Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 09:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 67

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 76/15 15/153 - Referater og orienteringer - Formannskapet 2015 Sak 77/15 12/ Plan- og bygningsloven kap /9 - Søknad om dispensasjon for etablering av leikigheter i 1. etasje, og dispensasjon fra parkeringskrav Sak 78/15 13/ Plan- og bygningsloven Sak 79/15 15/43 - Sak 80/15 15/ Sak 81/15 15/ Sak 82/15 15/ Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefelt Merknadsbehandling Forespørsel om makebytte på Roshov "Sagtomta" Grua - makeskifte 67/13 - B41 / 67/14 Etterbruk av Malmgruben barnehage avvikling av stiftelsen Harestua Gamle Skole Sak 83/15 15/ Plan- og bygningsloven 1-9 Sak 84/15 15/ /157 - Klager på vedtak om delingstillatelse DS FSKAP 144/15 14/1 Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Høring Side 2 av 67

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 76/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2015 Referatnr. Referat: 72/15 Ordførers orientering 73/15 Rådmannens orientering 74/15 Delegerte vedtak Areal og samfunn 75/15 Oversending av kvalitetsprogram for Harestua 76/15 Vrakbilmottak avsluttet jf. dispensasjonsvedtak - Ksak 124/14 77/15 Høring - forslag til endringer i plandelen av plan og bygningsloven DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatsak 74/15 77/15 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 67

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: GNR 98/9 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 77/15 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 98/9 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR ETABLERING AV LEIKIGHETER I 1. ETASJE, OG DISPENSASJON FRA PARKERINGSKRAV Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kapittel 19 Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 98 / bnr 9, dispensasjon for planformålet i reguleringsplan for Lunner sentrum del 1. Det tillates å innrede til boliger i etasjen som er på plan med Lunnerlinna. Det vurderes at hensynet til planformålet ikke blir vesentlig tilsidesatt når etasjens arealer, med fasade mot Lunnerlinna, fortsatt er næringsarealer. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene når alternativet kan være at lokalene blir stående tomme. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 98 / bnr 9, dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes krav om at det skal avsettes plass til garasje samt en ekstra biloppstillingsplass for hver boenhet. Hensynet bak parkeringskravene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når kommuneplanbestemmelsenes parkeringskrav er ivaretatt. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene når en ikke ser særlige ulemper ved at småleilighetene har parkeringsdekning tilsvarende Lunner kommunes gjeldende parkeringsnorm. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Side 4 av 67

5 Sammendrag: Det er innredet 5 leiligheter 1. etasje i Lunnerlinna 26. Disse søkes det i ettertid tillatelse til å bygge. Tiltaket trenger dispensasjon for å kunne bygge boliger «på gateplan», og det trengs dispensasjon fra parkeringskrav. Siden det ikke er enkelt å få leid ut lokaler i Lunner til næringsformål, vurderes det at det bør kunne gis dispensasjoner. Det vurderes også at det bør kunne gis dispensasjon fra parkeringskrav, når parkeringsdekningen er i henhold til kravene som settes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om dispensasjoner som er nødvendige for bruksendringer til boliger i 1. etasje på bygning på gnr 98 / bnr 9, Lunnerlinna 26. Pila på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Pila på kartet under viser bygningens plassering i Lunner sentrum. Side 5 av 67

6 1.2 Tiltaket Det er mottatt søknad om bruksendring til boliger for deler av byggets hovedetasje. På snittet nedenfor er dette 2. etasje. Ved vestfasaden ligger etasjen på plan med Lunnerlinna. Etasjen under er en underetasje. Det meste av underetasjen er nå parkeringskjeller. Det ønskes godkjent innredning av 5 leiligheter. Leilighetene orientert vekk fra lunnerlinna. Arealene mot Lunnerlinna vil fortsatt være næringsareal. Se etasjeplan under. Arealene markert med blått er næringsarealer. Boligene er markert med rosa. Side 6 av 67

7 Leilighetene er allerede bygd, og det har vært gitt dagsmulkt for å få slutt på det ulovlige forholdet. Side 7 av 67

8 Nedenfor vises parkeringsplasser. 16 plasser i parkeringskjeller og 18 plasser ute. Side 8 av 67

9 1.3 Sakshistorikk Det ble i 2006 gitt rammetillatelse for innredning av leiligheter i 2. og 3. etasje i Lunnerlinna 26. Denne rammetillatelsen sa ikke noe om endringer i 1. etasje. Arbeidene i 2. og 3. etasje gikk sakte framover, da tiltakshaver hadde problemer med å dokumentere at han hadde parkeringsareal til de nye boligene. I 2011 ble det gitt rammetillatelse for at parkeringsbehovet kunne dekkes ved å innrede deler av underetasjen til parkeringskjeller. Da arbeidene med de godkjente leilighetene gikk sakte framover, begynte tiltakshaver å innrede leiligheter i 1. etasje. Side 9 av 67

10 Bygningsmyndighetene oppdaget i november 2012 at det var innredet leiligheter i 1. etasje i Lunnerlinna 26, uten at det var søkt om tillatelse til dette. Bygningsmyndighetene ga eier følgende pålegg: Pålegg om opphør av bruk og ileggelse av tvangsmulkt sendes. Pålegget gjelder at bruk av leiligheter må opphøre dersom det innen ikke er mottatt tilfredsstillende dokumentasjon for at brannkrav er ivaretatt Et parallelt pålegg sendes ut. Dette gjelder pålegg om opphør av bruk eller søknad om bruksendring til boliger. Det ilegges også dagsmulkt på kr 1000,- for hver dag fristen oversittes. Fristen har altså blitt utvidet siden varselet om pålegg. Det ble orientert om klagefrist på 3 uker. Klage ble ikke mottatt. Pålegget om å dokumentere at brannkrav var ivaretatt ble overholdt, slik at bygningsmyndighetene kunne la eier bruke mer tid på å sende inn søknad om tillatelse til de arbeidene som var gjort. Søknad om tillatelse for leilighetene ble imidlertid ikke innsendt innen fristen som var gitt, leilighetene ble ikke fraflyttet og Lunner kommune har ilagt dagsbøter for lengre perioder siden Formannskapet behandlet klage på avvisning av klage på vedtaket om tvangsmulkt. Fylkesmannen sier i brev av at klagen ikke tas til følge mottar Lunner kommune søknad om rammetillatelse. Søknaden var mangelfull og Lunner kommune har siden prøvd å få ansvarlig søker til å sende inn nødvendig dokumentasjon ble det gitt ferdigattest for parkeringskjeller ble det gitt ferdigattest for leilighetene i 2. og 3. etasje 1.4 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Lunner sentrum del 1, og er regulert til byggeområde for forretning/kontor. Reguleringsbestemmelsenes 6.1 sier at 2. etasje kan benyttes til boligformål. Reguleringsbestemmelsene sier ikke at 1. etasje kan benyttes til boligformål. For å gi tillatelse til boliger i etasjen som ligger i plan med Lunnerlinna, må det først gis dispensasjon. Reguleringsbestemmelsenes 2.7 sier at det skal avsettes plass til garasje for hver boenhet, samt en ekstra biloppstillingsplass. For leilighetene i 2. og 3. etasje er det tidligere godtatt 1,5 p-plass pr bolig. Dersom boligene i 1. etasje ikke får dispensasjon, mangler det 4 parkeringsplasser. I uregulert område krever Lunner kommune 1 p-plass for 2-romsleiligheter og 1,5 p-plass pr 3-roms-leiligheter. Side 10 av 67

11 Det framgår av plan- og bygningsloven 12-4 at en reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.5 Mulighet for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19 Etter plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Side 11 av 67

12 1.6 Begrunnelse for dispensasjon Tiltakshaver har følgende argumenter i sin dispensasjonssøknad: Etter dette har det også kommet dispensasjonssøknad fra ansvarlig søker. Denne kom så seint at det bare har vært tid til å klippe søknaden inn i dette dokumentet. Det vurderes at søknaden ikke tilfører saken noe utover det som er omtalt i saksframlegget. Dispensasjonssøknad fra ansvarlig søker: Side 12 av 67

13 1.7 Nabomerknader Det er ikke innkommet nabomerknader. 2. HØRINGSUTTALELSER Saken er ikke av en slik art som skal sendes på høring. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak bestemmelsen om planformål Lunner kommune har tidligere vært kommunens handelssenter. Reguleringsplanen skulle avsette arealet til næringsformål. På dette tettstedet har man ikke hatt så mye næringsvirksomhet at man har måttet avsette også etasjer over bakkeplan til Side 13 av 67

14 næringsvirksomhet. Beboelse oppe i etasjene har blitt sett på som positivt for å gi liv til sentrumsområdet. Dispensasjonen gjelder ikke lokaler med fasader mot Lunnerlinna. Fasadene mot Lunnerlinna vil fortsatt gi inntrykk av næringsvirksomhet selv om det gis dispensasjon for boliger innover i etasjen. Sett fra øst, vil boligene oppleves som om de ligger i 2. etasje, siden det er underetasje under boligene. Underetasjen rommer i dag frisør og parkeringskjeller. Det vurderes at hensynet til planformålet ikke er vesentlig tilsidesatt når arealene mot fasaden mot Lunnerlinna fortsatt skal brukes til næringsformål. 3.2 Hensynet bak bestemmelsen om parkering/garasjer Parkeringskrav settes for å sikre brukere av eiendommen gode nok parkeringsmuligheter. Gjeldende parkeringsbestemmelsene er felles for hele planområdet, og i utgangspunktet ikke lagd spesielt for småleiligheter i «blokkbebyggelse». Det er krav om at hver bolig skal ha mulighet for garasje. I Lunnerlinna 26 er det nå parkeringskjeller med plass til 16 personbiler. Når det blir 17 boenheter, mangler det innendørs parkeringsplass for 1 leilighet. Planbestemmelsene krever 2 parkeringsplasser pr boenhet. Dette er mer enn Lunner kommune krever etter nyere reguleringsplaner for småleiligheter. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel har følgende parkeringskrav: 1 p-plass for 2-roms-leiligheter 1,5 p-plass pr 3-roms-leiligheter. Når bygget har 4 stk 3-roms-leiligheter og 13 stk 2- roms leiligheter, vil boligene trenge 19 p-plasser. Forretningsarealene trenger 10 p (1 plass pr 50 m2). Etter kravene i kommuneplanens arealdel, trenger eiendommen 29 parkeringsplasser. Eiendommen har totalt 34 parkeringsplasser: 16 plasser i parkeringskjeller og 18 plasser ute. I forhold til kravene i kommuneplanens arealdel, er det mer enn nok parkeringsplasser på eiendommen. Det vurderes at hensynet bak parkeringskravet ikke er vesentlig tilsidesatt når parkeringskravene i kommuneplanbestemmelsene er ivaretatt. 3.3 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Saken vurderes å ha få konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Dersom man har for få parkeringsplasser i et område kan dette både ha positive og negative konsekvenser for miljøet: Er det for få parkeringsplasser, vil biler kunne bli parkert uheldig i nærmiljøet For få parkeringsplasser kan påvirke til at beboerne kjøper færre biler. Side 14 av 67

15 3.4 Statlige og regionale rammer og mål Regjeringen har stor fokus på at eksisterende bebyggelse skal ha hensiktsmessig bruk. 3.5 Andre lignede saker Det er ikke funnet andre liknende saker vedrørende å tillate boliger på hovedplan der det er regulert til forretning/kontor. For leiligheter 2. og 3. etasje i samme bygg, er det tidligere gitt dispensasjon slik at det skulle være nok med 1,5 p-plass pr leilighet. Parkeringskrav Saglunden (gnr 116 / bnr 2): 1,0 biloppstillingsplasser pr boenhet mindre enn 70 m2 0,5 biloppstillingsplass til gjesteparkering pr boenhet. Parkering Roa Torg: Parkering for vanlige leiligheter blir i henhold til krav i kommuneplanens arealdel. 3.6 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon for arealformål Tiltakshaver peker på at det er vanskelig å leie ut forretningsarealer i Lunner sentrum. Det har over lengre til vært en utvikling der forretninger utenfor de store handelssentraene nedlegges. I Lunner sentrum er det nå lite næringsvirksomhet. Flere boliger vil være positivt for den virksomheten som er igjen. Dette vil også støtte opp under målsettingen i kommunedelplan samfunnsutvikling om å etablere leiligheter i tettstedene. Dersom det gis tillatelse til å ha boliger i hovedetasjen, vil tilgjengelig næringsareal i Lunner sentrum reduseres. Dersom man godtar at Lunner sentrum ikke lenger skal ha noen stor rolle som handelssenter, kan dette være en grei utvikling. Tiltakshaver argumenteres også med at boligene vil bli en del av et større leilighetskompleks med heis og oppvarmet garasjeplass, og at leilighetene får balkong. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være større enn ulempene, da det vurderes å være viktigere å få flere beboere i Lunner sentrum enn å opprettholde store næringslokaler. Side 15 av 67

16 3.6 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon fra parkeringskrav Tiltakshaver mener at det er nok parkeringsplasser i området, og at leilighetene er små. Tiltaket viser 4 parkeringsplasser i manko i forhold til hva reguleringsplanen krever. Dersom man skulle gi samme parkeringskrav til disse boligene som til boligene i 2. og 3. etasje, mangler det 1,5 p-plass. Dersom man, for hele bygget, skal legge til grunn parkeringskrav i kommuneplanens arealdel, har eiendommen 5 p-plasser mer enn nødvendig. Fordelene ved å gi dispensasjon, er at boligene som er bygd, har mulighet til å bli godkjente. Ulempene vurderes å være minimale, da kommunen i den senere tid har lagt seg på en lavere parkeringsnorm. 4. TOTALVURDERING Søknaden om bruksendring er avhengig av 2 dispensasjoner: fra arealformålet og fra parkeringsbestemmelser. Det vurderes at ingen av bestemmelsene det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt. Det vil fortsatt være næringsarealer i fasaden mot Lunnerlinna, og parkering vil tilfredsstille parkeringskravene i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Sett i lys av at det er ønskelig at bebyggelsen i Lunner sentrum ikke skal stå tom, vurderes fordelene å være større enn ulempene, om det tillates boliger i byggets hovedetasje. Sett i lys av de parkeringskravene kommuneplanens arealdel legger til grunn, ser en ikke store ulemper ved å minske parkeringskravet for de 5 småleilighetene. Fordelene ved at leilighetene kan tillates, vurderes klart større enn ulempene ved at parkeringsdekningen blir mindre. På denne bakgrunn kan det gis dispensasjoner i henhold til Plan- og bygningslovens kapittel FORSLAG TIL VEDTAK 5.1 Innvilgelse av dispensasjon I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 98 / bnr 9, dispensasjon for planformålet i reguleringsplan for Lunner sentrum del 1. Det tillates å innrede til boliger i etasjen som er på plan med Lunnerlinna. Det vurderes at hensynet til planformålet ikke blir vesentlig tilsidesatt når etasjens arealer, med fasade mot Lunnerlinna, fortsatt er næringsarealer. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene når alternativet kan være at lokalene blir stående tomme. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 98 / bnr 9, dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes krav om at det skal avsettes plass til garasje samt en ekstra biloppstillingsplass for hver boenhet. Hensynet bak parkeringskravene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når Side 16 av 67

17 kommuneplanbestemmelsenes parkeringskrav er ivaretatt. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene når en ikke ser særlige ulemper ved at småleilighetene har parkeringsdekning tilsvarende Lunner kommunes gjeldende parkeringsnorm. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 12/ Søknad om dispensasjon 12/ Dispensasjonssøknad leiligheter 1. etg Øvrige dokument: 13/ /9 - Bildedokumentasjon for brannteknisk Avsender:meg selv trmy kontroll. 13/3 98/9 - Viser til mottatt brev Avsender:HAKA Eiendom AS 12/ /9 - Bekymring vedr. eiendom. Avsender:Bente Stokke 13/922 98/9 - Tilbakemelding - Avviksmelding. Avsender:Roar Jørgensen AS 13/ /9 - Oversender søknad om ansvarsrett. Avsender:Haka Eiendom AS 13/ /9 - Oversender dokumentasjon til sak. Avsender:Roar Jørgensen AS 12/ /9 - Forhåndsvarsel om pålegg om opphør av Avsender:Haka Eiendom AS bruk og ileggelse av tvangsmulkt. 13/754 98/9 - Pålegg om opphør av bruk / søknad om Avsender:Haka Eiendom AS bruksendring og ileggelse av tvangsmulkt. 12/ /9 - Informasjon om hva som har skjedd i Avsender:Ha Ka Eiendom AS byggesaken/søknadsprosessen. 12/ /9 - Forhåndsvarsel om pålegg om retting og Avsender:Haka Eiendom AS ileggelse av tvangsmulkt. 13/673 98/9 - Angivelse av dokumenter som ønskes Avsender:Roar Jørgensen AS oversendt. 13/684 98/9 - Pålegg om opphør av bruk og ileggelse av Avsender:HAKA Eiendom AS tvangsmulkt. 13/ /9 - Tillatelse til ansvar for brannkonsulent. Avsender:Roar Jørgensen AS 13/ /9 - Dagsmulkt for ulovlig beboelse i Lunnerlinna Avsender:Haka Eiendom AS / /9 - E-post kommunikasjon vedrørende befaringstidspunkt. Avsender:Christian Hansen 13/ /9 Bruksendring/igangsettingstillatelse for 5 stk. Avsender:Haka Eiendom AS leiligheter i plan 1. 13/ /9 - Oversendelse av sak til klagebehandling - Klage på avvisning av klage på vedtak om Avsender:Fylkesmannen i Oppland tvangsmulkt. 14/ /9 - Oversendelse av bekymringsmelding - Avsender:Christian Hansen Brannvernsertifisering. 14/ /9 - Vedrørende tilsvar til heving av leieavtalekopi av e-post. Avsender:Entreprenør Svein Oves AS 14/ /9 - Dagsmulkt for ulovlig beboelse i Avsender:Haka Eiendom AS Lunnerlinna / /9 - Forespørsel om foretak. Avsender:Haka Eiendom AS 13/ /9 - Rettede datoer i klage. Avsender:Hans Sagbakken 14/ /9 - Foreløpig melding om saksbehandlingstid, Avsender:Fylkesmannen i Side 17 av 67

18 jf. forvaltningsloven 11a. Oppland 14/ /9 - Vedtak i klagesak - avvisning av for sent fremsatt klage i forbindelse med ileggelse av Avsender:Fylkesmannen i Oppland tvangsmulkt. 13/ /9 - Vedrørende boliger i 1.etasje i Lunnerlinna Avsender:Haka Eiendom AS / /9 - Svar på forespørsel om foretak. Avsender:Haka Eiendom AS 14/ /9 - Svar på bekymringsmelding og krav om Avsender:Christian Hansen umiddelbare tiltak for boliger 1.etasje. 13/ /9 - Klage på vedtak. Avsender:Haka Eiendom AS 14/ /9 - Søknad om bruksendring, igangsetting og Avsender:Haka Eiendom AS ferdigattest. 14/ /9 - vedr. svar på bekymringsmelding og krav Avsender:Christian Hansen om umiddelbare tiltak for boliger 1.etasje. 13/ /9 Svar vedr. boliger i 1 etg. Avsender:Søren Yran 13/ /9 - Klage på vedtak om tvangsmulkt. Avsender:Haka Eiendom AS 14/ /9 - Svar på spørsmål om status for leiligheter i hovedetasje i Lunnerlinna 26. Avsender:Christian Hansen 14/ /9 - Ønske om svar i dag - Brannvernsertifisering Avsender:Christian Hansen ugyldig pga. ombygging. 14/ /9 Krav om umiddelbare tiltak på eiendommen. Avsender:Christian Hansen 14/ /9 - Tilsvar til heving av leieavtale. Avsender:Christian Hansen 14/ /9 - Om søknad. Avsender:Søren Yran 13/ /9 - Avvisning av klage på vedtak om Avsender:Haka Eiendom AS tvangsmulkt.. 14/ /9 - Foreløpig melding om saksbehandlingstid. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/ /9 - spørsmål om status for leiligheter i Avsender:Christian Hansen hovedetasje i Lunnerlinna / /9 - Befaring utgår. Avsender:Christian Hansen 14/ /9 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon til søknad om bruksendring til boliger. Avsender:Søren Yran AS 14/ /9 - Tilbakemelding angående leiligheter i 2 etg Avsender:Haka Eiendom AS - seksjon 1. 14/ /9 - Dagsmulkt for ulovlig beboelse i Lunnerlinna Avsender:Haka Eiendom AS / /9 - Fortsatt dagsmulkt for ulovlig beboelse i Avsender:Haka Eiendom AS Lunnerlinna / /9 - Fortsatt dagsmulkt for ulovlig beboelse i Avsender:Haka Eiendom AS Lunnerlinna / /9 - Søknad om bruksendering. Avsender:Søren Yran 15/ /9 - Svar på etterspurt dokumentasjon av Avsender:Søren Yran / /9 Oversendelse av tegning. Avsender:Haka Eiendom as 15/ /9 - Vedrørende radonmåling. Avsender:Haka Eiendom AS 15/ /9 Tilleggsinformasjon for boder og parkering. Avsender:Haka Eiendom as 15/ /9 - Søknad om dispensasjon - Boliger i deler av 1.etasje. Avsender:Søren Yran AS 15/ /9 - Bruksendring til boliger i deler av 1.etasje. Avsender:Haka Eiendom AS 15/ /9 - Svar på henvendelse om radonmålinger. Avsender:Haka Eiendom AS 15/ /9 - Om kontroll av brann. Avsender:Søren Yran AS 15/ /9 Forespørsel om bruksendring fra næring til Avsender:Haka Eiendom as bolig. 15/ /9 Sar på brev - Oppsummering av mangler i Avsender:Haka Eiendom AS byggesak. 15/ /9 - Foreløpig svar på søknad om Avsender:Søren Yran AS Side 18 av 67

19 rammetillatelse for bruksendring til boliger i deler av 1.etasje. 15/ /9 - Oppsummering av mangler i byggesak. Avsender:Søren Yran AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Haka Eiendom AS, Postboks LUNNER, hans@tunet.as Søren Yran AS, Øvre Slottsgate OSLO, soren@yran.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 19 av 67

20 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN l12 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 78/15 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn DETALJREGULERING FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN HYTTEFELT MERKNADSBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven gjøres følgende endringer i planmaterialet før det legges ut til nytt offentlig ettersyn: Plankart Justering av tomt 17 og innplassering av tomt 20 gjøres i hht. forslag fra privat plankonsulent. Adkomstveg til tomt 1 og 19 legges i sørkant på tomt 19 fra parkeringsplass P1 og fram til grensa på tomt 1. V2, som ligger ved trafoen i planforslaget, utgår og innlemmes i tomt 19. Det legges inn avkjørselsspil til tomt 16 direkte fra regulert veg. Regulert tomtegrense mellom tomt 4 og 5 legges i hht. oppmålt eiendomsgrense. Planbestemmelser Makshøyden for bygg på tomt 18 og 19 settes til 5m målt fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. Kollepartiet på tomt 19 skal senkes med 2 m før bygging kan finnes sted. Topp grunnmur for bygg på tomt 18 skal ikke ligge høyere enn kote 497 m.o.h og topp grunnmur for tomt 19 skal ikke ligge høyere enn kote 499. Det settes krav om at hytter på tomt 16, 17 og 20 skal bygges med underetasje for å ta opp bratt terreng. Grad av utnytting for disse tre tomtene settes til maks. bebygd areal (BYA) på 80m 2. Generelt Alle plandokumentene (planbeskrivelse, planbestemmelser, plankart og ROS-analyse) må justeres slik at de blir i henhold endringene over. I tillegg må pkt. 17 i ROS-analysen justeres slik at riktig antall nye hyttetomter framkommer. Side 20 av 67

21 Sammendrag: Kommunestyret vedtok den å legge forslag til detaljregulering av ny Nordstrandkollen hyttefelt ut til offentlig ettersyn. Høringsperioden har vært Det er mottatt åtte uttalelser som nå skal behandles i tillegg til grunneiers kommentarer til uttalelsene. Rådmannen foreslår at det gjøres noen endringer i planmaterialet før planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. FAKTA Sivilingeniør Bjørn Leifsen fremmet på vegne av grunneier Kjell Kjørven forslag til detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt på Svea. Hovedformålet har vært å legge til rette for fire nye hyttetomter innimellom og inntil eksisterende femten tomter. Førstegangs behandling ble gjort i formannskap og kommunestyre i juni Planen har ligget ut til offentlig ettersyn i perioden 1. juli 26. august I høringsperioden har det kommet inn ni uttalelser, av dem seks fra eksisterende hytteeiere/grendelag på Nordstrandkollen og tre fra offentlige myndigheter. Forslagsstiller har fått oversendt uttalelsene for kommentarer. Arealbruken på Nordstrandkollen ble avklart gjennom kommuneplanprosessen. I konsekvensutredningen som fulgte den, er det oppsummert at utvidelse av eksisterende hytteområde kan være positivt med tanke på utnyttelse av felles ressurser og at en konsentrerer inngrep. En utbygging forutsetter at det etableres en tilfredsstillende løsning for avløp for å beskytte nedbørfeltet og kalksjøen Svea og at en har fokus på å begrense avrenning til disse, jfr. naturmangfoldloven 10. Nedenfor vises Nordstrandkollen slik status er i kommuneplanens arealdel Her gis mulighet for etablering av hyttetomter på de oransje områdene uten skravur. 2. PLANFORSLAGET Utsnitt av plankartet for Nye Nordstrandkollen vises nedenfor. Side 21 av 67

22 Planforslaget omfatter 15 eksisterende hyttetomter hvorav 14 er bebygd, i tillegg til 4 nye. De nye tomtene er nummerert Adkomstvegen inne i feltet ligger uforandret i forhold til den gamle planen, og er lagt inn i plankartet med avgrensing mot eksisterende eiendomsgrenser og ikke etter hvordan den faktisk er bygd. I planbeskrivelsen er det oppgitt at det må være opp til grunneierne av vegen og tomtene om de ønsker å flytte vegen i h.h.t. reguleringsplanen. Parkering er tenkt på felles private parkeringsarealer i de vestre delene av planområdet i tillegg til parkering på tomtene. I tillegg til plankart, består planen av beskrivelse, bestemmelser og risiko- og sårbarhetsanalyse. Plandokumentene som har vært gjenstand for offentlig ettersyn, er lagt ved saken her. 3. MERKNADSBEHANDLING Det har kommet merknader fra følgende privatpersoner/lag og offentlige instanser: Statens vegvesen Unn Bente og Jostein Albert Refsnes Nordstrandkollen grendelag John og Geraldine Sletten Ellen og Tor Henning Olsen Oppland fylkeskommune Tone Rostrup og Børge Hofset Anne Dahl og Rolf Berg Fylkesmannen i Oppland I tillegg er forslagsstiller siv. Ing. Bjørn Leifsen og grunneier Kjell Kjørven gitt anledning til å kommentere uttalelsene før planen merknadsbehandles politisk. Alle innkomne merknader og forslagsstillers kommentarer er vedlagt saken i sin helhet. Side 22 av 67

23 3.1 Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, datert Vegvesenet kommenterer siktkravet i krysset mellom fylkesveg og kommunal veg nord for Nordstrandkollen. Krysset ligger utenfor planområdet. 3.2 Høringsuttalelse fra Nordstrandkollen grendelag, datert Innledningsvis Nordstrandkollen grendelag består av eierne av de 15 eksisterende tomtene i området. 14 av disse står bak uttalelsen fra grendelaget. Grendelaget påpeker at Nordstrandkollen framstår som et tiltalende og estetisk pent hyttefelt med de høyeste hyttene bakenfor de laveste. Nordstrand skidestinasjon Grendelaget er kjent med at det planlegges en bylignende boligmasse vest for tomt 8. De mener dette vil bli en uakseptabel rasering av området og de håper kommunen deler disse synspunktene. Fortetting/privatrettslige forhold/grøntområder Opprinnelig plan for Nordstrandkollen ble vedtatt av kommunen i Det ble da fastsatt en klar begrensning på maks 15 fritidsboliger. De spør om hva som har endret seg siden den gang, samtidig som planen er ung. Grendelaget mener grunneiers ønske om å selge fire hyttetomter ikke kan anses som en særskilt grunn. Spesielt ikke når grunneier muntlig har garantert og avtalefestet at det skal komme maksimalt én hytte til på feltet. De enkelte tomtene ble solgt med klar henvisning til begrensingen i antall hytter, og spørsmålet om frisikt, utsikt til vann og tetthet var avgjørende for prissettingen og kjøperens valg av tomt. Et flertall av tomteeierne fikk inntatt i sine kjøpekontrakter en klar bestemmelse om at det ikke skulle bygges mer enn 15 hytter, men at grunneieren kunne søke om å få utskilt ytterligere én tomt: Reguleringsplanen viser totalt 15 tomter. Selger som grunneier forbeholder seg rett til å søke om å få utskilt ytterligere 1 tomt innenfor reguleringsplanens begrensning, samt ytterligere det antall tomter som kommunen senere antas senere å ville kunne godkjenne på tilstøtende areal. Kjøperne fraskriver seg rett til å protestere mot grunneiers innsendelse av forslag til eventuell regulering av flere tomter for fritidsbebyggelse umiddelbart inntil feltet. Grendelaget skriver at grunneier allerede har solgt og frasagt seg rettigheter til ytterlige bebyggelse utover den ene tomten. De viser her også til pkt. 17 i ROS-analysen der man ser at opprinnelig plan var å utvide med én tomt ref. «kun en ny hytteenhet». Grendelaget krever at planen avvises, jfr. plan- og bygningsloven 21-6, 2. punktum. Grendelaget skriver at hytteeierne kjøpte tomter med et løfte om at LNF-området nærmest hyttene var friareal. Den nye planen viser fire fullstendig ubrukelige, adskilte grønt-anleggsområder. I ROSanalysen er dette betegnet som små arealinngrep. Hyttene mister alle brukbare grøntområder som i dag brukes til aking, skileik og sosiale formål, mens byggeområdet økes med over 30 %. Veg 2 Eksisterende adkomst til tomt 1 går via P1. Grendelaget anser det unødvendig å regulere inn ytterligere veg (V2). V2 ligger høyt i terrenget, og det må anlegges enda en stor fylling for å etablere denne. Den vil bli meget synlig og skjemmende sett fra hovedvegen og vannet. Vann og avløp Nordstrandkollen er knyttet til privat vann- og avløpsanlegg som eies av grunneier. Hytteeierne har tinglyst bruksrett til anlegget. Bruksretten er ikke tidsbegrenset, og selv om kommunen godkjenner ny reguleringsplan opphører ikke bruksretten. Servitutten/grunnbyrden må i så fall eksproprieres. Grendelaget spør om det er meningen at planen skal påføre de eksisterende hytteeierne ekstra kostnader ved tilkopling til det offentlige anlegget? Side 23 av 67

24 Avslutningsvis Grendelaget håper forslagsstiller vil forstå at den foreslåtte fortettingen vil møte sterk og konsekvent motstand fra hytteeierne, og oppfordres til å stille utvidelsesplanene i bero. Opprettholdes planforslaget, anmodes kommunen om å avvise planen. Det varsles videre et privatrettslig søksmål mot grunneier, jfr. tvisteloven 5-2. Ethvert brudd på tinglyste avtaler vil medføre private søksmål, og de ber kommunen nøye vurdere videre ressursbruk på utbyggingsplanene. 3.3 Høringsuttalelse fra Unn Bente og Jostein Albert Refsnes, datert Fortettingspolitikk Refsnes er eiere av tomt nr. 8 i den gamle planen for Nordstrandkollen. De viser til at de ikke har innflytelse på fortettingspolitikken i kommunen, siden de ikke bor i Lunner. Videre at Nordstrandkollen er et 15 år gammelt felt, og at de har både muntlig og skriftlig kontraktfesting på at fortettingen er begrenset til 1 ny hytte. Fortetting utover dette finner de uakseptabelt. Refsnes støtter prinsipielt en kommunes rett til utvikling og forandring, men finner det oppsiktsvekkende at politikerne ikke finner mindre utfordrende løsninger. De er forbauset over kommunens iver etter å nyregulere hyttefeltet, og at det er provoserende at hytteeierne, som betaler eiendomsskatt, renovasjon og bruker lokale tjenester blir overkjørt på denne måten. Reduksjon av hyttefeltets areal Refsnes har vanskelig for å forstå at det er mulig å kutte fellesarealer til fordel for terrassehus. Denne delen av planen bes kvalitetssikret. Fortetting med kun 1 tomt Det vises til passus i kjøpekontrakt som lyder: 14. Reguleringsplanen viser totalt 15 tomter. Selger som grunneier forbeholder seg rett til å søke om å få utskilt ytterligere 1 tomt innenfor reguleringsplanens begrensning, samt ytterligere det antall tomter som kommunen senere antas senere å ville kunne godkjenne på tilstøtende areal. Kjøperne fraskriver seg rett til å protestere mot grunneiers innsendelse av forslag til eventuell regulering av flere tomter for fritidsbebyggelse umiddelbart inntil feltet. Refsnes kommenterer at ordlyd og innhold ikke er til å misforstå, men samtidig at kontrakten med grunneier ikke kan hindre kommunen fra å ønske seg mer fortetting. Tomt 16 Refsnes gjør oppmerksom på at adkomst til tomt 16 går over deres eiendom tomt 8 (99/83), og at dette er uakseptabelt. Det anmodes om at kommunen må få se en mer detaljert plan for adkomst til tomt 16. Antageligvis vil dette bety en sterk skjemming av terreng og forringelse av et etablert fellesareal. Skidestinasjonen Ber om at kommunen vurderer kritisk de arkitektoniske løsningene for skidestinasjonen. Høringsbrev fra Nordstrandkollen grendelag Refsnes opplyser at de stiller seg 100 % bak uttalelsen fra grendelaget datert Høringsuttalelse fra John og Geraldine Sletten, datert Sletten er eiere av tomt 5 og protesterer mot forslaget om detaljregulering av Nordstrandkollen hyttefelt. Sletten viser til at de har videoopptak av samtale med grunneier under visning på feltet i forkant av tomtekjøp i På dette grunnlaget kjøpte Sletten tomt 5. Videoopptaket skal i følge Sletten, dokumentere at grunneier ga en muntlig forsikring om at det ikke ville komme noen hytte foran tomt 5 i framtiden. Grunneier opplyste samtidig at han antagelig ville søke om en hytte på haugen foran (tomt 19), og som ikke ville hindre utsikten fra tomt 5 til vannet. Sletten opplyser at det på dette tidspunktet var 11 ledige tomter på Nordstrandkollen, men at de kjøpte tomt 5 med bakgrunn i beliggenhet, friarealet foran, samt grunneiers forsikringer om den framtidige utviklingen Side 24 av 67

25 av feltet. Også Sletten viser til punkt i kjøpekontrakten som omhandler etablering av én ekstra tomt innenfor feltet. Det nye planforslaget viser to nye hyttetomter foran tomt 5, der tomt 18 er tegnet inn direkte foran og i strid med grunneiers uttalelser i Tomt 19 er tegnet inn der grunneier indikerte at han ville søke om ytterlige en tomt. Sletten mener imidlertid at det da må bygges en lav hytte (samme mønehøyde som hyttene på tomt 4,5, 6 og 7), lengst bak mot trafo og på samme høydekote som parkeringsplassen for at den ikke skal være i strid med grunneiers forsikringer om at Slettens utsikt ikke ville bli berørt. I tillegg er bortimot alt friareal fjernet og det står igjen noen ubrukelige flekker. Slettens forståelse var at alle grøntområdene skulle forbli friarealer, unntatt muligens tomt 19. Friområdene har blitt brukt av unge til aking og skileik, de nye grøntarealene vil neppe egne seg til dette. Det spørres om det må være slik at all fortetting skal innebære at man legger ned alt friareal? Sletten har i tidligere diskusjon med grunneier fått bekreftet at vegen til tomt 1 skulle gå i enden av parkeringsplassen. Selv om vegen ikke er godkjent, brukes den i dag fram til tomt 1. Veg 2 ligger høyt i terrenget og vil virke skjemmende. Sletten er innforstått med at noen av punktene grenser inn mot privatrettslige forhold, men mener de har en så sterk sak at Lunner kommune bør hensynta dette. Sletten ber om at Lunner kommune avviser forslaget til å regulere inn tomt 18 og omregulerer dette til friareal (grøntanlegg). 3.5 Høringsuttalelse fra Ellen og Tor Henning Olsen, datert Olsen skriver at bebyggelsen på Nordstrandkollen etter deres skjønn allerede er ganske tett. Mange av tomtene er bratte og flere av tomtene har ikke uteareal som egner seg til lek og andre aktiviteter. Det vises også til konsekvensutredningen til kommuneplanen som sier at utbyggingen vil medføre at grøntarealer i tilknytning til dagens hyttefelt forsvinner samt visjonen til kommunen «Det gode liv lever vi litt bedre i Lunner». Det vises til utviklingsutvalgets vedtak i sak 75/09 den som omhandlet grunneiers forslag til ny reguleringsplan: Utviklingsutvalget er avventende til flere hyttetomter innenfor reguleringsplanen for Nordstrandkollen. Innspillet vil vurderes nærmere i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette fordi at reguleringsplanen er forholdsvis ny og er et juridisk bindende dokument som skal søke å gi forutsigbarhet til alle parter, inkludert eksisterende hytteeiere innenfor planområdet. Olsen påpeker at det har gått seks år siden utvalget sa dette, men at gjeldende plan etter Olsens mening fortsatt er en ny plan selv om kommunen i mellomtiden har vedtatt en ny kommuneplan gjeldende fra Kommuneplanen åpner for fortetting, men Olsen kan ikke se at det er juridisk holdbart å endre gjeldende reguleringsplan allerede i år. Dette fordi Utviklingsutvalget har erkjent at gjeldende reguleringsplan også skal være forutsigbar for hytteeierne og for hytteeierne er ikke 12 år lang tid. Olsen viser til saksutredningens kap 1.3 ( i forbindelse med vedtak om utlegging til offentlig ettersyn) hvor det heter: For utbyggingsområder beliggende i eksponerte lisider, kreves bestemmelser til bl.a. terrengtilpasning, utforming og farge og materialbruk. Etter Olsens mening er ikke ordlyden i reguleringsbestemmelsene tydelig og klar nok. Her heter det: Høyder Mønehøyden skal ikke overstige 6,5m mål fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningene. Bebyggelsen skal plasseres lavest mulig i terrenget. Olsen gir et eksempel på tomt 19 som er en kolle som skjermer for veifyllingen før, under og etter trafoen som fortsatt er en installasjon som skjemmer feltet spesielt når man kommer på ski over Side 25 av 67

26 vannet om vinteren. Feltet for øvrig tar seg ganske godt ut. Hvis det bygges hytte på kollen med en mønehøyde på 6,5m, vil denne hytta bli et monsterbygg og et skrekkeksempel på manglende arealplanlegging. Prinsipalt holder Olsen fast på at reguleringsplanforslaget ikke bør vedtas. Subsidiært foreslår de at tomtene 18 og 19 reduseres til én tomt og at det i reguleringsbestemmelsene fastsettes høydekoter dvs grunnmuren på en evt. hytte på denne tomta f.eks. ikke skal være høyere enn grunnmuren på eksisterende brønnhus. Eksisterende vei inn til tomt 1 vil da kunne opprettholdes og man unngår en ny skjemmende veifylling nedenfor trafoen som grunneier for øvrig etter Olsens mening burde ha fått pålegg om å flytte. Avslutningsvis kommenterer Olsen privatrettslige forhold herunder kommunens brev av som har basis i en telefonsamtale med konsulentselskapet Prevista hvor det vises til grunneiers planer om etablering av skistue, parkeringsplass og fritidsleiligheter i området nord for Nordstrandkollen, etablering av avløpsledning fra Grua samt etablering av én ny hyttetomt i området i/ved Nordstrandkollen. I dette brevet henstilles grunneier og hytteeiere i størst mulig grad å fremme et omforent forslag til reguleringsendring. Etter en privat tvist med grunneier om plasseringen av trafoen, ville Olsen blitt meget overrasket hvis grunneier hadde fulgt kommunens oppfordring og tatt kontakt med grendelaget før han utarbeidet reguleringsforslaget. Olsen hadde ikke trodd at inngåtte skriftlige avtaler ville bli misligholdt. Sånt blir det bråk av, skriver Olsen avslutningsvis. 3.6 Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert Fylkeskommunen har ingen nye merknader til planforslaget i forhold til innspill fra oppstartsfasen (12.9 og ). 3.7 Høringsuttalelse fra Tone Rostrup og Børge Hofset, datert Rostrup og Hofset protesterer mot at Lunner kommune gir tillatelse til fire nye hyttetomter. Det vises til kjøpekontrakten pkt. 14: Reguleringsplanen viser 15 tomter. Selger som grunneier forbeholder seg retten til å søke om å få utskilt ytterligere 1 tomt innenfor reguleringsplanens begrensning, samt ytterligere det antall tomter som kommunen senere antas senere å ville kunne godkjenne på tilstøtende areal. Kjøperne fraskriver seg retten til grunneierens innsendelse av forslag til eventuell regulering av flere tomter for fritidsbebyggelse umiddelbart inntil feltet. Søknad om godkjenning av flere hyttetomter må eventuelt skje på tilstøtende areal. Fra Rostrup/Hofsets side var dette en absolutt forutsetning da de kjøpte tomt på Nordstrandkollen. På kjøpstidspunktet ble kommunens reguleringsplan vurdert som en forutsigbar garanti mot ytterligere fortetting av hyttefeltet. En fortetting vil medføre en betydelig redusering av hytteområdets verdi både økonomisk og som rekreasjonsområde. Rostrup og Hofset har vanskelig for å forstå at Lunne kommune nå kan gå bort fra det som måtte oppfattes som en garanti og sikkerhet mot fortetting, og de ber derfor kommunen om å avvise forslaget til detaljreguleringsplan. I detaljreguleringsplanen foreslås det at grunneier får tillatelse til å føre opp leilighetsblokker på området inntil hyttefeltet. I kjøpskontrakten for Rostrup og Hofsets tomt godtok de i pkt. 14 at grunneier kunne søke om godkjenning av «ytterligere det antall tomter som kommunen antas senere å ville godkjenne på tilstøtende areal.» Videre fraskrev de seg i samme punkt retten til «grunneierens innsendelse av forslag til eventuell regulering av flere tomter for fritidsbebyggelse umiddelbart inntil feltet.» Rostrup og Hofset mener grunneier søknad om godkjenning av leilighetsblokker ikke kan oppfattes som søknad om bygging av fritidsbebyggelse. Leilighetsblokkene er av bymessig art og vil bryte totalt med områdets karakter som et viktig rekreasjonsområde for både hytteeiere og lokalbefolkning. Rostrup og Hofset ber Lunner kommune om av avvise også denne delen av detaljreguleringsplanen. Side 26 av 67

27 3.8 Høringsuttalelse fra Anne Dahl og Rolf Berg, datert På den nye detaljplanen er det tatt en stor bit av eksisterende fellesareal til tomt 17 og 18. Begge arealene ligger ved Dahl og Bergs tomt (tomt 4) og hytter her vil frata dem og andre hytteeiere fellesarealer som de har stor glede av i dag. Da tomten ble kjøpt var det med informasjon om at disse fellesarealene ikke skulle bygges ut, men være fellesarealer til glede og nytte for de 15 tomtene på feltet. I tillegg er de forundret over at hyttefeltet har krympet i nordvestre hjørne. Dahl og Berg skriver at verdien av deres tomt vil falle hvis det etableres tre tomter ved deres hytte. Tomta hadde i sin tid en høy pris, og den ble solgt med informasjon om at dette var den siste tomta som skulle selges på feltet. De føler seg nå lurt av grunneier, og også av kommunen hvis den tillater utbygging. Den nye tomt 17 ligger i en forholdsvis bratt skråning. Å bygge hytte her vil kreve mye graving og anleggsarbeid. Basert på erfaring med grunneier, tror Dahl og Berg at inngrepene blir større og mer betydelige enn de trenger å bli. De tror også inngrepene medfører ødeleggelser på deres tomt. Da tomt ble kjøpt fikk Dahl og Berg inntrykk av at grunneier skulle stå for en god infrastruktur og et godt teknisk anlegg, noe som har vist seg å ikke være tilfelle. De har hatt store ekstrakostnader for å få god nok vei, god kvalitet på vannet og for å få tilstrekkelig vann til alle hyttene. De har hatt problemer med vannrør som fryser på vinteren, gjerde rundt hyttefeltet som er dårlig og feil satt opp m.m.. Etter at de har ryddet opp i de fleste forhold, har de i dag en infrastruktur som fungerer tilfredsstillende. Hvis reguleringsplanen blir godkjent må de bare erkjenne at de får nok en runde med ting som må ordnes innenfor hyttefeltet, som medfører ekstra utgifter, og ikke minst ekstra utgifter i forbindelse med tilkopling til offentlig anlegg. Den nye vegen til tomt 1 vil føre til store inngrep på det som i dag er et fellesområde. Dette inngrepet vil forringe Dahl og Bergs tomt, da det blir mye vei ved deres hytte. De har ingen innvendinger mot at tomt 1 får vei, men ber om at veien som er etablert i sør brukes. Dahl og Berg kommenterer avslutningsvis planene for Nordstrand skidestinasjon, type bebyggelse som er planlagt der og at planen for det området ikke må berøre hyttefeltet. Dahl og Berg støtter 100% opp om høringsbrevet fra Nordstrandkollen grendelag. 3.9 Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen har ingen merknader til saken Forslagsstillers kommentarer datert Side 27 av 67

28 Side 28 av 67

29 Side 29 av 67

30 Side 30 av 67

31 I forbindelse med kommentarene har privat plankonsulent innarbeidet forslag til justering av tomt 17 og innplassering av en tomt 20. Dette er vist på plankartet nedenfor. Side 31 av 67

32 4. VURDERING/DRØFTING 4.1 Privatrettslige forhold De aller fleste av høringsuttalelsene og tilbakemeldingen fra grunneier inneholder opplysninger og kommentarer knyttet til privatrettslige avtaler, herunder innholdet i kjøpekontrakter og muntlige lovnader fra grunneier. Dette er et forhold mellom de private partene siden negative servitutter ikke faller bort som følge av ny reguleringsplan. 4.2 Tomt 20 Grunneier/privat plankonsulent har gitt tilbakemelding om justering av tomt 17 og innplassering av tomt 20. Kommunen har ingen innvendinger mot dette annet enn at terrenget er bratt. Adkomst til nr. 20 er lagt langsetter lia nordover fra hovedvegen på Nordstrandkollen. Det er viktig at det settes krav til terrengtilpasninger på bygging på tomter i bratt terreng, se for øvrig kap. 4.3 nedenfor. 4.3 Høyder på bebyggelse Eksisterende bebyggelse på Nordstrandkollen er etablert med en høyde på opptil 6,5m målt fra ferdig planert terreng rundt bygningen. Bruksarealet er begrenset til 120m 2. For å dempe høyden på de nye hyttene som blir liggende i forkant av etablerte hytter med utsikt Sveavannet, synes det fornuftig å redusere makshøyden til 5m på tomtene 18 og 19. Dette er også høydebegrensingen som ligger i kommuneplanens arealdel. I tillegg settes det krav om at det høyeste kollepartiet på tomt 19 skal senkes med 2m for å unngå en hytte på markant kolle. Samtidig med at topp grunnmur for bygg på tomt 18 ikke skal ligge høyere enn kote 499 m.o.h og på tomt 18 ikke høyere enn 497 m.o.h. Tomtene 16, 17 og også et forslag om tomt 20 ligger i bratt terreng og bør få krav til etablering av underetasje for å ta opp terrenget og unngå «puteløsninger». Høydene på byggene på tomtene Side 32 av 67

33 opprettholdes til 6,5m fra planert terreng fordi de må etableres med underetasje. Grad av utnytting på disse tre tomtene settes til bebygd areal maks. 80m Veg 2 Veg 2 er tegnet inn som adkomst til tomt 1, som er en eksisterende bebygd hyttetomt. Vegen er tegnet inn i vegfyllingen på sørsiden av hovedvegen i hyttefeltet, rett på sørsiden av en trafo. Kommunen er enig i at denne vegen ligger i bratt terreng, og at det er en ide å legge adkomstvegen til tomt 1 i sørkanten på tomt 19. Dvs at den opparbeidede vegtraseen fra parkeringsplassen (P1) flyttes noe sørover for å gi rom for etablering og bygging på tomt Tilknytning til infrastruktur Det er satt rekkefølgekrav for tilkopling av de nye hyttene til offentlig vann- og avløpsanlegg før det kan gis brukstillatelse, jfr. planbestemmelsene 7. I samme bestemmelse er det satt at om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter kople seg til disse, jfr. plan- og bygningsloven 27-7 jfr Siste formulering er lagt inn i planen fordi plan- og bygningsloven ikke gir hjemmel for å kople hytter til offentlig vann- og avløpsnett hvis dette ikke er fastsatt i arealplan. Kravet til påkopling til offentlig avløp er satt for å hindre økt belastning på de utvalgte naturtypene Sveavannet og nedre Småtjern som er kalksjøer. 4.6 Nordstrand skidestinasjon Flere av høringsuttalelsene kommenterer at forslaget til plan for Nordstrand skidestinasjon går inn i Nordstrandkollen hyttefelt i nordvest. Forslag til detaljreguleringsplan for skidestinasjonen ble behandlet i kommunestyret Den delen av planen som er i strid med kommuneplanen og også hyttefeltet, ble da besluttet tatt ut av destinasjonsplanen. Det er videre berammet møte mellom kommunen, forslagsstiller og grunneier den 5. oktober for å diskutere arealbruken i de øvrige delene av skidestinasjonsplanen. 4.7 Adkomst tomt 16 Adkomst til tomt 16 må gå direkte fra den regulerte vegen (veg 1). De vegkantene som synes på plankartet er kantene på den eksisterende vegen inn på tomt 8. At adkomsten til tomt 16 skal gå direkte fra Veg 1, må markeres med avkjørselspil i plankartet slik at det ikke oppstår misforståelser i etterkant. 4.8 Grøntområder Flere kommenterer at felles friarealer utgår til fordel for utbygging av hyttetomter, og at de grøntarealene som er avsatt lekeareal ikke vil fungere til formålet fordi de er små og fragmenterte. «Grøntområdene» på Nordstrandkollen var i den gamle reguleringsplanen avsatt til landbruksformål. Disse områdene ligger i utmark og har dermed vært tilgjengelig for lek og opphold hele året. Skal noe nytt bygges ut, er nok hovedregelen i vår kommune at landbruksarealer omdisponeres. I tillegg er det fortettingsprosjekter og omdisponeringssaker i de tettbygde strøkene. Gjennom arbeid med kommuneplanen ble det på Nordstrandkollen tatt stilling til omdisponering landbruksområder til nye byggeområder. 4.9 Annet Planlagt tomtegrense mellom tomt 4 og 5 ligger annerledes enn den grensa som ble etablert. Planen endres slik at grensa blir slik som oppmålt. Side 33 av 67

34 Alle plandokumentene (planbeskrivelse, planbestemmelser, plankart og ROS-analyse) må justeres slik at de blir i henhold til de justeringer som er foreslått over. I tillegg må pkt. 17 i ROS-analysen justeres slik at riktig antall nye hyttetomter framkommer. 5. Alternative løsningsforslag 5.1 Justeringer i planmaterialet og nytt offentlig ettersyn I medhold av plan- og bygningsloven gjøres følgende endringer i planmaterialet før planen legges ut til nytt offentlig ettersyn: Plankart Justering av tomt 17 og innplassering av tomt 20 gjøres i hht. forslag fra privat plankonsulent. Adkomstveg til tomt 1 og 19 legges i sørkant på tomt 19 fra parkeringsplass P1 og fram til grensa på tomt 1. V2, som ligger ved trafoen i planforslaget, utgår og innlemmes i tomt 19. Det legges inn avkjørselsspil til tomt 16 direkte fra regulert veg. Regulert tomtegrense mellom tomt 4 og 5 legges i hht. oppmålt eiendomsgrense. Planbestemmelser Makshøyden for bygg på tomt 18 og 19 settes til 5m målt fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. Kollepartiet på tomt 19 skal senkes med 2 m før bygging kan finnes sted. Topp grunnmur for bygg på tomt 18 skal ikke ligge høyere enn kote 497 m.o.h og topp grunnmur for tomt 19 skal ikke ligge høyere enn kote 499. Det settes krav om at hytter på tomt 16, 17 og 20 skal bygges med underetasje for å ta opp bratt terreng. Grad av utnytting for disse tre tomtene settes til maks. bebygd areal (BYA) på 80m 2. Generelt Alle plandokumentene (planbeskrivelse, planbestemmelser, plankart og ROS-analyse) må justeres slik at de blir i henhold endringene over. I tillegg må pkt. 17 i ROS-analysen justeres slik at riktig antall nye hyttetomter framkommer. 5.2 Planen sendes til sluttbehandling/vedtak i kommunestyret I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av reguleringsplan for Nordstrandkollen hyttefelt vedtatt i 2001 som blir berørt av den nye planen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. 6. Konklusjon med begrunnelse I medhold av plan- og bygningsloven gjøres følgende endringer i planmaterialet før det legges ut til nytt offentlig ettersyn: Plankart Justering av tomt 17 og innplassering av tomt 20 gjøres i hht. forslag fra privat plankonsulent. Adkomstveg til tomt 1 og 19 legges i sørkant på tomt 19 fra parkeringsplass P1 og fram til grensa på tomt 1. V2, som ligger ved trafoen i planforslaget, utgår og innlemmes i tomt 19. Det legges inn avkjørselsspil til tomt 16 direkte fra regulert veg. Regulert tomtegrense mellom tomt 4 og 5 legges i hht. oppmålt eiendomsgrense. Side 34 av 67

35 Planbestemmelser Makshøyden for bygg på tomt 18 og 19 settes til 5m målt fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. Kollepartiet på tomt 19 skal senkes med 2 m før bygging kan finnes sted. Topp grunnmur for bygg på tomt 18 skal ikke ligge høyere enn kote 497 m.o.h og topp grunnmur for tomt 19 skal ikke ligge høyere enn kote 499. Det settes krav om at hytter på tomt 16, 17 og 20 skal bygges med underetasje for å ta opp bratt terreng. Grad av utnytting for disse tre tomtene settes til maks. bebygd areal (BYA) på 80m 2. Generelt Alle plandokumentene (planbeskrivelse, planbestemmelser, plankart og ROS-analyse) må justeres slik at de blir i henhold endringene over. I tillegg må pkt. 17 i ROS-analysen justeres slik at riktig antall nye hyttetomter framkommer. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse Høringsuttalelse fra Statens vegvesen Høringsuttalelse fra Nordstrandkollen grendelag Høringsuttalelse fra Unn Bente og Jostein Albert Refsnes Høringsuttalelse fra John og Geraldine Sletten Høringsuttalelse fra Ellen og Tor Henning Olsen Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune Høringsuttalelse fra Tone Rostrup og Børge Hofset Høringsuttalelse fra Anne Dahl og Rolf Berg Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Kommentarer fra grunneier Kjell Kjørven Øvrige dokument: 13/13257 Oversender varsel om oppstart - Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefelt. 13/14413 Fra Nordmarka beitelag. Uttalelse ved oppstartsvarsel. 13/14411 Fra Nordstrandskollen grendelag. Uttalelse til varsel om planoppstart. 13/14560 Kommentarer og spørsmål til nye Nordstrandskollen hyttefelt og Nordstrand skidestinasjon. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen Avsender:Ingeborg Hensrud Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Avisa Hadeland 14/5741 Samlede innspill. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 13/14305 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Avisa Hadeland 13/14414 Klage utbygging Nordstrandkollen - Jane Mysen. Avsender:Avisa Hadeland 14/2782 Plandokumenter. Avsender:Bjørn Leifsen 15/5394 Oversendelse av planmateriale. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/13185 Oversendelse av plansak til offentlig ettersyn og merknaker. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/13186 Merknader - Nordstrankollen hyttefelt. Avsender:Børge Hofset 15/13626 Tilgang til høringsuttalelser. Avsender:Geraldine Sletten 15/13177 Protestbrev fra Nordstrandkollen grendelag ifm Avsender:Nordstrandkollen Side 35 av 67

36 forslag til ny detaljregulering for Nordstrandkollen. grendelag 15/13178 Protestbrev - forslag til ny detaljreguleringsplan for Nordstrandkollen. Avsender:John og Geraldine Sletten 15/13182 Merknader - Nordstrandkollen Hyttefelt. Avsender:Ellen Strømsnes Olsen og Tor Henning Olsen 15/10791 AnnonsebestillingOffentlig ettersyn av Avsender:Frantz annonseservice detaljreguleringsplan for Nye Nordstrand hyttefelt. as 15/11037 Teknisk kontroll av detaljregulering for Nye Avsender:Statens kartverk Nordstrandkollen. 15/11094 Svar på spørsmål om svarfrist for Avsender:Geraldine Sletten merknaderdetaljreguleringsplan for Nye Nordstrand hyttefelt. 15/10794 Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/13627 Svar - Tilgang til høringsuttalelser. Avsender:Geraldine Sletten 15/13759 Ingen merknader - Nye Nordstrandkollen hyttefelt Avsender:Leifsen - Fylkesmannen i Oppland. 15/13380 Detaljregulering for nye Nordstrandkollen Avsender:Bjørn Leifsen hyttefeltoversendelse av merknader. 15/10779 Rettet planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/11058 Spørsmål om svarfrist for merknader - Avsender:Geraldine Sletten Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefelt. 15/11414 Statens Vegvesen - Ingen merknader - Avsender:Statens Vegvesen Nordstrandkollen hyttefelt. 15/13134 Protest mot detaljregulering til Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:Unn Bente og Jostein Albert Refsnes 15/13189 Merknader - Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:Rolf A. Berg Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Nordmarka beitelag v/trond Henriksen, Storetjernsveien JEVNAKER, Nordstrandkollen grendelag v/geraldine Sletten, Rødbergveien 76C 0593 OSLO, geraldin@online.no Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst, Postboks HAMAR, ro@nve.no Mattilsynet Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike, Felles postmottak, Postboks BRUMUNDDAL, postmottak@mattilsynet.no Børge Hofset, Nydalen Alle OSLO, Tone Rostrup, Nydalen Alle OSLO, Unn og Jostein Refsnes, Melumveien 46 C 0760 OSLO, Cedric Jucker, Gullbakkveien 11A 1363 HØVIK, Ellen-Christine Røøk, Fjørtofts gate OSLO, Liv og Øivind Holum, Kurveien OSLO, John Arff-Pettersen, Halvor Torgersens vei OSLO, Anniken Qvale, Fagertunveien JAR, Anne og Harald Gløersen, Bruksveien VOLLEN, Paul Holger Juul-Hansen, Vestaveien 4 A 1476 RASTA, Bente Lie, Gamle Hellvikvei NESODDTANGEN, Carsten og Rigmor Horn Hanssen, Risbakken OSLO, Bjørn Hansen, Blåsbortvegen ROA, Mette Nordstrand, Ringhusveien 22D 1176 OSLO, Side 36 av 67

37 Cecilie og Erik Hellestveit/Hannemann, Rathkes gate 16B 0558 OSLO, Randi Marie Nordengen, Stjerneblokkveien OSLO, Kari og Kim Erik Zimmer, Lysaker Brygge LYSAKER, Eva Kirkeby, Frøisligutua ROA, Eva Saltnæs, Refsnesallen 21E 1518 MOSS, Gunnar Guttulsrød, Frognerseterveien 34B 0776 OSLO, Inger Margrethe og Øistein Høyde, Ragnhild Schibbyes vei OSLO, Kjell Kjørven, Kjørkevegen LUNNER, kjell.kjorven@veidekke.no Bjørn Leifsen, Vågårdsveien HØNEFOSS, bleifsen@online.no Nordstrand Utvikling AS, Postboks LUNNER, Tove og Fred Arne Gehrken/Schraffenberg, Grevlingveien 62 A 0595 OSLO, Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, firmapost@henett.no Johan Scharffenberg, Olaus Fjortofts vei OSLO, Reidar Onarheim Selvig, Grefsenkollveien 14 D 0490 OSLO, Tom Erik Klaveness, Bjørnveien 101 B 0773 OSLO, Rolf Arnfred Berg, Sømveien 15 B 0493 OSLO, Anne Dahl, Sømveien 15 B 0493 OSLO, John og Geraldine Sletten, Rødbergveien 76 C 0593 OSLO, geraldin@online.no Ellen og Tor Henning Olsen, Tidemands gate OSLO, Liv Toril Engebrigtsen, Niels Juels gate OSLO, Helene Enger, Oppenvegen ROA, Hanne og Lars Petter Gundersen/Fjeld, Kongsstien OSLO, Jane Mysen, Sveavegen ROA, Lunner og Jevnaker Sauebeitelag, Geir Midtmoen, g-midtmo@online.no Lunner almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, firmapost@lunner-almenning.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 37 av 67

38 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/43-5 Ark.: V70 &50 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 79/15 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver FORESPØRSEL OM MAKEBYTTE PÅ ROSHOV Rådmannens innstilling: Kommunen mener det vil være hensiktsmessig å tilegne seg begge adkomstveiene for å tilrettelegge for realisering av hele Roshovplanen. Rådmannen får mandat til å forhandle på nytt med en aksept for å inngå et makebytte av «Koperudskogen» og «Vanntårnet» forutsatt at grunneier går med på å makebytte hele eiendommen innenfor planområdet (9 dekar). Taksten av HRA-tomta legges til grunn for verdisetting. Side 38 av 67

39 Saksutredning: FAKTA: Denne saken omhandler en forespørsel fra grunneier Iver Frøslie på Roa, om makebytte mellom eiendom på Roshovfeltet mot to av kommunens skogseiendommer. Saken ble referatført i formannskapet og det ble vedtatt at forespørselen skulle behandles i kommunestyret. Reguleringsplanen for Roshov (vest for Bunnpris) på Roa ble vedtatt i Østre del av planområdet er under utbygging. Næringslivet etterspør næringsarealer på Roa og Roshov ligger sentralt til. I tillegg til private er kommunen og Statens Vegvesen grunneierne innenfor planområdet og kommunen eier nesten hele adkomstveien fra Shell og inn i området. Det er to grunneiere som hver eier noen meter av selve innkjørselen fra Hadelandsvegen (fra planlagt rundkjøring). En av disse grunneierne (merket i blått på kartet) tok kontakt med kommunen med et forslag om makebytte. Grunneiers forslag var å avstå sin del av adkomstveien til kommunen. Forslaget innebar et makebytte av kommunens skogseiendommer Koperud (180 dekar) og Vanntårnet på Roa (39 dekar) mot rundt to dekar (skravert område på kartet). Ordfører fremla forslaget muntlig i kommunestyret den 11. desember 2014 og følgende ble protokollført: «Kommunestyret gir sin tilslutning til at Lunner kommune kan gå videre i forhandlinger om et mulig makebytte for område BL2.» Det ble i januar gjennomført et møte med ordfører, administrasjonen og grunneier. Det ble fra kommunens side forespurt om grunneier kunne tenke seg et makebytte av hele området innenfor planområdet, men dette var ikke et alternativ for grunneier. Totalt er dette område på 9 dekar. Grunneier har tidligere sendt inn en søknad om å tilbakeføre 7 dekar til LNF. Det ble slått fast at det ikke var mulig å forhandle om grunneiers forslag. Side 39 av 67

40 Skal kommunen komme i posisjon til å eie hele adkomstveien må også den andre grunneieren delvis innløses. Det har også blitt gjennomført møte med denne grunneieren. Arealet som må innløses er på drøyt 400 kvm. Grunneieren er villig til å avstå arealet mot kompensasjon. Verdsetting av kommunens skogsarealer Kommunens skogbruksplaner er utdaterte og deler av Koperudskogen er solgt. Landbrukskontoret har gjennomført en grovvurdering av skogseiendommen på Kopereud. Koperudskogen er i matrikkelen på 180 dekar og verdsettes til mellom til kr. Det har ikke blitt foretatt samme verdivurdering av skogteigen på Roa ved Vanntårenet. Denne teigen er på 39 dekar. Verdsetting av næringsarealer på Roa Eiendommen som grunneieren ønsker å makebytte er regulert til vei, LNF og grøntområde langs Vigga. Arealet er en viktig del av adkomstveien. Siden det ikke foreligger takst på eiendommen er verdisettingen usikker. I 2014 gjennomførte kommunen en takst av HRA-tomta på Roa i forbindelse med styrking av aksjekapitalen i Lupro. HRA-tomta er på 10,9 dekar og består av 6 dekar opparbeidet næringsareal, mens resten er avsatt til vegetasjonsskjerm mot Vigga. Totalt ble denne eiendommen verdivurdert til kr. Pr dekar er dette kr. Legger man denne taksten til grunn vil 2 dekar ha en verdi på rundt kr. Grunneiers totale areal innenfor planområde er på rundt 9 dekar og vil med samme beregning utgjøre en verdi på rundt kr. VURDERING/DRØFTING: Det er satt en strategi i kommuneplanen om at planavklarte områder skal realiseres i planperioden. I tillegg er det en målsetting at kommunen skal aktivt bidra til å utvikle attraktive næringsområder. Reguleringsplanen for Roshov er fra 1998 og har bare delvis blitt realisert til tross for ulike initiativ opp gjennom årene. En av utfordringene har vært adkomstveien. Ved å sikre at adkomstveien eies av kommunen vil det skape nye muligheter for at området utvikles. Et makebytte kan derfor være et godt kommunalt virkemiddel for å fremme utvikling. I kommuneplanens samfunnsdel ble det vedtatt en strategi angående avhending av kommunal eiendom. Denne går på at kommunal eiendom skal selges til markedspris. I kst-sak 80/13 «Revisjonsrapport: Kjøp av Lunnerlinna 43 A og B» understrekes viktigheten med markedspris og bruk av takst. Siden det ikke foreligger takst på grunneiers eiendom og at kommunens skogbruksplan er utdatert vil et makebytte stride mot vedtatte føringer for salg av kommunal eiendom. Administrasjonen kan på dette grunnlaget ikke anbefale et makebytte. Det må bli en politisk vurdering om HRA-taksten kan legges til grunn for verdisammenligning og at landbrukskontorets vurdering av Koperudskogen er et godt nok grunnlag for en beslutning. Når det gjelder grunneiers ønske om å tilbakeføre 7 dekar til LNF kan dette vurderes i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel eller ved at grunneier fremmer ny reguleringsplan for området. Legger man HRA-taksten til grunn i verdivurderingen er 2 dekar uansett for lite til å akseptere forslaget. Derimot vil et makebytte med hele område som er avsatt til næringsformål inkl del av vei i øvre del (rundt 9 dekar) være et bedre alternativ. En slik løsning vil også sikre adkomst for det sørlige området av planområdet. Dette betinger ny forhandling med grunneier. Side 40 av 67

41 Figur: Merket område innenfor planområde på 9 dekar. Alternative løsningsforslag. 1. Kommunen mener det vil være hensiktsmessig å tilegne seg begge adkomstveiene for å tilrettelegge for realisering av hele Roshovplanen. Rådmannen får mandat til å forhandle på nytt med en aksept for å inngå et makebytte av «Koperudskogen» og «Vanntårnet» forutsatt at grunneier går med på å makebytte hele eiendommen innenfor planområdet (9 dekar). Taksten av HRA-tomta legges til grunn for verdisetting. 2. Det bestilles takst på eiendommene og forslag om makebytte vurderes på nytt. 3. Kommunen avslår forslaget om makebytte. En aksept for tilbudet strider mot tidligere prinsipper for kjøp og salg av kommunal eiendom. Jfr. Revisjonsrapport: Kjøp av Lunnerlinna 43 A og B Konklusjon med begrunnelse Kommunen mener det vil være hensiktsmessig å tilegne seg begge adkomstveiene for å tilrettelegge for realisering av hele Roshovplanen. Rådmannen får mandat til å forhandle på nytt med en aksept for å inngå et makebytte av «Koperudskogen» og «Vanntårnet» forutsatt at grunneier går med på å makebytte hele eiendommen innenfor planområdet (9 dekar). Taksten av HRA-tomta legges til grunn for verdisetting. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Reguleringsplan Roshov Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41 av 67

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 611 &50 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 80/15 Formannskapet Saksbehandler: Guri Kjærem, avdelingsleder "SAGTOMTA" GRUA - MAKESKIFTE 67/13 - B41 / 67/14 Rådmannens innstilling: Rådmannen kan inngå en makeskifteavtale hvor gnr/bnr 57/85 makebyttes mot gnr/bnr 67/14. Makeskifteavtalen vil inneholde en utbyggingsplikt i tråd med reguleringsplan for området og en gjenkjøpsrett for kommunen. Side 42 av 67

43 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune startet i 2003 arbeide med å makeskifte til seg områder nær Grua skole for bruk av skolens elever og nærmiljøet for øvrig, gnr/bnr 67/14 inneholdt grusbane og noe friarealer. I denne prosessen ble det gjort avtale om makeskifte av gnr/bnr 67/14 (eier Johs Krakk) mot gnr/bnr 67/734 (eier Lunner kommune, tidl. en del av 67/13). Enighet om innholdet i makeskifteavtalen ble gjort i 2007 og avtale inngått i Makeskiftet ble dog ikke gjennomført. Lunner kommune oppførte først en skatepark og i 2008 en ballbinge på gnr/bnr 67/14, og i år (2015) har arealet fått en Tuftepark. Området er i bruk av skoleelever og barn og unge for øvrig i nærmiljøet. Johs. Krakk, som eier av gnr/bnr 67/14 representeres nå av Jesikra AS i saken. Lunner kommune inviterte til et møte for å ta opp igjen saken vedr makeskiftet, før man påbegynte byggingen av Tuftepark på gnr/bnr 67/14. Jesikra AS mente at man burde kunne se på andre løsninger, da saken hadde blitt liggende lenge hos kommunen uten å ferdigstilles. Utdrag fra oppsummeringsnotat vedr møtene mellom Lunner kommune og Jesikra AS: Jesikra Eiendom AS ba om å få se på øvrige arealer som kunne tenkes gå inn i en evt. makeskifte avtale mot 67/14. Liste ble oversendt og vurdert før møte nr. 2. Jesikra Eiendom AS mener de har vist stor velvilje ved ikke å kreve noen form for kompensasjon for bruken av gnr/bnr 67/14 og har en forventning om at kommunen også utviser det. Det er en forventning om at Kommunens innsats øker i forhold til tidligere avtale. Jesikra Eiendom AS anser to arealer for interessante 1. gnr/bnr 67/734 på Grua (10,8 daa) 2. gnr/bnr 57/85 på Roa (ca 20,5 daa, hvorav avsatt til forretning/bolig ca 10,1 daa) Jesikra Eiendom AS har følgende punkt de ønsker skal bli vurdert: 1. Gnr/bnr 67/734 er primær området, men ønsket er noe i tillegg da a. det vil koste mer å utvikle enn den grunn som blir avgitt ville ha kostet (gnr/bnr 67/14) b. Har ikke bedt om noen kompensasjon for 67/14 i alle de år det har vært i bruk av bl.a. Lunner kommune. 2. Ønsker at det sees nærmere på 57/85 (Roa), primært da hele arealet 3. Justeringen i forhold til en evt hoppbakke på Grua må klarlegges 4. Mener at kommunen må koste infrastruktur til grensen på 67/734 Side 43 av 67

44 5. Ønsker å delta i en evt. diskusjon vedr. Roa bl.a. å videreføre planlagt park også på deres eiendom ved Vigga (gnr/bnr 57/120) Jesikra AS har uttrykt en klar forventning til at kommunen øker innsatsen. Lunner kommune har i denne saken ikke fullført den oppgaven de skulle gjøre i henhold til makeskifte avtalen fra Gnr/bnr 67/14: Ca 7,5 daa Inneholder i dag grusbane, skatepark, ballbinge og Tuftepark Vedr. Gnr/bnr 67/734 (på Grua): Ca 10 daa Det foreligger ingen reguleringsplan for arealet. Avsatt til boligformål i kommuneplanen. Kostnader ved en evt. fremføring av infrastruktur til tomtegrense er ikke beregnet. Grua Ungdoms- og idrettslag har fremmet ønske om å få noe tilleggsareal fra arealet i tilknytning til hoppbakkens areal ved Gamleskolen barnehage, for å kunne øke hoppbakkestørrelsen og på sikt skape et større hoppmiljø på Grua. Vedr. Gnr/bnr 57/85 (på Roa) Ca 20 daa Det foreligger reguleringsplan for arealet. Arealet er avsatt til forretning(7,1 daa) og bolig (3 daa). Pr. i dag er det ikke vei inn eller infrastruktur i området. Arealet grenser bl.a. mot eiendom gnr/bnr 57/120 som er eiet av Jesikra AS Side 44 av 67

45 VURDERING/DRØFTING: Da Lunner kommune er den part som har kunnet benytte seg av annen manns grunn uten vederlag ved å ikke ferdigstille makeskifte slik avtalt, foreslåes det at Lunner kommune øker sin innsats i å erverve gnr/bnr 67/14 ved å til by Johs. Krakk v/jesikra AS et større areal, gnr/bnr 57/85 på Roa. Arealet er betydelig større, utbyggbart er dog kun 10,1 daa, da resten er avsatt til vegetasjonsbelte, friområde og veg areal. Av arealet vil det også være mest naturlig å holde igjen området avsatt for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet. Jesikra AS er eier av gnr/bnr 57/120 og vil ved foreslått makebytteavtale kunne utvikle området på Roshov som en helhet. Lunner kommune vil med dette makebytte kunne realisere det planavklarte området på Roshov slik strategien i kommuneplanen legger opp til. Gnr/bnr 67/734 på Grua er i Kommuneplanen avsatt til bolig. Det har kommet forespørsel fra Grua Ungdoms- og Idrettslag om å kunne benytte en del av arealet slik at de kan bygge opp en større hoppbakke, dette vil Lunner kommune kunne innfri ved endring av makeskifteavtalen vedr gnr/bnr 67/14. Ny makeskifteavtale er ikke fremmet for Jesikra AS Alternative løsningsforslag. Alternative løsningsforslag vil være å opprettholde tidligere avtale om makebytte med eiendommen gnr/bnr: 67/734 som utgangspunkt for å forhandle frem en ny avtale med evt. en øk.kompensasjon eller lignende. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen kan inngå en makeskifteavtale hvor gnr/bnr 57/85 makebyttes mot gnr/bnr 67/14. Makeskifteavtalen vil inneholde en utbyggingsplikt i tråd med reguleringsplan for området og en gjenkjøpsrett for kommunen. Ved få til et slikt makeskifte har Lunner kommune imøtekommet kravet fra Jesikra AS om å øke innsatsen da kommunen har brukt gnr/bnr 67/14 uten vederlag i mange år, samt at det har vært utvist stor smidighet fra grunneier i saken. Lunner kommune vil også da legge til rette for en gjennomføring av det avklarte planområdet for Roshov. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kart med angivelse av gnr/bnr 67/14. 67/734 og 57/85 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 45 av 67

46 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 610 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 81/15 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver ETTERBRUK AV MALMGRUBEN BARNEHAGE Rådmannens innstilling: 1. Malmgruben barnehage selges til NorgesGruppen Eiendom iht takst/verdivurdering med en forutsetning at prosjektet for gjenoppbygning etter brannen gjennomføres i henhold til planskisser om butikk og leiligheter. 2. Salgssummen øremerkes til å legge til rette for lag og foreninger på Grua. 3. Det arrangeres folkemøter i forbindelse med saken. Side 46 av 67

47 Saksutredning: FAKTA: I kommunestyresak 15/18 «Barnehagestrukturen i Lunner kommune» ble Malmgruben barnehage vedtatt nedlagt. Saken omhandlet ikke etterbruk og eiendommen har i ettertid vært etterspurt av ulike interessenter. Etter at Kiwibutikken brant ned før sommeren har NorgesGruppen vært i kontakt med kommunen. De ønsker å utvide Kiwibutikken til å omfatte et lite «nærsenter» med matvarebutikk inkl post, apotek og to etasjer med til sammen 18 leiligheter. NorgesGruppen ønsker derfor å kjøpe Malmgruben med tilhørende tomtearealer av kommunen for å kunne realisere planene. Alternativt er å bygge opp butikken slik den var eller legge den ned. Grua Ungdoms- og idrettslag har et ønske om å få til ungdomsaktiviteter for ungdommen på Grua og omegn. De ønsker å komme i dialog med kommunen om gjenbruk av lokalene til dette formålet. Grua Ungdoms- og idrettslag har vært på utkikk etter lokaler til slik virksomhet i lengre tid. Det ble utarbeidet en tilsynsrapport av bygningen i I tillegg ble det i saken om nedleggelse gjort en vurdering av boligens tilstand. Kort oppsummert av tilstanden: Stort hus med mange små rom over 2 etg uten heis. Renhold må bære tungt utstyr opp trapp. Utfordrende bygg å vedlikeholde Mangler ventilasjonsanlegg på avdelingene. De ansatte opplever at luftutvekslingen er mangelfull i deler av lokalene på avdelingen. Vinduene har ikke solavskjerming Radonkonsentrasjonen ligger over tiltaksgrensen Gjennomsnittelig energiforbuk på kwh/år Tilfredstiller ikke kravet til universiell utforming Side 47 av 67

48 Skisser for ny Kiwibutikk Kjeller: P-plasser til beboere og næringslokale på 285 m2 1. etg: Kiwibutikk inkl plass til apotek og post på 1430 m2 2. og 3. etg: 9 leiligheter pr etg med terrasser VURDERING/DRØFTING: Et salg til NorgesGruppen vil bidra til å utvikle et nærsenter for Grua. Et slikt tiltak vil være i henhold til Strategisk næringsplan og det pågående arbeidet i Boligpolitisk handlingsplan. Utvidelse av Kiwi og tilrettelegging for et apotek og annen næring vil gi flere arbeidsplasser. I tillegg vil bygging av sentrumsnære leiligheter gi et mer differensiert boligtilbud på Grua. I kommuneplanens samfunnsdel ble det vedtatt en strategi angående avhending av kommunal eiendom. Denne går på at kommunal eiendom skal selges til markedspris. I kst-sak 80/13 «Revisjonsrapport: Kjøp av Lunnerlinna 43 A og B» understrekes viktigheten med markedspris og bruk av takst. En takst/verdivurdering ble gjennomført i begynnelsen av september. Boligen inkludert tomta er av takstmann verdsatt til 3,1 mill kr. Gjenbruk av lokalene til ungdomsaktiviteter vil for denne målgruppen være et positivt tiltak. Siden Malmgruben er avsatt til offentlig formål, barnehage, må det gjennomføres en bruksendring til offentlig eller privat tjenesteyting om formålet er forsamlingslokale/aktivitetshus. En slik endring vil i utgangspunktet medføre endring i Brannklasse og Risikoklasse. Det bør derfor engasjeres en brannkonsulent for nærmere vurdering av dette forholdet. Det er i dag usikkert hva en omregulering vil medføre av kostnader. Men med de kjente manglene som bygget har i dag, vil det fra kommunens side ikke være økonomisk forsvarlig å gå for en slik gjenbruksløsning. Alternativt kan kommunen selge/gi bort Malmgruben til lag og foreninger. Den/de som tar over boligen må engasjere en ansvarlig søker for å gjennomføre bruksendringen. Det er ansvarlig søker som må redegjøre for hva som trengs av forbedringstiltak og hva dette vil innebære av kostnader. Alternative løsningsforslag. 1. Malmgruben barnehage selges til NorgesGruppen Eiendom iht takst/verdivurdering med en forutsetning at prosjektet for gjenoppbygning etter brann gjennomføres i henhold til planskisser om butikk og leiligheter. Salgssummen øremerkes til å legge til rette for lag og foreninger på Grua. Det arrangeres folkemøter i forbindelse med saken. Side 48 av 67

49 2. Lunner kommune beholder og videreutvikler Malmgruben for utleie til lag og foreninger. Om kommunen skal være eier og drive utleie, må det gjennomføres en helhetlig kostnadsanalyse vedrørende omregulering, vedlikeholdskostnader m.m. Saken vil komme tilbake som P2 vedtak. 3. Eiendommen selges/overføres til frivillige lag og foreninger. Nye eiere får ansvaret for omregulering, rehabilitering m.m. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler et direktesalg til NorgesGruppen med verditaksten til grunn. Kommunen vil med dette være en aktiv pådriver for både nærings- og befolkningsvekst på Grua. I tillegg vil Grua få et nærsenter som Gruabefolkningen har behov for. Salgssummen skal øremerkes til lag og foreninger på Grua. For å få innspill på hvordan pengene kan anvendes på best mulig måte bør det gjennomføres et folkemøte. Rådmannen anbefaler derfor følgende innstilling: 1. Malmgruben barnehage selges til NorgesGruppen Eiendom iht takst/verdivurdering med en forutsetning at prosjektet for gjenoppbygning etter brannen gjennomføres i henhold til planskisser om butikk og leiligheter. 2. Salgssummen øremerkes til å legge til rette for lag og foreninger på Grua. 3. Det arrangeres et folkemøte for å innhente innspill på hvordan pengene kan anvendes på best mulig måte. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 49 av 67

50 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 611 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 82/15 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn AVVIKLING AV STIFTELSEN HARESTUA GAMLE SKOLE Rådmannens innstilling: Lunner kommune har ingen merknader til at Stiftelsen Harestua gamle skole avvikles og at virksomheten (med alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser) overføres til foreningen Gamleskolens Venner (venneforeningen). Side 50 av 67

51 Saksutredning: FAKTA: Styrene i Stiftelsen Harestua gamle skole og foreningen Gamleskolens Venner ønsker å avvikle stiftelsen og overføre alle rettigheter og forpliktelser og videre virksomhet til venneforeningen. Begrunnelsen er vesentlige kostnadsbesparelser og en mer hensiktsmessig organisering. Kommunestyret fattet i sitt møte sak 57/09 følgende vedtak: 1. Eiendommen Harestua gamle skole, gnr. 79 bnr. 4 i Lunner kommune, overdras vederlagsfritt fra Lunner kommune til en stiftelse som opprettes til bevaring av Harestua gamle skole. 2. Avtalen om overdragelsen skal pålegge stiftelsen et samarbeid med Kloppa ballklubb så lenge denne har skøytebane på eiendommen og Lunner Røde Kors Hjelpekorps i forhold til evt. etablering av garasje på eiendommen. 3. Alle kostnader knyttet til overdragelsen dekkes av stiftelsen. 4. Det forutsettes fullfinansiering uten ytterligere bidrag fra Lunner kommune. Selve overdragelsen skjedde ved følgende gavebrev: Side 51 av 67

52 VURDERING/DRØFTING: Det vises til vedlagte brev fra styreleder i Stiftelsen Harestua gamle skole og styreleder i Gamleskolens venner, datert og vedlagte notat datert Så langt som rådmannen kjenner til bruken av Harestua gamle skole, blir bygningsmassen ivaretatt på en tilfredsstillende måte og bruken av lokalene er i tråd med forventningene og intensjonene da Harestua gamle skole ble gitt til stiftelsen. En har forståelse for begrunnelsen om at endringene vil gi vesentlige kostnadsbesparelser og gi en mer hensiktsmessig organisering. Konklusjon Rådmannen fremmer følgende innstilling i saken: Side 52 av 67

53 Lunner kommune har ingen merknader til at Stiftelsen Harestua gamle skole avvikles og at virksomheten (med alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser) overføres til foreningen Gamleskolens Venner (venneforeningen). DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Brev fra Stiftelsen Harestua gamle skole og Gamleskolens Venner datert Notat av Vedtekter for stiftelsen Harestua gamle skole Vedtekter for foreningen Gamleskolens Venner Øvrige dokument: 15/14029 Omdanning av stiftelsen Harestua Gamle Skole. Avsender:Olav Vannebo Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Stiftelsen Harestua gamle skole, kildal@toffin.com Harestua Vel, Øyvind Brænd, Granittvegen 10, 2743 Harestua Lunner Røde Kors Hjelpekorps, roarblyverket@hotmail.com Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 53 av 67

54 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: GNR 67/157 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 83/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 67/157 - KLAGER PÅ VEDTAK OM DELINGSTILLATELSE DS FSKAP 144/15 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9. Forvaltningsloven kap. VI. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i DS FSKAP sak 144/15. Lunner kommune tar ikke klagene til følge. Dette begrunnes med at det ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av vedtaket. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Side 54 av 67

55 Sammendrag: Lunner kommune ga tillatelse til fradeling av ca. 150m 2 fra eiendommen 67/157 med formål tilleggsareal til boligeiendommen 67/183 den Vedtaket var i tråd med gjeldende reguleringsplan for Voldstadsletta. Fradelingsvedtaket er påklaget, og klagene skal nå behandles. Administrasjonen mener de forhold som er tatt opp i klagene, er vurdert i plansaken og at klagene ikke bringer fram nye opplysninger. Administrasjonen anbefaler at klagene ikke tas til følge. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn og planstatus Lunner kommune ga tillatelse til fradeling fra den kommunale eiendommen 67/157 den , sak DS FSKAP 144/15. Arealet ligger på Voldstadsletta på Grua. Kartutsnittet til høyre viser parsellens beliggenhet i Lunner kommune. Det fradelte arealet er avsatt til boligformål i reguleringsplan for Voldstadsletta. Planen ble vedtatt av kommunestyret (Ksak 13/11). Formålet med fradelingen var boligformål i tråd med gjeldende reguleringsplan for Voldstadsletta. Fradelt parsell er på ca. 150 m 2 og skal legges til naboeiendommen 67/157 i sør. Parsellen er del av tidligere avkjørselsveg fra Sveavegen. Adkomsten til eiendommene i området er nå er lagt gjennom det nye boligområdet på Voldstadsletta. Fradelt parsell er vist med skravur over reguleringsplankartet og flyfotoet nedenfor. Nabo i sørvest (eier av eiendommen 67/220), har klaget på fradelingsvedtaket. Eier av eiendommene 67/221 og 67/456 lenger vest, har sendt tilsvarende spørsmål som eier av eiendommen 67/ KLAGEBEHANDLING 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Lunner kommune mottok klagen fra eier av eiendommen 67/220 den Klagen har kommet inn til rett tid. Nabo er part i saken og har klagerett etter forvaltningsloven kap. VI. Lunner kommune mottok brev fra eier av eiendommene 67/221 og 67/456 den Side 55 av 67

56 Kommunen anser også denne grunneier som berørt av tiltaket. Klagene anses å ha kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen på tre uker fra underretning om vedtak 2.2 Innholdet i klagene Nedenfor er hovedinnholdet i klagen fra eier av 67/220 gjengitt med administrasjonens kommentarer. Dette besvarer også spørsmål i brev fra eier av eiendommene 67/221 og 67/456. Klage og brev ligger vedlagt saken. 1. Håper at den gamle adkomstvegen blir gjenåpnet for fotgjengere slik at man slipper å gå over utfartsparkeringen som er gruset med grov pukk når man skal ut på ny gangveg. 2. At vegen blir stengt burde vært omtalt i tekst og ikke bare vist med fargekode i reguleringsplanen. Utbygger og entreprenør forstod heller ikke at gammel adkomstveg skulle stenges for fotgjengere. 3. Etter at adkomstvegen ble stengt er nedre del av ny gangveg ikke i bruk. Hvorfor er det bygget ny gangveg med asfalt og gatelys da den ikke er tillatt brukt? 4. Vinterstid blir nedre del av ny gangveg brukt som snøopplag av kommunen. 5. Fotgjengere fra gamlefeltet ser ut til å være uteglemt i reguleringsplanen. Utfartsparkeringen er ikke laget slik reguleringsplanen viser. Det er satt igjen høye stygge trær som er skjemmende for bakenforliggende bebyggelse. Dette hindrer også fotgjengere i å gå parallelt med gamlevegen ut i ny gangveg. 6. Det er kommet opp et gjerde mot parkeringen som ikke er i samsvar med reguleringsplanen og delingsdokumentet, og ber om at dette fjernes. 7. Ber om at opprydding skjer (skog, grushaug, grøfter med grov stein). Administrasjonens kommentar: 1. Gammel adkomstveg er stengt og erstattet av ny adkomstveg 100 meter lenger nord i henhold til gjeldende reguleringsplan for Voldstadsletta. Trafikksikkerhetsinnspill fra Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen ved oppstart/offentlig ettersyn av detaljregulerings-planen er hovedårsak til at ny adkomst er anlagt på et slakere parti nord for gammel adkomst. Fotgjengere har enkel tilgang til ny gang-/sykkelveg langs Sveavegen ved å benytte ny utfartsparkering med tilrettelagt gangadkomst mellom denne og gang- /sykkelvegen. Toppdekket på utfartsparkeringsplassen er gruslagt, og vurderes som godt egnet for gående/syklende. Toppdekkets beskaffenhet er vist på bildet til høyre. En fyrstikkeske i bildet skal angi størrelsen på grus/stein. 2. Stenging av gammel adkomstveg ble drøftet i saksframlegget i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn og under merknadsbehandling av planen i tillegg til at arealformålet også er vist på tilsvarende utgaver av plankart. Planvedtaket ble ikke påklaget av naboer. 3. Gangvegen langs Sveavegen er bygget i tråd med reguleringsplanen, og er tilgjengelig for gående/syklende langs Sveavegen. Gangvegen gir beboerne på Voldstadsletta tilgang til sikker adkomst fram til krysset med Voldstadbakken hvor skolebarna krysser Sveavegen og fortsetter videre østover og sørover på trafikksikker skoleveg. Side 56 av 67

57 4. Gang-/sykkelvegen avsluttes mot boligeiendommen 67/183. På endepunktet er den pr. i dag til liten nytte, og bruk til snøopplag kan forekomme i vintre med mye snø. Det er samtidig slik at de som bor videre sørover langs Sveavegen mot krysset med Myllavegen pr. d.d. ikke har fortau eller gs-veg. Dette ligger ikke inne i kommunedelplan for Teknisk i dag, men kan være et aktuelt tiltak i framtiden, da Sveavegen er smal og ligger i en krapp kurve. 5. Som nevnt over, har fotgjengere fra gamlefeltet enkel tilgang til Sveavegen via ny utfartsparkeringsplass. Bildet under viser boligene fra gamlefeltet med ny utfartsparkeringsplass og ny gang-/sykkelveg i front og med et glimt av Sveavegen lengst til venstre i bildet. Utfartsparkeringsplassen vurderes til å være opparbeidet i tråd med reguleringsplanen. Kartutsnittet under viser utsnitt av reguleringsplanen med utfartsparkeringsplassen midt i bildet. Treklyngen som står igjen sørøst på parkeringsplassen gir et grønt innslag i et ellers grått område og er samtidig buffer mellom ny og eksisterende bebyggelse. Treklyngen er ikke til hinder for fotgjengere mellom gamlefeltet og ny gangveg da tilrettelagt gangadkomst mellom utfartsparkering og gang-/sykkelveg ligger nord for treklyngen. 6. Nytt gjerde mellom boligareal og parkering er et enkelt brunmalt plankegjerde som ikke oppfattes som skjemmende. Gjerdet oppfattes å være satt opp i tråd med gjeldende grenser. Side 57 av 67

58 7. Offentlig areal i tilknytning til utfartsparkeringsplassen, oppfattes som oversiktlig og ferdig ryddet. Bildet under viser utfartsparkeringsplass og gammel adkomstveg med nytt brunt gjerde sett fra vest. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i DS FSKAP sak 144/15. Lunner kommune tar ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av vedtaket. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Klage datert Brev datert Fradelingsvedtak DS FSKAP 144/15 Øvrige dokument: 15/ /157 - Delingssamtykke. Avsender:Eiendom og infrastruktur Lunner kommune 15/12171 Reguleringsplanen - Voldstadsletta. Avsender:Kine Vik-Erstad 15/ /157 - Innsigelse ang. deling. Avsender:Kari Sofie Askersrud 15/ /157 - Søknad om fradeling og oppmåling - Arealoverføring. Avsender:Lunner kommune v/eiendom og infrastruktur Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens vegvesen Region øst, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Eiendom og infrastruktur Lunner kommune, Sandsvegen ROA, post@lunner.kommune.no Inger Bjørg Dahl, Sveavegen 18, 2742 GRUA, Kari Sofie Askersrud, Sveavegen GRUA, Kåre Godli, Sveavegen 22, 2742 Grua. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 58 av 67