Sentral, kollektiv tariffavtale om arbeidstid for lærarane - vern om arbeidsvilkår og utvikling av lærarprofesjonen.

Transkript

1 Innspel frå Hordaland FST 32/11 Strategi for, og krav til: Sentral, kollektiv tariffavtale om arbeids for lærarane - vern om arbeidsvilkår og utvikling av lærarprofesjonen. Kortsiktig og langsiktig strategi Utdanningsforbundet Hordaland er kjend med at sentralstyret reiser spørsmålet om langsiktig strategi. Det er vi einige i. Utdanningsforbundet Hordaland er også einige i at det er viktig å sjå samanhangen mellom det utdanningspolitiske påverknadsarbeidet, kampen for ressursar og nasjonale standardar og forhandlingane om arbeidss(tariff)avtale. Vi er og klare på at vi treng meir enn 2011 for å oppnå alle de resultata vi ynskjer. Men vår konklusjon er ikkje krav om prolongering eller at forbundet skal la system- eller innhaldskrav liggje til seinare høve! Bygg på 2009-landsmøtet! Utdanningsforbundet Hordaland vil særleg peike på det landsmøtet sa om vernesida ved arbeidssavtalane, om undervisningsomgrepet og om sentrale arbeidssordningar. I denne landsmøteperioden er reforhandlinga av SFS 2213 den einaste moglegheita til å endre systemet med lokale tariffavtalar om arbeids. Vi meiner det må tyde at organisasjonen fremjar krav i tråd med dette. Frå landsmøtevedtaka: Arbeidssordningene skal gi et vern mot vilkårlighet og for høy arbeidsbelastning, og gi rammer som gjør at yrket kan utøves med høy kvalitet. Den samlede arbeidsen skal romme alle oppgaver knyttet til eget undervisningsarbeid, og gi til utvikling av egen og kollektiv kompetanse. Arbeidssordningene skal gi rom for autonomi og fleksibilitet og gi stor innflytelse over organiseringen av eget arbeid og bruk av arbeidsen. Undervisningsbegrepet må bli klarere definert. Lærernes behov for nødvendig til blant annet eget for- og etterarbeid, samarbeid, planlegging, faglig ajourføring og kompetanseutvikling må ivaretas gjennom sentrale bestemmelser. Utstrekningen av elevenes skoleår og elevenes rett til opplæring i henhold til minste årstimetall i læreplanene med mer ligger som en basis for lærernes arbeidssordninger. Ledere på alle nivåer har det overordnede ansvaret for et godt arbeidsmiljø, i samarbeid med verneombud, tillitsvalgte og de ansatte. Alle har rett på en trygg arbeidsplass, fri for vold og trakassering. For å utføre godt lederskap må ledere også ha gode vilkår. Det innebærer for eksempel til både pedagogisk og administrativ ledelse, gode muligheter for kompetanseheving, til den enkelte medarbeider og samhandling i kollegiet. Utdanningsforbundet vil arbeide for sentrale arbeidssordninger som gir rom for profesjonell yrkesutøvelse for alle medlemmer, og som sikrer vern mot for høy arbeidsbelastning. 1

2 Fagforeininga si hovudoppgåve er å sikre kollektive lønns- og arbeidsvilkår Arbeidssavtalane er mellom dei viktigaste tariffavtalane for fagforeiningane og medlemmane. Dei er avgjerande for vern av arbeidsvilkåra og mot for høgt arbeidspress, uhelse og utstøyting frå aktivt lærararbeid. Dette gjeld særleg i er med stram økonomi og nedskjeringar, auka byråkratisering og med verknader av marknadsstyring og ekstremvariantar av rettigheitssamfunnet. Vernereglane må gjerast tydelege og ikkje verte underordna intensjonar og mål om skoleutvikling. Desse høyrer heime i m.a. opplæringslov og læreplanverk. Arbeidssavtalen gir rammer Lærarane treng maksimalrammer for til undervisning og arbeidsplanfesta. Dei treng avtalefasta minimum for ubunden til eiga for- og etterarbeid, vurderingsarbeid, refleksjon og faglig ájourføring. Skoleleiarane må få gjenreist og styrka dei kollektive tariffreglane for sine arbeidsvilkår. Arbeidssavtalen kan ikkje i seg sjølv løyse ressursproblem Problem og utfordringar i skolen og for lærarane som har si årsak i klår mangel på ressursar, kan ikkje i seg sjølve løysast med endringar i tariffavtale. T.d. gjeld det der det er for få lærarar også til å utføre kjerneoppgåvene. Ved reduksjon av arbeidsplanfesta og lærarar sitt ubetalte oversarbeid, vil det difor oppstå smerte som vert krevjande for den einskilde arbeidstakar. Endring i arbeidssavtale må difor kombinerast med kamp for ressursar, mot byråkratisering, arbeid for tydelege individuelle arbeidsplanar og kollektivt arbeid i klubbane for å utvikle fagforeiningsmedvitet. Tilbake til sentral arbeidssavtale I 2006 vart det framforhandla ny arbeidssavtale for lærarane; med innføring av lokale tariffavtalar om arbeids. Ordninga med lokale tariffavtalar om arbeids for lærarane innebar eit grunnleggjande systemskifte. Avtalane har sidan 2007 vore framforhandla lokalt - på kommunenivå. Sjølv om ein mange plassar legg til grunn teksten i sentral avtale frå SFS 2213, er dette reelt og formelt tariffrøyndomen. I 2009 oppnådde vi ei forbetring i.o.m at det berre er krav til lokale forhandlingar dei åra ein av partane krev det. Før forhandlingane i 2011, ser vi at det ikkje er akseptabelt at tillitsvalde i kvar kommune, må forhandle for å sikre rimelege og gode arbeidssordningar. Og i realiteten skjer det ofte ved, eller for, kvar skole. Tariffavtalane om arbeids kan soleis etter noverande system vere svært ulike t.o.m. frå skole til skole. Forhandlingane er ofte ikkje reelle. Det kan dei heller ikkje bli når arbeidsgjevar ikkje kan, eller vil, opne for forhandlingar om ressursrammene. Arbeidet med lokale avtalar er ein stjuv som krev store ressursar og svekker fagforeininga. Vi ynskjer ikkje at vernet om arbeidsvilkåra skal forvitre gjennom såkalla lokalt handlingsrom. Systemendring Utdanningsforbundet Hordaland står fast på kravet om gjeninnføring av sentral, kollektiv arbeidssavtale. Vi krev systemendring slik at lokale tarifforhandlingar om arbeids vert 2

3 fjerna. Lokal tilpassing og lokalt handlingsrom vert å sikre gjennom drøftingar om forståing, praktisering og ordningar og gjennom utarbeiding av gode individuelle arbeidsplanar for den einskilde. Reduser arbeidsplanfesta tredeling av årsverket Lærarane sitt profesjonelle handlingsrom har vorte redusert. Vi ynskjer å styrke lærarprofesjonen og lærarane sin profesjonelle autonomi og å motverke byråkratiseringa av læraryrket. Dette lar seg ikkje sameine med desentraliserte og pulveriserte tariffavtalar om arbeids. Reduksjon av arbeidsplanfesta tyder å utvide den a lærarane sjølve rår over. Det er nødvendig for å gje undervisning med høg kvalitet og å halde fokus på skolen sine kjerneoppgåver. Ein skal legge til rette for at lærarar kan velje å nytte delar av ubunden saman. Årsverket vert inndelt i undervisning, organiserte oppgåver og ubunden. Tid til læring Stortingshandsaminga av Tid til læring tyder på at nye oppgåver som er innførte i skolen dei siste åra, ikkje vil bli reduserte gjennom politiske tiltak. For å oppretthalde kvaliteten på undervisninga, er det difor nødvendig å redusere lærarane sin undervisningsplikt. Undervisningsomgrepet Dei seinare åra har undervisningsomgrepet blitt utvatna og utsett for mange åtak. Fleire oppgåver med elevar, som i røynda er pedagogiske, vert definerte som anna arbeid enn undervisning. Direkte pedagogisk arbeid med elevar som elevsamtalar, leksehjelp, auka inspeksjonsplikt og organisering av mål, vert forsøkt innført i tillegg til leseplikta. Dette gjeld også som elevar får rekna som opplæring. Det er i mange tilfelle ikkje samanfall mellom det som er opplæring for elevane og det som er undervisningsarbeid for lærarane. Arbeidet med generell del av læreplanen og samfunnsmandatet i Formålet for grunnopplæringa er truga. Krav til endringar og presiseringar i sentral arbeidssavtale 1. Ramma for arbeidsåret si lengde og talet på arbeidsdagar med arbeidsplanfesta, må ikkje verte endra. Unnatak kan vere rett til flytting av arbeidsplanfesta, etter lokal drøfting og semje, med inntil to ekstra planleggingsdagar. 2. Reduksjon av arbeidsplanfesta. Sjå modell for ny inndeling av årsverket! 3. Kva læraren underviser vert definert i tariffavtalen. Framlegg til formulering: Arbeid saman med elevar, som er ein del av læraren sitt pedagogiske opplegg, og som inneber for-,og eller etterarbeid, er undervisning. Alt arbeid med elevar, der a er del av elevane sin opplæring, er undervisning. 4. Formuleringa annet arbeid med elever vert fjerna frå avtaleteksten. 5. Redusert undervisningsplikt; særleg presserande for barnetrinnet. Kravet inneber fleire lærarar i skolen. 3

4 6. Lærarar kjem lett i ein grenselaus arbeidssituasjon. Døme på dette er omfattande teknologisk utvikling av elektroniske kommunikasjonsformar. Dette har skapt trong for nye vernereglar i arbeidssavtalen. 7. Krava og forventningane til kontaktlærarane aukar. Det er trong for meir reduksjon i undervisningsa for kontaktlærarar. 8. Det er nødvendig å gjere det enklare å identifisere over for lærarar. T.d. bør planperiodane verte stadfesta som avrekningsperiodar. 9. Seniorane må få rett til å bruke den reduserte lesea til individuelt for- og etterarbeid. 10. Rett til etter- og vidareutdanning for lærarar og skoleleiarar vert tariffesta. 11. Skoleleiarane må få sikra meir til pedagogisk leiing gjennom sentrale minimumsreglar. Arbeidsgjevar må få plikt til å etablere dugelege drifts- og støttefunksjonar ved skolane. 12. Ordningar med arbeidsfrie periodar for skoleleiarane om sommaren, må inn i avtaleverket igjen. 13. Avtalen må presisere drøftingsplikt og rett i høve nye lokale tiltak, prosjekt og planar som kan påverke arbeidsvilkår og disponeringa av lærarane sin arbeids. Tid for tydeleg tale og vilje til å kjempe Utgangspunktet vårt er at sentral avtale i SFS 2213, inneheld mange viktige opparbeida rettar. Strategien må vere å arbeide for presiseringar, forbetringar og grunnlag for felles forståing. Vi stør ikkje idear om å tenkje heilt nytt om arbeids nå. Så lenge lite tyder på at arbeidsgjevarsida ynskjer konstruktiv dialog med respekt for læraryrket sine særdrag og trong for gode arbeidsvilkår og vern, vil det ikkje vere farbar veg. Utdanningsforbundet må stille offensive krav både til system og innhald i arbeidssavtalen. Vi kan ikkje denne gongen vere nøgde med å stoppe forhandlingsmotparten sine enda meir ekstreme krav. Det er ikkje aktuelt å godta forverringar når det gjeld innhaldet i avtalen. Vi kan ikkje akseptere pest eller kolera -val (som t.d. valet mellom å føre vidare systemet med lokale avtalar eller å godta forverringar, for eksempel øydelegging av lesepliktsreglane). Dersom Utdanningsforbundet ikkje oppnår sentral avtale om arbeids, og ikkje står i mot krav frå KS som inneber dårligare vilkår, må arbeids verte del av tariff Om nødvendig må vi i ein slik situasjon nytte kampmiddel. Etter mange år med mange rundar om arbeids for lærarar, er a inne for tydeleg tale og bruk av fagforeininga sin makt. 4

5 Årsverket: 1687,5 39. uke 37,5 Organiserte oppgaver: 150 Dagens arbeidsplanfesta Dagens ubundne B-trinn ,5 U-trinn ,5 Vgs ,5 Undervisningsenheter Ny arbeidsplanfestet Ny ubunden B-trinn ,5 512 U-trinn (øvrige fag) ,5 615 Vgs (eks) ,5 800 Arkbeskyttelse: Hordaland Endre verdi i gule celler om ønsket! Forslaget til ny årsverkinndeling bygger på "gjeninnføring" av "organiserte oppgaver". Dette er tenkt som del av arbeidsplanfestet brukt til møter, oppgaver tildelt av rektor osv. Arbeidsplanfestet reduseres og ubunden økes. Inndelingen av årsverket "ryddes" slik at læreren selv rår over all til for- og etterarbeid som legges til ubunden. Videre bygger oppstillingen på at det legges til 1/3 av undervisnings (eks 45 min + 15 min) som vil være den delen av arbeidsplanfestet som disponeres til "til og fra", ordning av undervisningsmidler, rydding osv knyttet til undervisningen. Hermed gjeninnføres også "undervisningsenheten". Arbeidsplanfestet blir her summen av undervisningsenheter, organiserte oppgaver og 39. uke. 5