Brukerhåndbok «Publisering for nettredaktører» Versjon 2.2 for ezpublish 4.6.0

Transkript

1 Brukerhåndbok «Publisering for nettredaktører» Versjon 2.2 for ezpublish /66

2 2/66 1 Forord ez Publish er et system for å administrere innhold på en nettside (CMS Content Management System). Løsningen skal være til hjelp for all publisering av nettstoff i Møre og Romsdal fylkeskommune både for Internett og det interne nettet, skolene og for spesielle prosjekter. Løsningen er basert på CMS-systemet ezpublish, utviklet av et selskap i Skien ez Systems ( All administrasjon og publisering av innhold i denne løsningen skjer via en nettleser. Brukerveiledningen er utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune. Etter at skolene og UNGweb er kommet over på nye produksjonsmaler vil brukerhåndboken kunne brukes på all nettsideproduksjon i fylkeskommunen, dvs. alle skolesidene og UNGweb. 1 Forord

3 Innholdsliste 1 Forord Innledning Endringslogg Komme i gang Publisere innhold Redigeringsverktøyet Sette inn/redigere bilde Tabell-funksjonen Linker og anker Dynamiske linker Framsidepublisering Roller Innholdstyper Mappe Artikkel Kalender Kalenderhendelse Fil (dokument) Laste fil inn i mediabibliotek Laste fil fra mediabibliotek til en artikkel Skjemamodulen Arbeidsgangen Opprette et skjema Opprette nye felt De ulike typene svar Bruke et skjema i en artikkel etc Kopiere og redigere et skjema Bearbeide svarene i etterkant Eksport til regneark Vise svarene offentlig Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet Menyene Innholdsstrukturen Internett Intranett Prosjektsteder Sentrale navigasjonsfunksjoner Element-menyen Krysspuplisering Mer om notiser Sortering av innhold under mappe rekkefølge Versjoner redigering Bruker - kontaktperson Hva er mediabiblioteket? Hvordan legge ut klikkbare bilder Last opp bilde som skal benyttes som «hovedbilde»: Opprett de ulike klikkbare områdene på bildet: Legg det klikkbare bildet inn i en artikkel Billedkarusell Mappestruktur for bildekarusell Bildekarusell i ezflow-blokk Bildekarusell i custom tag Feilsituasjoner i adm.grensenittet Underelementer vises ikke Sjekklister for publisering på nett Publiseringsreglar Reglar for universell utforming Sjekkliste for Norge.no krav: Mi side - intranett Hva finnes på Mi side? Meldinger og nyheter forskjeller Høyre-feltene Innstillinger endre kontaktinformasjon...66

4 4/66 2 Innledning Brukerveiledningen er bygd opp for å kunne benytte den som både en «steg for steg» veiledning og en referanseveiledning. Dersom du er en ny bruker av systemet, bør du begynne med kapitlet «Komme igang». Deretter bør du lese veiledningen ut fra det behovet du har. Vi regner med at de fleste har mest behov for å bruke veiledningen som et oppslagsverk. Det er en innholdsfortegnelse framme og et stikkordregister bakerst i håndboken. 2 Innledning

5 5/66 3 Endringslogg I dette kapitlet beskrives hva som er lagt til i de ulike versjonene av veiledningen. Dette er informasjon for de som har en eldre versjon av brukerveiledningen og ønsker å lese endringene. Nybegynnere trenger ikke å lese dette kapitlet. Versjon 1.0 Første versjon er publisert 28 februar 2011 Andre versjon er publisert 21. mars 2011 Tredje versjon er publisert 5 mai 2011 Fjerde versjon er publisert 15 mai 2011 Femte versjon er publisert 12 august 2011, kalenderplassering presisert 26. august 2011 Sjette versjon er publisert 10 november 2011, dynamiske linker lagt inn, rolletabell Syvende versjon er publisert 17 januar 2012, rolletabell, m.m. Åttende versjon er publisert 9 mars 2012 med mer tilrettelegging for skolene og framsidepublisering Niende versjon er publisert 15 april 2013 med mer skjemamodul info Versjon 2.0 Første versjon er publisert 12. september 2013, den inneholder endringene som ble gjort i mediabiblioteket i løpet sommeren 2013 Andre versjon er publisert 7 oktober 2013, den inneholder mer om klikkbare organisasjonskart og mulighetene for billedkarusell. Tredje versjon er publisert 12 november og inneholder detaljert beskrivelse av billedkarusell. 3 Endringslogg

6 6/66 4 Komme i gang I dette kapitlet er de mest grunnleggende funksjonene beskrevet. Dette innebærer bl.a en beskrivelse for innlogging og hvordan du lager din første nyhetsartikkel. Innlogging i «administrasjonsgrensesnittet» gjøres ved å gå inn på nettadressen til administrasjonsgrensesnittet. Adressen er som vist under: I vinduet som kommer opp skriver du brukernavn og passord: Passordet kan huskes ved å hake av i feltet «Husk meg». Det er det vanlige ADpassordet som brukes (dvs. det passordet du logger deg på med på med hver morgen). Du kan også registrere ny brukerkonto ved å trykke på «Registrer». 4 Komme i gang

7 7/66 Det første bildet du får opp angir plasseringen av de ulike innholdselementene. Vi kommer inn på en side som heter «Innhold-struktur». Meny Mappe-innhold Innholdstruktur Til vestre vises en oversikt over hele mappestrukturen (innholdstrukturen) i organisasjonen, vi ser at det er felles side for Internett, Intranett og spesielle prosjektsider. Hovedstrukturen følger organisasjonsstrukturen, der de ulike avdelingene og tjenesteområdene har sine egne hovedmapper. Ved å trykke på plusstegnet foran en mappe, får vi vist alle undermappene. Når vi trykker på en mappe, vises innholdet i mappen til høyre. Listen med inhold kalles underelementer. Dette kan være under-mapper eller artikler. 4 Komme i gang

8 8/66 Øverst har vi en horisontal meny der vi kan velge noen sentrale funksjoner. Oversikt over aktivitetene på din egen konto Viser strukturen over mappene og artiklene som er lagt ut Viser de ulike brukergruppene og rollene ogrettighetene til de ulike Viser de artiklene, bildene, etc. som er lagt inn og som kan gjenbrukes 4 Komme i gang Søkefunksjon Skjemamodulen (lage/ redigere skjema)

9 9/ Publisere innhold (Dette gjelder for alle typer innhold): 1. Logg inn i administrasjonsgrensesnittet. (Se ellers innloggingskapitlet) 2. Velg hvor i innholdsstrukturen det skal legges innhold (du trykker på navnet på den mappen du vil plassere innholdet under). Her er mappen «Nyheter» under Utdanning valgt. Dersom du vil lage en ny artikkel under den valgte mappen, velger du «+ Lag ny». 3. Du får da opp en nedtrekksliste med valg av ulike innholdstyper. Velg en innholdstype (i dette tilfelle velger vi «Artikkel», de andre innholdstypene som er beskrevet i denne håndboken er Kalender, Mappe og Fil). 4. Du får opp et bilde med ønsket språkvalg, her velger du Norsk og trykk Ok. 5. Du får da opp et redigeringsvindu for den aktuelle innholdstypen. Fyll ut innholdet i de ulike tekstfeltene. 4 Komme i gang

10 10/66 Her skrives tittel i full lengde, under skrives en kort-tittel Her skrives ingressen, vises også på forsiden Her skrives hoved-innholdet (brød-teksten) 6. Trykk «Send til publisering», og artikkelen blir publisert på det stedet du har angitt at den skal vises (jfr. pkt 2). 4 Komme i gang

11 11/ Redigeringsverktøyet Redigeringsverktøy-linjene er felles for alle innholds-elementene. Her har du en del tekst- og bildreredigerings-muligheter. Når du holder markøren over en knapp vises det kommer det opp en kort forklaring til knappen. Det er to linjer, den øverste inneholder tekst-redigeringsfunksjoner. Her kan du velge såkalt subscript (liten skrift) eller superscript (opphøyet) Tekst-stiler, her kan du velge ulike skriftsstørrelser og fonter Kulepunkt eller nummerert liste for den markerte teksten Venstrejustert, midtstilt, høyrejustert eller blokk-justert Her kan du velge uthevet, skråstilt eller understreket tekst Angre og gjenopprette Innrykk eller ut-rykk Den nederste linjen gir mulighet for å redigere andre elementer enn tekst. Sette inn lenker til anker, dokument, nettsider m.m. Sette inn anker Sette inn/ redigere et objekt Sette inn / redigere bilde se eget avsnitt Tilleggsfunksjonalitet (skjemamodulen m.mn.) Sette inn ekstern tekst Tabell-funksjoner (sette inn, redigere) Spesialtegn Tabellen under gir mer utfyllende forklaringer til den nederste verktøylinjen 4 Komme i gang Hjelpfunksjon Fullskjermvisning for tekstområde

12 12/66 Lenke-funksjoner Ved å markere et ord eller element, kan dette utgjøre et aktivt område som fører brukeren til en nettside, en fil, etc. I lengre artikler kan det være praktisk å lage menyer med lenker til overskrifter som har fått anker (se under). Anker (link fra overskrifter) Anker benyttes for å navigere i et lengre dokument. Man lager da en innholdsfortegnelse på toppen av dokumentet og legger inn anker som knyttes til overskrifter lengre ned i dokumentet. Legg først inn ankeret et sted i teksten med et navn, f.eks. «Bil» Deretter lager man en link (f.eks. i et overskrift) som ser slik ut: #Bil Når brukeren klikker på denne linken, vil man nå hoppe ned til det aktuelle ankeret. Sette inn / redigere bilde Mulighet til å sette inn og evt. redigere bilde (se under) Sette inn/redigere objekt Mulighet for å sette inn andre typer innhold (video, animasjoner, dokument, bilde, lydfil etc. NB! Filer som lastes opp på denne måten må du først plassere i en lokal undermappe. Det er viktig at du legger dokument under Files-mappene og bilder under Image-mappene. Merke-funkjsonen skjemamodulen m.m. Mulighet til å lage skjema interaktivt se kap xx Sette inn literal tekst Sette inn tekst uten formatering Spesialtegn Dersom du har behov for spesialtegn som ikke finnes på tastaturet, kan du velge dette fra en tegn-tabell. Tabell-funksjonene Her kan du sette inn tabell, redigere, slå sammen eller slette celler, rader eller kolonner, splitte celler. Fullskjerm-visning av et område Dersom du får for lite område å redigere/skrive f.eks. et brødtekst-område, kan du via denne knappen får området omgjort til fullskjerm-visning. 4 Komme i gang

13 13/ Sette inn/redigere bilde Når du vil sette inn et bilde trykker du først på ikonet for å sette inn/redigere bilde i den nederste redigeringsverktøy-linjen. Du får først opp et panel som heter Upload new Image. Før du laster opp nytt bilde fra Velg fil, må du velge den mappen du vil ha bildet inn i. Det er viktig at du plasserer bilder i Image-mappen ikke i Files-mappen, da får du feilmelding. Når du har valgt mappenavn, blir mappenavnet satt inn øverst til venste under Location. Når du trykker Velg fil knappen kommer du inn på mappene i den lokale PC-en du jobber på, og kan velge et lokalt bilde derfra. Du har også en mulighet til å søke bilder som alt er lastet opp i ez-publish fra før. Den ligger på en egen fane som heter Søk. De bildene som lastes opp blir lagret slik at de blir mulig å gjenbruke også for andre. Det er nødvendig at bildet blir plassert i en undermappe under Images, slik at du har mulighet for å holde oversikt over egne bilder. Dersom du ikke velger plassering vil du få feilmelding. 4 Komme i gang

14 14/66 Tabellen under beskriver de ulike feltene i Name Navn på bildet i ez-publish, dersom det ikke settes noe eget navn, beholder bildet det navnet det hadde når det lå lagret lokalt. File Til høyre for dette feltet er det en Velg-fil-funksjon. Her kan du bla gjennom katalogene på din lokale PC for å finne det bildet du skal ha (formatene jpg, png, gif) Location Her vises mappestrukturen i mediabiblioteket i ezpublish. Du må velge mediabibliotek-mappe under Image hovedmappen før du kan laste opp filer fra PC-en. Navnet på den mappen du velger i mediabiblioteket vises oppe til venstre for mappestrukturen når du har valgt mappe. Alternative text Kort beskrivelse for Internett-lesere. Viktig i forbindelse med universell utforming (automatisk lesesystem tolker innholdet i dette feltet) Caption Bildebeskrivelse som vises under bildet Upload file Når alle feltene er utfylt, trykkes denne knappen Når du har valgt et bilde, får du et nytt panel som heter New <embed> tag. Tabellen under gir mer detaljert forklaring til de ulike feltene. 4 Komme i gang

15 15/66 Relation Dette gjør det mulig å linke bilder opp mot andre innholdselement. View Her kan du velge mellom ulike design på hvordan bilder kan vises. Embed innebærer at bildet ligger statisk der du plasserer det, Popup betyr at bildet kan bli vist i full skjermstørrelse når bruker klikker på det. Anbefales på informative illustrasjoner m.m. Size Her kan du velge blant flere standard-størrelser: lite, mellomstort, stort, lite kvardratisk og originalstørrelse. Default størrelse er mellomstort (220x400 pixler) Class Mulighet for å velge mellom ulike design-stiler, f.eks. fargeoppsett. Align Her kan du velge plassering (venstrejustert, midtstilt, høyrejustert) Inline Bilde kommer på samme linje som markøren står Offset Ikke i bruk pr. dato Limit Ikke i bruk pr. dato Switch emed image Ikke i bruk pr. dato Edit image Bilde-editor der du kan gjøre flere billedbehandlingsfunksjoner dersom du ønsker å forbedre, endre bildet. 4 Komme i gang

16 16/ Tabell-funksjonen Når du velger tabell-funksjonen, har du en egen tabell-meny i redigeringsverktøyet. Du starter med å sette inn en tabell, etterpå kan du utvide med nye rader og kolonner, og du kan slå sammen celler. Disse funksjonene minner mye om standard tabell-funksjoner du har i tekstbehandlingssystemer. Sett inn tabell Slett tabell Slett kolonne Sett inn kolonne etter Slett rad Sett inn rad etter Splitt sammenslåtte celler Slå sammen celler Du kan også endre layout på tabellene ved å velge ulike tabell-maler. Det gjøres ved at du først merker av hele tabellen ved å trykke i øverste venstre hjørne, slik at hele tabellen får markert cellene med blå linjer. Du vil se at nedert står det en såkalt sti, med Path: paragraph» table row» table cell. Klikk på table.standardtabell. Du får nå opp et panel som vist under 4 Komme i gang

17 17/66 Her har vi følgende felter: Width Bredde på tabellen i pixler eller prosent Border Her kan du angi bredde på tabellstrekene i pixler eller prosent. Pixel-størrelse på 4 gir passe tykke tabell-streker. Class Her har du mulighet til å velge blant flere standard-tabeller (se under) Summary (WAI) Overskrift for tabellen, dette feltet må fylles ut av hensyn til bl.a. universell utforming. Caption Undertekst, beskrivelse av hva tabellen inneholder Ulike klasser Under kategorien Class, har du flere valg som vil gi ulike resultat når det gjelder tabell-layout Standardtabell Uthevet omriss, uten fargefyll, cellene avgrenset med tynne grå linjer List Øverste rekke uten farge, ulikt fargefyll i annenhver rekke Timetable Annenhver kolonne med ulik fargefyll, uten omriss Comparison table Uten omriss, cellene avgrenset med tynn, svart strek, venstre kolonne annen fargefyll enn de andre kolonnene Default Uten fargefyll i cellene, streker som tynne svarte linjer 4 Komme i gang

18 18/ Linker og anker I lange artikler kan det være praktisk å lage en liten innholdsliste øverst, med aktive overskrifter. Når man klikker på en aktiv overskrift går man direkte inn på det aktuelle innholds-avsnittet. For å få til dette setter du et anker og lager en link til ankeret. Du starter med å sette inn anker på de avsnittene du vil linke til. Det gjør du ved å trykke på Anker-funksjonen på nederste verktøylinje. Du får da opp en liten dialogboks der du kan gi et navn på anker-merket, f.eks. tema-b. Deretter markerer du den overskriften som skal være aktiv og lede til det stedet i artikkelen der ankeret er plassert. Deretter trykker du på Link til -funksjonen på nederste verktøylinje. I feltet Href velger du Anchor. I tekstfeltet under bak #-feltet skriver du navnet på det respektive anker-merket du satte først (f.eks tema-b som i illustrasjonen til venstre). Du vil nå se at overskriftene som er merket med link-funksjonen er blitt aktive, dvs markert med blå og understreket skrift. Når bruker trykker på en aktiv overskrift, vil man straks få opp det stedet i artikkelen som det tilsvarende ankeret er plassert. Href Her bestemmer du hva du vil linke til (annen nettside, anker i samme artikkel, etc.). I feltet under skrives navnet på ankeret, nettstedet, etc. View Ikke i bruk pr. dato Target Her kan du evt. velge om det skal komme opp nytt vindu Class Ikke i bruk pr. dato Title Teksten som skrives her vises når markør plasseres over linken ID Ikke i bruk pr. dato 4 Komme i gang

19 19/ Dynamiske linker Når vi lager linker til andre interne nettsider med den metoden som er beskrevet i forrige avsnitt, er det en ulempe at linken ikke vil fungere dersom den nettsiden det Her velger du vises til blir flyttet. Vi har ofte EZnode i feltet situasjoner der mapper flyttes til et Href annet sted i innholdstrukturen. Vi har derfor en metode som gjør linkene dynamiske, ved at de automatisk oppdateres når den mappen eller artikkelen som pekes til blir flyttet. Her velger du side i vår innholdsstruktur Du gjør da slik: Marker først det ordet eller objektet som skal lede til den ønskede nettsiden. Deretter trykker du på Link til -funksjonen på nederste verktøylinje. I feltet Href velger du Eznode. Deretter trykker du på den blå fanen til høyre for Href-feltet (se figuren over). Du fil da få opp et bilde med innholdsstrukturen på nettsidene våre. Ved å trykke på en mappe, får du opp undermappene og artiklene som ligger under. Når du har kommet fram til den mappen eller artikkelen du vil ha link til krysser du av radioknappen til venstre for det elementet du vil ha link til. Når dette er gjort vil du ha link til en side som fortsatt vil fungere selv om den siden det vises til er flyttet. Når du lager interne linker på denne måten vil den nettsiden du linker til komme opp langt raskere enn om du bruker den metoden som er beskrevet i forrige avsnitt. Følgelig er denne måten å lage linker på sterkt anbefalt. 4 Komme i gang

20 20/66 5 Framsidepublisering Framsidepublisering er en enklere form for å kunne publisere nettsider. Kort forklart går det ut på at du kan redigere en nettside direkte fra en enkel funksjonslinje når du står i en artikkel eller mappe. For å få tilgang til funksjonen framsidepublisering må du på forhånd ha fått tildelt rettigheten til å redigere et område i innholdsstrukturen. Når du har fått denne rettigheten, er den aktiv i funksjon når du har logget deg på i Mi side. Når du er pålogget med riktig brukernr og passord på Mi Side, vil du merke at når du går til de nettsidene du har fått framsidepubliseringtilgang på, får du opp en grå funksjonslinje øverst i artikkelen. Det er i første omgang plusstegnet og blyant-tegnet vi skal bruke. I figuren til høyre er funksjonene beskrevet. Vi skal bruke to funksjoner: mulighet til å legge til ny artikkel og mulighet til å redigere innholdet på den siden du står på (forklart med grønne forklaringsbobler i figuren). Når du trykker plusstegnet, får du opp en redigeringsside der du kan lage en helt ny artikkel. Denne er nesten identisk med den tilsvarende redigeringssiden for artikkel i administrasjonsgrensesnittet. Når du trykker på blyanten får du mulighet til å gå direkte inn og redigere den siden du står på. Det kan være en mappe eller en artikkel. Dersom du står i en mappe, får du en administrasjonsside der du kan redigere mappe-innholdet. Står du i en artikkel vil du kunne redigere innholdet i artikkelen. NB! Når du står i redigeringsmodus i framsidepublisering er det viktig at du enten publiserer eller forkaster selv om du ikke har skrevet noe. Bruk aldri tilakepilen i nettleseren for å gå ut, da risikerer du versjonskonflikter når du skal gå inn senere. 5 Framsidepublisering

21 21/66 6 Roller Brukere som skal administrere systemet må tilordnes en rolle. Det er satt opp fire ulike roller som reflekterer brukergruppene som vil være i kontakt med webpublisering på en videregående skole. Det er mulig å lage flere roller etter behov, og det er også mulig å tilpasse rollen slik at den passer bedre til en enkelt skoles spesielle behov. De forhåndsdefinerte rollene er: Miniskribent Nettskribent Nettredaktør Administrator Tabellen under viser tilgangene og bregrensningene til de ulike rollene Tilganger/ begrensninger Rolle Miniskribent Nettskribent Nettredaktør Administra -tor Inngang via Framsidepublisering Admin. gr. snitt Admin gr.snitt Admin gr. snitt Rettigheter Endre innhold i statiske mapper Legge inn artikler Opprette artikkel, kalendere, kalenderhendelse. Endre mapper Skjule innhold Som nettskribent, men i tillegg opprette mapper og slette mapper Fulle rettigheter Begrensninger Ser ikke mappestrukturen. Ikke tilgang til admingrense-snittet Ikke slette/flytte mapper, kalendere, kalenderhendels er og artikler Ikke opprette/slette framside-mapper Ingen begrensninger Andre I første omgang svært aktuell for lokale HMSansvarlige. Egen dokumentasjon for denne rollen. Dagens webredaktører 1 2 pr. avdeling, seksjon, skole Nettgruppa + Info 6 Roller

22 22/66 7 Innholdstyper Innholdstyper er en «mal» for å legge inn ulike typer innhold i webløsningen. Når man velger å publisere innhold basert på en innholdstype, vil man få opp en rekke elementer man kan velge å fylle inn. For innholdstypen nyhetsartikkel, vil f.eks. elementene være tittel, ingress, brødtekst og et bilde. Innholdstypene skal være til hjelp for å publisere et minimum av relevant informasjon i de ulike delene av publiseringsløsningen. Det er ikke nødvendig å fylle ut alle elementene, men noen er obligatoriske (f.eks. Tittel). Innholdstypene velges i nedtrekkslista i administrasjonsgrensesnittet eller i «Framside» redigeringen. Hvor mange innholdstyper som vises kommer an på hvilke rettigheter brukeren har (hvilken rolle brukeren er tilordnet). På de neste sidene vil vi presentere de viktigste standard innholdstypene som er aktuelt web-redaktører og skribenter. De innholdstypene vi vil bruke er: Mappe Artikkel Kalender Kalenderhendelse Fil De andre innholdstypene er mest aktuelle for administratorer og blir ikke omtalt i denne håndboka. En kalenderhendelse skal alltid plasseres i en kalender aldri i en vanlig mappe! 7 Innholdstyper

23 23/ Mappe En mappe i innholdsstrukturen i ezpublish er i utgangspunktet det samme som en mappe i en filstruktur, og en en «beholder» som kan inneholde mange typer filer (arktikler, bilder, skjema, kalenderhendelser, etc). Det som er spesielt i en mappe i denne sammenhengen, er at den for bruker inneholder de samme bygge elementene som en artikkel. En forskjell er at en mappe vises i mappe-strukturen, det gjør ikke en artikkel. På det ferdige publiserte resultatet vil en ny mappe vises som et undermeny-punkt i mappen over, mens en artikkel legger seg inn med ingressen i mappen (se illustrasjon under). Under-mapper vises som meny til vestre i mappesiden Navnet på mappen Illustrasjonbilde lagt inn Eksempel på en artikkel plassert i mappen (ingress vises her) Innholdstypen «Mappe» inneholder følgende innholdselementer: 7 Innholdstyper

24 24/66 Skjul i meny: Avkrysningsboks som angir om mappen skal skjules i menyen. Kan være praktisk dersom du har innhold som er under test, etc. Ingress Ingress til mappe-beskrivelsen. Brødtekst: Her setter man inn hovedinnholdet i mappe-beskrivelsen. Her kan man i tillegg til tekst også legge inn bilder, tabeller, linker, formatering m.m. Vis underelementer En avkrysningsboks der du kan bestemme om underelementene skal vises. Du kan m.a.o. ha underelementer som ikke vises i oversikten Publiserings dato Hvis man ikke ønsker at en mappe skal publiseres før en spesiell dato, kan man sette en dato og et klokkeslett fram i tid her. Kontaktpersoner Her angir du de personene som skal stå i feltet for kontaktpersoner til høyre i mappe-beskrivelsen Notiser Her kan du lage linker til andre objekter som artikler, dokumenter, illustrasjoner, bilder, etc. Du kan gjenbruke det som andre har lagt inn i sine mapper her. Dersom du velger artikkel, kommer ingressinnholdet opp i en tekstboks direkte (se eget avsnitt om notiser i kapittel 8) Relaterte dokumenter Her kan du legge ut dokument fra Mediabiblioteket. de blir da vist i feltet til høyre for selve artikkelen. Dersom artikkelen ikke ligger inne i mediabiblioteket, må du laste den opp dit først Snarveier Interne eller eksterne lenker som er knyttes til saksområdet. Blir vist i høyre kolonne. Bannerbilde Du kan laste opp bilde fra alle kataloger du har tilgang til fra din PC, og du kan legge inn egen billed-tekst som vises når musepeker er over bildet. Vær obs på at bannerbildet kommer helt øverst. Bare tilgjengelig på Internt nett Avkrysningsboks som du krysser av dersom mappe-innnholdet bare skal vises på det interne nettet i fylkeskommunen. Plassering i rom Her kommer det opp en oversikt over de «rommene» du ønsker at artikkelen skal vises i. Dersom det er under-rom er det markert med en + bak. Du kan dermed velge å publisere for f.eks. kun en seksjon eller gruppe Fritekst Emneord (tag) som beskriver innholdet i artikkelen i stikkordform 7 Innholdstyper

25 25/ Artikkel En artikkel er en mal for publisering som ligger i en mappe. Den inneholder en rekke elementer som er listet i tabellen under. I den mappen som artikkelen er publisert i, vil nyhetsartikkel vises med en overskrift, ingress og bilde, mens brødteksten (hovedinnholdet) vises når brukeren velger «Les mer» under nyheten. Brødtekstfeltet er et generelt felt (XML-felt) som kan inneholde tabeller, linker, formatering osv. samt legge inn andre innholdstyper som bilder, videoklipp, datafiler, osv. Innholdstypen «nyhetsartikkel» inneholder følgende elementer: Tittel: Tittel på nyhetsartikkelen Kort tittel Kort tittel som vises i innholdsstrukturen Forfatter Er forhåndsutfylt med ditt navn og epost, kan tas bort eller endres Sammendrag Ingress til nyhetsartikkelen. Denne sammen med tittel og evt. bilde vil bli vist i nyhetsoversikten Brødtekst: Her setter man inn hovedinnholdet i nyhetsartikkelen. Her kan man i tillegg til tekst også legge inn bilder, tabeller, linker, formatering m.m. Tillat kommentar Avkrysningsboks, krysser du ar her, åpner du for at lesere kan legg inn kommentarer til artikkelen, slik at det åpnes for diskusjoner etter arktikkelen. Bilde: Bildet som ligges inn her vil komme som et bannerbilde i artikkelen. Teksten vil flyte rundt bildet. I mappen som inneholder artikkelen vil en fri Du kan laste opp bilde fra alle kataloger du har tilgang til fra din PC. Alternativ bildetekst Teksten som legges inn her kan brukes som oppslag videre på nettet Undertekst Her kan det legges inn tekst som blir vist som undertekst til bildet med redusert skriftstørrelse. Publiserings dato Hvis man ikke ønsker at en nyhetsartikkel skal publiseres før en spesiell dato, kan man sette en dato og et klokkeslett fram i tid her. Avpubliseringsdato Her settes dato og klokkeslett for når man ønsker at artikkelen ikke skal vises mer. Denne arktikkelen er relevant for Her kommer det opp en oversikt over de «rommene» du ønsker at artikkelen skal vises i. Dersom det er under-rom er det markert med en + bak. Du kan dermed velge å publisere for f.eks. kun en seksjon eller gruppe Fritekst Emneord (tag) som beskriver innholdet i artikkelen i stikkordform Visningsdato Brukes dersom det ønskes annen visningsdato enn det som kommer som standard publiseringsdato 7 Innholdstyper

26 26/66 Kontaktpersoner Her kan du velge en kontaktperson som skal stå i høyre felt i artikkelen. Relaterte dokument Her kan du legge ut dokument fra Mediabiblioteket. de blir da vist i feltet til høyre for selve artikkelen. Dersom artikkelen ikke ligger inne i mediabiblioteket, må du laste den opp dit først. Send til publisering Når man har skrevet artikkelen og ønsker å legge den ut på nettet, trykker man på «Send til publisering». Hvis man er en «skribent», vil artikkelen bli sendt til «webredaktøren» som godkjenner artikkelen før den blir lagt ut på nettet. Forkast Hvis man ønsker å forkaste det man har skrevet, trykker man på denne knappen. Dette må man alltid gjøre hvis man skal avbryte publiseringsprosessen. Hvis man ikke kjør det, vil utkastet som er produsert bli liggende i systemet. 7.3 Kalender Innholdstypen Kalender er egentlig en mappe som inneholder kalenderhendelser. Den legger seg inn i innholdsstrukturen sammen med mappene, men den vises med et litt annet symbol enn en mappe. Kalendermappen vises med et symbol som ser ut som en kalender. Illustrasjonen til høyre viser et utsnitt fra mappestrukturen der både kalendermapper og vanlige mapper er plassert. En kalendermappe trenger ikke inneholde så mye informasjon i seg selv, den skal kun fungere som rom for andre kalenderhendelser. Tittel Tittel på kalenderen (kalender-mappen) Ingress Undertittel Innledningstekst Evt. tekst som beskriver Visning Her brukes standardverdien Calendar Ikke vis i meny Dersom kalendermappen ikke skal vises i menyer, settes et merke i dette feltet 7 Innholdstyper

27 27/ Kalenderhendelse Innholdstypen Kalenderhendelse benyttes for å legge ut aktiviteter som plasseres i intern og/eller ekstern kalender (se illustrasjon neste side. NB! En kalenderhendelse skal alltid plasseres i en kalender ikke i en vanlig mappe. Dersom en kalenderhendelse plasseres i en vanlig mappe, vil den ikke bli vist i kalendersystemet. Innholdstypen Kalenderhendelse inneholder følgende elementer: Full tittel: Navn på aktiviteten (Obligatorisk) Kort tittel Kort tittel som blir brukt internt i administrasjonsgrensesnittet Tekst Beskrivelse av aktiviteten. Dette feltet kan inneholde formatering, bilder, objekter, skjema osv. Sted Stedet/rommet der aktiviteten skal foregå Målgruppe Den målgruppen kalenderhendelsen er mytet på Type Valgboks om det er møte, kurs, konferanse, etc. Fra tidspunkt: Dato og klokkeslett for når aktiviteten starter (Obligatorisk) Til tidspunkt: Dato for når aktiviteten slutter Påmeldingsskjema Her kan du velge det påmeldingsskjemaet som kalenderhendelsen gjelder. Kontaktpersoner Her kommer ditt navn opp som default, men du kan også legge til andre navn fra brukertreet ved å trykke Legg til objekter. Navn med kontaktinfo kommer i høyre kolonne på den publiserte kalendersiden Relaterte dokument Her kan du velge aktuelle dokument fra f.eks. ønsket mappe i mediabiblioteket. Link til dokumentet eller objektet kommer i høyre kolonne på den publiserte kalendersiden. Vis i kalender Her kan du velge om kalenderhendelsen skal vises på Internett, Intranettet eller begge steder. Relaterte objekter Her kan du laste opp bilder, videosnutter, figurer etc. fra f.eks. mediabilblioteket. På neste side har vi satt sammen det ferdige resultatet for en kalenderhendelse med utfyllingen av de ulike elementene i kalenderhendelsen i administrasjonsmodus. 7 Innholdstyper

28 28/66 Ferdig resultat på nettsiden 7 Innholdstyper

29 29/ Fil (dokument) En fil i denne sammenhengen er vanligvis et dokument, men du kan også ha bilder, videoer, etc. For å gjøre et dokument tilgjengelig i f.eks. en artikkel, må du først legge den inn i en mappe under «Mediabibliotek». Når et dokument eller bilde ligger i mediabiblioteket kan du hente filen inn i en artikkel. Mediabibliotek Artikkel Fil (dokument) Fra sommeren 2013 er det gjort endringer i mediabiblioteket, slik at det nå er to adskilte mappestrukturer for dokument (Files-mappene) og for bilder/illustrasjoner (Image-mappene) Du finn meir informasjon om mediabiblioteket under pkt Laste fil inn i mediabibliotek For å laste en fil inn i mediabiblioteket gjør du følgende: 1. Velg Mediabibliotek fra hovedmenyen øverst, klikk på teksten til høyre for den mappen du vil legge artikkelen inn i. NB: det er viktig at du plasserer artikkelen inn i en mappe som er natulig for innholdet og som det er lett og logisk å finne igjen. 2. Du får nå opp innholdet i den mappen du har valgt. Gå inn i Underelementer og velg + Lag ny 3. Du får nå opp innholdsboksen, her blar du nedover til du kommer til innholdselementet Fil, trykk på Fil 4. Du får opp Språkvalg, her velger du ok for Norsk 5. Du kommer inn i et arbeidsområde som heter Ny fil. Her har du følgende felter: 7 Innholdstyper

30 30/66 Navn Her setter du inn et beskrivende navn på dokumentet (obligatorisk) Beskrivelse: Beskrivelse av fila. F.eks. hva fila inneholder og hvor den skal brukes. Fil: Her lastes fila opp til serveren. Velg «Bla gjennom..» og velg riktig fil fra lokal maskin. Fila lastes opp til serveren i det man trykker «Send til publisering. Dette feltet er også obligatorisk. Plassering i rom Her krysser du av hvilke grupper som skal ha tilgang til filen. Husk å trykke Send til publisering for å få dokumentet inn i mediabiblioteket Laste fil fra mediabibliotek til en artikkel Når et dokument er plassert i mediabiblioteket er det enkelt å hente den inn i en artikkel (se avsnitt 6.1. Artikkel). Insetting av selve dokumentet er beskrevet under Relaterte dokument En fil med navn «Brukerhåndok i ez-publish - Inter/intranettløsning» vil se slik ut når den publiseres i en nyhetsartikkel. Fila blir klikkbar og kan dermed lastes ned fra serveren. Det filnavnet som vises er ikke navnet på fila slik den er lagret opprinnelig, men det navnet du har gitt den i mediabiblioteket. Dersom du har glemt dette, vil den få havnet <Ny fil>. Slik vil linken til dokumentet se ut på nettsiden 7 Innholdstyper

31 31/66 8 Skjemamodulen Skjemamodulen kan brukes til nær sagt alle typer datafangst. I tillegg til at denne modulen kan erstatte alle typer skjema som tidligere ble fylt ut på papir eller i tekstbehandlingsdokument, kan den benyttes til f.eks. påmelding til kurs og seminarer, enkle spørreundersøkelser, etc. Skjemamodulen er en egen komponent som lager et ferdig elektronisk skjema. Denne modulen kan så legges inn i artikler eller kalenderhendelser. 8.1 Arbeidsgangen Her trykker du for å opprette et helt nytt skjema Arbeidsflaten Skjema Arbeidsflaten Rediger skjema 8 Skjemamodulen Du kan også redigere videre på et eksisterende skjema, eller kopiere et skjema for å redigere videre

32 32/ Opprette et skjema Skjemamodulen kan du nå via den horisontale hovedmenyen øverst. Valget helt til høyre heter Skjema. Du kommer da inn i arbeidsflaten som heter Skjema. Her kan du opprette et nytt skjema, eller du kan kopiere et eksisterende skjema og redigere videre (se neste avsnitt). Når du vil opprette et nytt skjema, velger du knappen Nytt skjema. Du kommer da inn i arbeidsområdet Rediger skjema. Området har følgende elementer: Navn: Her skriver du navn på skjemaet (kortfattet og presist) Epost-adresser: Epost-adressen til den som evt. svarene skal sendes til Bekreftelses-tekst Den teksten bruker skal få når svaret er innlevert Avansert Flere valg om epostformat (eksport til ephorte). Du kan velge om svarene skal kunne vises offentlig velg Ja på spørsmålet Vis data offtentlig. Innledningstekst fra andre artikler som er lagret i ezpublish. I feltet legges «NodeID» til artikkelen man vil bruke som innledningstekst. Legg til nytt felt Her opprettes nye svar-felt til skjemaet 8 Skjemamodulen

33 33/ Opprette nye felt Trykk på Legg til nytt felt. Arbeidsflaten endrer seg og du får opp mulighet til å legge til nye felt. Arbeidsflaten tilpasser seg dynamisk avhengig av hvilke type svar du velger for hvert felt. Navn: Her skriver du navn på feltet. Oftest betyr dette at du legger inn spørsmålet som skal besvares på det interaktive skjemaet Type: Det er lagt inn flere muligheter for ulike typer svar i hvert felt. (se egen tabell under for de ulike svartypene) Påkrevd Avkrysningsboks som du krysser av dersom feltet skal være obligatorisk. Legg til nytt felt Her kan du legge til nytt felt Lagre Når du har fått feltene på plass kan du lagre og du går ut av skjemamodulen Bruk Her kan du lagre skjemaet og fortsette redigeringen Avbryt Her avbryter du uten at noe blir lagret. Det er tre hovedfelt som endrer seg avhengig av type svar: Egenskap: Dette hovedfeltet finner vi ved alle svartypene Visning: Dette feltet gir mulighet til å styre hvordan svartypene skal presenteres (vannrett/loddrett, antall karakterer, antall linjer etc.) Avansert: Her har du flere styremuligheter for om svaret i hvert felt skal vises offentlig eller kun for administrator, om det skal være avhengigheter mellom svar, etc. NB! Dersom du velger å la svarene være offentlig, bør du være varsom med å legge ut navneopplysninger. Du må også passe på at alle opplysninger som kan oppfattes som sensitive personopplysninger ikke blir vist offentlig. 8 Skjemamodulen

34 34/ De ulike typene svar Det er flere måter å svare på, i forrige avsnitt nevnte vi noen, her vil vi gå gjennom dem mer detaljert. Tekstfelt Her gis brukeren mulighet for å skrive inn en kort tekst, f.eks. navn, eller stikkordsmessige kommentarer. Under hovedfeltet Visning kan vi sette max. antall karakterer i svaret (max 70 karakterer). Dersom det er ønskelig med lengre tekstfelt brukes typen Avsnittstekst. Avsnittstekst Her gis brukeren mulighet til å skrive inn mer tekst i svaret. Du kan velge hvor mange rader og linjer i hver rad teksten skal være, og du kan sette max antall tegn i svaret. Radioknapper Her kan du legge inn flere svar-alternativer der brukeren kun får svare ett av dem, f.eks. ja/nei spørsmål. Når du vil legge inn et nytt svaralternativ trykker du + Nytt valg. Filopplasting Her gis brukeren mulighet til å laste opp en fil (bilde, etc.) i svaret?? Overskrift Dersom du har store skjema inndelt i f.eks. tema, kan du legge inn overskrift foran hvert tema for å gjøre skjemaet mer oversiktlig. Nedtrekksliste Denne fungerer i prinsippet på samme måte som radioknapper, men bruker får her opp en nedtrekksmeny der man kan velge et alternativ. Mest praktisk dersom du har mange alternativer som skal brukes. Sideskift Ved store skjemaer kan du legge inn sideskift der du ønsker. Avkrysning Dersom bruker skal ha mulighet til å krysse av flere alternativer, velger du avkrysning som svartype Budsjettabell Ikke i bruk pr. dato Framskutt hjelpetekst Her kan du velge hjelpetekst eller en forklaring som skal vises spesielt på skjemaet. Denne funksjonen minner om Overskriftfunksjonen, men den har en annen skrifttype. Tabell Her er det mulighet til å legge inn svar og ledetekst som en tabell. Dette gir bedre plassutnyttelse i skjemaet, men det anbefales at du prøver deg fram med denne funksjonen før du publiserer. Epost avsender Felt der bruker evt. oppgir sin epost-adresse. Dersom dette feltet fylles ut, vil bruker få en kvittering på epost til den adressen som fylles inn i dette feltet. Dette anbefales brukt, og at det blir et obligatorisk felt. 8 Skjemamodulen

35 35/ Bruke et skjema i en artikkel etc. Når du har laget et skjema, ligger dette som en modul som du kan hente inn nærmest hvor som helst i publiseringsløsningen der du har tilgang til redigeringsverktøyet. I artikler skal imidlertid aldri skjemamodulen legges inn i ingress-feltet, kun i brødtekst-feltet. Velg Sett inn spesialfunksjon I den nederste raden i redigeringsverktøyet er det en liten funksjon som heter Sett inn spesialfunksjon (Insert custum tag). I feltet Tag velger du «mr_form». Dette er skjemamodulen, og du kan nå finne igjen den modulen du har laget som som du vil ha inn i artikkelen eller en annen publisering. Du velger først den mappen du har lagt den inn i. Dersom du ikke har valgt noen spesiell mappe, kommer den inn i en fellesmappe, det er denne mappen som vises som standard. Når du er i riktig mappe får du i feltet Skjema en liste over alle de skjemamodulene som er laget i den aktuelle mappen. Her blar du ned til du finner det skjemaet du vil ha inn i artikkelen. Trykk OK for å skjemaet lagt inn i artikkelen. 8 Skjemamodulen

36 36/66 Trykk på Forhåndsvis for å se hvordan skjemaet vil se ut inne i artikkelen. 8.4 Kopiere og redigere et skjema Når du står i arbeidsflaten Forms har du muligheten til å gå inn og redigere i et eksisterende skjema, og du kan kopiere et eksisterende skjema og redigere videre på dette. Du kan også slette skjema ved å krysse av i avkrysningsfeltet til venstre og trykke Slett valgte (nederst på arbeidsflaten). Mapper med skjema Redigeringsfunksjon Kopifunksjon Eksisterende skjema som kan endres, kopieres og slettes Når du trykker på Redigerings-funksjonen kan du endre et skjema slik du vil. Dersom du vil kopiere et eksisterende skjema og tilpasse dette videre, trykker du på kopiknappen helt til høyre for det skjemaet du ønsker å kopiere. Det blir da laget et nytt skjema som vil hete «Kopi av» + navnet på original-skjemaet. Da kan du gå inn på dette skjemaet og gi et helt nytt navn, og gjøre de endringene du ønsker uten at origianlskjemaet blir berørt. 8 Skjemamodulen

37 37/ Bearbeide svarene i etterkant I arbeidsflaten Skjema, kan du for hvert skjema velge «Vis svar» Du får da opp en liste over svarene. Her har du mulighet til å sortere på de ulike kolonnene ved å klikke på kolonne-overskriften. Ved store skjema kan denne listen bli litt uoversiktlig, da kan det være praktisk å eksportere svarene til et regneark. Det gjøres ved å trykke på «Eksporter som CSV». Du kan da ta inn dataene i et regneark (Excel eller OpenOffice). Da vil du ha langt flere muligheter til å lage f.eks. pivot-statistikker, filtrere bort spesielle data etc. Når du lager et skjema er det viktig at du tenker gjennom hvordan dette skal bearbeides videre. Skal det lages deltakerlister sortert på bestemte måter, skal det lages rapporter som sendes hotellet på forhånd, skal svarene kategoriseres og kjøres statistikk på? Det er også mulig å ta ut en enkel rapport som viser hvor mange forekomster det er av hver enkelt verdi i en kolonne, f.eks. hvor mange forekomster som har svart fra en avdeling. I noen tilfeller er denne rapporten kanskje tilstrekkelig, men analysemulighetene er sterkt begrenset. 8 Skjemamodulen

38 38/ Eksport til regneark Excel takler dessverre CSV-filer litt ufullstendig. En oppskrift som fungerer i de fleste tilfellene er følgende: 1. Eksporter svarene som csv-fil i skjemamodulen. 2. Dersom du har valgt Excel, går du videre slik at du får svarene inn i Excel. 3. Når Excel-filen er generert, får du opp alle svarene i en kolonne. 4. Merk kolonnen (vanligvis første kolonne, dvs. Kolonne A) 5. Velg fanen Data, velg deretter funksjonen Tekst til kolonner 6. Du få da opp en dialogboks med to valg: Data med skilletegn og Data med fast bredde, velg Data med skilletegn. Trykk så Neste 7. Du får da opp en dialogboks der du kan krysse av for skilletegn. Velg Tabulator og Komma. Trykk Neste 8. Du får nå opp et forslag der du ser hvordan kolonnene blir inntelt. Dersom dette er ok, trykk Fullfør. Hvis ikke gå tilbake og forsøk andre skilletegn. 9. Du får da opp et regneark der kolonnene er skilt. Strekk kolonnebredde til ønsket bredde. Kontorpakken OpenOffice (evt. LibreOffice) gjør dette en del enklere, den takler også CSV-filene uten at vi får feil i kolonne-separeringen, noe vi kan oppleve med Excel. Dersom du har f.eks. LibreOffice installert, kan det være en løsning å velge denne til å behandle csc-filen først i stedet for Excel, og heller lage i Excel-format etterpå. 8.7 Vise svarene offentlig Dersom du ønsker at svarene som er kommet inn via skjemafunksjonen skal vises offentlig, kan du legge opp til det ved å først gå inn på valget Avansert når du har oppe arbeidsområdet Rediger Skjema. Her velger du Ja på spørsmålet Vis data offentlig. Hvert enkelt felt kan du også styre. Velg da Avansert også her. Ett av feltene du får opp da heter Tilgang, der du kan velge mellom Offentlig eller Bare administrator. Velger du Offentlig her vil feltet vises, velger du Bare administrator, vil det ikke bli vist offentlig. Ved kurspåmelding skal ikke private merknader vedr. allergi etc. vises offentlig. 8 Skjemamodulen

39 39/66 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet 9.1 Menyene Menyen under viser de områdene du har tilgang til via administrasjonsgrensesnittet. Oversikt Her får brukeren en oversikt over utestående elementer, mine utkast, mine siste oppdateringer og de siste oppdateringene som er gjort på nettsidene. Mine utkast er nyttig for å renske opp testsider, etc. som ikke er ferdige. Innholdsstruktur Mappestrukturen i publiseringsløsningen. gir samlet oversikt over innholdet i Internett-delen, Intranett-delen og de ulike prosjektsidene. (Se neste punkt) Mediabibliotek Dette er på mange måter en katalog over de dokumentene, bildene, videoer, etc. som er produsert og som kan gjenbrukes på flere steder i publiseringssystemet Brukerkontoer Her finner du en oversikt over de brukergruppene som ligger inne. En brukergruppe er på mange måter en mappe med brukere som har bestemte rettigheter. Oppsett Dette er mest teknisk informasjon, og inneholder informasjon om teknisk mellomlagring i ez systemet. ez Find Dette er et søkested der du kan finne fram spesielle artiker eller mapper. Skjema Dette menyvalget gir tilgang til Skjemamodulen. 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

40 40/ Innholdsstrukturen Når du er inne i administrasjonsgrensesnittet, får du en oversikt over alt innholdet i publiseringssystemet som blir publisert i fylkeskommunen. Grovt sett er det delt i tre, det som blir publisert på: 1. Internett, dvs. stoff som har almenheten rundt oss som målgruppe 2. Intranett, dvs stoff som har ansatte i fylkeskommunen som målgruppe 3. Prosjekter stoff som er rettet mot spesielle satsingsområder i fylkeskommunen (God helse, Morotur, etc.) Vi vil gå litt inn på hvert enkelt område Internett Det stoffet som ligger på dette området har verden utenfor fylkeskommunen som målgruppe. Her har vi en hovedinndeling der nyheter kommer først. Nyheter Her er det lagt til rette for undermapper som inneholder spesielle nyheter, f.eks. pressemeldinger. Tenesteområde De mappene som ligger under her, er de viktigste tjenesteområdene som fylkeskommunen dekker. Satsingar Her har vi lagt de viktigste prosjektene som fylkeskommunen driver. Disse kan variere over tid. Politikk Organisert som en mappe, inneholder en meny med de ulike utvalgsnivåene med både statisk informasjon i en venstremeny og nyheter. Organisasjon er det laget en oversikt over stabstjenestene, der de statiske, organisatoriske aspektene blir presentert, samtidig som det er mulig å legge ut arktikler, etc. for å profilere de ulike stabstjenestene utad. Om Møre og Romsdal Her er det lagt ut mer generell informasjon om fylket. Kalender Alle kalenderinnkallingene, her ligger også kalenderhendelser tilbake i tid HMS Dokumenter og artikler relatert til HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

41 41/ Intranett Det stoffet som ligger på Intranett-delen er også synlig for omverden, men tilgangen, men organiseringen av stoffet og innholdet har ansatte i fylkeskommunen som målgruppe. De øverste mappene under Intranett utgjør også hovedmenyen på intranett-siden Mi side Dette er egentlig mapper som ikke blir styrt gjennom administrasjonsgrensesnittet, men den hva brukeren selv legger inn av meldinger og abonnement av informasjonsstrømmer Støttefunksjonar Her skal stabsfunksjonene presentere sine tjenester og nyheter Tenesteområde I denne delen skal fagavdelingene legge ut stoff som er ment for egne ansatte i fylkeskommunen. Arbeidsgivar HR Her ligger nyheter, kontaktpersoner og viktige dokument knyttet til fylkets arbeidsgiverpolitikk og HR (Human Resource) relaterte verktøy Kvalitetssystema Her skal det ligge ute informasjon om kvalitetssystemene i fylkeskommunen Skjema og malar Her er det meininga at det skal ligge ute ein del skjema for internt bruk. Førebels er det ikkje lagt ut noko innhald her. Intern kalender Her skal interne kalenderhendelsar plasserast Skapet? Prosjektsteder Det siste elementet i publiseringssystemet er noe vi har kalt prosjektsteder. Disse nettsidene er bygget opp etter de samme malene og menystrukturen som resten av nettsidene i fylkeskommunen. De første som er lagt ut her er: God helse et nettsted for prosjektet «God Helse». Her er det også linker til kommunene sine tilsvarende nettsider knyttet til God Helse-prosjektet. Knutepunkt Møre og Romsdal er et nettsted for innkjøpstjenesten og innkjøpssamarbeid i fylkeskommunen. Morotur et nettsted med informasjon om de ulike typene friluftsturene man kan ta på ulike deler av fylket. Her er det også gjort koplinger mot karttjenester. Det er også lagt til rette for at brukere selv kan opprette og endre turbeskrivelser, med mulighet for å legge inn kart og bilder. 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

42 42/ Sentrale navigasjonsfunksjoner Her går vi gjennom noen av de viktigste navigeringsfunksjonene i ezpublish. De fleste av disse funksjonene styres fra element-menyen Element-menyen Element-menyen gir deg mulighet til å styre og holde oversikt over relasjonene mellom de ulike innholdstypene og innholdselementene du har brukt i publiseringssystemet. Denne vises når du står inne i Innholdsstruktur, og har mappe-oversikten til venstre. Tabellen under viser de ulike valgene i element-menyen Menyvalg Beksrivelse Vis Ser hva som ligger inne i et objekt (eks artikkel). Dette er en rask forhåndsvisning for raskt å se hva som ligger inne i f.eks. en mappe. Detaljer Det er denne modusen som alltid vises først når du har innholdstrukturen til venstre. Her vises detaljer om objektet som f.eks. opprettelsesdato, antall versjoner, etc. Du får også en oversikt over de underelementene som ligger i f.eks. en mappe. Oversettelser Oversettelser. Et element som en mappe eller artikkel kan vises i flere språk. I mappestrukturen til venstre vises kun den felles mappen, men den kan finnes i flere språk-versjoner Plasseringer Hvor objektet ligger og hvor mange steder objektet er plassert. Denne brukes ved krysspubliseringer (se eget avsnitt) Relasjoner Her får du opp sammenhenger mellom objekt og under-objekter (feks. artikkel bilde - dokumenter) Rekkefølge Her kan du styre rekkefølgen av underelementer i f.eks. en mappe. Du kan endre rekkefølgen i hvordan f.eks. undermapper eller artikler vises på nett. 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

43 43/ Krysspuplisering I noen tilfeller er det ønskelig å ha flere innganger til samme mappe, eller at samme innhold i en mappe skal publiseres flere steder. I slike tilfeller er det ikke noen god løsning å kopiere samme mappe flere steder, da blir det lett rot i innholdsstrukturen, og man får et stort oppdateringsproblem. I figuren til høyre er det illustrert hvordan en mappe (markert med grønn farge kan publiseres flere steder via krysspublisering. Vi ser at mappen har en hovedplassering og en krysspublisering. Det betyr at mappen ligger der den er hovedplassert, og innholdet blir vedlikeholdt der. I tillegg er den krysspublisert et annet sted under en annen hovedmappe. For brukeren ser det ut som mappen også ligger under den mappen den er krysspublisert. Når innholdet er endret i hovedplasseringen vil den automatisk også være endret der den er krysspublisert. Bildet på neste side viser hvordan vi krysspubliserer en mappe eller en artikkel. Krysspbulisering av mapper bør du tenke nøye gjennom på forhånd, ettersom krysspubliserte mapper fort kan lage dårlige løsninger ut fra universell utforming. Krysspubliserte artikler er mer uproblematisk, da de ikke lager tilsvarende navigasjonsproblem for f.eks. svaksynte. Ved krysspublisering går du først inn på element-menyen og velger «Plasseringer». 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

44 44/ Du får da opp et arbeidspanel der du vil hvor ulike mapper og artikler kan være synlig i mappestrukturen. Selve krysspubliseringen skjer ved at du har oppe mappen du vil krysspublisere, og velger «Legg til plasseringer». I illustrasjonen over har vi laget en mappe under internett-området som heter «test» (1). Til høyre i oversikten finnes et felt som heter Hovedplassering (2). Vi ser at det er krysset av at den er plassert under MR fylkeskommune/organisasjon/organisasjon/administrasjonsavdelinga/itseksjonen/test. Vi ser også i linja under at denne mappen er også krysspublisert under intranett-delen: Mrfylkeskommune/Intranett/støttefunksjonar/IT/test. Legg til plasseringer (utfører selve krysspubliseringen) Når du skal publisere mappen på et nytt sted trykker du på Legg til plasseringer (3). Du får da opp innholdsstrukturen (mappestrukturen) i administrasjonsgrensesnitet. For å nå undermapper dobbeltklikker du på den mappen du vil ha undermappene på. Dette gjør du helt til du finner den mappa du vil krysspublisere i. Du merker av i avkrysningsfeltet foran den ønskede mappa (i det illustrerte eksemplet Info), og 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

45 45/66 trykker Velg. Mappa vil da også være krysspublisert under Info. Ved krysspublisering mellom Intranett og Internett delen av innhaldsstrukturen er det viktig å være oppmerksom på at bruker kan komme over på et helt annet nett enn bruker hadde forventet, med helt andre menyer og layout-element. Tenk derfor nøye gjennom bruker-situasjonen før krysspublisering i to ulike nett Mer om notiser En notis er en tekst-informasjon som legges inn i en mappe og som vises til høyre i det publiserte innholdet. Den kan også inneholde et bilde. For å lage en notis, må det først lages en artikkel. Det er kun overskriften og ingressen i artikkelen som vises i notisen. Når du skal ta inn notisen i en mappe, går du inn i redigeringsmodus for en mappe og går ned til feltet Notiser. Der trykker du Legg til objekter, og du får opp mappestrukturen og kan velge den artikkelen som skal fungere som notis i mappevisningen. I dette tilfellet er det valgt en artikkel som heter notis test I den publiserte mappen vises notisen på denne måten Hvilke mappe skal notisen plasseres i? Artikler som brukes som notiser kan være vanskelig å finne igjen dersom vi ikke har god struktur på hvilke mapper ting lagres i. Det mest praktiske vil være å plassere notis-artikler i en skjult 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

46 46/66 mappe under den mappen som notisen vises i. Dersom den legges direkte i den mappen den skal vises i, blir den også vist som nyhetsartikkel nederst i mappe-innholdet (nyhetsartikkel). På statiske sider uten nyhetsartikler, kan det være et alternativ å legge notis-artiklene den mappen de vises i. Når du gjør det på den måten, vil artikkelen også vises som nyhet nederst på siden. Dersom du ikke ønsker dette må du krysse av for at artikkelen skal være skjult. Da må du gjøre følgende: 1. Klikk på mappen notis-ariklene ligger i 2. Trykk på fanen «Relasjoner», og de relaterte artiklene blir listet opp 3. Trykk på den artikkelen som skal skjules i mappen, og du får opp detaljer om artikkelen 4. Trykk på fanen «Plasseringer», under feltet Synlighet, ser du en klikkpar tekst som heter «Skjul», når du trykker på denne blir artikkelen skjult ingress i mappen, men vises kun som notis i høyremargen. Trykk her for å skjule notisartikkel Sortering av innhold under mappe - rekkefølge Når du har f.eks. en mappe med undermapper som vises som menyvalg i mappen over, vil du i mange tilfeller ha behov for å endre rekkefølgen på mappene. Tilsvarende dersom du har flere artikler under en mappe, da legges de siste artiklene øverst. Du velger først «Rekkefølge» fra element-menyen. Trykker på trekanten til høyre for feltet som er forhåndsutfylt med Klasseidentifikatorer, får du opp en liste med ulike sorteringskriterier (navn, endringstidspunkt, prioritet, etc.). Her kan du velge hvilke kriterie du vil bruke. 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

47 47/66 Dersom du velger å publisere etter prioritet, kan du styre prioritetene i listen over underelementer. Dette gjør du ved å fylle ut et tall i feltet Prioritet. 1 kommer da øverst, 2 nestøverst etc Versjoner redigering De siste versjonene blir lagret av innholdsobjekt som artikkel, mappe etc. Når du er i redigeringsmodus i f.eks. en mappe, vil du ha en del informasjon om versjonen du redigerer på for øyeblikket (i redigeringsbildet kalt Objektinformasjon). Du vil se at objektet har en ID-nummer, datoen objektet er opprettet, hvem som har oprettet. Du vil også se dato for siste endringstidspunkt, og hvilke versjon dette er. Du kan hente fram og evt. redigere de siste versjonene ved å trykke på Redigere versjoner (se fig under). Du har også en del informasjon om det nåværende utkastet (når et er opprettet og endret og av hvem). Tips: Det kan være nyttig å bruke funksjonen Forhåndsvis for å se resultatet før du evt sender til publisering. 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

48 48/66 På sider som er av mer formell karakter som systemhåndbøker, styrende dokumentasjon etc. er det viktig at man tar vare på kun de versjonene som er offisielle. Dette er for å vite hvilke versjon av dokumentasjonen som var gjeldende på et gitt tidspunkt tilbake i tid. Redigere versjon. Ved å trykke på denne funksjonen får du opp en liste over de siste versjonene. Når du trykker på en versjon får du den opp i visningsmodus. Du kan evt. kopiere den for evt å redigere en kopi, men det kun siste versjon du har mulighet til å redigere. Du kan også fjerne versjoner som kun har vært brukt i justerings-øyemed Bruker - kontaktperson I alle innholdsobjekter er det mulighet for å legge inn en kontaktperson. Denne hentes inn fra den sentrale Ldap-katalogen. 9.4 Hva er mediabiblioteket? Publiseringssystemet er lagt opp med et eget område for filer som dokument, bilder, video, etc. Dette området kaller vi Mediabiblioteket. Mediabiblioteket har sin egen mappestruktur som ikke er lik mappestrukturen under Innholdsstruktuen. Hensikten med et eget mediabibliotek, er at vi da lettere kan gjenbruke de samme objektene flere steder, og vi kan gjenbruke f.eks. bilder flere ganger senere uten å måtte laste opp fra lokal PC flere ganger. Fra sommeren 2013 har vi lagt inn nye kvalitetssikringsrutiner som gjør at vi må holde bilder og dokumenter i separate mappestrukturer. Dette er for å unngå store mengder filer med ulike format og formål i samme mappe. Mapper med hundrevis av filer kan være vanskelig å finne fram i. Det er derfor nødvendig å finne fram en dedikert mappe der filen skal plasseres før du laster opp bildet fra din lokale PC. Under pkt. 7.5 står det litt mer om hvordan du laster opp filer i mediabiblioteket 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

49 9.5 Hvordan legge ut klikkbare bilder I dette avsnittet viser vi hvordan du oppretter «klikkbare» bilder (imagemap) i ezpublish Last opp bilde som skal benyttes som «hovedbilde»: 1. Trykk «Lag ny» og velg innholdstypen «Image Map» (Det har ingen betydning hvor man legger dette objektet, det kan godt plasseres i en egen mappe for slike innholdsobjekter) 2. Fyll inn navn på bildet som skal brukes som basis for det klikkbare bildet og last opp bildet «Last opp nytt bilde:». Trykk «Send til publisering» Merk deg node-id' til det objektet som du er inn på. Det finner du ved å velge det objektet du har publisert og velg fanen «Detaljer». Under kolonnen «Node-ID» ser du dette. I eksemplet under er det «682081» Opprett de ulike klikkbare områdene på bildet: For hvert kartområde legges det til et objekt av innholdstypen «Image Map Area» (legges under Image Map-objektet). Den gis et navn (f.eks. kommunenavn), det legges til et bilde (likt som hovedbildet, men med annen farge på den aktuelle kommunen). Trykk på "Save draft"/"lagre utkast" for å laste opp bildet. Dette er nødvendig for at koordinat-plukkeren skal kunne fungere. Koordinater legges inn ved å klikke på koordinat-feltet. Dette bringer opp koordinat-editoren, og man kan så klikke seg rundt kommunegrensa. Det er viktig at man tar koordinatene i rekkefølge. Rotasjonsretning har ikke noe å si. Når alle punktene er valgt trykkes det på X oppe til høyre for å lukke boksen. Feltet for koordinater vil nå være utfylt med en rekke koordinater. 1. Velg «image map» objektet du nettopp har laget 2. Trykk «Lag ny» og velg innholdstypen «Image Map area» 3. Skriv inn et navn på det aktuelle området. Dette navnet vil bli vist under bildet hvis man ønsker en klikkbar liste over de ulike områdene (universell utforming). Man trenger ikke å vise denne listen under bildet. Lagt opp det bildet som skal vises når man holder muspekeren over et gitt område. Hvis bildet bare

50 skal være klikkbart, så velger man det samme bildet man la inn i «Image map» 4. Trykk «Lage utkast» (ikke «send til publisering» enda) 5. Trykk på feltet «Koordinater (påkrevet): Det bildet du nettopp har lastet opp kommer nå opp i en egen «editor» der man kan legge inn koordinatene til det område som skal være klikkbart 6. Trykk på hvert «hjørne» av det området som skal være klikkbart. I dette eksemplet har jeg trykket på firepunkter rundt boksen «Samferdselsavdeling»

51 Øverst til høyre vil hver enkelt koordinat komme opp i en liste. Hvis man trykker feil, så kan dette punktet slettes og man trykker et annet sted på bildet. Når man er ferdig, trykk på «krysset» øverst til høyre i editoren 7. Fyll inn lenken (URL-en) som brukeren skal henvises til når han trykker på akkurat dette området på bildet. I dette tilfellet skal brukeren henvises til «avdelingssiden for samferdseslavdelingen» 8. Send til publisering Gjenta disse punktene (opprette flere «Image Map Area») for hver område man ønsker skal være klikkbare Legg det klikkbare bildet inn i en artikkel Lag en ny artikkel I «Sammendrag» eller «brødtekst», velg knappen «Insert custom tag» 3. Velg «nxcimagemap» 4. Fyll ut disse feltene: a. ImageMapNodeID: Fyll ut Node-ID fra innholdstypen «ImageMap» som er opprettet tidligere b. Velg bredde på bildet: Man kan velge mellom disse (i antall pixler) i. IM650 ii. IM500 iii. M250 iv. IM200 c. TextLinks: Bestemmer om man skal ha lenker under bildet som henviser til de ulike tekstfeltene som er lenket i bildet (universel utforming): «J» for Ja og «N» for nei. «N» er standard verdi.

52 5. Når resten av artikkelen er skrevet, trykk «Send til publisering» Kartet vil da være synlig med klikkbare felter på hver av de områdene man har definert med et «ImageMap area» 9.6 Billedkarusell Det er mulighet få legge ut bildene slik at de vises i «loop» med noen sekunders mellomrom. Dette er mest aktuelt å legge ut på forside-malene. Disse malene har vi foreløpig ikke lagt til rette slik at webredaktørene skal kunne redigere dem fullt ut, men vi arbeider med grensesnitt som skal gjøre det mulig for brukere å bytte ut bildene på framsiden selv. Det vi gjør foreløpig, er at skolene kan sende inn de bildene som skal fungere som en karusell, så lager vi sentralt selve karusell-visningen. Bak linken under vil dere finne et eksempel på hvordan en billedkarusell fungerer i praksis. stillingar/ledige- stillingar Det kan være aktuelt å lage billedkaruseller lenger nede i mappestrukturen, da brukes denne beskrivelsen.

53 53/ Mappestruktur for bildekarusell Bildene som skal brukes i bildekarusellen legges i ei mappe som bilde eller lenke -elementer. Bruk riktig størrelse for bildene det skjer ingen skalering i templaten. Mappen som er brukt i eksemplene nedenfor finnes her: Bildekarusell for framsider For å legge til bildekarusell for en side av typen framside, velg mappen bildene skal hentes fra i attributtet Bildekarusell : Dette vises som et banner i størrelsen 700x116 piksler i toppen av sida: Eksempel på bildekarusell på framside: 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

54 54/ Bildekarusell i ezflow-blokk For å legge til en bildekarusell i ei ezflow-blokk på en side av typen Framside med fleksibel layout, legg til ei blokk av typen bildekarusell i ønsket sone: Sett ønsket høyde og bredde i Høyde og Bredde og velg mappen med bildene i under Hent fra : Eksempel på bildekarusell i ezflow-blokk: Bildekarusell i custom tag For å sette inn en bildetag som custom tag, velg tagen Bildekarusell i custom tag-dialogen: 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

55 55/66 Legg inn node-id for mappa med bildene under node_id, og bredde og høyde i feltene width og height : Node-iden finnes enklest i fullvisningen av mappa med bildene: Eksempel på bildekarusell i custom tag: 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

56 56/ Feilsituasjoner i adm.grensenittet Vi kan noen ganger oppleve problem, her vil vi ta med de vanligste Underelementer vises ikke Flere har opplevd at underelementene i en mappe ikke vises. Dette skyldes vanligvis at buffert-området i nettleseren er full. For å løse problemet må du inn i nettleseren din (Firefox, Explorer, Chrome) og frigjøre bufferplassen ved å slette historikken. I Firefox gjør du dette ved gå inn på Verktøy hovedmenyen øverst. Fra Verktøy-menyen velger du «Slett nylig historikk». Da får du opp en dialogboks der du kan krysse av hva du vil slette. Det sikreste er å slette alt, men det som tar mye plass er ofte hurtiglager for nettsider. Underelementene vises ikke når buffer i nettleseren er full 9 Sentrale funksjoner i administrasjonsgrensesnittet

57 57/66 10 Sjekklister for publisering på nett 10.1 Publiseringsreglar Vi har laga nokre grunnreglar for publisering på nett. 1. Følg norsk lov, fylkeskommunen sine etiske retningsliner og anna regelverk også på nettet. 2. Respekter opphavsrettar og åndsverk. Ta kontakt med info om du er usikker på kva reglar som gjeld. 3. Vær bevisst på kva du ytrar. Tenk at alt du skriv skal kunne stå i ein avisartikkel, også det som blir publisert på intranett. Ikkje legg ut informasjon som kan skade interessene til fylkeskommunen, einingar i organisasjonen eller einskilde tilsette. 4. Vis hensyn og hugs at ytringar på nett lett kan bli mistforstått av lesaren. Ironi og likande verkemiddel er ekstra lett å feiltolke. 5. Legg aldri ut sensitive opplysninger på nett, heller ikkje på intranett. Hugs personopplysningsloven. 6. Ikkje last ned informasjon som er ulovleg, kan opplevast som krenkande, eller er i strid med interessene til Møre og Romsdal fylkeskommune Tekniske punkter: 1. Plasser objekt som bilde, dokument og skjema i dedikerte mapper minst mogeleg i fellesmapper. 2. Plasser kalenderhendelser i kalendermapper aldri i ordinære mapper. 3. Unngå å ha fleire mapper med same innhald. Dersom det skal vere fleire vegar inn til ei mappe, bruk krysspublisering av mappe. 10 Sjekklister for publisering på nett

58 58/ Reglar for universell utforming Det er viktig at det stoffet vi publiserer kan lesast av flest mogeleg, og at sidene våre ikkje diskriminerer folk med t.d. nedsett synsevne eller motorisk førlegheit. 1. Mapper bør helst ikkje krysspubliserast, ettersom brukaren då blir kasta til den staden mappa er hovudplassert. Dersom ei mappe er krysspublisert både på intranett og internett skal alltid hovudplassering vere på Internett-delen. 2. Bruk gjerne overskrifter og under-overskrifter i ein artikkel, men bruk då formatvalget i øverste verktøylinja til å merke overskrifta med t.d. Heading 1, Heading 2, etc. Då blir det lettare for svaksynte å lese teksten (sjå fig til høgre). 3. Når du nyttar figurar med tekst, er det viktig at du under opplasting av figuren vel Popup i staden for Embed i View-feltet. Då vil figuren bli forstørra slik at det blir lettare å lese tekst for lesarar med nedsett synsevne. 4. Når du lastar opp bilder eller figurar er det viktig at dei får ein kort beskrivelse. Bruk Alternative text-feltet til å gje ein tekst som forklarar kva biletet inneheld. 5. Dersom det er ønskeleg å lage eigne variantar av t.d. meny-oppsett, må du vere merksam på at dette lett skapar forvirring for lesarar som er avhengig av t.d. leselist. Bruk dei standardane som systemet legg opp til. 6. Frå ein meny skal ein alltid komme inn på ei side (mappe) ikkje krysspubliserte mapper som ligg andre stader, nye vindu, eller dokument som blir opna. Dette skapar forvirring og kastar brukaren til ukjente stader. 7. Unngå unødige lenker, dette gjev ofte forstyrrande informasjon for alle, men spesielt for blinde/svaksynte. Aktuelle lenker kan samlast i eigen lenkeboks nederst på sida (evt i ein notis i høgrefeltet). Lenker til nabo-sider som t.d. alt står i venstremenyen er unødvendige og forstyrrande. 10 Sjekklister for publisering på nett

59 59/ Sjekkliste for Norge.no krav: 1. Sjekk at alle overskrifter er satt med tekst-stil for overskrift ikke bare uthevet skrift 2. Bruk beskrivende lenker ikke bare «trykk her» 3. Sørg for at beskrivelsen av virksomheten, avdelingen, seksjonen kommer inn så høyt oppe i meny-strukturen som mulig. 4. Det bør være en engelsk beskrivelse av kjernevirksomhetene våre 5. Legg inn relevante metadata, dvs. stikkord om innholdet i en artikkel eller mappe. Dette gjøres i feltet Fritekst i alle mapper og artikler, særlig viktig for Internett-delen. 6. Nedlastbare dokument skal være PDF eller ODF (dokument som skal redigeres) ikke bare Word-dokument! 7. Bruk skjemamodulen i stedet for søknadsskjema i tekstbehandlingsformat. 8. Sørg for at det ikke legges ut mapper uten innhold. En mappe skal ikke inneholde bare venstre-og høyremeny. Alle mapper i innholdsstrukturen skal inneholde informasjon (tekst, kontaktperson + evt. bilde) 9. Legg ut dokument for høring, men bruk høringsfunksjonen som benytter skjemamodulen 10 Sjekklister for publisering på nett

60 60/66 11 Mi side - intranett Møre og Romsdal fylkeskommune sitt intranett er lagt til rette for egne ansatte, men det er i prinsippet også åpent for alle som er på Internett. Det er mulig å krysse av at artikler eller mapper bare skal vises på fylkeskommunen sitt eget nett. Vi skal derfor aldri publisere sensitivt stoff, personopplysninger etc. på intranettet. Området «Mi side» er imidlertid lukket for andre enn de som er pålogget Mi side-området. Når du vil gå inn på min side, velger du fanen Mi side på intranettet, du får da opp et påloggingsbilde der du angir brukernavn og passord. Brukernavn og passord er det samme som du bruker ellers ved pålogging til IT-tjenestene i fylkeskommunen Hva finnes på Mi side? Mi side er et område der du kan skreddersy den informasjonen du ønsker å ha på din personlige side. Øverst til venstre har du en liten meny der navnet ditt står først, deretter kan du velge Innstillingar, Gjenopprett standardinstillingar og Logg ut. Når du velger Innstillingar kommer du inn på et panel der du kan velge hvilket innhold (rom) du vil abonnere på, og du kan redigere din egen profil. I profilen kan du legge inn egne foto og du kan samtykke i at bildet kan vises på nett. Du kan også endre brukerkontoen din t.d. oppdatere tittel, adresse, telefonnr. etc. Her kan du også få tildelt nytt passord. 11 Mi side - intranett

61 61/66 Selve siden er inndelt slik som figuren under viser. Nytt for meg Skriv ny melding Relevante dokument Arkiv Grupper du er påmeldt Her får du opp dokument som er relevante for de ulike gruppene du er med i Relevante artiklar Nyhetsstrøm, skrivevegg, kommentarmuligheter. Grupper du er påmeldt Her får du opp Artikler som er relevante for de ulike gruppene du er med i Relevante lenker Grupper du er påmeldt Du kan legge ut meldinger og kommentere andre meldinger eller nyheter Her får du opp lenker som er relevante for de ulike gruppene du er med i Ansatte Navnene på de ansatte i den seksjonen du jobber i. Kalender Kalenderhendelser som er relevant for den avdelingen du jobber i. Nyhetsstrømmen er lagt i venstre felt, nyhetene kommer opp kronologisk, ved at de siste nyhetene kommer øverst. 11 Mi side - intranett

62 62/ Meldinger og nyheter forskjeller Det som kommer ut i nyhetsstrømmen er ingressen til de artiklene som blir lagt ut for de rommene du har abonnert på i Innstillingar. Ved å klikke på overskriften får du opp hele artikkelen. Ingressene skal være korte - aldri mer enn 8 linjer. Du kan også legge ut meldinger på nyhetssiden. Trykk på + Skriv ny melding. Velg først det rommet du vil ha meldingen ut på. Deretter skriver du et tema eller overskrift for meldingen, til slutt skriver du selve teksten i meldingen. Du kan også merke av at meldingen må markeres som lest. Dersom du krysser av for dette, blir meldingen liggende øverst i nyhetsstrømmen i en uke, deretter blir den forskjøvet nedover på vanlig måte. Du kan også kommentere meldinger og artikler. Dette gjøres ved å trykke på Kommenter som står med blå skrift under hver nyhet. Du får opp et lite panel med et felt der du kan skrive en kommentar-tekst Høyre-feltene I feltene til høyre får du opp statisk informasjon som er registrert på de rommene du abonnerer på. Relevante dokument er dokument som er lagt inn i Mediabibliteket og registrert under et eller flere rom. Relevante artikler er artikler som er registrert under de rommene du har abonnert på. Relevante lenker er lenker i artikler som er registrert under de rommene du har abonnert på. Ansatte er de personene som er ansatt i samme organisasjonsenhet som deg selv. Her kan du sjekke at opplysningene er oppdatert. Kalender viser de kalenderaktivitetene som er registrert på et av de rommene du abonnerer på. 11 Mi side - intranett

63 11.4 Innstillinger endre kontaktinformasjon For å kunne endre ende kontaktinformasjonen om deg selv går du inn på Innstillingar => Redigere min profil => trykker på linken Da får du opp funksjonen Brukerid. Her kan du redigere eller endre din egen brukerkonto Når du trykker på Redigere / endre brukarkonto får du opp et bilde der du kan endre din egen kontaktinformasjon. For å endre informasjon på personer som f.eks. er i permisjon, må dere kontakte IT-seksjonen ved support (tlf. 8111, evt epost til : support@mrfylke.no. 11 Mi side - intranett 63/66