Arskostnader. Bok 1 Beregningsanvisning for bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arskostnader. Bok 1 Beregningsanvisning for bygninger"

Transkript

1 o Arskostnader Bok 1 Beregningsanvisning for bygninger

2 l STAT S BYGG 6) BYGG~OnSH m lumconsult Denne bok er en av flere bøker om Arskostnader: Bok 1: Beregningsanvisning for bygninger Bok 2: Bygninger i bruk Bok 3: Beregningseksempler Bøkene er en videreutvikling av den tidligere 3B-rapporten «Årskostnader for bygninger - Beregningsanvisninger», som utkom i Faglige bidragsytere til 3B-rapporten var: rådg.ing. Svein Bjørberg (prosjektleder), Multiconsult AS, sjefing. Torgeir Thorsnes, overing. Lone Slettbakk og overing. Sverre Bjordal, alle Statsbygg, cand.oecon. Rolf O. Albriktsen, cand.oecon. Jens Clausen og siv.ing. Eigil Stang, alle NB. Omredigering og videreutvikling til de nå foreliggende bøker har vært utført av: Bok 1: Rådg.ing. professor l Svein Bjørberg og siv.ing. na Eide, begge Multiconsult AS, siv.ing. Eigil Stang, NB Bok 2: Sjefing. Torgeir Thorsnes og overing. Tori Henriksen, begge Statsbygg Bok 3: Rådg.ing. professor l Svein Bjørberg og sjefing. Torgeir Thorsnes llustrasjoner: Sjefing. Torgeir Thorsnes Bøkene er finansiert med ca. 30 % bidrag fra NFR (Norges forskningsråd) avdeling NTNF (Norges Teknisk Naturvitenskaplige Forskningsråd), program Produktutvikling og Forsøksbygging. Det resterende er finansiert av Statsbygg med 45 %, Multiconsult AS, Rådgivende ngeniørers Forening (RF) og Norges byggforskningsinstitutt (NB). Bøkene vil være tilgjengelige gjennom NB og RF. Svein Bjørberg, na Eide og Eigil Stang o Arskostnader Bok 1 Beregningsanvisning for bygninger c::][> Norges -:-.-: forskningsråd Produktutvikling og Forsøksbygging - er et utviklingsprogram med overordnet mål å utvikle, samt utprøve i praksis, byggeprodukter som skal bidra til mer bruksfleksible, miljøvennlige bygninger. Dette gjelder både nye og eksisterende bygninger. Programmet består av tre delområder: Bygningsforvaltning Materialer og Energi og innemiljø STATSBYGG BBLOTEKET Oslo, oktober 1993

3 tie ly... :~L:V -()() /3 l~ ef o 65'7-. ti!fy Svein Bjørberg, na Eide og Eigil Stang Arskostnader Bok 1 Beregningsanvisning for bygninger SBN Layout: Marianne Vrangum, Multiconsult AS Distribusjon gjennom NORGES BYGG FORSK NNGSNSTTUn og RF eks. trykt av Østfold Trykkeri AfS Chromocard 240 g - Carat offset 100 g Norges byggforskningsinstiututt 1993 Adr.: Forskningsveien 3B Postboks 123 Blindern 0314 OSLO Tlf.: Fax og Rådgivende ngeniørers Forening (RF) Adr.: Pilestredet OSLO Tlf.: Fax j ~ ntroduksjon Den siste ti-årsperioden har interessen for en bygnings totale kostnaderyært økende. Mange har sett betydningen av ikke bare å vurdere investeringskostnadene, men også å se disse i sammenheng med de etterfølgende kostnader ved å bruke bygningen. Kostnadene påløper både årlig og periodisk for å opprettholde funksjonell og teknisk standard. De fleste innen byggebransjen har nok støtt på begrepet «Årskostnader», men hva som ligger i begrepet og hvordan en faktisk skal gjøre beregninger og følge dem opp, er imidlertid kunnskap som fremdeles er lite utbredt. Bøkene i serien «Årskostnader» er et resultat av flere personers innsats og forskning gjennom lang tid. Som ledd i utviklingen skal nevnes «Årskostnader - RF» fra 1981 (rådg.ing. Bernt Borring), som la grunnlaget, og dr.ing. professor l Frank Henning Holm's «Økonomi i byggesaker» fra Statsbygg utarbeidet i 1983 en rapport om årskostnader og gjennomførte et prøveprosjekt i forbindelse med byggingen av Bodø Lufthavn - ekspedisjonsbygget i Fra disse arbeider går det en rett linje til den norske standarden NS 3454 Årskostnader for bygninger, utgitt av Norges Byggstandardiseringsråd. Til denne ble det - gjennom NTNF's satsing i 3B-programmet, utviklet en beregningsanvisning (1988) med det som mål å øke kunnskapene om årskostnader i bransjens ulike bedrifter, og å være en lærebok for universitet og høgskoler. De nå foreliggende årskostnadsbøker er en omredigering av anvisningen fra 1988 med en rekke suppleringer og oppdatering av tallmaterialet. Dette har resultert i en klar deling mello~ teoretisk stoff og beregningsanvisning i planleggingsprosessen (bok 1), oppføling av kostnader for avviksbehandling i bruksfasen (bok 2), samt en rekke eksempler på konkrete beregninger (bok 3). Det er vårt mål at bøkene skal bidra til en ennå sterkere bevisstgjøring om å «lage gode hus til riktig totaløkonomi». Oslo, juli 1993 J, ~"fh+l, Svein Bjørberg - ) Arskostnader - Bok 1 3

4 nnholdsfortegnelse DEL 1 1. nnledning Orientering... 9 Årskostnadsberegninger og investeringsanalyse Underlag for beregningene Andre faktorer Oppfølging Årskostnadsmodell Definisjoner Beregningsmodell Kostnadsoppstilling Kostnadsoppstilling, kommentarer Alternative kostnadsoppstilli nger Totaløkonomi Kalkyleanvisning Årskostnadsberegninger og ulike faser i byggeprosessen Beregningsmodell nivå Beregningsmodell nivå Beregningsmodell nivå Bokostnader og finansiering av boliger Beregning av merverdiavgift DEL 2 5. Ekser:npel yrkesbygg Nivå 1 (fase: utredning/programmering) Nivå 2 (fase: programmering/skisseprosjekt) Nivå 3 (fase: forprosjektjhovedprosjekt) Eksempel boligbygg NVÅ 1 (fase: utredning/programmering) NVÅ 2 (fase: programmering/skisseprosjektet) DEL 3 7. Bilag 7.1 DV-kostnader i matriseform Vedlikeholdsintervaller Beregningsfaktorer Veiledende verdier for energi og effektbehov fra NS Litteratur Påvirkningsfaktorer Generelt Levetidsbegrepet, intervaller for vedlikehold Påvirkningsfaktorer bygning med tekniske installasjoner Lønnsomhet av tilleggsinvesteringer Nøkkeltall og referansegrunnlag Arealeffektivitet og innemiljø Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 5

5 Sammendrag Formålet med Bok l «Beregningsanvisning for bygg» er å gi informasjon og rettledning om bruk av årskostnadsberegninger i planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen både ved nybyggprosjekter og ved ombygging. Den vil også kunne benyttes ved vurdering av nyanskaffelser (utskiftinger, suppleringer) for bygninger i bruk. Beregningsanvisningen er delt i tre hoveddeler, hvorav dell (kapittel l, 2, 3 og 4) inneholder teori, del 2 (kapittel 5 og 6) inneholder konkret beregning og del 3 (kapittel 7) inneholder nødvendige bilag for å kunne gjennomføre beregningene. Årskostnader er summen av investeringskostnader og alle fremtidige forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader) som skal til for å opprettholde funksjonell og teknisk standard, - fordelt over bygningens «levetid»/brukstid. Årskostnadene inngår som en vesentlig del aven bygnings totaløkonomi. Årskostnadsberegninger kan benyttes som grunnlag for å velge mellom alternative prosjekter eller løsninger ved planlegging av nybygg eller ved utbedrings- og ombyggingsarbeider. Likeledes kan metoden benyttes ved vurdering av å bygge nytt i forhold til å leie, lønnsomhet av investeringer i forhold til markedsleier, helse- og trivselsfaktorer etc. fremtiden vil det bli mer og mer aktuelt å kunne vurdere hvordan investeringene i form av arealeffektivitet og innemiljø påvirker kostnadene for virksomheten i de enkelte bygninger. Det skal poengteres at årskostnader i seg selv ikke er nok grunnlag for valg mellom alternativer, men de gir et bilde av de økonomiske konsekvenser for de ulike alternativ en har. tillegg må bedrifts- og samfunnspolitiske hensyn, estetiske forhold osv. være med i alternativsvurderingen. En bygning er ikke arkitektur, statikk, brannteknikk, tekniske installasjoner, helseforhold, brukbarhet etc hver for seg, me~ sammensatt av det hele. Et vellykket helhetsprosjekt krever derfor integrert flerfaglig gjennomføring hvor årskostnadsberegninger er ett av mange hjelpemidler ved vurderingene. 6 7

6 1. nnledning Kapittel 1 - nnledning Orientering de senere år har bruk av årskostnadsberegninger blitt betraktet som et viktig redskap ved planlegging av nybygg, i drift og vedlikehold, og ved rehabilitering og ombygging. Årsaken til dette er bl.a. økte lønnskostnader i driftsfasen som ~~~~~~~Af~-- følge av mer omfattende tekniske løsninger, nye krav i lover t; og forskrifter samt krav om effektive bygninger. Ved planlegging, prosjektering og bygging av nye bygninger, ble investeringskostnadene ensidig fokusert. Konsekvensene for bygningens etterfølgende faser var lite påaktet til tross for at alle forutsetninger/konsekvenser av valg for de etterfølgende faser, blir lagt i nybyggfasen. Bygningens Livssyklus Perioden fra nybygg til ombygging (drift- og vedlikeholdsfasen) blir kortere og kortere idet behovet for tilpassing til nye funksjoner og krav kommer hurtigere. Dette medfører at planlegging for ombygging også omfatter den nye etterfølgende drift- og vedlikeholdsfasen, d.v.s. årskostnadskalkyler er relevante. Arskostnader - Bok 1 9

7 Kapittel 1 - nnledning Kapittel 1 - nnledning Krav til miljøvennlig byggeri vil også føre til vurdering av avfallshåndtering. Dette vil gjelde både avfall fra selve byggeprosessen og når bygningen skal rives. Fremtidige konsekvenser av de investeringsvalg som foretas i planleggings- og prosjekteringsfasen, får større betydning for det totale kostnadsbildet. Årskostnadsberegninger er et hjelpemiddel for å vurdere investeringer mot drift- og vedlikeholdskonsekvenser. En felles metode for å beregne års kostnader er viktig som grunnlag for å kunne vurdere mulige konsekvenser aven beslutning. Skifte taktekking Skifte gulvbelegg o N Brukstid bruk av analysemodellen, både med hensyn til økonomisk drift av sykehus og bygninger. Årskostnadsberegninger har vært en forutsetning under hele detaljprosjekteringen av sykehuset. For en bygning kan det allerede i skissefasen settes opp forskjellige oversikter over drifts- og vedlikeholdskostnader ut fra ulike forutsetninger. Disse kan vise et stort variasjonsområde. Som en antydning om størrelsesorden for en kontorbygning på f.eks m 2 kan drifts- og vedlikeholdskostnadene variere med inntil kr. pr. år avhengig av bevisste valg og forutsetninger. Jfr. beregningsnivå 2 i anvisningen. En skal være klar over at uansett hvilke resultater årskostnadsberegningene viser, så kan en byggherres likviditet være avgjørende for om det skal velges høy investeringskostnad kombinert med lavere årskostnader, eller om en skal velge lavere investeringer og høyere utskiftings- og driftskostnader. denne beregningsanvisningen er det konsekvent brukt begrepet kostnad selv om det i enkelte sammenhenger ville pr. definisjon være korrekt å benytte begrepet utgift. For å kunne sammenligne årskostnadsberegninger for forskjellige typer bygninger, må enhetlige definisjoner og beregningsmetoder benyttes. Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) har derfor utarbeidet en Norsk Standard for årskostnader, NS 3454/2/. Standarden skal være et hjelpemiddel ved prosjektering, bygging, forvaltning (F), drift (D) og vedlikehold (V). Denne anvisningen er basert på «Årskostnadsstandarden» NS Standarden omfatter kapital- og FDV-kostnader for å opprettholde funksjonene i bygningen. Reduksjoner av årskostnadene ved bevisst planlegging Årskostnadsanalysen skal gi oversikt over de totale kostnader for en bygning og klarlegger samtidig mulige reduksjoner av de årlige kostnader. Analysemodellen omfatter alle investeringer i nær fremtid (kapitalkostnaden) sammenholdt med drifts- og vedlikeholdskostnader over et lengre tidsperspektiv. Det interessante og avgjørende spørsmål blir derfor hva som kan vinnes på driftssiden (FDV) mot utlegg på kapitalsiden. Utredningen som lå tilgrunn for beslutningen i 1986 om bygging av Nytt Rikshospital, er et godt eksempel på praktisk ' 10 11

8 Kapittel 1 - nnledning Kapittel 1 - nnledning Arskostnadsberegninger og investeringsanalyse Driftsfasen Figuren illustrerer at investeringsanalyser og årskostnadsberegninger er metoder som benyttes i forskjellige faser i en beslutningsprosess. Prosjekteringsfasen omfatter skisseprosjekt til detaljprosjekt, dvs. beregningene må utføres på forskjellige detaljeringsnivåer. En investeringsanalyse foretas i utredningsfasen og er en summering av alle inntekter mot alle kostnader som er forbundet med denne investeringen. Det vil si at investeringsanalysen viser om prosjektet gir overskudd eller underskudd. En investeringsanalyse kan derfor benyttes som grunnlag for en beslutning om å gjennomføre et byggeprosjekt. Arskostnader er summen av prosjektkostnader og alle fremtidige FDV-kostnader fordelt på bygningens «levetid». Oppsummering Årskostnadsanalyser forutsettes benyttet som ett av flere hjelpemidler ved styring aven byggesak, ved å gi begrunnede økonom,iske vurderinger over et lengre tidsperspektiv. De vanligste situasjoner er å: Lage kostnadsrammer for investerings- og FDV-kostnader, og holde disse gjennom planlegging/prosjektering, bygging og drift. Vurdere alternativer ved: utforming av bygningen valg av alternative materialer, komponenter, systemer Bedømme årskostnadskonsekvensene ved ombygginger og ved forbedret/endret drift. eller sagt m~d andre ord: velge den mest økonomiske løsningen gi argument for å investere i kvalitet kontrollere lønnsomhet ved tiltak for å senke driftskostnadene gi budsjettunderlag avpasse byggeproduksjonen og FDV-kostnadene til forventet inntekt Årskostnadsberegninger kan derfor benyttes som grunnlag for vurdering av alternative prosjekter/løsninger, eller som grunnlag for valg av alternative materialer og komponenter. Årskostnadsberegninger er også nyttig å foreta i driftsfasen som grunnlag for eventuelle beslutninger om driftsendringer. Det må poengteres at årskostnader er forskjellig fra de årlige kostnadene idet årskostnadene er en annuitet (like kostnader pr. år over en gitt tid) mens de årlige kostnadene vil variere fra år til år. Det vil derfor være nødvendig å foreta likviditetsberegninger parallelt med investeringsanalysen, d.v.s ta med finansieringsforutsetninger, skatteregler og inntekter for det kommende prosjekt (ref. Totaløkonomi kapittel 2). Eksempel på årskostnadskonsekvenser. Ved 7% realrente og 60 års brukstid gjelder: Om en sparer 1 kr pr. år kan investeringen økes med 14 kr. Dvs. investeringen kan økes med 420 kr dersom de årlige kostnadene senkes med 420/14 = 30 kr For å kunne beregne årskostnadene må en gå veien om levetidskostnadene. Levetidskostnad er summen av prosjektkostnaden og de årlige forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader for en bygning eller bygningsdel gjennom bygningens brukstid, diskontert til 12 13

9 Kapittel 1 - nnledning Kapittel 1 - nnledning nåverdi, dvs. den tid bygningen benyttes til sitt opprinnelige formål. Eventuelt neddiskontert restverdi trekkes fra levetidskostnaden. FDV-Kostnader: Vedlikehold 17% Diskontering til nåverdi Forvaltning 15% Levetidskostnaden legges ut som annuitet Definisjoner av sentrale begreper i en årskostnadsberegning. Årskostnader er levetidskostnader utlagt som en annuitet over bygningens brukstid. Det er med andre ord det som må settes til side hvert år gjennom bygningens brukstid for å dekke renter og avskrivninger på kapitalen pluss de årlige FDVkostnader. Drift 68% Gjennomsnittlig fordeling av FD V-kostnader for en kontorbygning. Kontor/Forretning ndustri Skoler Boliger Sykehus 14 Fordeling av levetidskostnader på kapital og FDV. (7 % kalkylerente, 60 års tidshorisont}. 15

10 Kapittel 1 - nnledning Kapittel 1 - nnledning Underlag for beregningene Andre faktorer For at en årskostnadskalkyle skal kunne gjennomføres må en ha relevant underlag (data). Noen av de fremtidige forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader kommer hvert år (f.eks. energi, renhold etc.), mens andre kommer med flere års mellomrom d.v.s. periodiske (f.eks. vedlikehold, utskiftinger) over bygningens brukstid (levetid). Nøyaktigheten i datagrunnlaget vil gjenspeile nøyaktigheten i beregningsresultatet. Det finnes mer enn års kostnader som styrer det endelige valg f.eks.: miljø estetikk tekniske forutsetninger En årskostnadsberegning kan inneholde flere faktorer enn årskostnader for bygninger med installasjoner - slik de er listet opp i NS Suppleringer og mindre ombygginger vil alltid foregå i større eller mindre grad, det vil derfor for enkelte forvaltere være behov for å kalkulere også dette. Ledige poster i NS 3454 kan benyttes til dette. Forventet brukstid, rente, inflasjon, relativ prisutvikling og restverdi ved brukstidens utløp inngår i beregningsmodellen. Kvaliteten av beslutningsunderlaget avhenger derfor også av treffsikkerhet i parametervalg. Det vil være stor usikkerhet knyttet til brukstid, renteutvikling og inflasjonsutvikling, samt restverdi ved brukstidens slutt. Behandlingen av usikkerhet i en kalkyle kan angripes på ulike måter. En metode er å operere med sikkerhetsmarginer basert på statistiske kilder. En annen er å konsentrere seg om de faktorer i kalkylen som betyr mest for resultatet. Som et tredje alternativ kan man foreta alternativskalkyler eller følsomhetsanalyser for ulike parametervalg. Totalt sett må det i den enkelte kalkyle fremgå klart hvilke parametervalg som er lagt til grunn. Miljø Estetikk Bygningens arealeffektivitet og funksjonsdyktighet sett i forhold til den aktivitet de skal betjene, kan gi positive og negative bidrag til selve prosesskostnadene i bygningen. På samme måte vil det miljø bygningen med installasjoner tilbyr brukerne, gi bidrag til brukernes årskostnader. Begrepet «laveste årskostnad» forbindes ofte med beste løsning. Dette er imidlertid en sannhet med store modifikasjoner. Vi vet at f.eks. renholdskostnadene utgjør en stor del av kostnadene. Ved å gjøre et minimalt renhold kan derfor kostnadene reduseres, noe som ikke er forenlig med god miljømessig kvalitet. Likeledes vil byggherrer med høyt ambisjonsnivå om en alltid ren og velfrisert bygning, få høyere årskostnader. Det finnes med andre ord mye mer enn årskostnader som styrer det endelige valg av løsninger. F.eks. vil lover, miljø, estetikk, tekniske forutsetninger, tradisjon, helsemessige aspekter etc. være faktorer som er bestemmende. Årskostnadsberegninger gir svaret på hva dette koster. Totalt sett kan en si at en bygning ikke er arkitektur, statikk, brannteknikk, helseforhold, brukbarhet, tekniske installasjoner etc. hver for seg, men summen av det hele. Tekniske forutsetninger Det er ikke et mål i seg selv å få lavest mulige årskostnader, men beregningene skal vise konsekvensene av de valg som foretas. 16 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 17

11 Kapittel 1 - nnledning Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Oppfølging Denne anvisningen er beregnet for bruk ved forhåndsberegning av årskostnader og budsjettering. Når så bygningen tas i bruk er det behov for en oppfølging av de beregnede kostnader. Dette temaet er beskrevet i egen bok (Bok 2) «Bygninger i bruk» /1/. Et system for økonomisk styring av FDV-kostnadene bør gi grunnlag for planlegging og kontroll. Systemet bør være enkelt, men fleksibelt med hensyn på detaljeringsnivå. Det bør kunne omfatte kvalitetsmessige aspekter med hensyn til teknisk, funksjonell og miljømessig tilstand, og det bør kunne knyttes til den daglige regnskapsførsel. For å oppnå en god oppfølging må dokumentasjon av bygningen med sine tekniske installasjoner struktureres på en slik måte at drifts- og vedlikeholdsinformasjonen er lett tilgjengelig. Forutsatte data om frekvenser for de enkelte bygningsdelers periodiske vedlikehold, ettersyn og antatt levetid må fremkomme sammen med hvordan ettersyn, vedlikehold og utskifting skal utføres. All denne dokumentasjon bør bygges opp på en strukturert form gjennom planlegging, prosjektering og bygging, slik at de forvaltningsansvarlige kan drive bygningen optimalt fra første dag. o 2. Arskostnadsmodell Definisjoner Definisjonene er hovedsakelig basert på definisjoner i NS 3454 og NS 3453, men utvidet noe i forhold til disse. Hovedkomponentene i årskostnadsmodellen består av kapitalkostnader, forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, rente, brukstid og restverdi ved brukstidens utløp. Prosjektkostnad K : o Summen av samtlige investeringskostnader ved prosjektets ferdigstillelse. Restverdi R r ' Bygningens markedsverdi ved slutten av brukstiden T. de fleste tilfeller blir denne satt til 0, hvilket ikke, alltid stemmer f.eks. på steder hvor det er en stor etterspørsel etter bygninger eller der brukstiden er kort. Kapitalkostnad N: Prosjektkostnad fratrukket nåverdien av restverdi: N = K - o R,.. Merk: tilfeller hvor bygningen rives ved slutten av brukstiden skal nåverdien av rivnings- og oppryddingskostnader trekkes inn in. Forvaltningskostnader F: Kostnader som påløper bygningen uansett om den er i drift eller ikke. Dette er kommunale skatter og avgifter, forsikringer og administrasjon. Selv om en mindre del av disse er driftsavhengige, skal også denne delen inngå i forvaltningskostnadene. Driftskostnader D: Kostnader til drift og ettersyn, rengjøring, energi og nødvendige driftsmidler, samt mindre vedlikeholdsarbeider som naturlig utføres av driftspersonalet. Vedlikeholdskostnader V: Med vedlikeholdskostnader menes kostnader som er nødvendige for å opprettholde bygningen og de tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå, og dermed gjøre det mulig å bruke bygningen til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Kostnader som skal dekke standardheving skal betraktes som en investering og inngå i kapitalkostnadene. Suppleringer S: Med suppleringer menes tilleggsinstallasjoner med eventuelle lokale planendringer. Suppleringer er løpende, mindre ombygginger som følge av omorganisiering, nytt utstyr etc

12 J Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Ombygginger O: Større ombygginger som følge av bruksendring, tilpasning til gjeldende krav og forskrifter, standardheving, etc. Denne kostnaden inngår som en fremtidig kapitalkostnad. Brukstid T: Det antall år bygningen blir brukt eller planlegges brukt til samme formål. Vesentlige bruksendringer og/ eller ombygginger betraktes som et nytt prosjekt. Levetid: Det må skjelnes mellom: Estetisk levetid: Den tid en bygningsdel oppfyller sitt estetiske krav Funksjonell levetid: Den tid bygningen/bygningsdelen oppfyller den forutsatte funksjon Teknisk levetid: Den tid bygningen/bygningsdelen oppfyller sine tekniske krav. Økonomisk levetid: Den tid bygningen/bygningsdelen kan utnyttes uten at det er økonomisk å rive, bygge om, eller skifte ut. Faste priser: Pengeverdien knyttet til en bestemt dato. Omregning fra løpende priser til faste priser gjøres ved en prisindeks som angis i beregningene. Historiske kostnader justeres frem med prisindeks, mens fremtidige kostnader angis direkte i faste priser. Realrente r: Relativ avkastning av kapital når avkastningen regnes i samme pengeverdi som kapitalbeløpet, dvs. differansen mellom nominell rente og inflasjon. Realrenten uttrykker avkastningen av beste alternative bruk av ressursene som bindes i bygningskapital. Nominell rente rn: Relativ avkastning på kapital når avkastningen regnes i løpende verdi, og kapitalbeløpet regnes i nominell historisk verdi. Nåverdi: Den sum som i dag må settes til forrentning, for at man på et nærmere angitt tidspunkt skal ha det beløpet som forfaller til betaling. Nåverdien regnes ut ved å multiplisere det fremtidige beløp med en faktor som kalles diskonteringsfaktoren. Diskonteringsfaktor: Nåverdien aven krone innbetalt i slutten av år n. Levetidskostnader K: Summen av kapitalkostnad og nåverdien av alle kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i brukstiden. Arskostnad for bygning AK: Summen av årskostnadene til kapital, forvaltning, drift og vedlikehold. Årskostnaden beregnes ved å multiplisere levetidskostnaden med annuitetsfaktoren. Annuitetsfaktor: Den faktor en må multiplisere levetidskostnaden med for å få like årlige beløp over brukstiden. Annuitetsfaktor er kun avhengig av rente og brukstid. Private kostrz,ader: Kostnader som betales direkte av borettshaveren eller som utføres i form av egeninnsats. Omfatter betjening av lån på leilighet, samt innvendig drift og vedlikehold. Felles Kostnader: Kostnader som betales indirekte av borettshaveren i form av husleie (renter og avdrag på felles lån + felles drift og vedlikeholdskostnader) 20 21

13 Kapittel 2 - Arskostnadsmodell r Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Beregningsmodell henhold til NS 3454, /2/, uttrykkes levetidskostnaden K som: T (1) K = K o + L [O + r) t. FDV t ] - R t 0+ r)-t t=1 Arlig annuitet faste kroner: Levetidskostnaden omfatter verdien av prosjektkostnad (K) + neddiskontert verdi av kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for å opprettholde teknisk og funksjonell standard ± neddiskontert verdi av eventuell restverdi/rivningskostnad (R). Renten (r) er renten ved binding av kapital, dvs. avkall på avkastning ved alternativ investering. Alle kostnadsvariable måles på tidspunkter (t) gjennom brukstiden (T). Brukstiden (T) er også bindingstiden av kapitalen og tidshorisonten frem til salg/eventuell rivning som gir enten en netto salgsverdi av bygningen (R er positiv) eller rivningskostnad (R er negativ). Figur 2.2 Årskostnaden er uttrykk for de gjennomsnittlige årlige kostnader inkludert renter og avskrivninger av kapitalen som påløper bygningen. Årskostnaden er forskjellig fra de årlige kostnader. Dette fordi de periodiske tiltak vil variere fra år til år. år Diskontering til nåverdi: Fremgangsmåten for å beregne årskostnader og hvilken informasjon vi anvender for å estimere kosnadskomponentene er redegjort for i ~apitte3. ~---- Brukstid ----~ Figur 2.1 år kapittel 7 er det samlet endel informasjon om antatte levetider/intervaller for vedlikehold, samt tabeller over diskonteringsfaktorer, annuitetsfaktorer og nusummefaktorer (varierer med kalkylerente og tidshorisont). Dette gjør det mulig å gjennomføre beregningene uten å bruke de~(kompliserte» matematiske formlene. Beregningsmodellen ihht. NS 3454 er basert på at bygningens funksjon og tekniske forutsetninger skal opprettholdes gjennom systematisk drift og vedlikehold. Ved å multiplisere levetidskostnaden (K) med annuitetsfaktoren (b) får vi årskostnaden (ÅK). (2) ÅK = b x K midlertid vil de fleste forvaltere i praksis ha behov for å supplere (små endringer) bygningen gjennom sin antatte brukstid. Likeledes vil det også kunne forekomme fremtidige ombygginger. der b = r 1 - (1+r)-T Dersom en utvider levetidkostnaden til også og omfatte suppleringer (S) og fremtidige ombygginger (O) bli formelen: T K = K o + ~ [(l + r)-t. (FDV + S + 0]- R t 0+ r)-t t=1 22 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 23

14 Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kostnadsoppstilling Som grunnlag for en systematisk fremgangsmåte ved beregning av årskostnader, er det utarbeidet en kostnadsoppstilling for årskostnader (NS 3454.) 1 Kapitalkostnader 11 Prosjektkostnad eks. tomteverdi 12 Tomteverdi/festeavgift 13 Restverdi 14 2 Forvaltningskostnader 21 Skatter og avgifter 22 Forsikringer 23 Administrasjon 24 3 Driftskostnader 31 Drift og ettersyn 32 Renhold 33 Energi 34 4 Vedlikeholdskostnader 41 Løpende vedlikehold 42 ntervallbundne arbeider 43 Utskifting 44 Hovedpostene 2, 3 og 4 er kostnader i bygningens driftsfase, mens 1 inneholder kostnader på investeringstidspunktet med fradrag/tillegg for verdien av bygningen ved brukstidens utløp (rivningskostnad/markedspris for bygningen). kap. 3 vil vi diskutere nærmere sammenhengen mellom kontoplanen og oppstilling av kalkyle avhengig av fase i byggeprosessen. A anvende kostnadsoppstillingen i en årskostnadskalkyle er et direkte hjelpemiddel til å sikre en ensartet beregningsprosedyre og en systematisk innsamling og oppstilling av kostnadsdata. Kostnadsoppstilling, kommentarer Kapitalkostnader Kapitalkostnader uttrykker de kostnader som skal til for å betjene den investerte kapital. Dette innebærer variasjon fra prosjekt til prosjekt avhengig av hvilke kraven stiller til avkastning, lånebetingelser og størrelser på egenkapitalen. Men for å kunne sammenlikne prosjekter, er det valgt å betrakte kapitalens andel av årskostnadene på lik linje med de øvrige kostnader, dvs. vi multipliserer kapitalkostnaden (prosjektkostnadene) med annuitetsfaktoren. For private byggherrer vil denne betraktningen ikke være tilstrekkelig for å kunne gi et reelt bilde av de nødvendige utbetalinger i bygningens bruksfase pr. år. En må her vurdere bygningens totaløkonomi. En må f.eks. utføre en likviditetsbetraktning, dvs. sette opp de reelle utbetalinger (lån, avdrag, skatt etc.) som er betinget av den aktuelle lånesituasjon og gjeldende skatteregler, samt den tilhørende inntektssiden. Totaløkonomi er nærmere beskrevet under avsnittet Totaløkonomi i kapitel 2. Pr. definisjon (NS 3454) er kapitalkostnadenes andel av levetidskostnaden lik prosjektkostnad (konto 11) pluss tomteverdien (konto 12) (evt. diskontert sum av tom te avgift over levetiden) minus diskontert restverdi (konto 13). Ved årskostnadsberegninger settes vanligvis restverdien lik null (gjennomført i denne anvisning) idet normallevetid/brukstid for bygningen er så lang at det vil være umulig å estimere en fremtidig markedsverdi. tillegg vil den neddiskonterte verdien bli forsvinnende liten. Restverdien aven eiendom i en fjern fremtid vil være den pris markedet er villig til å betale for den i den tilstand den måtte befinne seg. Ofte vil dette være tomteverdien pluss evt. verdi av bygningen. For en del bygninger må det vurderes om et godt vedlikehold vil føre til høyere restverdi, dvs. det må vurderes om det lønner seg å investere i et godt vedlikehold. For kortere brukstid, f.eks. dersom en regner med å selge bygget etter relativt kort tid, vil restverdien ha stor betydning for rentabiliteten av investeringen. Forvaltn ingskostnader Kommunale skatter og avgifter (21) «- skatter og avgifter som f.eks. eiendomsskatt (i de kommuner hvor det er aktuelt), renovasjonsavgift, feieravgift samt vann og kloakkavgift.» 24 25

Agenda. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk

Agenda. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Teknisk vinteruke 08 Vedlikeholdsplanlegging NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Siv. ing. Øyvind Harridsleff Multiconsult AS Agenda LCC - hva og hvorfor? Definisjoner Metode oppbygging og struktur

Detaljer

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Til: Trøgstad kommune Fra: Norconsult v/tobin Rist Dato: 2014-11-20 Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Livssykluskostander er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til

Detaljer

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS SKISSEPROSJEKT RAPPORT LCC-BEREGNINGER

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS SKISSEPROSJEKT RAPPORT LCC-BEREGNINGER HELSE STAVANGER STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS SKISSEPROSJEKT RAPPORT LCC-BEREGNINGER Rev. Dato Tekst Saksb. Kontr. Godkj. 08 23.10.15 JUSTERT AREAL OG LAGT TIL GRUNN KOSTNADER (P85)/2015 wea baaw wea

Detaljer

Livssykluskostnader/LCC

Livssykluskostnader/LCC Livssykluskostnader/LCC Workshop Oslo 26. april 2013 Bjørn Fredrik Kristiansen Agenda Hva er LCC? Beregningsprinsipper Bruk av LCC i ulike faser 2 Hva er LCC? 3 LCC LCC - Life Cycle Cost, tilsvarende livssykluskostnader

Detaljer

LCC: Konseptvalg i tidligfase

LCC: Konseptvalg i tidligfase LCC: Konseptvalg i tidligfase Christian Listerud Seksjon for Eiendomsledelse Kort om meg Christian André Listerud Sivilingeniør Bygg og Miljøteknikk Jobber i seksjon for Eiendomsledelse i Multiconsult

Detaljer

Livssykluskostnader og virksomhetskostnader

Livssykluskostnader og virksomhetskostnader Livssykluskostnader og virksomhetskostnader Bergen, 19. september 2012 Atle Sverre Hansen 100990 1.1 Undervisningsbygg Oslo KF Prosjekterer, bygger, drifter og forvalter skolebygg i Oslo Forvalter 1,4

Detaljer

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes BYGGING EIENDOMSFORVALTNING RÅDGIVNING INNHOLD I PRESENTASJONEN Hvorfor LCC-analyse? LCC i et leiemarked Bakgrunn for LCC-satsing

Detaljer

Forord. Oslo, juli 2014, Torgeir Thorsnes

Forord. Oslo, juli 2014, Torgeir Thorsnes Innholdsfortegnelse Forord... 1 Kostnadsklassifikasjon etter NS 3454... 2 LCC-kostnader ordnet etter kostnadstyper NS 3454 (pr 2013)... 3 Annuiteten av Levetidskostnaden = Husleie... 4 Overordnet prosess

Detaljer

LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader

LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader NBEF Beslutningsstøtte med LCC 26.mars 2015 v/ Knud Mohn Forsvarsbygg Utleie Kilde: m2 1 Historikk (utvikling

Detaljer

Livssykluskostnader for bygninger

Livssykluskostnader for bygninger Svein Bjørberg, Anders Larsen, Håkon Øiseth Livssykluskostnader for bygninger Innføring og prinsipper Beslutningsprosessen Kalkyleanvisning Eksempler Svein Bjørberg, Anders Larsen, Håkon Øiseth Livssykluskostnader

Detaljer

Prisstigningsrapporten NR. 04/2007

Prisstigningsrapporten NR. 04/2007 Prisstigningsrapporten NR. 04/2007 www.opak.no NØKKELTALL FOR DRIFT AV NÆRINGSEIENDOM - DRAMATISK ØKNING I ENERGIKOSTNADENE side 2/5 I vår prisstigningsrapport nr 4/2006 skrev vi: "Tiden for å iverksette

Detaljer

BRUK av INVESTERINGSANALYSER. Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell

BRUK av INVESTERINGSANALYSER. Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell BRUK av INVESTERINGSANALYSER Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell Innledning Investeringsanalyser Hvorfor? For å MINIMERE BOKOSTNADENE Historiens gang 1816 Staten oppnevnte en bygningskyndig konsulent. Omkring

Detaljer

Totale arealkostnader FDVUS og Kapital. Hvordan fremskaffe kvantitativt underlag om arealkostnader?

Totale arealkostnader FDVUS og Kapital. Hvordan fremskaffe kvantitativt underlag om arealkostnader? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivertjenester competent creative - complete NTNU kursdagene januar 2007 Totale arealkostnader FDVUS og Kapital Hvordan fremskaffe kvantitativt underlag om arealkostnader?

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07582 Nytt administrasjonsbygg på Kalnes Sammendrag: Det er gjennomført prosjektering inklusiv kalkyle for nytt administrasjonsbygg

Detaljer

MULTICONSULT. Definisjoner. Kontoplan. Beregningsnivåer. Bruksområder. Professor Svein Bjørberg MULTICONSULT www.multiconsult.no

MULTICONSULT. Definisjoner. Kontoplan. Beregningsnivåer. Bruksområder. Professor Svein Bjørberg MULTICONSULT www.multiconsult.no MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett NS 3454 Livssykluskostnader Professor Svein Bjørberg MULTICONSULT www.multiconsult.no Innhold Definisjoner Kontoplan

Detaljer

De nordiske land har lang erfaring i systematisering av kostnadstall og andre tall, men klassifikasjonen og innhold har vært noe forskjellig.

De nordiske land har lang erfaring i systematisering av kostnadstall og andre tall, men klassifikasjonen og innhold har vært noe forskjellig. LCC-Norden Forslag til felles nordisk klassifikasjon for livssykluskostnader (LCC) Styringsgruppen i prosjekt LCC-Norden har vedtatt et felles nordisk klassifikasjonssytem for oppsett av livssykluskostnader

Detaljer

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF OG TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN Tana kommune eier gnr. 13 bnr. 306 og Finnmarkssykehuset

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 04-2009

Prisstigningsrapport nr. 04-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 04-2009 NØKKELTALL FOR DRIFT AV NÆRINGSEIENDOM side 2/5 MERVERDIAVGIFTEN AVGJØR GÅRDEIERKOSTNADENE Etter at du som gårdeier/utleier har "meldt deg inn"

Detaljer

Energi i Bygg, hva er viktig for driften? Slik ønsker vi å oppleve byggene!

Energi i Bygg, hva er viktig for driften? Slik ønsker vi å oppleve byggene! Energi i Bygg, hva er viktig for driften? Slik ønsker vi å oppleve byggene! 1 Energi i bygg Pro Integrated Management AS Rådgivende ingeniør MRIF VVS og klimateknikk FDVU/SD, Byggherreombud, Integrator,

Detaljer

SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Vedtatt i k-sak 086/07 Endret definisjoner på boenhet/hybelleilighet i k-sak 033/09 Endret engangsgebyr for tilknytning i k-sak 002/11 SØR-FRON KOMMUNE

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 21.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Forskrift om Vann- og avløpsgebyr i Nord-Fron kommune

Forskrift om Vann- og avløpsgebyr i Nord-Fron kommune Forskrift om Vann- og avløpsgebyr i Nord-Fron kommune INNHOLD I. GENERELLE BESTEMMELSER... 2 1 FORSKRIFTENS FORMÅL... 2 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE... 2 3 DEFINISJONER... 2 II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER...

Detaljer

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Storefjell mars-07 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer

LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL

LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL HVORFOR INVESTERE I ET PROSJEKT? Det ligger en ønsket verdiskaping bak en hver investering PRIVATE Maksimal profitt Omdømmebygging Innovasjon for fremtidig

Detaljer

NTNU - Kursdagene 2008

NTNU - Kursdagene 2008 NTNU - Kursdagene 2008 Benchmarking Nøkkeltall Hvordan måle m nøkkeltall? n Hvordan bruke nøkkeltall? n Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 04/2008 www.opak.no NØKKELTALL FOR DRIFT AV NÆRINGSEIENDOM 2007 - REDUSERTE FELLESKOSTNADER I FORHOLD TIL 2006 side 2/5 Mye å glede seg over for utleier og leietakerne! Gode

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HELSEHUSET - OMBYGGING / TILBYGG UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

Hvordan påvirker resultatet driftskostnadene

Hvordan påvirker resultatet driftskostnadene Hvordan påvirker resultatet driftskostnadene Riktig løsning Riktig valg fra start til mål KS- i byggefasen/tester Stort sett ferdig Mangler i innflyttingsfasen Reklamasjoner Drift FDV OVERTAGELSE BYGGING

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

24.03.2015 FORSVARSBYGG. Forsvarssektorens egen eiendomsekspert. Fra LCC til LCM. Oscar hva og hvorfor? FORSVARSBYGG

24.03.2015 FORSVARSBYGG. Forsvarssektorens egen eiendomsekspert. Fra LCC til LCM. Oscar hva og hvorfor? FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Fra LCC til LCM Oscar hva og hvorfor? NBEF Beslutningsstøtte med LCC 25.mars 2015 v/ Knud Mohn FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Fra

Detaljer

Budsjettering og kontroll av kostnader i investeringseiendom Klikk for å redigere tittelstil

Budsjettering og kontroll av kostnader i investeringseiendom Klikk for å redigere tittelstil Budsjettering og kontroll av kostnader i investeringseiendom Klikk for å redigere tittelstil Jens Bjørlin OBOS Basale AS Heleid datterselskap av OBOS Forvaltning og utvikling av næringseiendom Helhetlig

Detaljer

UNGDOMMENS BORETTSLAG II HARESTUA. 6 stk. 3-roms boliger for ungdom P R O S P E K T. Utbygger : Lunner Boligstiftelse

UNGDOMMENS BORETTSLAG II HARESTUA. 6 stk. 3-roms boliger for ungdom P R O S P E K T. Utbygger : Lunner Boligstiftelse UNGDOMMENS BORETTSLAG II HARESTUA 6 stk. 3-roms boliger for ungdom P R O S P E K T Innhold : - Informasjon om prosjektet - Søknad om kjøp av leilighet - Plantegninger - Utbygger : Lunner Boligstiftelse

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

Erfaringer med LCC og BREEAM

Erfaringer med LCC og BREEAM Erfaringer med LCC og BREEAM Ullerntunet bo- og behandlingssenter Reinertsen AS v/ Ingrid Lillegraven 11.06.2015 REINERTSEN AS Leverer tjenester i alle ledd av verdikjeden 2 700 ansatte fordelt på lokasjoner

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune NTNU - Kursdagene 2007 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR HOLMESTRAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR HOLMESTRAND KOMMUNE Holmestrand kommune Kommunaltekniske tjenester FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR HOLMESTRAND KOMMUNE I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STRAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STRAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STRAND KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 11.12. 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR LINDESNES KOMMUNE FRA OG MED ÅR 2003

LOKAL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR LINDESNES KOMMUNE FRA OG MED ÅR 2003 LOKAL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR LINDESNES KOMMUNE FRA OG MED ÅR 2003 vedtatt i kommunestyret den 12.12. 02 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale

Detaljer

Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg

Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg Rom for oppvekst 2012 Kristiansand 27. september Dosent Karl Robertsen Universitetet i Agder Karl Robertsen, Institutt for økonomi 1 Skolebyggets økonomi

Detaljer

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1 Rapport- LCC kalkyle Dato 1.7.213 Adresse Foretak Kontaktinfo Beregning utført av ah Prosjektnavn Scenario 1 Bygningstype Barneskole/ungdomsskole Bruttoareal [m2 BTA] 1584 Prosjektkostnad [kr] 2372 Kommentarer

Detaljer

BJUGN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR

BJUGN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR BJUGN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR Forskriften om vann- og avløpsgebyr i Bjug kommune er vedtatt i Bjugn kommunestyre i sak 09/56, den 15. desember 2009. Forskriften er hjemlet i lov om kommunale

Detaljer

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) 1 Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) Presentasjon masteroppgave Livssykluskostnader Flerbrukshall Tydal 30.1.2012 Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Presentasjon

Detaljer

Revisjon av NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012

Revisjon av NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012 Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012 v/thomas Førland, Norconsult - Leder av SN/K 511 (komite for revisjon av NS 3454) Fremdriftsplan Høringsperiode: 26. juni - 19.september ( 26.) Komitemøte,

Detaljer

JUSS EIENDOM 2008 Fokus på husleie Verdsettelse av eiendom basert på leiestrøm. Hans-Jacob Hansen, OPAK AS 06.05.08

JUSS EIENDOM 2008 Fokus på husleie Verdsettelse av eiendom basert på leiestrøm. Hans-Jacob Hansen, OPAK AS 06.05.08 JUSS EIENDOM 2008 Fokus på husleie Verdsettelse av eiendom basert på leiestrøm Hans-Jacob Hansen, OPAK AS 06.05.08 OPAK er et av Norges ledende prosjekt-og byggelederfirmaer med en ambisjon om å bli oppfattet

Detaljer

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Irene Tanke, fagsjef Byrådsavdeling for finans Oslo en by i sterk vekst Forventet befolkningsvekst fra 650 000 innbyggere til over 800 000 innen 2030

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TVEDESTRAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TVEDESTRAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TVEDESTRAND KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 11.12. 2001 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Bakgrunn I forbindelse med gjennomføring av OPS-konkurranse for finansiering, bygging og drift av Nye

Bakgrunn I forbindelse med gjennomføring av OPS-konkurranse for finansiering, bygging og drift av Nye Unntatt offentlighet iht. Offentlighetslova 23, 1. ledd. Bergen kommunale bygg PB7700 5020 Bergen Ved: Einar Tønseth Kopi: Helene Løvenholm, Evelyn Boge, Merete Bogen PricewaterhouseCoopers AS Postboks

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

FORSKRIFT AV 13.10.05 OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SAUHERAD KOMMUNE

FORSKRIFT AV 13.10.05 OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SAUHERAD KOMMUNE FORSKRIFT AV 13.10.05 OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SAUHERAD KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 13.10.05 _ sak 61/05 i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STJØRDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STJØRDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STJØRDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i sak 0103/03 den 11.12. 2003 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

MOSS KOMMUNE FORSKRIFT OM KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSGEBYRER

MOSS KOMMUNE FORSKRIFT OM KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSGEBYRER MOSS KOMMUNE FORSKRIFT OM KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSGEBYRER Fastsatt av bystyret i Moss 10.desember 1985 med hjemmel i lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3, og rammeforskrifter etter lovens 2. Revidert

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Styresak 37/2007 - Sør-Varanger samdriftskjøkken, et samarbeidsprosjekt mellom Helse Finnmark, Kirkenes og Sør-Varanger kommune.

Styresak 37/2007 - Sør-Varanger samdriftskjøkken, et samarbeidsprosjekt mellom Helse Finnmark, Kirkenes og Sør-Varanger kommune. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Driftssjef Hanne P. Bentsen 27-08-2007 Styresak 37/2007 - Sør-Varanger samdriftskjøkken, et samarbeidsprosjekt mellom Helse Finnmark, Kirkenes og Sør-Varanger kommune.

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOME KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOME KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOME KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 13.12 2001 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Budsjettering. - et viktig element i økonomistyringen

Budsjettering. - et viktig element i økonomistyringen Budsjettering - et viktig element i økonomistyringen Økonomistyring: Fastsette mål fastsette mål planlegge registrere analysere Hovedmål avkastning (rentabilitet) lønnsomhet likviditet soliditet (splittes

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARNARDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARNARDAL KOMMUNE /"./7(2 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARNARDAL KOMMUNE vedtatt av Marnardal kommunestyre den 24.03 2003 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann-

Detaljer

LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND 2013/02/08

LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND 2013/02/08 LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC I BYGGEPROSJEKTER Lov om offentlig anskaffelse stiller krav til at livssykluskostnader skal ivaretas. BREEAM sertifisering

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås Sigdal kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Oktober 2013 Nina Britt Stensås 1 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 ALMINNELIG TAKSERING MARKEDSVERDIER

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Offentlig privat samarbeid (OPS) for skoleanlegg, muligheter og utfordringer

Offentlig privat samarbeid (OPS) for skoleanlegg, muligheter og utfordringer Offentlig privat samarbeid (OPS) for skoleanlegg, muligheter og utfordringer v/seniorforsker Torer F. Berg, "Rom for oppvekst 2012" 27. sept. 2012 1 Om OPS OPS eller Offentlig Privat Samarbeid er samlebetegnelsen

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 02.12. 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h15 Del I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved egen

Detaljer

Eiendomsskattetaksering Ås kommune

Eiendomsskattetaksering Ås kommune Eiendomsskattetaksering Ås kommune Taksering - hvorfor: Riktige er er en forutsetning for å kunne utnytte det inntektspotensialet som eiendomsskatten representerer Likhetsprinsippet mtp gjennomføring er

Detaljer

Verditakst. Næringseiendommen Rosendalsvegen 25 5470 ROSENDAL KVINNHERAD KOMMUNE. Utført av: Steinar Tokheim Takstmann

Verditakst. Næringseiendommen Rosendalsvegen 25 5470 ROSENDAL KVINNHERAD KOMMUNE. Utført av: Steinar Tokheim Takstmann Verditakst Næringseiendommen Rosendalsvegen 25 5470 ROSENDAL Gnr. 89 89 Bnr. 108 112 KVINNHERAD KOMMUNE Utført av: Takstmann Oppdrag Befaringsdato: Verditakst Næringseiendommen Rosendalsvegen 25 5470 ROSENDAL

Detaljer

LCC ANALYSER FRA GULVBELEGG TIL KVU - ERFARINGER MED LCC NORGE RUNDT

LCC ANALYSER FRA GULVBELEGG TIL KVU - ERFARINGER MED LCC NORGE RUNDT LCC ANALYSER FRA GULVBELEGG TIL KVU - ERFARINGER MED LCC NORGE RUNDT HVORFOR INVESTERE I ET PROSJEKT? Det ligger en ønsket verdiskaping bak en hver investering PRIVATE Maksimal profitt Omdømmebygging Innovasjon

Detaljer

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås

Oppgradering. Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås Oppgradering Mars 2010 Svein Bjørberg & Anders-Johan Almås 1 Oppgradering hva er det? Noen vanlige uttrykk Rehabilitering sette i stand uten å endre Restaurering tilbakeføre til en bestemt tidsepoke. Ikke

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 06.03.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 Formannskapet behandlet saken den 16.06.2015, saksnr. 91/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NESODDEN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NESODDEN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NESODDEN KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 01.03,2012 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forurensningsforskriften (forskrift om begrensning

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SKÅNLAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SKÅNLAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SKÅNLAND KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 11.12.2012 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HOF KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HOF KOMMUNE 2 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HOF KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 12.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

1/6 OVERORDNET VURDERING AV EIENDOMSVERDIER I OMRÅDET VED REGJERINGSKVARTALET DATO: 10.04.2013 NOTAT O- 1

1/6 OVERORDNET VURDERING AV EIENDOMSVERDIER I OMRÅDET VED REGJERINGSKVARTALET DATO: 10.04.2013 NOTAT O- 1 1/6 OVERORDNET VURDERING AV EIENDOMSVERDIER I OMRÅDET VED REGJERINGSKVARTALET DATO: 10.04.2013 NOTAT O- 1 Vi er bedt om å vurdere verdien av til sammen 46 eiendommer beliggende i området rundt regjeringskvartalet.

Detaljer

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). RØROS KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RØROS KOMMUNE Vedtatt av Røros kommunestyre den 7. Mai 2003 i medhold av lov om kommunale vann- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Global Skipsholding 2 AS

Global Skipsholding 2 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Skipsholding 2 AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 5 Drift, forvaltning

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tynset kommune, Hedmark. I. Generelle bestemmelser

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tynset kommune, Hedmark. I. Generelle bestemmelser Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tynset kommune, Hedmark. Fastsatt av Tynset kommunestyre 26. oktober 2004 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift 10.

Detaljer

NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk

NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Innlegg på kurset Livsløpskostnader (LCC) Hva - Hvorfor Hvordan FoU-ansvarlig, professor II Svein Bjørberg Multiconsult AS Dato: 11.02.2005 Copyright: Multiconsult

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer