenser Store snømengder Noe sannsynlig med små konsekvenser Flomfare: Flom i elver/ bekker Flomkart: =flomaktsomhet Flomkart: Samme som over. Se punkt Se tiltak i rapport Flom i vassdrag/ innsjøer Overvannshåndtering Springflo/stormflo Ikke aktuelt Skredfare: Kvikkleireskred Ikke aktuelt Løsmasseskred Ingen rasfare Is- og snøskred Ingen rasfare Steinras, Ingen rasfare steinsprang Historiske Ingen rasfare hendelser Flom- og Ingen rasfare sørpeskred Byggegrunn: Setninger Lite utsatt grunn Utglidelser Lite utsatt grunn radon PLB stiller krav til byggverk Plante og dyreliv: Planter Dyr Fugler Andre uønskede hendelser: Skog- og Brann kan forekomme vegetasjonsbrann Jordskjelv Jordskjelv kan forekomme Virksomhetsbasert sårbarhet: Uønsket Potensiell risiko for: Merknad hendelse/forhold Personer Miljø Økonomi Brann/ eksplosjon: Brannfare: Slukkevann på tankbil og høydebasseng Eksplosjonsfare: Lite sannsynlig, tiltak må iverksettes ved etablering av eksplosjonsfarlige anlegg Annet Ikke aktuelt Energitransport: Høgspent Ikke kritisk Lavspent Ikke kritisk Gass Ikke aktuelt Forurenset vann: Drikkevannskilde Ikke kritisk, reserve drikkevannskilde for kommunen er klausulert Badevann, Ikke kritisk fiskevann, vassdrag ol. Nedbørsfelt Grunnvannsnivå Forurensning grunn og luft: Kjemikalieutslipp Støv/ partikler/ Ifbm byggeaktivitet røyk Støy Tråkkemaskin/snøkanon. Støy etter retningslinje T1442. Lukt Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø: Fri ferdsel langs vann Byggegrense mot tjern og bekker Friluftsliv Ikke aktuelt i området Verneområder og kulturminne: Verneområde Slåttemyr, sikres ved anleggsvirksomhet Fortidsminne Ikke i utbyggingsområder Kulturmiljø Ikke aktuelt i området

35 DBC AS - Side 35 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Oppsummering og konklusjon KU Alle punkt i konsekvensutredningen er stilt opp i skjemaet. Følges de råd og anbefalinger som er fremkommet gjennom grundige undersøkelser og vurderinger av området vil en kunne utføre en forsvarlig utbygging av området. NR Tema Konsekvens 6.2 Landskap og estetikk Bebyggelse bør unngås på våtmark og tjern, bekkedrag, topper, vegetasjonsfattige og bratte åssider og viktige naturtyper. Samt på høyder over 900 moh. 6.3 Naturmiljø og verneinteresser Generelt unngå bygging nord for kraftlinje. Nærmere undersøkelse mht. Fiskeørn, unngå etablering av ski- og turløyper før avklaring Fiskeørn. Sikre lokalitet for naturtype slåttemyr. Ikke bruke rødt lys innenfor området. Sikre skiløype gjennom nordre del av planområdet. 6.4 Friluftsliv og rekreasjon 6.5 Skogbruk Ingen tiltak 6.6 Barn og unges Etablere gang- og sykkelsti langs fv.203 interesser 6.7 Universell utforming Tilrettelegging innenfor område i forbindelse med opparbeidelse og bygging. 6.8 Energi Etablere alternativ oppvarming for bygninger innenfor sentralområdet 6.9 Trafikk Etablere belysning i/ved kulvert. Etablere venteareal på begge sider av kulvert. Bygge gangog sykkelsti langs fv Teknisk infrastruktur Etablere sikker løsning for vann og avløp. Ikke endre på myrer og avrenningsforhold overvann Avrenningsforhold kraftverk Ikke endre på myrer og avrenningsforhold overvann Støy Ingen behov for utredning pga lav ÅDT i området Kulturlandskap og kulturminner Ingen kulturminner innenfor avmerkede kulturminner 6.14 Flomfare Rapport er under utarbeidelse. Tiltak vil bli innarbeidet i planen til endelig vedtak ROS Etablere slukkevann for å redusere faren for personskade ved brann.

36 DBC AS - Side 36 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Beskrivelse av planforslaget 7.1 Planlagt arealbruk Arealene innenfor reguleringsområdet er foruten LNF-R i hovedsak tenkt til bolig, fritidsbebyggelse, skianlegg og servicefunksjoner og utleie i forbindelse med skianlegget Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, nr 1) 1. Fritidsbebyggelse (BFR) 2. Fritidsbebyggelse frittliggende (H) 3. Skianlegg 4. Vatn- og avløpsanlegg 5. Renovasjonsanlegg 6. Kombinerte byggeformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, nr 2) 1. Veg 2. Køyreveg 3. Annen veggrunn grøntareal 4. Parkering Grønnstruktur (PBL 12-5, nr 3) 5. Turveg 6. Grønnstruktur 7. Kombinerte grønnstrukturformål Landbruks-, natur- og fritidsformål samt reindrift (PBL 12-5, nr 5) 8. Landbruksformål Hensynsoner (PBL 12-6) 9. Bevaring naturmiljø 10. Høgspenningsanlegg (inkl. Høyspentkabler) 11. Nedslagsfelt drikkevann 12. Andre sikringsoner 7.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav til utarbeidelse av detaljreguleringsplan for de ulike feltene før det kan skilles fra tomter eller at areal kan bebygges. Feltene H1-210, BSA1-2, BKB-BFT/BFK, BRE, SPA1 5 er detaljert gjennom planprosessen, og kan bygges ut etter bestemmelsene til planen Fritidsbebyggelse (BFR) Det er krav om utarbeidelse av detaljplan for områdene BFR1-BFR45 før det kan gis løyve til tiltak innenfor disse byggeområdene. Innenfor byggeområdene i planen kan det etableres ca enheter totalt (BRF33-34 og BFR40-45 er tidligere godkjente planar som er tatt inn i denne planen og er ikke en del av total tallet). En ca. fordeling på antall enheter er satt opp i tabell nedenfor. Tabellen er rettledende, det kan gjøres omdisponeringer.. Felt Areal Ca tall Beskrivelse Nr. Daa. enheter BFR Feltene BFR1 BRF13 sammen med BFR38 er BFR en del av en struktur sør/sørvest for BFR sentralområde BKB-BFT/BFK. I LNF-området BFR mellom utbyggingsformålene ser man for seg BFR et nettverk av skiløyper. Vei inn til disse BFR områdene blir derfor matet fra ytterkant i BFR nord og sør, for å minimer/eliminere BFR kryssinger med skispor. BFR BFR BFR BFR BFR BFR BFR BFR BFR Feltene BFR 14- BFR17 er større og mindre felter som ligger vest for alpinanlegg BSA 1. Feltene ligge sør- og vestvendt til. Største parten av disse områdene vil få ski in/ski ut. BFR Feltene BFR18- BFR23 i tillegg til BFR36 og

37 DBC AS - Side 37 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID BFR BFR37 ligger i området fra rett sør for BFR Trøgdisnatten og vestover. Størsteparten av BFR feltene ligger i vestvendt terreng. Flere av BFR feltene ligger også i umiddelbar nærhet til BFR skiløype gjennom nordre del av planområdet BFR Feltene BFR24- BFR29 i tillegg til BFR35 og BFR BFR39 ligger samlet i et område nord for BFR alpinanlegg BSA1 og høgspent ledning gjennom BFR området. Feltene ligger i et flatere parti med BFR svak skråning mot sør og øst. Feltene ligger i et BFR myrlendt område. Flere av feltene ligger også i umiddelbar nærhet til skiløype gjennom nordre del av planområdet BFR Feltene BFR30-BFR32 ligger vestvendt til rundt BFR alpinanlegg BSA2 øst for Olaseterbekken. BFR Terrenget i dette området er noe brattere enn resten av området innenfor planen. BFR Disse områdene er tidligere godkjent gjennom BFR reguleringsplan for Skarsdalen. BFR Se beskrivelse BFR24-BFR29 BFR Se beskrivelse BFR18-BFR23 BFR BFR Se beskrivelse BFR1-BFR13 BFR Se beskrivelse BFR24-BFR29 BFR 40 5 Se beskrivelse BFR33-BFR34. Tilsammen for BFR 41 5 feltene BFR og BFR er det i BFR 42 3 reguleringsplan for Skarsdalen lagt til rette for BFR utbygging av 50 fritidsenheter. BFR 44 5 BFR Nærmere beskrivelse av fritidsbebyggelsen BFR 1-45 med tilhørende grønnstruktur og infrastruktur. I områdeplanen er det stilt krav om utarbeidelse av detaljregulering for disse feltene før det kan gis tillatelse til bygging. Totalt er det lagt til rette for ca 1600 enheter til fritidsformål for feltene BFR 1-32 og BRF Områdene BFR og BFR er til rette lagt for 50 enheter, disse er godkjent gjennom reguleringsplan for Skarsdalen og tatt inn i denne planen gjennom felles planleggingsområde i kommuneplan. Ved fastleggelse av byggeområder har man tatt utgangspunkt i landskapsanalysen, digitale kartanalyser og befaring av området. I tillegg er det tatt hensyn til tjern, myrer, bekker og høydedrag. Planlagt bebyggelsesområder er lagt til fast grunn, med 50 meter avstand til Olaseterbekken og Veleåni, samt 20 meter avstand til mindre tjern og bekker med årsikker vannføring innen for planområdet. Områdene er delt opp med mye grønnstruktur i form av LNF formål. Grønnstrukturen vil fungere som alternative veier for å komme seg mellom de ulike områdene og aktivitetene på stedet. Bebyggelse Det blir lagt til rette for frittliggende fritidsbebyggelse i områdene. I forbindelse med detaljregulering av delområdene vil plassering, utforming og størrelse på tomtene bli fastsatt. Ut fra områdets beskaffenhet vil utnyttingsgrad og andre krav i forbindelse med bebyggelsen bli vurdert og fastsatt. Parkering Parkering skal ivaretas på egen tomt for alle tomtene. Krav til antall parkeringsplasser er angitt i 3.8 punkt 2 med; 2 p-plass á 18 m2 hver pr enhet. Renovasjon Det skal det etableres felles renovasjon i område BRE. Infrastruktur Alle veier i og til fritidsområdene har annen eierform. Alle områder får tilkomst via regulerte veier. Der vei ikke er regulert vil dette bli en del av detaljreguleringen for hvert felt, der detaljreguleringen vil omfatte de deler av LNF-område som trengs for å binde to områder sammen. Internveier og veier som kobler to felt sammen skal reguleres med 5 meter kjørevei med 2,5 meter skulder på hver side, totalt 10 meter. Støy Støyvurdering utført av Sweco As, konkluderer med at det ikke er nødvendig med støytiltak som følge av planlagt utbygging.

38 DBC AS - Side 38 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Teknisk infrastruktur Avløp: Er prosjekter på ett overordnet nivå gjennom VA-plan. Ved detaljering av de ulike byggeområdene må det utarbeides egne VA-planer. De nedre området vil få adkomst via stikkveier fra veien til alpinområdet mot øst. Områder nord for sentralområdet får tilkomst via stikkveier fra vei over til Skarsdalen. Vannforsyning: Vil i en tidlig fase bli tilført området gjennom lokale borebrønner i område BFR 35 med hensynsone H120. Etter hvert som antall enheter overskrider de vannmengder disse hullene kan levere vil vannforsyning skje via kommunalt ledningsnett fra bygda. Strøm: Strøm blir gravd fra bygda opp åssiden og inn til området. Ledningsnettet vil på sikt bli koblet mot Skarsdalen for å sikre leveringsstabilitet med mulighet for mating fra to sider Fritidstomter (H) Her kan det settes opp bygninger med formålet fritidsbebyggelse. Bygningene kan føres opp som frittliggende bygg eller bygninger med forskjellige sammenstillinger av hytte, anneks og uthus/garasje. Utnyttingsgraden er satt til maksimalt 236 m2 BYA pr. tomt, inkludert to parkeringsplasser a 18 m2 hver. Nærmere beskrivelse av fritidstomter H1-210 Gjennom utarbeidelse av områdeplan har man regulert inn tomter til fritidsbebyggelse. Tomtene er detaljert slik at det ikke stilles krav om detaljregulering. Totalt er det lagt til rette for 210 tomter, disse varierer i størrelse fra ca m2. Den planlagte fritidsbebyggelsen vil ligge inn mot senterområde for heisen. Bebyggelsen starter ca. 680 meter over havet og strekker seg opp til ca. 760 meter over havet. I hovedsak vender bebyggelsen seg mot sør. Terreng nord for tomtene danner bakgrunn for bebyggelsen, dette medfører at ny bebyggelse ikke vil påvirke silhuetten. Omr Områdene er delt opp med gode grønnstruktur. Grønnstrukturen vil fungere som alternativ veier å komme seg mellom de ulike områdene og aktivitetene på stedet. Utsnitt av detaljerte områder i plan

39 DBC AS - Side 39 av 50 Områdereguleringsplan for Turufjell PLID Bebyggelse Alle veier til tomtene har annen eierform. Tomtene får tilkomst via regulerte veier. For alle stikkveier som gir tilkomst til mer enn fem tomter er det regulert inn snuhammer. Internveier er regulert med 5 meter kjørevei og 2,5 meter skulder på hver side, totalt 10 meter. Vassdrag og myrer Gjennom området renner det noe vann, i kartgrunnlag er dette markert som en bekk. Denne har utspring i ei lita myr nord for tomtene og renner gjennom området via noen myrer. Myrene vil i størst mulig grad ligg urørt. Bildet under viser en typisk strekning av bekken, det er usikkert om bekken har årsikker vannføring. Ved utarbeidelse av planen er vannveien hensyntatt ved at det ikke er lagt tomter nærmere enn 10 meter fra avmerket bekk. Ved kryssing må det tas hensyn til at stikkrenner får tilstrekkelig god nok kapasitet til å hanskes med en ekstremsituasjon. Bilde viser helningsanalyse gjort ut fra digitalt kartgrunnlag. Det lagt til rette for tomter til frittliggende fritidsbebyggelse i områdene. Tomtene ligger som kartet over viser i all hovedsak i terreng med stigningsgrad fra flatt til 1:6. Et fåtall av tomtene ligger i terreng mellom 1:6-1:4. Utfra at tomten er relativt like er det gitt samme bestemmelser for alle tomten når det gjelder utnyttingsgrad, gesimshøyde, mønehøyde og materialbruk osv. Parkering Parkering skal ivaretas på egen tomt for alle tomtene. Krav til antall parkeringsplasser er angitt i 3.8 punkt 2 med; 2 p-plass á 18 m2 hver pr enhet. Renovasjon Det skal det etableres felles renovasjon i område BRE. Infrastruktur Bildet viser en typisk strekning av bekken som er markert i kartet.