Nr årgang. Tostrup turnerer landet rundt. Med banken i klasserommet. Side 6. Side 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 5-2013 - 96. årgang. Tostrup turnerer landet rundt. Med banken i klasserommet. Side 6. Side 14"

Transkript

1 Nr årgang Tostrup turnerer landet rundt Side 6 Med banken i klasserommet Side 14

2 ...og snart er det sommer...

3 N Y H E T E R Sparebankbladet får færre utgivelser Sparebankforeningens styre har vedtatt å redusere Sparebank bladets årlige utgivelser fra 11 til 6. Endringen vil bli satt i verk i annet halvår. Bakgrunnen for reduksjonen er økende utgifter til distribusjon og trykking, samtidig som abonnementstallet går noe ned. Bladet har i dag noe i under kant av betalte abonnement. Totalt distribueres bladet til lesere. Herav ett medlemsabonnement til hvert medlem av foreningen, bladet distribueres også til stortingspolitikere, fylkespolitikere, departementer og beslutningstakere på fylkes- og kommuneplan og personer utenfor sparebanknæringen. Vil ha bladet I 2012 gjennomført vi enkel en leserundersøkelse rettet mot sparebankene. Under - søkelsen viste at det er et klart ønske om at Spare - bankforeningen fortsatt skal gi ut Sparebankbladet, og da som papirbasert tidskrift. Undersøkelsen viste også at det var flertall blant respondentene som mente at antallet utgivelser kan reduseres. Prisingen av Sparebank - bladet er konservativ sett i forhold til andre tidsskrifter. Prisen for 2013 er satt til kr 400 pr abonnement. Gir økte muligheter Sparebankbladets redaksjon utgjøres av redaktøren. Med månedlige utgivelser går en god del av tiden til planlegging, kontakt med frilansere og fagpersoner innenfor Finans Norge og sparebanknæringen som bidragsytere til Sparebankbladet. Når det nå blir lengre tid mellom hver utgivelse, vil det bli bedre muligheter for redaksjonen til å være aktiv overfor medlemmene. Vi vil i større grad ha tid og mulighet til å besøke sparebanker og sparebankstiftelser med siktemål å lage reportasjer og intervjuer. Vi mener at det også vil være interessant i større grad å bringe artikler, reportasjer og intervjuer fra internasjonal sparebanknæring, og da i første rekke i Norden. Fra redaksjonens side ser vi positivt på omleggingen og mener at vi skal kunne lage et blad som har interesse både innad i sparebanknæringen og blant myndigheter og politikere som er opptatt av sparebanker og sparebankstiftelser. På papir: Leserne vil fortsatt lese Sparebankbladet på papir. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Layout og design: Eikli Media og INN as Forsidefoto: Ragnar Falck Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 27. mai 2013 Grafisk produksjon: Maccompaniet AS, Oslo

4 L E D E R Kan ikke se på at folk rammes Vi fikk skikkelig sommervær noen dager i mai. Sol fra skyfri himmel og høye temperaturer satte fart i snøsmeltingen i fjellet. Når godværet ble etterfulgt av dager med enorm nedbør, som nærmest kom i form av skybrudd, var en ny storflom i de store dalene og vassdragene, spesielt på Østlandet, uunngåelig. Når flommen kommer er det ikke lett å holde oversikten. Det spekuleres om det er en 5-års-, 10-års eller 50-årsflom som vi står overfor, men slike spekulasjoner er til liten nytte. Det som er viktig er hvor hardt og hvor mange flommen vil ramme. Forsommerens flom ble ikke langvarig, men den fikk tid nok til å gjøre voldsomme skader enkelte steder. Hovedveiene mellom sør og nord ble stengt i Gudbrands dalen og i Østerdalen. Enorme skader på Dovrebanen stopper togtrafikken i minst to uker. At infrastrukturen mellom sør og nord faller sammen er ikke noe nytt. Det viser bare hvor sårbare vi er når naturkreftene slipper seg løs. Det koster også, foreløpig er kostnadene anslått til ca 250 millioner kroner. Som i 2011 var det enkelte av bygdesamfunnene i Gudbrands - dalen som ble hardest rammet av flommen. I løpet av to år har tettstedet Kvam opplevd at store deler av bebyggelsen er blitt fullstendig rasert. Huseiere som i 2011 opplevde at flommen tok boligene deres, var så vidt flyttet inn i sine nye boliger da årets flom slo til og på nytt raserte boligene deres. Åoppleve at boligen blir fullstendig rasert for andre gang setter naturligvis sterke spor i de som nå har gjennomlevd disse tragediene. Vi fikk et lite glimt av deres situasjon i nyhetssendingene på TV. De fleste ga klar beskjed om at de ikke vil bosette seg på nytt Aktivitetsskatt på is Statsministeren varslet nylig i Dagens Næringsliv at arbeidet med innføring av aktivitetsskatt for banker, legges på is. Det er fornuftig. Regjeringen har nettopp foreslått en kraftig skjerpelse av kapitalkravene for norske banker. En ekstra bankskatt på toppen av dette ville effektivt svekket bankenes mulighet til å yte lån til næringslivet, skriver Erik Johansen i Finans Norge. 8 Sjef i eget liv Hvordan skal de unge bli sjef i eget liv. Dette er utgangspunktet for en artikkel forfattet i fellskap av Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge, Adm. direktør Bård Øistensen, Husbanken og Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, NAV. De viser rekordhøye boligpriser, krav til egenkapital ved boligkjøp og frykt for boligboble og spør hva dette betyr for unges muligheter til å skaffe egen bolig? 12 INNHOLD Snart kan alle få BankID på mobil Lenge har Telenor vært alene om å tilby sine mobilkunder BankID på mobil, men nå kommer de andre tele - operatørene etter. Først ute er One Call. Nettcom og TeliaSonera sier at de også kommer. Kommunikasjons - sjef Hege Steinsland i BankID er glad for at de andre teleoperatørene nå følger etter Telenor og også åpner sine nett for løsningen BankID for mobil. 32 Kapitalkrav hemmer vekst Jeg ser sterk vekst i næringslivet på Nordmøre, men til en viss grad hindrer de nye kapitalkravene at vi kan bistå de minste bedriftene i regionen i denne utviklingen. Vi må gå etter de mest lønnsomme prosjektene. Det taper de minste på, sier adm. dir. Odd Einar Folland i SpareBank 1 Nordvest. 34 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 av flom for tredje gang «huseiere som i 2011 opplevde at flommen tok boligene deres, var så vidt flyttet inn i sine nye boliger på da årets flom slo til og på nytt raserte de nyoppførte boligene deres» der hvor flommen har rammet dem. Det er fullt ut forståelig. Problemet er imidlertid at dagens regelverk ikke er tilpasset den vanskelige situasjonen de nå er havnet i. Etablerer de seg på den gamle tomten får de erstatning, velger de å flytte til et sikrere område vil erstatningen ikke dekke tomteutgiftene. Når lederen for Finans Norge sier klart fra at forsikringsnæringen ikke kan sitte stille å se på at folk blir rammet av flom for tredje gang, så er det ord i rette tid. Det er også prisverdig at forsikringsnæringen og myndighetene nå går i dialog for å finne gode løsninger for personer som har vært rammet av eksempelvis flom og ras flere ganger, og ikke lenger vil bygge på samme tomt som tidligere er blitt rasert. Vi har all grunn til å tro at både myndighetene og forsikringsnæringen vil finne løsninger som ivaretar folks ønsker om å fortsatt bo der de har bodd og samtidig være tryggere for naturkreftenes herjinger. 3 Sparebankbladet får færre utgaver 18 ØKONOMISK PERSPEKTIV: Hvor ble det av perspektivene? 6 Kredittforeningen for Sparebanker intensiverer markedsføringen 20 Regionbanken SpareBank 1 Telemark godt rustet 8 ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Fornuftig om bankskatt 22 Ikke likegyldig hvordan avkastning skapes 10 Nærhet og rådgivning i filialen 24 FINREP: Nye krav til finansiell rapportering 11 Store penger i omløp i mai 27 Finans Norge bedre på kildesortering 12 Hvordan skal unge bli «sjef i eget liv»? 28 Fremtidens ICAAP 14 Med banken i klasserommet 32 Snart kan alle få BankID på mobil 16 Rekordmange får opplæring i personlig økonomi 34 Vekst hemmes av kapitalkrav w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 A K T U E L T Kredittforeningen for Sparebanker: Intensiverer markedsføringen I 2004 gikk 49 sparebanker sammen med det sparebankeide selskapet Eien - domskreditt og etablerte KfS (Kredittforeningen for Sparebanker). Bakgrunnen for etableringen var et usikkert investormarked hvor det var vanskelig for bankene å skaffe fundingkapital både nasjonalt og internasjonalt. KfS ble en viktig finansieringskilde for mange sparebanker. Så kom finanskrisen, og med den regjeringens redningspakker som blant annet innebar at banker og allianser kunne etablere egne boligkredittselskap. Selskapene overtok indrefileten av bankenes boliglån og stilte disse som sikkerhet for fundingkapital. «en ledende leverandør av kreditt til mindre og mellomstore sparebanker» Vi merket ganske raskt nedgang i låneetterspørselen etter at det ble åpnet for at å bruke Obligasjoner med Fortrinns - rett, såkalte OMF-er, som sikkerhet overfor investorene i markedet. Det er for så vidt forståelig. Nå ser vi imidlertid at myndig hetene ønsker mindre bruk av OMF-er. Det vil forhåpentligvis bidra til at flere av de mindre og mellomstore sparebankene igjen velger å bruke oss som kredittleverandører, sier admini - strerende direktør, Trond Trostrup. For de små, men også for de store KfS sin visjon er å være en ledende leverandør av kreditt til mindre og mel lomstore sparebanker, sier Tostrup. I første omgang er det nok sparebanker med forvaltningskapital opp mot tre milliarder kroner som fin ansierer seg gjen - nom oss, og for oss har dette vært den viktigste kundegruppen. Selv om det dreier seg om relativt små sparebanker, så er disse svært solide. De har sterk egenkapital og har et godt grep om sitt primærmarked og har små eller ingen tap. Disse bankene har ca. 30 prosent av sin eksterne funding hos oss. Vårt syn at også de mellomstore sparebankene med forvaltning opp mot sju/åtte milliarder, i større grad bør vurdere oss som samarbeidspartner når det gjelder fund ing. Vi ser disse sparebankene som et veldig interessant marked. Derfor har vi styrket markedsføringen overfor disse sparebankene. I tillegg vil jeg gjerne fremheve at vi også kan være et interessant supplement for de større sparebankene og regionsparebankene i deres fundingstrategi. Selv om det for disse bankene kan være noe billigere å finansiere seg gjennom obligasjonsmarkedet, men det trekkes på deres kredittlinje og ikke på KfS, slik at KfS kan være et viktig supplement. Når det gjelder å hente inn fundingkapital, er det utvilsomt en klar fordel å ha flere finansieringskilder, slik at man har diversifisert sin funding. Her kan vi i KfS spille en rolle for de sparebankene som ser fordelen ved å finansiere seg hos en leverandør som er sparebankeiet. Med de mellomstore og store sparebankene som kunder vil vi kunne øke våre volumer i betrak - telig grad. Det vil i sin tur føre til at vi oppnår bedre priser i markedet noe som vil komme alle spare - bank ene som bruker oss som leverandør, til gode, fremholder Trond Tostrup. Han advarer bankene mot i for stor grad å overføre boliglån til boligkredittselskap, fordi det kan bidra til å svekke kvaliteten i bankens egen balanse. Får vi et fall i boligprisene, vil det bli vanskeligere å «funde seg» i markedet ettersom den beste delen av balansen er plassert utenfor banken. 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 FAKTA: Kredittforeningen for Sparebanker Ansvarlig kapital 316 mill kr Kapitaldekning 23, 11 prosent Totale utlån mill kr. Totale lån mill. kr Sparebanker med lån 61 Skal snu utviklingen I 2012 hadde Kredittforeningen for Sparebanker fortsatt nedgang i utlånsporteføljen. Tallene viser at selskapet ga millioner kroner i nye lån. For refinansiering av tid - ligere lån ble det utbetalt millioner kroner. Det er for tiden i overkant av 60 sparebanker som er låntakere i selskapet. Selskapet satser nå hardt på markedsføring og salg av sine lån. Blant annet gjennom å besøke sparebankene og presentere de lånetilbud KfS kan tilby, og de fordeler sparebankene kan ha ved å finansiere seg gjennom KfS. Treffer sparebankene på hjemmebane Den tidligere sjefen i Sparebanken Øst mener han har en flott og utfordrende oppgave som administrerende i Kredittforeningen. Selv om han har 30 prosent stilling, er Tostrup kromtappen i arbeidet med å markedsføre KfS overfor sparebankene. Godt: De små spare bankene har greid seg godt gjennom vanskelige tider til tross for at mange har ment at de ikke ville klare seg, sier adm. dir. Trond Tostrup i Kredittforeningen for Sparebanker. Jeg har stor glede av å reise rundt om i landet og treffe ledelse både i små og store sparebanker. Her fremfører jeg det glade budskap om fordelene ved å bruke KfS som partner i arbeidet med å sikre langsiktig og god funding til gode priser. Men jeg lytter til det sparebank - ene forteller om seg selv og den måten de driver sin virksomhet på. Etter mange slike samtaler har jeg nok fått et litt annet syn på de mindre sparebankene enn det jeg hadde som leder av Sparebanken Øst. Til nå har jeg besøkt et sted mel - lom 40 og 50 frilynte og enestående sparebanker rundt om i landet. Det som først og fremst har slått meg, er den sterke viljen og evnen til å være selvstendig sparebank. De små sparebankene har greid seg godt gjennom vanskelige tider til tross for at mange har ment at de ikke ville klare seg. Det som er tilfelle, er at disse bankene har bygd opp en sterk egenkapital, i flere tilfeller over 20 prosent. De kjenner det markedet de betjener - og de har som skomakeren, blitt ved sin lest. De fleste mindre sparebankene (77) har valgt å delta i alliansesamarbeidet i Eika. Her får de tilgang til produkter både innen bank og forsikring som Eika er leverandør av. De utfordringer som knytter seg til nye regelverk, krav og virksomhetsstyring, blir løst gjennom selskapet Eika VIS, som bistår bankene i styringen av sin virksomhet. Og gjen - nom Eikaskolen driver man kompetansebygging for spare bankene. Selv om de mindre bankene ofte er lokalisert utenfor de store byene, har de tydeligvis ikke store problemer med å skaffe nødvendig kompetanse til å tilfredsstille kundenes krav og drive banken med godt resultat, sier Trond Tostrup. Sterk egenkapital, tilgang til produkter og tjenester pluss meget godt kjennskap til eget marked gjør at de ikke trenger å fusjonere med andre. Velger man likevel fusjon, skjer de i «familiære» former med nabobanken, fremhever Tostrup. Han viser til at det i enkelte tilfeller skjer negative hendelser i banknæringen. Skjer dette i mindre sparebanker, kan det få svært store konsekvenser. Vi har sett noen tilfeller av dette de siste årene. Det som imidlertid er bemerkelsesverdig, er den måten man har taklet dette på. Selv om banken nærmest ligger i grøfta, har man gått på med krum hals for å berge den lokale sparebanken. I noen tilfeller alene, i andre med god hjelp av andre sparebanker. De mindre sparebankenes overlevelsesevne skal man ikke kimse av, sier administrerende direktør Trond Tostrup i Kredittforeningen for Sparebanker. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 Ø K O N O M I S K P O L I T I S K K O M M E N T A R Fornuftig om bankskatt Statsministeren varslet nylig i Dagens Næringsliv at arbeidet med innføring av aktivitetsskatt for banker, legges på is. Det er fornuftig. Regjeringen har nettopp foreslått en kraftig skjerpelse av kapitalkravene for norske banker. En ekstra bankskatt på toppen av dette ville effektivt svekket bankenes mulighet til å yte lån til næringslivet. Norske banker er midt inne i den største reformen noen - sinne. Stikkord er betydelig skjerpede krav til kapital, likviditet, og økte innbetalinger til Bankenes Sikringsfond. Videre er EU i ferd med å sluttføre et regelverk som trolig vil kreve at Norge etablerer et eget bankavviklingsfond ved siden av gjeldende sikringsfond. Fondet vil kapitaliseres ved løpende innbetalinger fra bankene. Glem heller ikke at vi om noen år, gjennom det såkalte Net Stable Funding Ratio, antakelig også får krav om økt match i 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 løpetid mellom utlån og innlån. Også det tiltaket vil representere en ikke uvesentlig kostnad. Bankene tilpasser seg alt dette gjennom en kombinasjon av lavere utbytter, kostnadsreduksjoner, økte marginer og tilpasninger i beregningsgrunnlaget for kapitalkravsberegningen. Sistnevnte tiltak skjer ved å redusere eksponeringen mot de mest kapitalkrevende låntakerne, næringslivet. Aktivitetsskatt Finanskriseutvalgets forslag Det var opprinnelig det såkalte Finanskriseutvalget som foreslo at norske myndigheter burde utrede aktivitetsbeskatning av norske banker. Ifølge utvalget er finansnæringen underbeskattet fordi finansielle tjenester ikke er mva-pliktige. Dette fører ifølge utvalget til to uheldige effekter: a) Overforbruk av finansielle tjenester med påfølgende feilallokering av samfunnets ressurser fordi næringen blir for stor og b) mva-unntaket gir renprofitt i finans næringen. Stemmer dette? Merverdiavgift er en avgift på sluttbrukeren av en avgiftsbelagt vare eller tjeneste. Næringsdrivende kan trekke inngående avgift fra i sin utgående avgift, og vil derfor normalt ikke betale merverdiavgift. Fin - ansbe driftene betaler under dag ens Bidrar mest: Det er grunn til å minne om at finansnæringen i utgangspunktet er blant de nær inger som bidrar med mest skatt til staten, skriver Erik Johansen. regime inngående merverdiavgift på innkjøp, men kan ikke trekke denne fra i utgående avgifter. Betalt merverdiavgift representerer derfor en ekstra beskatning på næringen. Den - ne «skjulte merverdiavgiften» utgjør et betydelig beløp i norske banker. Merverdiavgiftsfritaket for finansielle tjenester slår ulikt ut for nær - ingslivskundene og personkundene. Den merverdiavgift som finansinstitusjonene ender opp med å betale, er en del av kostnadene som reflekteres i prisene ut til kundene. Dette taper næringsdrivende på, som ikke får en regning med spesifisert avgift som de kan trekke fra i sin utgående avgift. Prisene på tjenestene blir således høyere for næringslivskundene enn det de ellers ville vært. Personkundene tjener på merverdiavgiftsunntaket, for de slipper å betale avgift på verdiskapningen som er skjedd i finansinstitusjonen. Om merverdiavgiftsunntaket samlet sett bidrar til at etterspørselen etter finansielle tjenester blir større eller mindre enn den ellers ville vært, er avhengig av om virkningen av økte priser overfor næringslivet er større eller mindre enn virkningen av lavere priser overfor personkundene. Totalvirkningen vil avhenge av hvor stor del av omsetningen de respektive grupper står for og hvor priselastisk gruppenes etterspørsel er. Tynt begrunnet Det er høyst uklart hvilken effekt en slik skatt vil ha for finansiell stabilitet, gitt de usikre virkninger den vil ha for etterspørselen etter finansielle tjenester. Større beskatning vil tvert om gjøre det vanskeligere å bygge mer egenkapital i finans - næringen. Det er grunn til å minne om at finansnæringen i utgangspunktet er blant de næringer som bidrar med mest skatt til staten. Dertil kommer at en slik norsk særskatt vil gi en svekkelse av konkurranseevnen for norsk finans - næring, en næring som er liten i europeisk sammenheng. Resultatet kan bli at en uønsket stor andel av finansielle tjenester etter hvert tilbys av aktører med minimal stedlig virksomhet i Norge. Det er neppe stabilitetsfremmende. Finansdepartementet har tid - ligere, som en oppfølging av Finans - kriseutvalgets forslag, igangsatt utredning av to alternative metoder for beregning av en aktivitetsskatt på finansielle tjenester: addisjonsmetoden og subtraksjonsmetoden. Subtraksjonsmetoden vil være teoretisk mest riktig, men svært krevende å innføre rent praktisk. Addisjonsmetoden, basert på summen av lønn og overskudd i den enkelte bank, vil være enklere å prak - tisere. Det er imidlertid grunn til å frykte at denne metoden særlig vil ramme små- og mellomstore sparebanker fordi disse trolig, relativt sett, har høyere lønnskostnader enn større banker i forhold til bankens størrelse. Det er uansett et selvstendig argument at bankreguleringen, som allerede er i ferd med å bli for omfattende og innfløkt, kommer til å bli ytterligere komplisert dersom aktivitetsbeskatning innføres. Stoltenberg gjør derfor lurt i å parkere forslaget for godt. Erik Johansen Finans Norge «en slik norsk særskatt vil gi en svekkelse av konkur ranse - evnen» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 A K T U E L T Nærhet og rådgivning i filialen Vi ønsker å være der kundene er, og vi er der, fordi kundene etterspør det vi tilbyr. Det sa formann Claus E. Petersen i Lokale Pengeinstitutter på foreningens årsmøte 23.mai. Clause E. Petersen er direktør i Den Jyske Sparekasse. «det handler også om noe så basalt som at kunne gå ned i sin filial for at hente klingen - de mynt eller levere dagens omsettning» Pengesaker er personlige og derfor en sak om tillit. Kund - ene ønsker å være et kjent ansikt i filialen og kunne møte sin bankrådgiver og se henne eller ham i øynene når det dreier seg om større økonomiske forhold for den enkelte. Det kan være investering, pensjon eller lån til bolig og bil», fortsatte Petersen. For de mindre forretningsdrivende, som apotekeren eller bakeren i en liten by, handler det også om noe så basalt som å kunne gå ned i sin filial for å hente klingende mynt eller levere dagens omsetning i stedet for å skulle kjøre 50 km til en større by for å gjøre det. Den fysiske tilstedeværelsen og muligheten for å gi personlige service i en lokal filial, er et avgjørende konkurranseparameter og kjernen i de fleste mindre pengeinstitutters forretningsmodell, fremhevet han. Petersen underbygde sine ut - talelser med tall som viser at de lokale pengeinstituttene har 40 prosent av alle bankfilialer i Danmark, til tross for at markedsandelen blant kundene er på 25 prosent. Filialen den dominerende distribusjonskanal Vi er helt på det rene med at det er aktører i markedet som fortrinnsvis Moderne: Derfor tilbyr vi også moderne it-løsninger i det omfang og der det er fornuftigt, og ikke minst der kundene ønsker dem, forklarte Claus E. Petersen. hyller internett-banking, digitalisering og et innskrenket antall filialer hvor stadig flere gjøres kasseløse, sa han Petersen viste til at de lokale pengeinstitutter i motsetning til dette fortsatt tror på filialen som den dominerende distribusjons - kanalen. Nå skal man ikke tro at det betyr, at de lokale pengeinstituttene avfeier elektroniske løsninger. Tvert om ser de nettbanken og app-er som naturlige løsninger. Derfor tilbyr vi også moderne it-løsninger i det omfang og der det er fornuftigt, og ikke minst der kundene ønsker dem, forklarede Claus E. Petersen. Han understrekte at han var godt kjent med at andre aktører i markedet har en annen tilnærming når det gjelder å drive et pengeinstitutt. Som han ser det, er dette med på å gi spennvidde og et varieret tilbud til kundene slik at de selv kan velge. Det er slik at en tøff konkurranse på pris resulterer i at det også blir konkurranse om produkter, det å være til stede, rådgivning og service, og det ser vi som et sunt tegn i markedet, sa formann Claus E. Petersen i Lokale Pengeintitutter. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 A K T U E L T Store penger i omløp i mai Aldri før har det strømmet så mye penger gjennom bankenes felles betalingssystem NICS som 15. mai i år. 868 milliarder norske kroner ble sendt mellom Norges Bank og bankene for oppgjør av små og store transaksjoner. Rekorden fra 15. juni 2011 ble slått grundig, med over 50 milliarder kroner. Det er store penger i omløp og det norske systemet for avregning og oppgjør holder et høyt internasjonalt nivå, sier Tor Johan Bjerkedal, som leder betalingsformidlingsområdet i Finans Norge. Den gjennomsnittlige daglige omsetningen i NICS var på nesten 250 milliarder kroner i Dette er en økning på over 13 prosent fra Rekordbeløpet midt i mai var over tre ganger så stort som en gjennomsnittsdag. Forklaringen er at det ble foretatt oppgjør av statskasseveksler og statsobligasjoner. Det var også forfall på arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt for personlige skatteytere denne dagen. Betalinger du foretar, for eksempel regningsbetaling gjennom nettbank, sender banken videre inn i bankenes felles avregningssystem NICS Norwegian Interbank Clearing System. NICS avregner alle betalingene. NICS beregner hvor mye den enkelte bank i sum enten skylder eller har til gode i forhold til alle øvrige banker. NICS sender disse posisjonene til Norges Bank for oppgjør mellom bankene. Etter oppgjøret har mottakers bank mottatt pengene og kan føre betalingen inn på betalingsmottakers konto. Høyt nivå: Det er store penger i omløp og det norske systemet for avregning og oppgjør holder et høyt internasjonalt nivå, sier Tor Johan Bjerkedal, som leder betalingsformidlingsområdet i Finans Norge. KORT OM NICS I 2012 ble det avregnet 1,9 milliarder transaksjoner med et samlet beløp på milliarder kroner gjennom det norske betalingsoppgjørssystemet NICS. NICS er underlagt konsesjon. Norges Bank er konsesjonsmyndighet. NICS er et system for utveksling av bankenes egne samt kunders betalingstransaksjoner, og avregning av disse bankene imellom. Den alminnelige betalingsformidling, det vil si transaksjoner under 25 millioner kr, inngår i nettoavregninger (NICS Netto). NICS Netto sendes fire ganger daglig til oppgjør i Norge Bank. Tidspunktene er kl 05.35, 11.05, og NICS administreres av NICS Operatørkontor på vegne av Finans Norge (FNO). Alle banker i Norge som tilbyr alminnelige kunderettede betalingstjenester, er deltagere i NICS. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 A K T U E L T Hvordan skal unge bli «sjef i eget liv»? Rekordhøye og fortsatt stigende boligpriser, krav til egenkapital ved boligkjøp og frykt for at vi har en boligboble som kan sprekke og forstyrre den finansielle stabiliteten i samfunnet. I media og samfunnsdebatten står dette høyt på dagsordenen, særlig med tanke på hva dette har å si for de unges muligheter til å skaffe seg egen bolig. Samtidig som de må spare mer for å kjøpe egen bolig, utsettes dagens ungdom for et stadig sterkere forbrukspress. Dette, i kombinasjon med tilbud om kreditt, gir inntrykk av at alt kan kjøpes nå, og betales senere. Mange blir fristet til å utsette betalingen. Dermed reduseres muligheten til å spare til frem - tidig boligkjøp. Manglende evne og vilje til å gjøre opp for seg kan i verste fall føre til betalingsanmerkninger som gjør det vanskelig kanskje umulig å få boliglån. Dette viser seg å være et stadig voksende problem, særlig for unge. I regjeringens boligmelding Meld.St.17 ( ) «Byggje bu leve» fremheves sparing til bolig som en god forberedelse til voksenlivet. Kunnskap om og motivasjon til å spare til bolig beskrives som viktig. I meldingen sier regjeringen at de også ønsker å styrke undervisningen om privatøkonomi i skolen. Adm. direktør Bård Øistensen, Husbanken. Forebygging og kunnskap Undersøkelser, både nasjonalt og internasjonalt, bekrefter også betydningen av kunnskap. En nylig offentliggjort SIFO-undersøkelse viser at det er en sammenheng mellom tilbakevendende betalingsproblemer og lav økonomisk kunnskap og liten oversikt over økonomien. Unge trenger derfor å vite mer om økonomiske valg og konsekvensene av disse. NAV, Husbanken og medlemmene i Finans Norge møter befolkningen i ulike livsfaser og -situasjoner. Vi har en felles målsetting om å forebygge økonomiske problemer, og ønsker spesielt å bidra til større bevissthet blant unge mennesker om hva det innebærer å ta økonomiske valg. Økt kunnskap kan gjøre det enklere å ta ansvar for egen økonomi. For eksempel er det viktigere enn noensinne å begynne å spare 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 tidlig til egen bolig, både på grunn av høye boligpriser og økte egenkapitalkrav. Dette budskapet må formidles til ungdommen. Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, NAV. Sjef i eget liv NAV, Husbanken og Finans Norge samarbeider, både på nasjonalt og lokalt nivå, for å finne gode løsninger som er til det beste for innbyggerne. For å forebygge økonomiske problemer, spesielt blant unge mennesker, har vi etablert et samarbeid om utvikling av det digitale verktøyet Sjef i eget liv. Gjennom dette vil unge mennesker få innsikt i egen økonomi og dermed bedre muligheter til å kunne planlegge. Personlig økonomi kan være komplisert for den enkelte, og det kan være krevende å ha oversikt. Sjef i eget liv skal hjelpe unge til å se de økonomiske sammenhengene og dermed få større bevissthet om personlig økonomi. Verktøyet kan brukes til opplæring og i rådgivningssituasjoner. Samarbeidspartene deler en ambisjon om at unge på sikt skal møte det samme verktøyet på skolen, i banken og ved evt. kontakt med NAV og i kommunene. Vi vil derfor oppfordre alle som er opptatt av opplæring og informasjon om personlig økonomi, til å ta verktøyet i bruk. Sjef i eget liv er tilgjengelig både på Finans Norges og NAVs nettsider og på: https://sjefiegetliv.husbanken.no/ Ungdom er ingen ensartet gruppe, mange er under utdanning, noen er i jobb og andre er utenfor både skole og arbeid. Derfor mener vi det er viktig at vi benytter flere kanaler når vi skal informere og drive forebyggende arbeid. Vårt samarbeid er et godt eksempel på at vi kan nå flere ungdomsgrupper sammen enn hver for oss. Hvis vi kan hjelpe de unge slik at de får en lettere overgang til voksenlivet, vil det være i hele samfunnets interesse. Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge A dm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken T j enestedirektør Bjørn G u dbjørgsrud NAV w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 A K T U E L T Med banken i klasserommet I Telemark er SpareBank 1 Telemark en av hovedsamarbeidspartnerne til UE (Ungt Entreprenørskap), men også Kragerø Sparebank er også en viktig samarbeidspartner for oss, sier Stanley Jacobsen, daglig leder i UE, Telemark. I SpareBank 1 Tele mark ser vi samarbeidet med UE som viktig. Å kunne bidra til barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv er også en stor inspirasjonskilde for oss, sier, Trond Midtbøen, som til daglig jobber som kunderådgiver på kundesenteret i banken. For oss er det viktig å være med og utvikle gode holdninger til personlig økonomi tidlig i de unges liv. «viktig å være med å utvikle gode holdninger» Dette er en del av bankens samfunnsansvar. Gjen nom skolebesøkene får vi mulighet til å treffe fremtidige kunder og gi dem basiskunnskap om økonomi, sier han. Som et ledd i samarbeidet med UE besøker medarbeidere i Spare - Bank 1 Telemark ungdomsskoler i Telemark. Hittil har banken konsentrert seg om skoler i Grenlandsområdet der de gjennomfører UEs program Økonomi og karrierevalg. Program - met er forankret i læreplanene for flere fag i ungdomsskolen, blant annet utdanningsvalg. Midtbøen forteller at de bruker 2,5 3 timer på opplegget, og at det gjennomføres av to ansatte fra banken. Med NRK til stede Da banken i mai besøkte Heistad ungdomsskole i Porsgrunn, var NRK Østafjells til stede og filmet deler av undervisningen, som bankmedarbeiderne Jostein Johnsli og Trond Midtbøen hadde ansvaret for. Først fikk elevene rom til å reflektere over mulige karriereveier, og gjennom flere praktiske oppga- Aktive elever: Elevene i klasse 9b deltok aktivt i opplegget mens NRK filmet. F o t o : C a t h r i n e M j ø l s t a d L u n d g r e n, U E Te l e m a r k 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 Undervisning: Klasse 9B og Jostein Johnslid (til venstre) og Trond Midtbøen. F o t o : C a t h r i n e M j ø l s t a d L u n d g r e n, U E Te l e m a r k ver fikk de se betydningen av å gjøre bevisste valg. Etter hvert handler programmet om personlig økonomi der elevene lærer å sette opp budsjett og se hvordan ulike valg innvirker på deres egen økonomi. De fikk også innblikk i hvordan man som kunde bør forholde seg til bank og forsikring. Temaet engasjerte elevene, og derfor merket vi nesten ikke at vi ble filmet, sier en fornøyd Midtbøen, etter å ha vært lærer for en dag. Praksis: Som en del av opplegget får elevene en praktisk oppgave. F o t o : C a t h r i n e M j ø l s t a d L u n d g r e n, U E Te l e m a r k Aktive overfor unge kunder I tillegg til egne produkter som Labb og Line for de yngste, samt Bolig - spar og Ungdomslån, har SpareBank 1 Telemark også andre aktiviteter overfor ungdom. Når kunder fyller 18 år, inviteres de til en samtale med banken. Temaet er ungdommens planer fremover og hvordan banken kan bistå dem. Her informerer vi om hva vi kan tilby og svarer på spørsmål fra ungdommene. Banken forteller hva den kan hjelpe med og hvilke selvbetjeningsmuligheter som kan tas i bruk. Ungdommen får også en rådgiver som kan kontaktes for å få gode råd om egen økonomi. Det hender at vi stiller opp med undervisning for andre skoler også. Da benytter vi gjerne delvis egenproduserte opplegg etter «bestilling» fra den enkelte skolen. Dette gjelder først og fremst ved videregående skoler, avslutter Trond Midtbøen. Hilde Elisabeth Johansen Finans Norge «ungdommen får også en rådgiver som kan kontaktes for å få gode råd om egen økonomi» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 A K T U E L T Rekordmange får opplæring i personlig økonomi I 2012 fikk nesten ungdomsskoleelever opplæring i personlig økonomi gjennom et skolesamarbeid mellom fin - ans næringen og Ungt Entre - prenørskap (UE). Dette er 40 prosent flere enn året før. Stort behov: Det er et stort behov for at unge får opp - læring i og bevissthet om personlig økonomi, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge. «næringen sitter med verdifull kom - petanse som de unge har stor nytte av» Opplegget går ut på at bank - ansatte er ute i skolene og bidrar i faget utdanningsvalg med opplæring i personlig økonomi. Hensikten er blant annet å spre kunnskap og sunne holdninger blant de unge. Nyttig kunnskap Mange banker bruker betydelige ressurser på sin skolesatsing. Medarbeidere i næringen sitter med verdifull kompetanse som de unge har stor nytte av, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge. Finans Norge og Ungt Entrepre nør skap (UE) har nettopp inngått en ny samarbeidsavtale som skal bidra til at næringens kompetanse kan brukes enda mer i skoleverket i tiden fremover. Avtalen skal blant annet stimulere til samhandling mellom Ungt Entreprenørskap lokalt og lokale banker om opplæring i skolen. Det er et stort behov for at unge får opplæring i og bevissthet om personlig økonomi. Når fagpersoner fra finansnæringen kommer inn i klasserommet og snakker med elevene om temaet, gir det en helt annen læring enn når de leser om det i en lærebok, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge. Mer om samarbeidsprogrammet UE og Finans Norge samarbeider om programmet Økonomi og karrierevalg, som blant annet dreier seg om personlig økonomi. Det gjenn om - føres med en ekstern veileder fra lokale banker. Økonomi og karrierevalg er tilpasset ungdomstrinnet og er beregnet for faget utdanningsvalg. Hilde Johansen Finans Norge 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17

18 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Hvor ble det av perspektivene? Perspektivmeldingen til Stortinget er omfattende og kjedelig. Men kanskje er det slik en slik melding skal være? De som har skrevet den, har helt sikkert lært mye. Hvilket betyr at et oppdatert embetsverk står klar til å ta imot en ny regjering. «et impo - n er ende dokument som gaper over mye» Hvert fjerde år på vårparten legger regjeringen frem sin vurdering av utsiktene fremover, basert på analyser bakover; den såkalte Perspektiv meld - ingen. Hensikten er å gi en samlet oversikt over de utfordringer land og folk står overfor, og anvise måter å møte disse utfordringene på. Per - spektivmeldingen denne gangen kunne nesten like godt vært lagt fram av en borgerlig regjering. Hvilket tyder på at vi her i landet er enige om det meste. Gaper over mye og lite Et imponerende dokument som gaper over mye. Alle - rede på første side i Stor - tings melding nr. 12 Per - spek tiv meldingen 2013 slår man fast at «Norge er et godt land å leve i». Alt fra utfordringer i internasjonal økonomi, livskvalitet, klimautfordringer og naturmangfold til generasjonsregnskap, brukerbetaling og bærekraft i offentlig forvaltning blir tatt opp på de vel 150 sidene som denne meldingen består av. Det står så å si ingenting i meldingen om hva Norge som nasjon kan bidra med for å få Europa på beina igjen. I stedet er man svært opptatt av hvordan vi skal forsvare det vi har. Statsminister Stoltenberg ynder å si at det beste bidraget Norge kan gi i dagens verden, er å skikke sitt hus slik at vi ikke kommer opp i den type problemer som mange land i Europa sliter med. Er ikke dette i overkant defensivt? Hvis halve nabolaget står i fyr og flamme, blir det ikke litt tamt å si at det eneste vi vil gjøre er å sjekke egne brannvarslere, og å sørge for at ildsteder og det elektriske anlegget er i tråd med forskriftene? I meldingen støtter man seg hele veien til OECDs prognoser for utviklingen frem til Hvor gode er de? På tilsvarende vis tar man for god fisk etablerte teorier. Hvor gode er de? Kikk deg rundt og du ser en global økonomi knapt noen hadde drømt om få år tilbake. En tre-hastighetsverden der Europa har bremsene på, USA er i sakte fart forover, og Kina og andre fremvoksende økonomier er nettopp det, fremvoksende. Usikkerheten er med andre ord betydelig. Epler og pærer På side 33 leser vi at norsk «eksport utgjør vel 40 prosent av BNP». Det er i beste fall en blanding av begreper. Eksport er hva vi fakturerer ut et bruttobegrep. Bruttonasjonalprodukt er et mål på verdiskapingen i landet. For å komme frem til BNP-bidraget fra norsk eksport, må vi trekke fra importinnholdet i eksporten. For Norges del er det om lag 20 prosent. Ergo utgjør den faktiske eksporten bare 32 prosent av vårt BNP. For Singapore er eksporten vel dobbelt så stor som BNP. Dagens quiz: hvorfor det? Hva gjør oljepengene med oss? Som forventet i en slik melding diskuteres det flere steder hva vi skal gjøre med oljepengene. I og med at den årlige oljepengebruken neppe noen gang vil overstige 8-10 prosent av BNP, kan vi ikke hvile på laurbærene, selv om Statens pensjonsfond Utland snart er på kr pr. nordmann. I mindre grad diskuteres hva oljepengene gjør med oss. Forleden dag spurte jeg en lektor i videregående skole hva det kan skyldes at så mange som én av tre elever dropper ut av videregående skole. Min venn, som har et par år igjen til pen- Bedagelig: Hva vi vet, er at norsk ungdom ikke lenger er blant de fysisk sprekeste som de var det noen år tilbake, før oljen satte sitt preg på land og folk. 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøy skolen BI. sjons,alderen, nølte ikke med svaret. Oljen. Gjør kunnskapen om alle oljepengene oss mer kravstore og mindre arbeidsvillige? Vi vet ikke. Men ville ikke det vært et tema for en perspektivmelding? Hva vi vet, er at norsk ungdom ikke lenger er blant de fysisk sprekeste som de var det noen år tilbake, før oljen satte sitt preg på land og folk. Er det ikke en fare for at nordmenn generelt og myndighetspersoner spesielt tolker Norges velstand i dag som primært et resultat av vår egen dyktighet? Står vi i fare for å undervurdere problemene som vil oppstå hvis og når prisen på petroleumsprodukter faller? Førsteog annenhåndseffektene kan vi kanskje beregne, men er det ikke sannsynlig at det vil bli ytterligere effekter? Økonomifaget er ikke et realfag med klare sammenhenger og sikre beregninger. Men kanskje kan fysikken likevel lære oss at en impuls som plutselig inntrer for eksempel fallende pris på petroleumsprodukter lett kan utløse en serie med impulser som samlet sett fører til et langt mer dramatisk resultat enn det man i utgangspunktet hadde tenkt seg. Finanskrisen er et eksempel på det. Et annet poeng et at det Perspek - tivmeldingen sier om behovet for globale miljøtiltak med sikte på å få ned CO2-utslippene, ikke så lett lar seg kombinere med prognosene om relativ høye olje- og gasspriser i årene som kommer. Servilt om euro I meldingen er det en egen boks; «ØMU og teorien om optimale valutaområder». Den er servil og teoritro. Teoritro noe galt med det? Ja, når teorien bommer kapitalt på å identifisere kreftene som driver det hele. Servil, når man unngår å ta et oppgjør med teorien. OCA-teorien som den heter (Op - timal Currency Area), legger vekt på at næringsstruktur og konjunkturer i land som vurderer felles mynt. Om land som Hellas og Italia i forkant av innføring av euro hadde tilegnet seg tyskernes talent for lav inflasjon og orden i statsfinansene, hadde europrosjektet trolig vært en suksess. Slik gikk det ikke. Kulturen i Sør-Europa forble en annen enn den i Nord-Europa. Inflasjonen gikk rett nok ned i sør, men ikke nok, så forskjeller i prisstigningstakt varte ved. De nominelle rentene derimot var så godt som sammenfallende over alle eurolandene i euroens ni første leveår. Lave realrenter i sør førte til for stor låneiver. I Hellas, på statens hånd. I Spania, hos aktørene i boligmarkedet. Felles for begge: gjeld bygges opp som ikke lar seg betjene. Arkitektene bak ØMU (Økono - misk og Monetær Union) fikk ikke med seg at i et hvert økonomisk system må man ha måter å ta tap på. Konkurs heter det når bedrifter og personer må innstille sine betalinger. Nedskrivning av valuta når land må redusere verdien av innenlandsk gjeld målt i utenlandske penger. Videre vil en nedskrivning av valutaen bedre landets konkurranseevne ved at innenlandske lønninger målt i utenlandsk valuta synker. Med felles mynt er muligheten for en nedskrivning tatt bort. Til - bake står konkurs, som for et land innebærer en restrukturering av gjelden. Mens man ved konkurs av et foretak i et land har klare regler for hvem som skal ta hvilke tap og hvordan, er et slikt regelverk fraværende når land (og store banker) møter veggen. I stedet for mekanismer for fordeling av tap, vedtok man at her ingen tap skulle bli. Det er hva Stabilitets- og Vekstpakten gikk ut på, med sine tre prosent som grense for underskudd på statsbudsjettet og sine 60 prosent som grense for statens brutto gjeld. Disse reglene vet vi ble ikke etterlevet, selv ikke av Tyskland. Eisenhower om saken Mon tro om mer enn en håndfull personer har lest nøye gjennom denne stortingsmeldingen, fra A til Å? Imponerende, men litt kjedelig og forsiktig. Men når meldingen bærer det navnet det gjør, kunne man kanskje våget seg litt lenger ut på glattisen? Kunne den ikke vært litt mer perspektivrik? «Plans are nothing. Planning is everything». Så sa president Dwight D. Eisenhower. Det gjelder vel for Stortingsmelding nr. 12, ( ). Hva som her står er trolig mindre viktig enn den oversikten de har fått som har skrevet den. Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI 1 Ivar Strompdal er medforfatter til denne artikkelen. «imponerende, men litt kjedelig og forsiktig» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20 A K T U E L T Betydelig aktør etter fusjonen: Regionbanken Spare Bank 1 Tele - mark godt rustet Et toppmoderne bankbygg midt i Skien sentrum med prislapp 55 mill for 2500 m2 skal være en av bærebjelkene i den målrettede satsingen som SpareBank 1 Telemark gjør for å bli en konkurransedyktig regionalbank etter at Sparebanken Holla Lunde sluttet seg til fusjonen for et halvt år siden. «skal vi lykkes, må vi gjøre det helt og fullt» Fusjonsmaker og toppsjef Per Halvorsen er klar i sin vurdering av bankbygget: Det er ikke bare et moderne, fleksibelt og åpent bankbygg, men det er også et signalbygg for byen, og det er et bygg som gir spennende rammer for den kultursammensmelting som nå skjer mellom de to bankenes medarbeidere. Åpent, uformelt, tett kommunikasjon er sentrale begreper for de verdier som bygget skal gjenspeile. En del av ledelsen, med viseadm. banksjef Roar Snippen i spissen sitter her, og den andre halvdel i Pors - grunn hvor blant andre Per Halvor - sen har kontor. Erfaringene fra bankens moderne bygg i Porsgrunn er selvsagt innarbeidet i Skien. Skal vi lykkes, må vi gjøre det helt og fullt og ikke gå for halvhjertede løsninger, sier Halvorsen. Etter to fusjoner på fem år er det viktig at vi vektlegger intern kulturbygging og etableringen av en felles SpareBank 1 Telemarkplattform. Signalbygg: Adm. banksjef Per Halvorsen foran det fullstendig ombygde bankbygget i Skien sentrum til en pris på 55 millioner kroner, og 2500 m2 fordelt på fire etasjer. Et signalbygg i byen. F o t o : J a c k D j u p v i k Kunden i fokus Integrasjonsarbeidet har gått etter planen og prosessen beskrives som forbilledlig, men det er også klart at skifte av teknologisk plattform har bydd på utfordringer. Vi har hele tiden hatt kundefokus. Det har vært et mantra for oss at vi måtte finne den beste løsning for den enkelte kunde, sier viseadministrerende banksjef Roar Snippen (tidligere Holla Lunde). Han fremhever at samarbeidet 20 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Rapport 1. halvår 2015 Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere. KfS har som formål å

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER

FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER Konferansen Kjøp nå - betal senere 21. November 2011 Direktør Jan Digranes, FNO 21.11.2011 Finansnæringens Fellesorganisasjon Representerer

Detaljer

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7 Versjon mars 07- Side 1 av 7 Innhold Innledning...2 Kommisjoner...3 Forvaltningsgebyr...4 Månedlig avgift...5 Års Avgift...6 Time Avgift...6 Sucsess avgift...6 Blanding...6 Konklusjon....7 Copyright FinanceCube

Detaljer

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 07.12.94 og av styret i Sparebankforeningens Servicekontor

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen?

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Gardermoen14. november 2013 Innhold Norsk forvaltningsindustri

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Innhold Banken Strategi Kort status Marked Utbytte og stiftelser Oppsummering Ny bank på Jæren

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 11

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 11 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 11 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2011 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.11 et overskudd på 6,622 mill. kroner mot 6,646 mill.

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Fra kontor til applikasjon Internett har revolusjonert all tjenestedistribusjon

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes Disposisjon Bankenes rolle i boligmarkedet Attraktive boliglån Tøff kamp om kundene

Detaljer

Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014

Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014 Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014 2 av 8 1. Innstilling Sandnes Sparebank gjennomfører løpende strategiske vurderinger av markeds- og konkurranseforhold. Gjennom de siste

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Regnskap 2. kvartal 2011. Olav Arne Fiskerstrand 11. august 2011

Regnskap 2. kvartal 2011. Olav Arne Fiskerstrand 11. august 2011 Regnskap 2. kvartal 2011 Olav Arne Fiskerstrand 11. august 2011 Regnskap Innhold Om Sparebanken Møre Resultat Inntekter Kostnader Tap og mislighold Innskudd, utlån og balanse Finansiering Ansvarlig kapital

Detaljer

OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING

OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge OMF-forum, 20. januar 2016 Viktige forhold nå og fremover Rentenivå OMFregulering OMF Kapital- og likviditetsregulering

Detaljer

Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar

Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Radisson Blu Plaza Hotel, Onsdag 30. oktober 2013 Innhold Nordmenn og privatøkonomi Samfunnsansvar hva legger

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Dine penger. Våre hoder.

Dine penger. Våre hoder. Dine penger. Våre hoder. R e s u ltat r a p p o r t F ø r s t e k va r ta l 2 0 0 6 Fokus Bank består i denne sammenheng av de akt iv iteter som inngår i Danske Banks bankakt iv iteter i Norge. Hoveddelen

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE

UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge Medlemsmøte OMF-forum, 20. januar 2015 Europeiske markeder 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 - Utestående volum pr. januar

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009. Oslo, 3. november 2009

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009. Oslo, 3. november 2009 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009 Oslo, 3. november 2009 Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2009 Gode finansinntekter fra mange forskjellige plasseringer Avkastning

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND Høstkonferansen 2012 Trondheim,16.- 18. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes sikringsfond Solid norsk banknæring Markedsutsikter

Detaljer

AKTUELLE REGELVERKSPROSESSER FOR FINANSNÆRINGEN. Finans Norges juridiske fagseminar 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

AKTUELLE REGELVERKSPROSESSER FOR FINANSNÆRINGEN. Finans Norges juridiske fagseminar 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge AKTUELLE REGELVERKSPROSESSER FOR FINANSNÆRINGEN Finans Norges juridiske fagseminar 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge Ny teknologi tas raskere i bruk Airplane Airplain Radio Credit Cards Debit

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09.

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09. Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09.07 Arne Hyttnes Disposisjon Bankenes sikringsfond Organisering og prioriteringer

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første halvår 2009

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første halvår 2009 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første halvår 2009 Åmund T. Lunde administrerende direktør 3. august 2009 Hovedpunkter OPF har valgt en investeringsprofil som kan skape gode resultater ved ulike

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge 31.10.2013 I. Endringer i Nets vurdering av risiko 1. Finanstilsynet har i brev 30.09.2013

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Årsrapport om betalingssystem 2012. Knut Sandal, direktør i enhet for finansiell infrastruktur Seminar 23. mai 2013

Årsrapport om betalingssystem 2012. Knut Sandal, direktør i enhet for finansiell infrastruktur Seminar 23. mai 2013 Årsrapport om betalingssystem 212 Knut Sandal, direktør i enhet for finansiell infrastruktur Seminar 23. mai 213 Norges Banks oppgaver Fremme et effektivt betalingssystem Betalingsoppgjør mellom bankene

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Kirkenes 3. september 2012 Age Bakker, Chief Operating Officer Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

finansnæringens dag 24. mars 2015

finansnæringens dag 24. mars 2015 finansnæringens dag 24. mars 2015 Kloke penger framtidens verdiskaping Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00, kaffe serveres fra kl. 08.15 #klokepenger velkommen!

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norges Bank Pb. 1179 Sentrum 0107 OSLO Oslo, 22. juni 2005 Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) er ikke oppført

Detaljer